3. Kommunistene tok makten i Kina i 1949 under
Mao Zedong.
Mao hadde planer om å gjøre Kina til en
stormakt på lik linje med Sovjet og USA.
I 1958 satte han i gang kampanjen « Det store
spranget framover».
Man skulle øke salget av jordbruksvarer til
utlandet for å få inn penger.
Disse pengene skulle brukes til å kjøpe inn
våpen.
Bøndene ble tvunget til å gi fra seg maten slik at
det brøt ut sult flere steder i Kina.
8. Jorda skulle være felleseie.
Det ble opprettet folkekommuner over hele
Kina.
Barna ble oppdratt i felles barnehjem.
Mao ville ha et samfunn der ingen hadde
eiendom, der alle var like og der alle tenkte
likt.
Mao ville fordoble stålproduksjonen.
Dermed måtte bøndene levere inn alle
metallgjenstander.
13. Dette førte til at jordbruksproduksjonen
sank.
Millioner av mennesker omkom av sult.
30 millioner omkom på to år.
Kinesiske myndigheter holdt tragedien skjult
for utlandet.
17. Etter fiaskoen med « Det store spranget»
trakk Mao seg i bakgrunnen.
Andre av hans medarbeidere måtte rydde
opp etter katastrofen.
Etter hvert ble forholdene bedre.
For ikke å miste makten mobiliserte Mao
ungdommen i en røff kamp om makten.
Dermed satte han i gang
«Kulturrevolusjonen».
20. I 1966 etablerte han «røde garder» over hele
Kina.
Det var grupper av tenåringer.
De gikk til forfølgelse av folk med utdanning
og folk i høye maktposisjoner.
Ofte måtte de beklage sine syner for store
folkemengder.
Mange ble torturert og drept.
Skoler og fabrikker ble stengt.
Bibliotek og kulturskatter ble ødelagt.
27. Foreldrene mistet innflytelsen og kontrollen
over barna.
Mao hadde oppnådd det han ville.
De politiske motstanderne hans var eliminert, og
han hadde fått millioner av unge tilhengere.
For at ikke Kina skulle gå i hundene, så avviklet
Mao kulturrevolusjonen.
Ungdommene ble sendt ut på landsbygda for å
dyrke jorda.
Kulturrevolusjonen var over.
I 1976 døde Mao.
30. Like etter Maos død, ble kona og tre av
støttespillerne hennes arrestert.
Disse ble kalt for firerbanden.
De be satt i fengsel.
Deng Xiaoping ble Kinas nye leder.
Han ble forfulgt hardt under Maos terror.
Målet hans var å modernisere Kina.
34. Folkekommunene ble oppløst og avviklet, og
folk kunne igjen eie jord.
Kina begynte å handle med andre land, og
industrien ble modernisert og bygd ut.
Dyktige folk kunne tjene seg rike.
Derimot ble det større forskjeller på fattige og
rike.
Demokrati ville ikke Deng Xiaoping innføre.
Kommunistpartiet skulle være enerådende i
Kina.
Folk flest i Kina fikk det likevel bedre.
36. Kina har hatt økonomisk framgang i mange år
nå.
Landet er en av verdens største produsenter av
klær, sko, maskiner og skip.
Kina er rangert som verdens femte største
økonomi.
Norge kjøper mesteparten av skoene og klærne
sine fra Kina.
Kina er verdens største lavkostland, og mange
vestlige konsern har lagt fabrikkene sine hit.
41. Mange kinesere har fått et bedre liv p.g.a den
økonomiske framgangen.
Forskjellene på fattige og rike er store.
Spesielt ute på den kinesiske landsbygda er
det mye fattigdom.
Derfor er det mange som drar til storbyene
for å søke arbeid.
47. Kina sliter med store forurensingsproblemer.
Mange steder er det dårlig drikkevann.
Jord og fiskeområder ødelegges av sur
nedbør.
Kina er et kommunistisk diktatur, og
myndighetene slår hardt ned på alle som
kritiserer regimet.
52. Alle forsøk på å utfordre Kommunistpartiet blir slått hardt ned.
53. I 1949 flyktet Chiang Kai Shek og hans
tilhengere til Taiwan.
Taiwan er en øy som ligger like utenfor kysten
av Kina.
Kommunistene truet med å angripe øya, men
amerikanerne hadde plassert store
flåtestyrker i farvannet til å forsvare Taiwan.
Chiang Kai Shek døde i 1975.
I årene som fulgte utviklet Taiwan seg til et
demokratisk samfunn.
59. Den dag i dag er forholdet mellom Kina og
Taiwan fortsatt betent.
Kina mener at Taiwan er en del av landet.
Taiwan vil at Kina skal bli demokratisk før de
slår seg sammen med sin gigantiske nabo.
Det bor 21 millioner mennesker på Taiwan.
Levestandarden er høy.
Taiwan er en av verdens ledende produsenter
av høyteknologi.
Likevel samarbeider Kina og Taiwan godt
innen handel og økonomi.