2. DESIBEL
• Lyd er raske trykkforandringer i luft som kan
oppfattes av øret.Trykkforandringene eller
lydbølgene, blir som regel dannet ved at faste
legemer blir satt i vibrasjoner, for eksempel et
stemmebånd, et sagblad eller en bygningsdel.
• Lydstyrken eller lydtrykket blir angitt i
desibel (dB).
• Ved måling av lydstyrke bruker man ofte et
lydfilter (A filter) som etterligner ørets følsomhet.
• Lydstyrken blir da angitt med enheten dB(A).
3. DESIBEL
• Desibelskalaen er en logaritmisk skala, noe
som blant annet betyr at verdien for
lydstyrke ikke kan summeres på vanlig
måte. Vi bør her merke oss to ting:
• En økning på 10 dB betyr en tidobling av
lydstyrken.
• En økning på 3 dB betyr en fordobling av
lydstyrken.
6. LYDSTYRKER
• Høyeste lydstyrke som kan opptre 195 dB
• I nærheten av startende jetfly 145 dB
• Smertefornemmelse i øret 125 dB
• Bil trafikk 100 dB
• Høye skrik på kort avstand 90 dB
• Vanlig tale på en meters avstand 60 dB
• Hvisking på en meters avstand 30 dB
8. • Desibelskalaen har sitt nullpunkt (0dB) ved den nedre
høreterskelen og toppunkt (140 dB) ved den øvre
grensen for hørbar lyd. Siden skalaen er logaritmisk
gjelder en del spesielle regler:
• Når lydnivået øker med 10 dB, tidobles lydenergien.
• En økning på 3 dB er en dobling av lydenergien.
• To like lydkilder som summeres, gir en økning på 3 dB.
Eksempel: 30 dB + 30 dB = 33 dB
• Hvis forskjellen mellom to lydkilder er 10 dB, for
eksempel 60 dB og 70 dB, vil disse til sammen gi 70,4
dB. I praksis betyr dette at med mer enn 10 dB forskjell
mellom to lydkilder, vil lydnivået være bestemt av den
sterkeste kilden.
9. Vår oppfatning av
lydstyrke
• Menneskets subjektive
oppfatning av lydstyrke
følger imidlertid ikke
desibelskalaen.
Undersøkelser viser at
de fleste vil oppfatte en
økning i lydnivå på 10 dB
som en fordobling. Dette
vil imidlertid kunne
variere noe med lydens
karakter. En endring på 3
dB vil av de fleste
oppfattes som merkbar,
mens en endring på 5-6
dB vil være tydelig.
10. Støy
Frekvens
• Frekvensen beskriver lydens tonehøyde, og er definert
som antall svingninger (lufttrykksvariasjoner) pr.
sekund.
• Høye frekvenser er høye toner, diskant. Frekvenser som
er høyere enn det vi kan høre, det vil si større enn
20 000 Hz, kaller vi ultralyd.
• Lavfrekvent lyd
Lave frekvenser er lave toner, basslyd. Frekvenser som
er lavere enn det vi kan høre, det vil si mindre enn 20
Hz, kaller vi infralyd. Når en lyd har lav frekvens har
lydbølgene lang bølgelengde. Dette medfører at
lavfrekvent lyd er vanskeligere å dempe enn
høyfrekvent lyd, og at den lettere spres over lange
avstander.
• Eksempel på lyder med ulike frekvenser:
• 125 Hz 250 Hz 500 Hz 1000 Hz 2000 Hz