Recommended
Recommended
More Related Content
Viewers also liked
Viewers also liked (11)
Similar to Offentlig støtte og tilskuddsforvaltning i helsesektoren
Similar to Offentlig støtte og tilskuddsforvaltning i helsesektoren (11)
Offentlig støtte og tilskuddsforvaltning i helsesektoren
- 1. OFFENTLIG STØTTE OG TILSKUDDSFORVALTNING I HELSESEKTOREN Helsedirektoratet 9. april 2014 Bjørnar Alterskjær og Jon L. Ramstad, ALT advokatfirma
- 3. 3
- 4. Omfattende avtale • Indre marked i hele EØS-området • Både generelle prinsipper og detaljregler • Rettigheter og plikter 4
- 5. Hvorfor statsstøtteregler? • Reglene om statsstøtte skal sikre like konkurransevilkår • Både mellom foretak i forskjellige land, og mellom offentlige og private foretak • «Dopingregler» for foretak 5
- 6. "How many times do I have to say it? … Well, it can't be any clearer than 'I've never taken drugs.'" 6
- 7. Statsstøtteforbudet finnes i EØS-avtalen artikkel 61(1) Gjelder som norsk lov gjennom EØS-loven 7
- 8. Tema Del I: Innføring i støtterett Del II: Særlig om økonomisk aktivitet i helsesektoren (foretaksbegrepet) Del III: Unntakene fra støtteforbudet - hvordan tildele støtte på lovlig måte 8
- 9. Del I – støtterett9
- 10. Et tiltak er kun forbudt hvis følgende vilkår er oppfylt 1. Støtte (fordel) 2. Gitt av statsmidler/offentlige midler 3. Selektivitet (støtte til enkeltbedrifter, sektorer eller foretak i en bestemt region) 4. Til foretak 5. Konkurransevridning 6. Påvirkning av samhandelen innen EØS 10
- 11. Vilkår 1 – støtte Støttebegrepet tolkes vidt: • Økonomisk fordel • Blant annet: • Rene tilskudd/subsidier • Garantier på gunstige vilkår • Salg av offentlig eiendom til underpris • Skattelettelser/skattefritak • Tilskudd fra Helsedirektoratet vil være støtte 11
- 12. Vilkår 2 – offentlige midler Definisjonen av ”statsmidler” er vid: • Staten • Fylkeskommuner • Kommuner • Tilskudd fra Helsedirektoratet vil være statsmidler 12
- 13. Vilkår 3 – selektivitet • Selektive tiltak: • støtte til enkeltbedrifter • sektorer • bedrifter i en bestemt region • Tilskudd fra Helsedirektoratet vil være et selektivt tiltak 13
- 14. Vilkår 4 – støtte til foretak • Vidt begrep – omfatter stort sett alle typer foretak, selskaper og enheter som driver økonomisk aktivitet • Normalt ikke økonomisk aktivitet: • Privatpersoner og det offentlige som myndighetsutøver • Politiske partier, fagforeninger, religiøse foreninger, forbrukerorganisasjoner, veldedige organisasjoner, utdanningsinstitusjoner, barnehager • Vil bli behandlet særskilt i del II 14
- 15. Vilkår 5 – konkurransevridning • Tilbyr mottager varer eller tjenester i et marked? Hvis ja: Normalt konkurransevridning. • Skal lite til for at vilkåret er oppfylt 15
- 16. Vilkår 6 – samhandelskriteriet Kun støtte som påvirker samhandelen er omfattet Tolkes vidt Men kan tenkes unntak for enkelte lokale tjenester Husk bagatellmessig støtte 16
- 17. Konsekvenser • Ett eller flere av vilkårene er ikke oppfylt Samtlige vilkår er oppfylt 17
- 18. Støttereglene – like spilleregler for foretak 18
- 19. Del II – foretaksbegrepet19
- 20. Tilskudd fra direktoratet • Ved tilskudd fra direktoratet vil vilkår 1,2 og 3 ofte være oppfylt. Men hva er et foretak? 1. Støtte (fordel) 2. Gitt av statsmidler/offentlige midler 3. Selektivitet (støtte til enkeltbedrifter, sektorer eller foretak i en bestemt region) 4. Til foretak 5. Konkurransevridning 6. Påvirkning av samhandelen innen EØS 20
- 21. Støttereglene gjelder «foretak» • Foretaksbegrepet bygger ikke på hva en i norsk dagligtale omtaler som et foretak • Er et eget EØS-rettslig begrep som er gitt et selvstendig innhold gjennom rettspraksis • Et foretak enhver enhet som utøver økonomisk aktivitet 21
- 22. Økonomisk aktivitet • Det å levere varer eller tjenester i et marked vil normalt anses som en økonomisk aktivitet • En enhet i staten, en kommune eller ellers som på en eller annen måte utøver økonomisk aktivitet vil anses som et foretak • Dette selv om enheten ikke er skilt ut i et eget selskap eller er en egen etat 22
- 23. Endring over tid • Statsstøttereglene kommer kun til anvendelse hvor tjenesten leveres i markedsmessige omgivelser. • I noen tilfeller kan derfor en og samme tjeneste være en markedstjeneste i ett EØS-land, og en tjeneste som tilbys utenfor markedet i et annet EØS-land • Videre vil klassifiseringen av tjenesten kunne endre seg over tid 23
- 24. Noen vurderingstemaer • Utøvelse av offentlig myndighet er ikke økonomisk virksomhet • Ytes det et vederlag for tjenesten? • Selv om det ikke alltid vil være avgjørende, er det ofte lagt vekt på om tjenesten er overveiende finansiert av det offentlige, altså at minst 50 prosent av kostnaden dekkes av det offentlige (del av et solidarisk system) 24
- 25. Offentlig velferdstilbud • Barnehagetjenester, undervisningstjenester og helse- og omsorgstjenester anses ofte for å være ikke-økonomiske når det offentlige tilbyr disse tjenestene gratis og som en del av det offentlige velferdstilbudet • Konklusjonen kan bli annerledes når de samme tjenestene leveres mot betaling i et marked, også der hvor kjøperen av tjenesten skulle være det offentlige 25
- 26. Helse- og omsorg • Helse- og omsorgstjenester som leveres i henhold til et solidaritetsprinsipp og som er fritt tilgjengelige for innbyggerne uten direkte brukerbetaling som finansieringskilde, vil etter vår vurdering normalt ikke anses som økonomisk aktivitet 26
- 27. Helse- og omsorg • Der hvor tjenestene leveres i et marked med andre offentlige og private aktører, vil imidlertid også det offentliges leveranser av de samme tjenestene kunne være av økonomisk karakter • Hva som anses som økonomisk aktivitet kan derfor endre seg ved endringer av organiseringen av hvordan slike tjenester leveres til innbyggerne 27
- 28. 28
- 29. 29
- 30. Sykehus er ikke butikk Public hospitals in Norway are an integral part of the National Health Service funded by State resources. Where such a structure exists, even activities that in themselves could be of an economic nature, but are carried out merely for the purpose of providing another non-economic service, are not of an economic nature ESA i sykehusapoteksaken 30
- 31. 31
- 32. Apotek er butikk – I tillegg til offentlig finansierte oppgaver som å forsyne sykehusene med legemidler, driver sykehusapotekene salg over disk i konkurranse med private apotek. Dagens finansieringssystem hindrer ikke at offentlige midler overføres til den konkurranseutsatte virksomheten. Derfor foreslår vi flere tiltak for å unngå kryss-subsidiering, forteller Oda Helen Sletnes, president i ESA. 32
- 33. 33
- 34. Redningsselskapet On the one hand, Redningsselskapet provides services to customers by inter alia participating in public tenders for the provision of ambulance transport services by maritime vessel. This activity consists of the provision of services on a market in competition with private companies. The Authority considers that such services represent an economic activity. Thus, Redningsselskapet acts as an undertaking when carrying out these types of activities. ESA om Redningsselskapet 34
- 35. 35
- 36. Ambulansetransport • EU-domstolens avgjørelse i Glöckner • Domstolen kom til at ambulansetjenester var levert mot betaling, og at slike tjenester ikke bare ble levert av det offentlige eller hjelpeorganisasjoner • Leveringen av slike tjenester ble dermed ansett som utøvelse av økonomisk aktivitet 36
- 37. 37
- 38. Tannlegetjenester I Norge er tannhelsetjenester gratis for barn og ungdom, psykisk utviklingshemmede, grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie. Den offentlige tannhelsetjenesten tilbyr også subsidierte tjenester til voksne pasienter i spredtbygde strøk med mangelfull tannlegedekning. I tillegg til dette kan den offentlige tannhelsetjenesten også tilby tannhelsetjenester til befolkningen forøvrig. ESA om tannlegetjenester 38
- 39. Tannlegetjenester Dagens beslutning retter seg mot de subsidierte tannhelsetjenestene i spredtbygde strøk og tjenester tilbudt i konkurranse med private tannleger. ESA har konkludert med at dagens finansieringssystem kan lede til ulovlig kryss- subsidiering og utgjøre statsstøtte som ikke er forenlig med EØS-avtalen ESA om tannlegetjenester 39
- 40. Eksempler fra noen av helsedirektoratets ordninger • «Kompetanseløftet», f.eks. videreutdanning av ansatte i private ambulanseselskap? • «Forskning og utredning vedrørende tannbehandlingsmaterialer», f.eks. kunnskap som tilfaller kommunale tannleger som også er aktive på «voksenmarkedet»? 40
- 41. Del III – unntakene41
- 42. Del III – unntakene Statsstøtte er i utgangspunktet forbudt Følgelig må all støtte ha en unntakshjemmel: • Artikkel 61(2) og (3) • Artikkel 59 (2) 42
- 43. Artikkel 61(3) Hvis vilkårene er oppfylt kan ESA godkjenne støtten a) Unormalt lav levestandard, eller alvorlig arbeidsledighet b) Felles europeisk betydning, eller alvorlig forstyrrelse av økonomien i en EØS-stat c) Lette utviklingen av enkelte næringsgrener eller på enkelte økonomiske områder 43
- 44. Retningslinjer • All støtte skal i utgangspunktet notifiseres til og godkjennes av ESA før den iverksettes (stand still) • Retningslinjer angir hvordan ESA vil anvende skjønnet ved vurdering av støtten • Soft law – men blir til en viss grad bundet dersom et område er dekket 44
- 45. Eksempler på retningslinjer 45 Mange formål kan støttes: • Støtte til små og mellomstore bedrifter • Regionalstøtte/distriktstøtte • Risikokapital • Forskning, utvikling og innovasjon • Miljøstøtte • Opplæringsstøtte • Støtte til sysselsetting • Tjenester av allmenn økonomisk betydning
- 46. Gruppeunntaket 46 • Unntak fra notifikasjonsplikten • Gruppeunntakene oppstiller relativt klare rammer for når støtte er tillatt • Støtte som oppfyller vilkårene anses som forhåndsgodkjent av ESA og kan iverksettes
- 47. Unntakskategorier oversikt 47 • Forskning, utvikling og innovasjon • Miljøstøtte • Risikokapitalstøtte • Støtte til små og mellomstore bedrifter • Opplæringsstøtte • Regionalstøtte • Støtte til arbeidstakere med funksjonsnedsettelser • Støtte til ofre for naturkatastrofer • Transportstøtte til innbyggere i fjerntliggende strøk • Støtte til bredbånd • Støtte til kultur og kulturarv • Støtte til sports- og multifunksjonsinfrastruktur
- 48. Opplæringsstøtte (Art. 30) 48 • Kan ikke gis selskaper for oppnåelse av lovpålagte minstekrav • Kan gis støtte til personalkostnader, driftskostnader og kostnader til rådgivningstjenester • Inntil 50 % støtteintensitet • Inntil 2 millioner euro per prosjekt
- 49. Forskning, utvikling og innovasjon (Art. 24. flg)49 • Kreves en viss “skaperhøyde” – opplisting av støtteberettigete aktiviteter: “fundamental research; industrial research; experimental development; feasibility studies” • Personalkostnader, utstyr og infrastruktur, ekstern kunnskap og sekkeposten andre driftsutgifter • Støtteintensiteten varierer fra 25 % til 100 % • Opp til 40 millioner euro avhengig av markedsnærhet
- 50. Prosessuell og organisatorisk innovasjon (28)50 • Påvise grad av «nyhet» sammenlignet med det som finnes på markedet • Personalkostnader, utstyr og infrastruktur, ekstern kunnskap og sekkeposten andre driftsutgifter • Utgiftene må stå i sammenheng med aktiviteten • Støtteintensitet 15 % eller 50 % avhengig av om grensen for små/mellomstore foretak er overskredet • Opp til 7,5 millioner per prosjekt
- 51. Oppsummering 51 • Retningslinjer og gruppeunntak gir unntak fra statsstøtteforbudet • Støtte gitt etter retningslinjene må meldes til ESA og godkjennes før støtten kan gis • Støtte gitt etter gruppeunntakene kan gis umiddelbart • Viktig å forholde seg strengt til ordlyden
- 52. Bagatellstøtte 52 • Såkalt bagatellstøtte vil ikke stride mot statsstøttereglene • Samlet bagatellmessig støtte som gis til et foretak skal ikke overstige 200 000 euro over en treårsperiode • Treårsperiode = tre skatteår = tre kalenderår • Hvilken kurs? Trolig faktisk valutakurs på tildelingstidspunktet • Til hvert enkelt foretak – beløpsgrensen knytter seg ikke til prosjekt!
- 53. Vanlige feil 53 • Støtten oppfyller ikke formkravene • Støttegiver har ikke sjekket hvor mye støtte mottakeren har fått tidligere • Støtten gis på toppen av annen støtte til samme formål • Støtte gis til flere enheter som reelt sett anses som ett foretak
- 54. Tjenester av allmenn økonomisk betydning54 • Det offentlige kan ha plikt eller ønske om å tilby tjenester ut over de markedet sørger for • In areas such as health care […], these services provide an essential safety net for citizens and help promote social cohesion.
- 55. Relevansen 55 • Det offentlige har en relativt vid adgang til å definere hva som er en tjeneste av allmenn økonomisk betydning • Kan gi støtte så lenge den bare dekker nettokostnadene og en rimelig fortjeneste • Nærmere regler i retningslinjer, gruppeunntak og egen bagatellforordning • Mer praktisk ved «kjøp» av velferdstjenester, kanskje mindre praktisk ved vanlige tilskuddsordninger?
- 56. Takk for oppmerksomheten! Bjørnar Alterskjær bal@altadvokat.no 93 22 55 42 Jon Loge Ramstad jlr@altadvokat.no 45 50 25 26 www.altadvokat.no 56