1. 8
Ledelse
Nr. 42 fredag 8. november 2013 Ukeavisen Ledelse
Omledere,
leder­verktøy
ogleder­
utford­ringer
Sultenetter
ålykkesHan er født i Iran, og har opplevd utfordringer som
jobbsøker. I dag er Hamed Victory (32) en ung leder med
suksess. En indre styrke og sulten etter å lykkes er de
viktigste årsakene til at han har firedoblet omsetningen til
rekrutteringsbedriften Top Temp i Bergen, mener han selv.
Foto:HeidiRingdahl
Hamed Victory snudde en
skakkjørt avdeling, og fire-
doblet omsetningen på tre år.
Sulten etter å lykkes driver
ham, mener han selv.
Av Bård Andersson
bard.andersson@ukeavisen.no
S
om barn flyttet han med hele familien fra
Iran til Norge. Foreldrene ville at han og
søsterenskullefåetbedreliv.Overgangen
fra storbyen Teheran til norsk bygdeliv ble brå.
– Vi gikk fra å bo i en millionby til en liten
bygd i Numedal. Det var en stor omveltning for
hele familien, forklarer han.
Det spesielle etternavnet er ikke hans origi-
nale etternavn. Navnet tok han etter å ha søkt
utallige jobber uten å få napp.
– Den gangen het jeg Hamed Miri. Victory
er faktisk min mors pikenavn. Etter utallige cv-
utsendelserutenrespons,valgtejegåtahennes
navn. Etter navnebyttet ble jeg raskt kalt inn til
intervju.Omdetvarnavnetsomgjordedet,eller
bare tilfeldigheter, er ikke godt å si, men jeg var
fornøydmedatjegfikkanledningtilåvisehvem
jeg var, sier han.
Snuoperasjon
FortreårsidenbleHamedVictoryhentettilTop
TempiBergenforåfålivienskakkjørtavdeling
med bare én ansatt. Snuoperasjonen har vært
vellykket,noehanblantannettilskriversinopp-
vekst og bakgrunn:
– Jeg tror bakgrunnen min har gitt meg en
enorm drive. Jeg reiste fra et sted der jeg ikke
haddedesammemulighetene,ogharikkevokst
opp med den samme mentaliteten som finnes
her i landet. Med den ballasten var det naturlig
for meg å tenke at det var mulig både å jobbe
merogbedreennalleandre.Jegvillenåtoppen,
og har i hele oppveksten sett hva mine foreldre
har ofret. Det har jeg hele tiden hatt i bakhodet
når jeg skal prestere på jobb, sier han.
Énkollegaogkaffemaskin
Da Victory tok over som regionsjef i Top Temp
vardet90kvadratmeterstorekontorlokaletbare
befolket av én kollega og en kaffemaskin. Opp-
gaven var klar: «få hodet over vannet!».
– For meg er det noen ting som må ligge fast
dersomjegskalkunnelykkes;jegmågledemeg
tilågåpåjobb,kunneløftesidemannendersom
han sliter, ha rom til å få være kreativ og være i
et miljø med gode holdninger. Det siste er det
viktigste – jeg vil faktisk si det er viktigere enn
kvalifikasjoner.Mottoetmitter«hireforattitude,
train for skills», forklarer han.
I tre år har Hamed Victory jobbet klokka
rundt med å befeste rekrutteringsbedriftens
posisjon i markeder de var gode på, og lagt ned
en betydelig innsats i nye markeder. Fra å ha
én ansatt i 2009, har bedriften i dag ni ansatte.
Resultatetharøktfraenomsetningpååttemilli-
oner til et resultat på over 30 millioner kroner.
– Det høres ut som en klisjé, men vi har en
enormarbeidsgledeher.Samtidigervivilligetil
åbløforålykkes.Selvharjegsattlivetpå«hold»,
og jobber ofte 16 timers dager, smiler han.
Bevaresulten
Etteråhaoppnåddgoderesultaterkommerofte
tilfredsheten snikende. Det er det viktig å være
oppmerksom på, mener Hamed Victory. Han
forteller at han har lært mye av sjefer han har
hatt tidligere, både på godt og vondt.
– I begynnelsen var vi jo langt nede. Da var
det ikke vanskelig å kommunisere at det måtte
etskikkeligløfttil.Medetgodtårsresultatskjøn-
ner alle ansatte at vi ikke driver med kniven på
strupen mer. Det er da det er viktig at kulturen
for arbeidsglede er til stede, og at prestasjons-
klimaet er sunt i bedriften. Min oppgave er da
å trigge sulten ved å sette nye mål, og finne nye
utfordringer for de ansatte, sier han.
Victory ser det som en av sine viktigste opp-
gaver som leder å bruke deler av arbeids-
dagentilåværeoppmerksompåhvordan
«Viskaltjene
penger,men
innenforde
rammenemå
viogsåhadet
gøyforålyk­
kes»
HamedVictory

2. 9Ukeavisen Ledelse fredag 8. november 2013 Nr. 42
Egenmotivasjon

3. 10 Ledelse Nr. 42 fredag 8. november 2013 Ukeavisen Ledelse
Egenmotivasjon
hansmedarbeiderehardet.Hanønskeråværeder
for dem dersom de har problemer.
– Dersom mine ansatte har problemer, enten
påjobbellerhjemme,ønskerjegåværetilgjenge-
lig for dem. Det er viktig å ha noen å snakke med
i slike situasjoner. For at alle skal kunne prestere
maksimalt på jobb, må arbeidsgleden blomstre.
Derforgjørjegenekstrainnsatsforåsepersonene
bak problemene, forklarer han.
Han er til stede gjennom samtaler, og ved å
gjøre seg tilgjengelig også i sammenhenger uten-
for kontorene.
– Å bidra til at personer som har hatt det van-
skeligfåretløftogvokser,erenviktigdelavleder-
oppgaven.Løftetkanbidratilatdeoppdagersider
ved seg selv de ikke visste de hadde. Vi skal tjene
penger, men innenfor de rammene må vi også ha
det gøy for å lykkes. Ingen klarer å mobilisere den
motivasjonenvitrengerforålykkesutenarbeids-
glede, understreker han.
Brytegrenser
Som rekrutterer er en viktig del av Hamed Vic-
torys jobb å finne de rette personene til å utføre
definerte arbeidsoppgaver. Ikke alle lykkes med
dette, men selv mener han beskjedent at han har
vært heldig.
– Jeg har vært heldig som har klart å knytte til
meg de beste i bransjen. Det viktigste for meg har
værtatdeharhattderetteholdningene,bådesom
individer og lagspillere. Da tenker jeg spesielt på
atdeikkeerreddeforåbrytegrenser.Deervillige
til å ta sjanser og til å tenke nytt, og derfor lykkes
de, sier han.
Hanmeneratsultenhosmedarbeidernegjen-
speiler seg i resultatene til bedriften.
– Jeg ser at vi tar andeler fra de større byråene,
som kanskje er litt mette på suksess, smiler han.
Hanbedyrerathanaldritrengeråståmedriset
bak speilet for å få sine medarbeidere motiverte.
– Det viktigste er man har drømmer, og hvis
manklarerårealiseredemmåmandrømmeenda
større, fremfor å la det bli en hvilepute, eksempli-
fiserer han.
Nominerttilåretsleder
HamedVictoryernominerttilÅretsUngeLedere
2013avsinbedrift,TopTemp.Konsulentselskapet
Assessitavholderiårkåringenforfemteårpårad.
– Hamed Victory har mange likhetstrekk med
andreungelederesomvimøterikåringen.Likevel
har han sin egen historie, og den starter i Iran.
Han har en drivkraft som springer ut av familiens
tro på ham, og det de har ofret for at han skal få
muligheter han ikke hadde fått i hjemlandet. Vi
har alle en grunnleggende tro på hvorfor vi gjør
som vi gjør, og hva vi er skapt til. Hamed Victorys
familie har bidratt til at han har hatt tro på at han
kunne lykkes, sier prosjektleder for Årets Unge
Ledere, Anne Mørup-Andersen i Assessit.
–Tilstedeværende
Som leder har han aldri opplevd problemer fordi
han er av utenlandsk opprinnelse, forteller han.
– Jeg opplever at noen er ærlige og tør å spørre
om min bakgrunn, mens andre er skeptiske. De
skeptiske bruker jeg litt mer tid på, slik at jeg vin-
ner deres tillit. Som oftest går det fint. Samtidig
vetjeggodtatingenkanværeliktavalle,sierhan.
Markedsansvarlig for Top Temp, Heidi Ring-
dahl, beskriver Hamed Victory som en leder med
et stort engasjement, en sterk indre drivkraft og
som utstråler positivitet.
– Det er derfor han har klart seg så godt. Han
er flink til å motivere sine ansatte, og han er en
meget tilstedeværende leder, med en utpreget
optimistisk innstilling. I tillegg er han utadvendt,
entusiastisk og har en stor dose stahet og målbe-
vissthet. Dette er egenskaper som var verdifulle
for å kunne lykkes med å få en skranten avdeling
meddårlighistorikktilåblomstreiettøftmarked.
Det sier mye om ham som person, sier Ringdahl.
Jobbeforresultater
Victory forteller at han slet mye på skolen som
liten, men at han likevel kunne imponere lære-
ren på barneskolen med å kunne gangetabellen
på rams.
– Det var ikke fordi jeg var et mattegeni, men
fordiminfarsattmedmegitimevispåkveldene.I
ungdommenvarikkejegdensomhaddedebeste
karakterene. Jeg slet mye på skolen. I stedet for å
meldemegpåfagsomjegvarflinki,vardetifami-
lienenselvfølgeatjegskulletarealfagsommatte,
kjemi og fysikk. Jeg lærte tidlig at man må jobbe
hardt for å få resultater. Det blir alltid verre før
det blir bedre. Dette har jeg tatt med meg videre
i arbeidslivet; å arbeide for saken, ikke gi opp og
fortsette med å stå på til det løsner, sier han.
Betydningenavarbeidsinnsatsharhantattmed
seg – spesielt betydningen av konkrete resultater.
– Å kunne vise til resultater har alltid fascinert
meg. Fundamentet er alltid hardt arbeid. Spesielt
å skape resultater sammen med andre motiverer
meg. Jeg har alltid vært genuint interessert i hva
somdrivermennesker.Istudietidenminlestejeg
mye psykologi på fritiden. Å lese om mennesker
varsomenhobbyformeg.Nåerdetendelavmin
hverdag. Det er blitt et redskap for å nå fram og få
kontakt med andre. Jeg liker å få frem det beste i
folk–gjerneegenskaperdeikkevarklaroveratde
hadde. Ingenting er mer motiverende enn å føle
at man er med på å inspirere andre til å nå dit de
ønsker i karrieren deres, forklarer han.
Hamed Victory karakteriserer seg som en myk
leder.
–Detteerriktignoketbevisstgrepframinside.
Pådennemåtenkanjegfåviteomutfordringerfør
deharblittetproblem.Deansattevetatdørenmin
alltid er åpen, og jeg vet jeg kan stole på dem. Det
er gjensidig tillit. Jeg kompenserer likevel med å
væredirekte,vedåtatakiproblemerførdevokser
og gjennom å konfrontere dem det gjelder. Jeg
gruer meg aldri til å måtte si sannheten, uansett
hvor hard den måtte være, sier han.
Fortsetterpånesteside
M
atthiesentrekkerframmotivasjonsteo-
rien til den amerikanske psykologen
David McClelland, som tar utgangs-
punkt i at mennesker har tre grunnleggende
behov: Tilhørlighet, innflytelse og konkurranse.
– Har du mye av det siste behovet er det mer
sannsynligatduersultenpååoppnånoe.Itillegg
er det lettere å holde på sulten, sier han.
Er man opptatt av harmoni og velvære, er
sannsynligheten mindre for at du føler behov
Konkurransebehovet og
jakten på bekreftelser
gjør folk sultne etter å
prestere godt, mener
professor ved Handels-
høyskolen BI, Stig B.
Matthiesen.
–Konkurranse­behovettriggersulten
Det er ulike ting som gjør oss sultne etter å
prestere. Det kan både være selvbekreftelse og
behovet for bekreftelse fra andre, mener
professor Stig B. Matthiesen ved Handels­
høyskolen BI.
for å hevde deg eller å prestere bedre enn andre.
–Deterihvertfallvanskeligereåholdepåpre-
stasjonsorienteringen, dersom du er opptatt av
harmoni, sier professoren.
–Byttersammenligningsgrunnlag
Likevelerdetikkenødvendigvisslikatmanmåkon-
kurrere mot noen, eller føler sulten etter å oppnå
noe,barefordimanønskeråtilegneseginnflytelse,
penger eller ressurser, forklarer Matthiesen.
– Du kan være like sulten, selv om du er både
rikogressurssterk.Dersommanfølerbehovetforå
konkurrereogprestereharmanofteevnentilåskifte
perspektiv og standarder. For eksempel kan en rik
person si; «nå skal jeg bli den rikeste i hele landet».
Foto:LinnHelmichPedersen

4. 11Ukeavisen Ledelse fredag 8. november 2013 Nr. 42 Ledelse
Velutdannedeogøkonomiskuavhengigeungdommererdemestsultneog
konkurransevillige.Farsomforbildeogrollemodellerenavdeviktigsteårsa-
kenetilsultenetteråprestere,ifølgeprofessorvedNHH,KjellGunnarSalvanes.
Motivasjonforåprestere:
–Farer
rolle­modell
P
rofessor Kjell Gunnar Salvanes ved NHH
jobber med arbeidsmarkedsøkonomi og
atferdsøkonomi. I et av prosjektene han
jobbermedharhansettpå15-årigeungdommer,
og deres utdannings- og yrkesvalg.
– En av tingene vi har sett på er årsaken til at
menn og kvinner er så forskjellige i arbeidslivet.
Norgeeretavdemestlikestiltelandeneiverden,
menlikevelharvidetmestsegmentertearbeids-
livet. Menn har tradisjonelle mannsyrker, mens
kvinner for eksempel blir sykepleiere, sier han.
Risiko
ToavforklaringenepådettemenerSalvaneshar
med risiko og konkurransevilje å gjøre.
– Vi testet 15-åringer, både gjennom å se på
deresholdningertilkonkurranseogsikkerhet.Vi
tror dette har en sammen-
heng med valg av utdan-
nelseogkonsekvensene
for yrkesvalg, sier han.
Som i lignende
studier i andre land,
viser Salvanes’ funn
at gutter er mer kon-
kurransevillige enn
jenter. Dette gjel-
der uansett hvor
flinke de er,
ifølge profes-
soren.
– Uansett kvalifikasjoner konkurrerer gutter
mer. Likevel viser det seg at gutter, med bak-
grunn i middelklassen og oppover, ønsker å
konkurrere mer enn andre i studien. Det driver
også kjønnsforskjellene. Akkurat dette har en
klar konsekvens for valg av utdanning og jobb,
forklarer han.
Farerforbildet
Både Salvanes sin forskning og andre studier
viser at gutter og jenters aktiviteter i tenårene
har mye å si for hvor sultne de blir på å konkur-
rereogpresteresenere,selvomdetteikkeerhelt
avhengig av familiebakgrunnen.
– Vi vet at foreldre med høyere utdanning
bruker mer tid på barna sine. Fedre gjør ulike
ting med sønnene og døtrene sine, og dette er
interessant for konkurransevilligheten – spesielt
at fedre er tettere på sportslige aktiviteter med
sønnenesine.Velutdannedeogøkonomiskgodt
stilte fedre dominerer her, forteller han.
Salvanesbeskriverdetderforsomsannsynlig
atfarsrolleersværtviktigforbarnaskonkurran-
sevillighet senere.
– Jo bedre utdannelse og økonomi de har, jo
mer vil de vise far at de kan utrette noe. Far som
forbildeogrollemodelltriggersultenetteråpre-
stere godt. Disse barna er også bedre informert
om utdanningsvalg og arbeidsliv enn de andre,
og skjønner at konkurranse er det som må til for
å lykkes, avslutter Salvanes.
Forskning fra Norges Handelshøyskole
(NHH) viser at de ressurssterke og økonomisk
uavhengige guttene er mest konkurran-
sevillige. Disse har også den største sulten
etter å lykkes. En viktig årsak til dette er at
de vil vise far at de kan prestere godt.
Foto:EivindSenneset
Les om hele prosjektet på www.panoramasuites.es
eller ring +47 911 03 100
Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet!
balkong og utsikt mot middelhavet leilighetsprosjekt med høy komfort3,5 timer fra Norge, 50 meter fra stranden
Da bytter personen sammenligningsgrunnlag, og
flytter på behovet, forklarer han. Matthiesen trek-
ker også frem gleden ved å skape noe, å kunne se
resultater av utvikling, eller bare å være i aktivitet
somnoesomtriggersultenhosmange.
– Resultatene, og evnen til å skape noe blir da
viktigst, eksemplifiserer han.
Vilvisekompetanse
Selv om mennesker er drevet av forskjellige ting,
er behovet for å vise at man innehar kompetanse
til stede hos de fleste.
– Folk blir drevet av å kunne vise kompetanse,
bådeoverforsegselvogandre.Vikanikkeunder-
vurdere at folk er forskjellige i forhold til hvordan
de blir tilfredse med seg selv. Med noen skal det
veldigmyetilførdefårbekreftetsinverdiogkom-
petanse,ogjaktenpåbekreftelsergjørfolksultne,
avslutter han.

5. 12 Ledelse Nr. 42 fredag 8. november 2013 Ukeavisen Ledelse
Egenmotivasjon
A
nkersen ga nylig ut boken Sult i paradis,
som nettopp tar for seg hvordan man
bevarer sulten i en bedrift.
– Problemene som oppstår når vi får suksess
er makelighet, arroganse og frykt for å miste alt
igjen. Sannheten er at kimen til fiasko ligger i
suksessen for mange bedrifter. sier han til Ukea-
visen Ledelse.
–Forandrenårdetermulig
Mange virksomheter med suksess utvikler en
frykt for å forstyrre det som hittil har vært suk-
sessoppskriften.Detarforgittatdetsomharvirket
så langt, også vil virke i morgen, hevder Rasmus
Ankersen.
– Det er det ingen garanti for, og det er nettopp
derfor at en suksessrik organisasjon skal tørre å
forandre ting i gode tider. Forandringer og forbe-
dringer skal ikke først skje når det er nødvendig,
men når det er mulig, understreker han.
Suksesserbegynnelsen
Den danske coachen og rådgiveren forteller at
den siste følelsen vi ønsker i en vellykket bedrift
er følelsen av at vi har nådd målet vårt.
– Jeg hører det ofte: «Vi har kommet dit, vi har
nådd toppen av fjellet». For en organisasjon med
suksess handler det om hele tiden å utfordre til-
fredshetsfølelsen, for eksempel gjennom å sam-
menligne seg med andre bedrifter. Noen av disse
kan få deg ned på jorden igjen, og gi deg følelsen
av at du bare er en nybegynner. Suksess er ikke
slutten på reisen, det er begynnelsen, presiserer
Ankersen.
Reisteverdenrundt
Under arbeidet med boken reiste Rasmus Anker-
senverdenrundtitoår.Hanvillesehvordanulike
miljøer klarte å bevare sulten i gode tider.
– Jeg ville se hvordan organisasjoner skapte en
brennende ambisjon uten å ha en «brennende
plattform». Eller sagt på en annen måte: hvordan
de skaper sult i paradis, forklarer han.
HanfortellerhistorieromselskapersomApple,
LEGO, Blockbuster, Manchester United, South-
west Airlines, Restaurant NOMA og Nokia.
Den danske coachen
og rådgiveren, Ras-
mus Ankersen, tar et
oppgjør med bedrifters
manglende sult etter at
de har oppnådd suksess
med boken Sult i paradis.
GLED ENsom GruEr sEG tiL juLGi EN
ALtErNAtiv
juLEGAvE
FrA DiN BEDriFt
bymisjon.no/alternativejulegaver Kontonr: 7011.05.18593
DEN ALtErNAtivE juLEGAvEN FrA DiN BEDriFt Går tiL
KirKENs BymisjoNs ArBEiD i DiN LoKALE rEGioN
Tar et oppgjør
med makelig­
heten
Vi snakker mye om å oppnå suksess, men ikke
nok om problemene som kommer når vi har
oppnådd suksess, mener den danske coachen
og rådgiveren Rasmus Ankersen.
– Gjennom bedriftscasene får vi møte både de
som tapte for makeligheten, men også de som
nedkjempet den, sier han.
Han kaller boken det endelige oppgjøret med
makeligheten.
– Den er for mennesker, virksomheter og sam-
funn som har mot til å tenke mindre på komfort,
men mer på utvikling, forteller han.
Til daglig jobber Ankersen som coach og råd-
giver for toppidrettsutøvere og bedriftsledere.
Han holder foredrag om talentutvikling, ledelse
og high performance i organisasjoner over hele
verden, blant andre Facebook, Rotman Business
School, Baidu, Bridgepoint, Boston Consulting
Group.
I tillegg har han skrevet bøkene En vinners
DNA, Leder DNA og Gullminene. Bøkene har blitt
utgitt i mer enn 40 land over hele verden.
Sult i paradis kommer ut i Norge i 2014.
Foto:ScottWishart
«Jeg ville se hvordan
organisasjoner skapte
en ­brennende ambi-
sjon uten å ha en ‹bren-
nende plattform›. Eller
sagt på en annen måte:
hvordan de skaper sult
i paradis»