Foredrag om hvordan elevaktive, grundige vurderingsformer er begrunnet i moderne læringsteori. Holdt for elevrådsledere i Nordland fylke, Sulitjelma, 4. feb 2010.
4. Hvorfor?
Hvorfor Hvordan Hvem
torsdag 4. februar 2010
5. Tre formål
๏ Læring
๏ Siling
๏ Kontroll (av skoler)
Hvorfor Hvordan Hvem
torsdag 4. februar 2010
6. Læringsteori
๏ Hvordan vi ser for oss at læring foregår
๏ Stor innflytelse
๏ Behaviorisme, kognitivt perspektiv,
sosiokulturelt perspektiv
Hvorfor Hvordan Hvem
torsdag 4. februar 2010
7. Teori: behaviorisme
๏ Stimuli responser ๏ 1. Reprodusere fakta
๏ Atferd og forsterking ๏ 2. Reflektere
๏ Avansert oppgave er ๏ Repetisjon
sum av enkle oppg. ๏ Detaljerte delmål
Hvorfor Hvordan Hvem
torsdag 4. februar 2010
8. Teori: kognitivt
Inntrykk
Behavioristisk Kognitivt
Bevisstheten (kognisjonen)
Setning
Ord sol Ord los Kunnskap
Lese s Lese o Lese l
Hvorfor Hvordan Hvem
torsdag 4. februar 2010
9. Teori: kognitivt
Inntrykk
Behavioristisk Kognitivt
Bevisstheten (kognisjonen)
Setning
Ord sol Ord los Kunnskap
Lese s Lese o Lese l
Hvorfor Hvordan Hvem
torsdag 4. februar 2010
10. Teori: sosiokonstruktiv
Kognitivt Sosiokonstruktivt
Inntrykk Samfunn/situasjon
Kunnskap
Bevisstheten (kognisjonen)
Kunnskap
Kunnskap
Kunnskap
Hvorfor Hvordan Hvem
torsdag 4. februar 2010
11. Hva betyr det?
(Why care?)
Vurderingsform Læringsform Læringsresultat
Faktatesting Behavioristisk Fakta
Prosesstesting Kognitiv «Tenkeverktøy»
(individkompetanse)
Helhetstesting Sosiokonstruktiv Totalkompetanse
Hvorfor Hvordan Hvem
torsdag 4. februar 2010
12. That’s why!
C
kk+ (flickr)
Vurdering
påvirker sterkt:
1. Hva
elevene lærer
2. Hvor mye
elevene lærer
Hvorfor Hvordan Hvem
torsdag 4. februar 2010
13. Kunnskap Kompetanse
Kunne det riktige Kunne gjøre
Læreren har sannheten Handle for å nå mål
Finnes i en bok Finnes i deg
Kunnskap
Bibliotekskatalog Google
Reprodusere Skape
Kompetanse
torsdag 4. februar 2010
14. Hvordan
Hvorfor Hvordan Hvem
torsdag 4. februar 2010
15. Underveisvurdering
Med eller uten karakter
Bl.a. terminkarakterer
Tilpasse opplæringa
Påklagbar For å lære mer
Tallkarakter Vurd.samtale
?
Også eksamen
Sluttkompetanse
Basis er kompetansemål
Sluttvurdering
Hvorfor Hvordan Hvem
torsdag 4. februar 2010
16. Underveisvurdering Sluttvurdering
Hvorfor Hvordan Hvem
torsdag 4. februar 2010
17. •lage trygg mat
•setje saman og lage frukost,
skulemåltid og mellommåltid...
•velje ut mat og drikke som er med i
eit sunt kosthald Kompetansemål Staten
•bruke mål og vekt i samband med
oppskrifter og matlaging
•praktisere reglar for god hygiene
•sette opp en skriftlig meny for
sv.
ulike måltider Læringsmål Skolen
•lage et måltid for andre
uv.
•LAV: Utføre enkle oppgaver i
matlaging i samarbeid med
veileder og følge råd om hygiene,
ernæring og behandling av råvarer
Vurderingskriterie Læreren
•HØY: Arbeide selvstendig med
matlaging etter retningslinjer og
informasjon om...
Hvorfor Hvordan Hvem
torsdag 4. februar 2010
18. Prinsipper: § 4-1
๏ Elevar ... har rett til vurdering etter
reglane i dette kapitlet.
๏ Det skal leggjast vekt på å gi god
tilbakemelding og rettleing til elevane...
Det skal også leggjast til rette for at dei
kan gjere god eigenvurdering.
๏ Skoleeigaren har ansvaret for at rettane
blir oppfylte.
Hvorfor Hvordan Hvem
torsdag 4. februar 2010
19. Grunnlaget: § 4-7
Grunnlaget for vurdering med karakter i
faga er kompetansemåla i læreplanene for
fag...
Karakteren skal gi uttrykk for den
kompetansen eleven har oppnådd på
tidspunktet for vurderinga, og ut frå det
som er forventa på dette tidspunktet.
Føresetnadene til den enkelte eleven skal
ikkje trekkjast inn. Vurdering i orden og til
åtferd skal ikkje inngå i fagvurderinga.
Hvorfor Hvordan Hvem
torsdag 4. februar 2010
20. Karakterene: § 4-8
(1) svært låg
kompetanse i faget
(2) låg
kompetanse i faget
(3) nokså god
kompetanse i faget
(4) god kompetanse i faget
(5) mykje god kompetanse i faget
(6) framifrå
kompetanse i faget
NB! Tidligere «over middels» etc.
Hvorfor Hvordan Hvem
torsdag 4. februar 2010
21. Varsel: § 4-10
Varsel dersom det er
• tvil om en elev har grunnlag for vurdering
til termin- eller standpunktkarakter
• fare for nedsatt orden- eller
oppførselskarakter
Varsel uten ugrunnet opphold slik at eleven
kan forbedre seg.
Merk: Ikke varsel ved nedsatt standpunkt.
Hvorfor Hvordan Hvem
torsdag 4. februar 2010
22. Verdt å merke seg
๏ Ingen krav om lik vurdering
๏ Ingen krav til vurderingsform
๏ Strenge krav til dokumentasjon
๏ Sluttvurdering ≠ gjennomsnitt
Hvorfor Hvordan Hvem
torsdag 4. februar 2010
23. Klagerett
๏ På underveisvurdering:
Ingenting
๏ På standpunktvurdering:
Formalfeil
๏ På muntlig/pr. eksamen:
Formalfeil
๏ På skriftlig eksamen:
Innhold
Hvorfor Hvordan Hvem
torsdag 4. februar 2010
24. a. Fornøyd med karakteren?
b. Vet ikke at de kan klage?
Totalt antall påklaget og ikke påklaget
c. Kan ikke påklage skjønn?
200000
d. Vet ikke hva som kreves
171 000
Klagefrekvens
150000 0,2
16,6 %
0,15
100000
0,1
0,05
50000 0,2 %
0
Standpunkt Eksamen
365
0
Ikke påklaget Påklaget
Hvorfor Hvordan Hvem
torsdag 4. februar 2010
25. Hvem?
Hvorfor Hvordan Hvem
torsdag 4. februar 2010
Editor's Notes
Hvorfor: Om læring, vurdering, og sammenhengen dem imellom
Hvordan: Regelverket og litt vurderingsteori
Hvem: Om medvirkning
1: Gjennomsnittlig avvik mellom stp og eksamen i norsk, engelsk og matte, 2006/7, ungdomsskoler i Oslo
2: Lærere: enige eller uenige (prosjekt bedre vurd.praksis)
1: Gjennomsnittlig avvik mellom stp og eksamen i norsk, engelsk og matte, 2006/7, ungdomsskoler i Oslo
2: Lærere: enige eller uenige (prosjekt bedre vurd.praksis)
1: Gjennomsnittlig avvik mellom stp og eksamen i norsk, engelsk og matte, 2006/7, ungdomsskoler i Oslo
2: Lærere: enige eller uenige (prosjekt bedre vurd.praksis)
Motsetning mellom de tre
Viktige poenger: Kunnskap er aktiv prosess
Kunnskap er kompleks. Innpassing gjennom justering,
eller gjennom forkasting. Ikke brikker, men «energi». AFEL!
Viktige poenger: Kunnskap er aktiv prosess
Kunnskap er kompleks. Innpassing gjennom justering,
eller gjennom forkasting. Ikke brikker, men «energi». AFEL!
Viktige poenger: Kunnskap er aktiv prosess
Kunnskap er kompleks. Innpassing gjennom justering,
eller gjennom forkasting. Ikke brikker, men «energi». AFEL!
Viktige poenger: Kunnskap er aktiv prosess
Kunnskap er kompleks. Innpassing gjennom justering,
eller gjennom forkasting. Ikke brikker, men «energi». AFEL!
Viktige poenger: Kunnskap er aktiv prosess
Kunnskap er kompleks. Innpassing gjennom justering,
eller gjennom forkasting. Ikke brikker, men «energi». AFEL!
Viktige poenger: Kunnskap er aktiv prosess
Kunnskap er kompleks. Innpassing gjennom justering,
eller gjennom forkasting. Ikke brikker, men «energi». AFEL!
Viktige poenger: Kunnskap er aktiv prosess
Kunnskap er kompleks. Innpassing gjennom justering,
eller gjennom forkasting. Ikke brikker, men «energi». AFEL!
Viktige poenger: Kunnskap er aktiv prosess
Kunnskap er kompleks. Innpassing gjennom justering,
eller gjennom forkasting. Ikke brikker, men «energi». AFEL!
Viktigste poeng: Læring skjer ikke i hvert hode, men er en relasjon hode-situasjon, altså som oftest mellom mennesker
Viktigste poeng: Læring skjer ikke i hvert hode, men er en relasjon hode-situasjon, altså som oftest mellom mennesker
Viktigste poeng: Læring skjer ikke i hvert hode, men er en relasjon hode-situasjon, altså som oftest mellom mennesker
Viktigste poeng: Læring skjer ikke i hvert hode, men er en relasjon hode-situasjon, altså som oftest mellom mennesker
Viktigste poeng: Læring skjer ikke i hvert hode, men er en relasjon hode-situasjon, altså som oftest mellom mennesker
Viktigste poeng: Læring skjer ikke i hvert hode, men er en relasjon hode-situasjon, altså som oftest mellom mennesker
Viktigste poeng: Læring skjer ikke i hvert hode, men er en relasjon hode-situasjon, altså som oftest mellom mennesker