Foredrag av Per Espen Stoknes for Pensjonistuniversitetet Gjøvik 13. mars 2012.

1. Peng€r & $jel
En ny balanse mellom finans og følelser
(1997) Norsk MedisinalDepot: Deregulering av apotekmarkedet mot 2005
(1998) OED: Kraft og Energiutredningen 2020
(1999) ECON Analyse: Horisont 21
(1999) Fiskerinæringen mot år 2020 (NENT)
(1999) LECA: Byggevaremarkedet mot 2007
(2000) Teknologirådet: IKT og eldreomsorg
(2000) Justisdepartementet & Semco: Scenarier for IKT og politiarbeid mot år 2010
(2000) NSB 2015: fremtid for tog i Norge?
(2001) Statskonsult – Statsforvaltningen mot 2006
(2001) Møreforskning: Marine bioressurser 2010
(2002) Universitetet i Oslo: Fysisk Institutt - Ny organisering?
(2002) KongsbergGruppen: Kongsberg Simrad / KDA –Space: workshops
(2002) Oljedirektoratet – aktørbildet på norsk sokkel mot 2012,
(2003) DnB / Nor: Fremtidig merkevarestrategi (før fusjonen)
(2004) KongsbergGruppen ASA: ”Fremtidsbilder 2020”
(2004) Telenor Nordic Mobile (Telenor Mobil): UMTS og Fremtidens nordiske mobiltelefon-marked
(2004) Miljøverndep/ Norsk Polarinstitutt: Samlet forvaltningsplan for Barentsregionen mot 2020
(2005) Norges Apotek-forening (med LMI, SHD, LMV og NMD): Legemiddelomsetning til himmels?
(2005) Cappelen Holding ASA: Eiendomsforvaltning for fremtiden?
(2005) PetroVietnam / Oljedirektoratet: Future of Energy in South-East Asia towards 2020
(2006) Statistisk Sentralbyrå: Hvordan måle samfunnet i fremtiden?
(2006) Schlumberger, Paris: The Future of Learning
(2007) NHO / BI: Fremtidsbilder 2030
(2008) Statkraft 2020, Forskningsrådets matprogram 2030, OD: Norsk sokkel mot 2030
Stoknes D T N

2. Kan vi ha et samfunn med
høy livskvalitet og lave utslipp?
13.mar 2012
Per Espen Stoknes
3
per@stoknes.com
PROBLEM 1
KAN PENGER GJØRE
SJELEN LYKKELIG?

3. “Whoever said money can’t buy happiness isn’t
spending it right. “
BEGREPER
velferd
velstand helse
levekår
livskvalitet
velvære, lykke

4. “Vil du beskrive deg som ikke lykkelig - meget lykkelig, 1-4”?
Folk har ingen vansker med å svare (<1% lar være/vet ikke)
Svarene folk gir samvarierer i stor grad med:
1. Hyppighet og autentisitet i smilene
2. Venners vurdering av personens lykke
3. Høyere aktivitet i hjernens lystsentre
4. Hyppighet av positive uttalelser
5. Omgjengelig og utadrettet
6. Søvnkvalitet
7. Nær families lykkeskårer
8. Selvrapportert helsetilstand
9. Raskere frisk etter skader og virus
10.Høy inntekt hos person og hos nære relasjoner
11.Engasjement i religion og livssyn
12.Nylige, positive livshendelser (ekteskap, lønnsøkning)
13.Gir mer gaver
Diener and Suh (1999), Frey and Stutzer (2002), Layard (2005),
Kahneman (2006), Konow and Earley (2008)
begreper metoder resultater drøfting anbefaling
Developments in the Measurement of Subjective Well-Being 15
Eksempel: lykke før og etter ekteskap
Figure 3
Average Life Satisfaction for a Sample of German Women
(by year of marriage t ϭ 0)
Marriage (females)
7.8
7.7
7.6
Life satisfaction
7.5
7.4
7.3
7.2
7.1
7
Ϫ4 Ϫ3 Ϫ2 Ϫ1 0 1 2 3 4
Source: Clark, Diener, Georgellis and Lucas (2003), using data from the German Socioeconomic Panel.
Note: An asterisk indicates that life satisfaction is significantly different from the baseline level.
begreper metoder resultater drøfting anbefaling
treadmill, meaning that the effects of substantial life changes on subjective well-

5. Lykkemåling i Norge - MMI/Synovate 1985-2007
100
80
60
40
20
Meget
1985 1987 0
1989 Ganske
1991 1993 1995 1997 Ikke spesielt
1999 2001 Slett ikke
2003 2005 2007
begreper metoder resultater drøfting anbefaling
Norge Lykke vs. BNP-vekst 1985-2007
% 50 500000 kr/innbygger
(2008-kr)
40 400000
Ikke lykkelig Meget BNP/capita
30 300000
20 200000
10 100000
Kilde: Kilde: SSB NR, t5
Norsk monitor Hovedstørrelser.
0 0
1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007
begreper metoder resultater drøfting anbefaling

6. Inntekt og lykke i USA 1957-2002
24 000$/capita
100%
t
tek
inn
n itts
oms
nn
Gje
75% 18
50% 12
Meget lykkelig %
25%
6
0%
1957 1966 1975 1984 1993 2002
Kilde: David Myers 2003
Inntekt er inflasjonskorrigert
Lykke stabilt 1985–2030?
25%
20
Meget lykkelig %
Ikke lykkelig
15
10
5
0
1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999
2001 2003 2005 2010 2015 2020 2025
2030
Kilder: MMIs undersøkelse Norsk Monitor.
Fremskriving: BI, Stoknes

7. 3 017,000
Meget lykkelig %
Ikke lykkelig
2 614,167 BNP mrd
25
%
2 211,333
20
1 808,500
15
1 405,667
10
1 002,833
5
0
1985 1989 1993 1997 2001 2005 2015 2025
Fortsatt BNP vekst—meningsfylt?
Kilder: MMIs undersøkelse Norsk Monitor.
BNP - SSB Nasjonalregnskapsstatistikk
PÅ TIDE MED NYE MÅLTALL?
Rojas, Mariano, 2007, «Heterogeneity in the relationship
between income and happiness», JEP,Vol 28, 1-14.

8. brutto
nasjonal

9. lykke
2030:
BNL > BNP

10. HVORFOR IKKE LYKKE?
Tilvenning
Sammenligningseffekter
Glidende ambisjonsnivå
PROBLEM 1
Økonomisk vekst gir ikke
lenger vekst i velferd

11. PROBLEM 2
HVA ER PENGER?
det klassiske syn:
et byttemiddel
• penger er “et slør” over realøkonomien
• “ikke engang tannhjulene i handel,
men oljen på tannhjulene”
• “effektiviserer handel, men deltar ikke selv i den”
• endrer ikke strukturen i næringslivet

12. penge-triaden
1. byttemiddel
2. verdioppbevaring 3. verdimålestokk
oppmerksomhet drømmeskaper
relasjon
verdimålestokk
byttemiddel verdioppbevaring

13. “Selv om han
nå og da
hjelper noen lykkelig utvalgte få
så snyter han, lurer og
forvirrer med forførende tale
et uendelig antall sjeler blant
menneskers dødelige, ulykkelige slekter.
Så farvel, nå, sønn av Zevs og Maia,
men jeg vil alltid huske deg i mine sanger”
Homerisk hymne til Hermes, ca 1000 fKr.

14. NÅR....
pris er alle tings målestokk ...
blir alt som ikke omsettes i
markeder lett “usynlig”!
PROBLEM 3
Økonomisk vekst skjer på
bekostning av andre typer kapital:
-sosial kapital (psykisk helse, isolasjon)
-natur kapital (biodiversitet, klima)

15. BOKFØRE FLERE KAPITALFORMER?
natu
rk apita
sosia
lkapit l
al
produsert kapital
klima institu- firmaer hushold- befolk- økosyst-
sjoner ninger ning emer
MED ULIKE PENGESORTER?
natu
rk apita
sosia
lkapit l
al
produsert kapital
klima institu- firmaer hushold- befolk- økosyst-
sjoner ninger ning emer
NOK
SOK
NAK

16. HVORFOR INNFØRE NYE PENGER?
1) Få økt vekst i sosialkapital og naturkapital
”Bedre lokalsamfunn, økt biodiversitet og reduserte klimautslipp”
Vri vekst-fokus fra vekst i NOK til vekst i SOK og NAK
Redusere sosiale og miljøeksternaliteter (markedssvikt) ved å
internalisere disse verdiene direkte i bokføring, i egen valuta.
2) Bruke markedets og pengenes potensiale til å
generere innovasjon, relasjon og motivasjon
Nye penger gir endrede relasjoner, ny oppmerksomhet og
atferdsendring.
Vri politikk fra påbud/avgift til markedsløsninger; redusere
myndighetssvikt

17. CASE: LONDON TIMEBANK

18. CASE:
COSTA RICA SKOG
The Fondo Nacional de Financiamiento Forestal (FONAFIFO) pays forest owners
and protected areas in Costa Rica for reforestation, forest management and forest
conservation under 10–15 year contracts. FONAFIFO acts as an intermediary
between forest owners and buyers of various ecosystem services, including
carbon sequestration, watershed protection, scenic beauty and biodiversity
conservation. As of the end of 2001, almost 4,500 contracts had been written
covering over 250,000 hectares, at a cost of US$50 million, with pending
applications for another 800,000 hectares. Funds for the scheme are derived from
a national fuel tax, supplemented by contributions from private companies.
Sources: Pagiola et al. 2003, Snider et al. 2003.

19. MED ULIKE PENGESORTER?
natu
rk apita
sosia
lkapit l
al
produsert kapital
klima institu- firmaer hushold- befolk- økosyst-
sjoner ninger ning emer
NOK
SOK
NAK
INTEGRERE PENGER & SJEL
1. Sjel og penger møtes i god design
2. Fornyelse av mening og formål
3. Arbeidsliv med rom for sjelen
4. Sjel og penger møtes i “polykapitalismen”
Fra kap 13 i Penger & Sjel

20. Takk for oppmerksomheten
Mer om “Penger og Sjel” på
Per Espen Stoknes: www.stoknes.com
Kan bestilles fra flux forlag: www.flux.no