Korrosjon

1. MÅL for leksjon.
• Gjøre rede for hva korrosjon er.
• Hva kan man bruke den galvaniske spenningsrekkefølgen til.
• Beskrive ulike korrosjonsformer.
• Forklare hva pH-verdi er.

2. • Med betegnelsen korrosjon forstår vi gjerne nedbryting av metalliske materialer.
• Noen mener korrosjon og rust er det samme, men rust er ett korrosjonsprodukt.
• Vi har forskjellige korrosjonsprodukter, rust ( stål)- irr (kobber)- hvitrust (sink).
• Korrosjon får vi ved en reaksjon med omgivelsene.
• Ved fremstilling av stål tilfører man malmen energi, karbondioksid og koks,
under valsing av stålet danner det seg ett tynt oksidsjikt på overflaten, dette
kaller vi glødeskall. Dette beskytter stålet mot korrosjon en viss tid, men når dette
sprekker og faller av, oppstår det korrosjon på stålet.
• Begrepet korrosjon omfatter altså nedbryting av metalliske materialer,
mens rust er korrosjonsprodukt som dannes når stålet tæres.

3. • For at et metall skal korrodere, må metalloverflaten være dekket med en elektrisk
ledende væske eller masse ( elektrolytt ) og oksygen. Vann, enten som ferskvann
eller sjøvann, er et eksempel på en elektrolytt. Forurensinger i luften gjør at
kondens eller regnvann leder strøm
• Metaller har en tendens til å sende ut elektrisk ladde atomer (ioner) når de kommer
i kontakt med vann. Hos noen metaller er tendensen svak, for eksempel hos
platina og gull, disse kaller vi edle metaller.
• Andre metaller sender ut mange ioner i kontakt med vann, for eksempel
aluminium og sink. Slike metaller kaller vi uedle metaller.
• Korrosjonsprosessen:
jern + oksygen +vann – jernioner + hydroksylioner – jernhydroksyl (rust)

4. • Spenningsrekken viser hvilke metaller som er edle (nederst) – uedle (øverst).
• Her kan man finne ut hvilke metaller som ofrer (Anode) seg for det andre metallet
det som ligger øverst på rekkefølgen ofrer seg for det som er under.

5. • Tørre rom har ikke noen stor fare for korrosjon, det er når vi kommer utendørs
og får påvirkning fra atmosfæren, der vi har syrer og baser, disse angriper
metaller og andre konstruksjonsmaterialer.
• Når vi ønsker å oppgi om en løsning er sur eller basisk, måler vi i pH-verdi.
verdier har ett område fra 0-14, der 7 er rent vann, når pH-verdi er under 7, vil
den angripe materialet, men går den over 7 er den mer alkalisk, og vil faktisk
beskytte stålet, dannes en tynn jernoksidfilm.
• Måler vi pH-verdien i nedbøren, ser vi etter surhetsgraden, som avgjør
korrosjonshastigheten.

6. • Jevn korrosjon ( generell korrosjon).
Når korrosjon utvikler seg med om lag samme hastighet over hele metalloverflaten
kaller vi det jevn korrosjon.
• Kan reduseres ved å
• Velge riktig materiale.
• Tilsette inhibitorer (til væskeførende systemer).
• Bruke katodisk beskyttelse.
• Bruke malinger og belegg som beskyttelse.

7. • Galvanisk korrosjon.
Forekommer når det er metallisk kontakt mellom to forskjellige metaller, korrosjonen
øker på det uedle metallet (anode) og avtar på det edle (katode).
Vi får en katode – Anode virkning, der anoden ofrer seg for katoden.
Hva som er katode og anode, kan du lese ut av den galvaniske spenningsrekken.
Dette er den vanligste korrosjonsformen vi har, og den er farlig.
• Kan reduseres ved å
• Bruke tilsatsmaterialer ved sveising som er edlere enn grunnmaterialet.
• Endre materialvalget for å unngå uheldige sammenkoplinger av edelt/uedelt materiale.
• Isolere materialene fra hverandre.
• Bruke metallbelegg eller maling.
• Unngå utfelling av edlere metallioner på overflaten.

8. • Spaltkorrosjon.
Spaltkorrosjon er en lokal korrosjon type som har tendens til å utvikle seg i trange
væskefylte spalter. Korrosjonstypen forekommer på metaller med små, trange
spalter der væske kan trenge inn og at væsken blir stillestående.
• Kan reduseres ved å
• Bruke sveiseforbindelser istedenfor flens og bolteforbindelser.
• Færrest mulig skarpe kanter, hjørner og muligheter for væskelommer.
• Drenere områder som ikke er kontinuerlig væskefylt.
• Unngå å bruke pakninger som absorberer.
• Være oppmerksom på faste partikler og suspensjoner som kan sette seg fast på veggene.

9. • Punktkorrosjon.
Punktkorrosjon eller groptæring (pitting) er lokale angrep på metaller.
angrepene er punktvise i form av groper (pits). Kan føre til store skader, og kan
være vanskelig å se. Forekommer ofte på aluminium og rustfritt stål.
• Kan reduseres ved å
• Velge bedre materiale.
• Endre korrosjonsmiljøet.

10. • Turbulenskorrosjon (erosjonskorrosjon).
Oppstår når ett materiale er utsatt for mekanisk slitasje ved hjelp av
strømmende væske eller luft – gass med høy hastighet, spesielt innvendig i rør.
• Kan reduseres ved å
• Ha best mulig utforming på rør.
• Overvåkning av rørlengder.

11. Vi har også noen korrosjonsformer som ikke er så vanlige, disse er :
• Kavitasjonskorrosjon.
• Selektiv korrosjon.
• Spenningskorrosjon.
• Interkrystallinsk korrosjon.
• Korrosjonsutmatting.
Lese mere om disse korrosjonstypene i boka overflatebehandling mot korrosjon.

12. • Korrosjon i luft.
Skjer med umalt stål eller andre metaller ved en relativ luft fuktighet over 60%.
I by og industriatmosfærer er det mange faste partikler i lufta, blant annet sot, sand
og salter av klorider og sulfater. Slike salter er vanntiltrekkende og vannløselige
Dermed øker korrosjon av metaller i luft.
• Korrosjon i vann.
Konstruksjoner som står i vann er ofte av betong eller metalliske materialer
Vi har to typer vann, ferskvann – sjøvann. Korrosjonsangrepet avhenger av
temperatur, pH-verdi, oksygen og saltinnhold.
• Korrosjon i jord.
Konstruksjoner som er nedgravd i jord blir utsatt for korrosjon, angrepene kommer
selvsagt an på fuktighet, pH-verdi, saltinnhold og oksygen. Angrepene er normalt store.
Viktig at konstruksjoner som står i jord har en god korrosjonsbeskyttelse.
Dette er nok det verste miljøet for korrosjon.