2009 Kjensli Bjornar

Journalistspråk,[object Object],Bjørnar Kjensli,[object Object],Forskning.no,[object Object]

Hvem er jeg?,[object Object],Journalist,[object Object],Har drevet med radio og skrevet for ulike medier,[object Object],Har drevet litt med PR,[object Object],Har drevet med salg,[object Object],Har vært lærer,[object Object]

Meg i forskning.no,[object Object],Journalist,[object Object],Har redaksjonssjef,[object Object],Har redaktør,[object Object],Har faste kildesjekker,[object Object],Stor frihet så lenge jeg leverer,[object Object]

Hvordan jobber jeg? ,[object Object],Morgenmøter/kildesjekk,[object Object],Skriver ca en sak om dagen,[object Object],Velger ut bilder, lyd/video, faktabokser osv.,[object Object],Sak går alltid innom redaksjonssjef,[object Object],Mye på telefonen,[object Object]

Redaksjonelt program,[object Object],1. forskning.no skal gjennom god og kritisk forskningsjournalistikk presentere ny, aktuell, viktig og/eller interessant norsk og internasjonal forskning. forskning.no drives etter Redaktørplakaten og andre journalistiske prinsipper.,[object Object]

2. forskning.no skal i sin forskningsformidling være engasjerende og nysgjerrighetsvekkende, gi ny innsikt og forståelse og fungere som en ressursbank for brukerne.,[object Object]

3. forskning.no vil presentere forskningsbasert kunnskap om aktuelle debatter og saker i medier og samfunn.,[object Object]

4. forskning.no har som mål å ha bredde når det gjelder fagfelt og vitenskapsdisipliner,[object Object]

5. forskning.no har som mål å ha bredde i sjanger og presentasjonsform.,[object Object]

6. forskning.no vil ta i bruk mulighetene nettmediet gir, blant annet gjennom satsning på egne multimediapresentasjoner og multimediainnslag i artikler.,[object Object]

7. forskning.no skal være en kildekritisk nettavis, og minst 50% av artiklene skal ha mer enn en kilde. forskning.no skal tilstrebe kjønnsbalanse i kildebruken og finne fram til både etablerte, nye og alternative kilder.,[object Object]

8. forskning.no skal ha fokus på leserrespons og -dialog, og gi leserne plass til kommentarer og debattinnlegg.,[object Object]

9. forskning.no skal bidra til debatten om forskningspolitiske og vitenskapelige spørsmål, gjennom ledere og kommentarer og gjennom debattforum om forskningsrelaterte saker.,[object Object]

DET TIENDE PUNKTET:,[object Object],Journalister må til enhver tid levere det som trengs av artikler. Sånn er det. ,[object Object]

Hvem skriver jeg for? ,[object Object],Studenter, forskere, lærere, ungdom, andre lesere,[object Object],Flertallet av våre lesere har høyere utdanning,[object Object],Mange lesere er også unge,[object Object],Andre medier,[object Object],” Forestill deg en leser som er smart, men ukjent med stoffet og temaområdet du skriver om. Vær gjerne enda mer spesifikk når du forestiller deg en leser. Prøv å ikke forestill deg kildene eller kollegaene dine.”,[object Object]

Hvem skriver forskerne for?,[object Object],Ikke for meg,[object Object],For andre forskere,[object Object]

Hvem skriver dere for?,[object Object]

Hvordan finne saker?,[object Object],kilder, personer, rykter, nyhetsbildet, pressetjenester, tidsskrifter,[object Object]

Flere kilder:,[object Object],Doktorgrader,[object Object],Vaktsjefkalenderen, og våre egne,[object Object],Tips fra forskere, publikum, hvem som helst,[object Object],Nyhetsbildet,[object Object]

Hvem skal vi prate med?,[object Object],Vi prater med hvem som helst, som kan tilføre saken noe relevant. ,[object Object],Sentrale kilder, selvfølgelig,[object Object],Hvem prater dere med?,[object Object]

Research,[object Object],Hvor mye kan jeg om temaet? Hvor mye skal jeg sette seg inn i det?,[object Object],Må jeg snakke med noen kilder før jeg kan begynne research, eller kjenner jeg fagfeltet litt, så jeg vet hvor jeg skal begynne?,[object Object],”er dette noe?”-e-poster til gode kilder,[object Object],Undersøk kildene,[object Object]

Jeg er avhengig av:,[object Object],Et godt språk, men det kommer ikke gratis, spesielt ikke av forskere,[object Object],Gode forklaringer, så jeg kan skjønne det, og forklare det enda bedre selv,[object Object],Forståelse av det store bildet, kan fås ved ”naive” spørsmål,[object Object],Kunnskap om faglige debatter, skillelinjer, visjoner osv.,[object Object]

Intervjuene:,[object Object],Hva kan intervjuet tilføre saken?,[object Object],Forberedelse - Det er ikke noe vits i å spørre forskere om ting de allerede har skrevet,[object Object],Forbered intervjuobjektet, ved å sende dem det du vil de skal kommentere, for eksempel,[object Object],Tlf eller besøk?,[object Object]

Få forskeren til å hjelpe til med bakgrunn, anekdoter, forklaringer, eksempler. Alt dette kan brukes. hver gang jeg spør om noe, ber jeg om et par eksempler.,[object Object],Er ikke redd for å spørre forskere flere ganger om de samme tingene for å få et "bedre svar", eller for å sjekke fakta og små detaljer. Det er de små og rare detaljene som kan gjøre en god sak glitrende. (diktafon…),[object Object]

SITATSJEKK,[object Object],Viktig for kilden, men like viktig for journalist,[object Object],Still oppfølgingsspørsmål, be om forklaringer, eksempler igjen,[object Object],Bli bedre kjent med kilden,[object Object],Lag en ny avtale, eller bli enig om å snakkes hvis det ”skjer noe”,[object Object]

SKRIVING,[object Object],Alt er ikke spennende på en gang, hold deg til én storyline,[object Object],Hør på forskerne når de sier "dette må du ha med", men gjør din egen vurdering,[object Object],Skriv ingressen og tittelen først, sier noen. Da holder du fokuset.,[object Object],STOL PÅ DIN EGEN VURDERINGSEVNE!,[object Object]

REKKEFØLGE,[object Object],Imange andre former for tekst har ikke rekkefølgen på avsnitt og setninger så mye å si. I en roman så "skjønner man tegninga" nesten uansett. ,[object Object],I forskningsjournalistikk kan rekkefølgen være avgjørende. Etter et avsnitt hvor jeg bruker et fremmedord, eller et ukjent begrep, så er det greit med en forklaring på dette i avsnittet under. ,[object Object],Prøver å forestille meg mulige spørsmål hele veien. ,[object Object]

SJANGER?,[object Object],Opinion (meningsjournalistikk):,[object Object],Leder,[object Object],Anmeldelse,[object Object],Kommentar,[object Object],Leserbrev,[object Object],Petit,[object Object],Informasjon:,[object Object],Notis,[object Object],Nyhetsartikkel,[object Object],Reportasje,[object Object],Feature,[object Object],Intervju,[object Object],Referat,[object Object]

MODELLER,[object Object],I den omvendte pyramide skal poenget, essensen i historien fortelles i ingressen. Så følger utfyllende opplysninger med det minst viktige til slutt. Oppbygningen kan se slik ut:,[object Object],1. Innledning (ingress) som forteller nyheten.,[object Object],2. Utfyllende opplysninger som forklarer og utvider innledningen.,[object Object],3. Bakgrunn (hvis det er nødvendig).,[object Object],4. Sekundært stoff (hvis der er noe).,[object Object]

HEY! YOU! SEE! SO!,[object Object],Hey!: Fanger leserens interesse ved å fortelle noe overraskende i innledningen.,[object Object],You!: Overbeviser leseren om at det angår henne direkte.,[object Object],See!: Dokumenterer, utdyper, konkretiserer og viser ved hjelp av fakta, sitater og eksempler.,[object Object],So!: Forteller til slutt om konsekvenser og/eller løsninger så leseren føler det har vært verd å bruke tid på historien.,[object Object]

KOMMODEN,[object Object],Stoffet her er ordnet i større eller mindre skuffer. Første skuff er en innledning til saken, den siste avslutningen. Hver skuff, eller avsnitt, mellom den første og den siste, inneholder en side av saken. Skuffen har en liten innledning og gjerne et avsluttende poeng. En skuff kan fjernes uten at helheten forvinner. Ofte kan en også forandre rekkefølgen på ”skuffene”. Denne modellen finner en oftest i bakgrunnsartikler og feature.,[object Object]

NEWSWEEK,[object Object],1. Konsekvens. Her viser man problemet eller fenomenet anskueliggjort f.eks. med en person.,[object Object],2. Bakgrunn. Hva er det bakenforliggende problemet som er årsak til problemene til personen vi er presentert for.,[object Object],3. Reportasje. Hva har skjedd på dette området fram til nå?,[object Object],4. Perspektiv. Hva betyr dette for personen, for oss eller for verden?,[object Object],5. Så knytter en perspektivet tilbake til f.eks. samme personen en startet opp med eller en annen person som kan bære perspektivet ut. Ringen er sluttet.,[object Object]

Kreativitet,[object Object],Den prisvinnende forskningsjournalisten Mary Knudson sa at hun prøver å få forskningssakene sine til å være som filmer, med close-ups av forskerne, prosessen, osv., oversiktsbilder, handling, plot, overraskelser, spenningskurve osv.,[object Object]

Andres Mening,[object Object],Vi jobber sammen,[object Object],Spør hverandre dumme spørsmål konstant,[object Object],Får hjelp til forklaringer,[object Object],Får feedback på setninger,[object Object],Redaksjonssjef leser gjennom og ber om forandringer, saker kan gå flere runder,[object Object]

Tips?,[object Object],Bjørnar Kjensli,[object Object],Tlf: 94243567,[object Object],bjornar@forskning.no,[object Object],Twitter: bjornario,[object Object]

2009 Kjensli Bjornar

Recommended

Recommended

More Related Content

Featured

Featured (20)

2009 Kjensli Bjornar