GoOpen 2010: Jan Christensen

711 views

Published on

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
711
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
5
Actions
Shares
0
Downloads
3
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

GoOpen 2010: Jan Christensen

  1. 1. Åpen programvare — raskere vei til målet, eller sidespor? Jan Christiansen, IKT-direktør, NSB AS
  2. 2. IKT i NSB • IKT benyttes i utstrakt grad for å støtte forretningsprosessene i hele konsernet • Mange av systemene er virksomhetskritiske • Bortfall av systemtjenestene vil svært raskt gi negative effekter i form av inntektssvikt, nedgang i omdømme og problemer med trafikkavviklingen • Mange av støtteprosessene er automatisert og krever systemstøtte (Lønn, Personal, regnskap, faktura o.s.v.) • Mange (og komplekse) grensesnitt • Streng standardisering / styring av sluttbrukertilgang • Full kontroll over desktop • I utgangspunktet minimale rettigheter – utvides ut fra ”Need to see”
  3. 3. NSB har klare prioriteringer i sin IKT-strategi 1. IKT-støtte til Kundeprosesser prosesser som berører kundene Planlegge Velge Bestille Gjennomføre reise reisemåte og betale reisen direkte 2. IKT-støtte som gjør ansatte i Reiseinformasjon Kampanje / Salgssystemer / Informasjon hovedprosessene i Plansystemer informasjon kanaler under reisen stand til å gjøre en bedre og mer Markedsføre Utvikle Transportere effektiv jobb og selge togtilbud kunde 3. IKT i togtilbud støtteprosessene Informasjon til egne ansatte for å gjøre disse så enkle og Støtte- kostnadseffektive prosesser som mulig Støttesystemer NSB-prosesser
  4. 4. Hvorfor har vi valgt å bruke åpen programvare? • Kvalitet – Sammenligning gjort av oss (og andre) viser at ”modne” og profesjonelle åpne programvareprodukter har en langt høyere kvalitet enn tilsvarende kommersielle produkter • Tilgang på kompetanse – Kompetanse på og erfaring med de ledende åpne produktene er lett å få tak i, og er ikke begrenset til spesielle miljøer – Dokumentasjon, eksempler og implementeringer som en kan bygge videre på er lett tilgjengelig • Utviklingstakt og fleksibilitet – På grunn av den store utviklerbasen tar åpne produkter raskere opp trender og nye måter å gjøre tingene på – Av samme grunn – og fordi produktene brukes på så mange måter – vil de stort sett være langt mer fleksible og tilpasningsvennlige enn kommersielle produkter • Forholdet til standarder – Åpne produkter er stor sett langt mer standardiserte enn kommersielle – og har færre særegenheter – Det er typisk at referanseinstallasjoner for de større standardene er åpne • Pris – Anskaffelsesprisen er ofte lavere – Levetidskostnadene har vist seg å være lavere enn for kommersielle produkter – selv om en må ta kostnadene ved å holde rede på versjoner, og må betale hvis en ønsker ”kommersiell” støtte
  5. 5. Hvor bruker vi åpen programvare? • Som komponenter i egenutviklede løsninger • Som deler av større løsninger – Rammeverk (Spring) – Portal for intranett (LifeRay) – Persistens (Hibernate) – Søk (Lucene, Solr) – Brukerinteraksjon (PHP, Apache Wicket) – Grafikk / presentasjon (JFreeChart) • Som makrokomponenter i arkitekturen – Caching – Enterprise Service Bus (Mule, JBoss ESB, • I forbindelse med utvikling Open ESB) – Eclipse, NetBeans • Som komponenter i infrastrukturen – JUNIT – Sikkerhet / Identitet (OpenSSO) – Servlet-container (Tomcat) – Applikasjonsserver (JBoss, GlassFish) – Web-server (Apache)
  6. 6. Hva med desktoppen? • Vi har – i likhet med de fleste andre større norske aktører – valgt å holde desktop’en på en ”lukket” plattform (Microsoft). • Det er mange grunner til dette – de fleste er knyttet til risiko ved overgangen, ikke selve produktspekteret – Det er gjort en svært stor investering i å bygge opp kompetanse på Office-produktene – Det finnes en svært stor eksisterende dokumentbase som måtte konverteres – eller i alle fall gjennomgås – ved et eventuelt bytte – For denne typen produkter er vi helt avhengige av tilgang på dokumentasjon, opplæring og kompetanse – Det har vokst opp en stor industri med tilleggsprogramvare som er tilpasset Office • Det er heller ikke helt sikkert at det ville lønne seg økonomisk – Kostnadene knyttet til bruk av åpen programvare for sluttbrukere er vanskelig å estimere på forhånd. Og det er tøff konkurranse med gode Enterprise-avtaler… • Derfor: Vi har valgt å holde desktop’en utenfor inntil videre – Men Microsoft: Dere må fortsette å levere!
  7. 7. Utfordringer for åpen programvare • På samme måten som for annen ”Intellectual Property” må det etableres gode og velfungerende Økosystemer for åpen programvare – De som yter en innsats må få noe tilbake – ”cred” på gutterommet holder ikke når det er snakk om store, komplekse og virksomhetskritiske systemer – Det må eksistere pålitelige og tilgjengelige kommersielle støttesystemer som kan gi garantier for bistand – Det må ligge til rette for god dialog mellom ”kunder/brukere” og ”utviklere/leverandører” • Det er også viktig at produktene ”lever”, blir utviklet og oppgradert i henhold til nye moderne standarder og forventninger. Dette forutsetter også en åpen dialog mellom brukere og utviklere som ikke kommer av seg selv.
  8. 8. Finnes det en god kombinasjonsmodell? • Noen aktører har forsøkt å lansere en kombinasjonsmodell, der de går aktivt inn og bidrar til utvikling av programvare i miljøer som utvikler åpen programvare. Dette gjør de gjennom å – Stille til rådighet ”lukket programvare” for videreutvikling i åpne miljøer – Stille med betalte, egne ressurser som aktive bidragsytere i utviklingsprosessen – Stille til rådighet infrastruktur for utviklingsarbeidet – verktøy, Wiki’er, fasilitatorer og kommentatorer o.s.v. – Utarbeide profesjonell dokumentasjon for produktene – Bidra med markedsføring av produktene i sine kanaler – Levere ”Enterprise”-versjoner av programvare. Dette er stabile versjoner av programvaren, ofte pakket sammen i ”bundles” på en måte som skal gjøre det enklere å håndtere for sluttbruker. Disse versjonene skal betales, både for anskaffelse og for vedlikehold – men prisene er ofte betydelig lavere enn tilsvarende ”helkommersiell” programvare.
  9. 9. Er dette vellykket? • Noen erfaringer med delvis åpne produkter fra Sun Microsystems: – Supportfunksjonen er for dårlig, og det er mye lettere å finne detaljert informasjon om produktene i de ulike åpne fora. Det betyr at en helt klart må vurdere nytten av å ha en vedlikeholdsavtale – Dokumentasjonen er svært mye bedre enn det en vanligvis finner for åpen programvare, men dette gjelder i første rekke de mer ”administrative” aspektene – installasjon, konfigurering, drift o.s.v. For detaljert informasjon knyttet til utviklingsarbeid er fremdeles de ”tradisjonelle” åpne fora bedre. – Hvis produktene fortsetter å utvikle seg i en ”åpen”, gratis versjon og en ”delvis lukket” enterprise- versjon må leverandøren gi mer for at vi skal ta i bruk denne. • Det at store deler av programvaren vi har benyttet er åpen gjør at vi får større valgfrihet etter oppkjøp – De åpne delene av produktene kan benyttes videre, men vi må finne gode alliansepartnere – De lukkede delene av produktene må erstattes med åpne – og det er dessverre noen slike deler i det vi benytter
  10. 10. Går NSB videre med åpen programvare? • Åpen programvare er – og vil forbli – en viktig del av vår applikasjonsstrategi – Vi vil fortsette å benytte modne åpne komponenter i utviklingsprosjekter – Vi vil evaluere åpne programvareprodukter på linje med kommersielle produkter i anskaffelsesprosesser. Vi vil ha som en målsetning å ha med åpen programvare i evalueringen hvis slike finnes. • Vi vil fortsette å evaluere modellen med ”managed” åpen programvare og se om denne gir en bedre kvalitet og lønnsomhet enn den ”tradisjonelle” modellen – Skal vi inngå forvaltningsavtaler med leverandører, eller benytte de ”åpne” versjonene og bygge opp egen kompetanse / kjøpe fra konsulenter som vi har rammeavtale med?
  11. 11. Hva kan / bør gjøres for å få fart i åpen programvare i offentlig sfære? • Fortsette å ”evangelisere” – Vis til (eventuelle) vellykkede historier – Samle interessenter til erfaringsutveksling • Bidra med ressurser til utvikling og support – Målrettede bevilgninger til utviklingsarbeid som det offentlige Norge har behov for – Mye sterkere samarbeid mellom statseide institusjoner og universitets/høyskolemiljøer – Oppbygning av sentral kompetanse og støttefunksjoner i samarbeid med profesjonelle aktører • Tilrettelegge anskaffelsesreglene for også å kunne evaluere åpen programvare
  12. 12. • Takk for oppmerksomheten! • Jeg kan treffes på E-post janc@nsb.no, og også på LinkedIn

×