Langsiktige trender for aktiviteter utslipp og miljoovervåking innenfor norsk offshoreindustri, ved jonny beyer

Workshop «Økologisk historie i Nordsjøen og Skagerrak»
CIENS 27. september 2012

Langsiktige trender for aktiviteter,
utslipp og miljøovervåking innenfor
norsk offshoreindustri i Nordsjøen
 Norsk olje og gassproduksjon i Nordsjøen
 Typer aktiviteter/utslipp som har relevans for miljø
 Miljøregulering og miljøovervåking offshore
 Trender for forurensende utslipp til sjø
 Offshore-data som indikerer miljøutvikling og grad av miljørisiko
 Sammendrag

Jonny Beyer 27.09.2012 1

Offshore regioner og produksjon
på Norsk sokkel

Production at the Norwegian shelf
Source: Norwegian Petroleum Directorate

Jonny Beyer 27.09.2012

Offshore aktiviteter med relevans for marint miljø
Vannsøyleovervåking (siden 1995)
Effluent • Tilstandsovervåking: hvert tredje år, villfisk,
Offshore cleaning Decommissioning regional, §55 i aktivitetsforskriften
Atmospheric • Effektovervåking: utvalgte felt, årlig uttesting,
chemicals emissions utsetting (caging), fisk/blåskjell/SPMD

Drilling
Produced water
discharge Sedimentovervåking (siden 1985)
Reinjection • Grunnlagsundersøkelse: før leteboring i nye
Drilling waste områder og der særlig sårbare miljøressurser er
discharge påvist eller er sannsynlig, før produksjonsboring,
Ballast water §53 i aktivitetsforskriften
• Sedimentovervåking: Feltspesifikk og regional,
Accidental oil spills hvert tredje år, §54 i aktivitetsforskriften

Pipelines and Water
Produced water plume column
transport

Cuttings piles deposits Sediment contamination

Reinjection wells Production well

Hydrocarbon reservoir

Pressure maintenance well
CO2 or waste deposit in formation


Utslipp fra offshore oljeboring

Forekomst av giftige kjemikalier i borekaksavfallet og i
nedstrøms sedimenter avhenger hovedsakelig av:
- Type boreslam
- Kjemiske tilsetningsstoffer
- Lokale havforhold
-Vanndyp
-Strømhastighet

Havstrøm

Forurensede sedimenter
Borkakshaug (cuttings pile)


Utslipp fra offshore oljeboring

Mye boring gjøres også under et felts produksjonsfase

Havstrøm

Verdensrekorden i “horisontal boring” er >10 km


Antall brønner boret i Nordsjøen

• Ca. 125 brønner ble boret pr. år på norsk sokkel i perioden 1996-2006
• Hver offshore boring produserer typisk 1000 tonn borekaks
• Om lag 200 000 tonn borekaks ble sluppet ut på norsk sokkel i 2011 (OLF)

Dybdekart og havstrømmer i Nordsjøen
og Skagerrak

Kilde: Longva & Thorsnes, Eds. (1997). NGU Special Publication 8.


Dypeste delen av Skagerrak > 600 m

Illustration: Longva & Thorsnes, Eds. (1997).

Langtidstrend for avsetning av kjemiske
elementer i dypvannssedimenter i Skagerrak
Source: Longva & Thorsnes, Eds. (1997).


Økning av barium og barytt (BaSO4) innhold i
Skagerrak sedimenter siden 1950
Source: Longva & Thorsnes, Eds. (1997).

Mest sannsynlig kilde er
oljeboring i Nordsjøen

Dette «fotavtrykket» viser at lav-dose forurensning fra oljeboringsaktiviteter
kan fraktes over store avstander og anrikes i bestemte marine habitater


Kjemikaliebruk og boring i på norsk sokkel er
dreid i miljøgunstig retning
Nedadgående trend i utslipp av miljøskadelige offshore kjemikalier

Svart-kategori «Rød-kategori»
kjemikalier kjemikalier

Kilde: Norwegian Petroleum Dir.

• Nullutslipps-regime for
oljebasert boreslam etablert
på norsk sokkel i 1993


Miljøtilstand ved Gyda 1987 - 2008
1987 1990 1993

5 km
Multivariate analysis of sediment macrofauna similarity (source: Olsgard & Gray, 1995)
Gyda
30
Økt total hydrokarboner
25 Faunaforandringer
Antall km2
med kjemiske 20
og økologiske 15 I dag: effekter
effekter i < 250 m fra
sediment 10 plattform
Source: T. Bakke 2012 5

0
1987 1990 1993 1996 1999 2002 2005 2008


Utslipp av offshore produsert vann (PV)
4-500 mill. tonn PV per år (hele Nordsjøen) Volum av PV utslipp i hele Nordsjøen

Norske felt: 120-140 mill. tonn per år ca. 1000 supertankere pr. år

MILJØ: Olje, PAH, Alkylfenoler, OFCs, metaller, ++
Totalt utslipp alkylfenoler 1000 - 2000 tonn
Fraksjon miljøskadelige alkylfenoler < 1% av total

Hydrosyklon

Offshore fiskepopulasjoner

Olje + vann blanding
Reservoir
Oil/gas
Formation water


Kan fiskepopulasjonene i Nordsjøen skades av
miljøforurensning fra produsert vann?

Torsk Sei Hyse

Tetthet av fisk i Nordsjøen (Data fra International bottom trawl survey's database (2000-2003))


Spredningsmodeller brukes for å beregne kjemisk
forurensningsnivå i sjøvann nedstrøms fra PV utslipp
3°10'E 3°20'E 3°30'E 3°40'E 3°50'E

5 km

58°55'N
58°55'N

58°50'N
58°50'N
Data fra Statfjord
(Tampen området)

58°45'N
58°45'N

58°40'N
58°40'N

58°35'N
58°35'N

15:00:00
3°10'E 3°20'E 3°30'E 3°40'E 3°50'E

Data source: Myhre et al. 2004


Biologiske effekter i torsk av lab-kontrollert
lang-tids eksponering for PV og PV alkylfenoler
Eksponeringsnivåer (omregnet til % PV)
Eksponering/effekt markører Høy (1%) Moderat (0.1%) Lav (0.01%)
Bile AP & PAH exposure markers + + +
Hepatic AP & PAH exposure markers + + -
Decreased egg production + - -
Depressed fertilization + - -
Disrupted embryo development + - -
Lowered hatching success + - -
Depressed growth of larvae + - -
Increased larvae mortality + - -
Increased offspring deformities + - -
CYP1A induction + - -
Vitellogenin induction + - -
Modulated spawning time +

For info of sources see: Risiko terskelverdier (in-vivo body burden) for sum PV AP i torsk
Beyer et al. 2012
NOEC (høyeste dose som ikke gir effekt): 2 ppb
LOEC (laveste dose som gir effekt): 20 ppb


Modell simulering om fisk nedstrøms for PV utslipp blir eksponert
for høye nok nivåer av PV alkylfenoler til å forstyrre reproduksjon
Data fra Statfjord (som Top ten fish particles Statfjord gullfaks 2002
worst case) området
0.10
1951

bodyburden ppb.
0.08 3740
3828
0.06 4535
5246
0.04 5941
6968
6980
0.02
8974
9545
0.00
0.0 5.0 10.0 15.0 20.0 25.0 30.0
timestep

10.000 teoretiske fiske-enheter per simulering
Simuleringsperiode 30 dager
Ingen fiske-enhet nådde terskelverdien for eksponering/effekt

Det er ikke sannsynlig at reproduksjonsprosesser i offshore
fiskebestander blir målbart negativt påvirket som følge av
alkylfenoleksponering fra produsert vann utslipp

J. Beyer et al. / Marine Environmental Research 75 (2012) 2-9


DNA skader (PAH addukter) påvist i
hyse fra Tampen (Statfjord)
25
nmol/mol nucleotides

20

15

10

5

0

Egersund Sleipner Tampen Fröy Barent Sea Iceland

Adduct data with “haddock spot” subtracted

Source: Balk et al. (2011). "Biomarkers in Natural Fish
Populations Indicate Adverse Biological Effects of
Offshore Oil Production." Plos One 6(5).

Project: NFR - 152231/720


DNA addukter i hyse men ikke i torsk på
Tampen indikerer opptak av PAH fra sediment

Exposure Exposure via
direct from food chain?
sediment?


Sammendrag:
 Økte nivåer av barium og barytt i dypvanns-sedimenter i Skagerrak
etter 60 tallet er mest sannsynlig forårsaket av utslipp fra
boreoperasjoner i Nordsjøen.
 Kjemikaliebruk og boreteknologi innenfor Norsk offshoreindustri er
dreid i en miljøgunstig retning de siste 10-20 år.
 Miljøtilstanden i sedimenter nært nedstrøms for norske offshore-
plattformer er vesentlig forbedret etter at strenge reguleringer av
oljeholdig borekaks ble innført i 1993.
 Produsert vann utgjør store operasjonelle utslipp fra offshore-
næringen, men mye forskning har hittil ikke påvist alarmerende
miljøeffekter på fiskepopulasjoner offshore.
 DNA skader er funnet i hyse i Tampen området (Statfjord), og det
undersøkes om dette kan skyldes eldre utslipp av oljeholdig boreavfall
i dette området.

Takk for oppmerksomheten 

Langsiktige trender for aktiviteter utslipp og miljoovervåking innenfor norsk offshoreindustri, ved jonny beyer

Recommended

Recommended

More Related Content

Featured

Featured (20)

Langsiktige trender for aktiviteter utslipp og miljoovervåking innenfor norsk offshoreindustri, ved jonny beyer