1. Økologisk historie i Nordsjøen og Skagerrak – Workshop 27/9-2012
Svingninger i havmiljø og lavere
trofiske nivåer
Geir Ottersen, HI.

2. Jeg skal snakke om variasjon i
 Klima
 Fysisk havmiljø
 Planteplankton
 Dyreplankton
 Økosystemet (utfra en integrert analyse av en rekke variable)

3. Du ser her hovedmekanismen bak
sirkulasjonen i verdenshavene

4. North Atlantic Oscillation – NAO
NAOindeksen representerer forskjellen i lufttrykk ved havoverflaten mellom
den nordlige (Island) og sørlige (Azorene/Lisboa/Gibraltar) Nordatlanteren.
Positiv NAOindeks når trykkforskjellen er stor.
Negativ NAO
Positiv NAOindeks gir
sterkere vind og
høyere temperaturer i
Positiv NAO luft og hav i bl.a.
Nordsjøområdet.
© Martin Visbeck

5. Korrelasjoner mellom NAOindeksen og lokal vindstyrke om vinteren
(basert på data fra 1950-1995, figur fra Ben Planque)

6. Korrelasjoner mellom NAOindeksen og lokal overflatetemperatur om vinteren
(basert på data fra 1950-1995, figur fra Ben Planque)

8. Strømsystemet
i Nordsjøen,
hovedtrekk

9. Transport av atlantisk vann inn til/ut fra Nordsjøen
Modellerte verdier gjennom snitt Start Point (Orkney)-Utsira fra NORWECOM
(positive verdier nordover)
”Indikatorrapporten” /J. Albretsen, HI

10. Transport av atlantisk vann inn i Nordsjøen
Modellerte verdier sørover gjennom ulike snitt fra NORWECOM
0.00
1. kvartal
-0.20
-0.40
Transportavvik (Sverdrup)
-0.60
-0.80
-1.00
-1.20
-1.40 Orkney-Shetland In
Feie-Shetland W In
-1.60 Feie-Shetland E In
Oksøy-Hanstholm In
-1.80
-2.00
1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015
År
Havforskningsinstituttet

11. Avvik i temperatur fra normalverdier
Nordlige Nordsjøen: Fair Isle strømmen (kilde FRS Aberdeen)
Sørlige Nordsjøen: Helgoland Roads (kilde AWI/Bio Helgoland)

12. Temperatur og oksygen på 600 meters dyp
i Skagerrakbassenget for årene 1952–2011
Havforskningsrapporten 2012

13. Temperatur i norsk kyststrøm fra Arendal-Stadthavet
”Indikatorrapporten” /J. Albretsen, HI

14. Trend i overflatetemperatur i Nordsjøen
Marcos Llope, CEES, UiO

15. Primærproduksjon
Modellert primærproduksjon (g C /m2/år) i Nordsjøen
fra 1985 til 2009 samt langtidsmiddelet.
Stabilt med unntak av 2009.
Våroppblomstringen i Nordsjøen og Skagerrak 27. juni 2003.
Bilde: Jeff Schmaltz, MODIS Rapid Response Team, NASA/GSFC.

16. Økende CPR ”greenness” indikerer økt primærproduksjon ?
2.5
2
1.5
1
0.5
0
1946 1954 1962 1970 1978 1986 1994 2002
SAHFOS

17. Relativ andel raudåte minker
Endringer i dyreplankton
i Nordsjøen:
Mindre raudåte, mer av den mer
varmekjære “fetteren”
calanus helgolandicus
Edwards et al. 2011. Ecological Status Report, SAHFOS, UK

18. C. finmarchicus og C. helgolandicus i Skagerrak
Planktonovervåkning ved stasjon i Skagerrak (Arendal Stn 2):
Sampling av zooplankton: 2 ganger per måned siden 1994.
WP2 vertikale netthal (180µm), 50 – 0 m
Prøver nylig reanalysert for å identifisere C. fin og C. hel
Mål:
- Beskrive sesong- og år-til-år -variasjon i relativ andel av de to artene
- Avdekke årsakene til de observerte variasjonene
T. Falkenhaug, E. Bagøien, C. Broms work in prep.
Calanus helgolandicus hunn Calanus finmarchicus hunn

19. Langtidsendringer og år-til-år variasjon
i relativ andel raudåte i forhold til cal. helg.
CVI hunner
1= 100% C. finmarchicus (blå)
Måned
0=100% C. helgolandicus (rød)
Perioden med Cal. helg. dominans
(ratio>0.5) har begynt tidligere de
siste årene (2004-2008). År
Høyere temperaturer gir tidligere skifte fra C.f. til C.h. dominans.

20. Endringer i planktonsamfunnet i Nordsjøen

21. Spekulasjoner angående endringer i planktonsamfunnet i Nordsjøen I
Planktoniske stadier av bunndyr utkonkurrerer dyr som er planktoniske hele livet
Høyere temperaturer som fører til mer planteplankton tidlig på året
har endret dyreplaktonsamfunnet i Nordsjøen til fordel for
planktoniske stadier av bunndyr (larver) og på bekostning av dyr
som er planktoniske hele livet
Konklusjonen er, hvis dette stemmer, urovekkende:
Vesentlig mindre energi (dvs mat) til fisk og mer til bunndyr
ICES STATUS REPORT ON CLIMATE
CHANGE IN THE NORTH ATLANTIC
(eds. P.C. Reid and L. Valdes)
September 2011

22. Spekulasjoner angående endringer i planktonsamfunnet i Nordsjøen II
Går det mot mer maneter i Nordsjøen?
Attrill (2007) foreslår dette.
En utvikling som kan komme av
Antall maneter
- Lavere pH
- Hardt fiske
- Endringer i atlantisk innstrømming
Irish Sea: Lynam et al 2011. Global Change Biology 17:767-782
Foto: Erling Svendsen

23. REGNS – Regional Ecosystem Group North Sea (2004-2006)
Andy Kenny (CEFAS, UK), H.R. Skjoldal m.fl.
An integrated approach for assessing the relative significance of human
pressures and environmental forcing on the status of a Large Marine Ecosystem.
Data set
• Environment 19 variables
• Plankton (CPR) 34
• Fish stocks 14
• Fishing pressure 31
• Seabirds 17
• Total 114
• Time series 1983-2003
• ICES statistical rectangles

24. Prinsipal North Sea Ecosystem
komponentanalyse 1983 - 2003
100
114 Ecosystem State & Pressure Variables
90
(Ranked PC1 Eigenvalues 30%)
80
4
3.5
70
3
2.5
60 2
1.5
Variable
50 1 Anomolies
0.5
0
40
-0.5
-1
30 -1.5
-2
20 -2.5
10
1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002
Years

25. Videre analyse for å identifisere de viktigste miljøvariablene for å forklare den
romlige variasjonen i plankton, fisk og sjøfuglmatriser. Figurene viser en slags
korrelasjoner ”relatedness values” mellom de ulike økosystemkomponentene.
1983-1993
Topp-ned effekter fra fiskerier dominerer
over klima som driver av de
pelagiske komponentene

26. 1993-2003
Bunn-opp klimaeffekter dominerer over fiskerier
som driver av de pelagiske komponentene

27. Takk, det var alt!