SlideShare a Scribd company logo

Paper writing in Strength, Speed and Power (Norwegian)

•
•
Stavros Litsos
Stavros Litsos
1 of 47
Download to read offline
            Arbeidsfysiologi    IBI215   Stavros  Litsos                                    Victoria  Frivold   2012
Innholdsfortegnelse 1.   Innledning  ...................................................................................................................................................  4   1.1.   Muskelstyrke,  spenst  og  Hurtighet  ............................................................................................  4   1.1.1.   Muskelstyrke  ..............................................................................................................................  4   1.1.2.   Spenst  og  hurtighet  ..................................................................................................................  4   1.1.3.   Forholdet  mellom  muskelstyrke  spenst  og  hurtighet  ..............................................  5   1.2.   Testing  ...................................................................................................................................................  6   1.2.1.   Testing  av  muskelstyrke   ........................................................................................................  6   1.2.2.   Testing  av  spenst  ......................................................................................................................  6   1.2.3.   Testing  av  hurtighet  ................................................................................................................  7   2.   Materiell  og  metode   ...............................................................................................................................  8   2.1.   Dag  1  :  Isometriske  og  isokinetiske  tester  .............................................................................  8   2.1.1.   Estimering  av  muskeltverrsnitt  .........................................................................................  8   2.1.2.   Oppvarming  ................................................................................................................................  9   2.1.3.   Testing  og  Estimering  av  isokinetisk  muskelstyrke  ved  ulike   vinkelhastigheter  ......................................................................................................................................  9   2.1.4.   Testing  og  Estimering  av  isometrisk  muskelstyrke  ved  ulike   vinkelhastigheter  ......................................................................................................................................  9   2.1.5.   Testing  og  Estimering  av  eksentrisk  muskelstyrke  ...................................................  9   2.1.6.   Testing  og  Estimering  av  isometrisk  muskelstyrke  med  måling  av  ......................     stigningen  i  kraftproduksjon  .............................................................................................   10   2.2.   Dag  2  :  testing  i  apparater/med  frie  vekter  .........................................................................   11   2.2.1.   Oppvarming  ..............................................................................................................................   11   2.2.2.   Testing  av  1  RM  i  knebøy  i  Smith-­‐maskin  ....................................................................   11   2.2.3.   Testing  av  antall  repetisjoner  med  90  %  av  1  RM  i  knebøy  .................................   12   2.2.4.   Testing  av  1  RM  i  benkpress  ..............................................................................................   12   2.2.5.   Testing  av  antall  repetisjoner  med  90  %  av  1  RM  i  benkpress  ..........................   12   2.2.6.   Testing  av  1  RM  i  kneekstensjon  ..................................................................................  133   2.2.7.   Testing  av  1  RM  i  knefleksjon  ...........................................................................................   13   2.3.   Dag  3:  Testing  av  løpshurtighet,  spenst  og  styrke  ............................................................   14   2.3.1.   Oppvarming  ..............................................................................................................................   15   2.3.2.   Testing  av  løpshurtighet   ......................................................................................................   15   2.3.3.   Testing  av  spenst  ....................................................................................................................   15   2.3.3.1 Utførelse av knebøyhopp……………………………………………...15 2.3.3.2 Utførelse av svikthopp………………………………………………...15 2.3.4.   Testing  av  isokinetisk  muskelstyrke  ved  ulike  vinkelhastigheter  ....................   16   2    
2.3.5.   Testing  av  isometrisk  muskelstyrke  med  måling  av  stigningen  i   kraftproduksjon  ......................................................................................................................................   16   2.3.6.   Testing  av  1  RM  i  knebøy  i  Smith-­‐maskin.  ...................................................................   16   2.4.   Mulige  feilkilder  ...............................................................................................................................   17   2.5.   Dag  1,  2:  Gjennomføring  av  styrketesting  ............................................................................   18   2.5.1.   Oppvarming  ...........................................................................................................................  198   2.5.2.   Testing  av  isokinetisk  styrke  .............................................................................................   19   2.5.3.   Testing  av  isometrisk  styrke  .............................................................................................   21   2.5.4.   Isokinetisk    og    isometrisk  styrke  ....................................................................................   23   2.5.5.   Testing  av  maksimal  styrke  i  apparater  /  med  frie  vekter  ...................................   24   2.5.6.   Sammenheng  mellom  muskeltverrsnitt  og  maksimal  styrke   ..............................   26   2.5.7.   Måling  av  rfd  (rate  of  force  development)  med  hjelp  av  isometrisk  testing  30   2.5.8.   Anvending  av  styrketester  til  å  evaluere  treningseffekter  ...................................   31   2.6.   Hurtighets-­‐  og  Spensttesting  (Dag  3)  ..................................................................................  343   2.6.1.   Data  for  alle  tester  ..................................................................................................................   33   2.6.2.   Korrelasjonsberegninger  mellom  ulike  tester  ...........................................................   36   2.6.2.1 Tester med sterk korrelasjon.…………………………………………38 2.6.2.2 Tester med svak korrelasjon…………………………………………..40 2.6.3.   Konsekvenser  for  trening  av  spenst  og  hurtighet  i  praksis  .................................   41   3. Konklusjon  ……………………………………………………………………………..42 4.   Referanser  .................................................................................................................................................   44   3    
1. INNLEDNING   Hensikten  med  denne  rapporten  omhandlet  tre  fysiske  egenskaper  med  tanke  på  å  gi  en   bedre  forståelse  av  hvordan  man  kan  undersøke  dem.  Følgende  egenskaper  ble   undersøkt:  muskelstyrke,  spenst  og  hurtighet.  Ved  å  undersøke  disse  egenskapene   kunne  vi  være  i  bedre  stand  til  å  se  på  hva  disse  egenskapene  innebærer,  hvordan  de   kan  undersøkes  ved  bruk  av  ulike  tester  og  ikke  minst  hvordan  de  henger  sammen.  Til   bunn  og  grunn  for  det,  ligger  tre  dager  med  testing  som  er  blitt  gjennomført.   Resultatene,  samt  fremgangsmåten  og  utstyr  kommer  senere  i  rapporten.       Vi  tenkte  at  før  vi  skulle  gå  videre,  ville  det  vært  mer  hensiktsmessig  å  gi  en  definisjon  på   de  overnevnte  egenskapene,  og  ikke  minst  hvordan  disse  egenskapene  kan  testes.         1.1. M USKELSTYRKE ,   SPENST  OG   H URTIGHET   1.1.1. M USKELSTYRKE   En  omfattende  definisjon  som  vi  synes  gir  et  tilstrekkelig  grunnlag  og  oversikt  på  hva   muskelstyrke  er,  fant  vi  hos  Knuttgen  og  Kraemer,  som  definerer  det  på  følgende  måte:   ”Styrke  er  den  maksimale  kraften  eller  det  dreiemomentet  en  muskel  eller  muskelgruppe   kan  skape  ved  en  spesifikk  eller  forutbestemt  hastighet”  (Knuttgen&Kraemer,  1987  &   Komi,  2007  i  Raastad  et  al.  2010).  Det  blir  med  andre  ord  si  at  det  er  evnen  til  å  skape   størst  mulig  kraft  (F)  eller  dreiemoment  (τ=F*r),  i  en  gitt  situasjon  (Raastad  et  al.,  2010).   Det  finnes  to  hovedkategorier  muskelstyrke  kan  videre  deles  inn  i,  og  det  er:  Maksimal   styrke  (1RM)  og  eksplosiv  styrke  (ibid),  som  refererer  henholdsvis  til  den  største   kraften  vi  klarer  å  utvikle  ved  en  isometrisk  muskelaksjon  eller  langsomme  bevegelser   og  den  evnen  til  å  skape  stor  kraft  hurtig  (ibid.).     1.1.2. S PENST  OG  HURTIGHET   Spenst  på  den  andre  siden  refererer  til  evnen  til  å  kunne  akselerere  sin  egen  kroppsvekt,   med  sikte  på  å  hoppe  høyt  eller  langt  (ibid),  mens  hurtighet  er  viser  til  musklenes  evne   til  å  skape  størst  mulig  akselerasjon  (akselerasjon  =  hastighetsforandring  pr.  tidsenhet   (m/s2)  (Gjerset,  1992).     4    
  Det  ser  ut  til  at  det  er  en  stor  sammenheng  mellom  akselerasjon  og  spenst,  og  er  ofte   sterkt  knyttet  til  hverandre.  (Raastad  et  al.,  2010).  For  å  få  en  optimal  effekt,  samt  få  best   mulig  spenst  og  akselerasjonsevne,  må  vi  kunne  utvikle  størst  mulig  kraft  på  kort  tid   (ibid.).  Det  ser  ut  til  at  spenst  og  hurtighet  er  relatert  til  muskelstyrke,  noe  som  blir   drøftet  i  neste  avsnitt.     1.1.3. F ORHOLDET  MELLOM  MUSK ELSTYRKE ,   SPENST  OG  HURTIGHET   I  avsnitt  1.1.2  er  det  skrevet  at  muskelstyrke  er  delt  inn  i  to  hovedkategorier,  nemlig   maksimal  styrke  og  eksplosiv  styrke  (Raastad  et  al.,  2010).  Hva  det  angår  eksplosiv   styrke,  kan  man  si  at  det  er  en  av  forutsetningene  for  å  kunne  være  i  stand  til  å  utvikle   stor  forkortningshastighet  i  muskler,  og  dermed  stor  vinkelhastighet  i  et  ledd  (ibid).  En   av  grunnene  til  dette  er  at  man  har  veldig  kort  tid  på  å  utvikle  kraft  (ibid).  På  grunnlag   av  at  spenst  og  hurtighet  har  en  direkte  tilknytting  til  hvor  stor  kraft  vi  kan  utvikle   raskest  mulig,  eller  den  største  kraften  vi  kan  skape  ved  store  forkortningshastigheter,   vil  det  være  naturlig  å  ha  disse  begrepene  under  eksplosiv  muskelstyrke  (ibid).   Det  er  i  utgangspunktet  to  årsaker  til  hvorfor  det  er  en  nær  sammenheng  mellom   eksplosiv  muskelstyrke  og  evnen  til  å  produsere  kraft  når  musklene  forkortes  med  stor   hastighet.  Den  første  er  det  at  evnen  til  å  utvikle  kraft  hurtig  er  avhengig  av  hvilken   fordeling  en  har  av  de  ulike  muskelfibertypene  (ibid).  På  bakgrunn  av  det,  vil  en  stor   andel  av  raske  muskelfibre  være  essensielle.  Den  andre  årsaken  er  det  at  alle  bevegelser   som  involverer  stor  forkortningshastighet  i  muskelgrupper,  varer  i  meget  kort  tid  (ibid).   Med  andre  ord  er  evnen  til  å  utvikle  kraft  hurtig  en  viktig  forutsetning  også  for  å  kunne   skape  stor  kraft  ved  raske  bevegelser,  det  vil  si  store  leddvinkelhastigheter  (ibid).                   5    
1.2. T ESTING     1.2.1. T ESTING  AV  MUSKELSTYR KE   Innenfor  styrketrening  finnes  det  tre  forskjellige  tester,  avhengig  av  måten  muskelen   testes  på,  og  metodene  som  anvendes  er  følgende:  Dynamiske,  isometriske  og   isokinetiske  styrketester  (Bahr  et  al.,  1991).   Dynamiske  styrketester  –  eksempelvis  testing  av  maksimal  dynamisk  styrke  –  er  enkle  å   lage  for  ulike  muskelgrupper  (ibid).  Det  er  viktig  å  huske  på  at  muskelstyrken  bare   gjelder  for  den  muskelgruppen  som  testes,  altså  spesifikk,  og  dermed  vil  det  være   hensiktsmessig  å  teste  muskelgrupper  som  brukes  i  konkurransesituasjon  (ibid).  Ved   dynamiske  styrketester  tester  en  maksimal  konsentrisk  styrke  (ibid).  Dynamiske   styrketester  er  enkle  å  gjennomføre  og  krever  lite  utstyr,  men  kan  gi  feil  måling  når  visse   krav  ikke  oppfylles.  Dette  innebærer  manglende  teknikk,  dårlig  oppvarming,  dårlig   underlag,  mangel  på  sikring,  ikke  bruk  av  vektbelte  osv  (ibid).   Isometriske  styrketester  innebærer  at  en  person  utøver  kraftutvikling  mot  en  fast   motstand,  og  i  praksis  måles  den  gjennom  instrumenter  eller  apparater  som  kan   registrere  denne  kraften  (Bahr  et  al.,  1991).   Isokinetiske  styrketester  er  lite  funksjonelle  da  denne  typen  kontraksjoner  aldri   forekommer  i  idrett  (ibid).  I  et  isokinetisk  testapparat  kan  en  kontrollere  hastigheten  i   bevegelsesbanen  og  holde  den  tilnærmet  konstant,  mens  bremsemekanismen  i   testapparatet  registrerer  og  justere  kraften  (ibid).       1.2.2. T ESTING  AV  SPENST   Det  er  mulig  å  teste  spenst  uten  noen  spesielle  apparater.  I  prinsippet  måler  man  da   hopphøyde  (Bahr  et  al.,  1991).  Enkle  standardtester  for  dette,  inkluderer  Sargent-­‐testen,   Abalakow-­‐testen,  Stusshopptesten  og  Hekkehopptesten  (ibid).  Disse  testene  kan   gjennomføres  med  et  minimum  av  utstyr  i  en  vanlig  gymnastikksal  (ibid).  En  kan  også   gjennomføre  en  Bosco-­‐test,  men  denne  testen  krever  at  en  har  tilgang  til  en   registreringsmatte  for  hopphøyde  eller  kraftplattform  (ibid).     6    
  1.2.3. T ESTING  AV  HURTIGHET   Hurtighetstester  er  enkle  å  gjennomføre  og  krever  lite  utstyr,  og  vanligvis  pleier  man  å   bruke  løpetester  for  å  si  noe  om  hurtigheten  (Bahr  et  al.,  1991).  Løpetestene  kan  videre   deles  inn  i  akselerasjonstester  og  hastighetstester.  Akselerasjonstester  måler  ofte  tiden   fra  stillestående  stilling  til  maksimalhastighet,  men  hastighetstester  ofte  måler  tiden  for   et  sprintløp  i  maksimalhastighet  over  en  kort  distanse  (ibid).   Å  standardisere  testene  kan  være  en  utfordring  med  tanke  på  at  visse  faktorer  kan  sette   visse  rammer.  Dette  kan  være  dårlige  eller  ikke  passende  sko,  dårlig  underlag,   startstilling,  startmåte  og  timing  og  reaksjonsevne,  som  kan  variere  fra  test  til  test  og  fra   individ  til  individ  (ibid).  Eksempelvis  kan  bruk  av  stoppeklokke  gi  feil  måling,  og  da  kan   infrarødt  registreringsutstyr  være  mer  nøyaktig  da  det  starter  og  stopper  klokken  ved   passering  (ibid).  En  distanse  på  testen  kan  velges  på  bakgrunn  av  arbeidskravet  i  den   enkelte  idrett,  men  ofte  varierer  distansen  fra  20  til  60  m  (ibid).                                     7    
2. MATERIELL  OG  METODE     2.1. D AG   1   :   I SOM ETRISKE  OG  ISOKIN ETISKE  TESTER     Utstyr som ble brukt: – Kaliper  (HoltainSkinfoldCaliper,  Crymych,  UK)  og  målebånd   – Monark  Ergomedic  818E  (Vargberg,  Sverige)   – Technogym  REV  9000  (Gambettola,  Italia)   – Stol  til  RFD  (Gym  2000,  Norge)   – Kraftcelle  (HBM  U2AC2,  Darmstadt,  Tyskland)  og  analyseprogrammet  Labview   Øvelsen ble gjennomført på to studenter, to gutter, som stilte i kortbukse. Øvelsen bestod av følgende deler som ble gjennomført i kronologisk rekkefølge: 1) Estimering  av  muskeltverrsnitt       2) Oppvarming  på  ergometersykkel  i  5  min     3) Testing  av  isokinetisk  muskelstyrke  ved  30°/s,  60°/s,  180°/s  og  300°/s     4) Testing  av  isometrisk  muskelstyrke  ved  90°,  60°  og  30°  i  kneleddet     5) Testing  av  eksentrisk  muskelstyrke  ved  -­‐30°/s     6) Testing  av  isometrisk  styrke  med  måling  av  stigningen  i  kraftproduksjon  (”rate  of   force  deveolpment,  RFD)  ved  90°  i  kneleddet.   2.1.1. E STIMERING  AV  MUSKELT VERRSNITT   Låromkretsen ble målt med et målebånd med fjærsystem midt på låret. Det ble gjennomført tre målinger for å sikre en tilnærmet presis måling, og antall cm ble notert. For å estimere hudfoldtykkelsen, ble det bruk kaliper for å måle det, hvilke ble gjentatt tre ganger og antall cm ble notert. Muskeltverrsnittet i låret blir estimert ut ifra følgende formel: Muskeltverrsnitt = π (r – (hudfoldtykkelse/2))2 (McArdle, 2007). r (radius) kan en finne ved å ta målt omkrets og dele på 2π (3,14+3,14 = 6,28) 8    
2.1.2. O PPVARMING   Oppvarmingen for begge forsøkspersonene (FP) ble gjennomført på ergometersykkel. Begge forsøkspersonene syklet med konstant frekvens og motstanden ble regulert slik at hjertefrekvensen (HF) lå mellom 120 og 160 slag per minutt. HF ble målt manuelt ved hjelp av vanlig klokke og pulstelling, der en person plasserte pekefingeren på hovedarterien i halsen, telte pusen i 10 sekunder og ganget med 6. Hver av de to forsøkspersonene brukte 5 minutter på oppvarmingen. 2.1.3. T ESTING  OG   E STIMERING  AV  ISOKINE TISK  MUSKELSTYRKE  VE D  ULIKE   VINKELHASTIGHETER   For å gjennomføre testing av isokinetisk muskelstyrke ble det brukt et utstyr som heter Technogym REV9000 (Gambettola, Italia), et spesialutstyr/apparat for testing av isokinetisk og isometrisk muskelstyrke. Utstyret ble brukt for å teste på bakgrunn av individuell høyde, kroppsvolum og proporsjoner. Muskelstyrken ble testet i området 90-20° i kneleddet ved fire ulike vinkelhastigheter; 30°/s, 60°/s, 180°/s og 300°/s. Muskelstyrken ble målt i ekstensjons- og fleksjonsfasen. Det ble gjennomført fire forsøkskontraksjoner og tre maksimale kontraksjoner på hver hastighet. Det høyeste maksimale kraftmomentet (”peak torque”) under ekstensjon og fleksjon ved hver vinkelhastighet ble registrert som resultat, og ble brukt videre. 2.1.4. T ESTING  OG   E STIMERING  AV  ISOMETR ISK  MUSKELSTYRKE  VED   ULIKE   VINKELHASTIGHETER   Samme utstyrt ble benyttet her også, ved tre ulike knevinkler, henholdsvis 90°, 60° og 30°. Det ble gjennomført to maksimale kontraksjoner, men bare ved ekstensjon av kneleddet. Det høyeste maksimale kraftmomentet (”peak torque”) ved hver vinkel ble registrert som resultat. 2.1.5. T ESTING  OG   E STIMERING  AV  EK SENTRISK  MUSKELSTYRK E   Eksentrisk muskelstyrke ble testet ved en vinkelhastighet på -30°/s (dvs. den ytre kraften gikk motsatt vei i forhold til den indre kraften som prøvde å gjøre en kneekstensjon). Etter en pause på ca. 1 minutt testet vi samme vinkelhastighet på nytt. Det høyeste maksimale kraftmomentet (“peak torque”) ble registrert som resultat. 9    
2.1.6. T ESTING  OG   E STIMERING  AV  ISOMETR ISK  MUSKELSTYRKE  MED   MÅLING   AV  STIGNINGEN  I  KRAF TPRODUKSJON   Isometrisk muskelstyrke ble testet ved ca. 90° i kneleddet. Ankelen jobbet ved denne målingen mot en kraftcelle (HBM U2AC2, Darmstadt, Tyskland) som var tilkoblet analyseprogrammet Labview. FP skulle komme opp i maksimalkraft så raskt som mulig og holde denne kraften i ca. 5 sekunder. 10    
2.2. D AG   2   :   TESTING  I  APPARATER / M ED  FRIE  VEKTER     Utstyr som ble brukt: – Kondisjonsapparat  (Technogym)   – Smith-­‐maskin   – Goniometer  (leddvinkelmåler)   – Strikker   – Kneekstensjons-­‐  og  knefleksjonsapparat  (Technogym)   Øvelsen ble gjennomført på FP1 og FP2 fra dag 1. Undersøkelsen tok sted på styrkerommet og besto av følgende deler i kronologisk rekkefølge: 1) Oppvarming  ved  bruk  av  ergometersykkel  i  5  min,  som  følges  av  mer  spesifikk   oppvarming  i  hver  øvelse  før  test.     2) Testing  av  1  RM  i  knebøy  (med  90°  og  ca.  92°  i  kneleddene)  i  Smith-­‐maskin   3) Testing  av  antall  repetisjoner  til  utmattelse  i  knebøy  med  90  %  av  1  RM  motstand     4) Testing  av  1  RM  i  benkpress     5) Testing  av  antall  repetisjoner  til  utmattelse  i  benkpress  med  90  %  av  1  RM   motstand     6) Testing  av  1  RM  i  kneekstensjon   7) Testing  av  1  RMi  knefleksjon     2.2.1. O PPVARMING   Den  generelle  oppvarmingen  var  lik  dag  1.  Den  spesifikke  oppvarmingen  i  hver  øvelse   bestod  av  serier  på  10  –  7  –  3  –  1  repetisjoner  med  økende  motstand.     2.2.2. T ESTING  AV   1   RM   I  KNEBØY  I   S MITH -­‐ MASKIN   1 RM i knebøy ble testet i en Smith-maskin. Dette utstyret har vertikale støtter slik at stangen går opp og ned i én retning. Grunne til at Smith-maskin er foretrukket under slike undersøkelser er fordi den yter forsøkspersonene en sikrere omstendighet, mao reduserer den risikoen for en mulig overtråkk eller dårlig balanse som kan forekomme og kan forårsake at vektene faller og skader den. 11    
Når det gjelder måleutstyret, samme fremgangsmåte var gjeldende her også. Måleutstyret måte tilpasser hver av forsøkspersonene på bakgrunn av deres kroppsproporsjoner. Muskelstyrken ble først testet ved at forsøkspersonene i første omgang fant sin optimale og foretrukket stilling, så gikk den ned til 90° i kneleddene i dypeste posisjon. Posisjonen ble innstilt ved å tilpasse en strikk som skulle berøre setet. Beinstillingen måtte også være standardisert. Første forsøk var, for FP1 og FP2, en motstand som de var sikker på at de klarte med utgangspunkt i det de hadde målt som maks før, om det hadde blitt noe av, eller med utgangspunkt i det de trener og repetisjonene de gjennomfører. Motstanden økte med 1-5 %, avhengig av hvordan og hvor lett siste forsøk ble gjennomført. Det var omtrent tre minutter mellom hvert forsøk. Oppvarmingsvekter og alle vekter på godkjente forsøk ble notert. Etter at 1 RM med 90° i kneleddene ble bestemt ble strikken dratt opp to cm slik at man kunne gå grunnere. 1 RM-motstand for 90° i kneleddene ble så prøvd og motstanden økte gradvis til ny 1 RM ble funnet. Den nye 1 RM ble notert. 2.2.3. T ESTING  AV  ANTALL  REP ETISJONER  MED   90   %   AV   1   RM   I  KNEBØY   Vekter med tilsvarende 90 % av 1 RM med 90° i kneleddene ble lagt på. Begge FP-er skulle gjennomføre så mange repetisjoner som mulig før utmattelse. Bevegelsene skulle gå i ett, det vil si at man ikke skulle bli stående i en posisjon for å samle krefter. Antall godkjente repetisjoner ble notert. 2.2.4. T ESTING  AV   1   RM   I  BENKPRESS   Denne testen brukte også Smith-maskin. FP skulle starte med strake armer og stangen skulle føres kontrollert ned mot brystet. Stangen skulle berøre brystet på høyde med brystvortene og deretter bli løftet opp igjen slik at man holder stangen med strake armer. Skulderbladene og setet skulle ha kontakt med benken hele tiden. Oppvarming og progresjon i 1 RM forsøk er lik som ved knebøy. Oppvarmingsvektene og alle vektene på godkjente forsøk ble notert. 2.2.5. T ESTING  AV  ANTALL  REP ETISJONER  MED   90   %   AV   1   RM   I  BENKPRESS   Samme prinsipp som ved 90 % av 1 RM i knebøy. Begge forsøkspersonene skulle gjennomføre så mange repetisjoner som mulig før utmattelse. Antall godkjente repetisjoner ble notert. 12    
2.2.6. T ESTING  AV   1   RM   I  KNEEKSTENSJON   Kneekstensjonsapparat ble brukt for å gjennomføre denne testen, hvilket ble stilt inn slik at forsøkspersonen fikk god støtte i ryggen, og ikke minst at omdreiningsaksen i kneleddet var på lik linje med omdreiningsaksen i apparatet. Som i Technogym REV9000-apparatet ble høyre foten testet. På grunn av mangel på tid, samt ressurser, fikk man ikke muligheten til å teste begge beina, noe som ville ha vært interessant å undersøke og sammenligne med de anatomiske muskelproporsjonene. Utførelsen startet ved ca. 90° i kneleddet og ble avsluttet like før full ekstensjon, grunnet at maskinen reagerte på det og sluttet å virke, ved et fastsatt referansepunkt. Fremgangsmåten for oppvarming, samt 1 RM-testing var tilsvarende foregående tester. Oppvarmingsvekter og alle vekter på godkjente forsøk ble notert. 2.2.7. T ESTING  AV   1   RM   I  KNEFLEKSJON   Det ble brukt et knefleksjonsapparat for å gjennomføre denne testen, og på samme måte som den foregående testen, ble apparatet stilt inn slik at forsøkspersonen fikk god støtte i ryggen, og ikke minst at omdreiningsaksen i kneleddet var på lik linje og høyde med omdreiningsaksen i apparatet. Utførelsen startet fra en tilnærmet full ekstensjon og ble avsluttet ved 90° i kneleddet (bevegelsesutslaget ble kontrollert ut ifra bevegelsen på vektmagasinet). Fremgangsmåten for oppvarming og 1 RM testing var tilsvarende foregående tester. Oppvarmingsvekter og alle vekter på godkjente forsøk ble notert. 13    
2.3. D AG   3:   T ESTING  AV  LØPSHURTIG HET ,   SPENST  OG  STYRKE     Utstyr som ble brukt: – Målebånd,  goniometer  og  strikker  fra  1RM  test.   – Ultralyd  (HD11  XE,  Philips  Medical  Systems,  Nederland)   – Fotoceller  (Brower  Timing  Systems,  Utah,  USA)   – Kraftplattform  (FP4,  Hurlabs,  Tampere,  Finland)   – Rev9000  (Technogym,  Gamboletta,  Italia)   – Stol  til  RFD  (Gym  2000,  Norge)   – Kaliper(Holtain  LTD,  CrymychU.K.)   – Kraftcelle  (HBM  U2AC2,  Darmstadt,  Tyskland)  og  analyseprogrammet  Labview   – Smith-­‐maskin   Øvelsen  ble  gjennomført  på  til  sammen  20  studenter  og  alle  måtte  stille  i  shorts  og  sko   som  var  velegnet  til  å  løpe  med.  Forsøket  av  øvelsen  besto  av  følgende  deler:     1) Oppvarming     2) Testing  av  løpshurtighet   3) Testing  av  spenst     4) Testing  av  isokinetisk  muskelstyrke  ved  60°/s  og  300°/s     5) Testing  av  isometrisk  styrke  med  måling  av  stigningen  i  kraftproduksjon  (”rate  of   force  deveolpment,  RFD)  ved  90°  i  kneleddet.     6) Testing  av  1  RM  i  knebøy  på  styrkerommet     Forberedelser: Alle FP-ene fikk anslått sin vekt (på kraftplattform), målt høyde, registrert alder, og estimert muskeltverrsnitt av lårmuskulaturen. Låromkretsen ble målt med et målebånd med fjærsystem midt på låret. Det ble brukt tre målinger for å sikre et tilnærmet nøyaktig resultat. Det samme var gjeldende når vi skulle teste hudfoldtykkelsen, da det ble målt med kaliper (Holtain LTD, CrymychU.K.) tre ganger og antall cm ble notert. Muskeltverrsnittet i låret blir estimert ut ifra følgende formel: Muskeltverrsnitt = π (r – (hudfoldtykkelse/2))2 (McArdle, 2007). r (radius) kan en finne ved å ta målt omkrets og dele på 2π (3,14+3,14 = 6,28) 14    
2.3.1. O PPVARMING   Oppvarmingen var felles og besto av 5-10 min rolig løping, enkelte øvelser forsøkspersonene selv valgte, samt noen raske, men korte drag. Siste del av oppvarmingen innebar dynamisk tøyning av aktuelle muskelgrupper. 2.3.2. T ESTING  AV  LØPSHURTIG HET   Det var en 40m sprint som ble brukt for å måle hurtigheten. Tidsregistreringene ble gjort ved bruk av fotoceller og en digital stoppeklokke. Før start stod hver forsøksperson med det ene benet foran det andre, en nøytral stående stilling, som innebår at forsøkspersonen var verken foroverlent eller bakoverlent, og startet løpet da han var klar. Tidtakingen startet da en passerte start (etter 1 meter) og tiden ved passering av 10, 20, 30 og 40 m ble registrert av fotoceller og notert. Alle forsøkspersonene gjennomførte et prøveforsøk, og to vanlige forsøk. Beste løp for hver forsøksperson ble brukt videre i databehandlingen. 2.3.3. T ESTING  AV  SPENST   Spenst ble målt som hopphøyde ved knebøyhopp (”Squat jump”) og svikthopp (”Counter Movement Jump”). Spensttesten ble utført på en kraftplattform (FP4, Hurlabs, Tampere, Finland) og hopphøyden ble kalkulert fra skyvkraften testpersonen yter mot kraftplattformen. Kraftplattformen var koblet til en forsterker med 4000x-forsterkning og low pass filter på 1050 Hz. Signalene fra forsterkeren ble lest inn i en PC med en samplingsfrekvens på 500 Hz. Databehandlingen ble gjort i programmet Matlab. 2.3.3.1. U TFØRELSE  AV  KNEBØYHO PP   Utførelsen av knebøyhopp gikk ut på at forsøkspersonen holdt hendene på hoftekammen, så rett frem, gikk ned til 90° i kneleddet og holdt denne utgangsstillingen til testleder ga signal om at han/hun kunne satse maksimalt rett oppover og hoppe. Vinkelen i hofteleddet var så stor som mulig, men ryggen skulle være tilnærmet rett. FP-ene fikk tre godkjente forsøk hver. Beste resultat ble brukt videre i databehandlingen. 2.3.3.2. U TFØRELSE  AV  SVIKTHOP P   Utførelse av svikthopp gikk ut på at forsøkspersonen holdt hendene på hoftekammen og så rett frem, akkurat som på knebøyhopp. Etter at testlederen hadde telt ned til 3,2,1, sviktet 15    
testpersonen i hofte-, kne- og ankelleddet etterfulgt av et maksimalt hopp rett oppover. Hver forsøksperson gjennomførte tre forsøk, og beste resultat ble brukt videre i databehandlingen. 2.3.4. T ESTING  AV  ISOKINETIS K  MUSKELSTYRKE  VED  U LIKE   VINKELHASTIGHETER   Isokinetisk muskelstyrke ble testet rett etter, ved hjelp av et spesialutstyr (se ”utstyr som ble brukt”) for testing av isokinetisk og isometrisk muskelstyrke. Utstyret ble brukt med sikte på å teste knestrekkerne og knefleksorene. I forkant av testingen, ble apparatet tilpasset hver forsøksperson. Dette med utgangspunkt i at ulike individer har ulike anatomiske kroppsproporsjoner (morfologiske forskjeller i ledd). Muskelstyrken ble testet i området 90-20° i kneleddet ved to ulike vinkelhastigheter, 60°/s og 300°/s. Muskelstyrken ble målt i både ekstensjons- og fleksjonsfasen. Det ble gjennomført fire forsøkskontraksjoner og tre maksimale kontraksjoner på hver hastighet. Det høyeste maksimale kraftmomentet (”peak torque”) ved hver vinkelhastighet for ekstensjon og fleksjon ble registrert som resultat. 2.3.5. T ESTING  AV  ISOMETRISK   MUSKELSTYRKE  MED  MÅL ING  AV  STIGNINGEN  I   KRAFTPRODUKSJON   Kneleddet var tilnærmet 90° flektert da man skulle teste isometrisk styrke. Ankelen jobbet mot en kraftcelle (HBM U2AC2, Darmstadt, Tyskland) som var tilkoblet analyseprogrammet Labview. Ankelleddet ble festet fast, slik at ikke noen bevegelse kunne forekomme. Dette med hensyn til dataanalysetøren, i og med at det forekom noen rare ned-opp kurver i den økende kraftlinjen. Forsøkspersonen skulle her komme opp i maksimalkraft så raskt som mulig og holde denne kraften i ca. 5 sekunder. I analyseprogrammet fikk man ut maksimalkraft, og tre resultater som beskrev hvor raskt kraften steg i begynnelsen av kontraksjonen. Disse var: 1) Det bratteste punktet på kurven (RFDmaks), 2) tid fra 10% til 50 % av maksimal kraft, 3) kraft 50 ms etter at kraften begynte å stige og 4) kraft 150 ms etter at kraften begynte å stige. 2.3.6. T ESTING  AV   1   RM   I  KNEBØY  I   S MITH -­‐ MASKIN .   Testen tok sted på styrkerommet og 1 RM i knebøy ble testet i en Smith-maskin (stangen gled 16    
på vertikale støtter) for å redusere risikoen for skader. To personer sto på hver side, slik at dersom forsøkspersonen ikke var i stand til å løfte vekten, ville de ta imot stanga og løfte den opp igjen. På den måten kunne man yte et sikrere forsøksmiljø til forsøkspersonen. Spesifikk oppvarming ble gjennomført før selve testen. Oppvarmingen besto av serier på 10 – 6 – 3 – 1 repetisjoner med økende motstand. En skulle ikke bli uttrettet på disse seriene. Før testingen startet ble måleutstyret tilpasses hver enkel forsøksperson. Muskelstyrken ble testet ved at testpersonen gikk ned til 90° i kneleddene i dypeste posisjon, dybden ble kontrollert i hvert løft ved at det var en strikk som skulle berøre hamstringsmuskulaturen. En person sto bak og sa ifra når tiden var inne for å reversere bevegelsen. Beinstillingen var også standardisert. I første forsøk valgte man en motstand man som en var sikker på at man klarte. Deretter økte motstanden med 1-5 % avhengig av hvor lett siste forsøk gikk. Man burde nå 1 RM innen 5 forsøk og det burde være ca. 3 min hvile mellom hvert forsøk. Oppvarmingsvekter og alle vekter på godkjente forsøk ble notert. 2.4. M ULIGE  FEILKILDER   Når en prøver å estimere muskeltverrsnittet ved utregning, så vil ikke dette nødvendigvis gi et riktig svar. Små feilmålinger kan forekomme når en gjør en omkretsmåling og måling av hudfoldtykkelsen, noe som påvirker nøyaktigheten på estimeringen. Forsøkspersonene kan ha forskjellig erfaring med øvelsene, spesielt knebøy. På bakgrunn av det, vil en som er (teknikk)vant til øvelsen kunne gi sitt beste helt fra første forsøk, i motsetning til en som ikke er vant til å knebøy eller snarere til testning av maks repetisjon (1RM). En annen viktig faktor man må ta i betraktning, er motivasjon. Dette vil si at forsøkspersonen kan være mer eller mindre motivert for å gjennomføre øvelsen, noe som stiller spørsmål om han/hun faktisk klarte å løfte og presse seg maksimalt. En tilvenning til teknikk kan føre til at en gjør mange repetisjoner før en tester 1 RM. Det er da mulig at en trøtter ut muskulaturen, slik at en egentlig ikke oppnår 1 RM. Ved 90 % - testene kan 1 RM testene som ble gjort i forkant kunne føre til muskulær trøtthet. Andre faktorer kan videre være avgjørende for resultatet man får, eksempelvis treningsstatus og 17    
treningsform. Utholdenhetsutøvere vil kunne ha et dårligere grunnlag for å prestere i en del av testene enn utøvere som driver med typiske kraftidretter og eksplosive idretter. 18    
2.5. D AG   1,   2:   G JENNOM FØRING  AV  STYR KETESTING     Tabell  1:  Tabellen  gir  oversikt  over  alder,  vekt  (oppgitt  i  kg)  og  høyde  (oppgitt  i  cm)  for  de  to   forsøkspersonene.       ALDER   (år)   VEKT   (kg)   HØYDE   (cm )   FP1  (H)   26   130   190   FP2  (P)   24   70   180       2.5.1. O PPVARMING   Oppvarmingen ble gjennomført i 5 minutter med en belastning på ca. 100 watt og en hastighet på 70-80rpm. Tabell  2:  Gir  oversikt  over  hjertefrekvens  i  slag/min  for  henholdsvis  forsøksperson  1  og  2  ved  oppvarming.   Registreringen  foregikk  hvert  minutt.   1. min 2. min 3. min 4. min 5. min FP 1 (H) 112 162 150 162 125 FP 2 (P) 90 126 126 132 126 Det var manuell måling på hvert 15 sekund ved å bruke pekefingeren og langfingeren ved halsarterien. Det forekom at forsøkspersonen pratet, noe som kan føre til at testlederen måler noe annet enn den gjeldende pulsen. Oppvarming har en avgjørende betydning innenfor trening og ser ut til å være viktig da den ifølge Gjerset (1992) er en aktivitet som går forut for trening eller konkurranser med sikte på å øke prestasjonsevnen og forebygge skader. Dette kommer til utrykk når man ser at det forekommer en økt enzymatisk aktivitet og protein syntese som vil igangsette organismen, øke trykket og som resultat den termiske energien. Økt ”complianse” vil forekomme pga økt utskilling av NO-hormon som produseres av epitelcellene noe som kan øke leddets bevegelsesutslag (Jonny Hisdal, 2010). Dette med hensyn til σ=F/A og ε=Δl/l som viser til en endrende tilstand da man kan påføre en større kraft eller en større endring i ε når temperaturen økes. 19    
2.5.2. T ESTING  AV  ISOKINETIS K  STYRKE   Tabell  3:  Viser  maksimal  isokinetisk  dreiemoment  (peak  torque  i  Nm)  i  kneleddet  ved  ulike   vinkelhastigheter.   Isokinetisk styrke FP Ekstensjon(Nm) 30˚/s 60˚/s 180˚/s 300˚/s 1 324 316 237 231 2 261 242 175 150 (Det er viktig å nevne at for gruppe 2 er det ikke noen data for fleksjon i isokinetisk styrke. Grunnet at det ikke ble det gjennomført noen forsøk når det gjelder isokinetisk styrke under fleksjon.) Isokinetisk muskelaktivitet er beskrevet av Raastad som en bevegelse hvor bevegelseshastigheten blir holdt konstant uansett hvor mye vi tar i (Raastad et al., 2010). En muskels kontraksjonskraft påvirkes av flere faktorer, og noen av disse kan være muskelenes tverrsnittareal, fibertypesammensetning, muskellengde og grad av aktivering (Raastad et al., 2010). Kraften som muskulaturen utvikler går videre til senene, som igjen overfører kraften til knoklene (ibid). På denne måten skaper muskulaturen et dreiemoment, og leddvinkelen kan endres. Det er dog viktig at en har så mange sarkomerer som mulig i parallell, da dette ser ut til å ha betydning for ens maksimale styrke (ibid). En muskels tverrsnittareal ser ut til å være viktig for kraftutvikling. Ifølge Raastad et al. (2010) er tverrsnittarealet den viktigste faktoren for hvor stor kraft som kan utvikles ved langsomme forkortningshastigheter. Med andre ord er muligens tverrsnittarealet lite interessant ved dreiemoment ved 180 ˚/s og 300 ˚/s., men mer interessant ved 30˚/s og 60 ˚/s. En muskel har mulighet til å skape et drag i en sene tilsvarende omtrent 30 N per cm2 når den er maksimalt aktivert, og under en isometrisk kontraksjon, ved sin optimale lengde (Raastad, 2005). Forsøksperson 1 har et muskeltverrsnitt på 260,4 cm2 på låret, mens forsøksperson 2 har et muskeltverrsnitt på 166,4 cm2 på låret. Dette kommer til utrykk når man ser på hvor mye kraft FP 2 utvikler, noe som er mindre enn de med større muskeltverrsnitt, ved de fleste hastigheter. Kraftutviklingen følger Hills-kurven ved de ulike vinkelhastighetene. Som regel er det slik at jo høyere vinkelhastighet en skaper, jo lavere blir kraftutviklingen. 20    
Mennesker har primært tre typer muskelfibre (ulike isotoper av myosin): Type I, type IIA og type IIX (Åstrand et al., 2003). Type I-fibrene er de mest oksidative, type IIX-fibrene er de minst oksidative (de er avhengig av glykolysen), mens type IIA-fibrene har en metabolsk evne som ligger midt i mellom (ibid). Type II-fibrene har en økt evne til å danne kryssbrosyklus enn type I-fibrene og dermed høy ATPase-aktivitet, da hvert inngrep fra et myosinhode krever to molekyler ATP (ibid). Type II-fibrene er viktige når forkortningshastigheten er høy under raske bevegelser (ibid). Dette kommer til utrykk når man ser på de fleste langdistanseløpere, orienteringsløpere og andre utholdenhetsutøvere, som har en stor andel type I-fibre (Åstrand et al., 2003). Vi vil anta at FP 2 også har en stor andel av samme type muskelfibre grunnet sine idrettsgrener, som er surfing og løping. Hos FP 1 er fallet ved ekstensjon fra 30 til 300 ˚/s på rundt 29 %, mens hos FP 2 ser man en tilsvarende fall på 43 %. Dette viser til at det har forekommet et større fall hos FP2 enn hos FP1. 21    
2.5.3. T ESTING  AV  ISOMETRISK   STYRKE   Figur  1:  Viser  kneekstensjonsmoment  under  isometrisk  muskelarbeid  ved  ulike  vinkelgrader  (30°,  60°  og   90°).   Denne testen innebærer maksimal belastning. Vi velger å se bort fra rekrutteringshierarkiet, da det ikke er noen fokus på hastighet. Under en isometrisk kontraksjon vil den maksimale kontraksjonskraften være avhengig av at alle tilgjengelige myosinhoder griper tak i aktinfilamenentene (Dahl, 2008). Dette ser ut til å være bestemt av lengden på delen av myosinfilamentet som har myosinhoder, og den lengden er konstant (ibid.). Ifølge Raastad (2005) vil en tettere pakking av filamentene kunne føre til større kraft ved et gitt tverrsnitt. Et lavere mitokondrievolum og tettere pakking av myofibrillene i type II-fibrene kan gjøre slik at disse fibrene utvikler litt større kraft under en isometrisk kontraksjon enn type I-fibre med samme tverrsnitt (Raastad, 2005). Musklenes evne til å utvikle kraft vil blant annet sannsynligvis variere med hvor langt de er strukket (Raastad et al., 2010). Den minste kraftskapende enheten i muskelen, sarkomeren, og dens evne til å utvikle kraft under isometrisk arbeid, avhenger ofte av antall myosinhoder som er i inngrep på aktinfilamentet (ibid). Jo flere myosinhoder som er i inngrep, jo mer kraft kan en utvikle (Dahl, 2008). Ser en på grad av aktivering fra nervesystemet, så er det blitt vist at EMG-signalet fra knestrekkerne er 5-6 ganger så stort som signalene fra fleksorene (hamstrings) under isometriske kneekstensjoner (Raastad et al., 2010). Det ser ut til at FP 2 oppnår en optimal muskellengde – og dermed maksimal kraftutvikling – ved 90 grader. Hvorfor FP 1 utvikler mer kraft ved 60 enn ved 90 grader, kan ha sammenheng med at 22    
vedkommendes knestrekkere blir strukket litt for langt ved 90 grader, og dermed vil elastiske strukturer, bindevevshinner og titin kunne yte passiv motstand (Raastad et al., 2010). Titin er et elastisk proteinmolekyl i sarkomeren som yter passiv motstand når sarkomeren strekkes (ibid). Ved større muskellengder kan den tensjonen (spenningen) som oppstår på grunn av passiv motstand, erstatte den tapte aktive kraften som sarkomeren utvikler (ibid). En av musklene som m. quadriceps femoris består av er m. rectus femoris (Dahl og Rinvik, 2008). Som nevnt tidligere har m. quadriceps femoris som funksjon å blant annet gjøre en kneekstensjon (ibid). Ifølge Dahl og Rinvik (2008) vil en fjærformet muskel danne en vinkel med muskelens lengdeakse, i og med at muskelfibrene ikke ligger parallelt med denne aksen. Det ser ut til at en hypertrofi (eller kontraksjon) i fjærformet muskulatur kan føre til at den nevnte vinkelen blir større, og dermed vil en mindre prosentandel av muskelfibrenes samlede kontraksjonskraft virke parallelt med muskelens lengeakse og dragretning (Dahl, 2008). Videre ser det ut til at mindre vinkel og lengre muskelfibre vil ha en gunstig effekt på kraftutviklingen (ibid). Under isometrisk arbeid vil ikke disse faktorene endres, da muskulaturen ikke kontraherer seg, men hvordan de er i ”utgangsstilling” ved de ulike vinkelgradene, før arbeidet starter, ser ut til å være viktig. Hvordan muskellengden, størrelsen og vinkelen er i m. rectus femoris hos FP 1 og 2 er ikke kjent, men det ser ut til at disse faktorene mest sannsynlig har en effekt på kraftutviklingen deres ved ulike vinkelgrader. Dette kan føre til at dreiemomentet som skapes i et ledd vil variere ved ulike leddvinkler (Raastad et al., 2010). Grunnen til dette ser ut til å være at både momentarmen til senedraget og lengden på muskelen forandrer seg (ibid). Styrketrening og muskelvekst kan i noen tilfeller føre til at et senedrag flyttes litt lenger vekk fra leddets omdreiningsakse, noe som fører til større momentarmer (ibid). Det er mulig at FP 1 skaper et større dreiemoment enn FP 2 ved alle vinkelgradene på grunn av at FP 1 muligens har større lengde på knokler (ibid), og dermed større momentarm for musklenes virkelinje over sine ledd enn FP 2. Dessuten så har FP 1 større muskelmasse enn FP 2. Det er mulig at både FP 1 og FP 2 har en optimal vinkelgrad et sted mellom 60 og 90 grader, men dette er noe som ikke kan fastslås da vi bare har testet ved tre ulike vinkelgrader med stor vinkeldifferanse mellom gradene. 23    
2.5.4. I SOKINETISK     OG     ISOMETRISK   STYRKE   Figur  1:  Viser  kneekstensjonsmoment  under  isokinetisk  muskelarbeid  ved  ulike  vinkelgrader  (-­‐30,  0,  30,  60,   180  og  300  ˚/s).   Når en muskel trekker seg sammen prøver den å bringe muskelutspringet og muskelfestet nærmere hverandre (Dahl, 2008). Om dette skjer vil avhenge av hva slags motstand som møter bevegelsen (ibid). Dersom kontraksjonskraften er lavere enn motkraften, vil muskelen bli tøyd eller strukket til tross for at den prøver å forkorte seg (ibid). Dette kalles en eksentrisk kontraksjon. Både FP 1 og FP 2 utvikler mest kraft ved eksentrisk arbeid hvor vinkelhastigheten er på -30˚/s. -30 ˚/s betyr at det er en kraft som virker i motsatt retning av hvor muskelkraften virker, det vil si at den ytre kraften prøver å gjøre en knefleksjon, mens FP 1 og 2 prøver å gjøre en kneekstensjon. Som nevnt under tabell 2 vil kraften en muskel klarer å utvikle falle ved økende forkortningshastighet under en konsentrisk kontraksjon (Dahl, 2008). Videre kalles forholdet mellom maksimal kraftutvikling og forkortningshastighet ved en gitt hastighet for ”kraft- hastighets-forholdet” eller ”Hill-kurven” (ibid). Dette stemmer i overens med teoridelen når man ser på den nedgangen i styrke som forekommer ved økende hastighet . 24    
2.5.5. T ESTING  AV  MAKSIMAL  S TYRKE  I  APPARATER   /   MED  FRIE  VEKTER   Tabell  4:  Gir  oversikt  over  1  RM-­‐resultater  for  knebøy  og  benkpress  i  Smith-­‐maskin  og  antall  repetisjoner  til   utmattelse.   1 RM og antall repetisjoner til utmattelse FP Knebøy Benkpress 6rep 3rep 1RM 90% av 1RM 6rep 3rep 1RM 90% av 1RM 1 110kg 140kg 165kg 149kg 80kg 82,5kg 85.5kg 77kg 2 80kg 110kg 130 117 80kg 87,5kg 92,5kg 80kg I en vanlig knebøy vil τ (momentarm) kunne variere mye i forhold til hvilken stilling en har på ryggen (Raastad et al., 2010). Når ryggen er mest mulig loddrett vil en få et stort ytre dreiemoment over kneleddet og dermed relativt stor belastning på knestrekkerne (ibid). Ved en horisontal stilling på ryggen vil en få et stort τ (dreiemoment) i forhold til hofteleddet og dermed stor belastning på hofteleddsstrekkerne (ibid.). Ifølge Raastad og medarbeidere (2010) ser det ut til at knestrekkernes evne til å utvikle indre dreiemoment er optimalt ved 70-801 graders fleksjon i knærne, ca. 50 % ved helt strakt kne, og 75 % når knærne er omtrent 100 graders flekterte, altså den dypeste stillingen hvor låret er parallelt med underlaget. En endring av løfteteknikk, rekruttering av muskelgrupper og kraftutvikling ser ut til å kunne forekomme ved bruk av Smith-maskin sammenlignet med bruk av frie vekter (Raastad et al. 2010). Ved knebøy i Smith-maskin kan en lene seg mot stangen under hele øvelsen, spesielt hvis føttene plasseres foran de vertikale stengene (ibid). Dette kan gi en kortere ytre momentarm i forhold til knærne, noe som kan føre til at kan bli lettere å løfte. En studie hvor kvinner og menn testet 1 RM i knebøy og benkpress i Smith-maskin og med frie vekter, viste at både mennene og kvinnene klarte å løfte en lavere vekt i benkpress i Smith-maskinen enn med frie vekter, mens ved knebøy var det motsatt (Cotterman et al. 2005 i Raastad et al. 2010). Øvelsene var standardiserte slik at FP-ene gjorde øvelsene likt for hver gang. Det samme kan gjelde våre forsøkspersoner, men det er noe som ikke ble undersøkt. Dessuten må man ta i betraktning at det trengs flere studier for å kunne være i stand til å mene det. Når en skal skape en bevegelse som involverer flere ledd – som i knebøy – så skal agonister, synergister og antagonister utgjøre et samspill (Raastad et al., 2010). Antagonistene må være 1  I  vårt  forsøk  regnes  dette  som  100-­‐110  graders  fleksjon  i  knærne  da  oppreist  stilling  (strake  bein)  er  180   grader   25    
aktivert for å kunne stabilisere et ledd, men aktiveringen kan ikke være for høy, da dette kan redusere et ønsket dreiemoment (ibid). Agonistene og synergistene samarbeider om å skape et dreiemoment over ett eller flere ledd, og det er viktig at koordineringen av alle involverte muskler er god (ibid). Ifølge Raastad et al. (2010) ser følgende faktorer – uten å gå i altfor mye detalj – ut til å være viktige for prestasjonen i knebøy: -­‐ Knestrekkerne   -­‐ Tensjon  (i  patellarsenen)   -­‐ Momentarmer  (m.  quadriceps)   -­‐ Leddvinkler  (kne  og  hofte)   -­‐ Psykologiske  faktorer   -­‐ Antropometri  (lengde,  vekt,  ytre  momentarmer)   -­‐ Nevral  aktivering   -­‐ Hoftestrekkere   -­‐ Tensjon  (i  hoftestrekkernes  sener)   -­‐ Momentarmer  (hoftestrekkere)   Med utgangspunkt i tabell 3 ser det også ut til at en muskels tverrsnittsareal er viktig for kraftutviklingen (McArdle, 2010). På grunn av dette vil det sannsynligvis være naturlig at FP1, som har større muskeltverrsnitt rundt låret sammenlignet med FP 2, løfter mer enn FP 2 når det gjelder 1 RM i knebøy. Når det gjelder benkpress, ser man fort at FP 1 løfter mindre enn FP2. Dette til tross for FP1 har større kroppsvolum, og størrelse. Grunnet til dette er at FP1 aldri trener benkpress og er heller ikke borte i noe som vil stimulere brystmuskulaturen, i motsetning til FP2 som trener benkpress regelmessig. Dette viser til at muskelens tverrsnittsareal øker og dermed kraften ((McArdle, 2010). Tallmessig ser man at FP1 begynner med å foreta 6.rep-80kg, 3.rep-82,5 og til slutt en estimert 1RM på 85,5 kg. I motsetning til FP1, klarer FP2 å løfte samme antall kilo, nemlig 80kg, ved 6.rep, øker med 7,5kg og går opp i 87.5 ved 3.rep og løfter 92.5kg i 1RM. 26    
2.5.6. K ORRELASJONEN   MELLOM  MUSKELTVERRSN ITT  OG  MAKSIMAL  STYR KE   Figur  3:  Viser  ekstensjonsmoment  i  kneet  (ved  60°/s)  i  forhold  til  estimert  muskeltverrsnitt.   Som nevnt tidligere under tabell 3 ser det ut til at en muskels tverrsnittareal er viktig for å utvikle maksimal kraft (McArdle, 2010). Ifølge Raastad et al. (2010) er tverrsnittarealet den viktigste faktoren for hvor stor kraft som kan utvikles når det gjelder langsomme forkortningshastigheter. R2=0,75, altså R=0,86, noe som viser til at det er en sterk korrelasjon (Tomten, 2010) mellom muskeltverrsnitt på låret og total maksimal kraftutvikling, når man ser på ekstensjon og fleksjon sammenlagt. 27    
Maksimal  kneekstensjon    i  forhold  til   muskeltverrsnitt   80   75   y  =  0,2745x   70   R²  =  0,55988   65   1  RM  (kg)   60   Kneekstensjon   55     50   45   Linear  (Kneekstensjon)   40   160   210   260   Muskeltverrsni?  på  låret  (cm²)     Figur  4:  Figuren  gir  oversikt  over  resultatene  fra  1  RM-­‐verdier  for  kneekstensjon  i  forhold  til  estimert   muskeltverrsnitt.   Maksimal  kneeleksjon  i  forhold  til   muskeltversnitt   60   55   R²  =  0,61597   50   1RM  (kg)   45   Knepleksjon   40   Linear  (Knepleksjon)   35   30   160   190   220   250   280   Muskeltverrsnitt  (cm2)   Figur  5:  Figuren  gir  oversikt  over  resultatene  fra  1  RM-­‐verdier  for  knefleksjon  i  forhold  til  estimert   muskeltverrsnitt.   Med utgangspunkt i de grafiske fremstillingene på figur 4 og figur 5 ser vi at R2-verdiene tilsier at det er en moderat-høy korrelasjon (Tomten, 2010) mellom muskeltverrsnitt på låret og 1 RM-verdi for kneekstensjon og knefleksjon hver i sær. Øvelsen er lite utfordrende med tanke på teknikk. Sammenlignet med korrelasjonen fra den forrige øvelsen (se fig. 3) med R2- verdi på 0,75 og R= 0,86, er R2- verdien på fig.4 og fig.5 litt lavere, nemlig ≈ 0,56 og 0,62. Her ser vi at det er færre antall forsøkspersoner (n) enn ved den grafiske framstillingen av det maksimale kneekstensjonsmomentet. 28    
En annen grunn til dette kan være det at apparatet som 1 RM ble testet i var litt annerledes konstruert enn det apparatet FP-ene testet sin isokinetiske styrke, i den forstand at flere muskler stod for samspillet og koordineringen av knebøy enn ved isokinetisk testing, samt andre tekniske feilregistreringer under selve øvelsen. Som nevnt under tabell 3 er tverrsnittarealet den viktigste faktoren for hvor stor kraft som kan utvikles ved langsomme forkortningshastigheter (Raastad et al., 2010), noe som ser ut til å stemme overrens med resultatene og korrelasjonene i figur 3, 4 og 5. Det er viktig å merke seg at ved måling av muskeltverrsnitt kan standardiseringen muligens ha vært blant de feilkildene. Punktene på låret ble kanskje ikke satt likt hos alle FP-ene, noe som er vanskelig å få til. Videre er det usikkert om den målte hudfoldtykkelsen representerer den gjennomsnittlige hudfoldtykkelsen rundt låret, i og med at estimeringen var av og til ”sånn ca”. I tillegg er det viktig å tenke på det at der målingen ble foretatt, er ikke nødvendigvis det punktet hvor muskeltverrsnittet er størst. Til sist og ikke minst må man ta i betraktning at testveilederne var selve studentene, og altså personer som ikke har så mye erfaring med utstyret. Vektarmene vil muligens ikke ha altfor mye å si hvis en ser på figur 3, 4 og 5, siden dette er en omtrent lik bevegelse. Det som kan være av betydning er at ved måling av dreiemoment ved 30˚/s måles det høyeste oppnådde dreiemomentet gjennom bevegelsen. Her er det ingen kritisk løftefase hvor det er veldig tungt, noe som derimot forekommer under i 1RM-måling av kneekstensjon og knefleksjon. I og med at en bare kan stille inn 2,5 kilos differanse, vil det kunne være større unøyaktighet ved 1 RM-målingene. Disse faktorene kan spille inn ved 1RM-testingen for kneekstensjon og knefleksjon og kan være noe av grunnen til at korrelasjonen er litt lavere enn ved kneekstensjon og knefleksjon ved 30 ˚/s. Grad av utmattelse kan også muligens føre til en noe lavere korrelasjon, da 1 RM-testen for kneekstensjon og knefleksjon ble gjennomført etter 1 RM i knebøy, altså på slutten av dag 2. 29    
Figur  5:  Viser  1  RM-­‐verdi  for  knebøy  i  forhold  til  muskeltverrsnitt.   Når det gjelder korrelasjonen mellom knebøy og muskeltverrsnitt, ligger korrelasjonskoefisienten R2=0,516, noe som gir en R=0,718. Dette viser til at det er en lav/moderat korrelasjon (Tomten, 2010) mellom muskeltverrsnitt på låret og 1 RM-verdi for knebøy. Følgende faktorer ser ut til å spille en avgjørende rolle når det gjelder prestasjonen i knebøy (Raastad et al., 2010): -­‐ Knestrekkerne   -­‐ Tensjon  (i  patellarsenen)   -­‐ Momentarmer  (m.  quadriceps)   -­‐ Leddvinkler  (kne  og  hofte)   -­‐ Psykologiske  faktorer   -­‐ Antropometri  (lengde,  vekt,  ytre  momentarmer)   -­‐ Nevral  aktivering   -­‐ Hoftestrekkere   -­‐ Tensjon  (i  hoftestrekkernes  sener)   -­‐ Momentarmer  (hoftestrekkere)   30    
Disse faktorene omhandler en vanlig knebøy med frie vekter, men det er stor sannsynlighet for at de også vil være viktige ved en knebøy i Smith-maskin. Man skiller i utgangspunktet mellom fire ulike løfteteknikker i knebøy med frie vekter: styrkeløfterbøy, kroppsbyggerbøy, vektløfterbøy og froskebøy (Raastad et al., 2010). Ved knebøy i Smith-maskin vil FP-ene muligens få problemer når de kommer ned til 90 grader i kneleddet, grunnet stangen går i en og samme vertikale bane. Dermed kan ikke FP-ene kontrollere fasen nedover i like stor grad som ved knebøy med frie vekter. 2.5.7. M ÅLING  AV  RF D   ( RATE  OF  FORCE  DEVELO PMENT )   MED  HJELP  AV   ISOMETRISK  TESTING   Tabell  5:  Tabellen  gir  oversikt  over  verdiene  til  FP  1  fra  isometrisk  test  med  måling  av  rate  of  force   development  (RFD)  sammenlignet  med  gjennomsnittet  fra  alle  testpersonene:   Kraftutvikling (RFD) for FP1 Maksimal Kraft etter Kraft etter Tid 10% - Tid 10 - RFDmaks RFDmaks / kraft (N) 50ms (N) 150ms (N) RFDmaks 50% (ms) (N/ms) Makskraft (ms) (ms-1) FP1 364,5 172,8 306,9 5 54 2,92 0,008 Gj. 391,8 180,6 317,8 21,5 60 3,15 0,008 Skjemaet viser at vår forsøksperson scorer lavere (dvs. utvikler mindre kraft) enn gjennomsnittet ved alle de sammenlignbare målingene. Det kan hende at vinkelen og muskellengden til FP1 ikke var på sitt mest optimale der foten var fastspent, og at denne statiske stillingen med full kraftgenerering kunne vist et kraftigere signal ved optimal muskellengde og vinkel. Makskraften per ms-1 er identisk som gjennomsnittet, og vil si at mengden av kraft per millisekund er lik for alle forsøkspersoner, dog kraften er litt lavere for FP1. 31    
RFDmaks og maksimalt dreiemoment i kneekstensjon ved 300°/s Figur  6:  Viser  RFDmaks  i  forhold  til  maksimalt  dreiemoment  i  kneekstensjon  ved  300°/s.   Basert på figur 6 ser man en ganske høy korrelasjon mellom RFDmaks og Kneekstensjonsmoment. R2=0,846, og da blir R=0,919. Følgende årsaker kan ligge til grunn for dette funnet. For det første at både RFDmaks og kneekstensjonsmomentet ved 300°/s (KEM300) er avhengig av eksplosiv styrke, i og med at tester krever en rask kraftutvikling for å oppnå høye kraftverdier. Dermed er også både RFDmaks og kneekstensjonsmoment ved 300o/s avhengig av maksimalstyrke og muskelfibersammensetning. Med hensyn til den isokinetiske testen, er en stor kraftstigning nødvendig for å oppnå maksimale verdier før bevegelsen allerede er over, siden bevegelser ved en vinkelhastighet på 300°/s gjennomføres under ett sekund. Dette innebærer at dersom en har lav RFDmaks så fører dette til at den personen ikke klarer å oppnå en stor maksimalkraft-verdi under den isokinetiske testen. Siden både den isometriske og den isokinetiske testen har som utgangsposisjon 90° i kneleddet så fører dette til at det er bedre mulig å overføre resultatene fra RFDmaks på KEM300. 2.5.8. A NVENDING  AV  STYRKETE STER  TIL  Å  EVALUERE   TRENINGSEFFEKTER   Den beste testen til å evaluere prestasjonen er i følge Raastad et al. (2010) selve konkurransen. Likevel ligger ulempen i at prestasjon under konkurranse består av en rekke egenskaper, og summen av de som er tilstede der og da, vil føre til en bestemt prestasjon. Derfor vil konkurransen som testarena ikke kan være et referansepunkt når det gjelder 32    
prestasjonen (ibid). Spesifisitet er viktig når en skal teste styrke (Bahr et al., 1991). Dette innebærer at en må teste de muskelgruppene utøveren bruker under konkurranse med den hastigheten de brukes, i det aktuelle bevegelsesområdet, og med tilnærmet samme type bevegelse (ibid). Ved styrketester vet en aldri om en har fått maksimalt resultat, da dette avhenger av motivasjonen til utøveren (ibid). Arbeidskravsanalysen som omfatter fysisk kapasitet for mannlige alpinister viser at dips, chins og 1 RM i benkpress er de minst viktige egenskapene, mens brutalbenk, 3000 m og 1 RM i knebøy er svært viktige (Raastad et al., 2010). På bakgrunn av dette vil det sannsynligvis være hensiktsmessig å teste seg i de øvelsene som er så like konkurransesituasjonen som mulig. Videre betyr dette at treningsprogrammet bør inneholde øvelser som er idrettsspesifikke. Når man gjennomfører en styrketest, er det viktig at man tar hensyn til en rekke faktorer som kan være med på å påvirke resultatene og som ikke minst kan føre til feiltolkning. Dette kan være veldig aktuelt når testen skal anvendes gjentatte ganger ut over en bestemt periode med trening, med sikte på å evaluere treningseffekten en bestemt treningsform, periode eller en gitt tilstand kan ha på utøveren. Først og fremst må testen som brukes ha en høy validitet, dvs. at testen må måle de egenskaper som er relevant for den tilsvarende idrett eller for den prestasjonen man prøver å teste. For eksempel er det unødvendig å teste den maksimale styrken i benkpress hos en utholdenhetsutøver siden denne egenskap ikke er utsagnskraftig for prestasjonen sin. I dette tilfelle er validiteten veldig lav (Refsnes, 2010). Dessuten er reliabilitet, dvs. reproduserbarhet og målesikkerhet, en viktig faktor særlig når man har planer om å gjenta testen. For å unngå feilmålinger og påfølgende feiltolkninger er det viktig å standardisere testene slik at forholdet under testing er så lik som mulig hver gang når man gjennomfører testen. Således er det for eksempel viktig å ha den samme knevinkelen ved gjennomføring av 1-RM test i knebøy siden små endringer i knevinkelen kan påvirker resultatene drastisk. Hvis testen oppviser en høy grad av standardisering så medfører dette et bedre grunnlag for å sammenligne data mellom ulike testpersoner og også mellom ulike tester fra en og den samme person. Standardisering av tester innbærer også at i tilfelle flere tester skal gjennomføres at rekkefølge er alltid lik siden tidligere tester kan føre til en viss grad av utmattelse og kan dermed påvirke resultatene. I tillegg anbefales det også å gjennomføre testen på samme tid hvert år og muligens også på samme dagstid (Refsnes, 2010). 33    
2.6. S TYRKE -­‐ ,   H URTIGHETS -­‐   OG  SPENSTTESTING   ( D AG   3)   Hurtighet, styrke og spenst er direkte knyttet opp til muskelfibertype, muskellengde (sarkomerer i serie eller parallell), anatomisk og fysiologisk tverrsnitt, morfologisk utgangspunkt og nevral muskelaktivitet. Rask kraftgenerering er et resultat av ovenstående faktorer, og kommer til uttrykk for hvordan man utnytter disse egenskapene. I laboratoriet var hensikten med øvelsene under dag 3 å teste muskelstyrke, spenst og hurtighet i laboratoriet, og benytte resultatene til å se på sammenhengen mellom disse tre egenskapene. Testprosedyrene er beskrevet tidligere i rapporten. Resultatene nedenfor viser datainnsamling fra alle testpersonene. 2.6.1. D ATA  FOR  ALLE  TESTER   Tabell  2:  Tabellen  gir  oversikt  over  alle  studentene,  både  kvinner  og  menn,  på  alle  testene  som  ble   gjennomført  under  lab  3.  Totalt  antall  studenter  ligger  på  18  (n=18  (8  kvinner,  10  menn)).   Resultater fra alle tester Gjennomsnitt Gjennomsnitt Standardavvik Standardavvik menn kvinner menn kvinner Oversikt over studentene Alder (år) 23,1 22,5 1,8 1,8 Høyde (cm) 181,5 166,5 5,9 4,4 Vekt (kg) 76,0 66,1 6,9 11,2 Estimering av muskeltverrsnitt Omkrets (cm) 55,6 58,1 3,0 5,7 Hudfoldtykkelse (cm) 1,2 2,8 0,4 0,7 Tverrsnitt (cm2) 214,1 195,6 30,0 35,7 Hurtighet 0-10 m (s) 1,8 2,0 0,1 0,1 0-30 m (s) 4,3 4,8 0,1 0,2 0-40 m (s) 5,5 6,2 0,1 0,3 Makshastighet (m/s) 8,4 7,1 0,3 0,4 Spenst Squat Jump (cm) 37,5 26,5 4,8 2,2 Counter Movement J. (cm) 41,3 28,7 4,6 3,2 34    
Isokinetisk ekstensjon 60˚/s 226 169 32 22 300˚/s 134 96 22 15 Isokinetisk fleksjon 60˚/s 128 92 18 11 300˚/s 91 58 18 14 Isometrisk test Kraft (N) 544,0 391,8 126,9 67,2 RFDmaks (N/ms) 4,54 3,15 1,53 0,85 Tid 10-50 % (ms) 63 60 29 17 Kraft 50 ms (N) 245,8 180,6 55,6 45,1 Kraft 150 ms (N) 427,2 317,8 83,5 63,6 Knebøy 1 RM (kg) 155 112 24 15 Tabellen gir oversikt over alle resultatene som ble funnet fra alle testene som ble gjennomført for å måle faktorer som påvirker hurtighet og spenst. De mannlige og kvinnelige studentene var omtrent like gamle med en gjennomsnittsalder som lå på ca. 23 år. Menn har større kroppshøyde, samt kroppsvekt, sammenlignet med kvinnene. Hva angår omkretsen, har kvinnene i gjennomsnitt en større omkrets enn menn, spesielt rundt lårene. Dette finner sin årsak i at kvinnene har en større hudfoldtykkelse sammenlignet med mennene. Det viser at kvinnene har en dobbelt så stor hudfoldtykkelse som menn, noe som stemmer i overens med litteraturen. Ifølge Jackson et al. (2002) har kvinner avhengig av alder og kultur vanligvis en fettandel på 25-31 % og menn på 18-24 %. Når man likevel ser på muskeltverrsnittet, innser man at de mannlige studentene har en større estimert muskeltverrsnitt enn de kvinnelige. Ifølge Marieb & Hoehn (2007) har menn en større muskelmasse enn kvinner (42 % i forhold til 36 % av hele kroppsmassen). Fra hurtighetstesten ser man at de mannlige studentene er raskere i gjennomsnitt enn de kvinnelige. Når man ser på gjennomsnittstallet som tilsvarer 10m, ser man likevel at det ikke er en så stor forskjell, men det er vanskelig å spekulere i og med at vi til sammen ikke var så mange. Igjen stemmer resultatene i overens med litteraturen som viser en større evne for raskt 35    
kraftutvikling hos menn enn hos kvinner. Deretter forekommer også ved de kommende resultatene, der menn oppnår høyere verdier i spensttestene, i de isokinetiske testene, i den isometriske testen og likeså i 1-RM testen for knebøy. Grunnen er i hovedsak at menn har en større muskelmasse (nærmere bestemt større muskelfibre) enn kvinner og kan derfor utvikle en større absolutt kraft og hastighet (Miller et al., 1992). Det er et høyere nivå av testosteron hos menn som gir opphav til den større muskelmassen, og dermed kraftutviklingen (Maughan et al., 1983). Det er en signifikant forskjell også når det gjelder CMJ og SJ med utgangspunkt i hopphøyde. Basert på litteraturen begrunnes det som følgende: Hovedsaklig så gjør CMJ det mulig å oppnå et større moment i leddet ved starten av satsen enn ved SJ fordi muskelen må bygge opp kryssbroer for å motvirke bevegelsen nedover slik at den allerede har en stor aktivitet før den konsentriske bevegelsen settes i gang. Dette fører til et større moment under den første delen av kneekstensjonen og således produseres det et større arbeid enn ved SJ. Tideligere antagelser som grunnet en større hopphøyde ved CMJ på at sener og bindevev lagrer energi under strekk-forkortningssyklusen og bruker den igjen i den konsentriske fasen (dvs. lagring og gjenbruk av elastisk energi) kan forkastes som årsak ifølge Bobbert et al. (1996). Carlock et al. (2004) har også kartlagt en større hopphøyde ved CMJ enn ved SJ men de tar også lagring av elastisk energi som årsak til dette i betraktning (i motsetning til Bobbert et al., 1996). I tillegg begrunner han funnene med myototiske reflekser som foregår under CMJ, en bedre sene-muskel sammenspill og et bedre aktiveringsmønster som fører til en større kraftutvikling og dermed til en større hopphøyde. Forskjeller i kraftutvikling ved de isokinetiske testene ved ulike vinkelhastigheter kan forklares med Hill-kurven som ble diskutert tidligere. Med hensyn til resultatene fra de isometriske testene så vises det store variasjoner i maksimalkraften som ble oppnådd både hos menn og kvinner (SD ≈ 127N hhv. ≈ 67N). Dette kan muligens forklares ved at forsøkspersonene driver med ulike type idrett som stiller forskjellige krav til kroppen slik at noen utøvere er bedre trent i utholdenhet, noen i spenst og noen i styrke. Det samme gjelder ved RFDmaks-verdiene og ved 1-RM test i knebøy. 36    
2.6.2. K ORRELASJONSBEREGNING ER  MELLOM  ULIKE  TEST ER   Tabell  3:  Tabellen  gir  oversikt  over  korrelasjonsberegninger  som  er  gjort  mellom  ulike  tester  med  hensyn  til   absoluttverdier.  Verdiene  som  er  merket  med  rød  farge,  viser  at  det  er  en  sterk  sammenheng,  mens  verdiene   som  farget  med  grønt,  viser  til  at  det  er  en  svak  korrelasjon.   Korrelasjoner Squat Svikthopp 10 m tid 40 m tid Topp- jump (CMJ) hastighet 1RM i knebøy 0,74 0,68 -0,71 -0,76 0,77 PT ved 60°/s (ekstensjon) 0,75 0,71 -0,61 -0,62 0,60 PT ved 300°/s (ekstensjon) 0,75 0,72 -0,67 -0,68 0,68 RFDmaks 0,57 0,63 -0,52 -0,46 0,40 Tid 10-50 % av maks. isom. Kraft 0,12 0,00 0,14 0,01 0,07 Kraft ved 50 ms 0,67 0,67 -0,58 -0,52 0,47 Kraft ved 150 ms 0,71 0,69 -0,59 -0,54 0,49 Squat jump 1,00 0,95 -0,79 -0,83 0,83 Svikthopp (CMJ) 0,95 1,00 -0,87 -0,87 0,86 Muskeltverrsnitt (lår) 0,32 0,25 -0,28 -0,24 0,23   Tabell  4:  Tabellen  gir  oversikt  over  korrelasjonsberegninger  som  er  gjort  mellom  ulike  tester  med  hensyn  til   relative  styrkevariabelverdier  (styrke/kroppsvekt).  Verdiene  som  er  merket  med  rød  farge,  viser  at  det  er  en   sterk  sammenheng,  mens  verdiene  som  er  farget  med  grønt,  viser  til  at  det  er  en  svak  korrelasjon.   Korrelasjoner Squat Svikthopp 10 m tid 40 m tid Topp- jump (CMJ) hastighet 1RM i knebøy/kg 0,21 0,12 0,11 0,00 -0,03 PT ved 60°/s (ekstensjon)/kg 0,57 0,49 -0,30 -0,41 0,41 PT ved 300°/s (ekstensjon)/kg 0,67 0,60 -0,50 -0,60 0,61 RFDmaks/kg 0,46 0,53 -0,42 -0,38 0,32 Kraft ved 50 ms/kg 0,57 0,56 -0,45 -0,43 0,37 Kraft ved 150 ms/kg 0,60 0,57 -0,43 -0,42 0,37 Tabellen viser korrelasjoner mellom ulike tester med hensyn til relative verdier i motsetning til den forrige, som ga oversikt over korrelasjonene med hensyn til de absolutte verdiene. Basert på tabell 6 har 1RM i knebøy en moderat til sterk sammenheng med både hurtighets- og spensttestene. Dette stemmer ganske nøye overens med litteraturen som viser en moderat sammenheng mellom knebøy og SJ hhv. mellom knebøy og CMJ (r=0,58 hhv. r=0,52) (Carlock et al., 2004). Dette gjenspeiler resultatene fra testene ovenfor og påpeker at 37    
maksimal styrke har en stor påvirkning på spenst og hurtighet. Denne sammenhengen blir mindre når distansen på sprinten øker fra 10m til 30min siden viktigheten fra evnen til å akselerere reduseres gradvis ved lengre distanser. Sammenhengen mellom 1RM i knebøy og maksimal hastighet forholder seg tilsvarende til resultatene ovenfor. Basert på 7 derimot, som viser en lav sammenheng mellom 1RM i knebøy i forhold til kroppsvekt og spenst- og hurtighetstestene, stemmer ikke resultatene i overens med litteraturen og skal forklares nærmere i sammenheng med figur 9 og 10. I de isokinetiske testene er korrelasjonen moderat til sterk i forhold til spenst- og hurtighetstestene. Tilsvarende som korrelasjonen mellom 1RM test i knebøy og spenst- og hurtighetstestene vises det også her, at maksimal styrke påvirker spenst og hurtighet. Fordelen med de isokinetiske testene er at man kan teste maksimal styrke på ulike vinkelhastigheter og her vises det evnen til å skape stor kraft ved raske vinkelhastigheter har en større sammenheng til spenst og hurtighet enn ved sakte vinkelhastigheter. Kraftstigningen til maksimal kraft er oppnådd, som ble kartlagt med hjelp av isometriske tester, vises og ha en moderat til sterk sammenheng til spenst og hurtighet når det gjelder absolutte mål (RFDmaks, kraft ved 50ms og kraft ved 150ms) og ingen eller en svak sammenheng når det gjelder relative mål (Tid 10-50 % av maksimal isometrisk kontraksjon). Ifølge Marcora & Miller (2000) korrelerer RFD ved en knevinkel på 120° moderat til sterk med SJ hhv. CMJ (r=0,71 hhv. r=0,69), så dette gjenspeiler resultatene ovenfor. Når man sammenligner korrelasjonene fra de absolutte mål fra tabell 6 med korrelasjonene fra tabell 7 hvor kraftverdiene refereres til kroppsvekt så burde man forvente større korrelasjoner siden sprint- og hurtighetsprestasjonen til en stor grad avhengig av kroppsvekt og derfor tilbyr relative styrkemålinger en bedre mulighet for sammenligning og burde derfor også ha en sterkere korrelasjon. Derimot viser tabell 7 svakere sammenhenger selv om det er fortsatt moderat til sterk. Likeså som ved resultatene ovenfor er sammenhengen svakere ved hurtighetstestene i forhold til spensttestene, særlig med hensyn til lengre løpsdistanser (40 meters sprint) og maksimal hastighet. Dette skyldes en mindre betydning av eksplosiv styrke under lengre belastning. Årsaken til at korrelasjonene ved de relative styrkeverdier er svakere kan skyldes mulige feilkilder under testgjennomføringen og det lave antallet forsøkspersoner. 38    
2.6.2.1. T ESTER   MED   STERK  KORRELASJON     Svikthopp  i  forhold  Ll  Squatjump   60   55   50   45   R²  =  0,69999   Squatjump  (cm)   40   35   R²  =  0,64326   Kvinner   30   Menn   25   20   Linear  (Kvinner)   15   Linear  (Menn)   10   5   0   0   5   10   15   20   25   30   35   40   45   50   55   60   Countermovement-­‐jump  (cm)   Figur  2:  Figuren  viser  korrelasjonen  mellom  hopphøyden  fra  squatjump  og  countermovement-­‐jump.   Basert på figuren ser man en sterk sammenheng mellom CMJ og SJ. Resultatene vi har funnet stemmer i overens med de fra Carlock et al. (2004) som har også kartlagt en sterk korrelasjon på r=0,95. Årsaken til denne sammenhengen er at bevegelsen fra CMJ og SJ er nesten lik, det eneste som skiller dem fra hverandre er bruken fra strekk-forkortningssyklus ved gjennomføring av CMJ. Således er mekanismene som fører til større hopphøyde ved CMJ (lagring av elastisk energi m.m., se ovenfor) ikke hovedsaklig bestemmende for hopphøyden, dvs. at eksplosiv styrke under den konsentriske muskelkontraksjonen er mest avgjørende både ved CMJ og SJ. Siden begge øvelser går ut på det samme, dog at startstilling er forskjellig, og vertikalrettet kraft i form av elastisk energi er bedre ved countermovement jump, er det bare 5 % sannsynlighet for at det ikke er sammenheng mellom å være god i begge hoppøvelsene. 39    
Paper writing in Strength, Speed and Power (Norwegian)
Paper writing in Strength, Speed and Power (Norwegian)
Paper writing in Strength, Speed and Power (Norwegian)
Paper writing in Strength, Speed and Power (Norwegian)
Paper writing in Strength, Speed and Power (Norwegian)
Paper writing in Strength, Speed and Power (Norwegian)
Paper writing in Strength, Speed and Power (Norwegian)
Paper writing in Strength, Speed and Power (Norwegian)

Recommended

Helikoptersikkerhetsstudie 3 (Hss 3) Hovedrapport
Helikoptersikkerhetsstudie 3 (Hss 3) HovedrapportHelikoptersikkerhetsstudie 3 (Hss 3) Hovedrapport
Helikoptersikkerhetsstudie 3 (Hss 3) HovedrapportE.ON Exploration & Production
 
Consafe Veiledning
Consafe VeiledningConsafe Veiledning
Consafe VeiledningConsolutions AS
 
Jeg ønsker meg bare en liten revolusjon
Jeg ønsker meg bare en liten revolusjonJeg ønsker meg bare en liten revolusjon
Jeg ønsker meg bare en liten revolusjonEva Bratvold
 
Skattemessig omklassifisering ved realisasjon av aksjegevinst - Earn-out og s...
Skattemessig omklassifisering ved realisasjon av aksjegevinst - Earn-out og s...Skattemessig omklassifisering ved realisasjon av aksjegevinst - Earn-out og s...
Skattemessig omklassifisering ved realisasjon av aksjegevinst - Earn-out og s...Erling Løken Andersen
 
Dso Overenskomst 2008 2
Dso Overenskomst 2008 2Dso Overenskomst 2008 2
Dso Overenskomst 2008 2Egil Rogne
 
Week11
Week11Week11
Week11Modell Jinayang
 
Kontraktsregulering av smidig programvareutvikling
Kontraktsregulering av smidig programvareutviklingKontraktsregulering av smidig programvareutvikling
Kontraktsregulering av smidig programvareutviklingDan Sørensen
 
Basel 2 - Pilar 3 Bank 1 Oslo 2008
Basel 2 - Pilar 3 Bank 1 Oslo 2008Basel 2 - Pilar 3 Bank 1 Oslo 2008
Basel 2 - Pilar 3 Bank 1 Oslo 2008SpareBank 1 Gruppen AS
 

Recommended

Helikoptersikkerhetsstudie 3 (Hss 3) Hovedrapport
Helikoptersikkerhetsstudie 3 (Hss 3) HovedrapportHelikoptersikkerhetsstudie 3 (Hss 3) Hovedrapport
Helikoptersikkerhetsstudie 3 (Hss 3) HovedrapportE.ON Exploration & Production
 
Consafe Veiledning
Consafe VeiledningConsafe Veiledning
Consafe VeiledningConsolutions AS
 
Jeg ønsker meg bare en liten revolusjon
Jeg ønsker meg bare en liten revolusjonJeg ønsker meg bare en liten revolusjon
Jeg ønsker meg bare en liten revolusjonEva Bratvold
 
Skattemessig omklassifisering ved realisasjon av aksjegevinst - Earn-out og s...
Skattemessig omklassifisering ved realisasjon av aksjegevinst - Earn-out og s...Skattemessig omklassifisering ved realisasjon av aksjegevinst - Earn-out og s...
Skattemessig omklassifisering ved realisasjon av aksjegevinst - Earn-out og s...Erling Løken Andersen
 
Dso Overenskomst 2008 2
Dso Overenskomst 2008 2Dso Overenskomst 2008 2
Dso Overenskomst 2008 2Egil Rogne
 
Week11
Week11Week11
Week11Modell Jinayang
 
Kontraktsregulering av smidig programvareutvikling
Kontraktsregulering av smidig programvareutviklingKontraktsregulering av smidig programvareutvikling
Kontraktsregulering av smidig programvareutviklingDan Sørensen
 
Basel 2 - Pilar 3 Bank 1 Oslo 2008
Basel 2 - Pilar 3 Bank 1 Oslo 2008Basel 2 - Pilar 3 Bank 1 Oslo 2008
Basel 2 - Pilar 3 Bank 1 Oslo 2008SpareBank 1 Gruppen AS
 
Correlation between conventional clinical tests and a new movement assessment...
Correlation between conventional clinical tests and a new movement assessment...Correlation between conventional clinical tests and a new movement assessment...
Correlation between conventional clinical tests and a new movement assessment...Stavros Litsos
 
Correlation between conventional clinical tests and a new movement assessment...
Correlation between conventional clinical tests and a new movement assessment...Correlation between conventional clinical tests and a new movement assessment...
Correlation between conventional clinical tests and a new movement assessment...Stavros Litsos
 
Anatomy of the lower extremities - name, origin & insertion and innervation
Anatomy of the lower extremities - name, origin & insertion and innervationAnatomy of the lower extremities - name, origin & insertion and innervation
Anatomy of the lower extremities - name, origin & insertion and innervationStavros Litsos
 
Anatomy of the upper extremities - name, origin & insertion and innervation
Anatomy of the upper extremities - name, origin & insertion and innervationAnatomy of the upper extremities - name, origin & insertion and innervation
Anatomy of the upper extremities - name, origin & insertion and innervationStavros Litsos
 
Muscle contribution between V.Lateralis, V.Medialis and R.Femoris during the ...
Muscle contribution between V.Lateralis, V.Medialis and R.Femoris during the ...Muscle contribution between V.Lateralis, V.Medialis and R.Femoris during the ...
Muscle contribution between V.Lateralis, V.Medialis and R.Femoris during the ...Stavros Litsos
 
3D kinematic analysis of ski skating on the treadmill - Sport Biomechanics an...
3D kinematic analysis of ski skating on the treadmill - Sport Biomechanics an...3D kinematic analysis of ski skating on the treadmill - Sport Biomechanics an...
3D kinematic analysis of ski skating on the treadmill - Sport Biomechanics an...Stavros Litsos
 
Changes in step length and step frequency as a consequence of changes of velo...
Changes in step length and step frequency as a consequence of changes of velo...Changes in step length and step frequency as a consequence of changes of velo...
Changes in step length and step frequency as a consequence of changes of velo...Stavros Litsos
 
Vertical jumps and tendon stiffness - Sport Biomechanics and Methods modul La...
Vertical jumps and tendon stiffness - Sport Biomechanics and Methods modul La...Vertical jumps and tendon stiffness - Sport Biomechanics and Methods modul La...
Vertical jumps and tendon stiffness - Sport Biomechanics and Methods modul La...Stavros Litsos
 
Paper writing in Neuromuscular biology - Balance ability S.Litsos, V.Frivold ...
Paper writing in Neuromuscular biology - Balance ability S.Litsos, V.Frivold ...Paper writing in Neuromuscular biology - Balance ability S.Litsos, V.Frivold ...
Paper writing in Neuromuscular biology - Balance ability S.Litsos, V.Frivold ...Stavros Litsos
 
Powerpoint presentation of Basic motor skills and motor games G.T Hallauer, S...
Powerpoint presentation of Basic motor skills and motor games G.T Hallauer, S...Powerpoint presentation of Basic motor skills and motor games G.T Hallauer, S...
Powerpoint presentation of Basic motor skills and motor games G.T Hallauer, S...Stavros Litsos
 
Paper writing in Muscle Fattigue - Exercise Physiology S.Litsos, V.Frivold (N...
Paper writing in Muscle Fattigue - Exercise Physiology S.Litsos, V.Frivold (N...Paper writing in Muscle Fattigue - Exercise Physiology S.Litsos, V.Frivold (N...
Paper writing in Muscle Fattigue - Exercise Physiology S.Litsos, V.Frivold (N...Stavros Litsos
 
Biomechanical Analysis of certain exercises Stavros Litsos (Norwegian)
Biomechanical Analysis of certain exercises Stavros Litsos (Norwegian)Biomechanical Analysis of certain exercises Stavros Litsos (Norwegian)
Biomechanical Analysis of certain exercises Stavros Litsos (Norwegian)Stavros Litsos
 
Paper writing in Neuromuscular biology - Patella reflex Stavros Litsos (Norwe...
Paper writing in Neuromuscular biology - Patella reflex Stavros Litsos (Norwe...Paper writing in Neuromuscular biology - Patella reflex Stavros Litsos (Norwe...
Paper writing in Neuromuscular biology - Patella reflex Stavros Litsos (Norwe...Stavros Litsos
 
Paper writing in Neuromuscular biology - Reation velocity Stavros Litsos (Nor...
Paper writing in Neuromuscular biology - Reation velocity Stavros Litsos (Nor...Paper writing in Neuromuscular biology - Reation velocity Stavros Litsos (Nor...
Paper writing in Neuromuscular biology - Reation velocity Stavros Litsos (Nor...Stavros Litsos
 
Paper writing in Exercise Physiology - Energy metabolism Stavros Litsos (Norw...
Paper writing in Exercise Physiology - Energy metabolism Stavros Litsos (Norw...Paper writing in Exercise Physiology - Energy metabolism Stavros Litsos (Norw...
Paper writing in Exercise Physiology - Energy metabolism Stavros Litsos (Norw...Stavros Litsos
 
Paper report in HLR Swimming Stavros Litsos (Norwegian)
Paper report in HLR Swimming Stavros Litsos (Norwegian)Paper report in HLR Swimming Stavros Litsos (Norwegian)
Paper report in HLR Swimming Stavros Litsos (Norwegian)Stavros Litsos
 

More Related Content

More from Stavros Litsos

Correlation between conventional clinical tests and a new movement assessment...
Correlation between conventional clinical tests and a new movement assessment...Correlation between conventional clinical tests and a new movement assessment...
Correlation between conventional clinical tests and a new movement assessment...Stavros Litsos
 
Correlation between conventional clinical tests and a new movement assessment...
Correlation between conventional clinical tests and a new movement assessment...Correlation between conventional clinical tests and a new movement assessment...
Correlation between conventional clinical tests and a new movement assessment...Stavros Litsos
 
Anatomy of the lower extremities - name, origin & insertion and innervation
Anatomy of the lower extremities - name, origin & insertion and innervationAnatomy of the lower extremities - name, origin & insertion and innervation
Anatomy of the lower extremities - name, origin & insertion and innervationStavros Litsos
 
Anatomy of the upper extremities - name, origin & insertion and innervation
Anatomy of the upper extremities - name, origin & insertion and innervationAnatomy of the upper extremities - name, origin & insertion and innervation
Anatomy of the upper extremities - name, origin & insertion and innervationStavros Litsos
 
Muscle contribution between V.Lateralis, V.Medialis and R.Femoris during the ...
Muscle contribution between V.Lateralis, V.Medialis and R.Femoris during the ...Muscle contribution between V.Lateralis, V.Medialis and R.Femoris during the ...
Muscle contribution between V.Lateralis, V.Medialis and R.Femoris during the ...Stavros Litsos
 
3D kinematic analysis of ski skating on the treadmill - Sport Biomechanics an...
3D kinematic analysis of ski skating on the treadmill - Sport Biomechanics an...3D kinematic analysis of ski skating on the treadmill - Sport Biomechanics an...
3D kinematic analysis of ski skating on the treadmill - Sport Biomechanics an...Stavros Litsos
 
Changes in step length and step frequency as a consequence of changes of velo...
Changes in step length and step frequency as a consequence of changes of velo...Changes in step length and step frequency as a consequence of changes of velo...
Changes in step length and step frequency as a consequence of changes of velo...Stavros Litsos
 
Vertical jumps and tendon stiffness - Sport Biomechanics and Methods modul La...
Vertical jumps and tendon stiffness - Sport Biomechanics and Methods modul La...Vertical jumps and tendon stiffness - Sport Biomechanics and Methods modul La...
Vertical jumps and tendon stiffness - Sport Biomechanics and Methods modul La...Stavros Litsos
 
Paper writing in Neuromuscular biology - Balance ability S.Litsos, V.Frivold ...
Paper writing in Neuromuscular biology - Balance ability S.Litsos, V.Frivold ...Paper writing in Neuromuscular biology - Balance ability S.Litsos, V.Frivold ...
Paper writing in Neuromuscular biology - Balance ability S.Litsos, V.Frivold ...Stavros Litsos
 
Powerpoint presentation of Basic motor skills and motor games G.T Hallauer, S...
Powerpoint presentation of Basic motor skills and motor games G.T Hallauer, S...Powerpoint presentation of Basic motor skills and motor games G.T Hallauer, S...
Powerpoint presentation of Basic motor skills and motor games G.T Hallauer, S...Stavros Litsos
 
Paper writing in Muscle Fattigue - Exercise Physiology S.Litsos, V.Frivold (N...
Paper writing in Muscle Fattigue - Exercise Physiology S.Litsos, V.Frivold (N...Paper writing in Muscle Fattigue - Exercise Physiology S.Litsos, V.Frivold (N...
Paper writing in Muscle Fattigue - Exercise Physiology S.Litsos, V.Frivold (N...Stavros Litsos
 
Biomechanical Analysis of certain exercises Stavros Litsos (Norwegian)
Biomechanical Analysis of certain exercises Stavros Litsos (Norwegian)Biomechanical Analysis of certain exercises Stavros Litsos (Norwegian)
Biomechanical Analysis of certain exercises Stavros Litsos (Norwegian)Stavros Litsos
 
Paper writing in Neuromuscular biology - Patella reflex Stavros Litsos (Norwe...
Paper writing in Neuromuscular biology - Patella reflex Stavros Litsos (Norwe...Paper writing in Neuromuscular biology - Patella reflex Stavros Litsos (Norwe...
Paper writing in Neuromuscular biology - Patella reflex Stavros Litsos (Norwe...Stavros Litsos
 
Paper writing in Neuromuscular biology - Reation velocity Stavros Litsos (Nor...
Paper writing in Neuromuscular biology - Reation velocity Stavros Litsos (Nor...Paper writing in Neuromuscular biology - Reation velocity Stavros Litsos (Nor...
Paper writing in Neuromuscular biology - Reation velocity Stavros Litsos (Nor...Stavros Litsos
 
Paper writing in Exercise Physiology - Energy metabolism Stavros Litsos (Norw...
Paper writing in Exercise Physiology - Energy metabolism Stavros Litsos (Norw...Paper writing in Exercise Physiology - Energy metabolism Stavros Litsos (Norw...
Paper writing in Exercise Physiology - Energy metabolism Stavros Litsos (Norw...Stavros Litsos
 
Paper report in HLR Swimming Stavros Litsos (Norwegian)
Paper report in HLR Swimming Stavros Litsos (Norwegian)Paper report in HLR Swimming Stavros Litsos (Norwegian)
Paper report in HLR Swimming Stavros Litsos (Norwegian)Stavros Litsos
 

More from Stavros Litsos (16)

Correlation between conventional clinical tests and a new movement assessment...
Correlation between conventional clinical tests and a new movement assessment...Correlation between conventional clinical tests and a new movement assessment...
Correlation between conventional clinical tests and a new movement assessment...
 
Correlation between conventional clinical tests and a new movement assessment...
Correlation between conventional clinical tests and a new movement assessment...Correlation between conventional clinical tests and a new movement assessment...
Correlation between conventional clinical tests and a new movement assessment...
 
Anatomy of the lower extremities - name, origin & insertion and innervation
Anatomy of the lower extremities - name, origin & insertion and innervationAnatomy of the lower extremities - name, origin & insertion and innervation
Anatomy of the lower extremities - name, origin & insertion and innervation
 
Anatomy of the upper extremities - name, origin & insertion and innervation
Anatomy of the upper extremities - name, origin & insertion and innervationAnatomy of the upper extremities - name, origin & insertion and innervation
Anatomy of the upper extremities - name, origin & insertion and innervation
 
Muscle contribution between V.Lateralis, V.Medialis and R.Femoris during the ...
Muscle contribution between V.Lateralis, V.Medialis and R.Femoris during the ...Muscle contribution between V.Lateralis, V.Medialis and R.Femoris during the ...
Muscle contribution between V.Lateralis, V.Medialis and R.Femoris during the ...
 
3D kinematic analysis of ski skating on the treadmill - Sport Biomechanics an...
3D kinematic analysis of ski skating on the treadmill - Sport Biomechanics an...3D kinematic analysis of ski skating on the treadmill - Sport Biomechanics an...
3D kinematic analysis of ski skating on the treadmill - Sport Biomechanics an...
 
Changes in step length and step frequency as a consequence of changes of velo...
Changes in step length and step frequency as a consequence of changes of velo...Changes in step length and step frequency as a consequence of changes of velo...
Changes in step length and step frequency as a consequence of changes of velo...
 
Vertical jumps and tendon stiffness - Sport Biomechanics and Methods modul La...
Vertical jumps and tendon stiffness - Sport Biomechanics and Methods modul La...Vertical jumps and tendon stiffness - Sport Biomechanics and Methods modul La...
Vertical jumps and tendon stiffness - Sport Biomechanics and Methods modul La...
 
Paper writing in Neuromuscular biology - Balance ability S.Litsos, V.Frivold ...
Paper writing in Neuromuscular biology - Balance ability S.Litsos, V.Frivold ...Paper writing in Neuromuscular biology - Balance ability S.Litsos, V.Frivold ...
Paper writing in Neuromuscular biology - Balance ability S.Litsos, V.Frivold ...
 
Powerpoint presentation of Basic motor skills and motor games G.T Hallauer, S...
Powerpoint presentation of Basic motor skills and motor games G.T Hallauer, S...Powerpoint presentation of Basic motor skills and motor games G.T Hallauer, S...
Powerpoint presentation of Basic motor skills and motor games G.T Hallauer, S...
 
Paper writing in Muscle Fattigue - Exercise Physiology S.Litsos, V.Frivold (N...
Paper writing in Muscle Fattigue - Exercise Physiology S.Litsos, V.Frivold (N...Paper writing in Muscle Fattigue - Exercise Physiology S.Litsos, V.Frivold (N...
Paper writing in Muscle Fattigue - Exercise Physiology S.Litsos, V.Frivold (N...
 
Biomechanical Analysis of certain exercises Stavros Litsos (Norwegian)
Biomechanical Analysis of certain exercises Stavros Litsos (Norwegian)Biomechanical Analysis of certain exercises Stavros Litsos (Norwegian)
Biomechanical Analysis of certain exercises Stavros Litsos (Norwegian)
 
Paper writing in Neuromuscular biology - Patella reflex Stavros Litsos (Norwe...
Paper writing in Neuromuscular biology - Patella reflex Stavros Litsos (Norwe...Paper writing in Neuromuscular biology - Patella reflex Stavros Litsos (Norwe...
Paper writing in Neuromuscular biology - Patella reflex Stavros Litsos (Norwe...
 
Paper writing in Neuromuscular biology - Reation velocity Stavros Litsos (Nor...
Paper writing in Neuromuscular biology - Reation velocity Stavros Litsos (Nor...Paper writing in Neuromuscular biology - Reation velocity Stavros Litsos (Nor...
Paper writing in Neuromuscular biology - Reation velocity Stavros Litsos (Nor...
 
Paper writing in Exercise Physiology - Energy metabolism Stavros Litsos (Norw...
Paper writing in Exercise Physiology - Energy metabolism Stavros Litsos (Norw...Paper writing in Exercise Physiology - Energy metabolism Stavros Litsos (Norw...
Paper writing in Exercise Physiology - Energy metabolism Stavros Litsos (Norw...
 
Paper report in HLR Swimming Stavros Litsos (Norwegian)
Paper report in HLR Swimming Stavros Litsos (Norwegian)Paper report in HLR Swimming Stavros Litsos (Norwegian)
Paper report in HLR Swimming Stavros Litsos (Norwegian)
 

Paper writing in Strength, Speed and Power (Norwegian)

  • 1.             Arbeidsfysiologi    IBI215   Stavros  Litsos                                    Victoria  Frivold   2012
  • 2. Innholdsfortegnelse 1.   Innledning  ...................................................................................................................................................  4   1.1.   Muskelstyrke,  spenst  og  Hurtighet  ............................................................................................  4   1.1.1.   Muskelstyrke  ..............................................................................................................................  4   1.1.2.   Spenst  og  hurtighet  ..................................................................................................................  4   1.1.3.   Forholdet  mellom  muskelstyrke  spenst  og  hurtighet  ..............................................  5   1.2.   Testing  ...................................................................................................................................................  6   1.2.1.   Testing  av  muskelstyrke   ........................................................................................................  6   1.2.2.   Testing  av  spenst  ......................................................................................................................  6   1.2.3.   Testing  av  hurtighet  ................................................................................................................  7   2.   Materiell  og  metode   ...............................................................................................................................  8   2.1.   Dag  1  :  Isometriske  og  isokinetiske  tester  .............................................................................  8   2.1.1.   Estimering  av  muskeltverrsnitt  .........................................................................................  8   2.1.2.   Oppvarming  ................................................................................................................................  9   2.1.3.   Testing  og  Estimering  av  isokinetisk  muskelstyrke  ved  ulike   vinkelhastigheter  ......................................................................................................................................  9   2.1.4.   Testing  og  Estimering  av  isometrisk  muskelstyrke  ved  ulike   vinkelhastigheter  ......................................................................................................................................  9   2.1.5.   Testing  og  Estimering  av  eksentrisk  muskelstyrke  ...................................................  9   2.1.6.   Testing  og  Estimering  av  isometrisk  muskelstyrke  med  måling  av  ......................     stigningen  i  kraftproduksjon  .............................................................................................   10   2.2.   Dag  2  :  testing  i  apparater/med  frie  vekter  .........................................................................   11   2.2.1.   Oppvarming  ..............................................................................................................................   11   2.2.2.   Testing  av  1  RM  i  knebøy  i  Smith-­‐maskin  ....................................................................   11   2.2.3.   Testing  av  antall  repetisjoner  med  90  %  av  1  RM  i  knebøy  .................................   12   2.2.4.   Testing  av  1  RM  i  benkpress  ..............................................................................................   12   2.2.5.   Testing  av  antall  repetisjoner  med  90  %  av  1  RM  i  benkpress  ..........................   12   2.2.6.   Testing  av  1  RM  i  kneekstensjon  ..................................................................................  133   2.2.7.   Testing  av  1  RM  i  knefleksjon  ...........................................................................................   13   2.3.   Dag  3:  Testing  av  løpshurtighet,  spenst  og  styrke  ............................................................   14   2.3.1.   Oppvarming  ..............................................................................................................................   15   2.3.2.   Testing  av  løpshurtighet   ......................................................................................................   15   2.3.3.   Testing  av  spenst  ....................................................................................................................   15   2.3.3.1 Utførelse av knebøyhopp……………………………………………...15 2.3.3.2 Utførelse av svikthopp………………………………………………...15 2.3.4.   Testing  av  isokinetisk  muskelstyrke  ved  ulike  vinkelhastigheter  ....................   16   2    
  • 3. 2.3.5.   Testing  av  isometrisk  muskelstyrke  med  måling  av  stigningen  i   kraftproduksjon  ......................................................................................................................................   16   2.3.6.   Testing  av  1  RM  i  knebøy  i  Smith-­‐maskin.  ...................................................................   16   2.4.   Mulige  feilkilder  ...............................................................................................................................   17   2.5.   Dag  1,  2:  Gjennomføring  av  styrketesting  ............................................................................   18   2.5.1.   Oppvarming  ...........................................................................................................................  198   2.5.2.   Testing  av  isokinetisk  styrke  .............................................................................................   19   2.5.3.   Testing  av  isometrisk  styrke  .............................................................................................   21   2.5.4.   Isokinetisk    og    isometrisk  styrke  ....................................................................................   23   2.5.5.   Testing  av  maksimal  styrke  i  apparater  /  med  frie  vekter  ...................................   24   2.5.6.   Sammenheng  mellom  muskeltverrsnitt  og  maksimal  styrke   ..............................   26   2.5.7.   Måling  av  rfd  (rate  of  force  development)  med  hjelp  av  isometrisk  testing  30   2.5.8.   Anvending  av  styrketester  til  å  evaluere  treningseffekter  ...................................   31   2.6.   Hurtighets-­‐  og  Spensttesting  (Dag  3)  ..................................................................................  343   2.6.1.   Data  for  alle  tester  ..................................................................................................................   33   2.6.2.   Korrelasjonsberegninger  mellom  ulike  tester  ...........................................................   36   2.6.2.1 Tester med sterk korrelasjon.…………………………………………38 2.6.2.2 Tester med svak korrelasjon…………………………………………..40 2.6.3.   Konsekvenser  for  trening  av  spenst  og  hurtighet  i  praksis  .................................   41   3. Konklusjon  ……………………………………………………………………………..42 4.   Referanser  .................................................................................................................................................   44   3    
  • 4. 1. INNLEDNING   Hensikten  med  denne  rapporten  omhandlet  tre  fysiske  egenskaper  med  tanke  på  å  gi  en   bedre  forståelse  av  hvordan  man  kan  undersøke  dem.  Følgende  egenskaper  ble   undersøkt:  muskelstyrke,  spenst  og  hurtighet.  Ved  å  undersøke  disse  egenskapene   kunne  vi  være  i  bedre  stand  til  å  se  på  hva  disse  egenskapene  innebærer,  hvordan  de   kan  undersøkes  ved  bruk  av  ulike  tester  og  ikke  minst  hvordan  de  henger  sammen.  Til   bunn  og  grunn  for  det,  ligger  tre  dager  med  testing  som  er  blitt  gjennomført.   Resultatene,  samt  fremgangsmåten  og  utstyr  kommer  senere  i  rapporten.       Vi  tenkte  at  før  vi  skulle  gå  videre,  ville  det  vært  mer  hensiktsmessig  å  gi  en  definisjon  på   de  overnevnte  egenskapene,  og  ikke  minst  hvordan  disse  egenskapene  kan  testes.         1.1. M USKELSTYRKE ,   SPENST  OG   H URTIGHET   1.1.1. M USKELSTYRKE   En  omfattende  definisjon  som  vi  synes  gir  et  tilstrekkelig  grunnlag  og  oversikt  på  hva   muskelstyrke  er,  fant  vi  hos  Knuttgen  og  Kraemer,  som  definerer  det  på  følgende  måte:   ”Styrke  er  den  maksimale  kraften  eller  det  dreiemomentet  en  muskel  eller  muskelgruppe   kan  skape  ved  en  spesifikk  eller  forutbestemt  hastighet”  (Knuttgen&Kraemer,  1987  &   Komi,  2007  i  Raastad  et  al.  2010).  Det  blir  med  andre  ord  si  at  det  er  evnen  til  å  skape   størst  mulig  kraft  (F)  eller  dreiemoment  (τ=F*r),  i  en  gitt  situasjon  (Raastad  et  al.,  2010).   Det  finnes  to  hovedkategorier  muskelstyrke  kan  videre  deles  inn  i,  og  det  er:  Maksimal   styrke  (1RM)  og  eksplosiv  styrke  (ibid),  som  refererer  henholdsvis  til  den  største   kraften  vi  klarer  å  utvikle  ved  en  isometrisk  muskelaksjon  eller  langsomme  bevegelser   og  den  evnen  til  å  skape  stor  kraft  hurtig  (ibid.).     1.1.2. S PENST  OG  HURTIGHET   Spenst  på  den  andre  siden  refererer  til  evnen  til  å  kunne  akselerere  sin  egen  kroppsvekt,   med  sikte  på  å  hoppe  høyt  eller  langt  (ibid),  mens  hurtighet  er  viser  til  musklenes  evne   til  å  skape  størst  mulig  akselerasjon  (akselerasjon  =  hastighetsforandring  pr.  tidsenhet   (m/s2)  (Gjerset,  1992).     4    
  • 5.   Det  ser  ut  til  at  det  er  en  stor  sammenheng  mellom  akselerasjon  og  spenst,  og  er  ofte   sterkt  knyttet  til  hverandre.  (Raastad  et  al.,  2010).  For  å  få  en  optimal  effekt,  samt  få  best   mulig  spenst  og  akselerasjonsevne,  må  vi  kunne  utvikle  størst  mulig  kraft  på  kort  tid   (ibid.).  Det  ser  ut  til  at  spenst  og  hurtighet  er  relatert  til  muskelstyrke,  noe  som  blir   drøftet  i  neste  avsnitt.     1.1.3. F ORHOLDET  MELLOM  MUSK ELSTYRKE ,   SPENST  OG  HURTIGHET   I  avsnitt  1.1.2  er  det  skrevet  at  muskelstyrke  er  delt  inn  i  to  hovedkategorier,  nemlig   maksimal  styrke  og  eksplosiv  styrke  (Raastad  et  al.,  2010).  Hva  det  angår  eksplosiv   styrke,  kan  man  si  at  det  er  en  av  forutsetningene  for  å  kunne  være  i  stand  til  å  utvikle   stor  forkortningshastighet  i  muskler,  og  dermed  stor  vinkelhastighet  i  et  ledd  (ibid).  En   av  grunnene  til  dette  er  at  man  har  veldig  kort  tid  på  å  utvikle  kraft  (ibid).  På  grunnlag   av  at  spenst  og  hurtighet  har  en  direkte  tilknytting  til  hvor  stor  kraft  vi  kan  utvikle   raskest  mulig,  eller  den  største  kraften  vi  kan  skape  ved  store  forkortningshastigheter,   vil  det  være  naturlig  å  ha  disse  begrepene  under  eksplosiv  muskelstyrke  (ibid).   Det  er  i  utgangspunktet  to  årsaker  til  hvorfor  det  er  en  nær  sammenheng  mellom   eksplosiv  muskelstyrke  og  evnen  til  å  produsere  kraft  når  musklene  forkortes  med  stor   hastighet.  Den  første  er  det  at  evnen  til  å  utvikle  kraft  hurtig  er  avhengig  av  hvilken   fordeling  en  har  av  de  ulike  muskelfibertypene  (ibid).  På  bakgrunn  av  det,  vil  en  stor   andel  av  raske  muskelfibre  være  essensielle.  Den  andre  årsaken  er  det  at  alle  bevegelser   som  involverer  stor  forkortningshastighet  i  muskelgrupper,  varer  i  meget  kort  tid  (ibid).   Med  andre  ord  er  evnen  til  å  utvikle  kraft  hurtig  en  viktig  forutsetning  også  for  å  kunne   skape  stor  kraft  ved  raske  bevegelser,  det  vil  si  store  leddvinkelhastigheter  (ibid).                   5    
  • 6. 1.2. T ESTING     1.2.1. T ESTING  AV  MUSKELSTYR KE   Innenfor  styrketrening  finnes  det  tre  forskjellige  tester,  avhengig  av  måten  muskelen   testes  på,  og  metodene  som  anvendes  er  følgende:  Dynamiske,  isometriske  og   isokinetiske  styrketester  (Bahr  et  al.,  1991).   Dynamiske  styrketester  –  eksempelvis  testing  av  maksimal  dynamisk  styrke  –  er  enkle  å   lage  for  ulike  muskelgrupper  (ibid).  Det  er  viktig  å  huske  på  at  muskelstyrken  bare   gjelder  for  den  muskelgruppen  som  testes,  altså  spesifikk,  og  dermed  vil  det  være   hensiktsmessig  å  teste  muskelgrupper  som  brukes  i  konkurransesituasjon  (ibid).  Ved   dynamiske  styrketester  tester  en  maksimal  konsentrisk  styrke  (ibid).  Dynamiske   styrketester  er  enkle  å  gjennomføre  og  krever  lite  utstyr,  men  kan  gi  feil  måling  når  visse   krav  ikke  oppfylles.  Dette  innebærer  manglende  teknikk,  dårlig  oppvarming,  dårlig   underlag,  mangel  på  sikring,  ikke  bruk  av  vektbelte  osv  (ibid).   Isometriske  styrketester  innebærer  at  en  person  utøver  kraftutvikling  mot  en  fast   motstand,  og  i  praksis  måles  den  gjennom  instrumenter  eller  apparater  som  kan   registrere  denne  kraften  (Bahr  et  al.,  1991).   Isokinetiske  styrketester  er  lite  funksjonelle  da  denne  typen  kontraksjoner  aldri   forekommer  i  idrett  (ibid).  I  et  isokinetisk  testapparat  kan  en  kontrollere  hastigheten  i   bevegelsesbanen  og  holde  den  tilnærmet  konstant,  mens  bremsemekanismen  i   testapparatet  registrerer  og  justere  kraften  (ibid).       1.2.2. T ESTING  AV  SPENST   Det  er  mulig  å  teste  spenst  uten  noen  spesielle  apparater.  I  prinsippet  måler  man  da   hopphøyde  (Bahr  et  al.,  1991).  Enkle  standardtester  for  dette,  inkluderer  Sargent-­‐testen,   Abalakow-­‐testen,  Stusshopptesten  og  Hekkehopptesten  (ibid).  Disse  testene  kan   gjennomføres  med  et  minimum  av  utstyr  i  en  vanlig  gymnastikksal  (ibid).  En  kan  også   gjennomføre  en  Bosco-­‐test,  men  denne  testen  krever  at  en  har  tilgang  til  en   registreringsmatte  for  hopphøyde  eller  kraftplattform  (ibid).     6    
  • 7.   1.2.3. T ESTING  AV  HURTIGHET   Hurtighetstester  er  enkle  å  gjennomføre  og  krever  lite  utstyr,  og  vanligvis  pleier  man  å   bruke  løpetester  for  å  si  noe  om  hurtigheten  (Bahr  et  al.,  1991).  Løpetestene  kan  videre   deles  inn  i  akselerasjonstester  og  hastighetstester.  Akselerasjonstester  måler  ofte  tiden   fra  stillestående  stilling  til  maksimalhastighet,  men  hastighetstester  ofte  måler  tiden  for   et  sprintløp  i  maksimalhastighet  over  en  kort  distanse  (ibid).   Å  standardisere  testene  kan  være  en  utfordring  med  tanke  på  at  visse  faktorer  kan  sette   visse  rammer.  Dette  kan  være  dårlige  eller  ikke  passende  sko,  dårlig  underlag,   startstilling,  startmåte  og  timing  og  reaksjonsevne,  som  kan  variere  fra  test  til  test  og  fra   individ  til  individ  (ibid).  Eksempelvis  kan  bruk  av  stoppeklokke  gi  feil  måling,  og  da  kan   infrarødt  registreringsutstyr  være  mer  nøyaktig  da  det  starter  og  stopper  klokken  ved   passering  (ibid).  En  distanse  på  testen  kan  velges  på  bakgrunn  av  arbeidskravet  i  den   enkelte  idrett,  men  ofte  varierer  distansen  fra  20  til  60  m  (ibid).                                     7    
  • 8. 2. MATERIELL  OG  METODE     2.1. D AG   1   :   I SOM ETRISKE  OG  ISOKIN ETISKE  TESTER     Utstyr som ble brukt: – Kaliper  (HoltainSkinfoldCaliper,  Crymych,  UK)  og  målebånd   – Monark  Ergomedic  818E  (Vargberg,  Sverige)   – Technogym  REV  9000  (Gambettola,  Italia)   – Stol  til  RFD  (Gym  2000,  Norge)   – Kraftcelle  (HBM  U2AC2,  Darmstadt,  Tyskland)  og  analyseprogrammet  Labview   Øvelsen ble gjennomført på to studenter, to gutter, som stilte i kortbukse. Øvelsen bestod av følgende deler som ble gjennomført i kronologisk rekkefølge: 1) Estimering  av  muskeltverrsnitt       2) Oppvarming  på  ergometersykkel  i  5  min     3) Testing  av  isokinetisk  muskelstyrke  ved  30°/s,  60°/s,  180°/s  og  300°/s     4) Testing  av  isometrisk  muskelstyrke  ved  90°,  60°  og  30°  i  kneleddet     5) Testing  av  eksentrisk  muskelstyrke  ved  -­‐30°/s     6) Testing  av  isometrisk  styrke  med  måling  av  stigningen  i  kraftproduksjon  (”rate  of   force  deveolpment,  RFD)  ved  90°  i  kneleddet.   2.1.1. E STIMERING  AV  MUSKELT VERRSNITT   Låromkretsen ble målt med et målebånd med fjærsystem midt på låret. Det ble gjennomført tre målinger for å sikre en tilnærmet presis måling, og antall cm ble notert. For å estimere hudfoldtykkelsen, ble det bruk kaliper for å måle det, hvilke ble gjentatt tre ganger og antall cm ble notert. Muskeltverrsnittet i låret blir estimert ut ifra følgende formel: Muskeltverrsnitt = π (r – (hudfoldtykkelse/2))2 (McArdle, 2007). r (radius) kan en finne ved å ta målt omkrets og dele på 2π (3,14+3,14 = 6,28) 8    
  • 9. 2.1.2. O PPVARMING   Oppvarmingen for begge forsøkspersonene (FP) ble gjennomført på ergometersykkel. Begge forsøkspersonene syklet med konstant frekvens og motstanden ble regulert slik at hjertefrekvensen (HF) lå mellom 120 og 160 slag per minutt. HF ble målt manuelt ved hjelp av vanlig klokke og pulstelling, der en person plasserte pekefingeren på hovedarterien i halsen, telte pusen i 10 sekunder og ganget med 6. Hver av de to forsøkspersonene brukte 5 minutter på oppvarmingen. 2.1.3. T ESTING  OG   E STIMERING  AV  ISOKINE TISK  MUSKELSTYRKE  VE D  ULIKE   VINKELHASTIGHETER   For å gjennomføre testing av isokinetisk muskelstyrke ble det brukt et utstyr som heter Technogym REV9000 (Gambettola, Italia), et spesialutstyr/apparat for testing av isokinetisk og isometrisk muskelstyrke. Utstyret ble brukt for å teste på bakgrunn av individuell høyde, kroppsvolum og proporsjoner. Muskelstyrken ble testet i området 90-20° i kneleddet ved fire ulike vinkelhastigheter; 30°/s, 60°/s, 180°/s og 300°/s. Muskelstyrken ble målt i ekstensjons- og fleksjonsfasen. Det ble gjennomført fire forsøkskontraksjoner og tre maksimale kontraksjoner på hver hastighet. Det høyeste maksimale kraftmomentet (”peak torque”) under ekstensjon og fleksjon ved hver vinkelhastighet ble registrert som resultat, og ble brukt videre. 2.1.4. T ESTING  OG   E STIMERING  AV  ISOMETR ISK  MUSKELSTYRKE  VED   ULIKE   VINKELHASTIGHETER   Samme utstyrt ble benyttet her også, ved tre ulike knevinkler, henholdsvis 90°, 60° og 30°. Det ble gjennomført to maksimale kontraksjoner, men bare ved ekstensjon av kneleddet. Det høyeste maksimale kraftmomentet (”peak torque”) ved hver vinkel ble registrert som resultat. 2.1.5. T ESTING  OG   E STIMERING  AV  EK SENTRISK  MUSKELSTYRK E   Eksentrisk muskelstyrke ble testet ved en vinkelhastighet på -30°/s (dvs. den ytre kraften gikk motsatt vei i forhold til den indre kraften som prøvde å gjøre en kneekstensjon). Etter en pause på ca. 1 minutt testet vi samme vinkelhastighet på nytt. Det høyeste maksimale kraftmomentet (“peak torque”) ble registrert som resultat. 9    
  • 10. 2.1.6. T ESTING  OG   E STIMERING  AV  ISOMETR ISK  MUSKELSTYRKE  MED   MÅLING   AV  STIGNINGEN  I  KRAF TPRODUKSJON   Isometrisk muskelstyrke ble testet ved ca. 90° i kneleddet. Ankelen jobbet ved denne målingen mot en kraftcelle (HBM U2AC2, Darmstadt, Tyskland) som var tilkoblet analyseprogrammet Labview. FP skulle komme opp i maksimalkraft så raskt som mulig og holde denne kraften i ca. 5 sekunder. 10    
  • 11. 2.2. D AG   2   :   TESTING  I  APPARATER / M ED  FRIE  VEKTER     Utstyr som ble brukt: – Kondisjonsapparat  (Technogym)   – Smith-­‐maskin   – Goniometer  (leddvinkelmåler)   – Strikker   – Kneekstensjons-­‐  og  knefleksjonsapparat  (Technogym)   Øvelsen ble gjennomført på FP1 og FP2 fra dag 1. Undersøkelsen tok sted på styrkerommet og besto av følgende deler i kronologisk rekkefølge: 1) Oppvarming  ved  bruk  av  ergometersykkel  i  5  min,  som  følges  av  mer  spesifikk   oppvarming  i  hver  øvelse  før  test.     2) Testing  av  1  RM  i  knebøy  (med  90°  og  ca.  92°  i  kneleddene)  i  Smith-­‐maskin   3) Testing  av  antall  repetisjoner  til  utmattelse  i  knebøy  med  90  %  av  1  RM  motstand     4) Testing  av  1  RM  i  benkpress     5) Testing  av  antall  repetisjoner  til  utmattelse  i  benkpress  med  90  %  av  1  RM   motstand     6) Testing  av  1  RM  i  kneekstensjon   7) Testing  av  1  RMi  knefleksjon     2.2.1. O PPVARMING   Den  generelle  oppvarmingen  var  lik  dag  1.  Den  spesifikke  oppvarmingen  i  hver  øvelse   bestod  av  serier  på  10  –  7  –  3  –  1  repetisjoner  med  økende  motstand.     2.2.2. T ESTING  AV   1   RM   I  KNEBØY  I   S MITH -­‐ MASKIN   1 RM i knebøy ble testet i en Smith-maskin. Dette utstyret har vertikale støtter slik at stangen går opp og ned i én retning. Grunne til at Smith-maskin er foretrukket under slike undersøkelser er fordi den yter forsøkspersonene en sikrere omstendighet, mao reduserer den risikoen for en mulig overtråkk eller dårlig balanse som kan forekomme og kan forårsake at vektene faller og skader den. 11    
  • 12. Når det gjelder måleutstyret, samme fremgangsmåte var gjeldende her også. Måleutstyret måte tilpasser hver av forsøkspersonene på bakgrunn av deres kroppsproporsjoner. Muskelstyrken ble først testet ved at forsøkspersonene i første omgang fant sin optimale og foretrukket stilling, så gikk den ned til 90° i kneleddene i dypeste posisjon. Posisjonen ble innstilt ved å tilpasse en strikk som skulle berøre setet. Beinstillingen måtte også være standardisert. Første forsøk var, for FP1 og FP2, en motstand som de var sikker på at de klarte med utgangspunkt i det de hadde målt som maks før, om det hadde blitt noe av, eller med utgangspunkt i det de trener og repetisjonene de gjennomfører. Motstanden økte med 1-5 %, avhengig av hvordan og hvor lett siste forsøk ble gjennomført. Det var omtrent tre minutter mellom hvert forsøk. Oppvarmingsvekter og alle vekter på godkjente forsøk ble notert. Etter at 1 RM med 90° i kneleddene ble bestemt ble strikken dratt opp to cm slik at man kunne gå grunnere. 1 RM-motstand for 90° i kneleddene ble så prøvd og motstanden økte gradvis til ny 1 RM ble funnet. Den nye 1 RM ble notert. 2.2.3. T ESTING  AV  ANTALL  REP ETISJONER  MED   90   %   AV   1   RM   I  KNEBØY   Vekter med tilsvarende 90 % av 1 RM med 90° i kneleddene ble lagt på. Begge FP-er skulle gjennomføre så mange repetisjoner som mulig før utmattelse. Bevegelsene skulle gå i ett, det vil si at man ikke skulle bli stående i en posisjon for å samle krefter. Antall godkjente repetisjoner ble notert. 2.2.4. T ESTING  AV   1   RM   I  BENKPRESS   Denne testen brukte også Smith-maskin. FP skulle starte med strake armer og stangen skulle føres kontrollert ned mot brystet. Stangen skulle berøre brystet på høyde med brystvortene og deretter bli løftet opp igjen slik at man holder stangen med strake armer. Skulderbladene og setet skulle ha kontakt med benken hele tiden. Oppvarming og progresjon i 1 RM forsøk er lik som ved knebøy. Oppvarmingsvektene og alle vektene på godkjente forsøk ble notert. 2.2.5. T ESTING  AV  ANTALL  REP ETISJONER  MED   90   %   AV   1   RM   I  BENKPRESS   Samme prinsipp som ved 90 % av 1 RM i knebøy. Begge forsøkspersonene skulle gjennomføre så mange repetisjoner som mulig før utmattelse. Antall godkjente repetisjoner ble notert. 12    
  • 13. 2.2.6. T ESTING  AV   1   RM   I  KNEEKSTENSJON   Kneekstensjonsapparat ble brukt for å gjennomføre denne testen, hvilket ble stilt inn slik at forsøkspersonen fikk god støtte i ryggen, og ikke minst at omdreiningsaksen i kneleddet var på lik linje med omdreiningsaksen i apparatet. Som i Technogym REV9000-apparatet ble høyre foten testet. På grunn av mangel på tid, samt ressurser, fikk man ikke muligheten til å teste begge beina, noe som ville ha vært interessant å undersøke og sammenligne med de anatomiske muskelproporsjonene. Utførelsen startet ved ca. 90° i kneleddet og ble avsluttet like før full ekstensjon, grunnet at maskinen reagerte på det og sluttet å virke, ved et fastsatt referansepunkt. Fremgangsmåten for oppvarming, samt 1 RM-testing var tilsvarende foregående tester. Oppvarmingsvekter og alle vekter på godkjente forsøk ble notert. 2.2.7. T ESTING  AV   1   RM   I  KNEFLEKSJON   Det ble brukt et knefleksjonsapparat for å gjennomføre denne testen, og på samme måte som den foregående testen, ble apparatet stilt inn slik at forsøkspersonen fikk god støtte i ryggen, og ikke minst at omdreiningsaksen i kneleddet var på lik linje og høyde med omdreiningsaksen i apparatet. Utførelsen startet fra en tilnærmet full ekstensjon og ble avsluttet ved 90° i kneleddet (bevegelsesutslaget ble kontrollert ut ifra bevegelsen på vektmagasinet). Fremgangsmåten for oppvarming og 1 RM testing var tilsvarende foregående tester. Oppvarmingsvekter og alle vekter på godkjente forsøk ble notert. 13    
  • 14. 2.3. D AG   3:   T ESTING  AV  LØPSHURTIG HET ,   SPENST  OG  STYRKE     Utstyr som ble brukt: – Målebånd,  goniometer  og  strikker  fra  1RM  test.   – Ultralyd  (HD11  XE,  Philips  Medical  Systems,  Nederland)   – Fotoceller  (Brower  Timing  Systems,  Utah,  USA)   – Kraftplattform  (FP4,  Hurlabs,  Tampere,  Finland)   – Rev9000  (Technogym,  Gamboletta,  Italia)   – Stol  til  RFD  (Gym  2000,  Norge)   – Kaliper(Holtain  LTD,  CrymychU.K.)   – Kraftcelle  (HBM  U2AC2,  Darmstadt,  Tyskland)  og  analyseprogrammet  Labview   – Smith-­‐maskin   Øvelsen  ble  gjennomført  på  til  sammen  20  studenter  og  alle  måtte  stille  i  shorts  og  sko   som  var  velegnet  til  å  løpe  med.  Forsøket  av  øvelsen  besto  av  følgende  deler:     1) Oppvarming     2) Testing  av  løpshurtighet   3) Testing  av  spenst     4) Testing  av  isokinetisk  muskelstyrke  ved  60°/s  og  300°/s     5) Testing  av  isometrisk  styrke  med  måling  av  stigningen  i  kraftproduksjon  (”rate  of   force  deveolpment,  RFD)  ved  90°  i  kneleddet.     6) Testing  av  1  RM  i  knebøy  på  styrkerommet     Forberedelser: Alle FP-ene fikk anslått sin vekt (på kraftplattform), målt høyde, registrert alder, og estimert muskeltverrsnitt av lårmuskulaturen. Låromkretsen ble målt med et målebånd med fjærsystem midt på låret. Det ble brukt tre målinger for å sikre et tilnærmet nøyaktig resultat. Det samme var gjeldende når vi skulle teste hudfoldtykkelsen, da det ble målt med kaliper (Holtain LTD, CrymychU.K.) tre ganger og antall cm ble notert. Muskeltverrsnittet i låret blir estimert ut ifra følgende formel: Muskeltverrsnitt = π (r – (hudfoldtykkelse/2))2 (McArdle, 2007). r (radius) kan en finne ved å ta målt omkrets og dele på 2π (3,14+3,14 = 6,28) 14    
  • 15. 2.3.1. O PPVARMING   Oppvarmingen var felles og besto av 5-10 min rolig løping, enkelte øvelser forsøkspersonene selv valgte, samt noen raske, men korte drag. Siste del av oppvarmingen innebar dynamisk tøyning av aktuelle muskelgrupper. 2.3.2. T ESTING  AV  LØPSHURTIG HET   Det var en 40m sprint som ble brukt for å måle hurtigheten. Tidsregistreringene ble gjort ved bruk av fotoceller og en digital stoppeklokke. Før start stod hver forsøksperson med det ene benet foran det andre, en nøytral stående stilling, som innebår at forsøkspersonen var verken foroverlent eller bakoverlent, og startet løpet da han var klar. Tidtakingen startet da en passerte start (etter 1 meter) og tiden ved passering av 10, 20, 30 og 40 m ble registrert av fotoceller og notert. Alle forsøkspersonene gjennomførte et prøveforsøk, og to vanlige forsøk. Beste løp for hver forsøksperson ble brukt videre i databehandlingen. 2.3.3. T ESTING  AV  SPENST   Spenst ble målt som hopphøyde ved knebøyhopp (”Squat jump”) og svikthopp (”Counter Movement Jump”). Spensttesten ble utført på en kraftplattform (FP4, Hurlabs, Tampere, Finland) og hopphøyden ble kalkulert fra skyvkraften testpersonen yter mot kraftplattformen. Kraftplattformen var koblet til en forsterker med 4000x-forsterkning og low pass filter på 1050 Hz. Signalene fra forsterkeren ble lest inn i en PC med en samplingsfrekvens på 500 Hz. Databehandlingen ble gjort i programmet Matlab. 2.3.3.1. U TFØRELSE  AV  KNEBØYHO PP   Utførelsen av knebøyhopp gikk ut på at forsøkspersonen holdt hendene på hoftekammen, så rett frem, gikk ned til 90° i kneleddet og holdt denne utgangsstillingen til testleder ga signal om at han/hun kunne satse maksimalt rett oppover og hoppe. Vinkelen i hofteleddet var så stor som mulig, men ryggen skulle være tilnærmet rett. FP-ene fikk tre godkjente forsøk hver. Beste resultat ble brukt videre i databehandlingen. 2.3.3.2. U TFØRELSE  AV  SVIKTHOP P   Utførelse av svikthopp gikk ut på at forsøkspersonen holdt hendene på hoftekammen og så rett frem, akkurat som på knebøyhopp. Etter at testlederen hadde telt ned til 3,2,1, sviktet 15    
  • 16. testpersonen i hofte-, kne- og ankelleddet etterfulgt av et maksimalt hopp rett oppover. Hver forsøksperson gjennomførte tre forsøk, og beste resultat ble brukt videre i databehandlingen. 2.3.4. T ESTING  AV  ISOKINETIS K  MUSKELSTYRKE  VED  U LIKE   VINKELHASTIGHETER   Isokinetisk muskelstyrke ble testet rett etter, ved hjelp av et spesialutstyr (se ”utstyr som ble brukt”) for testing av isokinetisk og isometrisk muskelstyrke. Utstyret ble brukt med sikte på å teste knestrekkerne og knefleksorene. I forkant av testingen, ble apparatet tilpasset hver forsøksperson. Dette med utgangspunkt i at ulike individer har ulike anatomiske kroppsproporsjoner (morfologiske forskjeller i ledd). Muskelstyrken ble testet i området 90-20° i kneleddet ved to ulike vinkelhastigheter, 60°/s og 300°/s. Muskelstyrken ble målt i både ekstensjons- og fleksjonsfasen. Det ble gjennomført fire forsøkskontraksjoner og tre maksimale kontraksjoner på hver hastighet. Det høyeste maksimale kraftmomentet (”peak torque”) ved hver vinkelhastighet for ekstensjon og fleksjon ble registrert som resultat. 2.3.5. T ESTING  AV  ISOMETRISK   MUSKELSTYRKE  MED  MÅL ING  AV  STIGNINGEN  I   KRAFTPRODUKSJON   Kneleddet var tilnærmet 90° flektert da man skulle teste isometrisk styrke. Ankelen jobbet mot en kraftcelle (HBM U2AC2, Darmstadt, Tyskland) som var tilkoblet analyseprogrammet Labview. Ankelleddet ble festet fast, slik at ikke noen bevegelse kunne forekomme. Dette med hensyn til dataanalysetøren, i og med at det forekom noen rare ned-opp kurver i den økende kraftlinjen. Forsøkspersonen skulle her komme opp i maksimalkraft så raskt som mulig og holde denne kraften i ca. 5 sekunder. I analyseprogrammet fikk man ut maksimalkraft, og tre resultater som beskrev hvor raskt kraften steg i begynnelsen av kontraksjonen. Disse var: 1) Det bratteste punktet på kurven (RFDmaks), 2) tid fra 10% til 50 % av maksimal kraft, 3) kraft 50 ms etter at kraften begynte å stige og 4) kraft 150 ms etter at kraften begynte å stige. 2.3.6. T ESTING  AV   1   RM   I  KNEBØY  I   S MITH -­‐ MASKIN .   Testen tok sted på styrkerommet og 1 RM i knebøy ble testet i en Smith-maskin (stangen gled 16    
  • 17. på vertikale støtter) for å redusere risikoen for skader. To personer sto på hver side, slik at dersom forsøkspersonen ikke var i stand til å løfte vekten, ville de ta imot stanga og løfte den opp igjen. På den måten kunne man yte et sikrere forsøksmiljø til forsøkspersonen. Spesifikk oppvarming ble gjennomført før selve testen. Oppvarmingen besto av serier på 10 – 6 – 3 – 1 repetisjoner med økende motstand. En skulle ikke bli uttrettet på disse seriene. Før testingen startet ble måleutstyret tilpasses hver enkel forsøksperson. Muskelstyrken ble testet ved at testpersonen gikk ned til 90° i kneleddene i dypeste posisjon, dybden ble kontrollert i hvert løft ved at det var en strikk som skulle berøre hamstringsmuskulaturen. En person sto bak og sa ifra når tiden var inne for å reversere bevegelsen. Beinstillingen var også standardisert. I første forsøk valgte man en motstand man som en var sikker på at man klarte. Deretter økte motstanden med 1-5 % avhengig av hvor lett siste forsøk gikk. Man burde nå 1 RM innen 5 forsøk og det burde være ca. 3 min hvile mellom hvert forsøk. Oppvarmingsvekter og alle vekter på godkjente forsøk ble notert. 2.4. M ULIGE  FEILKILDER   Når en prøver å estimere muskeltverrsnittet ved utregning, så vil ikke dette nødvendigvis gi et riktig svar. Små feilmålinger kan forekomme når en gjør en omkretsmåling og måling av hudfoldtykkelsen, noe som påvirker nøyaktigheten på estimeringen. Forsøkspersonene kan ha forskjellig erfaring med øvelsene, spesielt knebøy. På bakgrunn av det, vil en som er (teknikk)vant til øvelsen kunne gi sitt beste helt fra første forsøk, i motsetning til en som ikke er vant til å knebøy eller snarere til testning av maks repetisjon (1RM). En annen viktig faktor man må ta i betraktning, er motivasjon. Dette vil si at forsøkspersonen kan være mer eller mindre motivert for å gjennomføre øvelsen, noe som stiller spørsmål om han/hun faktisk klarte å løfte og presse seg maksimalt. En tilvenning til teknikk kan føre til at en gjør mange repetisjoner før en tester 1 RM. Det er da mulig at en trøtter ut muskulaturen, slik at en egentlig ikke oppnår 1 RM. Ved 90 % - testene kan 1 RM testene som ble gjort i forkant kunne føre til muskulær trøtthet. Andre faktorer kan videre være avgjørende for resultatet man får, eksempelvis treningsstatus og 17    
  • 18. treningsform. Utholdenhetsutøvere vil kunne ha et dårligere grunnlag for å prestere i en del av testene enn utøvere som driver med typiske kraftidretter og eksplosive idretter. 18    
  • 19. 2.5. D AG   1,   2:   G JENNOM FØRING  AV  STYR KETESTING     Tabell  1:  Tabellen  gir  oversikt  over  alder,  vekt  (oppgitt  i  kg)  og  høyde  (oppgitt  i  cm)  for  de  to   forsøkspersonene.       ALDER   (år)   VEKT   (kg)   HØYDE   (cm )   FP1  (H)   26   130   190   FP2  (P)   24   70   180       2.5.1. O PPVARMING   Oppvarmingen ble gjennomført i 5 minutter med en belastning på ca. 100 watt og en hastighet på 70-80rpm. Tabell  2:  Gir  oversikt  over  hjertefrekvens  i  slag/min  for  henholdsvis  forsøksperson  1  og  2  ved  oppvarming.   Registreringen  foregikk  hvert  minutt.   1. min 2. min 3. min 4. min 5. min FP 1 (H) 112 162 150 162 125 FP 2 (P) 90 126 126 132 126 Det var manuell måling på hvert 15 sekund ved å bruke pekefingeren og langfingeren ved halsarterien. Det forekom at forsøkspersonen pratet, noe som kan føre til at testlederen måler noe annet enn den gjeldende pulsen. Oppvarming har en avgjørende betydning innenfor trening og ser ut til å være viktig da den ifølge Gjerset (1992) er en aktivitet som går forut for trening eller konkurranser med sikte på å øke prestasjonsevnen og forebygge skader. Dette kommer til utrykk når man ser at det forekommer en økt enzymatisk aktivitet og protein syntese som vil igangsette organismen, øke trykket og som resultat den termiske energien. Økt ”complianse” vil forekomme pga økt utskilling av NO-hormon som produseres av epitelcellene noe som kan øke leddets bevegelsesutslag (Jonny Hisdal, 2010). Dette med hensyn til σ=F/A og ε=Δl/l som viser til en endrende tilstand da man kan påføre en større kraft eller en større endring i ε når temperaturen økes. 19    
  • 20. 2.5.2. T ESTING  AV  ISOKINETIS K  STYRKE   Tabell  3:  Viser  maksimal  isokinetisk  dreiemoment  (peak  torque  i  Nm)  i  kneleddet  ved  ulike   vinkelhastigheter.   Isokinetisk styrke FP Ekstensjon(Nm) 30˚/s 60˚/s 180˚/s 300˚/s 1 324 316 237 231 2 261 242 175 150 (Det er viktig å nevne at for gruppe 2 er det ikke noen data for fleksjon i isokinetisk styrke. Grunnet at det ikke ble det gjennomført noen forsøk når det gjelder isokinetisk styrke under fleksjon.) Isokinetisk muskelaktivitet er beskrevet av Raastad som en bevegelse hvor bevegelseshastigheten blir holdt konstant uansett hvor mye vi tar i (Raastad et al., 2010). En muskels kontraksjonskraft påvirkes av flere faktorer, og noen av disse kan være muskelenes tverrsnittareal, fibertypesammensetning, muskellengde og grad av aktivering (Raastad et al., 2010). Kraften som muskulaturen utvikler går videre til senene, som igjen overfører kraften til knoklene (ibid). På denne måten skaper muskulaturen et dreiemoment, og leddvinkelen kan endres. Det er dog viktig at en har så mange sarkomerer som mulig i parallell, da dette ser ut til å ha betydning for ens maksimale styrke (ibid). En muskels tverrsnittareal ser ut til å være viktig for kraftutvikling. Ifølge Raastad et al. (2010) er tverrsnittarealet den viktigste faktoren for hvor stor kraft som kan utvikles ved langsomme forkortningshastigheter. Med andre ord er muligens tverrsnittarealet lite interessant ved dreiemoment ved 180 ˚/s og 300 ˚/s., men mer interessant ved 30˚/s og 60 ˚/s. En muskel har mulighet til å skape et drag i en sene tilsvarende omtrent 30 N per cm2 når den er maksimalt aktivert, og under en isometrisk kontraksjon, ved sin optimale lengde (Raastad, 2005). Forsøksperson 1 har et muskeltverrsnitt på 260,4 cm2 på låret, mens forsøksperson 2 har et muskeltverrsnitt på 166,4 cm2 på låret. Dette kommer til utrykk når man ser på hvor mye kraft FP 2 utvikler, noe som er mindre enn de med større muskeltverrsnitt, ved de fleste hastigheter. Kraftutviklingen følger Hills-kurven ved de ulike vinkelhastighetene. Som regel er det slik at jo høyere vinkelhastighet en skaper, jo lavere blir kraftutviklingen. 20    
  • 21. Mennesker har primært tre typer muskelfibre (ulike isotoper av myosin): Type I, type IIA og type IIX (Åstrand et al., 2003). Type I-fibrene er de mest oksidative, type IIX-fibrene er de minst oksidative (de er avhengig av glykolysen), mens type IIA-fibrene har en metabolsk evne som ligger midt i mellom (ibid). Type II-fibrene har en økt evne til å danne kryssbrosyklus enn type I-fibrene og dermed høy ATPase-aktivitet, da hvert inngrep fra et myosinhode krever to molekyler ATP (ibid). Type II-fibrene er viktige når forkortningshastigheten er høy under raske bevegelser (ibid). Dette kommer til utrykk når man ser på de fleste langdistanseløpere, orienteringsløpere og andre utholdenhetsutøvere, som har en stor andel type I-fibre (Åstrand et al., 2003). Vi vil anta at FP 2 også har en stor andel av samme type muskelfibre grunnet sine idrettsgrener, som er surfing og løping. Hos FP 1 er fallet ved ekstensjon fra 30 til 300 ˚/s på rundt 29 %, mens hos FP 2 ser man en tilsvarende fall på 43 %. Dette viser til at det har forekommet et større fall hos FP2 enn hos FP1. 21    
  • 22. 2.5.3. T ESTING  AV  ISOMETRISK   STYRKE   Figur  1:  Viser  kneekstensjonsmoment  under  isometrisk  muskelarbeid  ved  ulike  vinkelgrader  (30°,  60°  og   90°).   Denne testen innebærer maksimal belastning. Vi velger å se bort fra rekrutteringshierarkiet, da det ikke er noen fokus på hastighet. Under en isometrisk kontraksjon vil den maksimale kontraksjonskraften være avhengig av at alle tilgjengelige myosinhoder griper tak i aktinfilamenentene (Dahl, 2008). Dette ser ut til å være bestemt av lengden på delen av myosinfilamentet som har myosinhoder, og den lengden er konstant (ibid.). Ifølge Raastad (2005) vil en tettere pakking av filamentene kunne føre til større kraft ved et gitt tverrsnitt. Et lavere mitokondrievolum og tettere pakking av myofibrillene i type II-fibrene kan gjøre slik at disse fibrene utvikler litt større kraft under en isometrisk kontraksjon enn type I-fibre med samme tverrsnitt (Raastad, 2005). Musklenes evne til å utvikle kraft vil blant annet sannsynligvis variere med hvor langt de er strukket (Raastad et al., 2010). Den minste kraftskapende enheten i muskelen, sarkomeren, og dens evne til å utvikle kraft under isometrisk arbeid, avhenger ofte av antall myosinhoder som er i inngrep på aktinfilamentet (ibid). Jo flere myosinhoder som er i inngrep, jo mer kraft kan en utvikle (Dahl, 2008). Ser en på grad av aktivering fra nervesystemet, så er det blitt vist at EMG-signalet fra knestrekkerne er 5-6 ganger så stort som signalene fra fleksorene (hamstrings) under isometriske kneekstensjoner (Raastad et al., 2010). Det ser ut til at FP 2 oppnår en optimal muskellengde – og dermed maksimal kraftutvikling – ved 90 grader. Hvorfor FP 1 utvikler mer kraft ved 60 enn ved 90 grader, kan ha sammenheng med at 22    
  • 23. vedkommendes knestrekkere blir strukket litt for langt ved 90 grader, og dermed vil elastiske strukturer, bindevevshinner og titin kunne yte passiv motstand (Raastad et al., 2010). Titin er et elastisk proteinmolekyl i sarkomeren som yter passiv motstand når sarkomeren strekkes (ibid). Ved større muskellengder kan den tensjonen (spenningen) som oppstår på grunn av passiv motstand, erstatte den tapte aktive kraften som sarkomeren utvikler (ibid). En av musklene som m. quadriceps femoris består av er m. rectus femoris (Dahl og Rinvik, 2008). Som nevnt tidligere har m. quadriceps femoris som funksjon å blant annet gjøre en kneekstensjon (ibid). Ifølge Dahl og Rinvik (2008) vil en fjærformet muskel danne en vinkel med muskelens lengdeakse, i og med at muskelfibrene ikke ligger parallelt med denne aksen. Det ser ut til at en hypertrofi (eller kontraksjon) i fjærformet muskulatur kan føre til at den nevnte vinkelen blir større, og dermed vil en mindre prosentandel av muskelfibrenes samlede kontraksjonskraft virke parallelt med muskelens lengeakse og dragretning (Dahl, 2008). Videre ser det ut til at mindre vinkel og lengre muskelfibre vil ha en gunstig effekt på kraftutviklingen (ibid). Under isometrisk arbeid vil ikke disse faktorene endres, da muskulaturen ikke kontraherer seg, men hvordan de er i ”utgangsstilling” ved de ulike vinkelgradene, før arbeidet starter, ser ut til å være viktig. Hvordan muskellengden, størrelsen og vinkelen er i m. rectus femoris hos FP 1 og 2 er ikke kjent, men det ser ut til at disse faktorene mest sannsynlig har en effekt på kraftutviklingen deres ved ulike vinkelgrader. Dette kan føre til at dreiemomentet som skapes i et ledd vil variere ved ulike leddvinkler (Raastad et al., 2010). Grunnen til dette ser ut til å være at både momentarmen til senedraget og lengden på muskelen forandrer seg (ibid). Styrketrening og muskelvekst kan i noen tilfeller føre til at et senedrag flyttes litt lenger vekk fra leddets omdreiningsakse, noe som fører til større momentarmer (ibid). Det er mulig at FP 1 skaper et større dreiemoment enn FP 2 ved alle vinkelgradene på grunn av at FP 1 muligens har større lengde på knokler (ibid), og dermed større momentarm for musklenes virkelinje over sine ledd enn FP 2. Dessuten så har FP 1 større muskelmasse enn FP 2. Det er mulig at både FP 1 og FP 2 har en optimal vinkelgrad et sted mellom 60 og 90 grader, men dette er noe som ikke kan fastslås da vi bare har testet ved tre ulike vinkelgrader med stor vinkeldifferanse mellom gradene. 23    
  • 24. 2.5.4. I SOKINETISK     OG     ISOMETRISK   STYRKE   Figur  1:  Viser  kneekstensjonsmoment  under  isokinetisk  muskelarbeid  ved  ulike  vinkelgrader  (-­‐30,  0,  30,  60,   180  og  300  ˚/s).   Når en muskel trekker seg sammen prøver den å bringe muskelutspringet og muskelfestet nærmere hverandre (Dahl, 2008). Om dette skjer vil avhenge av hva slags motstand som møter bevegelsen (ibid). Dersom kontraksjonskraften er lavere enn motkraften, vil muskelen bli tøyd eller strukket til tross for at den prøver å forkorte seg (ibid). Dette kalles en eksentrisk kontraksjon. Både FP 1 og FP 2 utvikler mest kraft ved eksentrisk arbeid hvor vinkelhastigheten er på -30˚/s. -30 ˚/s betyr at det er en kraft som virker i motsatt retning av hvor muskelkraften virker, det vil si at den ytre kraften prøver å gjøre en knefleksjon, mens FP 1 og 2 prøver å gjøre en kneekstensjon. Som nevnt under tabell 2 vil kraften en muskel klarer å utvikle falle ved økende forkortningshastighet under en konsentrisk kontraksjon (Dahl, 2008). Videre kalles forholdet mellom maksimal kraftutvikling og forkortningshastighet ved en gitt hastighet for ”kraft- hastighets-forholdet” eller ”Hill-kurven” (ibid). Dette stemmer i overens med teoridelen når man ser på den nedgangen i styrke som forekommer ved økende hastighet . 24    
  • 25. 2.5.5. T ESTING  AV  MAKSIMAL  S TYRKE  I  APPARATER   /   MED  FRIE  VEKTER   Tabell  4:  Gir  oversikt  over  1  RM-­‐resultater  for  knebøy  og  benkpress  i  Smith-­‐maskin  og  antall  repetisjoner  til   utmattelse.   1 RM og antall repetisjoner til utmattelse FP Knebøy Benkpress 6rep 3rep 1RM 90% av 1RM 6rep 3rep 1RM 90% av 1RM 1 110kg 140kg 165kg 149kg 80kg 82,5kg 85.5kg 77kg 2 80kg 110kg 130 117 80kg 87,5kg 92,5kg 80kg I en vanlig knebøy vil τ (momentarm) kunne variere mye i forhold til hvilken stilling en har på ryggen (Raastad et al., 2010). Når ryggen er mest mulig loddrett vil en få et stort ytre dreiemoment over kneleddet og dermed relativt stor belastning på knestrekkerne (ibid). Ved en horisontal stilling på ryggen vil en få et stort τ (dreiemoment) i forhold til hofteleddet og dermed stor belastning på hofteleddsstrekkerne (ibid.). Ifølge Raastad og medarbeidere (2010) ser det ut til at knestrekkernes evne til å utvikle indre dreiemoment er optimalt ved 70-801 graders fleksjon i knærne, ca. 50 % ved helt strakt kne, og 75 % når knærne er omtrent 100 graders flekterte, altså den dypeste stillingen hvor låret er parallelt med underlaget. En endring av løfteteknikk, rekruttering av muskelgrupper og kraftutvikling ser ut til å kunne forekomme ved bruk av Smith-maskin sammenlignet med bruk av frie vekter (Raastad et al. 2010). Ved knebøy i Smith-maskin kan en lene seg mot stangen under hele øvelsen, spesielt hvis føttene plasseres foran de vertikale stengene (ibid). Dette kan gi en kortere ytre momentarm i forhold til knærne, noe som kan føre til at kan bli lettere å løfte. En studie hvor kvinner og menn testet 1 RM i knebøy og benkpress i Smith-maskin og med frie vekter, viste at både mennene og kvinnene klarte å løfte en lavere vekt i benkpress i Smith-maskinen enn med frie vekter, mens ved knebøy var det motsatt (Cotterman et al. 2005 i Raastad et al. 2010). Øvelsene var standardiserte slik at FP-ene gjorde øvelsene likt for hver gang. Det samme kan gjelde våre forsøkspersoner, men det er noe som ikke ble undersøkt. Dessuten må man ta i betraktning at det trengs flere studier for å kunne være i stand til å mene det. Når en skal skape en bevegelse som involverer flere ledd – som i knebøy – så skal agonister, synergister og antagonister utgjøre et samspill (Raastad et al., 2010). Antagonistene må være 1  I  vårt  forsøk  regnes  dette  som  100-­‐110  graders  fleksjon  i  knærne  da  oppreist  stilling  (strake  bein)  er  180   grader   25    
  • 26. aktivert for å kunne stabilisere et ledd, men aktiveringen kan ikke være for høy, da dette kan redusere et ønsket dreiemoment (ibid). Agonistene og synergistene samarbeider om å skape et dreiemoment over ett eller flere ledd, og det er viktig at koordineringen av alle involverte muskler er god (ibid). Ifølge Raastad et al. (2010) ser følgende faktorer – uten å gå i altfor mye detalj – ut til å være viktige for prestasjonen i knebøy: -­‐ Knestrekkerne   -­‐ Tensjon  (i  patellarsenen)   -­‐ Momentarmer  (m.  quadriceps)   -­‐ Leddvinkler  (kne  og  hofte)   -­‐ Psykologiske  faktorer   -­‐ Antropometri  (lengde,  vekt,  ytre  momentarmer)   -­‐ Nevral  aktivering   -­‐ Hoftestrekkere   -­‐ Tensjon  (i  hoftestrekkernes  sener)   -­‐ Momentarmer  (hoftestrekkere)   Med utgangspunkt i tabell 3 ser det også ut til at en muskels tverrsnittsareal er viktig for kraftutviklingen (McArdle, 2010). På grunn av dette vil det sannsynligvis være naturlig at FP1, som har større muskeltverrsnitt rundt låret sammenlignet med FP 2, løfter mer enn FP 2 når det gjelder 1 RM i knebøy. Når det gjelder benkpress, ser man fort at FP 1 løfter mindre enn FP2. Dette til tross for FP1 har større kroppsvolum, og størrelse. Grunnet til dette er at FP1 aldri trener benkpress og er heller ikke borte i noe som vil stimulere brystmuskulaturen, i motsetning til FP2 som trener benkpress regelmessig. Dette viser til at muskelens tverrsnittsareal øker og dermed kraften ((McArdle, 2010). Tallmessig ser man at FP1 begynner med å foreta 6.rep-80kg, 3.rep-82,5 og til slutt en estimert 1RM på 85,5 kg. I motsetning til FP1, klarer FP2 å løfte samme antall kilo, nemlig 80kg, ved 6.rep, øker med 7,5kg og går opp i 87.5 ved 3.rep og løfter 92.5kg i 1RM. 26    
  • 27. 2.5.6. K ORRELASJONEN   MELLOM  MUSKELTVERRSN ITT  OG  MAKSIMAL  STYR KE   Figur  3:  Viser  ekstensjonsmoment  i  kneet  (ved  60°/s)  i  forhold  til  estimert  muskeltverrsnitt.   Som nevnt tidligere under tabell 3 ser det ut til at en muskels tverrsnittareal er viktig for å utvikle maksimal kraft (McArdle, 2010). Ifølge Raastad et al. (2010) er tverrsnittarealet den viktigste faktoren for hvor stor kraft som kan utvikles når det gjelder langsomme forkortningshastigheter. R2=0,75, altså R=0,86, noe som viser til at det er en sterk korrelasjon (Tomten, 2010) mellom muskeltverrsnitt på låret og total maksimal kraftutvikling, når man ser på ekstensjon og fleksjon sammenlagt. 27    
  • 28. Maksimal  kneekstensjon    i  forhold  til   muskeltverrsnitt   80   75   y  =  0,2745x   70   R²  =  0,55988   65   1  RM  (kg)   60   Kneekstensjon   55     50   45   Linear  (Kneekstensjon)   40   160   210   260   Muskeltverrsni?  på  låret  (cm²)     Figur  4:  Figuren  gir  oversikt  over  resultatene  fra  1  RM-­‐verdier  for  kneekstensjon  i  forhold  til  estimert   muskeltverrsnitt.   Maksimal  kneeleksjon  i  forhold  til   muskeltversnitt   60   55   R²  =  0,61597   50   1RM  (kg)   45   Knepleksjon   40   Linear  (Knepleksjon)   35   30   160   190   220   250   280   Muskeltverrsnitt  (cm2)   Figur  5:  Figuren  gir  oversikt  over  resultatene  fra  1  RM-­‐verdier  for  knefleksjon  i  forhold  til  estimert   muskeltverrsnitt.   Med utgangspunkt i de grafiske fremstillingene på figur 4 og figur 5 ser vi at R2-verdiene tilsier at det er en moderat-høy korrelasjon (Tomten, 2010) mellom muskeltverrsnitt på låret og 1 RM-verdi for kneekstensjon og knefleksjon hver i sær. Øvelsen er lite utfordrende med tanke på teknikk. Sammenlignet med korrelasjonen fra den forrige øvelsen (se fig. 3) med R2- verdi på 0,75 og R= 0,86, er R2- verdien på fig.4 og fig.5 litt lavere, nemlig ≈ 0,56 og 0,62. Her ser vi at det er færre antall forsøkspersoner (n) enn ved den grafiske framstillingen av det maksimale kneekstensjonsmomentet. 28    
  • 29. En annen grunn til dette kan være det at apparatet som 1 RM ble testet i var litt annerledes konstruert enn det apparatet FP-ene testet sin isokinetiske styrke, i den forstand at flere muskler stod for samspillet og koordineringen av knebøy enn ved isokinetisk testing, samt andre tekniske feilregistreringer under selve øvelsen. Som nevnt under tabell 3 er tverrsnittarealet den viktigste faktoren for hvor stor kraft som kan utvikles ved langsomme forkortningshastigheter (Raastad et al., 2010), noe som ser ut til å stemme overrens med resultatene og korrelasjonene i figur 3, 4 og 5. Det er viktig å merke seg at ved måling av muskeltverrsnitt kan standardiseringen muligens ha vært blant de feilkildene. Punktene på låret ble kanskje ikke satt likt hos alle FP-ene, noe som er vanskelig å få til. Videre er det usikkert om den målte hudfoldtykkelsen representerer den gjennomsnittlige hudfoldtykkelsen rundt låret, i og med at estimeringen var av og til ”sånn ca”. I tillegg er det viktig å tenke på det at der målingen ble foretatt, er ikke nødvendigvis det punktet hvor muskeltverrsnittet er størst. Til sist og ikke minst må man ta i betraktning at testveilederne var selve studentene, og altså personer som ikke har så mye erfaring med utstyret. Vektarmene vil muligens ikke ha altfor mye å si hvis en ser på figur 3, 4 og 5, siden dette er en omtrent lik bevegelse. Det som kan være av betydning er at ved måling av dreiemoment ved 30˚/s måles det høyeste oppnådde dreiemomentet gjennom bevegelsen. Her er det ingen kritisk løftefase hvor det er veldig tungt, noe som derimot forekommer under i 1RM-måling av kneekstensjon og knefleksjon. I og med at en bare kan stille inn 2,5 kilos differanse, vil det kunne være større unøyaktighet ved 1 RM-målingene. Disse faktorene kan spille inn ved 1RM-testingen for kneekstensjon og knefleksjon og kan være noe av grunnen til at korrelasjonen er litt lavere enn ved kneekstensjon og knefleksjon ved 30 ˚/s. Grad av utmattelse kan også muligens føre til en noe lavere korrelasjon, da 1 RM-testen for kneekstensjon og knefleksjon ble gjennomført etter 1 RM i knebøy, altså på slutten av dag 2. 29    
  • 30. Figur  5:  Viser  1  RM-­‐verdi  for  knebøy  i  forhold  til  muskeltverrsnitt.   Når det gjelder korrelasjonen mellom knebøy og muskeltverrsnitt, ligger korrelasjonskoefisienten R2=0,516, noe som gir en R=0,718. Dette viser til at det er en lav/moderat korrelasjon (Tomten, 2010) mellom muskeltverrsnitt på låret og 1 RM-verdi for knebøy. Følgende faktorer ser ut til å spille en avgjørende rolle når det gjelder prestasjonen i knebøy (Raastad et al., 2010): -­‐ Knestrekkerne   -­‐ Tensjon  (i  patellarsenen)   -­‐ Momentarmer  (m.  quadriceps)   -­‐ Leddvinkler  (kne  og  hofte)   -­‐ Psykologiske  faktorer   -­‐ Antropometri  (lengde,  vekt,  ytre  momentarmer)   -­‐ Nevral  aktivering   -­‐ Hoftestrekkere   -­‐ Tensjon  (i  hoftestrekkernes  sener)   -­‐ Momentarmer  (hoftestrekkere)   30    
  • 31. Disse faktorene omhandler en vanlig knebøy med frie vekter, men det er stor sannsynlighet for at de også vil være viktige ved en knebøy i Smith-maskin. Man skiller i utgangspunktet mellom fire ulike løfteteknikker i knebøy med frie vekter: styrkeløfterbøy, kroppsbyggerbøy, vektløfterbøy og froskebøy (Raastad et al., 2010). Ved knebøy i Smith-maskin vil FP-ene muligens få problemer når de kommer ned til 90 grader i kneleddet, grunnet stangen går i en og samme vertikale bane. Dermed kan ikke FP-ene kontrollere fasen nedover i like stor grad som ved knebøy med frie vekter. 2.5.7. M ÅLING  AV  RF D   ( RATE  OF  FORCE  DEVELO PMENT )   MED  HJELP  AV   ISOMETRISK  TESTING   Tabell  5:  Tabellen  gir  oversikt  over  verdiene  til  FP  1  fra  isometrisk  test  med  måling  av  rate  of  force   development  (RFD)  sammenlignet  med  gjennomsnittet  fra  alle  testpersonene:   Kraftutvikling (RFD) for FP1 Maksimal Kraft etter Kraft etter Tid 10% - Tid 10 - RFDmaks RFDmaks / kraft (N) 50ms (N) 150ms (N) RFDmaks 50% (ms) (N/ms) Makskraft (ms) (ms-1) FP1 364,5 172,8 306,9 5 54 2,92 0,008 Gj. 391,8 180,6 317,8 21,5 60 3,15 0,008 Skjemaet viser at vår forsøksperson scorer lavere (dvs. utvikler mindre kraft) enn gjennomsnittet ved alle de sammenlignbare målingene. Det kan hende at vinkelen og muskellengden til FP1 ikke var på sitt mest optimale der foten var fastspent, og at denne statiske stillingen med full kraftgenerering kunne vist et kraftigere signal ved optimal muskellengde og vinkel. Makskraften per ms-1 er identisk som gjennomsnittet, og vil si at mengden av kraft per millisekund er lik for alle forsøkspersoner, dog kraften er litt lavere for FP1. 31    
  • 32. RFDmaks og maksimalt dreiemoment i kneekstensjon ved 300°/s Figur  6:  Viser  RFDmaks  i  forhold  til  maksimalt  dreiemoment  i  kneekstensjon  ved  300°/s.   Basert på figur 6 ser man en ganske høy korrelasjon mellom RFDmaks og Kneekstensjonsmoment. R2=0,846, og da blir R=0,919. Følgende årsaker kan ligge til grunn for dette funnet. For det første at både RFDmaks og kneekstensjonsmomentet ved 300°/s (KEM300) er avhengig av eksplosiv styrke, i og med at tester krever en rask kraftutvikling for å oppnå høye kraftverdier. Dermed er også både RFDmaks og kneekstensjonsmoment ved 300o/s avhengig av maksimalstyrke og muskelfibersammensetning. Med hensyn til den isokinetiske testen, er en stor kraftstigning nødvendig for å oppnå maksimale verdier før bevegelsen allerede er over, siden bevegelser ved en vinkelhastighet på 300°/s gjennomføres under ett sekund. Dette innebærer at dersom en har lav RFDmaks så fører dette til at den personen ikke klarer å oppnå en stor maksimalkraft-verdi under den isokinetiske testen. Siden både den isometriske og den isokinetiske testen har som utgangsposisjon 90° i kneleddet så fører dette til at det er bedre mulig å overføre resultatene fra RFDmaks på KEM300. 2.5.8. A NVENDING  AV  STYRKETE STER  TIL  Å  EVALUERE   TRENINGSEFFEKTER   Den beste testen til å evaluere prestasjonen er i følge Raastad et al. (2010) selve konkurransen. Likevel ligger ulempen i at prestasjon under konkurranse består av en rekke egenskaper, og summen av de som er tilstede der og da, vil føre til en bestemt prestasjon. Derfor vil konkurransen som testarena ikke kan være et referansepunkt når det gjelder 32    
  • 33. prestasjonen (ibid). Spesifisitet er viktig når en skal teste styrke (Bahr et al., 1991). Dette innebærer at en må teste de muskelgruppene utøveren bruker under konkurranse med den hastigheten de brukes, i det aktuelle bevegelsesområdet, og med tilnærmet samme type bevegelse (ibid). Ved styrketester vet en aldri om en har fått maksimalt resultat, da dette avhenger av motivasjonen til utøveren (ibid). Arbeidskravsanalysen som omfatter fysisk kapasitet for mannlige alpinister viser at dips, chins og 1 RM i benkpress er de minst viktige egenskapene, mens brutalbenk, 3000 m og 1 RM i knebøy er svært viktige (Raastad et al., 2010). På bakgrunn av dette vil det sannsynligvis være hensiktsmessig å teste seg i de øvelsene som er så like konkurransesituasjonen som mulig. Videre betyr dette at treningsprogrammet bør inneholde øvelser som er idrettsspesifikke. Når man gjennomfører en styrketest, er det viktig at man tar hensyn til en rekke faktorer som kan være med på å påvirke resultatene og som ikke minst kan føre til feiltolkning. Dette kan være veldig aktuelt når testen skal anvendes gjentatte ganger ut over en bestemt periode med trening, med sikte på å evaluere treningseffekten en bestemt treningsform, periode eller en gitt tilstand kan ha på utøveren. Først og fremst må testen som brukes ha en høy validitet, dvs. at testen må måle de egenskaper som er relevant for den tilsvarende idrett eller for den prestasjonen man prøver å teste. For eksempel er det unødvendig å teste den maksimale styrken i benkpress hos en utholdenhetsutøver siden denne egenskap ikke er utsagnskraftig for prestasjonen sin. I dette tilfelle er validiteten veldig lav (Refsnes, 2010). Dessuten er reliabilitet, dvs. reproduserbarhet og målesikkerhet, en viktig faktor særlig når man har planer om å gjenta testen. For å unngå feilmålinger og påfølgende feiltolkninger er det viktig å standardisere testene slik at forholdet under testing er så lik som mulig hver gang når man gjennomfører testen. Således er det for eksempel viktig å ha den samme knevinkelen ved gjennomføring av 1-RM test i knebøy siden små endringer i knevinkelen kan påvirker resultatene drastisk. Hvis testen oppviser en høy grad av standardisering så medfører dette et bedre grunnlag for å sammenligne data mellom ulike testpersoner og også mellom ulike tester fra en og den samme person. Standardisering av tester innbærer også at i tilfelle flere tester skal gjennomføres at rekkefølge er alltid lik siden tidligere tester kan føre til en viss grad av utmattelse og kan dermed påvirke resultatene. I tillegg anbefales det også å gjennomføre testen på samme tid hvert år og muligens også på samme dagstid (Refsnes, 2010). 33    
  • 34. 2.6. S TYRKE -­‐ ,   H URTIGHETS -­‐   OG  SPENSTTESTING   ( D AG   3)   Hurtighet, styrke og spenst er direkte knyttet opp til muskelfibertype, muskellengde (sarkomerer i serie eller parallell), anatomisk og fysiologisk tverrsnitt, morfologisk utgangspunkt og nevral muskelaktivitet. Rask kraftgenerering er et resultat av ovenstående faktorer, og kommer til uttrykk for hvordan man utnytter disse egenskapene. I laboratoriet var hensikten med øvelsene under dag 3 å teste muskelstyrke, spenst og hurtighet i laboratoriet, og benytte resultatene til å se på sammenhengen mellom disse tre egenskapene. Testprosedyrene er beskrevet tidligere i rapporten. Resultatene nedenfor viser datainnsamling fra alle testpersonene. 2.6.1. D ATA  FOR  ALLE  TESTER   Tabell  2:  Tabellen  gir  oversikt  over  alle  studentene,  både  kvinner  og  menn,  på  alle  testene  som  ble   gjennomført  under  lab  3.  Totalt  antall  studenter  ligger  på  18  (n=18  (8  kvinner,  10  menn)).   Resultater fra alle tester Gjennomsnitt Gjennomsnitt Standardavvik Standardavvik menn kvinner menn kvinner Oversikt over studentene Alder (år) 23,1 22,5 1,8 1,8 Høyde (cm) 181,5 166,5 5,9 4,4 Vekt (kg) 76,0 66,1 6,9 11,2 Estimering av muskeltverrsnitt Omkrets (cm) 55,6 58,1 3,0 5,7 Hudfoldtykkelse (cm) 1,2 2,8 0,4 0,7 Tverrsnitt (cm2) 214,1 195,6 30,0 35,7 Hurtighet 0-10 m (s) 1,8 2,0 0,1 0,1 0-30 m (s) 4,3 4,8 0,1 0,2 0-40 m (s) 5,5 6,2 0,1 0,3 Makshastighet (m/s) 8,4 7,1 0,3 0,4 Spenst Squat Jump (cm) 37,5 26,5 4,8 2,2 Counter Movement J. (cm) 41,3 28,7 4,6 3,2 34    
  • 35. Isokinetisk ekstensjon 60˚/s 226 169 32 22 300˚/s 134 96 22 15 Isokinetisk fleksjon 60˚/s 128 92 18 11 300˚/s 91 58 18 14 Isometrisk test Kraft (N) 544,0 391,8 126,9 67,2 RFDmaks (N/ms) 4,54 3,15 1,53 0,85 Tid 10-50 % (ms) 63 60 29 17 Kraft 50 ms (N) 245,8 180,6 55,6 45,1 Kraft 150 ms (N) 427,2 317,8 83,5 63,6 Knebøy 1 RM (kg) 155 112 24 15 Tabellen gir oversikt over alle resultatene som ble funnet fra alle testene som ble gjennomført for å måle faktorer som påvirker hurtighet og spenst. De mannlige og kvinnelige studentene var omtrent like gamle med en gjennomsnittsalder som lå på ca. 23 år. Menn har større kroppshøyde, samt kroppsvekt, sammenlignet med kvinnene. Hva angår omkretsen, har kvinnene i gjennomsnitt en større omkrets enn menn, spesielt rundt lårene. Dette finner sin årsak i at kvinnene har en større hudfoldtykkelse sammenlignet med mennene. Det viser at kvinnene har en dobbelt så stor hudfoldtykkelse som menn, noe som stemmer i overens med litteraturen. Ifølge Jackson et al. (2002) har kvinner avhengig av alder og kultur vanligvis en fettandel på 25-31 % og menn på 18-24 %. Når man likevel ser på muskeltverrsnittet, innser man at de mannlige studentene har en større estimert muskeltverrsnitt enn de kvinnelige. Ifølge Marieb & Hoehn (2007) har menn en større muskelmasse enn kvinner (42 % i forhold til 36 % av hele kroppsmassen). Fra hurtighetstesten ser man at de mannlige studentene er raskere i gjennomsnitt enn de kvinnelige. Når man ser på gjennomsnittstallet som tilsvarer 10m, ser man likevel at det ikke er en så stor forskjell, men det er vanskelig å spekulere i og med at vi til sammen ikke var så mange. Igjen stemmer resultatene i overens med litteraturen som viser en større evne for raskt 35    
  • 36. kraftutvikling hos menn enn hos kvinner. Deretter forekommer også ved de kommende resultatene, der menn oppnår høyere verdier i spensttestene, i de isokinetiske testene, i den isometriske testen og likeså i 1-RM testen for knebøy. Grunnen er i hovedsak at menn har en større muskelmasse (nærmere bestemt større muskelfibre) enn kvinner og kan derfor utvikle en større absolutt kraft og hastighet (Miller et al., 1992). Det er et høyere nivå av testosteron hos menn som gir opphav til den større muskelmassen, og dermed kraftutviklingen (Maughan et al., 1983). Det er en signifikant forskjell også når det gjelder CMJ og SJ med utgangspunkt i hopphøyde. Basert på litteraturen begrunnes det som følgende: Hovedsaklig så gjør CMJ det mulig å oppnå et større moment i leddet ved starten av satsen enn ved SJ fordi muskelen må bygge opp kryssbroer for å motvirke bevegelsen nedover slik at den allerede har en stor aktivitet før den konsentriske bevegelsen settes i gang. Dette fører til et større moment under den første delen av kneekstensjonen og således produseres det et større arbeid enn ved SJ. Tideligere antagelser som grunnet en større hopphøyde ved CMJ på at sener og bindevev lagrer energi under strekk-forkortningssyklusen og bruker den igjen i den konsentriske fasen (dvs. lagring og gjenbruk av elastisk energi) kan forkastes som årsak ifølge Bobbert et al. (1996). Carlock et al. (2004) har også kartlagt en større hopphøyde ved CMJ enn ved SJ men de tar også lagring av elastisk energi som årsak til dette i betraktning (i motsetning til Bobbert et al., 1996). I tillegg begrunner han funnene med myototiske reflekser som foregår under CMJ, en bedre sene-muskel sammenspill og et bedre aktiveringsmønster som fører til en større kraftutvikling og dermed til en større hopphøyde. Forskjeller i kraftutvikling ved de isokinetiske testene ved ulike vinkelhastigheter kan forklares med Hill-kurven som ble diskutert tidligere. Med hensyn til resultatene fra de isometriske testene så vises det store variasjoner i maksimalkraften som ble oppnådd både hos menn og kvinner (SD ≈ 127N hhv. ≈ 67N). Dette kan muligens forklares ved at forsøkspersonene driver med ulike type idrett som stiller forskjellige krav til kroppen slik at noen utøvere er bedre trent i utholdenhet, noen i spenst og noen i styrke. Det samme gjelder ved RFDmaks-verdiene og ved 1-RM test i knebøy. 36    
  • 37. 2.6.2. K ORRELASJONSBEREGNING ER  MELLOM  ULIKE  TEST ER   Tabell  3:  Tabellen  gir  oversikt  over  korrelasjonsberegninger  som  er  gjort  mellom  ulike  tester  med  hensyn  til   absoluttverdier.  Verdiene  som  er  merket  med  rød  farge,  viser  at  det  er  en  sterk  sammenheng,  mens  verdiene   som  farget  med  grønt,  viser  til  at  det  er  en  svak  korrelasjon.   Korrelasjoner Squat Svikthopp 10 m tid 40 m tid Topp- jump (CMJ) hastighet 1RM i knebøy 0,74 0,68 -0,71 -0,76 0,77 PT ved 60°/s (ekstensjon) 0,75 0,71 -0,61 -0,62 0,60 PT ved 300°/s (ekstensjon) 0,75 0,72 -0,67 -0,68 0,68 RFDmaks 0,57 0,63 -0,52 -0,46 0,40 Tid 10-50 % av maks. isom. Kraft 0,12 0,00 0,14 0,01 0,07 Kraft ved 50 ms 0,67 0,67 -0,58 -0,52 0,47 Kraft ved 150 ms 0,71 0,69 -0,59 -0,54 0,49 Squat jump 1,00 0,95 -0,79 -0,83 0,83 Svikthopp (CMJ) 0,95 1,00 -0,87 -0,87 0,86 Muskeltverrsnitt (lår) 0,32 0,25 -0,28 -0,24 0,23   Tabell  4:  Tabellen  gir  oversikt  over  korrelasjonsberegninger  som  er  gjort  mellom  ulike  tester  med  hensyn  til   relative  styrkevariabelverdier  (styrke/kroppsvekt).  Verdiene  som  er  merket  med  rød  farge,  viser  at  det  er  en   sterk  sammenheng,  mens  verdiene  som  er  farget  med  grønt,  viser  til  at  det  er  en  svak  korrelasjon.   Korrelasjoner Squat Svikthopp 10 m tid 40 m tid Topp- jump (CMJ) hastighet 1RM i knebøy/kg 0,21 0,12 0,11 0,00 -0,03 PT ved 60°/s (ekstensjon)/kg 0,57 0,49 -0,30 -0,41 0,41 PT ved 300°/s (ekstensjon)/kg 0,67 0,60 -0,50 -0,60 0,61 RFDmaks/kg 0,46 0,53 -0,42 -0,38 0,32 Kraft ved 50 ms/kg 0,57 0,56 -0,45 -0,43 0,37 Kraft ved 150 ms/kg 0,60 0,57 -0,43 -0,42 0,37 Tabellen viser korrelasjoner mellom ulike tester med hensyn til relative verdier i motsetning til den forrige, som ga oversikt over korrelasjonene med hensyn til de absolutte verdiene. Basert på tabell 6 har 1RM i knebøy en moderat til sterk sammenheng med både hurtighets- og spensttestene. Dette stemmer ganske nøye overens med litteraturen som viser en moderat sammenheng mellom knebøy og SJ hhv. mellom knebøy og CMJ (r=0,58 hhv. r=0,52) (Carlock et al., 2004). Dette gjenspeiler resultatene fra testene ovenfor og påpeker at 37    
  • 38. maksimal styrke har en stor påvirkning på spenst og hurtighet. Denne sammenhengen blir mindre når distansen på sprinten øker fra 10m til 30min siden viktigheten fra evnen til å akselerere reduseres gradvis ved lengre distanser. Sammenhengen mellom 1RM i knebøy og maksimal hastighet forholder seg tilsvarende til resultatene ovenfor. Basert på 7 derimot, som viser en lav sammenheng mellom 1RM i knebøy i forhold til kroppsvekt og spenst- og hurtighetstestene, stemmer ikke resultatene i overens med litteraturen og skal forklares nærmere i sammenheng med figur 9 og 10. I de isokinetiske testene er korrelasjonen moderat til sterk i forhold til spenst- og hurtighetstestene. Tilsvarende som korrelasjonen mellom 1RM test i knebøy og spenst- og hurtighetstestene vises det også her, at maksimal styrke påvirker spenst og hurtighet. Fordelen med de isokinetiske testene er at man kan teste maksimal styrke på ulike vinkelhastigheter og her vises det evnen til å skape stor kraft ved raske vinkelhastigheter har en større sammenheng til spenst og hurtighet enn ved sakte vinkelhastigheter. Kraftstigningen til maksimal kraft er oppnådd, som ble kartlagt med hjelp av isometriske tester, vises og ha en moderat til sterk sammenheng til spenst og hurtighet når det gjelder absolutte mål (RFDmaks, kraft ved 50ms og kraft ved 150ms) og ingen eller en svak sammenheng når det gjelder relative mål (Tid 10-50 % av maksimal isometrisk kontraksjon). Ifølge Marcora & Miller (2000) korrelerer RFD ved en knevinkel på 120° moderat til sterk med SJ hhv. CMJ (r=0,71 hhv. r=0,69), så dette gjenspeiler resultatene ovenfor. Når man sammenligner korrelasjonene fra de absolutte mål fra tabell 6 med korrelasjonene fra tabell 7 hvor kraftverdiene refereres til kroppsvekt så burde man forvente større korrelasjoner siden sprint- og hurtighetsprestasjonen til en stor grad avhengig av kroppsvekt og derfor tilbyr relative styrkemålinger en bedre mulighet for sammenligning og burde derfor også ha en sterkere korrelasjon. Derimot viser tabell 7 svakere sammenhenger selv om det er fortsatt moderat til sterk. Likeså som ved resultatene ovenfor er sammenhengen svakere ved hurtighetstestene i forhold til spensttestene, særlig med hensyn til lengre løpsdistanser (40 meters sprint) og maksimal hastighet. Dette skyldes en mindre betydning av eksplosiv styrke under lengre belastning. Årsaken til at korrelasjonene ved de relative styrkeverdier er svakere kan skyldes mulige feilkilder under testgjennomføringen og det lave antallet forsøkspersoner. 38    
  • 39. 2.6.2.1. T ESTER   MED   STERK  KORRELASJON     Svikthopp  i  forhold  Ll  Squatjump   60   55   50   45   R²  =  0,69999   Squatjump  (cm)   40   35   R²  =  0,64326   Kvinner   30   Menn   25   20   Linear  (Kvinner)   15   Linear  (Menn)   10   5   0   0   5   10   15   20   25   30   35   40   45   50   55   60   Countermovement-­‐jump  (cm)   Figur  2:  Figuren  viser  korrelasjonen  mellom  hopphøyden  fra  squatjump  og  countermovement-­‐jump.   Basert på figuren ser man en sterk sammenheng mellom CMJ og SJ. Resultatene vi har funnet stemmer i overens med de fra Carlock et al. (2004) som har også kartlagt en sterk korrelasjon på r=0,95. Årsaken til denne sammenhengen er at bevegelsen fra CMJ og SJ er nesten lik, det eneste som skiller dem fra hverandre er bruken fra strekk-forkortningssyklus ved gjennomføring av CMJ. Således er mekanismene som fører til større hopphøyde ved CMJ (lagring av elastisk energi m.m., se ovenfor) ikke hovedsaklig bestemmende for hopphøyden, dvs. at eksplosiv styrke under den konsentriske muskelkontraksjonen er mest avgjørende både ved CMJ og SJ. Siden begge øvelser går ut på det samme, dog at startstilling er forskjellig, og vertikalrettet kraft i form av elastisk energi er bedre ved countermovement jump, er det bare 5 % sannsynlighet for at det ikke er sammenheng mellom å være god i begge hoppøvelsene. 39