Presantasjonen som ble vist på Bibelkvelden 1. februar 2015

1. Romerbrevet kapittel 6-8
Helliggjørelsen

2. Presisering av innhold
• Siden denne powerpointen blir lagt ut på nettet har jeg behov for å gjøre en presisering ift
innhold.
• Denne bibeltimen vektlegger livet i helliggjørelse, med Romerne kap 6-8 som utgangspunkt.
• Du vil ikke få en ”vers for vers” utlegging av disse kapitlene, men deler av dem vil bli satt inn i en
ramme knyttet til helliggjørelsen som tema.
• I kap 8, 1-17 utdyper Paulus livet i Ånden. Han skriver om å la oss lede av/leve etter Ånden v.4.5
For å utdype dette ytterligere har jeg her valgt å trekke inn andre Paulustekster, for å klargjøre noe
av Åndens ”funksjon”.
• Siden livet i helliggjørelsen også innebefatter tjeneste/nådegaver/åndsgaver, har jeg på slutten lagt
til noe knyttet opp mot tjeneste og identitet, i et mer sjelesørgerisk perspektiv.
• Når du leser gjennom denne er det viktig for meg at du har to tanker i hodet samtidig, som troende
og døpt er du allerede nå rettferdig og hellig i Jesus. Med dette som utgangspunkt kalles vi inni et
nytt liv i tjeneste for Gud og nesten. I dette nye livet kjenner vi ”kampen” mellom det gamle
mennesket og det nye mennesket i vårt liv her og nå. I denne ”kampen” kommer Ånden oss til
hjelp.
• Til slutt: Ord har en sender og en mottaker. Det skjer at mottaker tolker senders ord på måter som
aldri var senders intensjon. Derfor, er det noe du lurer på etter å ha lest dette, så er du velkommen
til å ta kontakt, slik at vi sammen kan komme til rette med det som måtte være uklart.

3. Historisk kontekst

4. Historisk kontekst
• Forfatter, sted og tid:
Apostelen Paulus, 1:1
Korint, 16:23; 1Kor 1:14
Vinteren 56, på slutten av den tredje
misjonsreisen 15:22
• Brevets adressat:
De kristne i Roma 1:1, hedningekristne
(majoriteten) og jødekristne

5. Historisk kontekst
• Brevets hensikt:
Ønsker å besøke menigheten 1:10, 15:23
Planer om misjonsreise til Spania, ønsker støtte
og samarbeid
Klargjøre sin teologi for motstandere Gal 5:2ff
for å muliggjøre dette samarbeidet.
Ber om forbønn for reise til Jerusalem 15:26,
samlet inn gave til de fattige i menigheten, urolig
på mottakelsen.
Rydde opp innad i menigheten kap 14-15?

6. Fjern- og nærkontekst
1:1-1:17 Innledning og tema
1:18-5:21 Guds rettferdighet for jøder og
hedninger
6:1-8:39 Trosrettferdigheten som grunnlaget for
kraften i det nye liv
9:1-11:36 Guds rettferdighet for Israel
12:-15:13 Trosrettferdigheten bevitnes ved de
troendes rettferdige liv
15:14-16:27 Avslutning

7. Romerne kapittel 6-8
6:1-8:39 Trosrettferdigheten som grunnlaget for
kraften i det nye livet
6:1-23 Fri fra synden
7:1-6 Fri fra loven
7:7-25 Loven og synden
8:1-39 Det nye livet i Ånden
8:1-17 Livet i Ånden
8:18-30 Lidelse og håp
8:31-39 Visshet om seier

8. Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde
så nåden skal bli enda større? v1
• Stilmiddel og reelle spørsmål.
• Paulus vil klargjøre misoppfattelsen av hans teologi.
• Hva er det som ligger til grunn for misoppfattelsen?
Lovens funksjon i jødisk tankegang:
Når du beskjeftiger deg med loven vil ikke hjertes onde tilbøyelighet herske over deg. I
kampen mot synden var loven som en livgivende medisin som hindret mennesket i å synde.
Paulus:
Jøder og hedninger blir erklært rettferdige ved troen på Jesus Kristus, ikke ved
lovgjerninger.3:23.
Ikke noe menneske blir erklært rettferdig pga gjerningene som loven krever. Ved loven lærer
vi synden å kjenne 3:20
Langt fra å yte noe bidrag til rettferdiggjørelsen var loven bestemt av Gud til å øke synden
intensiv og ekstensivt for å gjøre nåden desto større 5:20, 4:15, 5,13.
Ut fra dette kunne det rekkes den slutningen at man kunne fortsette i synden for at nåden
skulle bli større.
Når synden gjør nåden større hvorfor ikke bli i den?
Det er denne påstanden Paulus nå vil til livs!

9. Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde så
nåden skal bli enda større? V 1
• Synd
Ugudelighet 1,18, overtredelser 2,23
Amartia- å bomme på målet- Guds vilje. Synden kom inn i verden gjennom Adam, og med
den døden 5,12, fordi syndens lønn er døden 6,23 a.
• Synden som makt:
Som hersker over mennesket 3,9, 6,12
Slave under synden 6,6.16.17.20
Mennesket er ført inn i syndens sfære, og dermed inn i en sammenheng som uunngåelig
fører til døden. Derfor kan også døden sies å ha makt over mennesket 6,9b. Paulus taler om
”døden herredømme” 5,17 over alle Adams etterkommere.
• Nåden
Guds miskunn, hans velvilje til å tilgi uforskyldt 3:24, Ef 2,8
Kraft eller utrustning til å tjene 1 Kor 1,10. Rom 12,6.
Skal vi fortsette å synde for at nåden skal bli enda større? Avvises nå i et motspørsmål.

10. En parantes
• Hvordan snakke om synden ?
Snakke om synden i religiøs forstand:
Jesus døde for den synd vi har pådratt oss som
menneskehet - menneskets posisjon i forhold til
Gud
og/eller i menneskelig forstand: Jesus sonte den
enkeltes synd?
• Synd og selvbilde.
• Hva trenger jeg frelse fra?

11. Slett ikke! Vi som døde bort fra synden,
hvordan kan vi fremdeles leve i den? v 2
Syndens lønn er døden 6:23
• Jødisk tankegang: døden sonet menneskets synd.
Når et menneske dør, blir det fri syndens makt.
Når man er død , har synden fått sitt. Ikke lenger i
syndens maktsfære. Fri fra syndens makt.
• Men hva gagner det å være fri fra syndens makt
når man likevel er død? Praktiske konsekvenser?
• Paulus bruker nå denne tankegangen videre.

12. Eller vet dere ikke at alle vi som ble
døpt til Kristus Jesus ble døpt til hans
død?
Sammenkopling mellom dåp og død, Mark 10,38f. Jesus
taler her om sin egen død som en dåp.
Forstår derfor dåpen som en død der den døpte går inn i
et skjebnefelleskap med Kristus Kol 2:12
Dåpen gjør med den døpte det påsken gjorde med Jesus.
Det som skjedde historisk med Jesus får vi del i.
Gjennom dåpen blitt ett med Kristus.
Vi dukkes ned: Jesus døde i vårt sted, nå blir vi forenet
med hans død i dåpen. Jesu død blir vår død, hvor han
definitivt brøt med syndens og dens makt.

14. Vi ble begravet med ham da vi ble
døpt med denne dåpen til døden. v 4a
Begravet med ham, et bevis på inntruffet død.
…at han ble begravet … 1 Kor 15,4
At vi virkelig har dødd bort fra synden
understrekes ved at vi også har blitt begravet
med ham, det er skjebnefelleskapet (6,3;5,12-
22) som uttrykkes.

15. Og som Kristus ble reist opp fra de døde
ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i
et nytt liv. v 4b
Når vi reises opp fra vannet, forenes vi med
Jesu oppstandelse.
Vandre (peripatein) i et nytt liv – vandre som et utrykk
for livsførsel 13,13.
Oppstandelselivet utfoldes etisk.
Kristuslivet –å leve som Kristus.
Dette er mulig for i dåpen starter fornyelsen av
menneskets sinn, tanker og hjerte. 6:17, 12,2 ved den
Hellige Ånd.
Den troende har blitt en ny skapning i Kristus, Gal 6:15,
2 Kor 5,17 .

17. Har vi vokst sammen med Kristus i en død
som er lik hans, skal vi være ett med ham i
en oppstandelse som er lik han.
v 5
Henviser også på den eskatologisk
oppstandelsen, fornyelsen som dåpen gir når
sitt mål når oppstandelseskroppen blir virkelig
ved Jesu gjenkomst. 8:11

18. Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham,
for at den kroppen som er underlagt synden, skulle
tilintetgjøres
og vi ikke lenger skulle være slaver under
synden. v 6
Ved dåpen er vi tatt ut av syndens herredømme.
Det gamle mennesket: det tidligere ikke
fornyede mennesket som står under syndens
makt har blitt korsfestet med Kristus.
Motsetningen til det nye mennesket Kol 3,9f
Kroppen: det gamle menneske, dødens kropp
7:24

20. …og ikke lenger være slaver under
synden.
• Frigjort fra syndens makt, nå slaver for det
som er rett 6:18. Men nå er dere frigjort fra
synden og er blitt tjenere for Gud 6:22
• Å være fri- ikke å være løst fra alle slags bånd
og krav
• Fri er man når man er kommet under det rette
herredømme/ under den rette herre.

21. …og ikke lenger være slave under
synden.
• Synden eksisterer, den er ikke død/ikke satt ut
av spill. Den vil fortsatt prøve å få makt over
mennesket.
• Men over det nyskapte mennesket i dåpen
har det ikke lenger noen rett over den som er
død. For den som er død er befridd fra
synden, 6:7

22. Å være døpt, betyr at livsførselen preges av at
man er død for synden og oppstått til nytt liv.
Dette nye livet gir seg utslag i hvordan vi lever

23. Vandre i et nytt liv - et liv i
helliggjørelse.

24. Hellighet i GT
Gud er hellig.
• Guds vesen og egenart.
• Det vil si at Gud er den høye og fullkomne,
annerledes enn skapningen og adskilt fra alt som
er urent Jes 6:5. 2 Mos 3,5
• Det som tilhører Gud er i følge GT hellig.
Bestemte mennesker , for eksempel kongen har
en egen hellighet ved å være utvalgt av Gud. Det
samme gjelder Guds utvalgte folk, israelittene 2
Mos 19:6. Gudsfolket speiler Guds egen hellighet
gjennom sin levemåte, gjennom å holde budene.

25. Den Hellige Ånd i GT
• Den Hellige Ånd ble i GT tid kun gitt til utvalgte
personer som konger, profeter og prester
gjennom at de ble salvet og satt inn i en
spesiell tjeneste for Gud. Men det profeteres
om en tid da DHÅ skal bli gitt til alle
mennesker, Joel 3. En viktig side ved Åndens
komme var at folket da skulle leve etter Guds
vilje, Esek 36:27, Jer 24:7, 31:33.

26. Den Hellige Ånd i GT
”Jeg vil gi dere et nytt hjerte og la dere få en ny
ånd inne i dere. Jeg vil ta steinhjertet ut av
kroppen deres og gir dere et kjøtthjerte
isteden. Jeg lar dere få min Ånd inni dere, og
gjør det slik at dere følger mine forskrifter og
tar vare på mine lover, så dere lever etter
dem.” Esekiel 36, 26-27

27. Helliggjørelse
• DEFINISJON: Å bli rettferdiggjort innebærer at Gud
begynner å gjøre en ny gjerning i mennesket ved sin
Hellige ånd. Denne nye gjerning, som helt og fullt er
Guds verk i mennesket, men samtidig inkluderer
menneskets vilje og tro, kaller vi helliggjørelse.
• ”UTGANGSPUNKTET” Ved dåpen og troen flyttes vi fra
syndens makt til Åndens kraft – gir utslag i hvordan vi
lever Rom 6 . I troen og dåpen er vi allerede helliggjort
1 Kor 1:30. Gud kaller oss til et hellig liv 1. Tess 4,3.7, 1
Pet 1:13ff;2ff

28. Helliggjørelse
• Guds verk i mennesket: Noe Gud gjør i og med
mennesket ved sin Ånd.
• Guds prosess i mennesket: Og jeg er viss på at han
som begynte en god gjerning i dere, skal fullføre den –
helt til Jesu Kristi dag. Fil 1:6; 2:13, 1 Tess 5:24, Gal 4:19
• Helliggjørelsen er dåpstroens kamp mot det gamle
mennesket, og ikke menneskets selvforbedring
• ….først og fremst en vekst i avhengighet av den
nåde/nådemidler Gud tilbyr.
• Helliggjørelsen er avhengig av menighet, nådemidler
og lønnkammer 1 Joh 1:5f .
• Og arbeid på deres egen frelse.. Fil 2:12

29. Hvorfor skulle en som er satt fri fra
synden fortsatt trenge tilgivelse?
Luther: samtidig rettferdig og synder på en gang. Allerede nå, men ennå ikke.
Daglig drukne den gamle Adam…
1 Joh 1, 8-10
Paulus:
Dødd bort fra synden- syndere før Gal 2:15.
Paulus smertelig klar over at kristne synder 1 Kor 5,1-13, Gal 6,1. Paulus lærer
ikke kristen fullkommenhet.
De kristne som synder møter ikke Paulus primært med tilgivelse, men med
formaninger om hva et rett kristenliv er.
I disse formaningene, Ef 4,22-28, påminnelse om stadig behov for
tilgivelse og ny begynnelse.
En samtidighet mellom rettferdighet og stadig synd representerer for ham
et problem mer enn en normaltilstand.

30. Hvorfor skulle en som er satt fri fra
synden fortsatt trenge tilgivelse?
• Spenningen mellom at troende er døde for synden og
at de samtidig oppfordres til ikke å følge synden-
spenningen mellom indikativ og imperativ.
• Indikativ: Den troende er rettferdigjort!
• Imperativ: hvordan noe bør og skal være- den troende
skal leve som rettferdiggjort.
• Dere har fått livet ved Ånden, la oss også leve ved
Ånden. Gal 5:23
• Spenningen: Allerede – ennå ikke. Den fulle
virkeliggjørelsen gjenstår, derfor må vi formanes til å
leve slik.

31. Hvordan skal de troende forholde seg
til loven?
7, 1-6: Frihet fra loven
Rabbinsk regel: Loven bestemmer over et
menneske bare så lenge det lever. Er man død er
man fri fra loven og budene.
Fordi man i dåpen har fått del i Kristi død, er den
kristne å betrakt som død, og dermed er man fri
fra loven 7:4
Jødisk tankegang: loven hindret synden.
Paulus: loven vekker syndene til liv - og fører
mennesket til død. 7:5

32. 7,1-6: Frihet fra loven
• Fri fra loven som frelsesvei. Den har ikke lenger krav på oss.
• Rettferdiggjørelsen av tro betyr ikke at man fritas for lovens bud om
hvordan menneskene skal leve sammen. Slik er det fordi budene
viser veien til det gode liv med omgivelsene. Budenes intensjon er
kjærlighet Gal 5:14, 1 Kor 7:19
• For troende så dreier det seg om å bli preget av budenes intensjon,
kjærligheten til nesten. Budene er eksempler på hva kjærligheten
er.
• Kristi lov – Gal 6:2 – villigheten til å tjene andre ved å gi avkall på
sitt eget. Kristen livsstil som ”liv for andre”. Et Kristus likt liv er en
livsførsel etter lovens dypeste hensikt.
• Nå: den døpte ”tjener Gud i et nytt liv”, som riktignok ikke er styrt
av loven ,men av Ånden, 7:6.

33. 8,1-17: Livet i Ånden
• I dåpen og troen fra syndens makt til Åndens
kraft. Denne overgangen viser hvordan de
troende lever.
• Lev et liv i Ånden. Da følger dere ikke
begjæret i vår syndige natur. For vår onde
natur står med sitt begjær Ånden imot, og
Ånden står imot vår onde natur. Gal 5,16 ,Rom
12:11

34. 8,1-17: Livet i Ånden

35. 8,1-17: Livet i Ånden
• Innsikt i Guds vilje pga Ånden – Ånden forklarer,
veileder og hjelper de troende 1 Kor 2:10;10:15, Rom
8:5.27, Esekiel 36, 26-27
• Frelsen gir ny innsikt og kunnskap, synden har
konsekvenser for hvordan man tenker. Syndens makt
reduserer menneskenes mulighet til å vurdere riktig
Rom 1:18-3:20.
• La dere forvandle ved at sinnet fornyes Rom 12:2, vårt
ytre menneske går til grunne, men vårt indre menneske
blir fornyet dag for dag. 2 Kor 4,16

36. 8, 1-17: Livet i Ånden
• Ånden produserer frukter Gal 5:22-23, Fil 1:11,
Rom 6:22. Kjærlighet er en av Åndens frukter, den
er troen i funksjon Gal 5:6. Ånden veileder til
erkjennelse av Guds vilje som først og fremst er
kjærlighet.
• Loven er av Ånden 7,14. Lovens intensjon er
kjærlighet. Åndens frukt er kjærlighet.
• Kjærlighet er for Paulus mer holdning og
handling enn følelser. Derfor kan den prøves eller
testes 2 Kor 8:8.24.

37. 8,1-16: Livet i Ånden
• 2 måter å leve på 1 Kor 6:9-11 –
• Lastekatalogene Gal 5:19-21; Rom 1:29-32, 1 Kor
5:10-11 … og
• Dydskatalogene – en oppregning av kristne
holdninger og handlinger som skulle prege kristen
livsførsel i kontrast til lastene Gal 5:22-23, Fil 4:8,
Kol 3:12-14, Jak 3:17, 2 Pet 1: 5-7.
• Paulus formaner (trøster, oppmuntrer, løpe ved
siden av og heie) oss Gal 5:15ff, Rom
12:16.17.19.20.21…

38. 8,1-16: Livet i Ånden
• Nådegaver: Åndens utrustning til fellesskapets
beste 1 Kor 12-14, Rom 12, Ef 4,11, 1 Tess
5,19-22
• Åndens ledelse : …men Jesu Ånd gav dem ikke
lov Apgj 16:6

39. Helliggjørelse - tjeneste
• Tjener jeg fordi det er godt å bli sett og bekreftet av andre
mennesker gjennom tjenesten?
• Tjener jeg fordi jeg sliter med skyldfølelse?
• Tjener jeg fordi dette er betingelsen for at Gud skal velsigne meg
tilbake?
• Tjener jeg fordi jeg ønsker å bruke mine natur og nådegaver?
• Tjener jeg fordi jeg mener å stå i takknemlighetsgjeld overfor Gud?
• Tjener jeg fordi jeg i bunn og grunn er redd Gud?
• Tjener jeg fordi jeg elsker og er begeistret for Gud?
• Tjener jeg fordi jeg har gitt mitt liv til Gud, og han skal få lov til å
bruke meg fullt og helt?
• Tjener jeg fordi jeg ønsker å glede Gud /få han til å smile?
• Tjener jeg fordi jeg er elsket?
• Tjener jeg fordi andre forventer det?

40. Helliggjørelse -tjeneste
• Det er vissheten om å være elsket betingelsesløst, som
danner grunnlaget for å kunne tjene med glede. Vi må ha
mottatt før vi kan gi videre. Men det er ofte sånn med
mange av oss at vi ofte har vår identitet som kristen først
og fremst i det å være tjener/tjeneridentiteten: gjøre noe
for Gud. Gud blir kravets Gud, og vi forstrekker oss lett.
• Hos Gud så har vi en annen og langt viktigere identitet:
nemlig barneidentiteten: Det er her vi tar imot nåde,
barmhjertighet og betingelsesløs kjærlighet. Vi trenger den
gode barndommen først, hvor vi bare kan få ta imot og bli
elsket. Vi trenger å være barn før vi er tjener, for da vil vår
tjeneste springe ut av en kjærlighetsidentitet og ikke en
prestasjonsidentitet

41. Helliggjørelse -tjeneste
• Så er sannheten den at vi - gjennom kraften av å være
Guds barn - er satt i FRIHET til å kunne gå i FRED og
tjene Herren med GLEDE!, der vi er. I menigheten , på
jobben og blant familie, naboer og venner!
• Samtidig er også viktig at vi som menighet passer på at
vi ikke bare ser hverandre og verdsetter hverandre ut
fra det vi kan yte, det må være plass til oss i
fellesskapet også når vi ikke er på topp eller når selve
livet krever de kreftene vi har. En hilsen til deg som
sliter: Gå i fred. Hvil i Herrens nåde!