Laget av Solveig Tilrem Hamarsland

1. Side 1
Dragestil
1880- 1910

2. Side 2
Bakgrunnen for dragestilen er å finne på
begynnelsen av 1800-tallet da man ble vel-
dig opptatte av det nasjonale og oldnorske.
Det var stor interesse for middelalderen og
vikingtiden. Noen av de mest kjente viking-
skipsgravene ble gravd opp på 1800-tallet.
Blandt annet Tuneskipet, Gokstadskipet og
Osebergskipet. Dragen ble sett på som et
nasjonalt symbol. Inspirasjonen til dragestilen
var stavkirker, den oldnorske dyreornamen-
tikken og den romanske pynteslyngen. To
viktige forbilder for dragestilen var Urnes- og
Borgund stavkirker. I 1841 fikk en for første
gang se norsk middelalder -ornamentikk i
utsmykning i fugleværelset på det kongelige
slott. Motiver som ranker, drageslynger og an-
dre ornamenter var i begynnelsen av drages-
tien påvirket av middelalderen. Men ble med
tiden utviklet etter fantasien. Fra 1890-årene
begynte den nye stilen art nouveau å på-
virke dragestilen med sine organiske former.
Mange arkitekter forlot dragestilen for art nou-
veau stilen, men folk bygde hus i dragestilen
helt opp mot mellomkrigstiden.
Dragestil
Borgund stavkirke

3. Side 3
Arkitektur
I 1880-årene slo dragestilen gjennom som stil i arkitek-
turen. En arkitekt som tegnet flere store hus i denne
stilen, var Holm Hansen Munthe. Bygningsformene hans
ble inspirert av stabbur, gamle tømmerhus, stavkirker og
sveitservillaer. En av hans mest kjente bygninger er res-
tauranten Frognerseteren ved Oslo. Veggene på disse
byggene var som oftest ubehandlet eller brunbeiset. Den
tyske keiseren Wilhelm den 2 ble veldig begeistret for
Munthe på sitt statsbesøk i 1890. Han ga Munthe job-
ben med å designe jaktslottet sitt og et stavkirke-inspirert
kapell. Husene i denne perioden tok etter sveitserstilen
med høy grunnmur, asymetrisk grunnflate og at de
brukte veldig mye naturmaterialer. Det var mye bruk
av snekkerdetaljer på gavler og svalganger. Konstruk-
sjonen hadde en blanding av lafting og stavteknikk. På
vestlandet ble mange hoteller bygget i dragestil. En del
hoteller i denne ”barbariske vikingstilen” ble sett på som
eventyrlige og stemningsfulle. Mange turister, spesielt fra
Tyskland mente stilen var en ”turiststil”. De mente også
at den var veldig spennende. Mange tyskere lærte seg
alt om nordiske helter og drager. Den tyske keiseren var
mye på besøk på vestlandet. Mange privatboliger og
jernbanestasjoner ble etter hvert bygget i denne stilen.
Mange tyskere bygget seg også hus i dragestilen. Neiden kapell
Frognerseteren
Soria Moria

4. Side 4
Interiør
Inne i husene var stilen også blitt inspirert
av middelalderinteriøret, med tømmervegger
og takstoler. Man skar ut drager og rankeor-
namentikk der man syntes det passet seg,
på bjelker, rundt dører osv. Lyskroner hadde
gjerne utskårede dragehoder med lange
bølgende tunger til lysarmer. Mange vegger
var også dekket til med vevde tekstiler. På
gulvet kunne det ligge en dyrefell, tepper eller
filleryer. På flygelet var det gjerne et utstop-
pet dyr, for eksempel en rev. For å forsterke
atmosfæren i rommet kunne det være en stol
utskåret av en gammel ”trolsk” trerot. Oljet
treverk var veldig vanlig. Ofte var det tilsatt
pigment for å få det til å se gammelt ut. Sjab-
longer ble brukt som dekor. Det var ikke alltid
oljet treverk. De malte også i mange farger.
En farge som var godt likt, var “kongerød”
eller purpurrød som den også heter. Tøm-
merveggene kunne ofte være i gule farger og
gulvet mørke brunt. Grønne og blå vinduer
var også vanlig.
Inne i Neiden kapell
Kjell Inge Røkke sin hytteinngang

5. Side 5
Møbler
Stoler, skap, bord og sofaer ble gjerne omformet
fra middelalderens møbler som hadde dragehoder
og rankeornamentikk. Mange arkitekter tegnet ikke
bare husene, men også møbler som kunne passe
til. Det ble laget alle forskjellige slags møbler fra
store møblementer til små billige krakker og stoler.
Det ble produsert et stort antall hjørnestoler, kalt
”dragestoler” til en rimelig pris. Møbler som dette ble
laget langt inn på 1900-tallet. Som oftest ble stolene
brunbeiset og trukket i lerretsduk med brun skinnimi-
tasjon. En annen type hjørnestol, ”munkestolen”, var
inspirert av gamle romanske stoler. Til trekk og puter
var det vanlig å bruke tekstiler som var vevd i gam-
mel norsk stil. Dragestilen satte sitt preg på en stor
delav invetaret som lamper, rammer osv. Det var
mye sølvgjenstander og sølvbestikk som ble deko-
rert med dragedekor. På denne tiden var det veldig
populært å drive med treskjæring. De som holdt på
med det, likte meget godt å dekorere med drageor-
namentikk. Sagaer var også et populært tema å
dekorere stoler og annet inventar med.
Frognerseteren

6. Side 6
Kilder:
- Stillære, rom og møbelkunst fra 1850 til i dag, av Gunnar Hjelde
- http://no.wikipedia.org/wiki/Dragestil
- http://kunsthistorie.com/fagwiki/Dragestil