Download to read offline
Uploaded byHans Joergen Rasmussen
Plan B 4.0 - På Norsk!
Plan B 4.0 - På Norsk! Dette er en Norsk versjon av "Plan B 4.0 - Mobilizing to Save Civilization" - et slideshow av Lester R. Brown fra http://www.earthpolicy.org . Er du opptatt av klodens og sivilisasjonens fremtid: Les, last ned, del, hold foredrag. Kort og godt: Spre ut budskapet. Det haster. Etter det: Gå på hjemmesiden http://www.earthpolicy.org og last ned supplerende materiale. Bøker, slideshows, datasheets, mm. Alt er gratis og kan benyttes fritt. Og boka er oversatt til Norsk og gitt ut på Boksmia forlag. Oversettelse: Olav Randen. Du finner den her: http://www.boksmia.no/varedetalj.asp?varenr=27
Plan B 4.0 - På Norsk!
- 1. En oppsummering av “PlanB 4.0: Mobilisering for å redde sivilisasjonen”, en bok av Lester R. Brown
- 2. Overblikk En verden påranden Reaksjonen: Plan B • En lys økonomisk fremtid? • Plan B: Fire hovedmål • Advarsel om kollaps • • Tre viktige indikatorer Å stabilisere befolkningen og å utrydde fattigdommen • En prekær global matsituation: Hvordan kom vi hit ? • Å gjenskape økosystemene • En Klima-handlingsplan • Behovet for mat vokser • Hvordan kommer vi oss dit? • Matforsyningen minker • Plan B budsjett • Tiden er viktig – det haster! • En krigslignende mobilisering • La oss sette i gang. Photo Credit: Yann Arthus-Bertrand
- 3. Økende sult På verdensbasisgikk sult og feilernæring ned i store deler av slutten av det 20. århundre. Men etter å ha nådd en bunn på 825 millioner på midten av 90-tallet, begynte antallet av sultende mennesker å øke, og nådde 915 millioner I 2008. I 2009 passerte det 1 milliard. Med en “business-as-usual” tilnærming til jordbruk, befolkning og energi, vil 1.2 milliarder mennesker være sultne i 2015. Photo Credit: iStockPhoto / Claudiad
- 4. Matprisene går opp • • Framidten av 2006 til midten av 2008 ble verdens korn- og soyabønnepriser omtrent tredoblet. Hele verden ble berørt, men de fattige mest – De fattigste bruker ofte 50-70% av inntekten sin på mat – Lavinnkomstgrupper i utviklingsland kjøper korn direkte, og hvis prisen på korn tredobles, skjer det samme med regningen for deres dagligvarer • Den verste økonomiske krisen siden depresjonen måtte til for å få ned prisene, men de er fortsatt godt over tidligere nivåer Hvetepriser (CBOT) Rispriser (CBOT) Source: futures.tradingcharts.com
- 5. Hvordan kom vioss hit? • Toppen av matprisene var tidligere drevet av enkelthendelser, f.eks da den indiske monsunen sviktet; prisene vendte vanligvis tilbake til det normale ved neste høst • Nå bestemmes de av uløste langsiktige trender som begrenser matforsyningen og samtidig øker etterspørselen Photo Credit: iStockPhoto / Tobias Helbig
- 6. Begrensede forsyninger • Begrensettilgang på ubrukt dyrkbar jord, tap av dyrket mark til utvikling og industri • Overpumpede grunnvannsreservoarer, fallende grunnvannsnivå, og over-utnyttede elver begrenser mulighetene for økt vanning • Avtagende vekst i avlinger • Jordsmonn brytes ned, forørkningen ekspanderer på grunn av overbeite, overpløying og avskoging Photo Credit: Yann Arthus-Bertrand
- 7. Økende etterspørsel • Verdensbefolkning øker med ca 79 millioner årlig • 3 milliarder mennesker ønsker å flytte oppover i næringskjeden og spiser mer kornkrevende husdyrprodukter • Mat vs drivstoff: Å utvide biodrivstoffproduksjonen innebærer at biler og mennesker konkurrerer om avlingene Photo Credit: Yann Arthus-Bertrand
- 8. Mat versus drivstoff • Stigendeoljepriser har gjort det lønnsomt å lage drivstoff av mais • Mer enn en fjerdedel av den amerikanske maisavlinga går nå til etanol • Mais brukt til prod. av drivstoff (etanol) i USA, 1980-2010 Den amerikanske etanoleuforien har doblet den årlig veksten i global maisetterspørsel, og ført til økte matvareprisene verden over ... Den mengde mais som skal til for å fylle en SUV´s tank med etanol kan mette en person et helt år! Photo Credit: iStockPhoto / Dave Huss
- 9. Matmangelens geopolitikk • Seinti 2007: Matvareprisene nådde nye høyder fordi korneksportører, inkludert store aktører som Vietnam, begrenset eller forbød eksport, noe som førte til en ytterligere innstramming av verdens markeder • Stigende priser fremprovoserte opptøyer og uro i en rekke land • Bidro til fallet av Haitis regjering • Velstående matimportører kjøper eller leier store landområder i utlandet for å dyrke mat til seg selv Photo Credit: iStockPhoto / Niko Vujevic
- 10. En ny reaksjon:Å dyrke og høste i utlandet • Libya planlegger å dyrke hvete på 100 000 hektar (250 000 dekar) i Ukraina • Sør-Korea undertegnet avtaler for å dyrke hvete på 690 000 hektar i Sudan • Et kinesisk firma sikret seg 2,8 millioner hektar i Den demokratiske republikken Kongo til palmeolje • I alt er rundt 50 store avtaler verdt 20-30 milliarder $ blitt inngått Photo Credit: iStockPhoto / Darko Dozet
- 11. Mulige konfliktområder • Storelandområder kjøpes opp i fattige, sultne land, f.eks Sudan og Etiopia • Avtalene mangler åpenhet og lokale bønder holdes utenfor • Noen land har planer om å hente inn utenlandske gårdsarbeidere, noe som får befolkningens sinne til å blusse opp • Selv disse forsøk på å sikre matforsyninger kan vise seg nytteløse, med mindre verden tar tak i de langsiktige utviklingstrender og påkjenninger som truer matsikkerheten Photo Credit: iStockPhoto / Klaas Lingbeek- van Kranen
- 12. Truende spenninger Oljetoppen / Vannmangel Klimaendringer PeakOil ... Varsler om ytterligere begrensninger i matproduksjonen, prisøkninger og økt politisk uro med mindre man tar tak i det…
- 13. Oljetoppen / PeakOil • De 20 største oljefeltene ble oppdaget mellom 1917 og 1979 • Siden 1981 har oljeutvinningen oversteget nye funn med en stadig økende margin • Mesteparten av den lett utvinnbare oljen er allerede er hentet opp Når oljeproduksjonen faller, vil landene konkurrere om en minkende forsyning. Det vil være langt vanskeligere å utvide energikrevende jordbruksproduksjon når oljeprisen stiger og tilbudet går nedover. Photo Credit: iStockPhoto / Brasil2
- 14. Vannmangel • Mellom 1950og 2000 er verdens vannforbruk tredoblet • Rundt 70% av vannet brukes til vanning • Overutvinning fører til at det forsvinner innsjøer og at elver ikke klarer å nå ut til havet • Tømming av grunnvansreservoarer fører til at nivået faller og brønner går tørr • 175 millioner indere og 130 millioner kinesere ernæres av korn produsert ved overpumping Siden overpumping av grunnvannsreservoarer skjer i mange land mer eller mindre samtidig, kan tømming av reservoarene og de resulterende avlingsreduksjoner komme på omtrent samme tid, og skape en potensielt uhåndterlig matknapphet. Photo Credit: Yann Arthus-Bertrand
- 15. Et dramatisk eksempel:Saudi Arabia • Saudi-Arabia har en sterkt subsidiert hveteproduksjon og som resultat har landet vært selvforsynt i mer enn 20 år • Man har brukt oljeboringsteknologi til å tappe fra et ikke-fornybart grunnvannsreservoar for å vanne ørkenen • I begynnelsen av 2008, annonserte de at reservoaret i stor grad var oppbrukt og at hveteproduksjonen ville bli faset ut i sin helhet i 2016 • Saudi-Arabia vil da importere nesten alt kornet som trengs for å skaffe mat til sine 30 millioner innbyggere Saudi-Arabia er det første landet som offisielt har forutsagt hvordan overpumping vil redusere kornhøsten. Photo Credit: NASA
- 16. Klimaendringene • Siden startenav den industrielle revolusjonen, har karbondioksid (CO2) i atmosfæren økt fra 277 deler per million til 387 deler per million (nå 400! (O.a.)) • I 2008 ble 7,9 milliarder tonn karbon sluppet ut ved forbrenning av fossile brensler - kull, olje, naturgass • Utslipp fra avskoging utgjør 1,5 milliarder tonn karbon som året • Kraftproduksjon og transport er de største kildene til CO2-utslipp, med kullfyrte kraftverk som den største synderen • Etter hvert som CO2 akkumuleres, stiger den globale temperaturen Photo Credit: Yann Arthus-Bertrand
- 17. Globale gjennomsnittstemperaturer og atmosfæriskeCO2-konsentrasjoner, 1880-2008
- 18. Klimaendringene • Jorden harblitt gjennomsnittlig 0,6 ° C (1,0 ° F) varmere siden 1970 • Stigende temperaturer fører til sterkere stormer og hetebølger som får avlinger til å visne • FN´s Klimapanel (IPCC) anslår at jordens gjennomsnittstemperatur vil stige 1.1 til 6.4 ° C (2,0 til 11,5 ° F) i løpet av dette århundret • Den nåværende kursen ser allerede ut til å overgå anslagene For hver 1 ° C temperaturstigning over normen i vekstsesongen, vil avlingene av hvete, ris og mais falle med 10 prosent. Photo Credit: iStockPhoto / dra_schwartz
- 19. Issmelting • Livsviktige vannreserverer på retur: – Isbreene forsvinner raskt over hele verden – Himalaya og Tibet-Qinghai platåets isbreer forsyner de store elvene i Asia med vann i den tørre sesongen, som gir livsviktig vann til jordbruket – Hvis smeltingen fortsetter med dagens hastighet, kan elver som Den Gule Elven, Yangtze, Ganges, og Indus bli redusert til bare å gi vann i deler av året, og forårsake at hvete- og risavlinger stuper Photo Credit: Yann Arthus-Bertrand
- 20. Issmelting • Stigende havnivåer: –De gigantiske ismassivene på Grønland og i Vest-Antarktis smelter med stigende hastighet – Til sammen inneholder de nok vann til å heve havnivået 12 meter (39 fot) – En 10-meters stigning i havnivået i dag ville oversvømme kystområder som er hjem for mer enn 600 millioner mennesker Risikoen er at klimaendringene kan komme ut av kontroll, noe som gjør det umulig å stoppe trender som stigende temperaturer, issmelting og stigende havnivå, truende matvaresikkerhet og hundrevis av millioner av klimaflyktninger. Photo Credit: Yann Arthus-Bertrand
- 21. Maten: Det svakesteleddet? • Matmangel førte til kollaps av den Sumeriske kulturen, Mayakulturen, og mange andre tidlige sivilisasjoner • Kan mat være det svake leddet for vår 21. århundres globale sivilisasjon? • Vi lykkes ikke med å snu trender som undergraver matsikkerheten, og legger samtidig til nye påkjenninger • Akkumulerende problemer og deres konsekvenser kan overvelde stadig flere regjeringer, og øke antallet av sammenbrutte stater Photo Credit: iStockPhoto / Steven Allan
- 22. Sammenbrutte stater • Staterbryter sammen når regjeringer mister kontrollen over deler av eller hele sitt territorium og ikke lenger kan garantere sitt folks sikkerhet • Raskt voksende befolkninger, økende sult og fattigdom, uttømming av ressurser, i tillegg til politiske spenninger, presser flere land som Afghanistan, Haiti og Sudan mot sammenbrudd og minker stabiliteten • Hvor mange sammenbrutte stater tåler vi før vår globale sivilisasjon begynner å rakne? Photo Credit: iStockPhoto / William Walsh
- 23. Tipping Points /Vippepunkter • Kan vi bekjempe de underliggende årsakene til stigende matvareusikkerhet og sammenbrutte stater i tide til å unngå global politisk ustabilitet? • Kan vi stanse avskoging før regnskogen i Amazonas tørker ut eller blir alt for sårbar for brann? • Kan vi lukke kullfyrte kraftverk rask nok til å unngå å miste isdekket på Grønland og Vest-Antarktis? • Kan vi kutte karbonutslipp raskt nok til å avholde temperaturen fra komme helt ut av kontroll? • Business as usual fungerer ikke - Det er tid for Plan B. Photo Credit: Yann Arthus-Bertrand
- 24. Plan B: Firehovedmål 1. Å stabilisere befolkningstallet 2. Å utrydde fattigdommen 3. Å Gjenopprette jordens naturlige økosystemer 4. Å stabilisere klimaet Photo Credit: iStockPhoto / Joe Gough
- 25. Å stabilisere befolkningenog utrydde fattigdommen • • • • Universell grunnutdanning til alle Utrydding av voksen analfabetisme Skolelunsj programmer for de 44 fattigste land Bistand til barnehagebarn og gravide kvinner i de 44 fattigste land • Reproduktive helse- og familieplanleggingtjenester • Total ytterligere årlig kostnad = 77 milliarder $ Photo Credit: iStockPhoto / Wallenrock
- 26. Å gjenskape jordensøkosystemer • • • • • • Å beskytte og gjenopprette skoger Å beskytte og gjenvinne matjord Å beskytte det biologiske mangfoldet Å gjenopprette fiskebestander Å stabilisere grunnvannsnivåer Å plante trær for å lagre karbon • Totalt ytterligere årlig kostnad = 110 milliarder $ Photo Credit:: Fundacion Zoobreviven
- 27. Plan B Budsjettet Nødvendigeårlige globale tilleggsutgifter: Grunnleggende sosiale mål 77 milliarder $ Gjenskape jordens økosystemer 110 milliarder $ Total Plan B Budsjett: 187 milliarder $ Perspektiv: Dette utgjør bare 1/8 av verdens militærbudsjett! Photo Credit: iStockPhoto / Achim Prill
- 28. Klima handlingsplan Kutt nettoCO2-utslipp globalt 80% innen 2020 Tre komponenter: 1. Energieffektivisering og restrukturering av transporten 2. Å erstatte fossile brensler med fornybar energi 3. Å avslutte nettoavskoging og iverksette nyplanting av trær for å lagre CO2 ... For å få globale atmosfæriske CO2konsentrasjoner redusert fra ca 400 deler per million, og for å minimere/redusere fremtidig temperaturøkning. Photo Credit: iStockPhoto / Grafissimo
- 29. Øking av energieffektiviteten •Bygninger – Oppgradering med bedre isolasjon og mer effektive apparater kan kutte energibruken med 20-50% • Belysning – En verdensomspennende omstilling til høyeffektiv belysning i hjem, kontor, industri, og gatebelysning ville kutte strømforbruket med 12%, tilsvarende lukking av 705 av verdens 2670 kullfyrte kraftverk • Hvitevarer og hjemmeelektronikk – Japans “Top Runner Program” bruker dagens mest effektive apparater for å sette morgendagens standarder; og har f.eks bidratt til å øke dataeffektiviteten med 99% Photo Credit: iStockPhoto / James Jones
- 30. Øking av energieffektiviteten •industri – Å effektivisere produksjonen for bransjer som er tungvektere når det gjelder CO2-utslipp (kjemikalier, petrokjemi, stål, og sement) gir store muligheter for reduksjon av energibehovet • Transport – Å restrukturere transporten ved å legge vekt på overgang til høyhastighetstog, metro og ekspressbusser, ville spare energi og samtidig gjøre det tryggere å gå eller sykle – Å gå fra olje til elektrisitet gir store gevinster Photo Credit: iStockPhoto / James Jones
- 31. En ny biløkonomi •Plug-in hybrid-elektriske biler (PHEV´er) (Eks.: Toyota Prius), som kjører primært på utslippsfri elektrisitet generert av vinden og solen, ville gi mulighet for lav-karbon pendling, handleturer, og andre kortdistansereiser • Å kombinere et skifte til PHEV´er med en omfattende bygging av vindparker ville gi bileiere mulighet for å lade batteriene til en svært lav pris. Photo Credit: iStockPhoto / mm88
- 32. Plan B: Målfor energi effektivitet
- 33. Å erstatte fossiltbrennsel med fornybart • Vind • Sol • Geotermisk: Jordvarme • Annet: Småskala vannkraft,tidevannskraf t og bølgekraft, biomasse Photo Credit: iStockPhoto / Gary Milner
- 34. Utnyttelse av vinden • Etsentralt punkt i Plan B´s energiøkonomi • Utbredt - i alle land • Stadig billigere • Finnes I rikelige mengder North Dakota, Kansas og Texas alene kunne tilfredsstille det amerikanske energibehovet • Plan B mål: 3 millioner MW (Megawatt) installert kapasitet på verdensbasis innen 2020 • Verdens akkumulerte Installerte vindkraftkapasitet, 1980-2009 Det behøves 1.5 millioner 2MW turbiner installert I 2020 Photo Credit: iStockPhoto / Joe Gough
- 35. Solenergi • Teknologiene inkluderer solceller (PV), (=photovoltaic) Varmekraftverker basert på solenergi, Vannoppvarming og varmeovner drevet av solenergi • Den mengde sollys som treffer jorden i en time kunne drive verdensøkonomien i ett år • Plan B mål: Soloppvarming og elektrisitet skal hver overstige 1 million MW installert kapasitet innen 2020 Verdens akkumulerte strømproduksjon med solceller, 1975-2009 Photo Credit: iStockPhoto / Ekaterina Romanova
- 36. Geotermisk energi: Jordvarme •Varmen i de øverste 10 km av jordskorpen inneholder 50 000 ganger den energien som finnes i globale olje-og gassreserver Global Akkumulert Installert Geotermisk Effektkapasitet,1950-2010 • Plan B mål: Å øke jordvarme 5 ganger til 500 000 termiske MW, og den geotermiske kraftproduksjonen 20 ganger til 200 000 MW innen 2020 Photo Credit: iStockPhoto / Animean
- 37. Global kraftproduksjon fordeltpå kilde: Data fra 2008 vs Plan B økonomien 2020
- 38. Slutten på nettoavskoging – planting av treer • Å gjøre slutt på netto avskoging innen 2020 vil redusere de årlige CO2-utslippene med 1,5 milliarder tonn karbon • Å plante trær og sette i gang med en mindre intensiv jordbruks- og arealforvaltningspraksis kan stabilisere jordsmonnet og lagre karbon Om vi føyer disse tiltakene til våre målsettinger vil det gi oss mulighet til å redusere netto CO2-utslipp med 80% innen 2020.... Photo Credit: iStockPhoto / AVTG
- 39. Plan B: Målfor reduksjon i karbondioksidutslipp for 2020
- 40. Å sette enpris på karbon • Problem: Prisen på fossile brensler avspeiler ikke kostnadene ved klimaendringerne, og markedet forteller ikke den økologiske sannheten • Løsning: Omlegging av skattesystemet • Plan B´s forslag: Øk skatten på karbonutslipp med 20 $ per tonn hvert år, for å nå opp på 200 $ per tonn karbon i 2020 • Denne avgift følges opp med en tilsvarende reduksjon I innkomsskatt Photo Credit: Yann Arthus-Bertrand
- 41. En mobilisering somi krigstid • Da de gikk inn I andre verdenskrig, mobiliserte USA ressurser og restrukturerte økonomien sin fullstendig i løpet av måneder • Å redde sivilisasjonen vil kreve en innsats som haster like mye, men som er mye større i omfang • Vi har de teknologier som er nødvendige for å gjennomføre Plan B - hva som trengs nå er politisk vilje til å gjøre det Photo Credit: Yann Arthus-Bertrand
- 42. Biter av puslespillet Landog byer rundt om i verden gir en fornemmelse av hva som er mulig: I København sykler 36% av alle pendlere til jobb Iran kuttet sin raske befolkningsvekst fra 4,2% i 1980 til 1,3% i 2006 gjennom et nasjonalt program med fokus på leseferdighet, helse og familieplanlegging Kina har 27 millioner solenergidrevne vannvarmere plassert på hustak. Dette gir uttak av energi lik produksjonen på 49 kullfyrte kraftverk Japans høyhastighetstog system forflytter hundretusener av passasjerer hver dag, forsinkelsene kan måles i sekunder Photo Credit: iStockPhoto / Sander Nagel
- 43. Biter av puslespillet •Engang var de nesten treløse, nå har Sør-Korea gjenskapt skog i 65% av sitt land • På Filippinene får 19 millioner mennesker elektrisitet fra geotermiske kraftverk • I løpet av det siste kvarte århundret har USA redusert jorderosjonen med 40% med bruk forskjellige typer vernetiltak. • I Tyskland er gjennomført en systematisk omlegging av skatt fra arbeid til energi, som har redusert det årlige CO2-utslipp med 20 millioner tonn og skapt 250.000 arbeidsplasser mellom 1999 og 2003 • Danmark får mer enn 20% av sin elektrisitet fra vind og tar sikte på 50% • Forslag til mer enn 100 kullfyrte kraftverk i USA har blitt skrinlagt siden 2001 Photo Credit: Yann Arthus-Bertrand
- 44. La oss kommei gang!! Å redde sivilisasjonen er ikke en tilskuersport. Lester R. Brown Hva du kan gjøre: – Utdan deg selv innen miljøspørsmål – Spre budskapet: leserinnlegg, artikler, internett – Bli politisk involvert: Fortell de folkevalgte hva som er viktig – Sett I gang med tiltak innen områder som interesserer deg, for eksempel: lukking av kullfyrte kraftverk, omlegging av skattesystemet, eller å få slutt på bruk av biodrivstoff til biler som øker matprisene Photo Credit: iStockPhoto / Alexandr Denisenko
- 45. Valget er vårt! •Vil vi fortsette med “Business as usual” og forvalte en økonomi som fortsetter med å ødelegge sine naturlige støttesystemer helt til den ødelegger seg selv? Eller: • Vil vi vedta Plan B og bli den generasjonen som endrer kursen, og beveger verden i bæredyktig retning? Valget er vårt. Det vil bli tatt av vår generasjon, men det vil påvirke livet på jorden for alle generasjoner framover. Photo Credit: iStockPhoto / kycstudio
- 46. Besøk hjemmesiden til EarthPolicy Institute for mer informasjon og gratis fulltekst kopier av alle deres publikasjoner: www.earthpolicy.org