HiOA Oppgave 2 og 3

1. http://hioa-ateko-kjell.blogspot.no/
ATEKO 2013/14
Anvendelse av ny teknologi i læringsarbeidet.
Oppgave 2
Oppdagelser og erfaringer jeg har gjort gjennom hospitering ved Arendal bryggeri.
Blogg:
Kjell Løvland
Se Kjell’s Bligg ATEKO.
http://hioa-ateko-kjell.blogspot.no/

2. Anvendelse av ny teknologi i læringsarbeidet.
Hospitering ved Arendals bryggeri.
Kompetanseheving:
Tilegne seg teknologiske løsninger som bedriften bruker for å fremstille sine
produkter.
Sette seg inn i:
Reguleringssystemer hvo PLS, frekvensomformere, aktuatore, givere mv
som brukes ved de forskjellige produksjonslinjene.
Synliggjøring:
Under hospiteringen vil jeg dokumentere arbeidet mitt i form av bilder,
videosnutter.
Blogg: Synliggjøring av arbeidet ovenfor medstudenter og for verden med
tilbakemeldinger.

3. Blogg: Synliggjøring av arbeidet ovenfor medstudenter og for ”verden” med
tilbakemeldinger.
Utvekslingslæring!

4. Gjennomgang av produksjonsprosess.
Produksjonslokale.

5. Gjennomgang av
produksjonsprosessen.
Forløp SEKVENS
FORKLARING
1.
De- pallering
Tar av kasser fra paller og flasker setter flasker på transportbånd (banen).
2.
Avskruer
Skrur av kork.
3.
Sniffer
Sniffer om det er kjemikaler/ fremmedlegemer i flaska. Eventuelt fjerner
flaske.
4.
Vask og skylling
Vann - lut – skyll.
5.
Inspeksjon
Foto av flaske, som blir sammenlignet med annet foto.
6.
Tappe og korking
Flaske blir fylt opp og kork blir satt på.
7.
Etikett
Etikett blir satt på og holdbarhetstempel blir satt på med hjelp av laser.
8.
Veskehøyde og
kork
Kontroll av veskehøyde og kork.
9.
Innpakking
Pakker i plast eller i kasse.
10.
Palletering
Setter plastembalering/kasser på pall med hjelp av robot.
11.
Lager
Settes på pall for distribusjon til kunde.

6. Prosessforløp
1.
De- pallering
Tar av kasser fra paller og flasker setter flasker på transportbånd (banen).

7. Prosessforløp
2.
Avskruer
Skrur av kork.

8. Prosessforløp
3.
Sniffer
Sniffer om det er kjemikaler/ fremmedlegemer i flaska. Eventuelt fjerner
flaske.

9. Prosessforløp
4.
Vask og skylling
Vann - lut – skyll.

10. Prosessforløp
5.
Inspeksjon
Foto av flaske, som blir sammenlignet med annet foto.

11. Prosessforløp
6.
Tappe og korking
Flaske blir fylt opp og kork blir satt på.

12. Prosessforløp
7.
Etikett
Etikett blir satt på og holdbarhetstempel blir satt på med hjelp av laser.

13. Prosessforløp
8.
Veskehøyde og
kork
Kontroll av veskehøyde og kork.

14. Prosessforløp
9.
Innpakking
Pakker i plast eller i kasse

15. Prosessforløp
10.
Palletering
Setter plastembalering/kasser på pall med hjelp av robot.

16. Prosessforløp
11.
Lager
Settes på pall, sikkres for distribusjon til kunde.

17. Elektriske komponenter som er brukt i automasjon.
Linjere Aktivatorer.
Finnes i mange typer og bruksområder.
Brukes til å pense og sortere ut defekte flasker i prosessen.

18. Givere.
Brukes til å detektere kapasitive eller induktive gjenstander som gjerne sendes til inngangene på en PLS

19. PLS. (PLC)
Får signaler i form av digitale og/eller analoge signaler som koples inn til PLS`ens innganger. PLS`en bearbeider disse
signalene i form av et program som er programmert i en PC, som så er overført til PLS. Simens PLS er mye brukt her.

20. Industriell kommunikasjon.
Kommunikasjon som brukes til å sende/motta data til og fra prosessen. Profibuss, RS 485 m.fl.

21. Undervisningsoppgave
I presentasjonen over, fikk du et innblikk i hvordan vi kan produsere brus eller annen leskedrikk.
Vider fikk du en liten innføring i hva slags komponenter du kan bruke i en slik prosess.
Oppgave 1.
Ut ifra en gitt problemstilling fra lærer, skal du finne to stk Linjere Aktivatorer.
Studer egenskapene til disse og grunngi hvorfor du akkurat valgte disse.
Bruk gjerne nettet til å finne teori og beregningseksempler.
Kilder:
www.elfa.ab
www.Simens.no
www.Wikepedia.no

22. Undervisningsoppgave
Oppgave 2.
Reguleringsteknikk.
Hvor i blokkskjemaet finner du aktivatoren?

23. Undervisningsoppgave
Oppgave .3
Relevante oppgaver.
--

24. ATREKO - Vår
Bruke kompetansen fra høstsemesteret til å videreutvikkle en cross- cart, som jeg tidligere har bygget i
forbindelse med et comenius – venn prosjekt.
Har så langt tenkt å implementere prosessutstyr i bilen. Den simuleres mha PC.
(Speed, gir, brems, styring, hånd brekk og lyd)
Utstyret vil da kunne gjøre bilen bevegelig i to retninger,
slik at bedre kjøreopplevelse oppnås
Simuleringsutstyr som tenkt montert i bilen.

25. ATEKO – vår
• Lineær aktivator.
Hev/senk
• PLS (Simens s1200), givere, mv

26. Erfaringer og veien videre.
Jeg ser bilen som bruk i et kompetanseutviklingsprosjekt i dette studie. Jeg ønsker å tilnærme bruken av ny
teknolog, vider å utvikle en styring/regulering, slik at bilen får dynamiske bevegelser når bilen simuleres. Her
kommer anvendelse av PLS (programmering), dimensjonering av givere og aktuatorer mv og bruk av IKT.
Studie bør gi god tverrfaglighet mellom elektro og TIP.
Hospiteringen håper jeg vil gi innsyn og gode ideer i forhold til gitte problemløsninger i studie.
Så langt har jeg hospitert 8 dager ved elektro/ automatiker avdelingen ved Ringnes Bryggeri i Arendal.
Skal vider hospitere ved CooperHernis som utvikler utstyr for overvåking av prosesser i form bilder, videoer,
alarmer osv.
Har gjennom hospiteringen tilegnet meg et flott utgangspunkt for å jobbe med ATEKO studie.
Erfaringene har bidratt til at jeg kan utvikle en helhetsforståelse og ikke bare en delforståelse, som vi i skolen
gjerne gir.
Det at vi som individ, og ut i fra læreplanene skal vi gi elevene en systemforståelse. Studie gir gode
muligheter for det.
Ved å gå igjennom helheten for videre gå in i de enkelte delprossessene vil gi elevene vil økt forståelse og
motivasjon.

27. Teori
Yrkesdidaktikk.
Yrkesdidaktikk brukes for å beskrive aktiviteter og vurderingsmåter innen mange sektorer for utdanning og
opplæring. Ved å legge vekt på hvordan lærestoff og arbeidsmåter begrunnes, behandler yrkesdidaktikken forholdet
mellom utdanning og opplæring, det vil si gjennom praksis og teori i en undervisningssituasjon og læring som en
integrert del av yrkesutøvelsen. Begrepet yrkesdidaktikk har til nå vært anvendt hovedsakelig innen
utdanningssystemet og er bare i begrenset grad benyttet om den tilrettelegging for læring som skjer i arbeidslivet
gjennom yrkesopplæring, voksenopplæring, fjernundervisning, livslang læring, eller gjennom profesjonsstudier eller i
profesjonsutøvelse.
Innsikt i yrkesopplæringens allmenndannende karakter utgjør en sentral dimensjon for å kunne forstå den kulturelle
konteksten for yrkesopplæring i skole og bedrift. Det samme gjelder for forståelsen av yrkesfaglærerutdanningen
som del av profesjonsstudier i høgre utdanning. Denne dimensjonen ved yrkespedagogikken som kunnskapsfelt
utgjør et grunnlag for flerkulturell forståelse og kommunikasjon i dagens samfunn. Her vil språkbruk i yrker og
allmenne fags betydning som grunnlag for generell kulturforståelse og dannelse også kunne ha en sentral plass.
Dette krever at yrkespedagogikken utvides med en internasjonal dimensjon og blir satt i et historisk perspektiv,
samtidig som den studeres i en samtidskontekst

28. ATEKO
Takk for meg!