2009 Øksdal Tore

Informasjonskonsulent - ikke lenger fri journalist,[object Object],Kommentar fra Alf Tore Øksdal, informasjonskonsulent ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk, UiO.,[object Object]

En informasjonskonsulent som har vært journalist er ikke lenger en journalist - selv om informasjonskonsulenten velger å benytte seg av journalistiske metoder for å formidle informasjon.,[object Object],En informasjonskonsulent er som regel ansatt for å informere om det bedriften eller organisasjonen til enhver tid mener er hensiktsmessig å informere egne medarbeidere og omverdenen om. ,[object Object],Kan en slik egentlig klare å være en troverdig formidler av informasjon til omverdenen? ,[object Object],Og - hva gjør en informasjonskonsulent?,[object Object],Med egen erfaring ser jeg litt på forskjellene mellom de to rollene. Jeg har de siste to årene vært informasjonskonsulent ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved Universitetet i Oslo. (Man må nesten være informasjonskonsulent for å kunne uttale hele dette instituttnavnet.) ,[object Object],Før det noen år i Redd Barna og i Telenor Mobil - som informasjonskonsulent eller informasjonsrådgiver. I Redd Barna hadde jeg og roller som ”historieforteller” og som redaktør for Magasinet Redd Barna.,[object Object], Legg merke til at ordene informasjon, konsulent og rådgiver har noe veldig vidt og nærmest udefinert over seg. Konsulent er for øvrig en generell saksbehandlerstillingstittel i statsforvaltningen. ,[object Object],Før jeg gikk inn i rollen som informasjonsmedarbeider var jeg en ”fri” - vanlig - journalist, som startet i lokalavisa hjemme i Nordfjord, og etter journalisthøgskolen arbeidet både i TV Norge, TV 2, VG, ukebladet Hjemmet, og som frilanser - før jeg altså tok steget ut av rollen som ”fri” journalist.,[object Object],Som journalist kan man ha stor makt i offentligheten, som en del av et levende demokrati. En journalist kan i stor grad selv velge hva han vil skrive om, selv om en ofte får oppdrag av ledelsen i redaksjonen.,[object Object],Som journalist kan man være en viktig motmakt mot andre typer makt i samfunnet, nettopp fordi mediene har tatt den selvpålagte oppgaven med å avsløre maktmisbruk, som den fjerde statsmakt. ,[object Object]

I Vær Varsom-plakaten står det:(1.4.) Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.,[object Object],Det er lett å føle seg litt viktig som journalist. Nå er det ikke alltid at en journalist avdekker store og viktige kritikkverdige forhold. Lokalpolitikk, å springe etter brannbilen og å skrive om første skoledag og om artige featuresaker fra nærmiljøet er hverdag for en lokalavisjournalist. ,[object Object],Lettbeint underholdning om kongelige og kjendiser er hverdagen for en ukebladjournalist. ,[object Object],Så det er ikke alltid journalistikken har tyngde - men jeg liker å tro at en journalist som regel vil streve etter å føle seg noenlunde fri i forhold til å velge kilder, vinkling og til å fortelle virkeligheten slik journalisten opplever den - helst med god dekning for sine egne ord - ellers kommer Pressens Faglige Utvalg og tar en. ,[object Object],Vel, hva gjør en informasjonskonsulent? Oppgaven for de fleste av oss er nok først å fremst å være lojal mot arbeidsgiver og de oppgavene arbeidsgiver har å utføre; og å arbeide med informasjon i et veldig bredt spekter her. ,[object Object],En må forholde seg til interne regler, arbeidsbeskrivelse og politikk - i betydingen av hva ledelsen til slutt er enig med seg selv om at vi skal mene og si om saker og ting.,[object Object],I utadrettet formidling av informasjon har informasjonskonsulenten ingen Vær Varsom-plakat som veileder - slik journalisten har. ,[object Object]

Nå finnes det likevel en del informasjonsmedarbeidere som har har skapt seg friere roller - på en armlengdes avstand fra arbeidsgiver, som driver forskningsformidling etter redaktørplakaten - som for eksempel UiO sitt populærvitenskapelige forskningsmagasin Apollon. ,[object Object],Apollon skal utbre kunnskap om forskningsvirksomheten ved Universitetet i Oslo, med særlig vekt på grunnforskningen. Magasinet skal gjenspeile kvaliteten og bredden av forskningsaktiviteten ved Universitetet i Oslo, og samtidig bidra til og åpne for debatt om forskningen og dens resultater.,[object Object],Som informasjonskonsulent ved et institutt, er det samme min ambisjon; Å få vise frem kvaliteten og bredden av forskningsaktivitetene ved instituttet.,[object Object],Som informasjonskonsulent skal jeg bidra til å bygge en god intern organisasjon. Jeg kan litt spøkefullt kalle det intern spinning - det tar tid og det er en seriøs jobb. ,[object Object],Men som tidligere journalist har jeg her en utfordring, en lengsel: Jeg ønsker mer tid og rom til utadrettet formidling om aktivitetene ved instituttet. ,[object Object],I min hverdag på et stort institutt er formidling av forskning mot media kun en liten del av oppgavene mine. Interne nettsider skal oppdateres med informasjon om seminarer og arrangementer, nye ansatte og nye prosjekter skal presenteres på i interne nettsider. Medieoppslagene fra de siste ukene der instituttet sine fageksperter har opptrådt, skal også presenteres i kortversjon i nettavisen. ,[object Object],Jo, jeg er en medhjelper for journalister som ringer og vil snakke med den rette professoren hos oss, jeg er en medierådgiver for fagekspertene på instituttet, jeg er en pådriver for å få forskere til å stille på forskningstorget, og jeg leverer noen få saker til forskning.no,[object Object],Men jeg vil altså ønske mer tid til utadrettet formidling - og mindre til intern spinning. ,[object Object]

Jeg ser at HF-fakultetet og UiO er i ferd med løfte formidling langt høyere opp på agendaen. Formidling blir et gjennomgangstema i universitetets sin nye 10-årsplan. Her skal det bli mer av god forskningsformidling som når frem til folks hjerner og hjerter. Nysgjerrigheten, undringen, gleden, utfordringene og alt det mangfoldige som skjer innen forskningen skal vises frem. ,[object Object],Som tidligere journalist vet jeg at en viss distanse til kildene kan være sunt. Avstand gir uavhengighet til kildene. Det er lettere å skrive friere. Som informasjonskonsulent har jeg nærhet til kildene, jeg drikker kaffe med dem hver dag. Det er vanskelig å være noe annet enn et mikrofonstativ for forskere som skal ut og snakke om den nye boken sin. Det kan oppleves som tendensiøst. Men det er jobben min å løfte frem forskningen på en god måte. Journalistikkens idealer er en for meg en god veiviser også her.,[object Object],Et universitet skal drive med utdanning, forskning - og formidling. ,[object Object],Forskningsformidling er én av Universitetet i Oslo sine tre hovedoppgaver. I januar i år 2000 vedtok styret denne definisjonen: "Med forskningsformidling menes at forskere formidler vitenskapelige resultater, arbeidsmåter og holdninger fra et spesialisert forskningsfelt, til personer utenfor feltet samt deltar i samfunnsdebatten med forskningsbasert argumentasjon.”,[object Object],Mine egne utfordringer blir:,[object Object],Å være informasjonskonsulent med et for stort fokus på det indremedisinske, gjør at det blir lite til overs for solid forskningsformidling. Man skal skrive lokalavisen, bygge lojalitet og felleskapsfølelse, verdier og visjoner, og bidra til at organisasjonen har kurs i den retning som er staket ut i langtidsplanene. Gjerne med humør og glød. Konflikter og budskjettsprekker skriver vi helst ikke om i internavisa. Det håndteres klokelig best i organisasjonens interne liv. I stedet er det viktig å bidra til at organisasjonen fungerer godt: Omdømme. Ros. Saklighet. Viktighet. Kvantitet med kvalitet. Effektivitet. Vi kan og vi får det til. Ja, det nytter. Positiv. Stikkord fra en informasjonskonsulent. ,[object Object]

For å kunne drive god forskningsformilding må en informasjonskonsulent ha rom til å prioritere å jobbe med god utadrettet forskningsformidling. ,[object Object],Som hos en journalist krever det nysgjerrighet, begjær etter å forstå saker og sammenhenger, engasjement, helst en stor lyst til å fortelle, tid til å kunne belyse saker med mer enn en kilde. ,[object Object],Få journalister liker å være mikrofonstativ - men det ser ut som om vi ikke har så mye imot enkilde-formidling. Eller kanskje vi ikke har nok tid og rom til å få det godt nok til. ,[object Object],Ved UiO blir formidling altså tatt på alvor - og vil være sentralt frem mot år 2020. ,[object Object],Det satses spesielt på å ruste opp på nett og å gi en skare av skriveføre personer enda bedre evner og rom til å formidle. Det er bra! Den nye rektoren ved UiO sa på åpningen av Forskningstorget for en måneds tid siden at han ønsker at formidlingen også kan gå til hjertet! (Glede var et annet stikkord). Slik støtte kan være nødvendig når mange informasjonskonsulenter fortsatt daglig strever med å oversette forskningens omstendelige fagspråk til godt norsk som går til hjerte - og forhåpentligvis til hjernen. ,[object Object],Når alle disse nye topptrente informasjonskonsulentene skal formidle mer og bedre - så er eg enig med de som mener at forskningsbasert kunnskap må ligge i bunn i formidling - som bidrar til at folk, altså samfunnet, skal kunne ta informerte valg. ,[object Object]

Ensidig formidling av enkeltstudier og nyheter basert på en ny artikkel fra en forskningsgruppe kan føre feil vei - til forvirring og direkte feilinformasjon. ,[object Object],Jeg vil ha mer tid til å fortelle om forskningsresultater med flere kilder - til ikke være mer enn et mikrofonstativ. Det må være mulig å fortelle at funn kan være usikre, at noen resultater er en av mange mulige forklaringer på et fenomen, en del av en større sannhet.,[object Object],En sunn skepsis mot det tendensiøse er også på sin plass for en informasjonskonsulent - som bør ha en integritet i egen formidling - selv som fast ansatt lojal medarbeider. Da er det lettere å bli oppfattet som en troverdig formidler.,[object Object],Slike verdier bør ligge innbakt i rollen som informasjonskonsulent ved et universitet. For god forskningsformilding viser ikke bare glansbilder, men strever alltid med å være nyansert, balansert og i et forståelig språk.,[object Object]

2009 Øksdal Tore

Recommended

Recommended

More Related Content

Featured

Featured (20)

2009 Øksdal Tore