2. Sakprosaens historie:
• De gamle grekerne definisjon: ”Alt som var skrevet med
bokstaver”
• 200 e. Kr. Verdslig litteratur: ”litteratura” Hellige skrifter:
”scriptura”
• 1600-og 1700-tallet: Litteratur knyttet til vitenskapen
• 1790-1830: Skjønnlitteraturens status økte. (Litteratur =
skjønnlitteratur) Men: hva med essay og vitenskapelige tekster?
• 1938: Den «andre» litteraturen får et navn. Rolf Pipping:
sakprosa
3. Tre domener for læring.
• Den australske språkforskeren Mary Macken-Horarik inn i tre
domener for læring (1996):
• Dagliglivet i hjemmet og de nære omgivelsene (dagliglivets domene).
• De spesialiserte fagområdene på skolen (det spesialiserte domenet).
• Den motsetningsfulle og sosialt mangfoldige verdenen innenfor og
utenfor utdanningsinstitusjonene (det kritiske domenet eller
refleksjonsdomenet).
4. Norskfaget:
mellom dannelse, kultur og språkfag.
• ”Arbeid med faget skal bidra til å forme elevene til samfunnsborgere
og sette dem i stand til å delta i offentligheten med sine ytringer”
(Sakprosa i skolen s. 13)
5.
6. Hva er sakprosa?
- ”tekster som adressaten har grunn til å oppfatte som direkte ytringer
om virkeligheten” (Tønneson, 2008:34)
- ”Sakprosaen inngår en kontrakt med leseren om at den inneholder
ytringer om virkeligheten” (Tønnesson, loc.cit.)
7. Sakprosa i skolen.
• I LK06 er det lagt stor vekt på sakprosa i norskfaget både i
grunnskolen og videregående skole.
• Sakprosa har på mange måter blitt likestilt med skjønnlitteratur.
• Vi er omgitt av uendelig mange tekster, og vi har behov for å dele
denne mangfoldige tekstverdenen i ulike kategorier for å kunne
snakke om tekstene.
• Vi har en sterk tradisjon for en todeling, skjønnlitteratur på den ene
side og sakprosa på den annen.
8. Sjangerblanding?
• Skillet mellom sakprosa og skjønnlitteratur har aldri vært kategorisk og
fullstendig
• Sjangrene relaterer seg ulikt til subjektivitet, sak og språk, men kan også ha
mange like sjangertrekk.
Poesi Blandingssjangre Den strengeste prosa
(Prosa, språk slik det tales og skrives uten metrisk rytme og rim, i motsetning
til poesi, vers; ubunden stil, litteratur i ubunden stil. Uttrykket kan også
betegne hverdagens slit og strev, triviell ensformighet. https://snl.no/prosa )
9. Litterær og funksjonell sakprosa
• Tønnesson (2008:34) lager et hovedskille mellom litterær og
funksjonell sakprosa.
• Litterær: Eksempler på litterære sakprosasjangrer er biografier, essay,
kåserier, kronikker, reiseskildringer og artikler av ulike slag.
• Litterær sakprosa hører hjemme i den litterære institusjonen, har en
individuell, navngitt forfatter og er allment tilgjengelig i den litterære
offentlighet.
10. Funksjonell sakprosa.
• Funksjonell sakprosa tilhører både dagliglivets og arbeidslivets mange
arenaer.
• Eksempler på funksjonelle sakprosasjangrer er brosjyrer, instrukser,
oppslag, leksikonartikler, annonser og oppskrifter.
11. Sakprosa i flere former.
• K-06 likestiller sakprosa og skjønnlitteratur, men et utvidet
tekstbegrep står også sentralt i læreplanen for norskfaget.
• Sammensatte tekster, muntlige tekster og skriftlige tekster kan også
vurderes etter skillet mellom funksjonell og litterær sakprosa.
• Muntlige tekster: taler/foredrag (litterære) radiovarslinger om vei og
trafikk (funksjonelle)
• Sammensatte tekster: En bruksanvisning (funksjonell) en lærebok
med illustrasjoner (litterær)
12. Sakprosakanon for skolen
• Landslaget for norskundervisning (LNU) –kåret 45 tekster som er:
• A.Litterært verdifulle
• B.Historisk og samfunnsmessig betydningsfulle
• C.Representerer viktige sjangre, skrivemåter, forfatterskap og epoker
• Sakprosakanonen inneholder både EKSEMPLARISKE
(modeller/idealer) tekster og EKSEMPELTEKSTER (mangfold).
13. Tre hensikter med lesingen:
Å lese for:
• - å lokalisere og finne fram til informasjon i tekstene
• - å forstå og tolke innholdet i tekstene
• - å reflektere og vurdere tekstens form eller innhold
14. Sjangervariasjoner. Et lite eksempel.
• Erling Lae: ”Kvardagsfordommar” (Debattinnlegg)
• Øystein Rottem: ”Utspekulert naivisme” (Bokanmeldelse)
• Dag O. Hessen: ”Naiv fjellsanger” (Populærvitenskapelig tekst)
• Mads Gilbert: ”Gaza-SMS” (SMS)
• Olaug Nilsen: ”Målkvinner med såpevaska fjes” (Kronikk)
• Som vi ser er sakprosasjangeren full av undersjangere, og den
litterære sakprosaen dominerer fortsatt i norskfaget.
15. Oppsummering. Dannelsesperspektivet.
• Arbeid med sakprosa -et viktig dannelsesverktøy som trener opp
elevenes:
• Tekstanalytiske kompetanse og skrivekompetanse.
• Sjangerforståelse (retorikk, virkemidler) og mottakerbevissthet.
• Vurdere andres ytringer og ta standpunkt.
• Ikke vesensforskjellig fra å lese skjønnlitteratur!!
16. Kilder:
• Tønnesson, Johan L: Hva er sakprosa. Universitetsforlaget, Oslo 2008
• Sakprosa i skolen. (Pensumbok)
• Maagerø, Eva: Sakprosa i skolen (artikkel i Norsklæreren 2, 2009)
