PROSJEKTHÅNDTERING
FOM 2009 PÅ IT
PROSJEKTHÅNDTERING, ref prosjektportalen

Prosjektevaluer
ing
• Totalkost inkl
driftskost
• Kunde? Pris?
• Bus Case
• Eier?
• Dialog / avtale
med eier
• Risiko

G
A
T
E:
I
T
R

O
G
ITE
• Kostnad
• Risiko
• Eierskap

side 2

D
R
I
F
T

Prosjekt
• Anlegg i
arbeid
• Utgiftsføring
• Risiko
• Vedlikehold
Bus Case
• Løpende
dialog med
eier

G
A
T
E:
I
T
R
O
G
D
R
I
F
T

Drift
• Overtagelse
av eier
• Avskrivning
er
• Utkjøp av
utgiftsført
del
• Egne
driftskostna
der
• Risiko

Driften
• Kostnad inkl
utkjøp, avskr og
egne driftskostnader
• Risiko

G
A
T
E:

Kunde
• Mottager og
betaler av
tjeneste

S
L
M

Kunde
• Betaling ifh SLA
ENDRINGER SOM ER GJORT
ITE splittes i to koststeder (to profitcentre)
• “ITE – Project adm” (eksisterende 52518)– på IGS som idag
• “ITE - Project” (nytt 52523) hvor nye prosjekter fom 2009
(prosjektnumre/ordrenumre) kobles til. Er dermed en del av
“leveranseenhetene” og må selge ut full prosjektkost ved
overlevering til drift. ITEs ansatte/innleide ressurser må føre
timer mot prosjekter.
• Restruktureringsprosjekter: Det som avgjør om en kostnad
skal faktureres ut helt eller delvis (enten via IGS eller SLA
mekanismer) er hvor nytteverdien ligger. Har man for
eksempel en prosjektkostnad som man mener er en
morkostnad (kostnad og nytteverdi kun i Company AS) må
man argumentere for dette overfor Skatt som må trekkes inn.
Page 3
PROSJEKTFORLØP
År 1

Prosjekt 1

1.1.år 2

1.1.år 3

• WIP (Work in progress
(anlegg i arbeid))
• Utgiftsført del

Prosjekt 2

• WIP
• Utgiftsført del

Prosjekt 3

Page 4

• WIP
• Utgiftsført del
KONSEKVENSER DRIFTSREGNSKAP
Se i sammenheng med figur på forrige side

Page 5
KONSEKVENSER
Kostnadssted “ITE prosjekt” styrer ikke mot balanse hvert år på utgiftsførte
kostnader, såfremt også ikke dette kan klassifiseres som WIP (Work in
Progress, anlegg i arbeid)

Restruktureringsprosjekter: Det eneste som avgjør er hvor nytteverdien ligger!
Det er ikke noe problem å holde “ITE Prosjekt” utenom marginkrav, selv om “ITE
Prosjekt” blir en leveranseenhet
Driftsregnskap “ITE Prosjekt” blir uinteressant med unntak av kostnadsflytt ved
avslutning av prosjekt. Prosjektregnskap er det som er interessant (som før)
Prosjekter som ikke overtas av leveransenhetene havner på 52500, men ikke på
ADK (…, ikke måles 2 ganger), men FI har tildels divergerende oppfatninger (..).
Tekniske detaljer gjenstår på hvordan flytte prosjektkostnader som er utgiftsført
til mottaker, enten 52500 eller lev.enheter – mulig utfordring (avskrivninger er
enkelt (ved overtagelse må det gis beskjed til hvilket (nytt) kostnadssted
avskrivningene skal løpe mot))
Page 6

Økonomisk prosjekthåndtering for en IT avdeling

  • 1.
  • 2.
    PROSJEKTHÅNDTERING, ref prosjektportalen Prosjektevaluer ing •Totalkost inkl driftskost • Kunde? Pris? • Bus Case • Eier? • Dialog / avtale med eier • Risiko G A T E: I T R O G ITE • Kostnad • Risiko • Eierskap side 2 D R I F T Prosjekt • Anlegg i arbeid • Utgiftsføring • Risiko • Vedlikehold Bus Case • Løpende dialog med eier G A T E: I T R O G D R I F T Drift • Overtagelse av eier • Avskrivning er • Utkjøp av utgiftsført del • Egne driftskostna der • Risiko Driften • Kostnad inkl utkjøp, avskr og egne driftskostnader • Risiko G A T E: Kunde • Mottager og betaler av tjeneste S L M Kunde • Betaling ifh SLA
  • 3.
    ENDRINGER SOM ERGJORT ITE splittes i to koststeder (to profitcentre) • “ITE – Project adm” (eksisterende 52518)– på IGS som idag • “ITE - Project” (nytt 52523) hvor nye prosjekter fom 2009 (prosjektnumre/ordrenumre) kobles til. Er dermed en del av “leveranseenhetene” og må selge ut full prosjektkost ved overlevering til drift. ITEs ansatte/innleide ressurser må føre timer mot prosjekter. • Restruktureringsprosjekter: Det som avgjør om en kostnad skal faktureres ut helt eller delvis (enten via IGS eller SLA mekanismer) er hvor nytteverdien ligger. Har man for eksempel en prosjektkostnad som man mener er en morkostnad (kostnad og nytteverdi kun i Company AS) må man argumentere for dette overfor Skatt som må trekkes inn. Page 3
  • 4.
    PROSJEKTFORLØP År 1 Prosjekt 1 1.1.år2 1.1.år 3 • WIP (Work in progress (anlegg i arbeid)) • Utgiftsført del Prosjekt 2 • WIP • Utgiftsført del Prosjekt 3 Page 4 • WIP • Utgiftsført del
  • 5.
    KONSEKVENSER DRIFTSREGNSKAP Se isammenheng med figur på forrige side Page 5
  • 6.
    KONSEKVENSER Kostnadssted “ITE prosjekt”styrer ikke mot balanse hvert år på utgiftsførte kostnader, såfremt også ikke dette kan klassifiseres som WIP (Work in Progress, anlegg i arbeid) Restruktureringsprosjekter: Det eneste som avgjør er hvor nytteverdien ligger! Det er ikke noe problem å holde “ITE Prosjekt” utenom marginkrav, selv om “ITE Prosjekt” blir en leveranseenhet Driftsregnskap “ITE Prosjekt” blir uinteressant med unntak av kostnadsflytt ved avslutning av prosjekt. Prosjektregnskap er det som er interessant (som før) Prosjekter som ikke overtas av leveransenhetene havner på 52500, men ikke på ADK (…, ikke måles 2 ganger), men FI har tildels divergerende oppfatninger (..). Tekniske detaljer gjenstår på hvordan flytte prosjektkostnader som er utgiftsført til mottaker, enten 52500 eller lev.enheter – mulig utfordring (avskrivninger er enkelt (ved overtagelse må det gis beskjed til hvilket (nytt) kostnadssted avskrivningene skal løpe mot)) Page 6