Det store skoleeksperimentet lo stavanger 24102021
12102020 salamandertesten jonas av jens bjoerneboe simon malkenes
1. (Jens Bjørneboe: «Når jeg skrev Jonas», (1956) Samlede Essays, Kultur 2, s 333)
«Ad Jonas Andreassen, f 14/1 – 1946, elev 2c.
En gjør den merknaden at gutten tok til å snakke
seint, og fremdeles snakker dårlig. Han kan ikke
snakke reint. Han er usikker og hjelpelaus, og
klarer seg dårlig i gjengiing. Det er merkelig at
han har såpass høg IQ som han har». (s 65)
Salamandertesten - Jonas av Jens Bjørneboe. Simon Malkenes
12.10.2020
Salamandertesten
Jonas av Jens Bjørneboe
Simon Malkenes
12.10.2020
9. 1961
Utdanning har alltid hatt ei sentral rolle i politiske utopiar.
Derfor er det i utopiar alltid ein vilje til å utnytte barnet ved å ta
frå dei unge deira eigne mogelegheit til sjølv å forme deira eiga
verd, i deira eiga tid, slik dei sjølve vil ha den.
Kap 5, The Crisis in Education (s. 170-193)
Salamandertesten - Jonas av Jens Bjørneboe. Simon Malkenes 12.10.2020
11. When we grew up and went to school
There were certain teachers who would
Hurt the children in any way they could
By pouring their derision
Upon anything we did
And exposing every weakness
However carefully hidden by the kids
But in the town, it was well known
When they got home at night, their fat and
Psychopathic wives would thrash them
Within inches of their lives.
We don't need no education
We dont need no thought control
No dark sarcasm in the classroom
Teachers leave them kids alone
Hey! Teachers! Leave them kids alone!
All in all it's just another brick in the wall.
All in all you're just another brick in the wall.
"If you don't eat yer meat, you can't have any pudding. How can you
have any pudding if you don't eat yer meat?"
"You! Yes, you behind the bikesheds, stand still laddy!»
The Happiest Days of our Lives/ Another Brick in the Wall - Part 2 (Waters)
Salamandertesten - Jonas av Jens Bjørneboe. Simon Malkenes
12.10.2020
12. En skolepolitisk lesning: Jonas/Yonis – 2020.
«I en moderne stat, med hele den maktvilje som utstråles fra staten, vil
skolevesenet ytterst lett forvandles fra en del av åndslivet til et
maktmiddel i den politiske kamp. Skolevesenet blir uttrykk for de
herskende kretsers kulturpolitikk og menneskesyn.
Målet med skolegangen blir ikke mennesket, eleven, men at eleven
oppdrages til statens ideologi»
(Jens Bjørneboe: «Når jeg skrev Jonas», (1956) Samlede Essays, Kultur 2, s 332)
Salamandertesten - Jonas av Jens Bjørneboe. Simon Malkenes
12.10.2020
13. Salamandertesten - Jonas av Jens Bjørneboe. Simon Malkenes
12.10.2020
Norge er en skoletaper!
Hermed er det solid dokumentert.
Dagbladet 04.12.2001 om Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet sin pressekonferanse om PISA-resultat 4. des 2001
Man må kunne arbeide
for noe uten å tro at det
er den ideelle sak, uten å
tro det er Saken» (s. 302)
15. Etter Oljen: Kunnskapssamfunnet
«[k]unnskapssamfunnet er globalt. Globaliseringen vil
bidra til at kvaliteten på utdanningssystemet kommer
i sentrum, også i Norge. Vi konkurrerer med andre
land på utdanningsmarkedet, noe som igjen fordrer
at vårt utdanningstilbud må være av god kvalitet for å
hevde seg. Norsk utdanning må kunne hevde seg i
sammenlikning med andre land.»
I første rekke, kap 4. En opplæring for sin tid, punkt 4.3.3 globalisering.
I kunnskapssamfunnet er «befolkningens kompetanse
i dag vurdert som den viktigste enkeltfaktoren i et
lands økonomiske yteevne».
I første rekke, kap 4. En opplæring for sin tid, punkt 4.2 Humankapitalen – vår viktigste
ressurs.
Salamandertesten - Jonas av Jens Bjørneboe. Simon Malkenes
12.10.2020
16. ”Humankapital – vår viktigste ressurs”
Omgrepet humankapital kjem frå professor i
økonomi ved Universitetet i Chicago, Gary Becker.
Becker ser til dømes forholdet mellom mor og barn
som eit økonomisk forhold.
- korleis mor og barn ter seg overfor kvarandre,
- kor mykje tid dei bruker saman
- kor mykje omsorg, ømheit og merksemd mor gjev
- korleis ho følgjer med barnets utvikling,
utdanninga det får, framstega det gjer på skolen,
den fysiske utviklinga, kva mat ungen får.
• Alt dette utgjer ei investering som betaler seg i
form av den humankapitalen barnet utgjer.
• I neste omgang seier dette noko om kva inntekt
eller avkasting mora får av investeringa i barnet
sitt.
Gary S. Becker: ”Investment in Human Capital: A Theoretical Analysis” Journal of Political Economy, Vol 70, Issue 5 1975
Salamandertesten - Jonas av Jens Bjørneboe. Simon Malkenes
12.10.2020
17. Kategorimistak: Økonomisk forståing av det sosiale
feltet
”Med en framgang på 25 PISA-poeng vil
Norges BNP auke med 841 milliardar dollar
i 2090”
The high cost of low educational performance, the long-run economic impact
of improving PISA outcomes, OECD 2010, Eric Hanushek mfl)
Salamandertesten - Jonas av Jens Bjørneboe. Simon Malkenes
12.10.2020
18. Salamandertesten - Jonas av Jens Bjørneboe. Simon Malkenes
12.10.2020
«problemet er å kunne arbeide for en
sak uten å tro at man holder på med å
frelse verden» (s. 302)
19. 2001
«Det er den
moderne og frie
oppsedinga som
har skylda» (s 31)
Salamandertesten - Jonas av Jens Bjørneboe. Simon Malkenes
12.10.2020
20. «den progressive pedagogikken var
grunnleggende antikapitalistisk» der
«elevene skulle beskyttes mot harde
og brutale krav fra det kapitalistiske
systemet, det vil si evaluering,
konkurranse, sortering, og i det hele
tatt mot prestasjonspresset» (s.28-
29).
«Avvisningen av målbare
prestasjoner og karakterer hang
nøye sammen med det bredere
filosofiske oppgjøret om
positivismen» (s.29)
«Innholdsmessig førte altså den
progressive pedagogikken til en
radikal nyorientering i
arbeiderpartistatens skolepolitikk –
med skjebesvangre følger..» (s. 31)Salamandertesten - Jonas av Jens Bjørneboe. Simon Malkenes
12.10.2020
22. Metafor: Kunnskapsløftet
• Kunnskaps-metaforen:
• Den disiplinerende pedagogikk vil gi riktig kunnskap gjennom belønning og straff.
Den fremmer (lydighet til autoriteter og) selvdisiplin, suksessfaktoren i
skolesystemet. Den riktige kunnskapen er standardisert, testbar og lik for alle.
• Den progressive pedagogikkens (med utgangspunkt i barnets nyskjerrighet og lyst) vil
gi kunnskapsrelativisme, kunnskapsfall/tap og umoral (barna stiller spørsmål ved
autoriteter: oppløsning).
• Løft-metaforen:
• 1) løftet (lovnaden) går mellom generasjoner der de voksne disiplinerer barna til å bli
selvstendige i en usikker og truende verden (hindrer oppløsning)
• 2) Løftet går fra en lavere moralsk tilstand (progressiv pedagogikk uten selvdisiplin) til
en høyere moralsk tilstand der orden er gjenopprettet (sikrer videreføring).
Salamandertesten - Jonas av Jens Bjørneboe. Simon Malkenes
12.10.2020
«Salamandernes
åndstype har
utkrystallisert sitt
eget språg» (s. 114).
23. «Alt annet vil føre til
kaos og brottsverk» (s
34)
Salamandertesten - Jonas av Jens Bjørneboe. Simon Malkenes
12.10.2020
24. Standardisering
Senter utvikler pedagogiske «pakker» som de selger
til kommunene (som konkurrerer om resultat).
«Evidensbasert»
«Det som virker»
Instrumentelle
Behavioristiske
TIEY
Connect
PALS
Konflikt: «Data, not doctrine». (forskning, ikke
ideologi/erfaringsbasert)
Salamandertesten - Jonas av Jens Bjørneboe. Simon Malkenes
12.10.2020
25. Trangt måløye
«Han følte seg alltid
uvel ved
salamanderspråket. I
dag ble han kvalm.
Dette var direkte fra
salamandernes
hovedkvarter!» (s. 65)
30. Sosial kompetanseplan 1-2 trinn
Inkludering/ Empati; toleranse , respekt vise omtanke for, evne til å lese seg inn i andres situasjon, ha respekt
for andres følelser og synspunkter, vise støtte/ oppmuntring, rose.
Tenkevaner: Tenke fleksibelt, Tenke sammen, Tenke gjennom hvordan du tenker , Ta i bruk tidligere
kunnskap i nye situasjoner, Lytte til andre
Forventet kompetanse Kriterier/"Det er bra nok"
kan kjenne igjen glede, tristhet,
sinne og redsel hos andre.
Jeg kan se på kroppsspråket og ansikter når noen er lei seg, sinte osv.
Kan vise omsorg for andre som
ikke har det godt.
Jeg ler ikke av noen selv om de sier eller gjør noe dumt.
Jeg sier i fra til en voksen hvis noen er lei seg eller trenger hjelp.
er en god venn/klassekamerat Jeg leker med alle
Jeg trøster hvis noen er lei seg.
Hvis noen går alene spør jeg om han/hun vil være med
Jeg forstyrrer ikke andre i deres arbeid.
kunne si unnskyld hvis jeg har
gjort noe dumt mot andre
Jeg sier unnskyld på en oppriktig måte
30
31. Sosial kompetanseplan 1-2 trinn
Ansvarlighet; vise respekt for egne og andres eiendeler og arbeid, utføre oppgaver, holde avtaler, følge regler.
Tenkevaner: Lytte til andre, Selvkontroll, Tenke gjennom hvordan du tenker, Ta i bruk tidligere
kunnskap i nye situasjoner , Tenke og kommunisere tydelig og presist
Forventet kompetanse Kriterier/"Det er bra nok"
bidrar til arbeidsro Jeg snakker med innestemme, ber om ordet ved å rekke opp hånden.
Jeg er rolig og forstyrrer ingen
Jeg holder orden på ting og bøker.
Jeg følger lærers beskjed og klasseregler.
-viser respekt for andre og skolens
regler.
Jeg er hyggelig og høflig.
Jeg respekterer andres grenser med blant annet STOPP reglen.
Jeg respekterer ulikheter i form av utseende, klær, interesser, språk og
læringsmåter.
Jeg sier i fra til en voksen når noen blir plaget eller mobbet.
Jeg er ute i friminuttene.
Tar ansvar for orden på skolen Jeg holder det ryddig i klasserom, garderobe og i egne saker.
Gjøre sitt beste. Jeg er arbeidsom og utholdende i læringsarbeidet
Jeg gjør det jeg vet er riktig.
Jeg leverer lekser/ elevarbeid innen fristen.
31
32. Sosial kompetanseplan 1-2 trinn
Selvkontroll; vente på tur, inngå kompromisser, kontrollere impulsivitet, forhandle om regler, følge instruksjoner og beskjeder
Tenkevaner: Utholdenhet, Lytte til andre, Tenke og kommunisere tydelig og presist, Tenke gjennom hvordan du tenker, Tenke fleksibelt,
Være åpen for kontinuerlig læring
Forventet kompetanse Kriterier/"Det er bra nok"
vise respekt for ulikheter Jeg bruker ikke stygge ord om andre eller erter andre
bruker innestemme. Jeg tilpasser stemmen etter situasjon.
Jeg kan hviske.
følger klasseregler for lek, og i spill. Jeg tåler å tape.
Jeg aksepterer reglene i spillet.
tåler at noen kommer borti meg. Jeg tar ikke igjen selv om noen ved et uhell dunker borti meg.
32
33. Sosial kompetanseplan 1-2 trinn
Selvhevdelse/ Selvbevissthet; tanker, følelser, kroppsspråk,- be om informasjon, presentere seg, ta sosial
kontakt, delta i og invitere andre til å delta i gruppeaktiviteter, gi uttrykk for meninger, vise vilje, løse konflikter
Tenkevaner: Ta ansvarlige risikoer, Skape være kreativ og nyskapende, Stille spørsmål og lete etter bevis,
Finne humor, Tenke gjennom hvordan du tenker, Ta i bruk tidligere kunnskap i nye situasjoner.
Forventet kompetanse Kriterier/"Det er bra nok"
hilser på medelever og lærer Jeg sier hei når jeg møter noen medelever i gangen
Jeg hilser på læreren min
kan presentere seg i klasserommet Jeg kan si hva jeg heter
Jeg kan fortelle noe i klassen
33
45. «Læringstrykk»
Kvalitetsutvalget la i 2002 fram en delinnstilling som
beskrev et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for
norsk grunnopplæring. Dette omfattet etableringen
av et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og en
endring av opplæringsloven for å sikre kommunene
større lokalt handlingsrom og ansvar.
Det å synliggjøre skolens resultater skulle bidra til
ansvarliggjøring av alle nivåer –
både internt i skolen og
ved hjelp av eksternt trykk.
Systemet besto av nasjonale prøver
i elevenesgrunnleggende ferdigheter i lesing,
skriving, regning
og engelsk.
Salamandertesten - Jonas av Jens Bjørneboe. Simon Malkenes
12.10.2020
«Hvis jeg var dem, da ville jeg øve han i
lesing hver dag fremover. Hver eneste dag,
en lang stund av gangen. Så blir det et slags
press på han. Og så blir klassen lei av å sitte
og høre på han bestandig. På den måten
blir presset større, ser de. Og da vil han nok
ta seg sammen!» (s 36)
46. Salamandertesten - Jonas av Jens Bjørneboe. Simon Malkenes
12.10.2020
«Gode skoler
får høye
pointsummer»
(s 92)
58. ”Hvis man får dårlig karakter eller poeng på en prøve så føler en at en
ikke får det til. Og de andre i klassen jubler. Og da føler en seg ganske
ensom.”
Salamandertesten - Jonas av Jens Bjørneboe. Simon Malkenes
12.10.2020
Ragnhild Bergem: Hvem vinner? En
dokumentar om Osloskolen 2015
«Og at den
bestandig
gikk ut over
ungene,
denne
målingen»
(s. 67)
59. ”jeg gruer meg fordi andre tror at jeg er dårlig og at de
ikke vil være venner med meg”
Salamandertesten - Jonas av Jens Bjørneboe. Simon Malkenes
12.10.2020
Ragnhild Bergem: Hvem
vinner? En dokumentar
om Osloskolen 2015
60. Juleavslutning på en prestasjonsorientert skole
Salamandertesten - Jonas av Jens Bjørneboe. Simon Malkenes
12.10.2020
”Fra barn til borger”
Lindgren, Janne NRK
16.08.2016
”Fra barn til borger”
Lindgren, Janne NRK
16.08.2016
65. Kva gjer dette med skolebarna?
Mestringsforventning hos eleven:
•Elevene lærer at de ikke kan
•Elevene tror at de ikke får til
•Påvirker motivasjon og
lærelyst
Skaalvik og Skaalvik: Motivasjon for læring (Universitetsforlaget, Oslo
2015).
Salamandertesten - Jonas av Jens Bjørneboe. Simon Malkenes
12.10.2020
66. Kva lærer skolebarna i ein prestasjonsorientert skole?
Prestasjonsorientert skole:
- ” skolen legger størst vekt på resultatene, og at elevenes
resultater sammenlignes med elever, klasser og skoler.”
- ”Læringsprosessen, samarbeid, innsats og problemløsning,
verdsettes i mindre grad enn selve resultatet.”
- ”Elevene verdsettes ut fra sine prestasjoner.”
- ”Suksess er at skolen er bedre enn andre skoler, eller at en elev
får bedre resultater enn andre elever.”
- ”negativ utvikling av mestring, forventninger, holdninger til
skolen og skolefaglige prestasjoner.”
Skaalvik og Skaalvik: Motivasjon for læring (Universitetsforlaget, Oslo 2015).
Salamandertesten - Jonas av Jens Bjørneboe. Simon Malkenes
12.10.2020
«Gutten er idiot» sa
frøken til Lærer
Strange ( s 46).
67. Fagleg sjølvvurdering:
• «I en skoleklasse vil sosial
sammenligning alltid fortelle noen
elever at de er blant de beste i
klassen, mens den vil fortelle andre
elever at de er blant de svakeste.»
• «Sosial sammenligning vil alltid bidra
til lavere faglig selvvurdering for noen
elever, men også til at den faglige
selvvurderingen blir truende for
elevenes selvverd. Det vil svekke
motivasjonen for disse elevene.»
Skaalvik og Skaalvik: Motivasjon for læring (Universitetsforlaget, Oslo 2015).
Salamandertesten - Jonas av Jens Bjørneboe. Simon Malkenes
12.10.2020
«Av og til lo de,
særlig når det var
lette ting som han
ikke klarte... (s 40)
68. Salamandertesten - Jonas av Jens Bjørneboe. Simon Malkenes
12.10.2020
«ad Jonas Andreassen, f.
14/1 – 1946»,
«henger etter» (s. 65)
69. Salamandertesten - Jonas av Jens Bjørneboe. Simon Malkenes
12.10.2020
«En annen ting var det
at han ikke fikk til å lese
i den (ABC-boken), men
det klarte han å holde
hemmelig, for faren
hjalp han til å lære
linjene utenat». (s. 22)
70. Salamandertesten - Jonas av Jens Bjørneboe. Simon Malkenes
12.10.2020
«Og efterhvert lærte han seg dessuten
å sitte helt stille, mens han så ut av
vinduet. En gang så han en fugl der. Og
den nyskjerrigheten som han hadde
følt for bokstavene, dryppet langsomt
ut av han» ( s. 24)
71. Salamandertesten - Jonas av Jens Bjørneboe. Simon Malkenes
12.10.2020
«Da Jonas kom
hjem fra skolen, alt
på den første
skoledagen, spurte
moren hva han
hadde lært. Jonas
tenkte seg om. «Jeg
har lært å sitta
stille», svarte han».
(s. 20)
72. «Han hadde gått ut fra at
når alt gikk så bra på
skolen, så var det nettopp
fordi han leste så flittig
som han gjorde. Han forsto
slett ikke hva han hadde
gjort, men frøken hadde
vært lei av seg, og hadde
sagt så hele klassen hørte
på at han løy og var en
skam for skolen...Og nå
forsto han at han ikke
kunne lese. (s 36)
Salamandertesten - Jonas av Jens Bjørneboe. Simon Malkenes
12.10.2020
75. • ” den vurderingspraksisen vi har i dag har feilet,
fordi den alene fokuserer på vurdering av læring,
altså den summative. Forskerne advarer mot at
dette generelt blir mye ”teaching for the test”.
• ”Vurdering for læring, er integrert i læreplan,
autentisk, avhengig av konteksten og fleksibel.”
Bedre vurdering for læring, rapport Udir/ILS UiO,
Salamandertesten - Jonas av Jens Bjørneboe. Simon Malkenes
12.10.2020
80. Litteraturen
«Skolehandlingen i Jonas er en ren
ytre rammehandling.
Hendelsesforløpet kunne like godt
ha vært henlagt til en avis, et
sykehus eller hvad som helst»
(Jens Bjørneboe: «Når jeg skrev Jonas», (1956) Samlede Essays, Kultur 2, s 333-334)
Salamandertesten - Jonas av Jens Bjørneboe. Simon Malkenes
12.10.2020
81. Det mytologiske
• «Sentrum i boken er gjenfortellingen av Gralssagaen, og den
forutgående skildringen av gymnasiastene (se Toril Moi, Morgenbladet 14.02.2020).
• Hovedtemaet er anslått i setningen:
• For hvis Gralsridder glemmer Gral, da dreper de hverandre.
• Og: For Parsifal hadde enda ikke lært det som var nødvendig for den
som skal finne Gral; han hadde ikke lært å føle andres smerter like
sterkt som sine egne. Derfor måtte han igjen ut i verden for å lære
mer og for å få mer forstand».
• (Jens Bjørneboe: «Når jeg skrev Jonas», (1956) Samlede Essays, Kultur 2, s 334)
Salamandertesten - Jonas av Jens Bjørneboe. Simon Malkenes
12.10.2020
82. «Sentrum i boken er
gjenfortellingen av
Gralssagaen»
• Forening av keltisk mytos og kristen
etikk.
• Metaforer for menneskelige stadier
av vekst, utvikling og psykologi.
• Myten eksemplifiserer den
kjærligheten (amor) som gir
individet mulighet til å bli mer seg
selv gjennom forståelse og kontakt
med seg selv og andre.
Salamandertesten - Jonas av Jens Bjørneboe. Simon Malkenes
12.10.2020
83. «Den rene dåre»
«En del kritikere har klaget over ar disse lange mytene gjør boken full
av digresjoner: i virkeligheten er de selve fortellingen. Når boken har
fått tittelen Jonas, da er det ikke fordi skolegutten Jonas er
hovedpersonen, men fordi han gjennom sin ordblindhet er den «rene
dåre» som Parsifal er; Jonas er utilgjengelig for vår fordervelse og selve
det abstrakte menneskelige som lever i vår samtidige kultur. Parsifal var
«som en hjort fra skogen».
Og innledningen som skildrer Jonas drømmeliv, antyder hans spesielle
art, hans «rase». Gjennom å ha vært isolert og beskyttet i sin barndom,
slik som Parsifal var, skal han en dag vise seg å ha veldige reserver som
Gralsridder. Men denne uskyld og harmløshet i barndommen har påført
ham lidelser, og dette vil gi ham den kunnskap som Parsifal trenger».
• (Jens Bjørneboe: «Når jeg skrev Jonas», (1956) Samlede Essays, Kultur 2, s 334)
Salamandertesten - Jonas av Jens Bjørneboe. Simon Malkenes
12.10.2020
84. Det indre liv og metaforer
• «Jonas lå med ansiktet ned i puten og følte at kroppen og sengen
svevet...Han var et bitte lite, kjempestort luftmenneske, en syvåring så stor
som hele himmelen når den er mørk og har stjerner. Han var større enn
byen og svevet over den. Han rakk fra den ene blå åsen til den andre tvers
overfor den, og enda langt utover fjorden» (s. 12)
• «Jonas var ikke engstelig, for han var vant til denne reisen . Han følte seg
varm og myk og lykkelig i hele kroppen. Han var fremdeles av luft... Han
hadde bestandig sett dem – så lenge han kunne huske tilbake. Men for at
de skulle komme, måtte han passe på to ting: han måtte ikke tenke på noe,
og han måtte ikke sovne. Og dette hadde han øvelse i, han kunne bli så
stille som vann inne i seg uten å gli inn i søvnen. Når han hadde ligget slik
en stund, kom det første bildet... Natten var en stor bror som hadde hentet
han (s. 13).
Salamandertesten - Jonas av Jens Bjørneboe. Simon Malkenes
12.10.2020
85. Første setning (reisemotiv): «Den åtteårige Jonas Andreassen er
meldt savnet fra sitt hjem i Trondheimsveien» (s. 9)
Salamandertesten - Jonas av Jens Bjørneboe. Simon Malkenes
12.10.2020
86. Det gode
• «Hver eneste betydningsfull person i boken er en variant av Jonas-rasen:
• Jochumsen som dør, er Jonas.
• Werner er den gamle Jonas, av en annen årgang, og av et materiale som
overlever.
• Marx er Jonas.
• Jungmannen er Jonas.
• Presten er Jonas.
• Og ikke minst Bobbi, tyskerungen er Jonas.
• Den som dreper Bobbi, er ikke trikkeføreren, han er uskyldig i privat
forstand, men han tjener den anonyme, mekaniske makt, sporvognen, det
skinnelagte – slik som det mekaniske seleksjonssystem i skolen, point- og
karaktersystemet vil drepe gutten Jonas».
• Jens Bjørneboe: «Når jeg skrev Jonas», (1956) Samlede Essays, Kultur 2, s 334)
Salamandertesten - Jonas av Jens Bjørneboe. Simon Malkenes
12.10.2020
87. Det onde
«Det er slik tenkt: De Onde, Satanas, i boken er ikke mennesker, de er
det anonyme, ansiktsløse, de er «systemet» – det store vacum.
Dette er samtidens demoni: »mennesket» uten blikk og trekk. Det er
blitt innvendt at «salamanderne», overlærer Strange osv ikke er skildret
i overensstemmelse med kunstens og «tendensromanens» regler.
I virkeligheten er de skildret to-dimensjonalt, ikke som mennesker med
gode og onde sider, men som pappfigurer.
De er fremstillet nøyaktig slik som det har vært min hensikt å vise
problemet: de er ikke mennesker.
Salamandertesten - Jonas av Jens Bjørneboe. Simon Malkenes
12.10.2020
88. Salamanderen
Strange er et rent symbol for samme makt som dreper Bobbi ved
trikken, det samme demoni, uten blikk, uten trekk. Vi mister i dag vår
menneskelighet, vi blir deler av «systemet» – av det store.»
«Det er ikke jeg som har injuriert lærerstanden, det er lærerstanden
som dessverre har injuriert seg selv, ved å plukke og plukke på at
Strange er et portrett av dem».
«Nei. Strange er aldri tenkt som menneske; han er noe langt mindre og
samtidig langt sterkere enn et menneske. Han er inkorporasjon av
tidens onde ånd. Han er tidsdemonen, Salamanderen.»
(Jens Bjørneboe: «Når jeg skrev Jonas», (1956) Samlede Essays, Kultur 2, s 332)
Salamandertesten - Jonas av Jens Bjørneboe. Simon Malkenes
12.10.2020
89. Salamandertesten - Jonas av Jens Bjørneboe. Simon Malkenes
12.10.2020
«Men det viktigste han
lærte på skolen, det var å
leke lange, spennende
fortellinger om hester og
katter og båter» ( s. 24)
90. Salamandertesten - Jonas av Jens Bjørneboe. Simon Malkenes
12.10.2020
«Så drømte han en lang, vond drøm om frøken Bø og overlærer Strange og den gule hunden. De ville gjøre noe med hodet
hans... Og her slutter historien om en gutt som ikke kunne lese på tross av at han var over åtte år gammel, men som alikevel
klarte å sette igang mange ting ute i verden2 (s. 303, siste setning).
