Dette er en brosjyre for deg som har vandret, eller vil vandre, rundt i Nasjonalbiblioteket, og lurer på hva det er du ser rundt deg.

1. Decoration & art
in the National Library
Utsmykning
og kunst
i Nasjonalbiblioteket

2. Inngangshallen, hovedtrapp
The entrance hall, main staircase

3. Takdekor i freskoteknikk, 1913. Kunstner: Emanuel Vigeland. Detalj
Ornamentation in light fresco technique, 1913. Artist: Emanuel Vigeland. Detail

4. Bygningen
Bygningen som nå rommer Nasjonalbiblioteket var opprinnelig tegnet som
universitetsbibliotek. Arkitekten, Holger Sinding-Larsen, la stor vekt på å utnytte
det naturlige dagslyset og skape åpne og gjennomgående siktlinjer i bygget.
Bygningen ble åpnet første gang 2. januar 1914, mens annet byggetrinn var ferdigstilt
etter krigen. I 1999 flyttet Universitetsbiblioteket til nye lokaler på Blindern, og etter
en toårig oppussings- og moderniseringsprosess åpnet det nye Nasjonalbiblioteket
dørene for publikum i august 2005. Bygningen ble fredet av Riksantikvaren i 2013.
Inngangshallen
Inngangshallen har sterke nyromantiske trekk. Taket i krysshvelvet ble dekorert
med ornamentikk og symbolske figurer i freskoteknikk av Emanuel Vigeland i 1913.
Dekoren er i tidens moderne jugendstil (også kalt art nouveau), og preges av både
kristen og nasjonal ikonografi. Motivene i takfresken kan tolkes som en skildring av
ulikeveiertilkunnskap.DensolformedelysekronenimessingerogsåtegnetavVigeland.
Hovedtrappen
I buen over hovedtrappen som leder opp til lesesalen har Vigeland valgt å male
to sentrale verk i norsk litteraturhistorie. På høyre side er de første linjene av
landvernskapitlet i Magnus Lagabøtes landslov gjengitt, og på venstre side er de
første linjene av Heimskringla illustrert. Disse motivene gjengir viktige elementer
i vår historie, og var nok spesielt viktige å vise frem da bygget ble reist, i tiden etter
unionsoppløsningen. Freskene i trappeoppgangen ble fullført i 1933. Maleriene var
en donasjon fra Norges generalkonsul i Paris, Peter Krag. Axel Revold og Per Krohg
har fremstilt motiver fra Eddadiktet Voluspå rett på den tørre murveggen, med en
såkalt al secco-teknikk. Sidefeltet til venstre er malt av Revold, og illustrerer
Yggdrasil. Tre norner risser inn menneskets skjebne på runetavler. I midtfeltet har
Per Krogh fremstilt sin moderne versjon av «Ragnarok». Krogh kjempet på fransk
side under første verdenskrig, og fremstillingen er preget av inntrykk fra denne
opplevelsen. Til høyre skildrer Revold motivet «Den nye jord», hvor vi ser den
gjenskapte, nye verden, og de to første menneskene.

5. The building
The building was originally designed as the University of Oslo Library. The architect,
Holger Sinding-Larsen, was keen to utilise the natural daylight and create clear
lines of sight within the building. The University of Oslo Library building opened on
2 January 1914, and the second stage of construction was completed after the end of the
war. In 1999 the University of Oslo Library moved to new premises at the main campus
in Blindern, and following a two-year renovation and modernisation process the new
National Library of Norway opened its doors to the public in August 2005. The entire
building was listed by the Norwegian Directorate for Cultural Heritage in 2013.
The entrance hall
This room is strongly characteristic of the Neo-Romantic movement. In 1913 Emanuel
Vigeland decorated the cross vault with ornamentation and symbolic figures using a light
fresco technique. The decor follows the modern Jugendstil (art nouveau) style of the time,
and is influenced by both Christian symbolism and national iconography. The ceiling
fresco can be interpreted as depicting various paths to knowledge. The sun-shaped brass
chandelier was also designed by Vigeland.
Main stairs
Inthearchabovethemainstairsthatleaduptothereadingroom,Vigelandchosetodepict
two key works of 13th-century Norwegian literature. On the right-hand side the first few
linesofthenational-defencechapterofKingMagnusVI’snationallawcodearereproduced,
and on the left-hand side are the first few lines of the Heimskringla, a collection of sagas
about the Norwegian kings. These motifs illustrate the long lines of Norwegian history,
and it was no doubt particularly important to display these at the time the building
was constructed, in the years following the dissolution of the union between Sweden and
Norwayin1905.Thefrescoesonthestaircasewerecompletedin1933.Thepaintingswere
adonationfromNorway’sconsulgeneralinParis,PeterKrag.AxelRevoldandPerKrohg
depicted motifs from Völuspá from the Poetic Edda; they painted on a dry surface using
anaseccotechnique.Theleft-handpanelwaspaintedbyRevoldandillustratesYggdrasil:
threeNornscarvethedestinyofmankindonrunicstaves.InthecentralpanelKrohgpainted
his modern version of Ragnarök; Krohg fought on the French side during the First World
War,andhispaintinghereisclearlyinfluencedbythisexperience.Ontheright-handside
Revold depicted Den nye jord: we see the recreated new world and the first two humans.

6. Henrik Ibsen. Bronsert gips. Kunstner: Gustav Vigeland
Henrik Ibsen. Bronzed plaster. Artist: Gustav Vigeland

7. Malerier og byster
• Peer Gynt, 1994. Bronse. Kunstner:
Nina Sundbye. (1. et. inngangshall)
• Henrik Ibsen. Bronsert gips. Kunstner:
Gustav Vigeland. (2. et. vandrehall)
• Fridtjof Nansen. Bronsert gips.
Kunstner: K.R.L. Eriksen.
( 2. et. vandrehall)
• Bjørnstjerne Bjørnson, 1901. Pastellkritt.
Kunstner: P.S. Krøyer. Dedikasjon til
B. Bjørnson. (2. et. veiledning)
• Arne Garborg, 1904. Gips.
Kunstner: Jo Visdal.
(2. et. veiledning / vindu mot kantine)
• Sult. Bronse, 2009. Kunstner:
Nina Sundbye. (2. et. digital lesesal)
• Henrik Wergeland. Gips.
Kunstner: JuliusO.Middelthun.
(2.et.digitallesesal)
• Anders Hovden, 1958. Bronse.
Kunstner: Anne Grimdalen.
(2. et. utenfor Spesiallesesalen)
• Sigrid Undset, 1967. Bronse.
Kunstner: Steinar V. Sandvig.
(2. et. store lesesal)
• Camilla Collett, 1910. Marmor.
Kunstner: Ambrosia Tønnesen.
(2. et. store lesesal)
Paintings and busts
• Peer Gynt, 1994. Bronze.
Artist: Nina Sundbye.
(Ground floor, entrance hall)
• Henrik Ibsen. Bronzed plaster.
Artist: Gustav Vigeland.
(First-floor gallery)
• Fridtjof Nansen. Bronzed plaster.
Artist: K.R.L. Eriksen.
(First-floor gallery)
• Bjørnstjerne Bjørnson, 1901. Pastel.
Artist: P.S. Krøyer. Dedication to
B. Bjørnson. (First floor, Information)
• Arne Garborg, 1904. Plaster.
Artist: Jo Visdal. (First floor,
Information/window towards cafeteria)
• Sult, 2009. Bronze. Artist: Nina Sundbye.
(First floor, digital reading room)
• Henrik Wergeland. Plaster.
Artist: Julius O. Middelthun.
(First floor, digital reading room)
• Anders Hovden, 1958. Bronze. Artist:
Anne Grimdalen. (First floor, outside
special reading room)
• Sigrid Undset, 1967. Bronze.
Artist: Steinar V. Sandvig.
(First floor, main reading room)
• Camilla Collett, 1910. Marble.
Artist: Ambrosia Tønnesen.
(First floor, main reading room)

8. Etasje 1
Ground floor
Inngangshallen
Trappedekorasjonene

9. Etasje 2
1st floor
Veggmalerier, hovedtrapp
Digital lesesal
Veiledningen
Vandrehall, 2. etg
Mikrofilmsal
Store lesesal
Veiledning,
vinduer mot kantine

10. Magnus lagabøtes landslov, 1933. A fresco. Kunstner: Emanuel Vigeland. Detalj
King Magnus VI`s national law code, 1933. A fresco. Kunstner: Emanuel Vigeland. Detail

11. Hovedtrappen
The main staircase

12. Foto/photos: Tove Lauluten