Forbehold
Det er vanskeligå finne presise og omfattende
beskrivelser av dari. Dette influerer på
kvaliteten på framstillingen.
Det er heller ingen etablert translitterasjon til
norsk. Den som brukes her, kan ses på som et
forslag.
Dari 3
4.
Darī /dæˈri
/
Fārsīye darī /fɑrˈsije
dæˈri
/
Dari 4
5.
Afghanistan
• Befolkning: ca30 millioner
• 48 levende språk
• Dari (offisielt) 50%
• Pashto (offisielt) 35%
• Tyrkiske språk (uzbek, turkmen) 11%
• Minoritetspråk 4%
• Utbredt tospråklighet
Dari 5
Dari
• “Øst-persisk”
– Jf europeisk/canadisk fransk
• Lingua franca
• Indo-europeisk > indo-iransk
– Snakkes også i Pakistan, Iran
– Slektninger: farsi, kurdisk, tadsjikisk, (pasho, urdu),((norsk))
• Dialekter
– herati dari, tadsjiki dari, kabuli dari, khorasani dari, parsiwan
• Modifisert arabisk alfabet (perso-arabisk)
• Lånord fra persisk, arabisk
Dari 8
9.
Dari
• 1964: Dariog pashto offisielle språk
• 1996: Dari taper terreng (taliban – pashto)
• 2001: Karzais regjering støtter begge språk
• Ulike dialekter
Dari 9
Translitterasjon
• Ulike konvensjoner
– I forhold til målspråk
• Ortografi
– Engelsk, fransk
• Fonetisk transkipsjon
– IPA, ad hoc
– Fonetiske trekk markeres varierende
• Lydkvalitet (o, å) (sh ma, sh ma)
• Lengde - a ɑ â ā (shom , shom , shom , shom )
Dari 15
16.
Dari
Tamām-e afrād-e bašarāzād zāde mīšūnad va az leḥāż-e ḥaisīyat-o karāmat-o
ḥoqūq bā ham barābarānd. hamgī dārā-ye ˈaql vejdān hastand va bāyad bā
-o
yekdīgar bā rūḥīye ai barādarāne raftār konand.
Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og
menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle
mot hverandre i brorskapets ånd.
http://www.omniglot.com/writing/dari.htm
Dari 16
17.
Lydverk
• Vokaler y ˈ
ø
• Ingen forskjell lang/kort vokal
• Diftonger: /æi/, /ei/, /uy/, /ɑi/ /æw/ , /ow/
Dari 17
18.
Konsonanter
Labial Alveolar Post- Palatal Velar Uvular Glottal
alveolar
Nasal m n
Plosiv p b t d k ɡ q ʔ
Affrikat ʧ ʤ
Frikativ f (v) s z ʃ ʒ x ɣ h
Tap ɾ
Rullelyd
Approk- w l j w
simant
Dari 18
19.
Konsonanter
Labial Alveolar Post- Palatal Velar Uvular Glottal
alveolar
Nasal m n ɳ ɳ
Plosiv p b t d ʈ ɖ k ɡ ʔ
Affrikat ʧ ʤ
Frikativ f v s z ʃ ç x h
Tap ɾ
Rullelyd
Approk- l ɭ j
simant
Dari 19
20.
Stavelsesstruktur
V /u/ den, det
KV /tɒ/ (inn)til
KV /xat/ brev
KVKK /mɒst/ jogurt
VK /ɒʃ/ stuing
VKK /aks/ bilde
KVG /ɡɒw/ ku
KVNG /raŋɡ/ farge, maling
Norsk: Minimum V - /i:/ , maksimum KKKVKKKK - /sprelskt/
Trykk normalt på siste stavelse i ordet
http://people.ku.edu/~mmth/Sample_Phonology_I_Term_Paper_Dari_2008.pdf
Dari 20
21.
Morfologi
• Tradisjonelle ord
– Avledning ved suffiksering
• bozorg+tar+in
• Arabiske innlån
– Avledning ved infleksjon
• Kitab (bok) – kutub (bøker)
– (jf. ”gå – gikk”)
Dari 21
22.
Setningstruktur
• SOV
– Shomā telefun dārëd?
subjekt objekt verbal
– Du telefon har?
• Ikke subjektstvang
– Markert ved suffiks på verbet
– Suffikset -ræ settes til ledd som opptrer som objekt,
og i så mate kan -ræ sies å være akkusativmarkør
– Ketabe englishiræ ræwan kæd Han sendte en engelsk bok
Dari 22
23.
Spørreord
• Plasseres frammei setninga.
• Hvis subjektet er sløyfet, står det først, hvis ikke:
bak subjektet
• Hva tsji
• Hvem ki
• Hvor kodzjā
• Hvorfor tsjerā
• In tsji ast? Hva er det?
det hva er
Dari 23
24.
Ja/nei-spørsmål?
• Oftest brukesdeklarativ setning med stigende
intonasjon:
Nasjima az Qandahār ast Nashima er fra Kandahar
Nasjima az Qandahār ast Er Nashima fra Kandahar?
Dari 24
25.
Nekting
• “Ikke” heterna/ne, og settes foran verbet som
nektes.
– na-mēkharom - jeg kjøper ikke
– na-kharidom - jeg kjøpte ikke
– estād shaw - stopp!
– estād na-shaw - ikke stopp!
Dari 25
26.
Å være - - bōdan
Entall Flertall
1 (h)astam hastem
2 hasti hastēd
3 hast hastand
Formene med og uten ”h-”kan ofte brukes om hverandre (egentlig kommer
”hast-”formene fra en annen rot).
I tilfelle det gjelder angivelse av sted, brukes ”hast-”formene.
Man dar khāna hastam
jeg i hjem er
Jeg er hjemme
Dari 26
Formelle former
Det erviktig å velge rette former i forhold til den
kontekst en er i.
Dari 28
29.
Substantiv
Genus
–Ikke kjønn
Bestemthet
– Ingen ubestemt eller bestemt artikkel
– dāktar = lege, en lege, legen
Dari 29
30.
Substantiv
Flertall:
– Legg til endelse
– -ān (+menneskelig)
– -hā/-ā (ting)
• zan - zanān kvinne - r
• akhbâr – akhbārha avis -er
– Også irregulære former
• majles – majāles møte -r
Dari 30
31.
Substantiv
• Modifiseres iprinsippet på to måter, med eller
uten sammenkjeding – ezafe:
• Uten ezæfe:
– do ketab to bøker (to bok)
• Med ezæfe
– môtær-e-næw ny bil (nybil)
bil + ny
Dari 31
32.
Adjektiv
• Normalt etterstilt(subst. + adj.) (jf. SOV)
• Ingen samsvarsbøyning, bare en form.
– Henges etter med fuge-e (ezāfat)
Môtar (bil) + naw (ny) -> mōtar-e naw
+ kōhna (gammel) -> mōtar-e kōhna
Stort hus xāne je bozorg
Veldig stort hus xāne je besjār bozorg
Dari 32
33.
Adjektiv
Som norsk, medetterstilte endelser
• bozorg (stor)
• bozorgtar (større)
• bozorgtarin (størst)
• bad (dårlig)
• badtar (dårligere)
• badtarin (dårligst)
Dari 33
34.
Adverb
• De flesteadverb har en fast form
indzjā her bālā opp
āndzjā der pājin ned
khub bra hālā nå
bad dårlig fardā I morgen
Dari 34
35.
Tall
1 jek 11 dzjāzde, szjāzda
2 do 12 dwāzde
3 se 13 sēzde
4 ( ) tsjehār 14 tsjārde
5 ( ) penedzj 15 pānzde
6 sjesj 16 sjānzde
7 hefet 17 hafde
8 hesjet 18 hajde/hazjde
9 ne 19 nozde
10 de 20 bist
21 bist-o-jek
Dari 35
36.
Tall
30 si Ordenstall lages ved å sette til
-om etter tallet
40 tsjel 6. sjesj > sjesjom
50 pendzjā
60 sjast
70 haftād Tall står foran ordet/frasen
de modifiserer (som i norsk)
80 hashtād
90 nawad
100 sad
Dari 36
37.
Preposisjoner
• Foranstilt somi norsk
ba til bā med
bare for bālā-je på
dar i pas-e etter
fra fra pēsj-e ruje foran
Da Afghānestān - fra Afghanistan
Az Inglestān - fra England
Dari 37
38.
Pronomen
Entall Formell Flertall Formell
1 ma mā
2 tu shomā shomā
3 ô in, ān wā, yā inhā, ānān, eshān
Dari 38
Demonstrativer
Entall Formell Flertall Formell
Nær i in yā inān
Fjern ō ān wā ānān
i mard denne mannen
ō zan den kvinnen
Dari 40
41.
Verb
• Verb bestårav
– en stamme
• Indikerer tempus
– presens, preteritum
» Andre tempus: omskriving
• prefikser som indikerer
– aspekt (enkel, fullført, ufullført, vanemessig)
– modus (indikativ, imperativ, subjunktiv, dubitativ)
• suffikser som indikerer
– person og tall
– Suffikser for aktiv, passiv, kausativ (“få til å …”).
Dari 41
42.
Verb
• Formene lagesved hjelp av affikser
• Kharidan - kjøpe
• Kharidom - jeg kjøpte (jf. “bought”)
• Bokharom - jeg kan (komme til å) kjøpe
• Mēkharom - jeg kommer til å kjøpe/kjøper
• Mēkharidom - jeg kjøpte (jf. “was buying”)
Dari 42
43.
Verb
• Stammer
– Preteritum
– Presens, ofte irregulær
• Den ene kan ikke avledes fra den andre
– Jf: kaster – kastet vs. går - gikk
Dari 43
Verb
• Sammensatte formerdannes ved hjelpeverb
(som i norsk)
– kharida budōm - jeg hadde kjøpt
• Perfektum partisipp dammes ved å legge til –a
til preteritumsstammen som i
– raft – gikk > rafta - har gått
– khord – spiste > khorda - har spist
Dari 45