World On The Edge - På Norsk!
•Download as PPT, PDF•
0 likes•1,393 views
Dette er en Norsk versjon av World On The Edge - et slideshow av Lester R. Brown fra http://www.earthpolicy.org . Er du opptatt av klodens og sivilisasjonens fremtid: Les, last ned, del, hold foredrag. Kort og godt: Spre ut budskapet. Det haster. Etter det: Gå på hjemmesiden http://www.earthpolicy.org og last ned supplerende materiale. Bøker, slideshows, datasheets, mm. Alt er gratis og kan benyttes fritt.
Recommended
More Related Content
Similar to World On The Edge - På Norsk!
More from Hans Joergen Rasmussen
More from Hans Joergen Rasmussen (20)
World On The Edge - På Norsk!
- 1. En presentasjon av World on the Edge: How To Prevent Environmental and Economic Collapse , en bok av Lester R. Brown
- 2. Overblikk En verden på randen Reaksjonen: Plan B • En lys økonomisk fremtid? • Plan B: Fire hovedmål • Advarsel om kollaps • • Tre viktige indikatorer Å stabilisere befolkningen og utrydde fattigdommen • En prekær global matvaresituation : Hvordan kom vi hit ? • Å gjenskape økosystemene • En Klima-handlingsplan • Hvordan kommer vi os dit? • Behovet for mat vokser • • Matforsyningen minker Plan B budsjett • • Tiden er viktig – det haster! En krigslignende mobilisering • La oss sette i gang. Photo Credit: Yann Arthus-Bertrand
- 3. En lys økonomisk fremtid? • Den globale økonomien har vokst nesten 10 ganger siden Verdens brutto produksjon, 1950-2009 • Mainstreamøkonomer regner typisk med 3% årlig vekst • I denne tradisjonen videreføres en strålende økonomisk fortid inn i en lovende fremtid ... Photo Credit: Yann Arthus-Bertrand
- 4. Advarsel om kollaps • I kontrast til dette ser naturvitere en økonomi som ødelegger dens naturlige fundament • Menneskeheten nærmer seg ferskvannsreservenes, jordsmonnets, fiskeriets og skogbrukets naturlige grenser, - til og med atmosfærens… • I system etter system, sprenger våre kollektive behov naturens grenser og yteevne Hvordan kan vi tro, at veksten til et økonomisk system som ødelegger det naturlige fundamentet det hviler på, kan fortsette i al fremtid? Photo Credit: Yann Arthus-Bertrand
- 5. En verden på randen • En kombinasjon av mange samvirkende trender truer med å sende sivilisasjonen inn i økonomisk og politisk kaos • Den ekstreme hetebølge i Russland i 2010 og de rekordaktige oversvømmelser in Pakistan er tidlige advarsler om de globale konsekvensene vi kan vente oss, hvis vi fortsetter med “Business as usual” Photo Credit: iStockPhoto / jgareri
- 6. Hetebølge i Russland 2010 Situasjon • • • • • Reduksjon • I 2009 bidro Gjennomsnitstemperatur I Moskva i juli: 8°C over normalt Svartehavsregionen med rundt ¼ av verdens hveteeksport, Antall branner startet hver dag i men Russland forbød nå første del av august: 300-400 korneksport helt frem til midten Skade på skog og anslått pris av 2011 for gjenoppbygging: 300 $ • Varme og tørke desimerte milliarder avlingen av gress og høy, og Antall døde pga varmebølge og fikk regjeringen til å frigi 3 million luftforurensning: >56,000 ton korn som tilskudd til foring av storfe; likevel har bønder Fall I den russiske kornhøsten: Ned med 40% til 60 millioner ton måttet redusere besettningene sine sammenlignet med de siste årenes høst på100 millioner ton • Verdens hvetepriser økte med 60% over 2 måneder Den russiske hetebølgen er et tydelig eksempel på, hvordan en enkelt hendelse raskt kan destabilisere den globale matvareøkonomien. Photo Credit: iStockPhoto / Brasil2
- 7. Et marerittscenario • • Men hva om hetebølgen var sentrert i Chicago og den mye større amerikanske kornhøsten falt 40%? Verdens kornlagre ville rase nedover til rekordlave 52 dager - godt under det nivået som var rett forut for tredoblingen av kornprisene i 2007-08 Dette vil trolig resultere i en matvareinflasjon av en størrelse man aldri før har sett, og opptøyer i en rekke land, som vil velte svakere regjeringer Verdens kornlagre etter antall forbruksdager, 1960-2010 140 120 100 Earth Policy Institute - www.earth-policy.org • Et 40% fall i den russiske kornhøsten reduserte verdens kornlagre fra å dekke 79 dagers forbruk til 72 dager 80 Days • 60 40 20 0 1960 1970 1980 1990 Source: USDA 2000 2010 2020
- 8. Oversvømmelsen i Pakistan 2010 Situasjon: Medvirkende faktorer: • 1/5 av landet ble oversvømt • 20 millioner mennesker var berørt • 2000 mennesker drept • 2 millioner boliger skadet • 1 million husdyr druknet • 6 millioner hektar med avlinger ødelagt • Veier og bruer vasket bort • Den mest ødeleggende naturkatastrofen i Pakistans historie • I 1990 var militærbudsjettet 44 ganger større enn helse- og familieplanleggingsbudsjettet dermed var det ingen kontroll med befolkningsveksten • Mennesker og husdyr strippet vegetasjonen som var nødvendig for å holde på nedbøren • 90% av Indusbasenget´s opprinnelige skoger er borte • Rekordstor varme akselererte smeltingen av Himalaya is og snø, og hevet vannstanden I Indus´ nivåer Pakistans eksempel viser hvordan de sosiale og miljømessige trender vi står overfor på et globalt nivå kan forsterke hverandre - med farlige konsekvenser. Photo Credit: iStockPhoto / Kmerryweather
- 9. Tre viktige indikatorer Økonomiske Matpriser Sosiale Politiske Antall mennesker som sulter Antall sammenbrutte stater Disse indikatorer gir en fornemmelse av hvor nær sivilisasjonen vår er på “randen” - grensen til sammenbrudd Photo Credit: iStockPhoto / Elenathewise, Sean_Warren, zabelin
- 10. Fødevareprisene går opp Mais priser(CBOT) Korn- og soyabønne prisene nærmer seg fort toppen fra 2007-08 Hvetepriser (CBOT) Soyabønne priser (CBOT) Source: futures.tradingcharts.com
- 11. Økende sult På verdensbasis gikk sult og feilernæring ned i store deler av slutten av det 20. århundre. Men etter å ha nådd en bunn på 788 millioner på midten av 90-tallet, begynte antallet av sultende mennesker å øke, og nådde 915 millioner I 2008. I 2009 passerte det 1 milliard. Feilslått høst pga ektremvær som den russiske hetebølgen i 2010 vil gjøre det vanskeligere å mette verdens befolkning. Photo Credit: iStockPhoto / Claudiad
- 12. Flere stater bryter sammen Etter hvert som press fra befolkningsvekst, vannmangel, klimaendringer, og mangel på mat øker vil stadig flere stater bryte sammen og sammenbruddet vil gå dypere Antall høyt rangerende sammenbrutte stater, 2004-2009 16 14 12 Earth Policy Institute - www.earth-policy.org • Stater bryter sammen når regjeringer mister kontrollen over deler av eller hele sitt territorium og ikke lenger kan garantere sitt folks sikkerhet Number of Countries • 10 8 6 4 2 0 2004 2005 2006 2007 2008 Source: EPI; Fund for Peace /Foreign Policy Hvor mange stater kan bryte sammen før vår sivilisasjon begynner å gå i oppløsning? 2009
- 13. En prekær global matvaresituasjon: Hvordan kom vi hit? Verdens kornproduksjon og –konsumpsjon, 1960-2010 • Når matprisene tidligere nådde en topp var det en følge av avgrensede hendelser, og ble typisk løst med neste høst • Nå står vi overfor langsiktige trender som: 2,500 1,500 Production Consumption 1,000 500 0 1960 1970 1980 1990 Source: USDA 2000 2010 Earth Policy Institute - www.earth-policy.org Million Tons 2,000 2020 • Øker etterspørselen etter mat • Begrenser matproduksjonen Nå kan en eneste dårlig høst skape kaos i verdens kornmarkeder! Photo Credit: iStockPhoto / Tobias Helbig
- 14. Behovet for mat øker • Verdens befolkning øker med 80 millioner årlig • Rundt 3 milliarder mennesker prøver å komme seg oppover i næringskjeden og spiser mer kornkrevende husdyrprodukter • Øking i produksjonen av biodrivstoff innebærer at biler og mennesker konkurrerer om avlingene Photo Credit: Yann Arthus-Bertrand
- 15. Befolkningspress • Høy tetthet av befolkning og husdyrflokke forringer jordkvaliteten og undergraver matproduksjonen • Store familier holder mennesker fast i en fattigdomsfelle 12 11 10 Earth Policy Institute - www.earth-policy.org 9 8 Billions • På verdensbasis mangler 215 millioner kvinner, som ønsker hjelp til familieplenlegging, tilgang til de nødvendige offentlige tjenester Verdens befolkning, 1950-2008, fremskrevet til 2050 7 6 5 4 3 2 1950 1970 1990 2010 Source: UNPop 2030 2050
- 16. Mat versus drivstoff • Stigende oljepriser har gjort det lønnsomt å lage drivstoff av mais • Mer enn en fjerdedel av den amerikanske maisavlinga går nå til etanol • Mais brukt til prod. av drivstoff (etanol) i USA, 1980-2010 Den amerikanske etanoleuforien har doblet den årlig veksten i global maisetterspørsel, og ført til økte matvareprisene verden over ... Den mengde mais som skal til for å fylle en SUV´s tank med etanol kan mette en person et helt år! Photo Credit: iStockPhoto / Dave Huss
- 17. Matforsyningen minker • Veksten i avlingene avtar • Jord som tidligere var dyrket mark mistes til andre formål • Ørkenene vokser • Grunnvansreservoarer blir overpumpet • Ekstremvær og stigende temperatur truer avlingene Photo Credit: Yann Arthus-Bertrand
- 18. Veksten i avlingene avtar • Fra 1950-1990, steg den gjennomsnittlige kornavlingen 2,2% per år, men fra 1990-2010 økte den bare 1,2% årlig • Hveteavlinger flater ut i Frankrike, Tyskland, Storbritannia og Egypt, - alle viktige produsenter • Japans risavlinger, nær 5 tonn per hektar, har vært uendret i over et tiår, og Kina kan forventes også å flate ut etter hvert som de nærmer seg japansk nivå Øking av kornavlingen blir stadig mer vanskelig fordi det finnes mindre og mindre reserver av ubrukt landbruksteknologi. Photo Credit: iStockPhoto / Niko Vujevic
- 19. Jordsmonn eroderes, ørkener utvides • Overdreven pløying, overbeiting, og avskoging gjør jorden sårbar for vind- og vannerosjon • Omtrent 1/3 av verdens dyrkede mark mister nå matjorden raskere enn den kan bli gjendannet • Tap av matjord reduserer produktiviteten, og fører til slutt til at bønder og gjetere forlater jorden sin • Land som Lesotho, Haiti, Mongolia, og Nord-Korea mister evnen til å brødfø seg selv Vi har ennå til gode å se den fulle effekten av to gigantiske støvballer som for tiden holder på å dannes, en i det nordvestlige Kina og vestlige Mongolia, og en annen i Sahel i Sentral-Afrika. Photo Credit: iStockPhoto / Steven Allan
- 20. Saudi-Arabia´s tikkende bombe Hvete produksjon og -forbruk i Saudi-Arabia, 1995-2010, med fremskriving til 2013 3,500 3,000 2,000 1,500 1,000 Production 500 0 1995 2000 2005 2010 Earth Policy Institute - www.earth-policy.org Consumption 2,500 Thousand Tons • Saudi-Arabia ble selvforsynt med hvete ved å begynne å tappe ikke-gjenoppfyllbare grunnvansreservoarer for å vanne ørkenen • I begynnelsen av 2008, annonserte regjeringen, at reservoaret i stor grad var oppbrukt • Befolkningen på nesten 30 millioner kan risikere å være helt avhengig av importert korn fra 2013 2015 Source: USDA; EPI Saudi-Arabia er det første landet som går åpent ut med å fremskrive hvordan tømming av grunnvannsreservarer vil redusere kornhøsten dramatisk. Photo Credit: NASA
- 21. Vannmangel • Overpumping produserer matbobler som sprekker når vannreservoarer går tomme • I Midtøsten finner vi en motsetting mellom befolkningsvekst og vannforsyning, som reduserer regionale kornavlinger • Hvis flere matvarebobler brister på nesten samme tid, kan den resulterende matmangel føre til kaos Lande som overpumper vannresrvoarer i 2010 Country Population Millions Afghanistan China India Iran Iraq Israel Jordan Lebanon Mexico Morocco Pakistan Saudi Arabia South Korea Spain Syria Tunisia United States Yemen 29 1,354 1,214 75 31 7 6 4 111 32 185 26 49 45 23 10 318 24 Total 3,545 Source: EPI with population data from UNPop Photo Credit: Yann Arthus-Bertrand
- 22. Klimaendringer • Den økende konsentrasjonen av karbondioksid (CO2) i atmosfæren, i hovedsak fra forbrenning av fossile brensler (kull, olje, naturgass) og andre drivhusgasser, fører til en økning i global temperatur og forårsaker endringer i klimasystemet • Siden starten av den industrielle revolusjonen har atmosfærisk CO2 økt fra 280 deler per million til over 400 deler per million Photo Credit: Yann Arthus-Bertrand
- 23. Globale gjennomsnittstemperaturer og atmosfæriske CO2-konsentrasjoner, 1880-2010 14.8 400 Earth Policy Institute - www.earth-policy.org 380 14.4 360 Temperature 14.2 340 14.0 320 13.8 300 CO2 13.6 13.4 1880 280 260 1900 1920 1940 1960 1980 Source: NASA GISS; NOAA ESRL; Worldwatch 2000 Atmospheric CO2 (ppm) Temperature (degrees Celsius) 14.6
- 24. Klimaendringer • FN´s klimapanel (IPCC) anslår at jordens gjennomsnittstemperatur vil stige 1.1 til 6.4 ° C (2,0 til 11,5 ° F) i løpet av dette århundret • Aktuelle målinger overgår allerede IPCC´s anslag • Etter hvert som temperaturen stiger, smelter isbreer og innlandsis, og får havnivået til å stige • Ekstremvær, for eksempel hetebølger (som får avlinger til å visne), tørke og kraftige stormer, blir hyppigere og mer intense • For hver 1 ° C temperaturstigning over det optimale i vekstsesongen, vil avlingene av hvete, ris og mais falle med 10 prosent. Photo Credit: iStockPhoto / dra_schwartz
- 25. 2010: Et år med ekstremer • 2010 sto på linje med 2005 som det varmeste året siden registreringen startet i 1880 • I 19 land ble det satt høy varmerekorder, spesielt Pakistan, som nådde 53,5 ° C, en ny rekord for hele Asia • Ekstremværhendelser, inkludert flom i Pakistan og Australia, hetebølge i Russland, branner i Israel, og jordskred i Kina Antallet og alvorlighetsgraden av disse hendelsene er symptomatisk for ustabilitet i klimasystemet. Photo Credit: iStockPhoto / jansmarc
- 26. Isbreer som forsvinner • Etter hvert som temperaturen stiger, forsvinner isbreer raskt rundt om i verden • Isbreene I Himalaya og på Tibet-Qinghai platået forsyner de store elvene i Asia med vann I den tørre sesongen, og er avgjørende for vanningsvann til jordbruket • Hvis smeltingen fortsetter med dagens hastighet, kan vanngjennomstrømmingen I Den gule elven, Yangtze, Ganges, og Indus avta så mye, at hvete- og risavlingene i Asia stuper Photo Credit: Yann Arthus-Bertrand
- 27. Nedsmelting av ismassiver • Det massive isdekket på Grønland og Vest-Antarktis, som til sammen har nok vann til å heve havnivået 12 meter (39 fot) smelter med stadig større hastighet • En 10-meter (33 fot) havnivåstigning vil fortrenge mer enn 600 millioner mennesker • Havnivået vil muligvis stige to meter (6 fot) frem mot 2100 (uten smelting av Grønland og Vest-Antarktis) • Selv en 1-meters stigning i havnivået vil delvis oversvømme kornproduserende elvedeltaer i land som Bangladesh og Vietnam Klimaendringer truer matsikkerheten og vil kunne føre til hundrevis av millioner av klimaflyktninger. Photo Credit: Yann Arthus-Bertrand
- 28. Tiden er viktig – det haster! • Naturen er tidtakeren - ingen vet sikkert når tid det vil være for sent å sette inn med mottiltak for å unngå kollaps • Potensielle kritiske punkter / “Tipping points”: – Kan vi lukke kullfyrte kraftverk fort nok til å redde isdekket på Grønland? – Rekker vi å bekjempe de underliggende årsakene til høye matvarepriser og sammenbrutte stater før sivilisasjonen begynner å rakne? “Business as usual” virker ikke– det er tid for “Plan B”. Photo Credit: Yann Arthus-Bertrand
- 29. Plan B: Fire hovedmål 1. Å stabilisere befolkningstallet 2. Å utrydde fattigdommen 3. Å Gjenopprette jordens naturlige økosystemer 4. Å stabilisere klimaet Photo Credit: iStockPhoto / Joe Gough
- 30. Å stabilisere befolkningen og utrydde fattigdommen • • • • Universell grunnutdanning til alle Utrydding av voksen analfabetisme Skolelunsj programmer Støtte til kvinner, spedbarn og barn i førskolealder • Reproduktiv helsestell og familieplanleggingtjenester • Universelle grunnleggende helsetjenester Totalt ytterligere årlig kostnad = 75 milliarder $ Photo Credit: iStockPhoto / wweagle
- 31. Sammenhengen: Fattigdom – Utdanning - Befolkning Videregående utdanning for kvinner og fertilitetsrate. 8 Earth Policy Institute - www.earth-policy.org 7 6 Total Fertility Rate • Skolelunsjprogrammer hjelper barn, spesielt jenter, til å bli værende i skolen • Det er sannsynlig at jenter med lengere skolegang vil få færre barn • Redusert familiestørrelse bidrar til å løfte familier ut av fattigdom 5 4 3 2 1 2 R = 0.7058 0 0 20 40 60 80 100 Percent of Girls Enrolled in Secondary School Source: EPI from UIS En langsom befolkningsvekst og arbeidet med å eliminere fattigdom forsterker hverandre. De bidrar også til å hindre statlig sammenbrudd ved å ta tak I de underliggende årsakene til ustabilitet.
- 32. Å nå sosiale målsettinger • Antallet grunnskolebarn som droppet ut av skolen rundt om i verden falt fra 106 millioner i 1999 til 69 millioner I 2008 • Såpeoperaer med fokus på holdningsskapende arbeid i Mexico, Etiopia og andre land har bidratt til økt kompetanse og reduksjon av befolkningsveksten • Iran kuttet sin raske befolkningsvekst fra 4,2% i 1980 til 1,3% i 2006 gjennom nasjonale programmer med fokus på lesing og skriving, helse og familieplanlegging • Brasils “Bolsa Familia” (familie stipend) program har på samme tid i betydelig grad senket fattigdommen og redusert inntektsulikheten Photo Credit: iStockPhoto / Viorika
- 33. Å gjenskape økosystemene • • • • • • Å plante trær Å beskytte toppjorden på dyrket mark Å gjenopprette dyrkbart land Å gjenopprette fiskeriet Å stabilisere grunnvannsspeilet Å beskytte det biologisk mangfoldet Totalt ytterligere årlig kostnad = 110 milliarder $ Photo Credit: iStockPhoto / GeorgeClerk
- 34. Innsats for å redde økosystemene • Sør-Korea, som engang var nesten fri for trær,har plantet trær svarende til 65% av arealet sitt • Dersom alle land resirkulerte like mye papir som SørKorea (91%), ville mengden av tremasse som brukes til papirproduksjon falle med mer enn en tredjedel globalt • I løpet av det siste kvarte århundret har USA med forskjellige typer vernetiltak klart å redusere jorderosjonen med 40% • Gjennom å begrense fisket i en 2-års periode på et 6600 square miles stort marint verneområde i Gulf of Maine i Nord-Atlanteren, har tettheten I fiskebestanden økt med 91%, den gjennomsnittlige størrelse på fisken gikk opp 31%, og artsmangfoldet har økt med 20% Photo Credit: Yann Arthus-Bertrand
- 35. Klima handlingsplan Kutt netto CO2-utslipp globalt 80% innen 2020 Tre komponenter: 1. Energieffektivisering og restrukturering av transporten 2. Å erstatte fossile brensler med fornybar energi 3. Å avslutte nettoavskoging og iverksette nyplanting av trær for å lagre CO2 ... For å få globale atmosfæriske CO2konsentrasjoner redusert fra 400 deler per million, og minimere/redusere fremtidig temperaturøkning. Photo Credit: iStockPhoto / Grafissimo
- 36. Øking av energieffektiviteten • Bygninger – Oppgradering med bedre isolasjon og mer effektive apparater kan kutte energibruken med 20-50% • Belysning – Et verdensomspennende omstilling til høyeffektive lyskilder i hjem, kontor, industri, og gatebelysning, ville gjøre det mulig for verden å stenge 705 av sine 2800 kullfyrte kraftverk Photo Credit: iStockPhoto / James Jones
- 37. Øking av energieffektiviteten • Hvitevarer og hjemmeelektronikk – Japans “Top Runner Program” bruker dagens mest effektive apparater for å sette morgendagens standarder; f.eks førte dette til en dobling av datamaskiners effektivitet • Industri – Å øke produksjonseffektiviteten for tungvektere innen CO2 – utslipp (kjemikalier, petrokjemi, stål, og sement) gir store muligheter for å dempe energibehovet Photo Credit: iStockPhoto / James Jones
- 38. Restrukturering av transportsystemene • Byer som prioriterer T-bane, Sky-trains og Ekspressbusser, vil spare energi samtidig som det vil gjøre gående og syklende tryggere • Intercity jernbane, inkludert høyhastighetstog, kan redusere antallet fly- og bilreiser betydelig • Elektrifiserte transportsystemer demper oljeavhengigheten og høster store effektivitetsgevinster ved å flytte til mer lokaliserte energikilder og erstatte ineffektive forbrenningsmotorer med elektriske motorer • Plug-in hybrider og elektriske biler, som kjører primært på utslippsfri elektrisitet, vil tillate lavkarbon pendling; sjåførene kunne lade opp med vindkraft til en svært lav kostnad. Photo Credit: iStockPhoto / mm88
- 39. Fremskritt innen energieffektivitet og transportsystemer • Mange land, inkludert Canada, USA og Kina, faser ut ineffektive lyspærer • En ny standard for amerikanske husholdningsapparater og kommersielle produkter er anslått å spare forbrukerne 250-300 milliarder $ frem til 2030 • 36% av Københavns pendlere sykler til jobb • Japans høyhastighetstog system transporterer hundretusener av passasjerer hver dag • USA´s bilpark begynte å krympe i størrelse i 2009 Photo Credit: iStockPhoto / Sander Nagel
- 40. Plan B: Mål for energi effektivitet
- 41. Opptrapping av fornybar energi • Vind • Sol • Geotermisk: Jordvarme • Annet: Småskala vannkraft,tidevannskraf t og bølgekraft, biomasse Photo Credit: iStockPhoto / Gary Milner
- 42. Utnyttelse av vinden • Et sentralt punkt i Plan B´s energiøkonomi • Utbredt - i alle land • Stadig billigere • Finnes I rikelige mengder North Dakota, Kansas og Texas alene kunne tilfredsstille det amerikanske energibehovet • Plan B mål: 2 millioner 2-MW turbiner installert i 2020 Verdens akkumulerte Installerte vindkraftkapasitet, 1980-2009 Den ledige kapasiteten i USA´s bilindustri alene ville være tilstrekkelig til å produsere alle disse vindturbiner. Photo Credit: iStockPhoto / Joe Gough
- 43. Vindkraft er i vekst • Danmark får 21% av elektrisiteten sin fra vind og har som mål å få 50% innen 2025 • Hvis Texas fullfører alle vindparker planlagt frem mot 2025, kan den amerikanske delstaten Texas tilfredsstille 90% av elektrisitetsbehovene for sine 25 millioner innbyggere • Kinas “Wind Base program” – syv gigantiske vindkomplekser i seks vindrike provinser - vil overstige 130 000 MW når de er fullført i 2020 • Scotland forventer å få all sin elektrisitet fra fornybare energikilder innen 2025, og mesteparten av den nye kapasiteten vil være fra offshore vind Photo Credit: iStockPhoto / monap
- 44. Solenergi • Teknologiene inkluderer solceller (PV), ( =photovoltaic) Varmekraftverker basert på solenergi, Vannoppvarming og varmeovner drevet av solenergi • Den mengde sollys som treffer jorden i en time kunne drive verdensøkonomien i 1 år • Plan B mål: Soloppvarming og elektrisitet skal hver overstige 1 million MW installert kapasitet innen 2020 Photo Credit: iStockPhoto / Ekaterina Romanova Verdens akkumulerte strømproduksjon med solceller, 1975-2009
- 45. Solenergi i vekst • Solcelleinstallasjoner (PV) vokser med godt over 30% årlig • Med 10000 MW PV leder Tyskland med tre gange så mye som nummer to, Spania • Japan planlegger 28000 MW PV i 2020 • “Desertec Industrial Initiative” har planer om å bruke solenergi varmekraftverk for å utnytte solenergien i Nord-Afrika og Midt-Østen til å generere elektrisitet til deres produsentland og til Europa • I Kina kan solbaserte varmeovner på hustak levere nok varmt vann til 120 millioner husstander Photo Credit: iStockPhoto / manwolste
- 46. Geotermisk: Energi fra jorden • Varmen i de øverste 10 km av jordskorpen inneholder 50 000 ganger den energien som finnes i globale olje-og gassreserver Global Akkumulert Installert Geotermisk Effektkapasitet,1950-2010 • Plan B mål: Å øke jordvarme 5 ganger til 500 000 termiske MW, og den geotermiske kraftproduksjonen 19 ganger til 200 000 MW innen 2020 Photo Credit: iStockPhoto / Animean
- 47. Å forstå det geotermiske potensialet • I begynnelsen av 2010 hadde USA 152 geotermiske kraftprosjekter under utvikling, nok til å tredoble den eksisterende kapasiteten • El Salvador får 26% av sin elektrisitet fra geotermisk energi, Island 25%, Filippinene 18% • 90% av Islands boliger bruker geotermisk varme • Pertamina, Indonesias statlige oljeselskap, vil utvikle mye av landets 6900 MW planlagte geotermiske kapasitet, slik som de annonserte i 2008 Photo Credit: iStockPhoto / Animean
- 48. Utfasing av fossilt brennsel: Håp fra USA • 150 forslag til kullfyrte kraftverk i USA har blitt skrinlagt siden 2000 • Mellom 2007 og 2010 har amerikansk olje-og kullforbruk hver falt med 8 prosent • Samtidig har over 300 vindparker sett dagens lys Photo Credit: iStockPhoto / pamspix
- 49. Global kraftproduksjon fordelt på kilde: Data fra 2008 vs Plan B økonomien 2020
- 50. Slutten på netto avskoging – planting av treer • Å gjøre slutt på netto avskoging innen 2020 vil redusere de årlige CO2-utslippene med 1,5 milliarder tonn karbon • Å plante trær og sette i gang med en mindre intensiv jordbruks- og arealforvaltningspraksis kan stabilisere jordsmonnet og lagrer karbon Om vi føyer disse tiltakene til våre målsettinger vil det gi oss mulighet for å redusere netto CO2utslipp med 80% innen 2020.... Photo Credit: iStockPhoto / AVTG
- 51. Plan B: Mål for reduksjon i karbondioksidutslipp for 2020
- 52. Hvordan Kommer Vi Oss Dit? • Ved å korrigere markedets feil • Ved å omdefinere sikkerhetsbegrepet Photo Credit: Yann Arthus-Bertrand
- 53. Et uærlig marked • Markedet utelater mange indirekte kostnader ved økonomisk aktivitet • Fossile drivstoffpriser reflekterer ikke kostnadene ved klimaendringer, miljøødeleggelser, eller helse • Subsidiering av fossilt drivstoff forvrenger markedet ytterligere: i 2009 utgjorde subsidier til produksjon og bruk om lag 500 $ milliarder på verdensbasis Regjeringer betaler ut nesten 1.4 milliarder $ per dag for ytterligere å destabilisere jordas klima. Photo Credit: Yann Arthus-Bertrand
- 54. Mot et ærlig market • Restrukturering av skatter: Innfør karbonskatt og reduser skatt på innkomst eller arbeidsgiveravgift tilsvarende – (Skatt av hva du forbrenner, ikke hva du tjener) • Legg skatt på karbonutslipp og øk den slik at den når 200 $ per tonn karbon i 2020 • Overgangen fra innkomst- til energiskatt i Tyskland reduserte årlige CO2-utslipp med 20 millioner tonn og skapte 250.000 arbeidsplasser mellom 1999 og 2003 Å Restrukturere skattene og eliminere subsidiering av fossilt drivstoff vil få overgangen til en mer ærlig økonomi til å skyte fart. Photo Credit: iStockPhoto / Petrovich9
- 55. Omdefinering av sikkerhetsbegrepet • Følelsen av at trygghet mest defineres i militære termer er noe vi har arvet fra det 20. århundre. • Men de viktigste truslene mot vår sikkerhet er ikke lenger militære av natur • Klimaendringer, truende vannmangel, sult som sprer seg, og stater som bryter sammen: dette er de nye trusslene mot overlevelse for sivilisasjonen vår i det 21. århundre. • Utfordringen er å omorganisere de finansielle prioriteringer for å matche disse nye farene Photo Credit: iStockPhoto / kryczka
- 56. Plan B: Budsjettet Hvor mye vil det koste globalt å løse de virkelige truslene mot sivilisasjonen: Grunnleggende sosiale mål 75 milliarder $ Gjenoppretting av økosystemene 110 milliarder $ Samlet Plan B Budsjett 185 milliarder $ Plan B Budsjettet, bare 12 Prosent av verdens årlige militærutgifter, er i praksis det nye sikkerhetsbudsjettet. Photo Credit: iStockPhoto / Achim Prill
- 57. En mobilisering som I krigstid • Vi har de teknologier som er nødvendige for å gjennomføre Plan B - hva som trengs nå er politisk vilje til å gjøre det • Å redde sivilisasjonen vil kreve umiddelbar handling i stor skala, men USA har tidligere bevist at det går an å mobilisere raskt: • Da de gikk inn i andre verdenskrig, mobiliserte USA det nødvendige produksjonsapparatet, og gjennomgikk en fullstendig restrukturering av økonomien sin i løpet av måneder Photo Credit: Yann Arthus-Bertrand
- 58. La oss komme i gang!! Å redde sivilisasjonen er ikke en tilskuersport. Lester R. Brown • Livsstilsendringer, som for eksempel bruk av mer effektive lyspærer er viktige, men ikke på langt nær nok • Forebygging av miljømessig og økonomisk kollaps krever politisk handling fra oss alle for å iverksette bred sosial endring • Sørg for at de folkevalgte vet hva som er viktig • Bemerk den amerikanske grasrotbevegelsens success med å stenge kullfyrte kraftverk • Bli aktiv innen et område som bekymrer deg og som du tenner på!! Photo Credit: iStockPhoto / Alexandr Denisenko
- 59. Valget er vårt! • Vil vi fortsette med “business as usual” og forvalte en økonomi som fortsetter med å med ødelegge sine naturlige støttesystemer helt til den ødelegger seg selv? • eller • Vil vi vedta Plan B og bli den generasjonen som endrer kursen, og beveger verden i bæredyktig retning? Valget er vårt. Det vil bli tatt av vår generasjon, men det vil påvirke livet på jorden for alle generasjoner framover. Photo Credit: iStockPhoto / kycstudio
- 60. Besøk Earth Policy Institute sin hjemmeside for mer informasjon og gratis fulltekst kopier av alle instituttets publikasjoner: www.earth-policy.org