Selected slides from an introductionary course given at the annual shipping and offshore seminar arranged by JUS in October 2018. Prepared by lawyer Linn Hoel Ringvoll at Kluge law firm in collaboration with Karin Bruzelius.

1. Innføring i norske lovvalgsregler i
internasjonale sjørettslige forhold.
Om forholdet til EUs lovvalgsregler i
kontrakt (Roma I) og utenfor kontrakt
(Roma II).

2. 4. Norsk internasjonal-privatrettslig
metode

3. Metode (forts.)
• Hvem velger? Lov-«valg»
• Den subjektive metoden forlatt (?)
• Ingen generell lovregel som avgjør metoden
• Lite juridisk teori (i Norge)
• Flere sentrale rettsavgjørelser siste 10 år utpeker
den objektive metoden
• Forslag om ny lovvalgslov på høring bygger også
på den objektive metoden

4. Metode (forts.)
Rt-2009-1537 (Bokhandleren i Kabul)
32) Dersom ikke rettsvalget følger av fastere regler, skal saken etter norsk internasjonal
privatrett avgjøres på grunnlag av rettsreglene i det land som saksforholdet etter en
totalbedømmelse har nærmest tilknytning til («Irma Mignon-formelen»). På stadig flere
rettsområder har det imidlertid – gjerne med utgangspunkt i «Irma Mignon-formelen» – utviklet seg
fastere regler.
(33) For erstatning utenfor kontrakt er hovedregelen at saken skal avgjøres etter skadestedets rett
– lex loci delicti. Dette skaper ingen problemer i tilfeller hvor handlings- og virkningsstedet er i
samme land. Dersom handlings- og virkningsstedet er i forskjellige land, får man spørsmålet om
det er handlings- eller virkningsstedet som skal anses som skadested. For EU-landene gjelder
Europaparlamentets og rådets forordning (EF) nr. 864/2007 av 11. juli 2007 om lovvalg for
forpliktelser utenfor kontrakt (Roma II-forordningen). Den alminnelige regel for utenom-
kontraktsrettslig erstatningsansvar finnes i artikkel 4. Som hovedregel skal retten i det landet hvor
det umiddelbare virkningsstedet befinner seg, legges til grunn, jf. artikkel 4 nr. 1. Fra denne
hovedregelen gjøres flere unntak, blant annet dersom den skadevoldende handling har en
åpenbart nærmere tilknytning til et annet land.
(34) Det fremgår av artikkel 3 at forordningen ikke bare gjelder internt innenfor EU, men at den for
medlemslandene også gjelder i forhold til stater utenfor fellesskapet. Norge er ikke bundet av
forordningen. I den utstrekning vi ikke har avvikende lovregulering, taler imidlertid hensynet
til rettsenhet for at vi ved avgjørelse av rettsvalgsspørsmål legger vekt på den løsning som
EU-landene har valgt.

5. Metode (forts.)
(Rt-2006-1008 (Pharma-Food))
12) Partene har ikke avtalt noe om hvilket lands rett som skal regulere avtalen mellom dem, derunder spørsmålet
om oppfyllelsessted. Lovvalget må dermed avgjøres på grunnlag av norsk internasjonal privatrett.
Vurderingstemaet er hvilket land avtalen som forpliktelsen utspringer av, har sin nærmeste tilknytning til – Irma-
Mignon-formelen. Avgjørelsen skal tas etter en samlet bedømmelse. Som lagmannsretten viser utvalget i denne
forbindelse til Rt-1980-243 (Tampax-dommen) og Rt-1982-1294, som begge gjaldt eneforhandleravtaler.
(13) Tvisten mellom partene gjelder krav på provisjon for et bestemt salg. (…)
(14) Partene har kommentert Romakonvensjonen av 19. juni 1980 om hvilken lov som skal gjelde for
kontraktsrettslig forpliktelser. I følge Joseph Lookofsky: International privatret på formuerettens område, 3. utgave
2004 side 55, er Romakonvensjonen ratifisert av 15 EU-land, og de ti nyeste medlemsstatene skal i prinsippet ha
forpliktet seg til å tiltre konvensjonen, men i praksis vil de muligens avvente at den erstattes av en forordning. Der
partene ikke har avtalt noe om lovvalget, er vurderingstemaet etter konvensjonen art. 4 nr. 1 det samme
som etter Irma-Mignon-formelen. I art. 4 nr. 2 gis en nærmere veiledning; det heter der i dansk oversettelse:
«Med forbehold af stk. 5 er der formodning for, at aftalen har sin nærmeste tilknytning til det land, hvor
den part, som skal præstere den for aftalen karakteristiske ydelse, paa tidspunktet for aftalens
indgaaelse har sin bopæl eller, hvis det drejer sig om et selskap, en forening eller en anden juridisk
person, sit hovedsæde. Indgaas aftalen som led i denne parts erhvervsvirksomhed, gælder formodningen
dog det land, hvor hovedforretningsstedet er beliggende, eller hvis ydelsen efter aftalen skal erlægges fra et
andet forretningssted end hovedforretningsstedet, det land, hvor dette andet forretningssted er beliggende».
(…)
(16) Lagmannsretten har etter en konkret vurdering funnet at kontraktsforholdet har sin nærmeste tilknytning til
Tyskland. Utvalget er ikke enig i det.
(17) Etter utvalgets syn er det viktigste momentet ved bedømmelsen av hvilket lands rett en agentavtale har
sin nærmeste tilknytning til, hvor agenten har sitt hovedkontor. Det er agenten som skal prestere
realytelsen – i Romakonvensjonen art. 4 nr. 2 omtalt som «den for aftalen karakteristiske ydelse».

6. Metode (forts.)
Rt-2011-531 (Krigsforbryter)
29) Utgangspunktet for lovvalget er - der det ikke finnes lov, sedvane eller andre fastere
regler som regulerer spørsmålet - å finne frem til den stat som saken etter en
totalbedømmelse har sin sterkeste eller nærmeste tilknytning til («Irma Mignon-formelen»),
jf. blant annet Rt-2009-1537 (bokhandlerdommen) avsnitt 32. For saker om erstatning utenfor
kontrakt innebærer dette at disse som hovedregel avgjøres etter skadestedets rett - lex loci delicti,
se slik også bokhandlerdommen avsnitt 33. (…)
(45) Jeg kan ikke se at spørsmålet kommer i noen annen stilling ved at også Roma II-
forordningen artikkel 4 nr. 1 kodifiserer skadestedets rett som internasjonal lovvalgsregel i
saker om erstatning utenfor kontrakt. Bestemmelsen angir rettsvalget til virkningsstedet - lex
loci damni - se fortalens avsnitt 16. Dette kan imidlertid ikke få noen betydning i et tilfelle som her
der skade- og virkningsstedet er det samme.
46) Selv om forordningen ikke er bindende for Norge, er det i bokhandlerdommen (HR-2009-2266-
A) avsnitt 34 lagt til grunn at forordningens lovvalgsregel bør anvendes i norsk internasjonal
privatrett ut fra hensynet til behovet for rettsenhet med EU. Men det følger av artikkel 31 at
forordningen bare skal anvendes på skadevoldende begivenheter som finner sted etter
ikrafttredelsen 11. januar 2009. Dette har igjen sammenheng med at forordningen er forutsatt å
kunne være rettsendrende. De straffbare handlingene i vår sak fant sted om lag 17 år før
virkningstidspunktet. Dette utelukker en direkte anvendelse av forordningen. På grunn av
tidsmomentet er det etter mitt syn også vanskelig å la forordningens løsning gjelde som uttrykk for
noe alminnelig prinsipp som bør legges til grunn for lovvalget i nærværende sak.

7. Metode (forts.)
Rt-2016-1251-A (Eimskip)
27) Utgangspunktet for lovvalget er – der det ikke finnes lov, sedvane eller andre fastere
regler som regulerer spørsmålet – å finne frem til den stat som saken etter en
totalbedømmelse har sin sterkeste eller nærmeste tilknytning til (Irma Mignon-formelen).
Hvis lovvalgsspørsmålet ikke er løst i norsk rett, kan det også være grunn til å legge vekt på
EUs lovvalgsregler nedfelt i Romaforordningene. Jeg viser til Rt-2009-1537 avsnitt 32 og 34 og
Rt-2011-531 avsnitt 29 og 46 om Irma Mignon-formelen og anvendelsen av Romaforordningene i
norsk rett. Spørsmålet er om det finnes en lovfestet lovvalgsregel som kommer til anvendelse på
saksforholdet i vår sak.

8. Metode (forts.)
Rt-2017-1297-A (ING/Bergen Bunkers)
72) Tilnærmingen til spørsmålet beskrives slik i Rt-2011-531 avsnitt 29:
«Utgangspunktet for lovvalget er – der det ikke finnes lov, sedvane eller andre fastere regler som
regulerer spørsmålet – å finne frem til den stat som saken etter en totalbedømmelse har sin sterkeste
eller nærmeste tilknytning til ('Irma Mignon-formelen'), jf. blant annet Rt-2009-1537 (bokhandlerdommen)
avsnitt 32.»
(73) I de to sakene – Rt-2011-531 og Rt-2009-1537 – har Høyesterett startet med å undersøke om det finnes
en «fastere regel» om lovvalget på det aktuelle området. Ved denne vurderingen vil det være relevant å
legge vekt på hvilken lovvalgsløsning som er valgt i EU, selv om Norge ikke er formelt bundet av regelen,
jf. Rt-2009-1537 avsnitt 34:
«[...] Norge er ikke bundet av forordningen. I den utstrekning vi ikke har avvikende lovregulering, taler
imidlertid hensynet til rettsenhet for at vi ved avgjørelse av rettsvernspørsmål​2 legger vekt på den
løsning som EU-landene har valgt.»
(74) Dette er lagt til grunn også i Rt-2011-531 avsnitt 46.
(75) Dersom det ikke finnes noen fast regel om lovvalget, heller ikke i EU-retten, er man imidlertid henvist til å
falle tilbake på en mer skjønnsmessig vurdering av hvilket land saken etter en totalbedømmelse har nærmest
tilknytning til.
(76) Spørsmålet er altså først om det eksisterer noen «fast regel» om hvilket lands rett som skal legges
til grunn for avgjørelse av tvister om kreditorvern for pant i enkle pengekrav. (…)
(83) (…) kan jeg ikke se at de i seg selv kan sies å ha etablert en fast norsk regel om lovvalg i
tredjemannskonflikter vedrørende pant i enkle krav. Jeg kan heller ikke se noe annet grunnlag for en slik regel.
(84) Som nevnt må løsningen derfor finnes etter en vurdering av hvilken stat saken etter en
totalbedømmelse har den sterkeste eller nærmeste tilknytning til.

9. Metode (forts.)
Rt-2017-1297-A (ING/Bergen Bunkers) (forts.)
85) Hensynet til forutberegnelighet – og dermed hensynet til klarhet –
er viktig på insolvensrettens område. Et annet sentralt hensyn er at de
forskjellige spørsmål som kan oppstå i tilknytning til tredjemannskonflikter
vedrørende pant i enkle krav, så langt mulig bør undergis det samme
lands rett. Dette skaper harmoni mellom løsninger som ofte bør sees i
sammenheng, og det forhindrer at det må anvendes motstridende regler
for ulike deler av tvisten med den mulige følge at det ikke blir noen
løsning.
(86) Mot denne bakgrunn skal jeg så vurdere de alternative lovvalg. Jeg
minner om at EU ikke har fastlagt noen lovvalgsregel for disse sakene, og
jeg slutter meg til Cordero-Moss' anbefaling, jf. Internasjonal privatrett,
side 90:
«Lovvalget i den enkelte sak bør altså ikke sees som en
enkeltstående øvelse som skal foretas på fritt grunnlag etter
dommerens skjønn, men som en del av det internasjonalprivatrettslige
systemet – noe som gir partene forutberegnelighet

10. Metode (forts.)
Rt-2018-869 (Stolt Commitment)
(92) Lovvalgsspørsmålet må løses på grunnlag av norsk internasjonal privatrett. I HR-2016-1251-A
avsnitt 27 (Eimskip) heter det om dette:
«Utgangspunktet for lovvalget er – der det ikke finnes lov, sedvane eller andre fastere regler
som regulerer spørsmålet – å finne frem til den stat som saken etter en totalbedømmelse har
sin sterkeste eller nærmeste tilknytning til (Irma Mignon-formelen). Hvis lovvalgsspørsmålet
ikke er løst i norsk rett, kan det også være grunn til å legge vekt på EUs lovvalgsregler
nedfelt i Romaforordningene. Jeg viser til Rt-2009-1537 avsnitt 32 og 34 og Rt-2011-531
avsnitt 29 og 46 om Irma Mignon-formelen og anvendelsen av Romaforordningene i norsk
rett. ...»
(93) Jeg ser først på spørsmålet om det finnes en lovfestet lovvalgsregel som kommer til
anvendelse på saksforholdet i vår sak. (…)
(105) Av dette følger at lagmannsrettens kjennelse må oppheves. Ved den nye prøvingen må
lagmannsretten vurdere om lovvalget følger av en annen fastere regel, eller om man må falle
tilbake på en totalbedømmelse etter Irma Mignon-formelen, se HR-2016-1251-A avsnitt 27
(Eimship). I begge tilfeller vil lovgivers forutsetninger knyttet til FAL § 7-6 femte ledd kunne komme
inn med betydelig tyngde.

11. Er det et internasjonalt forhold?
Finner det en «fastere
regel» i norsk rett, altså en
lovregel, rettspraksis eller
sedvane som gjelder det
rettslige spørsmålet som
saken reiser?
Kan en «fastere regel»
identifiseres på basis av EUs
lovvalgsforordninger?
Hvilket land har
saksforholdet i en
objektivisert form /
kravstypen(?) sin
nærmeste tilknytning til
etter en helhetsvurdering?

12. Metode (forts.)
En «fastere regel» for det rettslige spørsmålet saken
reiser
= Et spørsmål om kvalifikasjon
o Utgangspunktene er enkle…
o … men hvor finmasket er nettet?

13. Metode (forts.)
• ING/BB (76):
«Spørsmålet er altså først om det eksisterer noen «fast regel» om
hvilket lands rett som skal legges til grunn for avgjørelse av tvister om
kreditorvern for pant i enkle pengekrav. ING mener at det her må
skilles mellom pantets gyldighet og dets rettsvern fordi bare rettsvernet
knytter seg særlig til tredjemanns rettsstilling. Jeg følger ikke dette
synspunktet. Også vilkårene for gyldighet er satt til beskyttelse av
kreditorfellesskapet; de gjelder ikke bare for forholdet mellom partene –
pantsetter og panthaver.»

14. Metode (forts.)
• Rt-2018-1265-A (70):
«Proforma omtales gjerne som en ugyldighetsgrunn. Gyldigheten av en
avtale bedømmes i utgangspunktet etter det rettssystem som ellers
kommer til anvendelse på avtalen, jf. Cordero-Moss, Internasjonal
privatrett på formuerettens område side 249. I mangel av avtalt lovvalg
er dette som utgangspunkt rettssystemet på realdebitor bosted.
Proforma skiller seg imidlertid ut som ugyldighetsgrunn. Den
påberopes først og fremst av tredjeperson overfor parter som selv
hevder at det har skjedd en reell overgang av eiendomsretten dem
imellom, og er nær knyttet til mer allmenne spørsmål om
eiendomsrettens overgang. Dette er problemstillinger som gjerne
omtales som tingsrettslige, og da er det naturlig å se lovvalget for
proformaspørsmålet på samme måte. Tingsrettslige spørsmål reguleres
av rettsreglene i landet der formuesgodet befinner seg, lex rei sitae.
Ettersom det dreier seg om aksjer registrert i den norske VPS, er det i
dette tilfellet norsk rett.»

15. Metode (forts.)
• Stolt Commitment:
«(93) Jeg ser først på spørsmålet om det finnes en lovfestet
lovvalgsregel som kommer til anvendelse på saksforholdet i vår sak.
(94) Kravet mot Gard er forankret i FAL § 7-6 første ledd, jf. femte
ledd. Første ledd gir skadelidte adgang til å fremme direktekrav, og i
femte ledd heter det: «Søksmål mot selskapet etter denne paragraf må
anlegges i Norge, hvis ikke noe annet følger av Norges folkerettslige
forpliktelser.»
(95) Lagmannsretten har lagt til grunn at FAL § 7-6 femte ledd – i
tillegg til å være en materiellrettslig regel – er en lovvalgsregel som
medfører at norsk rett kommer til anvendelse ved direktesøksmål som
anlegges i Norge, uavhengig av hvor skaden er oppstått.»

16. Metode (forts.)
• Naturlig å ta utgangspunkt i de rettslige kategoriene
som benyttes i EU-forordningene
• I den grad det finnes særskilte, smale lovvalgsregler i
norsk rett, danner disse en egen kategori avgrenset av
sitt anvendelsesområde (Eimskip)
• I Stolt Commitment søker HR (i hvert fall tilsynelatende)
etter en særskilt lovvalgsregel for direktekrav, som ikke
er egen rettslig kategori i Roma I og Roma II
• I Deutsche Bank plasserer HR proformaspørsmålet i en
større rettslig kategori tingsrett

17. Metode (forts.)
• Når det rettslige spørsmålet er kvalifisert korrekt, blir
spørsmålet hva innholdet i den relevante
lovvalgsregelen er
• Lovvalgsregler kontra anvendelsesområderegler
• Regler som tolkes som lovvalgsregler uten egentlig å
fremstå som det
• Hvilken anvendelse av EU-reglene gir egentlig HR
anvisning på?
• Og hvilke EU-regler er det som skal «anvendes»?

18. Metode (forts.)
• Bokhandler-dommen, Eimskip, ING/BB og Stolt
Commitment: «legge vekt på»
• Krigsforbryter: «bør anvendes» (men under henvisning
til Bokhandler-dommen)
• «den løsning som EU-landene har valgt» (Bokhandler)
• «forordningens lovvalgsregel» (Krigsforbryter, under hv
til Bokhandler)
• «EUs lovvalgsregel» (Eimskip og Stolt Commitment)
• «lovvalgsløsningen som er valgt av EU» (ING/BB,
under hv til Bokhandler

19. Metode (forts.)
• «Legge vekt på» lovvalgsreglene/løsningen som gjelder
i EU
– Roma I og Roma II – men også andre regelverk?
– Forarbeider? Rettspraksis fra EU-domstolen? Fra
medlemslandene? Juridisk teori?
• «Civil and commercial matters»
• Hva med ekskluderte forhold? (handleevne, gjeldsbrev
og sjekker, voldgift, selskapsrettslige forhold,
agentforhold, livsforsikring, prekontraktuelt ansvar…)
• Anvendelse av tredjestaters rett
• «Politiske» regler

20. Metode (forts.)
• Har HR ment å utvikle en egen metode i IPR-
spørsmål?
• Eller anvender de bare Eckhoffs liste hvor utenlandsk
rett og reelle hensyn er relevante kilder som for
forholdsmessig større vekt når det er få eller ingen
norske kilder å avgjøre rettsspørsmålet på grunnlag
av?
• Men det er en dreining fra subjektive
helhetsvurderinger av hele saken til en objektiv
vurdering av kravet
• Uansett: Du må kjenne til reglene i Roma I og II!

21. 6. Lovvalget for kontrakt – Roma I

22. 6. Lovvalgsregler for kontrakt – Roma I
• Partene kan – i internasjonale forhold – avtale
hvilket lands rett som skal anvendes på
kontraktsforpliktelser dem i mellom
– Forutsetter at saken har internasjonale elementer, ellers
ingen kollisjonseffekt av «lovvalget»
– Forutsetter at avtalen om lovvalg er gyldig
• Norsk rett:
– Sikker rettspraksis og handelspraksis
– Enkelte spredte kodifikasjoner av prinsippet
– Lovutkastet § 3
• EU: Roma I art 3

23. Lovvalgsregler for kontrakt – Roma I (forts.)
• Hva kan gyldig avtales?
– Krav om en internasjonal tilknytning
• Roma § art 3 (3) og (4)
• Lovutkastet § 3 3. og 4. ledd
– Lovvalg gjort i strid med disse bestemmelsene er
ikke egentlig lovvalg – lovvalget får ingen
kollisjonsrettslig virkning men utnytter bare den
alminnelige adgangen til å avtale seg vekk fra
deklaratorisk bakgrunnsrett

24. Lovvalgsregler for kontrakt – Roma I (forts.)
Roma I art 3 (3) og (4):
(3) Where all other elements relevant to the situation at the time of the
choice are located in a country other than the country whose law has
been chosen, the choice of the parties shall not prejudice the application
of provisions of the law of that other country which cannot be derogated
from by agreement.
(4) Where all other elements relevant to the situation at the time of the
choice are located in one or more Member States, the L 177/10 EN
Official Journal of the European Union 4.7.2008 ( 1) OJ L 345,
19.12.2002, p. 1. Directive as last amended by Directive 2008/19/EC (OJ
L 76, 19.3.2008, p. 44). parties' choice of applicable law other than that
of a Member State shall not prejudice the application of provisions of
Community law, where appropriate as implemented in the Member State
of the forum, which cannot be derogated from by agreement.

25. Lovvalgsregler for kontrakt – Roma I (forts.)
Lovutkastet § 3 3. og 4. ledd:
(3) Dersom alle relevante elementer ved tidspunktet for lovvalget har
tilknytning til én stat, påvirkes ikke anvendelsen av ufravikelige regler i
denne statens rett, selv om partene har vedtatt retten i en annen stat.
(4) Dersom alle relevante elementer ved tidspunktet for lovvalget har
tilknytning til stater innenfor EØS-området, påvirkes ikke anvendelsen av
ufravikelige EØS-regler, slik disse er gjennomført i Norge, selv om
partene har vedtatt retten i en stat utenfor EØS-området.

26. Lovvalgsregler for kontrakt – Roma I (forts.)
• Hva kan gyldig avtales? (forts.)
– Uttrykkelig valg:
• Roma I art 3: «express choice»
• Lovutkastet § 3: «uttrykkelig»
– Stilltiende lovvalg?
• Roma I: «clearly demonstrated by the terms of the contract or
the circumstances»
• Kjøpslovvalgsloven § 3 jf. forarbeidene
• Rt. 2005 s. 507
• Lovutkastet: «klart fremgå av kontraktens bestemmelser eller
omstendighetene for øvrig»

27. Lovvalgsregler for kontrakt – Roma I (forts.)
• Hva kan gyldig avtales (forts.)?
– Roma art 3 (1):
“A contract shall be governed by the law chosen by the parties.
The choice shall be made expressly or clearly demonstrated by
the terms of the contract or the circumstances of the case.
By their choice the parties can select the law applicable to the
whole or to part only of the contract.”

28. Lovvalgsregler for kontrakt – Roma I (forts.)
• Hva kan gyldig avtales (forts.)?
– Lovutkastet § 3 1. og 2. ledd:
«En kontrakt er underlagt retten som partene har vedtatt. Lovvalget
skal være uttrykkelig eller [,dersom kontrakten ikke omfattes av lov 3
april 1964 nr 1 om mellomfolkeleg-privatrettslege reglar for
lausøyrekjøp (kjøpslovvalgsloven),] klart fremgå av avtalens
bestemmelser eller omstendighetene forøvrig. Partenes valg kan
omfatte hele kontrakten eller kun deler av den.
Partene kan foreta lovvalg også etter at de har sluttet kontrakten, og
de kan endre et lovvalg som de tidligere har vedtatt. Endringer av
lovvalget som foretas etter at kontrakten er sluttet, påvirker ikke
kontraktens gyldighet etter § 10 eller tredjeparters rettigheter.»

29. Lovvalgsregler for kontrakt – Roma I (forts.)
• Hva kan gyldig avtales (forts.)?
– Staters rettssystemer
• UK law, European law, Scandinavian law, US law…
• Ikke-nasjonale rettssystemer: PECL, UNIDROIT, lex
marcatoria…
• Deler av et rettssystem: «…norsk rett, men ikke ferieloven»;
«…reguleres av den norske kjøpsloven»…
– Oppslitting av avtalen
• Del A reguleres av norsk rett, Del B reguleres av engelsk rett
– Valg av tredjelands rett uten noen tilknytning til
tredjelandet

30. Lovvalg i kontrakt - Roma I (forts.)
Altså:
• Hovedregel: Partsautonomi (mao: det landets rett
som partene har blitt enige om i kontrakten)
• Forutsetter at lovvalget er gyldig (og lovlig)
• Partene kan endre lovvalget
• Partene kan splitte opp lovvalget

31. Lovvalg i kontrakt - Roma I (forts.)
• Hva kan gyldig avtales (forts.)?
– Særregulering av en rekke kontraktstyper i Roma I
og i lovutkastet:
• Kontrakter om transport (art 5 / § 5)
• Forbrukerkontrakter (art 6 / § 6)
• Forsikringsavtaler (art 7 / § 7)
• Ind. arbeidskontrakter (art 8 / § 8)
• Overdragelse av fordringer (art 14 / § 13)
• Direktiv- eller konsesjonsbaserte lovvalgsregler, eller
annen særlovgivning jf art 23 / § 39
• Flere av disse har angir delvis preseptivitet for
«fallback-jussen»

32. Lovvalgsregler for kontrakt – Roma I (forts.)
• Hva kan gyldig avtales (forts.)?
– Partsautonomien strekker seg ikke lenger enn
kontraktsstatuttet (bortsett fra (kanskje) for ikke-
kontraktuell erstatning – i visse tilfeller)
– Rekkevidden av kontraktsstatuttet:
• «Kontraktuelle» forpliktelser
• Avgrensning mot andre kategorier/lovvalgsregler
– Tingsrett
– Selskapsrett
– Culpa
– Prosess
– …
• Noe veiledning i Roma I og i lovutkastet

33. Lovvalgsregler for kontrakt – Roma I (forts.)
• Rekkevidden av kontraktsstatuttet (forts.):
– Spørsmål om eksistensen eller gyldigheten av avtalen eller
avtalevilkåret:
• Roma I art 9 og lovutkastet § 9
– Kontraktens gyldighet
• Roma I art 11 og lovutkastet § 10
– Tolkningsspørsmål, oppfyllelse, virkningen av
kontraktsbrudd, opphør av forpliktelser inkl foreldelse og
passivitet, virkninger av ugyldighet –
• Roma I art 12 og lovutkastet § 13
– Rettslig handleevne
• Roma I art 13 og lovutkastet § 12

34. Lovvalgsregler for kontrakt – Roma I (forts.)
Roma art 10
“1. The existence and validity of a contract, or of any term of a
contract, shall be determined by the law which would govern it under
this Regulation if the contract or term were valid.
2. Nevertheless, a party, in order to establish that he did not consent,
may rely upon the law of the country in which he has his habitual
residence if it appears from the circumstances that it would not be
reasonable to determine the effect of his conduct in accordance with the
law specified in paragraph 1.”

35. Lovvalgsregler for kontrakt – Roma I (forts.)
Lovutkastet § 9
«Spørsmål om eksistensen eller gyldighet av en kontrakt eller et
kontraktsvilkår er underlagt retten som etter denne loven vil få
anvendelse på kontrakten eller på vilkåret dersom kontrakten eller
vilkåret er gyldig.
Fremgår det av omstendighetene at det ikke vil være rimelig å
bestemme virkningene av en parts adferd etter retten som utpekes etter
første ledd, kan denne parten påberope seg retten i den staten der han
har sitt vanlige bosted for å få fastsatt at han ikke har gitt samtykke.»s

36. Lovvalgsregler for kontrakt – Roma I (forts.)
Roma art 12
“1. A contract concluded between persons who, or whose agents, are in the same country at the time of
its conclusion is formally valid if it satisfies the formal requirements of the law which governs it in
substance under this Regulation or of the law of the country where it is concluded.
2. A contract concluded between persons who, or whose agents, are in different countries at the time of
its conclusion is formally valid if it satisfies the formal requirements of the law which governs it in
substance under this Regulation, or of the law of either of the countries where either of the parties or
their agent is present at the time of conclusion, or of the law of the country where either of the parties
had his habitual residence at that time.
3. A unilateral act intended to have legal effect relating to an existing or contemplated contract is formally
valid if it satisfies the formal requirements of the law which governs or would govern the contract in
substance under this Regulation, or of the law of the country where the act was done, or of the law of the
country where the person by whom it was done had his habitual residence at that time.
4. Paragraphs 1, 2 and 3 of this Article shall not apply to contracts that fall within the scope of Article 6.
The form of such contracts shall be governed by the law of the country where the consumer has his
habitual residence.
5. Notwithstanding paragraphs 1 to 4, a contract the subject matter of which is a right in rem in
immovable property or a tenancy of immovable property shall be subject to the requirements of form of
the law of the country where the property is situated if by that law: (a) those requirements are imposed
irrespective of the country where the contract is concluded and irrespective of the law governing the
contract; and (b) those requirements cannot be derogated from by agreement.”

37. Lovvalgsregler for kontrakt – Roma I (forts.)
Lovutkastet § 10
“Dersom kontraktspartene, eller deres representanter som har sluttet kontrakten, befant seg i samme stat på
avtaleslutningens tidspunkt, er kontrakten formelt gyldig dersom den oppfyller formkravene i retten som
kontrakten er underlagt etter denne loven, eller i retten i den staten der kontrakten ble sluttet.
Dersom kontraktspartene eller deres representanter som har sluttet kontrakten befant seg i forskjellige stater
på tidspunktet for avtaleslutningen, er kontrakten formelt gyldig dersom den oppfyller formkravene i retten
som kontraktens substans er underlagt etter denne loven, i retten i den staten der én av kontraktspartene,
eller én av partenes representanter som har sluttet kontrakten, befant seg i på tidspunktet for
avtaleslutningen, eller i retten i den staten der én av partene hadde sitt vanlige bosted på avtaleslutningens
tidspunkt.
En ensidig rettslig disposisjon vedrørende en eksisterende eller fremtidig kontrakt er formelt gyldig dersom
den oppfyller formkravene i retten som kontraktens substans er eller vil være underlagt etter denne loven, i
retten i den staten der disposisjonen ble foretatt, eller i retten i den staten der parten som foretok
disposisjonen hadde sitt vanlige bosted på disposisjonstidspunktet.
Første, annet og tredje ledd kommer ikke til anvendelse på forbrukerkontrakter som er omfattet av § 6. Slike
kontrakter er formelt gyldige dersom de oppfyller formkravene i retten i den staten der forbrukeren har sitt
vanlige bosted.
Første til fjerde ledd hindrer ikke at kontrakter vedrørende en tinglig rettighet i fast eiendom eller leie av fast
eiendom er underlagt formkravene i retten i den staten der eiendommen ligger, i det omfanget disse krav etter
denne statens rett:
a. Skal anvendes uansett i hvilken stat kontrakten sluttes og hvilken stats rett kontrakten er underlagt, og
b. Er ufravikelig.”

38. Lovvalgsregler for kontrakt – Roma I (forts.)
Roma art 13
“In a contract concluded between persons who are in the same country,
a natural person who would have capacity under the law of that country
may invoke his incapacity resulting from the law of another country, only
if the other party to the contract was aware of that incapacity at the time
of the conclusion of the contract or was not aware thereof as a result of
negligence.”
Lovutkastet § 12
«Dersom en kontrakt er sluttet mellom personer som befinner seg i
samme stat, kan en fysisk person som har rettslig handleevne etter
retten i denne staten, kun påberope seg manglende handleevne etter
retten i en annen stat, hvis den andre part på tidspunktet for
avtaleslutningen kjente eller burde ha kjent til den manglende
handleevne etter denne andre stats rett.»

39. Lovvalg i kontrakt – Roma I (forts.)
• Kontraktsstatuttet er avgrenset
• Får bare anvendelse på kontraktuelle spørsmål
– Kvalifikasjonen av kravet er derfor svært viktig
– Svært mange kontrakter har helt sentrale sider mot pant
og annen sikkerhetsrett, fast eiendom, selskapsrett,
prosessrett, fullmaktsforhold, konkurs og insolvens, culpa-
ansvar mv.
– For andre spørsmål enn kontraktelle, må det gjøres
separate lovvalg!

40. Lovvalg i kontrakt - Roma I (forts.)
• I tillegg er anvendelsen av lex contractus
begrenset av:
– Internasjonalt preseptoriske regler
– Ordre public

41. Lovvalg i kontrakt - Roma I (forts.)
• Når partene ikke har benyttet seg av sin autonomi
(eller lovvalgsklausulen er ugyldig):
– Hovedregel: Der parten som skal levere den
karakteristiske ytelsen er hjemmehørende
• Roma I art 4
• Lovutkastet § 4
– «Hjemmehørende»
• Rt-2006-1008: bosted, hovedkontor
• Filialer?
• Avviker fra Lugano: statutory seat, central administration or principal
place of business
– Fast eiendom: lex rei sitae

42. Lovvalg i kontrakt - Roma I (forts.)
1. To the extent that the law applicable to the contract has not been chosen in accordance with Article 3 and without
prejudice to Articles 5 to 8, the law governing the contract shall be determined as follows:
(a) a contract for the sale of goods shall be governed by the law of the country where the seller has his habitual
residence;
(b) a contract for the provision of services shall be governed by the law of the country where the service provider
has his habitual residence;
(c) a contract relating to a right in rem in immovable property or to a tenancy of immovable property shall be governed
by the law of the country where the property is situated;
(d) notwithstanding point (c), a tenancy of immovable property concluded for temporary private use for a period of no
more than six consecutive months shall be governed by the law of the country where the landlord has his habitual
residence, provided that the tenant is a natural person and has his habitual residence in the same country;
(e) a franchise contract shall be governed by the law of the country where the franchisee has his habitual residence;
(f) a distribution contract shall be governed by the law of the country where the distributor has his habitual residence;
(g) a contract for the sale of goods by auction shall be governed by the law of the country where the auction takes
place, if such a place can be determined;
(h) a contract concluded within a multilateral system which brings together or facilitates the bringing together of
multiple third-party buying and selling interests in financial instruments, as defined by Article 4(1), point (17) of
Directive 2004/39/EC, in accordance with non-discretionary rules and governed by a single law, shall be governed
by that law.
2. Where the contract is not covered by paragraph 1 or where the elements of the contract would be covered by more
than one of points (a) to (h) of paragraph 1, the contract shall be governed by the law of the country where
the party required to effect the characteristic performance of the contract has his habitual
residence.”

43. Lovvalg i kontrakt - Roma I (forts.)
Dersom partene ikke har foretatt et lovvalg, er kontrakten underlagt retten som utpekes av følgende
lovvalgsregler, med mindre annet følger av §§ 5 til 8:
a. [Kontrakter om kjøp av løsøre som faller inn under lov 3 april 1964 nr 1 om mellomfolkeleg-privatrettslege
reglar for lausøyrekjøp (kjøpslovvalgsloven), er underlagt retten som utpekes i kjøpslovvalgsloven § 4.]
Kontrakter om kjøp av løsøre [som ikke faller inn under kjøpslovvalgsloven,] er underlagt retten i den staten
der selgeren har sitt vanlige bosted;
b. Kontrakter om salg av tjenester er underlagt retten i den staten der tjenesteyteren har sitt vanlige
bosted;
c. Kontrakter vedrørende tinglige rettigheter i fast eiendom eller leie av fast eiendom er underlagt retten i
den staten der eiendommen befinner seg;
d. Til tross for bokstav c) er kontrakter om midlertidig leie av fast eiendom til privat bruk for seks på
hverandre følgende måneder underlagt retten i den staten der utleieren har sitt vanlige bosted, forutsatt av
leietageren er en fysisk person med vanlig bosted i samme stat;
e. Franchisekontrakter er underlagt retten i den staten der franchisetageren har sitt vanlige bosted;
f. Distribusjonskontrakter er underlagt retten i den staten der distributøren har sitt vanlige bosted;
g. Kontrakter om kjøp på auksjon er underlagt retten i den staten der auksjonen finner sted, dersom stedet
for auksjonen kan bestemmes;
h. Kontrakter inngått innenfor et multilateralt system der flere tredjeparters kjøps- og salgsinteresser i
finansielle instrumenter kan samvirke i systemet er underlagt retten som regulerer systemet.
Dersom kontrakten ikke er omfattet av første ledd eller faller inn under flere av typetilfellene angitt i første
ledd bokstavene a) til h), anvendes retten i den staten der realdebitoren har sitt vanlige bosted.

44. Lovvalg i kontrakt - Roma I (forts.)
• Når partene ikke har benyttet seg av sin autonomi
(forts.):
– Unntak fra hovedregelen om realdebitors bosted:
• Nærmere tilknytning
• Rt 1928 p 826: accessory guarantee
• LA-2010-70886[?]: on demand guarantee
• Rt 2005 p 507: broker fee for sale of real estate
• Rome I preamble 20; art 4 (4) re guarantees
- Felles bosted

45. 4
«Norsk rett»
Fullmakter
Rettslig
handleevne
insolvens
konkurranse
Tinglige
rettigheter
prosess
Ordre public
Int. pres. regler

46. Lovvalg i kontrakt – Roma I (forts.) – Oppsummering
• Partene kan i kontrakten avtale hvilket lands rett
som skal benyttes på de kontraktuelle spørsmål
mellom dem
– Og lovvalget må være gjort på en gyldig måte
• Har partene ikke avtalt noe, er hovedregelen retten
på det stedet der realdebitor er hjemmehørende
• Partsautonomien er begrenset:
– Gjelder bare kontraktuelle spørsmål
– Står i visse forhold tilbake for preseptoriske regler i
«fallback-jussen»
– Viker for internasjonalt preseptoriske regler i lex fori
og i noen grad i landet der kontrakten skal oppfylles

47. Lovvalg i kontrakt - Roma I (forts.) – Oppsummering
• Alt det som nå er sagt forutsetter at norske
domstoler har verneting!
• Det forutsetter også at kontrakten ikke har en
voldgiftsklausul med lovvalg.
• Tvangsfullbyrdelse er også betinget av (bl.a.)
– at resultatet ikke er i strid med ordre public, og
– at det er grunnlag for tvangsfullbyrdelse i det landet
der tvangsfullbyrdelsen skal skje