Teknologirådets årsmelding 2010
Innovasjon og integritetWikileaks, datalagringsdirektivet og Facebooks ferd mot verdensdominans: 2010 ble året da internet...
Teknologirådet 2007-2011   Ingvild Myhre (leder)       Carsten Tank-Nielsen                                       Edina Ch...
Teknologirådets sekretariat 2010      Tore Tennøe               Hild Lamvik       Torgeir Knag Fylkesnes                  ...
Pasient 2.0        Datalagring    Offentlige skattelister         Internett Nettvett       Nanoteknologi          GPSbaser...
Pasient 2.0                                          Anbefalinger - Helseportal                                           ...
Offentlige dataUtviklingen innen IT de siste ti årene har ført til en eksplosjoni mengden offentlige data – både innelukke...
Datalagringsdirektivet                                                  Offentlige skattelisterEtter terrorangrepene i Mad...
Syntetisk biologi                                                               Genmodifisert mat og landbrukI mai 2010 bl...
Digital mobbingHalvparten av norske ungdomsskoleelever kjenner til digi-tal mobbing i sin omgangskrets. Teknologirådet har...
”Både lærere og elever var svært fornøyde med undervisningsopplegget på klimamøte.no, og                                  ...
Bil og klimaGPS-basert veiprisingNederland planlegger å erstatte avgifter ved kjøp av bil med veipri-sing. Avgiftene blir ...
Internasjonalt samarbeid                                            Teknologirådet er medlem i Det europeisk nettver-     ...
Rapporter      Kommunikasjon                               seminar mobbing.dubestemmer.no                                 ...
Nyhetsbrev                                    Fra rådet til tinget                          Kronikker                     ...
Deltakere i Teknologirådets                      Elisabeth Harstad, Veritas/Teknologirådet      Samarbeidspartnereprosjekt...
Inviterte foredragTeknologirådet holder innlegg på en rekke seminarer, møter, konferanser o.l. i løpet av året.Her er et u...
Årsregnskap 2010Resultatregnskap                                             2010        2009DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOST...
TeknologirådetPostboks 522, sentrumPrinsensgate 180105 OsloTlf: 23 31 83 00www.teknologiradet.nonano.teknologiradet.nowww....
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Teknologirådets årsmelding 2010

638 views

Published on

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
638
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
2
Actions
Shares
0
Downloads
4
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Teknologirådets årsmelding 2010

  1. 1. Teknologirådets årsmelding 2010
  2. 2. Innovasjon og integritetWikileaks, datalagringsdirektivet og Facebooks ferd mot verdensdominans: 2010 ble året da internett og person-vern for alvor ble en del av den brede politiske debatten.Hvor fritt og tilgjengelig skal nettet være? Hvordan skal personopplysninger skjermes?Teknologirådet har gjennom en serie prosjekter gitt forslag til ny politikk i saker så forskjellige som offentligedata og innovasjon, skattelister, nettvett, helseportal, GPS-basert veiprising og datalagringsdirektivet. Våre råd tilpolitikerne skal balansere mulighetene som ligger i teknologien og de uønskede konsekvensene. Dette er Tekno-logirådets oppdrag i et nøtteskall. Rådsleder Ingvild MyhreHva kan teknologi gjøre for syke og eldre? Selv om Norges befolkning eldes noe saktere enn andre land i Europa,vil også vi oppleve en betydelig økning i andelen eldre og kronisk syke i årene som kommer. Presset på helse- ogomsorgssektoren akselererer om 10 år, noe som krever strategiske veivalg av dagens politikere.Teknologirådet har gjennom pasient 2.0-prosjektet vist at det ligger et stort potensial i ny omsorgsteknologi –både for pasientkvalitet og budsjett. Med helseportal, pasientjournal på nett, smarthus, sensorer og andre hjel-pemidler, kan både pasienter og ansatte få en enklere hverdag. Våre initiativ har ført til at Stortinget og regjerin-gen nå er i startgropen, kommunene er nyfikne, og fagbevegelsen er ikke skeptisk. Vår utfordring: Å bli best bådepå innovasjon og pasientens integritet.På teknologifronten ellers vil vi trekke frem at verdens første syntetiske skapning ble presentert i mai 2010. Direktør Tore Tennøe“Synthia” er et resultat av møtet mellom flere teknologiområder som bioteknologi og informatikk. I slike konver-gerende teknologier skimter vi potensielt enorme muligheter – men også stor risiko for menneske og miljø.
  3. 3. Teknologirådet 2007-2011 Ingvild Myhre (leder) Carsten Tank-Nielsen Edina Christin Ringdal Shahzad Asghar Rana Elisabeth Harstad Camilla Schreiner Gudleiv Forr Partner (nestleder) Organisasjonskonsulent Teknologidirektør Forskningsdirektør Spesialrådgiver, klima Journalist Rådgiverne LOS Selvstendig næringsdrivende Randi Haakanaasen Ragnar Fjelland Silvija Seres Liv Lunde Edel Elvevoll Jon Bing Ola Dale Sjefsforsker Professor i filosofi Director, business management Spesialrådgiver, energi Professor i marinbiologi Professor i rettsinfomatikk Professor i medisinTeknologirådet gir råd til Stortinget og regjeringen om ny teknologi som vil prege Norge. Rådet ble etablert av Kongen i statsråd 30.april 1999, etter initiativRådet skal fremme offentlig debatt, og inkluderer både eksperter og lekfolk i sitt arbeid. fra Stortinget. Virksomheten finansieres over Nærings- og handels- departementets del av statsbudsjettet. Norges forskningsråd harRådet for perioden 2007 – 2011 teller 14 medlemmer med Ingvild Myhre som leder. faglig og administrativt tilsynsansvar.I 2010 ble det avholdt 6 møter. Foto: Trond Isaksen
  4. 4. Teknologirådets sekretariat 2010 Tore Tennøe Hild Lamvik Torgeir Knag Fylkesnes Kari Laumann Jon Magnar Haugen Direktør Informasjonssjef Kommunikasjonssjef Prosjektleder Prosjektleder (t.o.m 30.09.10) (f.o.m. 01.12.10) Åke Refsdal Moe Jon Fixdal Christine Hafskjold Åse Kari Haugeto Marianne Barland Prosjektleder Prosjektleder Prosjektleder Prosjektleder Førstekonsulent (f.o.m. 01.03.10) Foto: Trond IsaksenTeknologirådets sekretariat har 9 ansatte og ledes av direktør Tore Tennøe.Sekretariatet holder til i Prinsensgate 18 i Oslo sentrum.
  5. 5. Pasient 2.0 Datalagring Offentlige skattelister Internett Nettvett Nanoteknologi GPSbasert veiprising Karbonfond Fremtidens alderdom Skole Helseportal ProsjekterDatalagringsdirektivet GMO PersonvernSyntetisk biologi Helse Omsorgsteknologi Transport Digital mobbing Bilavgifter Pasientjournal Offentlige data Synthia Du bestemmer Klima
  6. 6. Pasient 2.0 Anbefalinger - Helseportal Opprett en nasjonal dialogbasertHelsetjenester på nett kan bidra til åpenhet og aktiv medbestem- helseportal innen 2012.melse. Portalen bør tilby:9 av 10 nordmenn vil ha elektronisk kontakt med behandler. Erfa- • En kvalitetssikret kunnskapsbasering fra andre land viser at informasjon, selvbetjening og dialog på • Informasjon om kvaliteten i helsevesenetnett kan bedre behandlingen og samtidig gi innsparing. Det trengs • Innsyn i egen pasientjournalfor en aldrende befolkning som vil ha økende behov for helsetjenes- • Dialogtjenester mellom lege og pasientter. • Fora for pasientnettverkTeknologirådet har over flere år vurdert hvordan teknologi kan bidratil bedre og mer effektive helsetjenester. I 2010 opprettet rådet enbredt sammensatt ekspertgruppe for å jobbe med temaet helse-tjenester på nett. Rådet første innspill til Stortinget handlet omopprettelse av en nasjonal helseportal. Regjeringen lanserer helse-portalen i juni 2011. Anbefalinger - Pasientjournal på nettTeknologirådets andre innspill anbefalte å gi pasientene elektronisk Tilby alle elektronisk innsyninnsyn og bruksrett til egen pasientjournal. Forslaget fikk stor opp- i egen pasientjournalmerksomhet, og har skapt debatt både i media og fra fagmiljøer. • Start med som medisinoversikt, henvisninger, epikriser, kontaktpunkter og personalia.Begge lanseringsmøtene hadde over 100 deltakere. • Gi pasienten innsyn i loggen, og mulighet til å sperre av informasjon • Ikke samle all informasjon ett sted men opprette lenker- til distribuert lagret data • Tilgang til å føre egenjournal
  7. 7. Offentlige dataUtviklingen innen IT de siste ti årene har ført til en eksplosjoni mengden offentlige data – både innelukket i databaser og ifri flyt på internett. AnbefalingerNordmenn flest har i dag tilgang til internett og forventer å • Offentlige data bør som hovedregel være gratis, de er allerede betaltkunne finne ut av og ordne det meste på nett når og hvor det gjennom skatteseddelen. Det bør ikke spille noen rolle om dataenepasser dem selv. Dette åpner for nye og innovative tjenester skal brukes til kommersiell virksomhet.basert på offentlige data – men slike tjenester forutsetter atdet er mulig å få tilgang til de aktuelle datasettene. Yr.no og • Det offentlige skal være leverandør av rådata, og i størst mulig gradTrafikanten er eksempler på offentlige data som tilbys gjen- overlate utvikling av applikasjoner til markedet.nom gratis applikasjoner og nettsteder. • Et unntak er enkeltoppslag på data i de tilfellene hvor publisering avTeknologirådets rapport “Fra Altinn til alt ut – Offentlige data hele datasett utfordrer personvernet.for innovasjon og demokrati”, viser hvordan tilgang til offent-lige datasett kan stimulere til innovasjon og næringsutvikling • Det bør opprettes en portal som peker til de ulike datasettene hosi tillegg til å styrke demokratiet og kontrollen med forvaltnin- dataeierne, etter modell av amerikanske data.gov eller britiske data.gen. Rapporten ble overlevert regjeringen v/statsråd Rigmor gov.uk.Aasrud. I forbindelse med overleveringen lanserte regjeringendata.norge.no– Norges portal for tilgjengelige datasett. • Det bør utvikles insentiver og en veileder for å få dataeiere til å offent- liggjøre flest mulig datasett.
  8. 8. Datalagringsdirektivet Offentlige skattelisterEtter terrorangrepene i Madrid og London har flere land ønsket Opprinnelig lå skattelistene kun til gjennomsyn på ligningskonto-å lagre kommunikasjonsdata fra telefoni, mobiltelefoni og inter- ret i tre uker, men fra 2000 begynte enkelte nettaviser å legge utnett, også utover de data operatørene trenger for driftsformål. skattelistene i søkbar form. I dag finnes skattesøk globalt tilgjen-Gjennom datalagringsdirektivet søker EU å sikre like vilkår for gelig på internett hele året, og skattedata har også funnet veienlagring av slike data i hele EØS-området. til mobilapplikasjoner og sosiale medier.I Norge har debatten hatt steile fronter og spørsmålet har stort I 2010 behandlet Stortingets finanskomité et forslag om å forbysett dreid seg om hvorvidt direktivet skal innføres eller ikke. Tek- offentliggjøring av skattelistene. Teknologirådet påpekte i sittnologirådet har i sine innspill sett på regjeringens forslag til inn- innspill at teknologiutviklingen har endret både hvor tilgjengeligeføring av direktivet, og gitt råd til hvordan man best kan ivareta skattedatene er og hvordan informasjonen kan benyttes. Inter-personvernet ved en eventuell innføring. Dagens ordning for nett har gjort det mulig å enkelt finne fram til og sammenstillelagring og utlevering av trafikkdata er ikke tilfredsstillende for informasjon fra flere kilder. Dette kan krenke privatsfæren fordipersonvernet. den samlede informasjonsmengden kan gi et svært detaljert bilde av en persons liv.Anbefalinger• Teletrafikkdata lagres i 6 mnd Teknologiutviklingen og de nye bruksområdene for skattedata• IP-adresser lagres i 6 mnd har ført til en relativ svekkelse av personvernet – en utvikling som• Utlevering av data bør kun skje etter en rettskjennelse ved bare vil fortsette. Teknologirådet foreslo derfor en revurdering av skjellig grunn til mistanke om alvorlig kriminalitet hvordan skatteinformasjon publiseres, og skisserte løsninger som• Dataene lagres hos tilbyderne, og det bør stilles krav om til- kan ivareta personvernet, så vel som åpenhet og ytringsfrihet. strekkelig sikring av dataene• Politiet og påtalemyndighetene bør føre statistikk over bruk av trafikkdata• Effekten av lagringen bør evalueres og ses i sammenheng med andre, lignende tilta
  9. 9. Syntetisk biologi Genmodifisert mat og landbrukI mai 2010 ble Synthia født – verdens første syntetiske skapning. Amerikan- I Europa har genmodifiserte organismer (GMO) møtt betenkeligheter og motstand utske forskere med Craig Venter i spissen har ambisjoner om å designe celler fra hensyn til helse og miljø. Nye plantevarianter og nye bruksområder, i f.eks. biodriv-til små kjemiske fabrikker for gode formål som medisiner, drivstoff og nye stoff, kan imidlertid bane vei også her. En slik utvikling kan skje dersom det åpenbarermaterialer. Venters firma Synthetic Genomics har allerede hentet inn 600 seg større fordeler, eller fordi utnyttelse i biodrivstoff og andre industriprodukter vil væremillioner dollar fra oljeselskapet Esso for å utvikle en ny algevariant som vanskeligere å avvise. Dermed kan spørsmål om GMO bli aktualisert også her i Norge.kan produsere biodrivstoff. Teknologirådet har i samarbeid med Bioteknologinemnda og partnere i andre europeiskeSlike planer kan imidlertid også slå feil. Kjennetegnet for levende organis- land utarbeidet en rapport om utviklingen og utfordringene som Europa vil møte. Ut framer er at de tilpasser seg og ikke alltid oppfører seg planmessig. Det reiser denne rapporten har Teknologirådet påpekt overfor Stortinget viktige hensyn som børalvorlige scenarier som at nye skapninger kan spre seg som infeksjoner og vektlegges i norsk politikk.truer helse og miljø. UtfordringerEn forsvarlig utvikling av syntetisk biologi forutsetter at samfunnet også • Det kan synes som et paradoks dersom vi i økende grad utgjør et marked for GMO,håndterer de betenkeligheter teknologien medfører. I et innspill til Stortin- uten å tillate slikt i vårt eget landbruk.get har Teknologirådet, i samarbeid med Bioteknologinemnda og Genøk,påpekt utfordringer som oppstår når vår skaperkraft på denne måten for- • Det er krevende å åpne for å dyrke GMO uten samtidig å svekke andre bønders frihetsterkes ytterligere. til å la være. Skal en slik sameksistens fungere vil det i tilfelle kreve omfattende tiltak mot at genmateriale kommer på avveie via frø og pollen, samt at ansvaret er tydeligUtfordringer plassert slik at aktørene garderer seg mot uhell.• Synthia viser at isolert DNA kan bringes til å formere og spre seg. Er lovgivningen skodd for slike tilfeller? • Det bør vurderes i norsk matpolitikk om en heller vil høste gevinst av å befeste Norge som GMO-fritt og markedsføre dette som et fortrinn.• Kan vi forhåndsvurdere egenskaper og risiko ved nye organismer?• Hvem bør ha adgang til å drive med syntetisk biologi?• Trenger vi en tenkepause for å diskutere de politiske utfordringene før utviklingen fortsetter?
  10. 10. Digital mobbingHalvparten av norske ungdomsskoleelever kjenner til digi-tal mobbing i sin omgangskrets. Teknologirådet har i flereår jobbet med ungdom og personvern på nett. Nå har “Dubestemmer”, et skreddersydd undervisningsopplegg forelever på ungdomstrinnet, blitt utvidet med et nettuniversom digital mobbing; mobbing.dubestemmer.no.Balansegangen mellom hva som er spøk og hva som ermobbing kan være vanskelig. De fleste har moret seg godtav noen som dummer seg ut på YouTube. Er det mobbing?Hvor går grensen mellom mobbing og spøk på nettet? Måman tåle mer på nettet? Dette er spørsmål ungdommenemå ta stilling til i det nye undervisningsopplegget. ”Du bestemmer” handler om personvern, mobbing på Inter- nett og mobil, kildekritikk, kjøpepress på nett og foreldreansvar. Undervisningsopplegget er til nå brukt av rundt 400 000 norske skoleelever og er oversatt til 10 språk. Undervisningsopplegget ”Du bestemmer” ble for første gang lansert i 2007 for 13-17 åringer og i 2009 kom opplegget også- for barn mellom 9-13. Skoler kan bestille gratis klassesett på www.dubestemmer.no. ”Du bestemmer” er et samarbeid mellom Teknologirådet, Datatilsynet og Senter for IKT i utdanningen Foto: Fotograf Birdy - Birgitte Heneide
  11. 11. ”Både lærere og elever var svært fornøyde med undervisningsopplegget på klimamøte.no, og med gjennomføringen! Vi har bare positive tilbake-meldinger. Det er mye god læring i rolle- spill og effekten blir mye større enn gjennom mer tradisjonelle læringsmåter. Vi takker for velKlimatoppmøte i skolen forberedt undervisningsopplegg, klappet og klart til gjennomføring i klasserommet! Stå på! Dette er viktig arbeid.” Lærer, Lunner vgsDebatten rundt klimaforandringer og global oppvarming er stor, og detkan ofte være vanskelig å sette seg inn i de ulike synspunktene. Etter atklimatoppmøtet i København i 2009 ikke klarte komme til enighet omen internasjonal avtale, ble debatten også preget av usikkerhet rundtkunnskapsgrunnlaget og flere var skeptiske til FNs klimapanelsrapporter.Gjennom undervisningsopplegget ”Klimatoppmøte i skolen har”Teknologirådet, i samarbeid med Miljølære og Klimaløftet gitt skole-elever i hele landet mulighet til å sette seg inn i de ulike posisjonenei klimadebatten. Opplegget er utformet som et rollespill hvor eleveneskal representere ulike land i et simulert forhandlingsmøte. ”Klimatopp-møte i skolen” ble i 2010 utvidet med en modul om usikkerhet og kilde-kritikk.Etter å ha forhandlet om de samme problemstillingene som blir be-handlet på klimatoppmøtet i Cancun, har elvene også fått utarbeideegne klimaråd som har blitt overlevert Norges forhandlingsdelegasjonved miljøminister Erik Solheim. Elevene har gått inn i rollene med storentusiasme, og tilbakemeldinger fra hele landet viser at klimasakenskaper stort engasjement hos ungdommene. Foro: Bjørn Erik Larsen
  12. 12. Bil og klimaGPS-basert veiprisingNederland planlegger å erstatte avgifter ved kjøp av bil med veipri-sing. Avgiftene blir avhengig av når, hvor og hvor langt man kjører.Det kan gi en yngre og mer trafikksikker bilpark, med redusert lokal Bilavgifter og klimpolitikk For å nå Klimaforlikets mål må norske klimagass-forurensning. Men vil det gi en klimagevinst? Og hva med person- utslipp reduseres med 25 prosent innen 2020. Per-vernet? sonbilparken må ta sin andel. De kommende årene forventes rask teknologiutvikling. Biler med forbren-Teknologirådet inviterte professor Henk Meurs fra Radboud-univer- ningsmotor blir stadig mer energieffektive, samtidigsitetet i Nijmegen til Oslo, og arrangerte et seminar for å diskutere vil plug-in hybrider og el-biler med lang rekkeviddeom GPS-basert veiprising også kan være aktuelt i Norge. bli kommersielt tilgjengelige. Prosjektleder i Teknologirådet, Jon Fixdal. Foto: Fotograf Birdy - Birgitte Heneide Hvilket klimabidrag får vi fra ladbare biler og energi- effektive forbrenningsmotorer de kommende årene? Hvor kraftig bør engangsavgiften strammes til? Vil klimakutt fra bilparken velte provenyet? Bør bruks- beskatning erstatte kjøpsbeskatning? Dette er noen av spørsmålene Teknologirådet tok opp til debatt i mars 2010. Sammen med Kristelig Folkepartis stortingsgruppe inviterte Rådet interes- serte til åpent møte på Stortinget.Henk Meurs Erling Sande (Sp), leder av Stortingets energi- og miljøkomitéFoto: Fotograf Birdy - Birgitte Heneide Foto: Fotograf Birdy - Birgitte Heneide
  13. 13. Internasjonalt samarbeid Teknologirådet er medlem i Det europeisk nettver- ket for teknologivurdering (EPTA). De skandinaviske organene for teknologivurdering mø- Medlemsinstitusjonene i EPTA har som felles tes hvert annet år for faglig oppgave å vurdere og gi råd til parlamentene om oppdatering og utveksling av mulige sosiale, økonomiske og miljømessige konse- kvenser av ny vitenskap og teknologi. erfaringer. Høsten 2010 møttes vi til seminar på Riksdagen i Sverige. Direktør Tore Tennøe presenterte Teknologirådet og vårt arbeid for utred- ningstjenesten på Riksda- gen. I tillegg presenterteI november 2010 ble den årlige EPTA konferansen holdt i det danske Folketinget. Temaet prosjektlederne utvalgtefor konferansen var ”Routes to Sustainable Transport”. Konferansen lanserte også rappor- prosjekter for ulike komité-ten med samme navn, som beskriver erfaringer og utfordringer med bærekraftig trans- sekretariater.port fra 13 europeiske land.Direktør i Teknologirådet, Tore Tennøe var paneldelaker i debatten om ”Technologyoptions and emerging technologies”. Prosjektleder Jon Fixdal presenterte Teknologirådetsarbeid med GPS-basert veiprising.De rundt 100 deltakerne på konferansen var parlamentarikere og interessenter fra heleEuropa. Konferansen ble arrangert av det danske Teknologirådet. Tore Tennøe (Teknologirådet Norge), Helene Limén ( Riksdagens utredningstjeneste Sverige) og Lars Klüver (Teknologirådet Danmark)
  14. 14. Rapporter Kommunikasjon seminar mobbing.dubestemmer.no debattmøter sosial Slideshare Høring Fra rådet til tinget Dialog www.dubestemmer.no formidle Medier kanal www.klimamøte.no RTT Kommunikasjon Nettside Utstilling Åpne møter www.teknologiradet.no nano.teknologiradet.no Saken forklart Nettressurs Twitterwww http://www.teknologiradet.no/RTT_ Pasienten_p%C3%A5_nett_io8Xg. Internett pdf.file Facebook Nyhetsbrev Publikasjoner
  15. 15. Nyhetsbrev Fra rådet til tinget Kronikker helse, 8. november - 18. novemberTeknologirådets elektroniske nyhetsbrev har • eHelse - Pasienten på nett • Samhandling helt hjem • Grimstad kommune, 2. desember1170 abonnenter. Tolv utgaver av nyhets- • Pasientjournal på nett: Tilgang, bruk og (Mandag Morgen 25. januar)brevet ble sendt ut i 2010. muligheter • Tid for omsorgsteknologi (VG 22. februar) Møter, seminarer og arrangementer • Datalagringsdirektivet • Anonyme skattelister (Dagbladet 5. mars) • Hva vil IT-ministeren?Internett • Genmodifisert mat og landbruk • Syntetisk biologi (Dagbladet 26. mars) Åpent møte (Bristol 16.02)www.teknologiradet.no • Offentlige skattelister • GPS-basert veiprising (VG 1.juni 2010) • Bilavgifter og klimakuttnano.teknologiradet.no • Syntetisk biologi - liv laga? • Kvalitet i helsevesenet (VG 15. august) Åpent møte med lansering av RTTwww.dubestemmer.no • Omsorgsteknologi: Hva venter vi på? (Stortinget 22.03)mobbing.dubestemmer.no Saken forklart (Aps medlemsblad ”Sammen” okt.2010) • Offentlige datawww.klimamøte.no • GPS-basert veiprising - fremtidens bil • Droner over Norge Åpent frokostmøte med lansering avkoblinger.origo.no (Blogg) avgift? (Dagbladet 20. desember) rapport (Café Hambros 15.04) • eHelse: Pasienten på nettVåre mange nettsider hadde gode besøkstall Undervisningsopplegg Utstilling - Fremtidens alderdom Åpent møte med lansering av RTTi 2010, med omtrent 700 000 sidevisninger. • Digital mobbing • Oslo kommune, Sykehjemsetaten (Stortinget 20.04) (mobbing.dubestemmer.no) 25.november 2009 – 27. januar 2010 • GPS-basert veiprisingSosiale medier • Klimatoppmøte i skolen • Setesdal kommune, samarbeidsnettverk Åpent seminar (Radisson Blue 02.06)Teknologirådet bruker sosiale medier til å (www.klimamøte.no) for fire kommuner • Høring om karbonfondformidle vårt arbeid og kommunisere med 29. januar – 26. februar Høringsseminar (Radisson Blue 08.09)andre som er interessert i våre prosjekt- Høringsuttalelser • Eidsberg kommune 2. mars – 19. mars • eHelse: Pasientjournal på netttemaer. • Klimakur 2020 • Sarpsborg kommune, Borg Innovasjon Åpent møte med lansering av RTT • Datalagringsdirektivet 22. mars – 27. mars (Grand Hotel 17.09)Du finner oss på Twitter, Facebook og • Innspill til finanskomiteen: • Hamar kommune 6. april – 23. aprilSlideshare. Offentliggjøring av skattelister • Harstad kommune, regional eldre- • Samhandlingsreformen konferanse 3. mai – 7. juniRapporter • Statsbudsjettet 2011: • Oslo kommune, Sykehjemsetaten 11. juni• Fra Altinn til alt ut? • Finanskomiteen (Fremtidens alder- • Ski kommune, Sikkerhetsuka Offentlige data for innovasjon og dom, Offentlige data og Karbonfond) 13. – 24. september demokrati • Helse- og omsorgskomiteen • Bardu kommune, Bardumartna’n• Routes to sustainable transport. (Fremtidens alderdom og Pasient 2.0) 25. – 29. august An overview of status and policy • Næringskomiteen (Karbonfond) • Risør kommune strategies for sustainable transport in • Energi- og miljøkomiteen 27. september – 8. oktober Europe (EPTA) (Karbonfond) • Førde kommune, seminar om Hi Tech og
  16. 16. Deltakere i Teknologirådets Elisabeth Harstad, Veritas/Teknologirådet Samarbeidspartnereprosjekter Prosjektleder Jon Fixdal • • Vestlandsforskning Innovasjon Sogn og Fjordane KunnskapEkspertgruppe Pasient 2.0Sissel Jor, OUS Ekspertgruppe bioøkonomien Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Karl Georg Høyer, Høgskolen i Oslo • • Datatilsynet Senter for IKT i utdanningen kryssar grenserLillian Røstad, NTNU • Medietilsynet /Trygg bruk Jonas Brändström, Vinnova (Sverige) • Utdanningsdirektoratet Kan bedre tilgang til konferanser og møterPetter Holm, tidl. pasientombud i Oslo Gudbrand Rødsrud, Borregaard • Miljølære på internett føre til lavere utslipp av klima-Deede Gammon, Nasjonalt senter for sam- Torjus Bolkesjø, Universitetet for miljø- og • Klimaløftet, Miljøverndepartementet gasser? I prosjektet “Kunnskap kryssar gren-handling og telemedisin biovitenskap • VilVite-senteret ser” vil man jobbe for at tilgjengelighet påTom Christensen, KITH Holger Schlaupitz, Norges Naturvernforbund • Naturvernforbundet nett kan erstatte reiser i jobbsammenheng.Heidi Brorson, Kreftforeningenh Camilla Schreiner, Forskningsrådet / • GENØKOla Dale, NTNU/ Teknologirådet Teknologirådet • Bioteknologinemnda Prosjektet er satt i gang av Vestlandsfors-Prosjektleder Åse Kari Haugeto Prosjektleder Jon Magnar Haugen • EPTA kning, i samarbeid med Innovasjon Sogn ogEkspertgrupppe Offentlig data • Norsk teknisk museum/Norsk medisinsk Fjordane og med midler fra Transnova. Tek- Du bestemmer museum nologirådet er med som partner, og vil bidraEspen Andersen, Institutt for strategi og Styringsgruppe • PF Informasjonteknologi med erfaringer fra egne arrangementer.logistikk, Handelshøyskolen BI Torbjørn Moe, Senter for IKT i utdanningHåkon Wium Lie, Opera Software Guro Skåltvedt, Datatilsynet Hvis folk skal velge bort reisen og i stedet taJannicke Birkevold, Skatteetaten, Innova- Ove Skåra, Datatilsynet møtet på nett, er det viktig at overføringensjons- og utviklingsavdelingen Tore Tennøe, Teknologirådet tilrettelegger for aktiv deltakelse, også fraTom Slungaard, Norsk Eiendomsinformasjon Kari Laumann, Teknologirådet deltakere på nett. Mulighet for å kunne stil-Silvija Seres, Microsoft Fast / TeknologirådetProsjektleder Christine Hafskjold le spørsmål underveis og delta i møtet som Ringstabekk skole klasse 9B (fokusgrupper) om man er fysisk tilstede vil være en forut-Ekspertgruppe karbonfond setning. Prosjektet vil teste ulike former for Klimatoppmøte i skolen dialog og toveis-kommunikasjon, og håperCathrine Hagem, Statistisk Sentralbyrå Nordahl Grieg vgs (deltok på lansering) på god tilbakemelding fra brukere under-Steffen Kallbekken, CICERO senter for Kastellet skole (foksugrupper) veis. Teknologirådet vil gjennom deltakelse iklimaforskningBirgitte Laird, Bellona prosjektet, kunne tilby direkte overføring avRagnar Tronstad, teknologidirektør i møter og arrangementer på nett.Elkem Solar
  17. 17. Inviterte foredragTeknologirådet holder innlegg på en rekke seminarer, møter, konferanser o.l. i løpet av året.Her er et utvalg:• Norstella / ressurssenter for eForvaltning • Utdanningsdirektoratet, Brukerforum• Javazone, paneldebatt om offentlige data “Elevenes psykososiale miljø”, foredrag• Forum for samfunnsikkerhet og om digital mobbing beredskap, foredrag om elektroniske spor • Høgskolen i Stord/Haugesund og datalagringsdirektivet • Avfallsforum Midt-Norge, foredrag om• Movements for the internet active users, nanomaterialer om filtrering (barneporno-filteret) i Norge • Nettverk for GMO-fritt mat og fôr,• Helse- og omsorgsdepartementet, eHelse presentasjon av prosjektet og politisk• GROW konferansen, Bergen utfordringer Foto: Fotograf Birdy - Birgitte Heneide• Høgskolen i Gjøvik / TEKNA, paneldebatt • P2 Akademiet, Foredrag om syntetisk om omsorgsteknologi biologi• Helsedirektoratet,plenumsmøte• Oslo kommune, Rådhuset, presentasjon for kommuneansatte• NOKIOS konferansen, diskusjon i workshop, Oslo• Healthworld 2010, presentasjon av helse- portal og pasientjournal• ”Skolen i digital utvikling”, konferanse for Foto: Elisabeth S. Alnes skoleledere, foredrag om digital mobbing• Computers, Privacy and Data Protection (CPDP), Brüssel• Safer internet day, European commission, Strasbourg• Forbruker og undervisningsseminar, Barne og likestillingsdepartementet, Foto: Fotograf Birdy - Birgitte Heneide paneldebatt om ungdom og personvern
  18. 18. Årsregnskap 2010Resultatregnskap 2010 2009DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADERDriftsinntekter BalanseGenerelle midler 7 000 000 7 000 000 2010 2009Spesielle midler 1 613 085 2 664 174 EIENDELERSum inntekter 8 613 085 9 664 174 AnleggsmidlerDriftskostnader Varige driftsmidlerProgrammer 4 763 480 3 314 393 Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontorm. 0 23 756Prosjekter med ekstern delfinanisering 1 848 755 3 405 878 Sum anleggsmidler 0 23 756Administrasjons- og felleskostnader 2 163 203 1 805 581 OmløpsmidlerOrdinære av- og nedskrivninger 23 755 23 755 Kundefordringer 11 539 243 995Sum driftskostnader 8 799193 8 549 607 Andre fordringer 590 418 391 345DRIFTSRESULTAT (186 108) 1 114 567 Bankinnskudd, kontanter o.l. 1 845 936 1 871 184FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Sum omløpsmidler 2 447 893 2 506 524Finansinntekter SUM EIENDELER 2 447 893 2 530 280Renteinntekter 2 908 3 543 EGENKAPITAL OG GJELDFinansinntekter 429 0 EgenkapitalSum finansinntekter 3 337 3 543 Opptjent egenkapitalFinanskostnader Annen egenkapital 0 18 397Rentekostnader 292 513 Udekket tap (164 693) 0Andre finanskostnader 27 286 Sum opptjent egenkapital (164 693) 18 397Sum finanskostnader 319 799 Sum egenkapital (164 693) 18 397NETTO FINANSPOSTER 3 018 2 744 GjeldORDINÆRE RES. FØR SKATTEKOSTNAD (183 090) 1 117 311 Kortsiktig gjeldSkattekostnad på ordinært resultat 0 0 Bevilgninger 1 276 346 1 170 681ORDINÆRT RESULTAT (183 090) 1 117 311 Leverandørgjeld 482 717 579 393ÅRSRESULTAT (183 090) 1 117 311 Skyldig offentlige avgifter 411 811 360 601OVERFØRINGER Annen kortsiktig gjeld 441 712 401 209Overføringer annen egenkapital (183 090) 1 117 311 Sum kortsiktig gjeld 2 612 586 2 511 883SUM OVERFØRINGER (183 090) 1 117 311 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 2 447 893 2 530 280
  19. 19. TeknologirådetPostboks 522, sentrumPrinsensgate 180105 OsloTlf: 23 31 83 00www.teknologiradet.nonano.teknologiradet.nowww.klimamøte.nowww.dubestemmer.nomobbing.dubestemmer.noISBN trykket utgave: 978-82-92447-48-2ISBN elektronisk utgave: 978-82-92447-49-9

×