2016.10.22 digitalteknikk - studieveiledning for lordag 22.10.2016 - 2 man 15-18 - v.man-elk v.11 - Sven Åge Eriksen - Fagskolen Telemark

1. DIGITALTEKNIKK

2. Linker på internett:
http://www.nb.no/nbsok/nb/5fdee7258cba22f3a474681b6a165491?index=1#0
http://www.nb.no/nbsok/nb/66582a36d1f975c16fe58fa1c5d903bb?index=2#0
http://www.nb.no/nbsok/nb/ffff60cbf0acfc0a863dc9cf4a56bc08?index=2#0
http://www.nb.no/nbsok/nb/a8812eb8efc5e1a4513bac5bae788919?index=1#0
http://2ssd.no/files/
http://www.nb.no/nbsok/nb/908631ce76e3ca4781bc3b23088532aa?index=4#0

3. 2. Klasse
ELKRAFT NETT
Felles læremateriale

4. DIGITALTEKNIKK

5. TIMEPLAN: 2.klasse ELKRAFT EKN 2015-2018

6. Studieveiledning til samling 2
Fredag 21/10-16: 08:00-09:30 (2t)
15 minutter pause
Fredag 21/10-16: 09:45-10:30 (1t)
.
Lørdag 22/10-16: 14:15-16:00 (2t)
.
2.kl EKN 2015-2018, klasserom 213
Emne 05, Elektroniske systemer
Repetisjon tallsystemer, logiske porter og boolsk algebra
Vipper og tellere
Sven Åge Eriksen, sven.age.eriksen@t-fk.no, tlf 416 99 304, Fagskolen Telemark
Kildemateriale: Kompendium v. 1.444 v/ Espen M. Aamodt,
Lærebok Elektroniske systemer, K.Øen -86, UIO og internett.

7. 2. Klasse
MASKIN NETT
Felles læremateriale

8. DIGITALTEKNIKK
SROR

9. TIMEPLAN: 2.klasse MASKIN FREDAG
21.OKTOBER:

10. Studieveiledning til samling 2
.
Fredag 21/10-16: 12:30-13:15 (1t)
15 minutter pause
Fredag 21/10-16: 13:30-15:00 (2t)
15 minutter pause
Fredag 21/10-16: 15:15-16:00 (1t)
.
2.kl MAN 2015-2018, klasserom 206, 2.etg.
Emne 05, Elektroniske systemer: DIGITALTEKNIKK
Tallsystemer, logiske porter og boolsk algebra
Vipper og tellekretser
Kildemateriale: Kompendium v. 1.444 v/ Espen M. Aamodt,
Lærebok Elektroniske systemer, K.Øen -86, UIO og internett.
Sven Åge Eriksen, sven.age.eriksen@t-fk.no, tlf 416 99 304, Fagskolen Telemark

11. DIGITAL / ANALOG ILLUSTRASJON:
Digital: Trinnvis
Analog: Kontinuerlig
(bølge)

12. DIGITAL / ANALOG ILLUSTRASJON:
Digital: Trinnvis
Analog: Kontinuerlig
(bølge)

13. DIGITAL / ANALOG:
Kan dere gi noen eksempler på hva som er
analogt og digitalt ?

15. Innhold:
.
Tallsystemer: Binære, desimale og heksadesimale tall
Bits og bytes
Regning med binære tall
Logiske kretser: Porter: OG, ELLER, IKKE, NOG
Boolske uttrykk og forenklinger
Sannhetstabell-Karnaughdiagram- NOG-ekvivalenter – De Morgan
Vipper og Vipper
tellere: Asynkrone vippe innganger
Asynkron binærteller - BCD / dekade teller
Frekvens deler
Synkron binær teller / synkron BCD / dekade teller
Oppgaver Tallsystemer / logiske kretser

16. DA STARTER VI MED DETTE:
Kompendium innholdsfortegnelse

17. Elektriske systemer side 57

18. Tallsystemer f.eks: System med grunntall 12, 8, 10, 2 og 16
.
12 – tallsystemet – Babylonernes tallsystem (teller til 60 med 12 ledd)
0, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11
8 – tallsystemet – det oktale tallsystemet
0, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
10 – tallsystemet – vårt desimale tallsystem
0, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9
2 – tallsystemet – det binære tallsystemet
0, 1
16 – tallsystemet – det heksadesimale tallsystemet
0, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, A, B, C, D, E, F

19. 10 – tallsystemet – vårt desimale tallsystem
0, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9 – Grunntallet er 10
Tallposisjonene har forskjellig vektlegging:
Elektriske systemer side 57

20. 10 – tallsystemet – vårt desimale tallsystem
0, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9 – Grunntallet er 10
Tallposisjonene
har forskjellig
vektlegging:
1. tallposisjon har verdien: 100 = 1
2. tallposisjon har verdien: 101 = 10
3. tallposisjon har verdien: 102 = 100
4. tallposisjon har verdien: 103 = 1000
5. tallposisjon har verdien: 104 = 10 000
6. tallposisjon har verdien: 105 = 100 000
7. tallposisjon har verdien: 106 = 1000 000
8. tallposisjon har verdien: 107 = 10 000 000
9. tallposisjon har verdien: 108 = 100 000 000
10. tallposisjon har verdien: 109 = 1 000 000 000

21. Kompendium side 3

22. ØVINGSOPPGAVE:
2-tallsystemet
Velg et binært tall
Sett en null bak
Hva skjedde med verdien til tallet ?
10-tallsystemet
Velg et tall i titallsystemet tall
Sett en null bak
Hva skjedde med verdien til tallet ?

23. Oppgave:
Hvilket tallsystem bruker PLS, datamaskiner,
digitale systemer osv ?
Og hvorfor ?

24. Svar på oppgave:
Hvilket tallsystem bruker datamaskiner som basis og hvorfor ?
2 – tallsystemet – det binære tallsystemet
0 og 1 - grunntallet er 2
Digitale systemer opererer med tilstandene av eller på, 1 eller 0.
Elektronisk er det enkelt å bruke bare tilstandene 1 eller 0.
Det er enkelt for digitale systemer å behandle data som består
av bare 1 eller 0.

25. 2 – tallsystemet – det binære tallsystemet
0 og 1 – Grunntallet er 2
Tallposisjonene
har forskjellig
vektlegging:
1. tallposisjon har verdien: 20 = 1
2. tallposisjon har verdien: 21 = 2
3. tallposisjon har verdien: 22 = 4
4. tallposisjon har verdien: 23 = 8
5. tallposisjon har verdien: 24 = 16
6. tallposisjon har verdien: 25 = 32
7. tallposisjon har verdien: 26 = 64
8. tallposisjon har verdien: 27 = 128
9. tallposisjon har verdien: 28 = 256
10. tallposisjon har verdien: 29 = 512

26. 2 – tallsystemet – det binære tallsystemet
0 og 1 – Grunntallet er 2
Tallposisjonene
har forskjellig
vektlegging:
11. tallposisjon har verdien: 210 = 1024
12. tallposisjon har verdien: 211 = 2048
13. tallposisjon har verdien: 212 = 4096
14. tallposisjon har verdien: 213 = 8192
15. tallposisjon har verdien: 214 = 16384
16. tallposisjon har verdien: 215 = 32768
17. tallposisjon har verdien: 216 = 65536

27. Kompendium side 1

28. Kompendium side 1

29. Kompendium side 3

30. Kompendium side 1

31. Praktisk betydning med 2-tallsystemet:
Minnebegrensninger
Minnebegrensningen til 32 bit programvare kan enklest
forklares med litt matematikk. Et 32 biters system har maksimalt
tilgang til cirka 4,2 millioner adresser - som tilvarer det
4 GB minne kan tilby. Regnestykket er 2 opphøyd i 32. Med et
64-bit system får man plutselig regnestykket 2 opphøyd i 64.
Det gir 17,2 milliarder gigabyte med minne. På
samme måte som da man gikk fra 16 til 32 bit systemer, tror
man også i dag et 64 bit system har nok adressemuligheter i
overskuelig fremtid.
Les også gjerne:
http://en.wikipedia.org/wiki/32-bit
http://en.wikipedia.org/wiki/64-bit

32. 00101101 til desimalt tall

33. Kompendium side 4

34. TALLET 117 SKAL SKRIVES SOM BINÆRT TALL
Kompendium side 4

35. TALLET 117 SKAL SKRIVES SOM BINÆRT TALL
Kompendium side 5

36. TALLET 117 SKAL SKRIVES SOM BINÆRT TALL
Kompendium side 5

37. TALLET 117 SKAL SKRIVES SOM BINÆRT TALL
Kompendium side 5

38. TALLET 117 SKAL SKRIVES SOM BINÆRT TALL
117 = 1110101
Kompendium side 5

39. Kompendium side 6

40. Kompendium side 6

41. Kompendium side 6

42. Kompendium side 7

43. Kompendium side 7

44. Kompendium side 8

45. Kompendium side 8

46. 10000 = 0001 0000 = 10
BINÆR BINÆR HEKS

47. OPPGAVE:
TALLET 11 0011 0010
SKAL SKRIVES SOM HEKSADESIMALT TALL:

48. SVAR PÅ OPPGAVE:
TALLET 1101011111
SKAL SKRIVES SOM HEKSADESIMALT TALL: 16
Vi grupperer først: 1101011111 =
0011 0101 1111 = 35F

49. BITS OG
BYTES:
BYTES
OG BITS:
8 BITS = 1 BYTE !
1 BYTE = 8 BITS !

51. OPPGAVE:
Hvor mange BITS eller BYTES bruker
datamaskinen til å presentere
det desimale tegnet 0 (null) ?
Hvordan presenteres
det desimale tegnet 0 (null) binært ?

52. SVAR PÅ OPPGAVE:.
Hvor mange BITS eller BYTES bruker datamaskinen til å
lagre det desimale tallet 0 ?
.
7 BITS hvis det er ASCII og 8 BITS hvis det er ekstended ASCII
Det desimale tallet 0 representeres binært slik: 011 0000

53. ASCII (American Standard Code for Information Interchange)
er et tegnsett, det vil si en standard for utveksling av tekst
mellom datamaskiner. ASCII benytter 7 bit til koder, noe som
tillater koding av 128 mulige verdier. 95 av disse er tilordnet
store og små bokstaver i det engelske alfabetet (A-Z), tallene
0-9 og en del andre vanlig forekommende tegn. De øvrige er
diverse spesialkoder for regulering av flyt, linjeskift og annet.
Moderne tegnsett som brukes i dag er utvidelser av ASCII.

54. BITS OG BYTES:
Kompendium side 9

55. BITS OG BYTES:
https://no.wikipedia.org/wiki/ASCII
Kompendium side 9

56. BITS OG BYTES:
Kompendium side 9

57. BITS OG BYTES:
Kompendium side 9

58. BITS OG BYTES: Praktiske eksempler !
En gammel prosessor, type 6502, med 8-bits databuss kan adressere 64K
minne.
Hva er høyeste og laveste adresse i heksadesimale tall ?

59. En gammel prosessor, type 6502 med 8-bits databus kan adressere 64KB
minne.
Hva er høyeste og laveste adresse i heksadesimale tall ?
Svar:
64KB = 216 = 65536 BYTES
Laveste og høyeste binære adresse:
0000 0000 0000 0000
1111 1111 1111 1111
Laveste heksadesimale adresse: 0000
Høyeste heksadesimale adresse: 1111

60. BITS OG BYTES: Praktiske eksempler !
En gammel prosessor, type 6502 med 8-bits databuss kan adressere 64K
minne.
Hva er høyeste og laveste verdi på databussen i heksadesimale tall ?

61. BITS OG BYTES: Praktiske eksempler !
En gammel prosessor, type 6502 med 8-bits databuss kan adressere 64K
minne.
Hva er høyeste og laveste verdi på databussen i heksadesimale tall ?
Svar:
Laveste verdi i binær: 0000 0000
Høyeste verdi i binær: 1111 1111
Laveste verdi i HEKS: 00
Høyeste verdi i HEKS: FF

62. BITS OG BYTES: Praktiske eksempler !
En ruter i et wi-fi
hjemmenetverk kan
overføre 1 Gbit / s = 1000 Mbps
Hvor mange MB (MegaBytes)
kan den overføre pr sekund ?

63. BITS OG BYTES: Praktiske eksempler !
En bestemt ruter i et wi-fi
hjemmenettverk kan
overføre 1 Gbit / s = 1000 Mbps
Hvor mange MB (MegaBytes)
kan den overføre pr sekund ?
1G = giga = 230
Svar: 230/8 = 227 = 134 217 728 GB/s = 128MB/s

64. Gigabyte (GB) er måleenhet
for datalagringskapasitet. En
gigabyte (utledet fra SI-
prefikset giga-) er en enhet for
informasjon eller
datalagringskapasitet, og betyr
enten nøyaktig én milliard
bytes (10003 eller 109) eller
omtrent 1,07 milliarder bytes
(10243). For å minske
forvirringen rundt dette er det
innført en enhet gibibyte
som alltid betyr 1 073 741 824
(10243 eller 230) bytes.

66. TASTATURET PÅ PC-EN SENDER TEGNET DU TRYKKER PÅ SOM
EN KODE MED 8 BIT PÅ DATABUSSEN
Hvor mange forskjellige tegn kan tastaturet sende til PC-en ?

67. TASTATURET PÅ PC-EN SENDER TEGNET DU TRYKKER PÅ SOM EN
KODE MED 8 BIT
Hvor mange forskjellige tegn kan tastaturet sende til PC-en ? 10
SVAR: 28 = 256
Binær: f.o.m 00000000 t.o.m 11111111

68. https://no.wikipedia.org/wiki/ASCII Her kan du se hvilke binærkoder hvilke tegn har:

69. 7-BITS

70. 8-BITS

71. EN DATABUS ER PÅ 16 BIT
Hvor mange forskjellige kombinasjoner kan opptre på databussen ?

72. EN DATABUS ER PÅ 16 BIT
Hvor mange forskjellige kombinasjoner kan opptre på databussen ?
SVAR: 216 = 65536 f.o.m 0000 0000 0000 0000
t.o.m 1111 1111 1111 1111

73. EN ADRESSEBUS ER PÅ 16 BIT
Hvor mange forskjellige kombinasjoner kan opptre på denne
adressebussen ?

74. EN ADRESSEBUS ER PÅ 16 BIT
Hvor mange forskjellige kombinasjoner kan opptre på denne
adressebussen ?
SVAR: 216 = 65536 f.o.m 0000 0000 0000 0000
t.o.m 1111 1111 1111 1111

75. Gjør om disse binære tallene til desimaltall:
0000 0001 = 0000 0001 =
0000 0010 = 0000 0011 =
0000 0100 = 0000 0111 =
0000 1000 = 0000 1111 =
0001 0000 = 0001 1111 =
0010 0000 = 0011 1111 =
0100 0000 = 0111 1111 =
1000 0000 = 1111 1111 =

76. Gjør om disse binære tallene til desimaltall:
0000 0001 = 1 0000 0001 = 1
0000 0010 = 2 0000 0011 = 3
0000 0100 = 4 0000 0111 = 7
0000 1000 = 8 0000 1111 = 15
0001 0000 = 16 0001 1111 = 31
0010 0000 = 32 0011 1111 = 63
0100 0000 = 64 0111 1111 = 127
1000 0000 = 128 1111 1111 = 255

77. Gjør om det desimale tallet 17 om til binært
tall:

78. Gjør om det desimale tallet 17 om til binært
tall: Svar: 0000 0001 + 0001 0000 = 0001 0001
0000 0001 = 1 0000 0001 = 1
0000 0010 = 2 0000 0011 = 3
0000 0100 = 4 0000 0111 = 7
0000 1000 = 8 0000 1111 = 15
0001 0000 = 16 0001 1111 = 31
0010 0000 = 32 0011 1111 = 63
0100 0000 = 64 0111 1111 = 127
1000 0000 = 128 1111 1111 = 255

80. BINÆRADDISJON:+ Kompendium side 10

81. BINÆRADDISJON:+ Kompendium side 10

82. BINÆRADDISJON:+ Kompendium side 10

83. BINÆRSUBTRAKSJON:- Kompendium side 11

84. BINÆRSUBTRAKSJON:- Kompendium side 11

85. BINÆRSUBTRAKSJON:- Kompendium side 11

86. BINÆRMULTIPLIKASJON:x Kompendium side 12

87. BINÆRMULTIPLIKASJON:x Kompendium side 12

88. BINÆRMULTIPLIKASJON:x Kompendium side 12

89. BINÆRDIVISJON:: Kompendium side 13

90. BINÆRDIVISJON:: Kompendium side 13

91. BINÆRDIVISJON:: Kompendium side 13

92. DA ER VI FERDIG MED DETTE:
Kompendium innholdsfortegnelse

93. DA FORTSETTER VI MED DETTE:
Kompendium innholdsfortegnelse

95. Kompendium side 14
OG ELLER IKKE NELLER NOG
AND OR NOT NOR NAND

96. http://www.electronics-tutorials.ws/logic/logic_1.html

97. http://www.electronics-tutorials.ws/logic/logic_1.html

98. http://www.electronics-tutorials.ws/logic/logic_1.html

99. http://www.electronics-tutorials.ws/logic/logic_1.html

100. Kompendium side 14

102. 7408 - AND

103. Kompendium side 14

105. 7432 - OR

106. Kompendium side 15

107. Elektroniske systemer side 63

108. 7404 - NOT

109. Kompendium side 15

110. 7402 - NOR

111. Kompendium side 15

112. 7400 - NAND

113. Kompendium side 16

114. Kompendium side 16

116. Ref: UIO

117. Kompendium side 17

118. Kompendium side 17

119. Kompendium side 17

120. Kompendium side 18

121. Kompendium side 18

122. Står ikke i kompendium eller
boka Elektroniske systemer

124. De Morgans 1. lov:
SANNHETSTABELL SOM BEVIS FOR 1.LOV

125. De Morgans 2. lov:

126. Kompendium av K.Øen-86, side 11

128. Ved å ta utgangspunkt i
en sannhetstabell som
man finner ut som
ønsket funksjon,
kan man enten skrive et
boolsk uttrykk
eller fylle ut et
Karnaughdiagram.
SANNHETSTABELL
Q = 1
Kompendium side 19

129. SANNHETSTABELL
Kompendium side 19

130. SANNHETSTABELL
Kompendium side 19

131. Kompendium side 20

132. Kompendium side 20

133. Kompendium side 20

134. Kompendium side 20

135. Kompendium side 21

136. Kompendium side 21

137. Kompendium side 22

138. Kompendium side 22

139. Kompendium side 21

140. Kompendium side 23

141. EKVIVALENTE (FUNKSJONSLIKE) NOG-KOBLINGER
NOG KAN ERSTATTE IKKE, OG, ELLER og NELLER:
Kompendium side 23

142. EKVIVALENTE (FUNKSJONSLIKE) NOG-KOBLINGER
NOG KAN ERSTATTE IKKE, OG, ELLER og NELLER:
Kompendium side 23

143. EKVIVALENTE (FUNKSJONSLIKE) NOG-KOBLINGER
NOG KAN ERSTATTE IKKE, OG, ELLER og NELLER:
Kompendium side 23

144. EKVIVALENTE (FUNKSJONSLIKE) NOG-KOBLINGER
NOG KAN ERSTATTE IKKE, OG, ELLER og NELLER:
Kompendium side 23

145. Kompendium side 24

146. DA ER VI FERDIG MED DETTE:
Kompendium innholdsfortegnelse

147. DA FORTSETTER VI MED DETTE:
Binary Coded Decimal (BCD)
.
Materiale hovedsakelig fra lærebok Elektroniske systemer, GYLDENDAL,
Fagskolen Telemark kompendium v/ Espen A. Aamodt og UIO.
Kompendium innholdsfortegnelse

148. INNLEDNING VIPPEKRETSER –
KOMPONENTER MED HUKOMMELSE
(MINNEKOMPONENTER)
/ LATCH

149. Ref: UIO

150. Ref: UIO

151. Ref: UIO

152. Kan dere lage skjema for en låsekrets med rele og
brytere ?

153. Hva tilsvarer S (SET) og R (RESET) i dette skjemaet ?

154. Kan dere gi noen praktiske eksempler der det
brukes låsekretser / vipper / sekvensiell logikk ?

155. Kan dere gi noen praktiske eksempler der du
har bruk for egenskapene til en låsekrets ?
Ref: UIO

156. Kan dere gi noen praktiske eksempler der du
har bruk for egenskapene til en låsekrets ?
Ref: UIO

157. Ref: UIO

158. Ref: UIO

159. Ref: UIO

160. Side 64 – 77
Astabil vippe, s.65
Monostabil vippe, s.66
RS-vippe, bistabil vippe, s.67
SR-vippe, bistabil vippe, s.68
D-vippe, s.70
JK-vippe, s.72
T-vippe, s.73
Tellere: Shiftregister, s.73
Binære tellere, s.75
Desimalteller (DCB), s.76

161. Elektroniske systemer side 64

162. Tilbakekobling av utgang til inngang på logiske porter: Vips, så har
vi en vippe med hukommelse:

163. Elektroniske systemer side 65

164. TRE TYPER VIPPER:
ASTABILE
MONOSTABILE
BISTABILE

166. NE 555

167. Elektroniske systemer side 65

168. Fra Texas Instruments datablad på NE555

169. Elektroniske systemer side 65

170. Elektroniske systemer side 66

171. Digitalteknikk K.Øen side 22
Pulsbredde:
Tw = .33 * Cext * Rext.

172. TIDSKONSTANT I RC-LEDD:
Elektroniske systemer side 65

173. Elektroniske systemer side 66

174. Elektroniske systemer side 66

175. Elektroniske systemer side 66

176. Fra Texas Instruments datablad på NE555
NE 555
Krets for monostabil
operasjon:

177. Digitalteknikk K.Øen side 22
Frekvens til spenningsomformer med SN74121

178. Vi om ca til hit på fredag 21.10.2016:

179. SEKVENSIELL
LOGIKK

180. -S1 STOPP
-S2 START
-F2 MOTORVERN

181. -F2 MOTORVERN
-S1 STOPP
-S2 START

182. -F2 MOTORVERN
-S1 STOPP
-S2 START

183. -F2 MOTORVERN
-S1 STOPP
-S2 START

184. -F2 MOTORVERN
-S1 STOPP
-S2 START

185. -F2 MOTORVERN
-S1 STOPP
-S2 START

186. -F2 MOTORVERN
-S1 STOPP
-S2 START

187. -F2 MOTORVERN
-S1 STOPP
-S2 START

188. -F2 MOTORVERN
-S1 STOPP
-S2 START

189. -F2 MOTORVERN
-S1 STOPP
-S2 START

190. -S1 STOPP
-S2 START

191. -F2 MOTORVERN
-S1 STOPP
-S2 START

192. -F2 MOTORVERN
-S1 STOPP

193. Kompendium side 14
OG ELLER IKKE NELLER NOG
AND OR NOT NOR NAND
KOPISIDE, til info på lørdag:

194. http://www.electronics-tutorials.ws/logic/logic_1.html
KOPISIDE, til info på lørdag:

195. http://www.electronics-tutorials.ws/logic/logic_1.html
KOPISIDE, til info på lørdag:

196. http://www.electronics-tutorials.ws/logic/logic_1.html
KOPISIDE, til info på lørdag:

197. http://www.electronics-tutorials.ws/logic/logic_1.html
KOPISIDE, til info på lørdag:

198. Elektroniske systemer side 67

199. Elektroniske systemer side 67

200. Elektroniske systemer side 67
BI betyr 2

201. Elektroniske systemer side 67

202. Elektroniske systemer side 68
Figur 3.22
Symbol og
sannhetstabell
for en enkel SR-vippe

203. Elektroniske systemer side 68

204. Elektroniske systemer side 69

205. Ref: UIO

206. Ref: UIO

207. Elektroniske systemer side 69

208. Elektroniske systemer side 69

209. Elektroniske systemer side 69

210. Elektroniske systemer side 70

211. Elektroniske systemer side 70
Forklar på bakgrunn av det du
vet nå om SR-vipper, hvorfor
signalet ut fra SR-vippen forblir
stabilt, selv om den mekaniske
bryteren preller på
kontaktflatene !

213. MEKANISKE KONTAKTVIBRASJONER I BRYTEREN VED PÅSLAG
ER ÅRSAKEN TIL «KONTAKTPRELLING»

214. Elektroniske systemer side 70
C = ENABLE:
D = DATA
Positiv flanketrigget

215. Ref: UIO

216. Elektroniskesystemerside71
C = ENABLE:
D = DATA:

217. Elektroniske systemer side 71
C = ENABLE
D = DATA:

218. Elektroniske systemer side 71
Se forenklet tekst neste side

219. Elektroniske systemer side 71
I synkrone kretser:
Vi ønsker at alle kretser skal slå om på en og samme flanke.
Da bruker vi:
Dobbeltvipper som er taktstyrte vipper
Dette går ikke med
låsekretser og portstyrte låsekretser som er direktevirkende

220. Positiv og negativ FLANKE

221. Elektroniske systemer side 72
DOBBELTVIPPE:

222. Elektroniske systemer side 72

223. Elektroniske systemer side 72

224. Elektroniske systemer side 73
For at utgangen Q skal kunne gå
fra 0 til 1, må J være lik 1
For at utgangen Q skal kunne gå
fra 1 til 0, må K være lik 1

225. Elektroniske systemer side 73
OPPGAVE:
.
Finn ut på bakgrunn av eksitasjonstabellen hva
som er tilstrekkelig og nødvendig betingelse for
at utgangen Q skal gå fra Q=1 til Q=0
Eksitasjonstabell:

226. Elektroniske systemer side 73

227. Ref: UIO

228. Elektroniske systemer side 73

229. Elektroniske systemer side 73
OPPGAVE:
Hva skjer med tallet 5 (BINÆRT: 0000 0101)
dersom vi fyller på med 0 fra høyre ?
0000 0101 = 5
0000 1010 = ?
0001 0100 = ?
0010 1000 = ?
0101 0000 = ?
1010 0000 = ?

230. Elektroniske systemer side 73
OPPGAVE:
Hva skjer med tallet 5 (BINÆRT: 0000 0101)
dersom vi fyller på med 0 fra høyre ? Svar: x2
0000 0101 = 5
0000 1010 = 10
0001 0100 = 20
0010 1000 = 40
0101 0000 = 80
1010 0000 = 160

231. Elektroniske systemer side 74

232. Elektroniske systemer side 74

233. Elektroniske systemer side 74

234. Elektroniske systemer side 74
Spørsmål:
ER USB en serie eller
parallell-overføring av data ?

235. Elektroniske systemer side 74
Spørsmål:
ER USB en serie eller
parallell-overføring av data ?
USB = Universal Serial Bus

236. Elektroniske systemer side 75
Figur 3.35 Parallellisering av serielle
datastrømmer:

237. Elektroniske systemer side 75

238. Elektroniske systemer side 75

239. Elektroniske systemer side 76
Større bilde
på neste side

240. Elektroniske systemer side 76
Merk: Stigende flanke
på CLK gir ingen
påvirkning.
Ting skjer bare når CLK
har fellende flanke.

241. Elektroniske systemer side 76
Figur 3.37 Asynkron firebitsteller (16-teller)
Frekvensen på firkantpulsene blir halvert for hver vippe som passeres
16 Hz32 Hz64 Hz128 Hz
256 Hz

242. Elektroniske systemer side 76Sekvens Q3 Q2 Q1 Q0
1 0 0 0 1
2 0 0 1 0
3 0 0 1 1
4 0 1 0 0
5 0 1 0 1
6 0 1 1 0
7 0 1 1 1
8 1 0 0 0
9 1 0 0 1
10 1 0 1 0
11 1 0 1 1
12 1 1 0 0
13 1 1 0 1
14 1 1 1 0
15 1 1 1 1
16 0 0 0 1
17 0 0 1 0
Figur 3.38 Tellesekvens for
utgangene til en firebits binærteller
Undersøk tabellen på figur 3.38.
Tabellen viser utgangen på de 4
vippene i telleren på forrige side,
for hver ny puls på inngangen.
Hva ligner dette mønsteret på ?

243. Elektroniske systemer side 76
ØVINGSOPPGAVE:
Tegn opp firkantpulstogene for hver utgang
og sjekk at det stemmer med tabellen:
Sekvens Q3 Q2 Q1 Q0
1 0 0 0 1
2 0 0 1 0
3 0 0 1 1
4 0 1 0 0
5 0 1 0 1
6 0 1 1 0
7 0 1 1 1
8 1 0 0 0
9 1 0 0 1
10 1 0 1 0
11 1 0 1 1
12 1 1 0 0
13 1 1 0 1
14 1 1 1 0
15 1 1 1 1
16 0 0 0 1
17 0 0 1 0

244. Elektroniske systemer side 76
ØVINGSOPPGAVE:
Kan dere gi eksempler på hva en slik binær teller kan
brukes til ?

246. Elektroniske systemer side 76
ØVINGSOPPGAVE: SVAR
Kan dere gi eksempler på hva en slik teller kan brukes til ?

247. Elektroniske systemer side 76

248. Elektroniske systemer side 77
Figur 3.39
Dekadeteller
Er det noen
som vil
forklare
hvordan
denne
telleren
fungerer ?

249. Elektroniske systemer side 77
Figur 3.39
Dekadeteller
Figur 3.39 viser hvordan vi i
praksis kobler opp en slik
teller. Når denne hendelsen
eller sekvensen inntreffer,
dvs at verdien 1010 oppstår
på utgangen, gir NOG-
porten 0 ut og nullstiller
alle de 4 vippene i løpet av
kort tid, dvs < 50 ns.

250. Elektroniske systemer side 77
Figur 3.39
Dekadeteller

280. Elektroniske systemer side 76
OPPGAVER:

281. Elektroniske systemer side 78
OPPGAVER:

282. Elektroniske systemer side 78
OPPGAVER:

283. Elektroniske systemer side 78

284. DA ER VI FERDIG MED DETTE:
Binary Coded Decimal (BCD)
Kompendium innholdsfortegnelse

285. Elektroniske systemer side 97
AD- og DA - OMFORMERE

286. Elektronikk og data, Kåre Øen -02, side 13

287. Elektroniske systemer side 97
DA - OMFORMER

288. Elektroniske systemer side 97
DA - OMFORMER
Hva slags operasjonsforsterkerkobling er dette ?

289. Elektroniske systemer side 97
DA - OMFORMER
INVERTERENDE SUMMERENDE FORSTERKER

290. Elektroniske systemer side 98
DA - OMFORMER

291. Elektronikk og data, Kåre Øen -02, side 15

292. Elektronikk og data, Kåre Øen -02, side 15

293. Elektroniske systemer side 98
DA - OMFORMER

294. Elektroniske systemer side 98
DA - OMFORMER

295. Elektroniske systemer side 98
DA - OMFORMER
Figur 3.54 Tilkobling av en åttebiters DA-omformer til en 8-bits databuss

296. Elektroniske systemer side 99
AD - OMFORMER
Kan dere gi eksempler der en gjør om fra analoge til digitale
signaler og hvorfor det er behov for dette ?

297. Elektronikk og data, Kåre Øen -02, side 13

298. Elektronikk og data, Kåre Øen -02, side 13

299. Elektronikk og data, Kåre Øen -02, side 14

300. Elektronikk og data, Kåre Øen -02, side 14

301. Elektroniske systemer side 99
AD - OMFORMER

302. Elektroniske systemer side 100
AD - OMFORMER

303. Elektroniske systemer side 100
AD - OMFORMER

304. Elektroniske systemer side 100
AD - OMFORMER

305. Elektroniske systemer side 100
AD - OMFORMER

306. Elektroniske systemer side 100
AD - OMFORMER

307. Elektroniske systemer side 100
AD - OMFORMER

309. Side 25

310. Side 25
SR – VIPPE, type SET / RESET

311. Side 25
SR – VIPPE, type SET / RESET

312. Ref: UIO

313. Ref: UIO

314. Ref: UIO

315. Ref: UIO

316. Ref: UIO

318. Animasjoner:
Hvordan virker en spole: https://www.youtube.com/watch?v=NgwXkUt3XxQ
https://www.youtube.com/watch?v=ukBFPrXiKWA
Hvordan virker en kondensator: https://www.youtube.com/watch?v=X5bzjs3ByBU
Resonanskrets med spole og kondensator: https://www.youtube.com/watch?v=Mq-PF1vo9QA
https://www.youtube.com/watch?v=f_MZNsEqyQw
RL og RC seriekretser: https://www.youtube.com/watch?v=zO7RZZW0wSQ

319. Stjerneklart

320. FORSKJELLIGE BELASTNINGSTYPER,
side 113 i boka Elektroteknikk
RESISTIV
INDUKTIV
KAPASITIV

321. Oppgave: Regn ut impedansen i denne RL-serie kretsen:
.
U = 230 VAC, 50 Hz, R=500 Ω, L=1,59H
Resistansen i spolen = RL=10Ω
Reaktans induktiv XL = 2πfL

322. Oppgave: Regn ut impedansen i denne RL-serie kretsen:
.
U = 230 VAC, 50 Hz, R=500 Ω, L=1,59H
Resistansen i spolen = RL=10Ω
Reaktans induktiv XL = 2πfL
R = 500 Ω
RL = 10 Ω
RT= R+RL = 500 Ω + 10 Ω = 510 Ω
XL = 2πfL = 500 Ω
Z2 = RT 2 + X2 = 260 100 Ω2+250 000 Ω2
Z = 714,2 Ω

323. Phytagoras læresetning:
.
a2 + b2 = c2

324. R, X, XL , XC og Z
.
Resistans, R
Reaktans, X
Reaktans induktiv, XL
Reaktans kapasitiv, XC
Impedans, Z
Z2 = R2 + X2
X = XL –XC
Z2 = R2 + (XL –XC)2