1. Introduksjon
Forsøket har til hensikt å undersøke endring i steglengde og stegfrekvens
som konsekvens av endring i fart, samt se på hvordan andre parametere
som syklustid, svevtid og svingfase påvirkes ved lineær hastighetsøkning.
I følge Nilson(Nilsson, Thorstensson, & Halbertsma, 1985) vil nesten alle
målingene av bevegelsens mekanikk bli påvirket av hastigheten, noe som
innebærer tilpasning av kroppens bevegelsesmønster med sikte på å
optimalisere metabolsk energitilpasning, vevbelastning, muskel-power og
fatigue. Derfor er det av vital betydning å forstå denne parameteren i sin
helhet.
Material og Metode
Av de ulike forsøkspersonene som deltok på dette forsøket, var det kun
datainnsamling av de FP1 og FP2 som videre ble brukt til å se på hvordan
ulike parametere endres som følge av endring i fart. Testingen tok sted på
bevegelseslaben på Norges Idrettshøgskolen. FP stilte i korte bokser og
markører ble festet på 1.metatarsal, ankelleddet, kneleddet, trochanter,
håndleddet, albueleddet, skulderleddet og rett foran øret ved madibular
condyle på henholdsvis venstre og høyre side. Det ble brukt en Woodway
(USA) tredemølle til løping, samt foregikk datainnsamling ved hjelp av
Qualisys Tracker Manager 2.7 (QTM) (Gøteborg, Sverige) med en
opptaksfrekvens på 960Hz, mens databehandling foregikk ved hjelp av
programvaren Matlab (Natick, USA) ved en low-pass filter på 100Hz.
Forsøkspersonen løpte på 10, 13, 16, 19 og 22 km/t i 10 sekunder på hver
en av dem, uten forhåndsbestemte pauser.
Resultater
SL (steglengde) er en av de mest brukte biomekaniske
parameterne, og refererer til den distansen som resulteres fra
den ene foten treffer bakken til samme fot treffer bakken igjen
(Zatsiorsky, 2000).
På bakgrunn av tabell 1-2 ser vi at økning i fart vil føre til
reduksjon av syklustid, svingtid og kontakt tid, mens den vil ha
en motsatt effekt på sykluslengde, SL og SF (stegfrekvens),
der vi ser en økning av disse parameterne ved økning i fart.
Syklustid, som virker motsatt av SF, går ned med økt
hastighet, noe som også er tilfelle med den absolutte tiden og
den prosentvise tiden som brukes under kontakt (Nilsson,
Thorstensson, & Halbertsma, 1985).
Konklusjon
Med utgangspunkt i de resultatene vi har fått, har vi kommet frem til at
det forekommer en økning i både steglengde og stegfrekvens, samt
syklustid, svingtid, svevtid og kontakttid.
En liten endring i fart, vil føre til en stor endring i SL, mens den
ekspotensielle økningen begynner å avta ved maksimale hastigheter og
kan evt begynne å bli noe redusert.
Stegfrekvens på den andre side, vil øke lineært og jevnt med økende
hastighet.
Dette ser ikke ut til å gjelde syklustid, svingtid og konktakt tid, der en
motsatt effekt ser ut til å tre inn og parameterne ser ut til å bli redusert
med økende hastighet. Sist, men ikke minst, ser vi at svevtid øker ved de
første hastighetene, men den avtar ved maksimale hastigheter.
Endring i steglengde og stegfrekvens som konsekvens av endring I
fart, samt parametere som syklustid, svevtid og svingfase.
Stavros Litsos — Seksjon for fysisk prastasjonsevne, Norges Idrettshøgskole, Oslo
Referanseliste
Luhtanen, P. & Komi, P. V. (1978). Mechanical factors
influencing running speed. In: Biomechanics VI-B.
(eds E. Asmussen & K. Jorgenson), pp. 23–29.
Nilsson, J., Thorstensson, A., & Halbertsma, J. (1985).
Changes in leg movements and muscle activity with
speed of locomotion and mode of progression in
humans. Acta physiologica Scandinavica, 123(4),
457–75.
Zatsiorsky, V. M. (2000). Biomechanics in Sport. (V.
M. Zatsiorsky, Ed.) (pp. 161–180). Oxford, UK:
Blackwell Science Ltd. doi:10.1002/9780470693797
Bilde 2. Fremstilling av FP1
utgangsstilling.
Bilde 3. Fremstilling av FP1 ved
22km/t
Tabell 1-2. Grafisk fremstilling av løpshastighet, steglengde,
stegfrekvens, syklusfrekvens, syklustid, svevtid, svingtid,
kontakttid og sykluslengde ved 10, 13, 16, 19 og 22 (beregnet i
m/s) for henholdsvis FP1 og FP2
Interessant nok vil svevtiden øke lineært med økning i hastighet opp ved
submaksimale hastigheter, mens den går ned ved maksimale
hastigheter der forsøkspersonen ser ut til å ikke kunne takle belastingen.
Graf 2 er en grafisk fremstilling av tabell 1 og 2, og har til hensikt å gi et
mer samlet og visuelt bilde av resultatene for FP 1-2.
Graf 1 er en illustrasjon av endring i SL og SF som konsekvens av
hastighet. På bakgrunn av resultatene vi har fått, ser det ut til at både SL
og SF økes lineært med hastighet over en rekke (Luhtanen, P. & Komi,
1978) .
Av stor betydning er det at ved maksimale hastigheter, vil SLs
ekspotensielle økning begynne å avta, og samtidig kan den forholdsvis
reduseres (noe som ikke har vært tilfelle på våre resultater), mens SF
øker proporsjonalt fortere ved høye hastigheter1
. Vi ser at en liten endring
i hastighet, kan resultere store endringer i SL, mens SF ser ut til å øke
jevnlig og konstant med økende hastighet (Zatsiorsky, 2000).
Graf 2. Grafisk fremstilling av endring i syklustid, svingtid, kontakttid og
svevtid for henholdsvis FP1 og FP1 som følge av hastighet.
Bilde 1. Oversikt over de ulike fasene
som tar sted under løping. Bildet er
hentet fra ”The Dynamics of Running
(kap 8)” og videre bearbeidet på Gimp.
FP1
Hastighet (m/s) 2,78 3,61 4,44 5,28 6,11
Steglengde (cm) 1,01 1,23 1,46 1,63 1,72
Stegfrekvens 0,69 0,73 0,76 0,81 0,89
Syklustid 0,72 0,68 0,66 0,62 0,56
Svevtid 0,12 0,14 0,15 0,15 0,13
Svingtid 0,48 0,48 0,47 0,45 0,41
Kontakttid 0,24 0,21 0,19 0,16 0,15
sykluslengde 2,01 2,47 2,92 3,26 3,44
FP2
Hastighet (m/s) 2,78 3,61 4,44 5,28 6,11
Steglengde (cm) 1,07 1,27 1,48 1,62 1,66
Stegfrekvens 0,65 0,71 0,75 0,82 0,92
Syklustid 0,77 0,70 0,66 0,61 0,54
Svevtid 0,16 0,16 0,16 0,15 0,13
Svingtid 0,53 0,50 0,48 0,45 0,40
Kontakttid 0,24 0,21 0,18 0,16 0,15
sykluslengde 2,13 2,54 2,95 3,23 3,33
Graf 1. Grafisk fremstilling av endring i steglengde og stegfrekvens for
henholdsvis FP1 of FP2 som følge av hastighet.