Downloaded 29 times
![EDR
Member tension - syntaks
MEMBER TENSION - legges
inn grafisk
Lastkommando
Analysekommando
Nullstilling av
stivhetsmatrise
REPEAT LOAD istedenfor
LOAD COMBINATION
SET LN [antall lasttilfeller] før joint coordinates...
Gjenta etter hvert lasttilfelle](https://image.slidesharecdn.com/pres-staadpro-140715152853-phpapp01/75/Pres-staadpro-53-2048.jpg)
![EDR
Area Load
• Legger på last på et areal utspent av bjelker
• Fordeler lasten automatisk på bjelkene
• Virker i global Y-retning
• Alle bjelkene MÅ ligge i samme
horisontalplan
• Grafisk sjekk av lastpåføring:
skriv DRAW ISO LOAD [lasttilfelle]
etter PERFORM ANALYSIS i editor](https://image.slidesharecdn.com/pres-staadpro-140715152853-phpapp01/75/Pres-staadpro-58-2048.jpg)
Pres staadpro
- 1. Grunnkurs i STAAD/Pro HIO/IU Våren2001 Per Erik Thoresen EDR
- 2. Innhold - Introduksjon - Presentasjonav STAAD/Pro - Presentasjon av STAAD/Pro, Modellering - Presentasjon av STAAD /Pro, Analyse - Presentasjon av STAAD /Pro, Resultater - Presentasjon av STAAD /Pro, NS3472 EDR
- 3. Presentasjon av STAAD/Pro •Hva gjør STAAD/Pro • Teoretisk bakgrunn • Oppbygging av modell, syntaks • STAAD/Pro:s “deler” • Analyse og generering av rapporter EDR
- 4. Hva er STAAD/Pro? •StStructural • AAnalysis • AAnd • DDesign for • ProProfessionals • Rammestatikkprogram • Brukes til alle typer bjelkekonstruksjoner • Kan også beregne modeller bygget opp av plateelementer EDR
- 5. Hva gjør STAAD/Pro? •Finner forskyvninger, regner krefter og spenninger • Dimensjonerer etter gitte standarder (stål, betong, aluminium eller tre) EDR
- 6. Teoretisk basis • STAAD- analyser gjøres ved hjelp av matrisestatikk, etter forskyvningsmetoden • Sammenhengen mellom ytre last og forskyvning beskrives ved hjelp av en matrise, stivhetsmatrisen • Stivhetsmatrisen bygges opp av stivhetsmatrisen til hvert enkelt element, elementstivhetsmatrisen EDR
- 7. Teoretisk basis For åbygge opp stivhetsmatrisen til en konstruksjon kreves: • Beskrivelse av geometri: – Elementinndeling – Koordinater • Stivheten til konstruksjonsdelene (elementene) – materialegenskaper – arealmoment, tverrsnittsareal osv. • Grensebetingelser (opplagere) EDR
- 8.
- 9. Teoretisk basis • Lastenepå konstruksjonen beskrives ved en lastvektor • Forskyvningsvektoren beskriver forskyvningene • Forskyvningene fremkommer av stivhetsrelasjonen: R=K•r R=lastvektor, K=stivhetsmatrise, r=forskyvningsvektor • Løsningen gir forskyvningene i alle knutepunkter • Ut fra forskyvningene beregnes kreftene i hvert element EDR
- 10. Stivhetsrelasjon Stivhetsrelasjonen på generellform for en konstruksjon med n frihetsgrader vil se slik ut: k11 k 12 · · · · · · k1n k 21 k 22 · · · · · ·k 2n · · · · · · · · · · · · k n1 k n2 · · · · · ·k nn R1 R 2 · · · · R n = r1 r 2 · · · · r n EDR
- 11.
- 12. Inndatafil Kommentarer: Grønn Kommando: Rød 3bokstaver Siffer: Blå EDR
- 13. Geometri • All geometridefineres som forbindelser mellom knutepunkter • Knutepunktenes posisjon bestemmer konstruksjonsdelenes lengde og posisjon • Konstruksjonsdeler med felles knutepunkt regnes som fast innspent i hverandre (frigjøringer kan defineres) • Knutepunktene er forbindelsen mellom elementene EDR
- 14.
- 15.
- 16.
- 17.
- 18. Definisjon av stivhetsegenskaper •Tverrsnitt – Iy, Iz, Ix, Ax, Ay, Az – Defineres gjennom innebygde profiltabeller eller brukerdefineres • Plater: tykkelse gis inn • Materialegenskaper – E-modul – Poissons tall (brukes til å regne ut skjærmodul) EDR
- 19.
- 20.
- 21.
- 22. Elementtyper • STAAD/Pro skiller mellomtre hovedtyper: – Bjelker (member) – Plateelementer (element) – Volumelementer (element solid) • Spesielle bjelketyper – Truss (aksialstav) – Member tension (tar bare strekk) – Member Compression (Tar bare trykk) EDR
- 23. Indre ledd • Membertruss: bjelken tar bare aksialkrefter • Member release: valgfri frigjøring av bjelkeender EDR
- 24. Indre ledd -GUI EDR
- 25. Eksentrisitet Eksentrisitet angis iglobale koordinater for hver enkelt bjelkeende 50 EDR
- 26. Opplagerbetingelser • Fixed (fastinnspent) • Pinned (leddlager) • Fixed but (kan gi inn valgfri “oppløsing”) EDR
- 27.
- 28. Aksesystem • STAAD/Pro opererermed lokale og globale akser • Lokale akser: alle bjelker og plater har et eget lokalt aksesystem • Laster, forskyvninger osv. Oppgis lokalt eller globalt aksesystem etter som hva som er mest hensiktsmessig EDR
- 29. Globalt aksesystem Y erdefault akse opp EDR
- 30. Lokale aksesystem • Origoi start-noden • X-aksen går langs nøytral-aksen • Z er default sterk akse EDR
- 31. Orientering av lokaleakser • Lokal Z ligger parallelt med globalt XZ-plan. • Lokal Y har samme positive retning som global Y • Unntak: når lokal X-akse faller sammen med global Y: lokal Z parallell og i samme retning som global Z EDR
- 32. Orientering av lokaleakser, forts. • Konstanten beta angir at bjelken skal roteres om sin egen akse • Brukes hvis orienteringen av bjelken skal være en annen enn default EDR
- 33. Gruppering • Grupper avbjelker kan gis et felles navn • Gruppen kan senere refereres til istedenfor å ramse opp alle member-nummerne EDR
- 34. Laster • Laster kansettes i knutepunkter (joint load), på bjelker (member load) eller på elementer (element load) • Laster kan defineres direkte eller man kan bruke innebygde kommandoer for å generere laster • Lastgenerering – selfweight – areaload – moving load – m fl EDR
- 35.
- 36. Joint load • Kansettes i alle frihets grader (FX, FY, FZ, MX, MY, MY) • Alltid i globale akser EDR
- 37. Member load • Jevntfordelt last over hele eller deler av bjelkens lengde • Konsentrert kraft • Lineær og trapeslast • Momenter og krefter • Oppgis i lokale eller globale akser EDR
- 38. Elementlast • Kraft pr.flateenhet settes på elementet • Retning i globale akser eller normalt på elementet EDR
- 39. Egenvekt Programmet beregner alle konstruksjonsdelers egenvektog setter på tilsvarende krefter EDR
- 40. STAADPro:s deler S TA A D / P r o M o d e l l i n g / P r e -p r o s e s s o r B r u k e s t il å b y g g e o p p m o d e lle r g r a f is k E d i t o r T e k s t - e d it o r t il å b y g g e o p p / m o d if is e r e in p u t - f il P o s t - p r o s e s s o r B r u k e s til å s e p å r e s u lt a t e r a v a n a ly s e n o g la g e r a p p o r t e r EDR
- 41. Analyse-typer • Lineær statisk(perform analysis) • P-delta: tar hensyn til forskyvning av laster p.g.a. defleksjoner • Nonlinear: geometrisk ikkelineær analyse Forskjellige print gir informasjon om modellen og laster EDR
- 42.
- 43. Code Check Definisjon av: •Parametre • Kommando • Design Code EDR
- 44. Filer i STAAD/Pro Helemodellen med laster og analysekommando er beskrevet i en fil. – Etternavn std – Lesbar tekstfil EDR
- 45.
- 46. Filer i STAAD/Pro,forts. Resultat av analysen lagres på tekstfil – Etternavn anl NB! Filen må aldri ha fornavn på mer enn 8 tegn! Ingen andre tegn enn bokstaver og tall. EDR
- 47. Rapporter EDR • Skriftlige rapporterkan tas ut på forskjellige måter • Kan genereres i resultatfilen – Ved å gi print-kommando i forbindelse med analysen – Ved å gi selvstendig print-kommando • Kan genereres interaktivt i postprosessor – Gir muligheter for sorterte rapporter
- 48.
- 49.
- 50. EDR Modellering/Editering • Modell, lastog analyse beskrives i inputfilen • Kan stort sett modelleres grafisk, men visse ting må skrives inn • Direkte editering kan noen ganger være enklere og raskere og gi bedre kontroll over modell og analyse
- 51. EDR Kommandoer/manualer • Under Helpfinnes fullstendige manualer for Staad/Pro
- 52. EDR Strekkstaver • STAAD/Pro sjekkerom bjelken kommer i trykk • Staver som kommer i trykk, tas ut av modellen • ikkelineær analyse, separat analyse må kjøres for hvert enkelt lastilfelle • Editering nødvendig Tens.Tens.
- 53. EDR Member tension -syntaks MEMBER TENSION - legges inn grafisk Lastkommando Analysekommando Nullstilling av stivhetsmatrise REPEAT LOAD istedenfor LOAD COMBINATION SET LN [antall lasttilfeller] før joint coordinates... Gjenta etter hvert lasttilfelle
- 54. EDR Load comb/Repeat load Forskjellenpå LOAD COMBINATION og REPEAT LOAD er: • LOAD COMBINATION legger sammen resultater fra primærlasttilfellene. • REPEAT LOAD legger sammen lastene og behandler dem som en ny primærlast (d.v.s lager ny lastvektor). Viktig forskjell ved ikke-lineær analyse!
- 55. EDR Indre ledd • Aksialstaver -MEMBERTRUSS • Fullstendig frigjøring, krefter eller moment -MEMBER RELEASE (FX, MX…..) • Fjærkonstant i ledd -MEMBER RELEASE (KFX, KMX…..) • Delvis momentfrigjøring -MEMBER RELEASE (MP…)
- 56.
- 57. EDR Lastgenerering • Area load •Moving load • Wind load • Hydrostatic pressure • Floor load
- 58. EDR Area Load • Leggerpå last på et areal utspent av bjelker • Fordeler lasten automatisk på bjelkene • Virker i global Y-retning • Alle bjelkene MÅ ligge i samme horisontalplan • Grafisk sjekk av lastpåføring: skriv DRAW ISO LOAD [lasttilfelle] etter PERFORM ANALYSIS i editor
- 59. EDR Floor load • Ihovedsak det samme som Area Load • Toveis fordeling av laster (Area Load har enveis fordeling) • Grafisk visning av lastpåføring
- 60. EDR Wind load • Kraftpr. flateenhet fordeles som knutepunkt- krefter • Flaten må være vertikal • Alle knutepunktene må være i samme plan • Planet må være parallelt med et av hoved- planene (XY eller YZ) • Grafisk visning av lastene i postprosessor
- 61.
- 62. EDR Moving Load •Utviklet fortrafikklaster • Et “lasttog” defineres • Trinnvis bevegelse over strukturen defineres • STAAD/Pro genererer et lasttilfelle for hvert trinn
- 63. EDR Hydrostatic pressure • Preprosessorfunksjon •Legger på bjelkelaster justert etter høyden over grunnplanet
- 64. EDR Forskyvningslaster Laster kan ogsålegges inn som forskyvninger • Temperature load: En forlengelse eller sammen- trekning av en bjelke defineres. Forskjellig temperatur oppe og nede på bjelketverrsnittet kan også defineres. 12 3456 78 91011 12 XYZ 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 • Support Displacement: linjær forskyvning eller rotasjonsforskyvning inngis for et opplager.
- 65. EDR Dynamikk Kommandoer: CUT OFF -angi høyestefrekvens eller svingemoder som skal beregnes MODAL CALCULATION -egenverdianalyse og svingeformer for en struktur • Editering nødvendig...
- 66. EDR Inclined Support Denne kommandoenangir at en support skal være skrå i forhold til de globale aksene Et lokalt koordinatsystem defineres, og frigjøringer defineres i dette aksesystemet Eksempel
- 67. EDR User Table Gir muligheterfor å definere egne profiler etter ferdige maler
- 68. EDR Verifikasjon av modell Hvamå sjekkes? • Geometri • Tverrsnittsdata • Materialdata • Lastpåføring • Opplagerbetingelser • Er enhetene riktige? • Oppfatter programmet input’en som jeg tror?
- 69. EDR Verifikasjon av modell Kangjøres på flere måter: • Utskrifter i resultatfil -kommando gis i inputfil • Generering av plot i resultatfil -kommando: DRAW … • Generering av tabeller/plot i postprosessor • Inspeksjon av modell i postprosessor
- 70. EDR Verifikasjon av modell Grafiski postprosessor
- 71. EDR Verifikasjon av modell Rapporti resultatfil
- 72. EDR Verifikasjon av modell Utskriftkommandoer: •PRINT JOINT COORDINATES -alle knutepunktskoordinater • PRINT MEMBER INFORMATION -lengde, rotasjon, frigjøringer etc. • PRINT SUPPORT INFORMATION -frigjøringer av supporter • PRINT MEMBER PROPERTIES -tverrsnittsdata • PRINT MATERIAL PROPERTIES -materialdata
- 73. EDR Verifikasjon av modell Enkelteprintkommandoer knyttes til analysekommandoen: • PRINT LOAD DATA -Utskrift av påførte laster • PRINT STATICS CHECK -Summerer hvert lasttilfelle i global X,Y og Z-retning, samt momenter om origo. Summerer reaksjonskrefter.
- 74. EDR Analyse/kontroll av modell Eranalysen “god”? • Numeriske problemer, feil modellering osv kan gi unøyaktige eller gale resultater • Se etter feilmeldinger i resultatfil (“WARNING eller “ERROR” eller “NOTE”) • Sjekk at opplagerreaksjoner tilsvarer påførte laster (PRINT STATICS CHECK)
- 75. EDR Analyse/kontroll av modell Eksempelpå advarsel i resultatfil Truss Truss Truss Truss Truss Truss Truss Truss Tens.Tens. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12
- 76. EDR Analyse/tolkning av resultater Hvilkenvirkning har primærlastene? • Kraftgang i strukturen • Opplagerreaksjoner • Forskyvninger Hvis alt er som forventet: lastkombinering/ kapasitetssjekk...
- 77. EDR Resultater - grafisk Eksempel- aksialkrefter Strekk Trykk
- 78.
- 79. EDR Analyse/uttak av resultater Kangjøres grafisk og med rapporter/tabeller. Aktuelle printkommandoer: • PRINT MEMBER FORCES • PRINT SUPPORT REACTIONS • PRINT JOINT DISPLACEMENTS Utskrift kan styres til å gi data for utvalgte bjelker/knutepunkter og lasttilfeller
- 80. EDR Rapporter/utskrifter • Utskrift avresultatfil • Interaktiv rapportgenerator i postprosessor -Tabeller og plot • Eksport til andre programmer: -Eksportere generert rapport til tekstfil -Hente outputfil inn i for eksempel Word -Eksport av plot via clipboard
- 81.
- 82.
- 83. EDR Kapasitetskontroll Kapasitetskontroll gjennomføres mot: •Knekking • Vipping • Flytning
- 84.
- 85. EDR Knekking IR = N Nkzd M Mvd M y Myd KE N N Ezd Nkzd Nd + + − ≤ z 1 1 10. Sterk akse: Svak akse IR= N Nkyd Mz MvdKE My MydN NEyd Nkyd Nd ++ − ≤ 11 1 10.
- 86. Parametre som styrerknekking: • BY: knekklengde-koeffisient, svak akse • BZ: knekklengde-koeffisient, sterk akse • CY: knekkurve-koeffisient, svak akse • CZ: knekkurve-koeffisient, sterk akse • SSY: moment om svak akse • SSZ: moment om sterk akse EDR Knekking M M
- 87. EDR Knekklengder Stav leddet ibegge ender Stav fast innspent i en ende, fri i andre ende Stav fast inspent i begge ender, forskyvelig opplegg Stav fast innspent i e n ende, leddlagret i andre Stav fast inspent i begge ender Etter NS 3472 βt = 1,0 βa = 1,0 βt = 2,0 βa = 2,2 βt = 0,5 βa = 0,6 βt = 1,0 βa = 1,2 βt = 0,7 βa = 0,8
- 88. EDR Knekklengde (BY, BZ) Fysisklengde / kontra lengde i STAAD: Med BY og BZ = 1, vil knekklengden bli det samme som member length. BY og BZ skal både justere for “feil” lengde i STAAD og ta hensyn NS 3472s knekklengdekoeffisienter 2 m 1 m 1 m Staad lengde Fysisk lengde
- 89. EDR Moment M (SSY,SSZ) M M M M M M M M M M M M M M M o M o M o M o M o 1 2 3 4 5 6 7 M = mM + Mo M = mM M = Mo - mM but M = Mmax M = mM + Mo M is max. of M = mM and M = Mo but M < Mmax M = mM M = mM M is moment at midspan o SSY / SSZ = 0 => STAAD beregner moment etter figur SSY / SSZ = 1 => M = Mmax
- 90.
- 91. EDR Knekkingskurve (CY, CZ) Matematiskuttrykk for knekkingskurve (NS 3472, A5.4.1): 2 222 2 2 2 4))2(1( 2 )2(1 λ λλλα λ λλα −+−+ − +−+ = y k f f α er CY eller CZ α = 0,21 for kurve A α = 0,34 for kurve B α = 0,49 for kurve C
- 92. EDR Vipping Hvis Mvd<Mzd erbjelken utsatt for vipping Mzd erstattes med Mvd ,og Mz med Mmax i formelen for sterk akse IR = 0.1 1 1max ≤ − ++ dN kydN EzdN N EK ydM yM vdM M kzdN N
- 93. EDR Vipping Mvd = fW f Wvd z v m z⋅ = γ ( )f f v y v n n = + − 1 2 1 λ for λv >0.2 f f v y =10. for λv ≤0.2 n = 2.0 for user defined and prismatic profiles n = 1.5 for welded profiles λv y vi f f = fvi = M W vi z M M E L I Ivi vio y x= ⋅ = ⋅ ⋅ψ ψ 195. 1 2 62 2+ ⋅π . L C I w x
- 94. EDR Parametre i vipping UNL:Effektiv lengde for vipping. Avstand mellom gaffellagring eller effektiv sidestøtte for bjelken. STAAD bruker “Member Length” hvis den ikke oppgis. NB! Dette er en verdi i lengdeenheter, ikke en faktor CB: Vippingsfaktor, ψ. Må bestemmes ut fra fig A5.5.2 i NS 3472... CMZ: Faktor for vippingskurve (1,5 eller 2,0)
- 95. EDR Spenningssjekk Spenningssjekk blir utførti 13 snitt langs bjelken, opptil 8 forskjellige steder i tverrsnittet. I hvert snitt regnes følgende krefter ut: Fx max aksialkrefter langs staven Fy skjærkrefter i lokal y-retning Fz skjærkrefter i lokal z-retning Mx max torsjonsmoment langs staven My bøyemoment om lokal y-akse Mz bøyemoment om lokal z-akse
- 96. EDR Spenningssjekk von Mises spenningblir sjekket som følger: ( ) ( ) m y zyxbzbyxj f γ τττσσσσ ≤+++++= 22 3
- 97. EDR Spenningssjekk z y s t t 1 b 1 b h h hh h 23 4 6 7 5 89 1 12 3 4 dA “Sjekkpunkter” i et enkelsymmetrisk tverrsnitt.
- 98. EDR Spenningssjekk Parametre som styrerspenningssjekk: BEAM: må settes til 1.0, som gjør at programmet sjekker spenningene i 13 snitt. MÅ være med i parameter- lista for å få kjørt analyse. FYLD: flytespenning, fy MF: materialfaktor, γm
- 99. EDR Kodesjekk - utskrift •Mengden informasjon om hver enkelt bjelke styres med parameteren TRACK • 0.0 To linjer pr. bjelke, sortert etter ratio • 1.0 Seks linjer pr. bjelke • 3.0 To linjer pr. bjelke, uten sortering • 2.0 Kun spenningsberegning, ikke kodesjekk • 9.0 En side informasjon pr. bjelke + spesialutskrifter - se manual...
Editor's Notes
- #5 -STAAD/Pro står for Structural Analysis And Design for Professionals. Det er altså et program for å analysere strukturer av forskjellige slag, (3D). Man kan også kalle det et rammestatikkprogram. Det er spesielt innrettet på bjelkekonstruksjoner, men kan også beregne modeller bygget opp av plateelementer. Plateelementer kan jo være greit å ha tilgjengelig hvis man f.eks. Vil modellere gulv og vegger i et hus
- #6 Hva gjør Staad/Pro? STAAD/Pro gir deg forskyvninger, krefter og spenninger i konstruksjoner du beregner. Dette kan man få ut både grafisk og på tabelform STAAD/Pro regner som sagt tre-dimensjonalt - du kan få ut krefter og forskyvninger i alle seks frihetsgrader - d.v.s. translatoriske forskvninger så vel som rotasjoner og momenter om alle tre akser STAAD/Pro kan også dimensjonere etter diverse forskjellige standarder. Blant annet NS3472 og NS3473. All informasjon om modellen beskrives i en lesbar og editerbar tekstfil. Vi skal etterhvert se på syntaks for de forskjellige tingene ved modellen som må beskrives. Det nya med STAAD/Pro ær det att det ær Windowsbaserat vilket gør att det har ett betydligt førbættrat grafiskt grænssnitt, som ni kommer att få se.
- #7 Staad-analyser gjøres etter den såkalte forskyvningsmetoden. D.v.s. at det første programmet beregner er forskyvningene i strukturen. Matrisestatikk bygger på samme prinsipper som de klassike beregningsmetodene, det er bare formuleringen som er forskjellig. Det betyr også at de samme begrensninger gjelder. Matrisestatikk er en utbredt beregningsmetode. Det er den samme teorien som ligger bak all rammestatikkprogrammer.
- #8 Hvert element beskrives ved hjelp av knutepunkter det går mellom. Elementene har kontakt med hverandre kun gjennom felles knutepunkter.
- #9 Disse opplysningene er akkurat det samme som vi trenger ved enkle håndberegninger. L - Längd I - Tröghetsmoment E - Elasticitetsmodul F - Kraft
- #11 Et vanlig knutepunkt som ikke er fastholdt har seks frihetsgrader. Modellen vil derfor ha ca 6 ganger så mange frihetsgrader som knutepunkter. Det er lett å tenke seg at det fort blir mange ligninger å løse I forbindelse med analyse skriver staad ut antall frihetsgrader, sånn at man kan...
- #12 Grafisk modellering: Nedtrekksmeny - för kommandon och annat Ikoner - för kommandon och information Mapper - för varje delmoment vid uppbyggandet av modellen & för resultaten Modell-bibliotek - för att enkelt hämta en modell att utgå ifrån Tekstfiler: Inndatafil - Enkelt uppbyggd, med all information om modellen Utdatafil - Med alla resultaten, om man vill
- #13 Kommandon - 3 bokstaver räcker
- #15 Illustrasjonseksempel. Det eneste som er forandret, er posisjonen på det ene knutepunktet + knutpunktspunkter
- #16 I STAAD/Pro kan man lægga in information om modellen eller jobbet direkt grafiskt, detta kommer även ut på rapporten
- #17 Man kan vælja att bygga upp modellen genom att arbeta med en indatafil och detta ær vad den innehåller. Eller…(se næsta sida)
- #18 ...Man kan vælja att bygga upp modellen genom att arbeta direkt grafisk i STAAD/Pro och ange geometrin dær. Lista till höger med knutpunkter och bjälkar
- #19 Se næsta sida før att se hur man kan ange detta.
- #20 Definiera Densitet Poissons tal (för beräkning av skärmodul) Elasticitetsmodul Alfa - tvärkontraktionstal Har inlagda värden från början, man kan definiera om det är stål, betong eller aluminium eller man kan definiera egna värden.
- #21 Ange material och tvärsnitt
- #22 Så ser det ut grafiskt. Lista till höger med definerade tvärsnitt.
- #23 Member tension - vid f.eks. kablar
- #24 Även här en dialogbox i vilken allt anges.
- #25 Grafiskt, information till höger. Här är inget definierat ännu.
- #26 Knutpunkterna ligger i centrum på bjälkarna, men man kan ange excentricitet.
- #27 Man kan välja opplagerbetingelser från en dialogbox.
- #28 Även här information till höger, men översiktlig bild av opplaget, både i lista och på modellen
- #34 Man kan definiera grupper i STAAD/Pro, men detta fungerar ännu bara i indatafilen. Kommer att komma grafiskt också.
- #36 Ser lasterna utsatta i modellen och listade till höger.
- #43 Man kan välja vilka laster man vill ha med i resultatet mm.
- #49 Man kan skapa delrapporter som man kan lägga med i sin stora rapport. Rapporter kan lagras och tas fram senare om f. eks. revidering av modellen måste göras. En exakt likadan rapport kan fås ut, men med nya reviderade resultat.