Kristine Foss og Siri Gedde-Dahl presenterte sitt syn på åpenhet i offentlig forvatning på Etisk råds seminar 2. juni.

1. Åpenhet i offentlig forvaltning
- Sett fra pressen
-Jeg må visst på et møte i
Kommunikasjonsforeningen…
Pressens offentlighetsutvalg
Siri Gedde-Dahl, journalist i Kapital
Kristine Foss, jurist i Norsk presseforbund

2. Pressens
offentlighetsutvalg
Nedsatt av Norsk presseforbunds styre og
består av journalister og redaktører som er
spesielt opptatt av åpenhet og tilgang til
informasjon.
Utvalget skal jobbe for å sikre og bedre
tilgangen til offentlig informasjon, og spre
kunnskap om dette til redaksjoner og
journalister.

3. Pressens offentlighetsutvalg
– vaktbikkje og kunnskapsbase
• Aksjonist, høringsinstans og debattant for innsyn/åpenhet.
Påvirke lov og praksis.
• Kunnskapsbase og inspirator for journalister
www.presse.no, klagehjelp, foredrag, SKUP mm
• Aktiv overfor OEP/Difi, SOM, dept, Regjeringen og Stortinget
Møter, brev, høringer, løpende kontakt
• Debattmøter/seminarer
arrangerer egne/deltar
• Undersøkelser/åpenhetsdugnader
• Holder oss faglig oppdatert (innledere)
• Seks årlige utvalgsmøter
• Samarbeid med HIOA

4. Peab

6. «Viseadministrerende direktør Barthold Vonen har gjennom flere år
vært en pådriver for bedre sikkerhet for pasientene. Som leder går han
foran ved å være forbilledlig åpen om pasientskader. Han har innført
offentlige kommunikasjonstavler i hele foretaket med resultater av
pasientbehandlingen. Slik fremstår han som en inspirator for å styrke
åpenhetskulturen i helsevesenet. Hans innsats har bidratt til reelle
forbedringer for pasientene. Barthold Vonen ble tildelt
pasientsikkerhetsprisen for 2014»

11. Offentleglova
1. Avslag må ha hjemmel i lov
1. Avslag må være nødvendig av relevante grunner
1. Merinnsyn skal praktiseres (ikke for taushetsplikt)
1. Innsynskrav skal behandles uten ugrunnet opphold
1. Husk å journalføre

12. SMS-er skal
journalføres

14. Sak 2008/2591
«Ved SMS-korrespondanse blir derimot inn- og utgående
meldinger automatisk lagret på telefonen, og det er derfor
fullt mulig å gi offentligheten innsyn i meldingene. Selv om
SMS-korrespondanse skjer ved bruk av telefon og
telefonnettet, er det derfor mer nærliggende å likestille SMS-
korrespondanse med f.eks. e-post- og telefakskorrespondanse,
som utvilsomt omfattes av dokumentbegrepet.»

15. «Saksdokumentbegrepet skal tolkes vidt. De dokumenter som
faller utenfor begrepet vil i første omgang være rent private
brev og meldinger. For statsråder og andre politikere må det
også trekkes en grense mot brev og meldinger disse personene
mottar i egenskap av å være politikere.»

16. «Både måten innspillet er utformet på og det forhold at det
kom fra lederen av en sentral aktør i finansmiljøet, tilsier at
det var nærliggende at statsministeren og Regjeringen for
øvrig tok innspillet i betraktning ved sin videre utforming av
tiltakspakken knyttet til finanskrisen.»
«Som det fremgår ovenfor, må det anses som et brudd på
gjeldende regelverk at SMS-en fra DnB NOR-sjef Rune Bjerke
til statsminister Jens Stoltenberg ikke ble journalført hos
SMK.»

18. De gode nyhetene
• Vi har en god offentlighetslov, den står seg internasjonalt
• Vi er verdensmestre i OEP – Offentlig elektronisk postjournal
• Mange organer som er vant med innsyn håndterer de fleste
innsynsbegjæringer raskt og profesjonelt

19. De dårlige nyhetene
• INNSYN=TIDSTYV – byråkrater liker ikke innsynsbegjæringer
• Stor mangel på kunnskap om offentlighetsloven i deler av forvaltningen
• Liten interesse for offentlighetsloven i deler av forvaltningen
• En rekke håpløse enkeltetater
• Subkulturer for hemmelighold – praktiserer ALDRI merinnsyn
• Innsyn treneres
• Misbruk av unntakshjemler (sikkerhetsinstruksen)
• Klagebehandling tar ofte altfor lang tid
• Ingen sanksjoner – kostnadsfritt å bryte loven

20. Slik boikottes innsyn:
• HEMMELIGHOLD I: Muntlig saksbehandling
• HEMMELIGHOLD II: Manglende journalføring
• HEMMELIGHOLD III: For sen journalføring
• HEMMELIGHOLD IV: Kryptiske titler
• HEMMELIGHOLD V: Unntatt på forhånd
• HEMMELIGHOLD VI: Nekte innsyn på søkt grunnlag
• HEMMELIGHOLD VII: Trenering av saks- og klagebehandling
• HEMMELIGHOLD VIII: Nekte innsyn der du kan, men ikke må

22. Nigeria-båtene, Dagbladet, Skup-prisen 2014
• Saken «oppdages» ved dokumentinnsyn
• En svært alvorlig sak: Norge selger militære fartøyer til paramilitære krigsherrer i Nigeria –
i strid med reglene.
• Forsvaret/departementet skjuler aktivt spor av det som har skjedd
• Forsvaret unntar i fem måneder, med tre ulike begrunnelser, besøksloggen på
Haakonsvern: Rikets sikkerhet, arbeidskrevende, forholdet til fremmede makter
• Gir innsyn når Dagbladet skriver at besøksloggen ved et «sivilt salg» unntas av hensyn til
«fremmede makter». Statsråden hadde jo sagt til Stortinget at det var et sivilt salg.
• Forvaltningen prøver etter beste evne skjule at de selger marinefartøyer til paramilitære
krigsherrer i Nigeria.
• I åtte måneder avslår forsvarsministeren personlig intervju.
• Men skriver leserinnlegg i Dagbladet om at journalisten har tatt for mye tran
• Alle spørsmål/svar går via informasjonsfolk på mail.

24. Asylbarnsaken, Bergens Tidende.
• Det tar to måneder å utlevere Bergens Tidende i all hovedsak
offentlige vedlegg i asylbarnsaken (mens saken brenner politisk)
• Det tar departementet én måned i det hele tatt å svare, tross
purringer.
• Alle andre, og ikke BT – den drivende nyhetsjeger i saken – innkalles
til pressebriefing i asylbarnsaken.
• BT: Vi opplever trenering og ufattelig dårlig kunnskap om/interesse
for offentlighetsloven i informasjonsstaben.

26. OED nekter innsyn med henvisning til:
• § 20. Unntak av omsyn til Noregs utanrikspolitiske interesser

27. og begrunner det slik overfor SOM:
OED til SOM, 10. mai 2011, om hvorfor de nektet innsyn

28. LÆRDOM:
Regjeringens folk
trenerer og unntar
når det passer dem!

29. Dokumenter holdes aktivt tilbake:
• Det er meningsløst å besvare dette med at forvaltningen er flink til å
utlevere 200.000 andre dokumenter.
• Prøvesteinen på åpenhet er de kontroversielle sakene. Det er da
politikere og byråkrater viser om de er villige til å misbruke sin makt
for å hindre tilgang til informasjon.
• Dessverre har vi sett at viljen til maktmisbruk er stor.

30. Våre ønsker til kommunikasjonsbransjen:
 Se på åpenhet som et gode
 Vær en pådriver for åpenhet
 Sett deg inn i offentlighetsloven
 Prioriter innsynskrav, husk på tidsfristene
 Ikke la deg bruke i politisk spill

31. Hvorfor vokser infostabene?
• Flere medier, kontinuerlig publisering – pågangen øker
• Mer komplisert å kommunisere enn før
• Ønsker mer kontroll på informasjonsstrømmen
• Ønsker å nå frem med sitt budskap bedre/mer enn før
• Men:
• Øker egentlig informasjonsstabene fordi man genuint ønsker seg
mer åpenhet?

32. Multireporter søkes i Gävle kommun:
“Vår strategi för att stärka bilden av Gävle är enkel.
Berätta det som är bra och sprida det i våra egna
kanaler i flera olika format. Därför vill vi att du är en
skicklig multireporter, som snabbt ser vad som är
grejen och som lätt och på kort tid kan förmedla och
gestalta nyheter som väcker intresse och får
mottagaren att ompröva sin bild av Gävle till det
bättre.”

33. IInformasjonsmedarbeiderens rolle
Lette eller hindre informasjon? Er målet promotering av (politisk) ledelse eller ligger lojaliteten hos
den som søker informasjon?
Inforollen ”i stormen”: Er refleksen å beskytte ledelsen eller å overtale ledelsen til å legge kortene
på bordet/snakke/la seg intervjue?
Ønsker informasjonsmedarbeideren åpenhet? Eller hindres tilgang til kontroversielle
dokumenter/fakta?
Hvor godt kjenner infomedarbeideren offentlighetsloven? Overlates det til juristene?
Kjemper infomedarbeideren for meroffentlighet? Eller leter hun etter unntakshjemler?
Har infomedarbeideren klage faglige grenser? I hvilken grad lar han seg bruke i politisk spill?
Hva innebærer infomedarbeiderens faglige integritet?

34. …i blant kan det være vanskelig å
forstå hva forvaltningen vil skjule…