Årets julebrev fra familien Larsen Waaler

1. Nytt
Fra
Nisseland
Anno 2014

2. Hver jul bringer en følelse av deja-vu. Har vi ikke vært her før? Og
med unntak av de aller minste blant oss er svaret som regel "ja". Det
kalles tradisjoner, og selv om julemarsipanen dukker opp i butikkene i
august er det først når adventslysene kommer på bordet at
julefølelsen lister seg stilt på tå inn i ryggmargen.
I følge mayaene er menneskeheten to år på overtid, men vi trives med
det. Året har gått med til å ta vare på hverdagen, utvide horisonten en
smule og unne oss et og annet øyeblikk av galskap.
I mars ble Marianne med i fylkesstyret for LKB - en forening for
kvinner med bekkenløsning. Men det skal sies: til å være bekkenløse
er denne gjengen særdeles mobile. Turer i innland og utland har det
blitt nok av og Marianne har desidert vært den bereiste av oss i år.
Mange utstillinger har det også blitt på kunstneren. I år har hun
debutert utenlands på en utstilling i Tyskland. Og tyskerne likte det de
så!
Maja tilbrakte sommeren på skole i Bosnia der hun på nært hold fikk
se en del av Europahistorien man ikke lærer mye om på skolen.
Inntrykkene var mange.
I 2015 blir hun familiens mest utdannede, og fremdeles er det to år
igjen til hun anser seg ferdig med teorien. Vi har for lengst gitt opp å
hjelpe med leksene.

3. Da er matteleksene til Hanna i 9.klasse fremdeles innenfor rekkevidde,
og hun feirer julen halvveis i ungdomsskolen. Et faktum som virker,
vel... rart. Halvveis alt nå? Sammen med 4 andre pappaer overrasket
Geir Hannas klasse med luciasang og lussekatter. "Sykt flaut" var
dommen, noe Drammenspressen siterte med glede.
Mens sykkelen er satt i kjelleren for i år,
skuer Geir mot himmelen og lurer på når
skiføret skal dale ned i nærområdet.
Fjorårets første skiturer på 30 år ga
visst mersmak, selv om han på en god
dag har skitalentet til en gjennomsnittlig
danske. Kors på halsen.
Huset har fått litt mer oppmerksomhet enn fjoråret. Utvendig skulle vi
hatt skrytt på oss steinlagt boltreplass, om ikke regnskyllet kom timer
før steinleggeren hadde meldt sin ankomst. Ferdig preparert uteplass til
steinlegging ble plutselig et gjørmehav, så nå er prosjektet satt på hold
til våren.
Årets galskap heter boblebad, og vi
har allerede sett at Marianne har god
nytte av litt varm massasje når
behovet melder seg.
Sosialt er det også. Julegjestene har
fått beskjed om å dale ned med
badetøy i bagasjen.
I en stadig like urolig verden håper vi
alle bruker julen til å ta vare på sine
kjære, takke forsynet for nok et år
med puls og møter mulighetene i 2015
med åpne armer.
Juleklemmer og
varme tanker fra
familien
Larsen Waaler

4. Noen
minner
fra 2014