1. Mat som en menneskerettighet.
Utfordringer og muligheter for oss som
samfunn
01. mars, 2012
Arne Oshaug
Professor i samfunnsernæring
HiOA

2. Spørsmål til oss alle
• Hvorfor tolererer vi så godt det
gale som blir gjort mot andre?
• Hvorfor tolererer vi gale
avgjørelser som leder til tap av
hus, hjem eller levebrød?
• Kan vi verne om de vi er glade
i og bidra til å bygge en bedre
verden?
• Er det et sett av regler eller
rammeverk som kan veilede
oss?
• Hva betyr dette for oss som
fagpersoner – er det relevant?

3. Jeg vil påstå at:
 Menneskerettighetene utgjør en rettesnor for
maktutøvelse, politikkutvikling og
-gjennomføring, lovutvikling og lovhåndhevelse
 Verdenserklæringen og de senere konvensjonene
ble utviklet med to store kriger som bakteppe,
med store og bestialske overgrep – ”…aldri
mer…”. Vi glemmer fort…

4. Makt og politikk
Alt liv er maktutfoldelse, hver handling er
maktanvendelse, hver konflikt er en
avveiing av ulike maktfaktorer mot
hverandre. Det som ikke representerer
makt, er dødt. Å ta avstand fra makt lyder
derfor i mine ører som å ta avstand fra det
å leve.
Skrevet i forbindelse med Evangs første
militærnektning (S.F. Berg: Evangs unge år, 2002)

5. Makt, politikk og krig: Viktige ledere
Adolf Hitler
Benito
Mussolini
Hideki Tojo
Japansk statsminister

6. Makt, politikk og krig:
Viktige ledere (ii)
F.D. Roosevelt Joseph Stalin Winston Churchill

7. Noen fakta om siste verdenskrig:
Menneskelige omkostninger
1. Ca. 50 millioner mennesker døde
(sammenlignet med omtrent 15 millioner i
Første verdenskrig)
2. Over 20 millioner russere (og i underkant av
8 millioner sivile)
3. Omtrent 11 millioner døde som et resultat av
HOLOCAUST
(6 millioner jøder + 5 millioner andre)

8. Mellom
1939 og
1945 ble
jøder,
sigøynere,
Jehovas
Vitner,
uføre og
de mentalt
syke, og
politiske
opponen-
ter.

10. Hvor kom inspirasjonen fra til å lage
et felles rammeverk?
 Som vi har sett - uakseptable og bestialske
overgrepene og menneskelig lidelse under de to store
verdenskrigene som bakteppe: ”…aldri mer…”. Det
var en stor vekker …
 Felles verdier og delte etiske standarder i hele verden
 Den sosiale lidelsen av det økonomiske krakket i
1930 årene i USA og Europa
 En usedvanlig politiker, gift med en like usedvanlig
kvinne, med visjoner og politisk visdom av sjeldne
proporsjoner

11. F.D. Roosevelt og Eleanor Roosevelt

12. F.D. Roosevelt 1937
“The test of our progress is not
whether we add more to the
abundance of those who have
much; it is whether we provide
enough for those who have too
little.”
US President Franklin D. Roosevelt, second inaugural address, 1937

13. F.D. Roosevelt (1941)
‘Four Freedoms Address’
Frihet fra fattigdom/nød (want)
Frihet fra frykt, politisk
undertrykkelse
Talefrihet
Trosfrihet

14. Roosevelt’s State of the Union address, 1944
“We have come to a clear realization of the fact
that true individual freedom cannot exist
without economic security and independence.
‘Necessitous men are not free men.’ People
who are out of a job are the stuff of which
dictatorships are made.
In our day these economic truths have become
accepted as self-evident.”

15. Resultatet ble formidabelt
Det ledet til:
Verdenserklæringen for menneskerettigheter
med to konvensjoner, sammen ble det:
The International Bill of Human Rights

16. Oversikt over sentrale menneksrettighetsinstumenter i FN
UN Charter (1945)
World Declaration of Human Rights
(1948)
The International Covenant on Civil The International Covenant on
and Political Rights (ICCPR) 1966/1976 Economic, Social and Cultural Rights
+ 2 Optional Protocols (ICESCR) 1966/1976
”INTERNATIONAL
BILL OF HUMAN Optional Protocol adopted by the UN General
• Individual Complaints RIGHTS” Assembly on 10 December 2008; opened for
• Death Penalty signature on 24 September 2009. As of October,
2010, the Protocol has 35 signatories and 3 parties
Ratified by 166 states (will enter into force when ratified by 10 parties).
Ratified by 160 states
International Convention on the Convention Convention on International Convention on
Convention on Elimination of All Against Torture the Rights of the Convention on the the Rights of
the Elimination of Forms of and Other Cruel, Child Protection of the People with
All Forms of Discrimination Inhuman or (1989/1990) Rights of All Disabilities
Racial Against Women Degrading Migrant Workers 2006/2008
Discrimination (1979/1981) Treatment or and Members of
(1957/1969) Punishment Their Families
(1984/1989) 1990/2003
Ratified by 173 Ratified by 186 Ratified by191
Ratified by 147 Ratified by 43 states Ratified by 95
states states states, signed by 2
states states

17. Menneskerettighetene er
o Et sett av moralske prinsipper for staters atferd vis-
à-vis sine innbyggere etablert i internasjonal rett
gjennom rettslig forpliktende internasjonale regler
o Menneskerettighetene er udelelige og gjensidig
avhengige – en kan ikke velge noen som viktigere
enn de andre
o Dersom menneskerettigheter skal brukes som
utgangspunkt for praktisk politikk må en ta alle
typer av menneskerettigheter i betraktning: sivile,
politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle
rettigheter

18. Internasjonale konvensjoner - sentrale
for mat
 Verdenserklæringen om menneskerettigheter,
1948 (Mat i artikkel 25)
 Den internasjonale konvensjonen om sivile og
politiske rettigheter (1966)
 Den internasjonale konvensjonen om økonomiske,
sosiale og kulturelle rettigheter (1966), særlig
artiklene 10 (kvinner/barn), 11 (levekår/mat), 12
(helse/dødelighet) og 13 (utdanning)
Konvensjoner av nyere dato:
 Konvensjonen om avskaffelse av alle former for
diskriminering av kvinner (1979)
 Konvensjonen om barns rettigheter (1989)

19. Om retten til mat i Den internasjonale
konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle
rettigheter, 1966
Artikkel 11
1. Konvensjonspartene anerkjenner retten for
enhver til en tilfredsstillende levestandard
for seg selv og sin familie, herunder
tilfredsstillende mat, klær og bolig, samt til
stadig bedring av sine leveforhold.

20. Tilleggsverktøy
Utarbeides av høykommissærens kontor for
menneskerettigheter i Genève
Generell kommentar: Autoritativ tolkning av hva en
rettighet betyr. Utarbeidet av utpekte eksperter
og muligheter til påvirkning fra andre fagpersoner
Retningslinjer: Utarbeidet for stater til å bruke for
ulike formål, for eksempel nasjonale rapporteringer
som er en del av forpliktelsene ved ratifisering
Undervisning: Hva betyr menneskerettigheter i
forskjellige situasjoner

21. Akademisk arbeid – mye gjort i Norge:
Klargjøring av innholdet i retten til mat
 Grunnlaget lagt av norsk tverrfaglig forskergruppe f.o.m. midten
av åtti-åra (Eide, A, Oshaug, A, Eide, WB)
 Rapport om Retten til mat og frihet fra sult til FNs
Underkommisjon for “Protection and Promotion of Human
Rights”, august 1999 (oppdatert fra 1987, av Asbjørn Eide), samt
flere rapporter fra spesialrapportøren for retten til mat under
Kommisjonen for menneskerettigheter
 FNs Komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
(ØSK) Generell kommentar nr 12 om mat som en
menneskerettighet, mai 1999
 Komiteen for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter:
“Generell kommentar om retten til helse 14”, mai 2000

22. Betydningsfulle aktiviteter, særlig etter 1996
 Arbeidsgruppe om Ernæring, etikk og
menneskerettigheter i FNs Forum for ernæring (UN
Standing Committee for Nutrition (SCN), etablert 1994)
 Høykommissæren fulgt opp med egne ekspert-
konsultasjoner om retten til mat 1997 og 1998
 FN-symposium om mat og menneskerettigheter, Genève,
april 1999 (SCN)
 Mellomstatlig arbeidsgruppe (IGWG) – forhandlinger om
frivillige retningslinjer for retten til mat, som middel til å
oppnå matsikkerhet (Roma 2002-2004)
Svært spesielt: Det eneste i sitt slag; utviklet i Roma under forhandlinger
mellom medlemsland.

23. Hvorfor er dette viktig også i dag?
Sult, underernæring og feilernæring:
Største brudd på menneskerettighetene. Fortsatt dør ca 10 mill
barn årlig av årsaker som kan forebygges.
Store konsekvenser for kommende generasjoner.
”Arver” konsekvensene av mors ernæringsstatus.
Å ikke gjøre noe med problemene er fryktelig dyrt.
Bare jernmangel koster mange fattige land over 7% av GDP.
”Rate of return”: faktor på 3-30 ganger.
Det handler om valg i politikken.
Hvordan enhver regjering bruker sin makt gjennom å utøve sin
politikk.
Valg i forskningen.
Sette den inn i en ramme hvor hvert element tar tak i viktige
faktorer som deler av et hele.

24. Over 1000 millioner
mennesker har ikke nok
å spise
92% lider av kronisk
underernæring
8% lider av ekstreme
hendinger: Sult som følge
bl.a. av krig og tørke
Av ca. 7 millioner barn
som dør er ca. 50% relatert
til mat, ernæring, helse

27. Definisjon av matsikkerhet (WFS 1996)
Matsikkerhet eksisterer når alle
mennesker til enhver tid har fysisk og
økonomisk tilgang til nok og trygg mat
for et kosthold som møter deres
ernæringsmessige behov og
matvarepreferanser som grunnlag for et
aktivt liv med god helse.

28. The right to adequate food (Art.11)
General comment 12: 12/05/99. E/C.12/1999/5
Normative content of article 11, paragraphs 1
and 2
6. The right to adequate food is realized when
every man, woman and child, alone or in
community with others, has physical and
economic access at all times to adequate
food or means for its procurement.

29. Generell kommentar om retten til mat
nr. 12, 1999
Fullgod matforsyning/tilgang innebærer bl.a.
 nok og riktig mat for enhver
 til å tilfredsstille ernæringsmessige behov
(kvantitativt og kvalitativt)
 fri for farlige elementer (”trygg mat”)
 kulturelt akseptabel/i forbrukernes interesse
 bærekraftig matforsyning og mattilgang
 Økonomisk tilgjengelighet (“å ha råd til”)
 Fysisk tilgjengelighet (miljømessig
bærekraftig)
(UN Committee on Economic, Social and Cultural Rights:
General Comment on the right to adequate food, 1999)

30. Hva forpliktelser Staten seg til
gjennom ratifisering?
Generell kommentar Nr. 12: Retten til mat, §15
Forpliktelser på tre nivåer:
 respektere denne rettigheten (respect)
 beskytte den (protect)
 oppfylle den (fulfil)
 ved å tilrettelegge for dens realisering (facilitate)
 ved å forsyne/garantere den direkte (provide)
(UN Committee on Economic, Social and Cultural Rights:
General Comment on the right to adequate food, 1999)

31. Noen fundamentale prinsipper i sammenheng
med menneskerettigheter
• MR beskytter menneskeverdet
• Gjensidig avhengige og uatskillelige – gjelder alle
• Juridisk; nasjonalt/internasjonalt
• Ikke-diskriminering
• Folkelig deltakelse for alle
• Innsyn/gjennomsiktlighet - i offentlige anliggende
• Empowerment – sårbare/marginaliserte grupper
• Uavhengig lovesystem - respekt og likhet for loven
• Stå til ansvar (Accountability): politisk, juridisk,
administrativt
• Ansvarliggjøring (Responsibility) av alle parter

32. I Norge
LOV 1999-05-21 nr 30: Lov om styrking
av menneskerettighetenes stilling i norsk
rett (menneskerettsloven), senere (2003)
også CRC

33. Retten til mat som en menneskerettighet i norsk
mat- og landbrukspolitikk
• Norge har ratifisert Konvensjonen om økonomiske, sosiale og
kulturelle rettigheter (hvor retten til mat finnes i art 11) og gjort
den til norsk lov
• Para 110 C i Grunnloven: Myndighetene skal respektere og sikre
menneskerettighetene
• Sterke politiske føringer for å styrke menneskerettighetene i Norge
 Ot prp nr 3, 1999, St. meld. 21 (1999-2000) Styrking av MR i Norge
 alle departementer skulle rapportere om eget arbeid (usikker hvordan
det er siden H.F. Johnson er borte fra det politiske landskap i Norge)
 ny matlov, 19 desember 2003
 Revidering av MR i Grunnloven – diskusjon i St.tinget, senere
revidering av teksten
• Oppfølging av Verdens matvaretoppmøter (1996, 2002)
• Ikke nevnt i ny norsk landbrukspolitikk, men def av FS med

34. Grunnlag og politisk mandat
• St.meld. nr. 19 (1999-00)
”Landbruksmeldingen”
 Mat er en menneskerettighet (s. 46)
 Generell kommentar 12 et ikke-trykt vedlegg
til meldinga
• Matvaretoppmøtet 1996
• Ny Landbruksmelding (2011) – bare FS
• Nå i Stortinget (rapport utarbeidet av
Lønningsutvalget 2012, for endring av
grunnloven innen 2014)

35. Hvordan ble retten til mat tatt hensyn
til i norsk matpolitikk?
Hovedfokus: Forbrukerorientering
basert på rettighetstenkning:
 Respektere forbrukernes rettigheter
 Beskytte forbrukerne
 Tilrettelegge for økt forbrukerdeltagelse
 Gjennomføre tiltak for å øke
forbrukerinnflytelsen

36. Statlige forpliktelser, s. 55 i St meld 19 og
utfordringer for forskning
• Respektere forbrukernes/ folks 1. Kartlegge positive aspekter ved mat,
rettigheter kosthold og levekår – ta hensyn til
dette i lover og regler
2. Kartlegge handlinger av sterke aktører
• Beskytte forbrukerne/ folk i markedet og konsekvensene av dette
– ta hensyn til dette i lover og regler
• Tilrettelegge for økt deltagelse 3. Utrede mulige tiltak særlig for sårbare
grupper, evaluere politikk og
3.1 Gjennomføre tiltak for å øke folkelig/
forbrukerinnflytelsen programmer, risikovurdering, nye
trender, konsekvensanalyse av ulike
3.2 Sikre at folk ikke sulter i kriser scenarier, samfunnsmessig
bærekraftighet – ta hensyn til dette i
lover, regler og politikkutvikling

37. Relevans for forskning
(og utdanning)

38. Statlige forpliktelser og eksempler på forskning
som jeg på en eller annen måte er implisert i
Forskningsprosjekter i programmet
Statlige forpliktelser
Forebyggende arbeid for helse
¢ Respektere denne • IPRFD – samarbeid med UiO (1, 2, 3)
rettigheten (respect) • Senter for kontrollerte humane kostholdsforsøk (1,
¢ Beskytte den (protect) 2, 3.1)
¢ Oppfylle den (fulfil) • Struma blant flyktninger fra Vest-Sahara: For mye
eller for lite jod? (2 og 3.2)
3.1 ved å tilrettelegge •
for dens Vurdering av ernæringsstatus hos pasienter med
realisering inoperabel kreft i bukspyttkjertel (1, 2, 3)
(facilitate) • Helsekommunikasjon (1, 2, 3)
3.2 ved å forsyne/ • Eating on the edge – ernæringssituasjonen blant
garantere den tunge rusmiddelmisbrukere i Norge (1, 2, 3)
direkte (provide)
• Samfunnsøkonomiske analyser ernæringstiltak (2,
3.1)

39. Senter for kontrollerte humane kostholdsforsøk (1, 2, 3.1)
Observasjonsstudier Eksperimentelle studier
Viser sammenheng mellom Gir kunnskap om
kosthold og helse: virkningsmekanismer
prospektivestudier og funksjon:
pasient-kontroll- Celleforsø k
studier Dyreforsø k
Tverrsnittsstudier Randomiserte,
kontrollerte kostholdsstudier
Brukes som underlag både for å fastsette behov for
næringsstoffer og som utgangspunkt for kostholdsråd
3. Sjømatstudien
4. Fettkvalitet, overvekt og inflammasjon (Mills studien)
5. Omega-3 fettsyrer og helse (Tine studien)
6. SYSDIET

41. Samfunnsøkonomisk analyse av
ernæringstiltak (2, 3.1)
Tema:
• Kosthold og colo-rektal cancer
• Usikkerhet
• Fordelingseffekter

42. Struma blant flyktninger fra Vest-Sahara -
for mye eller for lite jod? (2 og 3.2)
Spesifikke målsettinger
• kartlegge forekomst av struma
• undersøke utskillelse av jod i urin
• kartlegge forekomsten av jod i vann
og mat
• kartlegge matinntaket
• ta antropometriske mål (høyde, vekt)
• kartlegge sosioøkonomisk status
• undersøke sammenhengen mellom
jodinntak, jodutskillelse og struma
• iverksette tiltak for å forbedre
jodstatus
• utarbeide et monitoreringssystem og
en rapport som gjøres tilgjengelig
for lokale myndigheter, UNHCR,
UNICEF, WFP og NCA for videre
oppfølging.

44. Eating on the edge – ernæringssituasjonen blant tunge
rusmiddelmisbrukere i Norge (1, 2, 3)
Sammenhenger mellom rusmiddelavhengiges
kosthold, deres ernæringsstatus, rusrelaterte
helseproblemer
Tiltak for å bedre de rusmiddelavhengiges
kosthold og livssituasjon
• Kosthold
• Måltidsmønster
• Energiinntak
• Fiber
• Minske rusvaner
• Helse (smitte- og vaksinasjonsstatus)

45. Brazilian President Luiz Inácio Lula da Silva
“Hunger is actually the worst of all weapons of
mass destruction, claiming millions of victims
every year. Fighting hunger and poverty and
promoting development are the truly sustainable
way to achieve world peace… There will be no
peace without development, and there will be
neither peace nor development without social
justice”

46. Så vi har
 Vi har et internasjonal juridisk system som innbefatter
etiske aspekter og som utgjør en rettesnor for
maktutøvelse, politikkutvikling og -gjennomføring,
lovutvikling og lovhåndhevelse – og ansvarlighet i alt
 Dette systemet får mer og mer å si på nasjonalt nivå
 Vi må være sikker på at vi har en uavhengig domstol
 Likhet for loven, hvis noe er galt for meg juridisk er det
også galt for deg
 Gjør det juridisk greit å se på hvordan få bort ulikheter
og urettferdigheter i samfunnet – men slikt tar tid ++
 Mat er det som har utviklet seg mest, men helse kommer
raskt

47. Hvilken verden vil vi ha? Det er et spørsmål om valg – en ny
verdensorden tuftet på menneskerettigheter, eller fortsatt
fattigdom og menneskelig lidelse som en konsekvens av
rikdom for de få?