Recommended
Recommended
More Related Content
Featured
Featured (20)
Sosialetoppledere endelig presentasjon_esm
- 2. 2
- 3. @ferdowner is following you 3
- 4. 4
- 5. 5
- 6. 6
- 7. 7
- 8. 8
- 9. Page 9
- 10. 10
- 11. 11 • Aksept for mål og strategier • Bygge tillit og handlingsrom • Attraktiv arbeidsgiver • Fange opp signaler
- 12. 12 83 % 28 % 26 % 29 % 70% 18 % Befolkningen over 18 år Toppledere
- 13. 13
- 15. 15
- 16. 16 Kvalitativ analyse 21 Utvalgte toppledere (Menn og kvinner i statlige/private selskaper, med tilstedeværelse på facebook og- eller twitter) Måling av sentiment og antall tweets over tid med Meltwaters analyseverktøy. Manuell gjennomgang av innhold, makt i nettverk o.l Kommunikasjonsfaglig analyse og produksjon av rapport
- 17. Hovedfunn 17 Topplederne har sterke nettverk med betydelig potensial for innflytelse Topplederne er kompetente brukere av sosiale medier De er flinke til å fremme konsistente budskap De forstår «tonen», og tilpasser seg kultur og språk De gode topplederne deler og interagerer
- 18. Hovedfunn 18 De fleste topplederne er for lite aktive i sosiale medier Tendens til å bli for selvsentrert, eller for personlig De benytter ikke de mektige nettverkene sine godt nok Enveiskommunikasjon – Interagerer for lite med andre brukere De er til sted på en, men sjelden flere plattformer
- 19. 19
- 20. 1. Bygg nettverk helt bevisst 20
- 21. 2. Gi merverdi til dem som lytter til deg 21
- 22. 3. Gå i dialog 22
- 23. 4. Løft fram andre 23
- 24. 5. By på deg selv 24
- 25. 25 ”Regjeringen vil Bedre betingelsene for bruk av sosiale entreprenører og frivillig sektor i velferdssystemet” Regjeringserklæringen 2017
- 26. Bygg et digitalt nettverk med personer i mange ulike miljøer Ta tydelige posisjoner, men være åpen for meningsutveksling og engasjer deg i samtaler i flere miljøer. Vær pålogga og personlig
Editor's Notes
- Twitter ble lansert i Juli 2006, og ble i Norge raskt et medium der journalister, noen politiske rådgivere, et par biliotekarer og poeter fra distrikts Norge brukte til å diskutere Dagsnytt atten eller noe som skjedde på TV. I valgkampen 2009 var noen politikere aktive i sosiale medier – men det er først inn mot valget i 2011, at politikerne for alvor så mulighetene i disse kanalene. Samtidig opplevde flere av dem dette.
- En næringslivsleder, entrer twitter. Og ikke hvilken som helst. Denne meldingen dukker opp i twitter feeden til mange journalister og politikere, mange av dem blir så overrasket – og trolig også smigret at de begynner å snikskryte av det, ved å dele et bilde av meldingen med følgerne sine. Det er ikke så rart mange ble overrasket. For det første var det ikke mange næringslivledere på twitter og i tillegg var Johan H Andresen, kjent for å være mediesky. Han hadde knapt gitt et intervju i sitt liv. Det var klart at alle som ble fulgt av ham, ønsket å følge ham tilbake. Dermed hadde Andresen et ganske stort nettverk. Og de blir raskt klar over at mannen har humor. Det skjer i forbindelse med døtrenes dressurkonkurranse.
- Andresen har knekt koden. Morsom på andres bekostning – men på egen. Han har fått mange følgere, han behersker mediet, og etterhvert skal vi se at han kan bruke det til mer enn å rapportere fra dressurshow. Twitter har skaffet Andresen betydelig samfunninnslytelse, men mer om det siden.
- Det er i 2011 at sosiale medier begynner å ta av som kanal for politikere og andre meningsbærere som Andresen. Ved valget i 2013 hadde alle politiske parti i Norge en konto på Facebook, Twitter, Flickr og YouTube. 58 prosent av norske stortingsrepresenatnter hadde en Facebookprofil, 26 prosent en egen side. Og 57 prosent av alle stortingsrepresentanter og ministre hadde en twitterkonto. Siden da har vi sett at stadig mer av meningsdannelsen i Norge foregår i disse mediene. Viktig kilde for mediehusene. For oss som jobber med komunikasjon er det viktig å forstå hvor virkelighetsbeskrivelsene av en sak starter – og når vi ser at den stadig oftere starter i sosiale medier, ville vi undersøke hvordan næringslivsledere bruker disse kanalene.
- Hovedfunnet vårt er altså at de fleste av lederne for de 100 største selskapene på børsen ennå ikke har logga på.
- Toppledere har et minst like stort behovet for å nå ut med sine budskap, som politikere har. Kommunisere og få aksept for selskapets forretningside, mål og strategier hos viktige interessenter Bygge tillit til selskapets intensjon og bidrag, og handlingsrom til å gjennomføre og endre strategi Være en attraktiv arbeidsgiver og bygge en robust og motivert organisasjon Fange opp signaler, strømninger og trender som representerer en risiko eller mulighet
- Topp 100
- Altså ikke til stede der meningsdannelsen skjer. Bente Kalsnes Direkte dialog. Mange ledere klager over at de ikke når fram med sine budskap og at mediene er lite interessert i deres agenda, men kun ute etter å skrive negativt om dem. Ved å være til stede i sosiale medier, mener vi at de kan påvirke agendaen i mye større grad enn de gjør i dag. Vi har testet det på vegne av kunder og sett at det virker. Bruke sosiale medier, skape en virkelighetsforståelse hos journalister, påvirke oppfatninger i samfunnet og politiske beslutninger.
- I tillegg til topp 100. Plukket vi ut disse topplederne.
- Her er noen av dem
- De har et stort antall følgere, hovedsakelig på Twitter At de er dyktige til å engasjere andre rundt innholdet de poster De bruker sosiale medier til å bygge posisjon omkring seg selv som ledere og de sakene de er opptatt av og øker dermed innflytelsen sin på meningsdannelsen i samfunnet og muligheten til å skape gjennomslag hos interessenter De har høy frekvens på antallet postinger, gjennomsnittlig 2-5, per dag De interagerer og går i dialog med følgere og personer som henvender seg til dem De er gode til å løfte fram andre og andre løfter dermed også dem fram. Denne gjensidige speilingen er en vesentlig del av å bygge innflytelse i den digitale meningsdannelsen. De har mektige nettverk med stor rekkevidde og som består av relevante personer med makt og innflytelse i samfunnet De viser personlighet og byr på seg selv Likevel forskjellige. Hva kan vi lære av dem?
- Andresen Anita Krohn-Traaset Sjef for HP Norge. Kutt i markedsføringsbudsjettene og omlegging av strategi, hun skulle bruke sosiale medier. Skeptisk. Begynte å følge de som kunne noe om dette. Lærte av dem. De hadde også store nettverk. Raskt ble hun en person som mange kjent til. Digitalisering, ledelse og kvinner. Hun delte ting av merverdi for andre.
- Hvorvidt du oppfattes som en leder det er interessant å følge, avgjøres derfor i stor grad av om du deler noe som gir leserne eller følgerne dine merverdi. Et godt eksempel er Cristoffer Hernæs, tidligere Sparebank 1 direktør og nå direktør for innovasjon og utvikling i Skandiabanken. Han var en av de som først bygget seg opp som ekspert på fintech og betydningen av disruptive teknologier for banknæringen. Hærnes blogget jevnlig om fintech og delte artikler fra andre med samme interesse. Slik ble han en node i et relativt stort nettverk, som var opptatt av dette området og tok tidlig en posisjon på temaet. ”Jeg ønsket å ta denne posisjonen helt bevisst. Den lå åpen og jeg hadde et sterkte engasjement. For meg har det ikke vært viktig å nå ut til mange, men å nå beslutningstakerne på området, dele kunnskap med dem og skape handling. Det opplever jeg at jeg har fått til. Jobben jeg har i dag, kom som et direkte resultat av denne posisjoneringen. Det er jeg ikke i tvil om”, forteller Hernæs. Fått til: Etablere en virkelighetsforståelse i bransjen om at noen ting er det lurt å samarbeide om, som felles infrastruktur. Alle satt og utviklet sitt, nå går bankene sammen om dette og så konkurrerer de på toppen av det. Konsistens i budskapet (Andresens skyer). Fått til fordi han har gått i dialog med andre. Takk
- Det er lett å gå i dialog med andre i sosiale medier. Her er et eksempel Norgesgruppen går også inn i denne smatalen. Reitan har 10.000 følgere. De har følgere igjen – her kan han direkte forsvare seg overfor politikerne og mobilisere velgere for sitt syn velgere er også Reitans kunder.
- Skryte av andre som støtter opp om hans agenda. Gjensidig speiling Anita Krohn Traaset unge grundere og talenter Berit Svensen i Telenor flink til det samme og flink til å skryte av politikere når de gjør noe bra. Pippis lov: Den som er veldig sterk, må også være veldig snill. Og den som er veldig sterk, må vise seg som et menneske
- By på seg selv. Rune Bjerke. Tillit til institusjoner faller i alle land, også i Norge. Det som er konstant er tilliten vi har til hverandre. En som meg selv. Sosiale medier knytter oss sammen i nettverk. Vi stoler mer på en vi kjenner, eller opplever at vi kjenner eller opplever at er lik oss. I en tid der tillit er en viktig kapital, er derfor sosiale medier det beste verktøyet til å skape tillit til virksomheten din og til deg selv som leder. Vårt samarbeidsbyrå i New York. Global undersøkelse. 47 prosent av Milieniergenerasjonen (18-36) mener næringslivsledere har et ansvar for å delta i meningsdannelsen i det samfunnet de er en del av. 51 prosent kjøpe produkter. Transparans øker krav om transparans. Tilbake til Johan H. Andresen og hans ferd inn i sosiale medier. Hva har han fått ut av det?
- Vår påstand er at regjeringen ikke hadde gjort sosialt entrepenørskap til en hovedsatsing uten Andresens iherdige deltakelse i meningsdannelsen om dette temaet. Ordsyen hans som vi så før. Og i tillegg gir det et omdømme som øker handlingsrommet hans for den øvrige virksomhetene hans. Brukt riktig, kan dette være gode verktøy for å påvirke eget handlingsrom. Viktigste råd: