Foredraget går inn på bl.a. rett til ferie, fastsettelse av ferie, beregning av feriepenger og feriepengegrunnlag, oppsigelse og sykdom i ferien.

1. Innføring i ferielovgivningen 3. mai 2017
Advokat Ove A. Vanebo

2. ▪Lovens formål er å «sikre at arbeidstakere
årlig får feriefritid og feriepenger», jf. § 1.
▪Gjelder for «arbeidstakere»
▪I utgangspunktet ufravikelige reguleringer
▪Skiller mellom «ferieår» og
«opptjeningsår»
Innledende om ferielovgivningen
2

3. ▪Arbeidstaker under 60 år «gis feriefritid på 25
virkedager hvert ferieår», jf. § 5 (1)
▪Arbeidstaker som fyller 60 år i ferieåret «gis
ekstraferie på 6 virkedager», jf. § 5 (2)
▪Hva menes med «virkedager»?
▪Rett til full ferietid hvis man tiltrer senest 30.
september
▪Rett til ferietid gjelder uavhengig av opptjente
feriepenger
▪Men: Man kan motsette seg avvikling av ferie dersom
feriepenger ikke strekker til
Rett til ferie
3

4. ▪Arbeidsgiver har hovedansvaret for at dette
gjøres
▪Ved uenighet vil arbeidsgiver kunne bestemme
▪Arbeidstaker kan kreve å få underretting om
ferie
▪Adgangen til å endre allerede fastsatt ferie:
«hvis det er nødvendig på grunn av uforutsette
hendinger», og hendingene «vil skape vesentlige
driftsproblemer, og det ikke kan skaffes
stedfortreder», jf. § 6 (3)
▪Hva med tort og svie?
Feriefastsetting
4

5. ▪Arbeidstaker kan kreve at «hovedferie», som omfatter 18
virkedager, gis i hovedferieperioden 1. juni – 30. september
▪Hva med «restferien» på 7 dager?
▪Forskuddsferie og overføring av feriedager, se § 7 (3):
‑ Avvikling av forskuddsferie på inntil 12 virkedager
‑ Overføring av inn til 12 virkedager ferie til det påfølgende
ferieår
▪Hva med ikke-lovfestede feriedager (gjennom tariff- eller
arbeidskontrakt)?
Perioden ferien skal avvikles
5

6. ▪ Ved arbeidsgivers oppsigelse: Arbeidstaker kan motsette seg at
ferie legges til oppsigelsestiden, eller at allerede fastsatt ferie
avvikles i slike tidsrom før fratreden, med mindre
oppsigelsestiden er tre måneder eller mer, jf. § 8 (1).
▪ Oppsigelsestiden skal være sammenhengende ved oppsigelse
kortere enn tre måneder.
▪ Arbeidstakers egen oppsigelse vil ikke påvirke ferieavviklingen,
jf. § 8 (2)
▪ I utgangspunktet ikke adgang uten arbeidstakers samtykke å
endre tiden for fastsatt ferie på grunn av oppsigelse
Oppsigelse i ferietiden
6

7. ▪Syk før ferieavvikling: kan kreve at ferien utsettes
▪Sykdom som oppstår i ferien: tilsvarende antall virkedager utsettelse
▪Kreves i begge tilfeller at arbeidstaker er «helt arbeidsufør»
▪Krever også dokumentasjon
Sykdom i forbindelse med ferieavvikling
7

8. ▪Arbeidsgiver kan ikke uten arbeidstakers samtykke
legge ferie til permisjonstid hvor det ytes
foreldrepenger etter folketrygdloven §§ 14-1 til 14-
15
▪Vil (naturligvis) også omfatte fedrekvoten og
omsorgspermisjon etter § 12-3
▪Faller permisjonstid sammen med allerede fastsatt
ferie, kan arbeidstaker kreve utsettelse av de
virkedager ferie som er blitt omfattet av
permisjonstiden
Ferieavvikling under foreldrepermisjon mv.
8

9. ▪Feriepengegrunnlaget: «arbeidsvederlag
som er utbetalt i opptjeningsåret»
▪Feriepengenes størrelse:
‑ 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget
‑ Over 60 år med rett til ekstraferie: 12,5 prosent
▪ Hva er «arbeidsvederlag»?
Feriepenger
9
Ot.prp. nr. 54 (1986-1987) side 163:
«Feriepengene skal beregnes på grunnlag av "arbeidsvederlag" som er
utbetalt i opptjeningsåret. Dette uttrykket tilsvarer uttrykket
"arbeidsfortjeneste", som brukes i gjeldende lov. Som arbeidsvederlag
regnes alle former for pengeytelser som kan sies å være opptjent ved
arbeid. Disse inngår i feriepengegrunnlaget …
Således vil arbeidsvederlag, foruten vanlig lønn, omfatte pengeytelser
som f eks dyrtidstillegg, akkordtillegg, skifttillegg, lønn under reiser og
betaling for gangtid. Det skal også regnes feriepenger av
arbeidsfortjeneste hos arbeidsgiver utenfor den vanlige arbeidstiden, f
eks overtidsgodtgjørelse.
Det er bare pengeytelser i form av vederlag for arbeid som inngår i
feriepengegrunnlaget. Dette innebærer at en del utbetalinger fra
arbeidsgiver skal holdes utenfor. Ytelser som skal kompensere utgifter
som pådras i tjenesten, er ikke vederlag for arbeid og skal således ikke
medregnes. Ytelser som f eks diettgodtgjøring, bilgodtgjøring,
reisegodtgjøring og verktøygodtgjøring vil derfor falle utenfor
beregningsgrunnlaget.»

10. ▪ Bonusutbetalinger?
▪ Sluttvederlag?
▪ Utdanningsstipend fra arbeidsgiver?
▪ Representasjonsgodtgjørelse?
▪ Signeringsbonus?
▪ Betaling for tid/dager man ikke jobber?
▪ Vederlag som ikke er forankret i plikt?
Hva inngår? – litt kasuistikk
10

11. ▪ Feriepenger etter loven her som er utbetalt i
opptjeningsåret
▪ Andel av nettoutbytte
▪ Fast godtgjøring som opptjenes og utbetales uavhengig
av fravær på ferie
▪ Verdien av varer, tjenester eller andre fordeler som ikke
er pengeytelser. Verdien av hel eller delvis kost som
mottas som del av arbeidsvederlaget skal likevel tas med
i feriepengegrunnlaget
Disse ytelsene inngår ikke i grunnlaget, jf. § 10 (2)
11

12. ▪ Normalt siste vanlige lønningsdag før ferien
▪ Arbeidstaker kan imidlertid kreve at feriepengene utbetales
senest en uke før ferien tar til
▪ Overført ferie: feriepengene utbetales for den overførte del
først når ferien tas
▪ Opphør av arbeidsforhold: alle opptjente feriepenger skal
utbetales siste vanlige lønningsdag før fratreden
▪ Dødsfall: alle opptjente feriepenger utbetales til boet
sammen med det avsluttende lønnsoppgjør
Når skal feriepenger utbetales?
12

13. ▪ Er feriepenger inkludert i lønn?
▪ Løpende utbetaleringer av feriepenger samtidig med
lønn?
▪ Hva har man ment i sluttavtalen?
▪ Avtalt en (privatrettslig) avvikende ordning, med at
feriepenger ikke skal betales? Sml. LH-2015-037710.
Noen praktiske problemer
13