1. Fra rådet til tinget
Offentlige skattelister
Sammendrag
Fra rådet til tinget nr. 24, februar 2010
Teknologiutviklingen endrer premissene
Personvern handler om å beskytte folk fra innsyn i den private sfæren. Samfunnet må ofte veie person-
vernet opp mot andre hensyn. For skattelistene vises det gjerne til ytringsfriheten og viktigheten av åpen-
het rundt skattesystemet. Den teknologiske utviklingen har endret både hvor tilgjengelig denne infor-
masjonen er, og hvordan den kan benyttes.
Skattedata for nye formål
Internett har gjort det mulig å enkelt finne fram til og sammenstille informasjon fra flere kilder. Dette kan
krenke privatsfæren fordi den samlede informasjonsmengden kan gi et svært detaljert bilde av en persons
liv. I internettøkonomien er profilering av forbrukere og målrettet annonsering en økende trend. Opplys-
ninger om inntekt og formue gir et godt bilde av en forbrukes kjøpekraft og vil være attraktiv informasjon.
Skattedata i nye kanaler
De siste årene er skattedata blitt indeksert, slik at treff i skattelistene nå utgjør en betydelig del av søke-
resultatet dersom man "googler" en person. Det er også kommet applikasjoner som kobler skatteinfor-
masjon til vennelister, for eksempel på Facebook. Slike applikasjoner finnes også for mobile plattformer.
Personvernet er svekket og nye løsninger bør vurderes
Teknologiutviklingen og de nye bruksområdene for skattedata har ført til en relativ svekkelse av person-
vernet – en utvikling som bare vil fortsette. Det er derfor på tide å revurdere hvordan skatteinformasjon
publiseres, og om det finnes løsninger som kan ivareta personvernet, så vel som åpenhet og ytringsfrihet.
Offentlige skattelister i Norge form for å kunne bearbeide listene redaksjonelt
på en hensiktsmessig måte. Enkelte lokalaviser
Norge har en lang tradisjon for å offentliggjøre har også trykt skattelistene i sin helhet.
innbyggernes skatte-, inntekts- og formues-
forhold. Offentliggjøringen er hjemlet i lig- En viktig diskusjon er om offentliggjøringen av
ningsloven og begrunnet i et ønske om å gi skattedata krenker personvernet. Personvern
innbyggerne mulighet til å kontrollere at skat- handler om å beskytte folk fra innsyn i den
tesystemet fungerer etter hensikten, for eksem- private sfæren. Fordi personinformasjon er nyttig
pel gjennom å sjekke i hvilken grad andre skat- i så mange sammenhenger, gjøres det som regel
teytere bidrar til fellesskapet. Det som offentlig- en avveining mellom hensynet til personvern og
gjøres er: Navn, fødselsår, poststed og post- det formålet man ønsker å bruke informasjonen
nummer, skattekommune, nettoinntekt, netto- til – som for eksempel samfunnssikkerhet eller
formue og utlignet skatt. effektivisering av forvaltningen. Slike avveininger
står sentralt i den europeiske menneskerettig-
Tradisjonelt har skattelistene vært lagt ut til hetskonvensjonen (EMK) og omtales gjerne som
gjennomsyn på lokale ligningskontor. Pressen proporsjonalitetsprinsippet. I tilfellet med skatte-
har imidlertid hatt en særstilling, og har gjen- listene vises det gjerne til ytingsfriheten, og til
nom flere år mottatt skattelistene i elektronisk viktigheten av åpenhet rundt hvordan skatte-

2. Eksempel 2: På Skattesøk hos E24 kan man legge
inn en rekke søkekriterier, slik som formue over,
Offentlige skattelister inntekt over, postnummer, skattekommune, fød-
selsår etc. Et slikt søk kan blant annet brukes for å
identifisere personer som er anonymisert i pres-
sen. I de tidlige omtalene av "Lommemannen" –
før navnet ble offentliggjort – ble det oppgitt at
den mistenkte hadde inntekt og formue på "flere
millioner", hvor gammel han var og at han var fra
pengene samles inn og hvordan byrdene i sam- Bergen. Et søk med disse variablene gir en treff-
funnet fordeles. liste på kun en håndfull navn. Med disse navnene,
kombinert med andre opplysninger i pressen, var
Skattelistene på nett det lett å finne fram til hvem den mistenkte måt-
te være.
Tidligere lå skattelistene på ligningskontoret i
tre uker. I dag ligger de globalt tilgjengelig på Mange legger ut mye informasjon om seg selv fri-
internett hele året – med både nye og historiske villig på nett. Men selv for de som ikke er aktive
data. bloggere, Facebook-brukere eller nettdebattanter
kan man få et ganske godt bilde av hvem de er
Fra ca 2000 begynte enkelte nettaviser å legge gjennom å koble sammen data fra skattelister,
ut skattelistene i søkbar form. Dette har utviklet registre over eiendom, gule sider, resultatlister fra
seg gjennom årene, slik at søkemulighetene og idrettsarrangementer og evt. koblinger til virk-
mulighetene for å gå videre og bearbeide treff- somheter som er registrert i Brønnøysund. I mot-
listene stadig er blitt mer avanserte. setning til informasjon den enkelte frivillig velger
å legge ut på nett, er man pliktig å innberette
Eksempel 1: På skattesøket hos VG Nett vil et opplysninger om inntekter og formue til myn-
søk på navn resultere i en liste med alle skatte- dighetene. Dette er personlig informasjon som
ytere født samme år med bosted på samme legges ut på internett utenfor den enkeltes kon-
postnummer som personen det ble søkt etter. troll.
Deretter kan man klikke seg videre til topplister
for fødselsåret eller postnummeret de siste åra. Flere kanaler: Søk, mobil og sosiale medier
I tillegg finnes det en liste over de som er mest De første skattesøkene på nett var ikke indek-
søkt på postnummeret. Alle tallene i lista har serte, det vil si at du måtte gå inn på søkesiden til
små piler som indikerer om formue, inntekt den enkelte nettavis for å søke fram informasjon
eller skatt har gått opp eller ned i forhold til året om den personen du var interessert i. Etter at det
før. igjen ble åpnet for masseutlevering av skatte-
listene i 2007 (for skatteåret 2006), er de blitt
Internett skaper nye koblinger indekserte for internettsøking. Det vil si at der-
Internett har gjort det mulig for hvem som helst som man søker etter en person på en populær
å søke fram og sammenstille informasjon på søkemotor (som f eks Google), vil mange av tref-
måter som tidligere var utenkelige. Ved hjelp av fene være navnet til personen i skattelistene.
såkalte "mash ups" kan man sammenstille
informasjon fra flere ulike kilder – gjerne plot- Fordi skattesøkene ligger på store og populære
tet inn på et kart for enkel visualisering. En nettsteder, vil slike treff komme høyt opp på
tjeneste som illustrerer dette er iam.no. Denne resultatsiden. For personer som ikke er mye i
tjenesten kobler i praksis sammen informasjon offentligheten vil treff i skattelistene gjerne være
som er tilgjengelig på internett, og viser den det eneste resultatet man får. Som regel vil
fram i en samlet oversikt, med bosted plottet informasjonen fra skattelistene (for eksempel
inn på kartet, bilder av personen fra nettet etc. inntekt) framgå direkte av søkeresultatet.
Når man kobler sammen informasjon om en Vi ser også en økende trend til å koble data fra
person fra mange kilder, kan den samlede infor- skattelistene til sosiale nettsteder. Allerede fra
masjonsmengden gi et svært detaljert bilde. 2007 fantes det applikasjoner som viste oversikt
Fra rådet til tinget, nr. 24, februar 2010 Side 2 av 4

3. over skattedata for alle vennene dine på leser, hvilke søkeord man bruker eller hvilke
Facebook. Disse applikasjonene er blitt mer nettsider man besøker.
utbredt for hvert år.
I dokumentet Data collection, targeting and pro-
Skattesøk har også inntatt mobiltelefonene – filing of consumers for commercial purposes in
både i form av enkle SMS-tjenester (betalt pr. online environments peker EU-kommisjonen på at
oppslag) og mer avanserte applikasjoner for segmentering av potensielle kunder ved bruk av
smarttelefoner. VGs skattesøk for iPhone (kr 17) internett er en økende trend, og en utfordring i
var lenge blant de mest populære applikasjon- forhold til personvern og forbrukerrettigheter.
ene i Norge. Applikasjonen gir mulighet for å
søke, finne ulike topplister, koble mot Facebook, Selskaper som er i besittelse av store mengder
sortere, samt plotte resultatene på kart. persondata, slik som Facebook, har i dag en
markedsverdi som ikke står i forhold til de
Datatilsynet har gitt uttrykk for at det strider inntektene de har. I dette ligger en forventning
mot sentrale personvernprinsipper når opplys- om at de skal greie å kapitalisere på den infor-
ninger man er pliktig å innlevere brukes til masjonen de har om sine brukere. Dersom man
underholdningsformål eller selges. Når formålet skal kjøpe annonse på Facebook i dag, kan man
med innsamlingen endres, skal den det gjelder velge svært målrettede grupper definert etter
gi samtykke til den nye bruken. alder, kjønn, bosted, arbeidssted, om de er i par-
forhold eller ikke, hvilke interesser det har etc.
Skattedata – til hva?
For å kunne koble en nettbruker til skattelistene
En kritisk og undersøkende presse må brukerens identitet være kjent for nettstedet.
Det synes klart at informasjon fra skattelistene Dersom man har logget seg inn på en tjeneste vil
kan ha en viktig funksjon for pressen, utover dette som regel være åpenbart. Men dersom man
økte besøkstall på nettaviser og den underhol- har registrert seg på en nettside én gang, lagres
dningsverdien som ligger i ulike topplister. Det det som regel en liten fil (informasjonskapsel) på
er flere eksempler på at skattedata har vært datamaskinen som gjør at man kan gjenkjennes
viktige i undersøkende journalistikk, blant når man besøker nettstedet igjen. Dersom man
annet i den såkalte "Vannverkssaken". for eksempel har konto hos gmail eller YouTube,
vil man være identifisert for søkemotoren Google,
Datatilsynet har gjort det klart at journalistisk selv om man ikke er logget inn på den aktuelle
virksomhet i hovedsak er unntatt fra bestem- tjenesten.
melsene i personopplysningsloven. Tilsynet
ønsker heller ikke å sette en grense for hva som Det å kunne koble opplysninger om inntekt og
er journalistisk virksomhet - dette er opp til den formue – og dermed kjøpekraft – direkte til
enkelte redaktør. Det kan imidlertid stilles identifiserte nettbrukere vil åpenbart være av
spørsmål ved hvilken journalistisk bearbeiding interesse for de aktørene som driver med mar-
som er involvert når skattelistene publiseres i kedsføring og profilering på nett. I forhold til
sin helhet eller gjøres søkbare i nettavisene. norske forbrukere er denne informasjonen i dag
lett tilgjengelig på nett.
Markedsføring og segmentering på nett
En viktig del av internettøkonomien er salg av
Hvilke alternativer finnes?
annonser. For å få mest mulig ut av markeds-
føringsbudsjettet ønsker selskaper å målrette I NOU 2009:1 Individ og integritet peker Person-
sin annonsering, slik at deres budskap kun eks- vernkommisjonen på at pressens rolle i samfun-
poneres for personer i deres målgruppe. nsdebatten kan ivaretas gjennom at de får bruke
Internett åpner for en profilering av potensielle opplysningene som en alminnelig kilde, men at
kunder som er mye mer detaljert og personlig man setter restriksjoner på at hele skattelisten
enn det man kunne få til tidligere. Her deles gjøres søkbar hos nettaviser i ubegrenset tid.
man gjerne inn etter alder, kjønn, inntektsnivå
og bosted, men ikke etter hvilke bøker man En av utfordringene med internett, er at det
nesten er umulig å ta tilbake informasjon som
Fra rådet til tinget, nr. 24, februar 2010 Side 3 av 4

4. allerede er publisert. Dersom pressen får skatte- Redaksjon
listene i elektronisk form, er det vanskelig å se Christine Hafskjold, Tore Tennøe
for seg at de ikke vil finne veien ut på nett. Der-
som dataene legges på en server i utlandet, vil Abonnement
de være utenfor norsk jurisdiksjon. post@teknologiradet.no
Alle utgaver av Fra rådet til tinget kan leses på
I 2004, da skattelistene kun var tilgjengelig www.teknologiradet.no
gjennom enkeltsøk hos skatteetaten, greide
likevel Nettavisen å omgå flere av begrensnin-
gene gjennom å bygge sine egne søkegrense-
snitt oppå Skatteetaten. De registrerte også forberedelsene til kriminelle handlinger. Vi vet at
data om de rikeste skatteyterne, og gjorde disse kriminelle har brukt skattelistene i sin plan-
dataene søkbare på sine sider. legging, for eksempel i vurderingen av potensielle
ofre.
Dersom skattelistene kun legges ut på papir,
kan man tenke seg at listene kan fotograferes Det har vært foreslått at den som blir søkt opp
og siden maskinleses eller registreres manuelt. bør få beskjed om det, slik som med kredittopp-
Slike data vil være lett tilgjengelige for norske lysninger. Dette vil kunne ha en begrensende
nettbrukere selv om de legges på en server effekt på bruk av skattelistene for underholdnin-
utenfor norsk jurisdiksjon. gsformål. Krav til mer konkret kunnskap om den
man slår opp på kan også ha en slik effekt. En var-
Anonymiserte skattedata slingsordning vil kunne begrense den type opp-
En aktuell løsning som erstatning for masse- slag publiseringen av skattedata er beregnet på,
utlevering, er å gjøre anonymiserte, statistiske nemlig i de tilfellene man har mistanke om
data tilgjengelig for pressen. På den måten kan uregelmessighet fra andre skatteyteres side.
pressen fortsatt skape debatt omkring svak-
heter i skattsystemet. Anonymiserte data vil Konklusjon
kunne inneholde mer informasjon, for eksempel
om kjønn, fradrag, skatteklasse og lignende, slik Internettpublisering av skattelistene har ført til at
at det vil være mulig for pressen å gjøre grun- de brukes utover den opprinnelige intensjonen
digere analyser enn med dagens ordning. med offentliggjøring, for eksempel i søk og sam-
menstillinger av data. I tillegg dukker skatteinfor-
I de tilfellene hvor pressen trenger data om masjon opp i stadig flere kanaler, slik som sosiale
konkrete personer i undersøkelsen av en sak, for medier og på mobile plattformer.
eksempel om nullskatteytere, vil de kunne
benytte en vanlig forespørsel om innsyn etter Til sammen gir dette en endring i propor-
offentlighetsloven. sjonaliteten hvor personvernet er svekket. Det er
all grunn til å anta at dette er en utvikling som
Tilgang etter pålogging bare vil fortsette i personvernets disfavør. Det er
Det har også vært foreslått å gjøre dataene derfor Teknologirådets oppfatning at det er på
tilgjengelig gjennom pålogging i AltInn/- tide å vurdere om ordningen skal bestå, og even-
MinSide. Dette kan være et alternativ for å sikre tuelt i hvilken form.
den enkeltes mulighet til å kontrollere andre,
navngitte skatteytere, uten at det blir mulig å Teknologirådet er et uavhengig, rådgivende organ
hente ut store mengder data. Det må da vur- for teknologivurdering. Det ble opprettet ved kgl.
deres hvilke begrensninger som skal legges på res. 30.april 1999 etter initiativ fra Stortinget. ”Fra
ordningen i forhold til antall oppslag, hvilken rådet til tinget” utgis av Teknologirådets
informasjon man må kjenne om den man gjør sekretariat.
oppslag på, om oppslagene skal logges etc.
Dette dokumentet er basert på et notat fra
Krav til slik pålogging vil også begrense mulig- Teknologirådet til Finanskomiteen, oversendt
heten til å bruke listene som en del av 27.1.2010.
Fra rådet til tinget, nr. 24, februar 2010 Side 4 av 4