Bibliotekledelse i mellomstore bibliotek. Endringsledelse. Utfordringer og muligheter.

1. Muligheter, utfordringer og erfaringer fra Øvre Eiker
BIBLIOTEKLEDELSE ANNO 2015
BIBLIOTEKLEDERMØTET I SON 25.2.2015
BIRGITHE SCHUMANN-OLSEN, BIBLIOTEKSJEF I ØVRE EIKER KOMMUNE

2. ØVRE EIKER BIBLIOTEK I TALL
BIBLIOTEKLEDERMØTET I SON 25.2.2015
BIRGITHE SCHUMANN-OLSEN, BIBLIOTEKSJEF I ØVRE EIKER KOMMUNE
• Øvre Eiker kommune har 18.000 innbyggere
• KOSTRA gruppe 7, med 9 kommuner fra Akershus
• Ett hovedbibliotek i Hokksund, 2 kombinasjonsfilialer
• Vi har 7,8 årsverk, fordelt på 12 ansatte (inkl. sjefen) I tillegg er 0,4 årsverk i
lokalhistorisk arkiv organisert under biblioteket som tjenestested
• 5,9 årsverk er fagutdannet (inkl. sjefen), 1 lærerutdannet, 0,2 kunstutdanning på
masternivå, 0,5 vgs-nivå, 0,25 grunnskole
• Budsjett: Ca. 6 mill.
• Utlån 2014: 102176 Besøk 2014: ca. 70.000 På arrangement 2. halvdel 2014:
5200
• Manuelt utlån over skranke. Ca. 800 kvm, men to i skranken på to skift
• Alle har en skrankefri dag, som betyr at biblioteksjefen også har litt skrankevakt

3. BIBLIOTEKLEDERMØTET I SON 25.2.2015
BIRGITHE SCHUMANN-OLSEN, BIBLIOTEKSJEF I ØVRE EIKER KOMMUNE

4. HVA SKAL EN BIBLIOTEKLEDER I DAG OG I
FREMTIDEN VÆRE?
BIBLIOTEKLEDERMØTET I SON 25.2.2015
BIRGITHE SCHUMANN-OLSEN, BIBLIOTEKSJEF I ØVRE EIKER KOMMUNE
• Kristin Danielsen om endringsprosessen i bibliotekene:
Fra finne, hente og levere til en arena for å oppleve, skape og dele
«Før kom folk på biblioteket for å lære, nå kommer de (i tillegg) for
å være»
• Det må først og fremst være biblioteksjefens oppgave å
bevisstgjøre de ansatte og lose biblioteket inn i denne
endringsprosessen - - -
• Hvordan gjør jeg det?

5. MULIGHETER I ØVRE EIKER
BIBLIOTEKLEDERMØTET I SON 25.2.2015
BIRGITHE SCHUMANN-OLSEN, BIBLIOTEKSJEF I ØVRE EIKER KOMMUNE
• Vi må GJØRE nye ting (fortsatt et utlånsaktivitet hovedfokuset vårt)
• Ønsket om økt aktivitet kommer fra de ansatte selv
• De ansatte er opptatt av biblioteket som merkevare og hvordan folk i
kommunen tenker om oss og opplever oss som tjenestested
• Vi har tilgang til prosjektmidler, særlig via Buskfyb.
• Ledelse hos oss betyr i praksis at jeg må ta aktivt del i utviklingen og
gjennomføringen av de enkelte aktivitetene
• Løvelørdag: Jeg skal ha eventyrstund lørdag 28.2., på linje med alle de
andre
• Inspirerende leder: Både visjonær og «handywoman»?

6. UTFORDRINGER I ØVRE EIKER
BIBLIOTEKLEDERMØTET I SON 25.2.2015
BIRGITHE SCHUMANN-OLSEN, BIBLIOTEKSJEF I ØVRE EIKER KOMMUNE
• Når vi begynner med noe nytt, hva skal vi da kutte ut?
• Noen oppgaver skiller seg ut som kandidater for avslutning, men holder det?
• Hvordan skal vi organisere arbeidstiden, og hvem skal jobbe etter dagens ordinær
stengetid, som er kl. 19.00?
• Kampen om budsjettmidlene: Når sjefen vil bruke mer på forfatterbesøk,
arrangement og inventar, da går det ut over bokbudsjettet – men ALLE vil egentlig
helst ha mer i bokbudsjett innenfor sitt ansvarsområde, i tillegg til flere arrangement
• Lederutfordringen:
• Ikke la seg begrense av trange budsjett, nedslitte lokaler og andre utfordringer,
men heller finne fokus på det som er positivt
• Tid og anledning til å lære seg det politiske spillet og kunne lobbe for egen sak
• Oppsummert: For mye daglig drift kan lett dra fokuset ned på detaljnivå

7. MINE TANKER OM BIBLIOTEKLEDELSE 1
BIBLIOTEKLEDERMØTET I SON 25.2.2015
BIRGITHE SCHUMANN-OLSEN, BIBLIOTEKSJEF I ØVRE EIKER KOMMUNE
• Visjonen: Bedre liv med biblioteket, mer liv i biblioteket!
• Jeg må få de ansatte med meg i den retningen jeg ønsker at vi skal gå : et «være-sted»
• Hvordan får jeg det? Ved å være lydhør og inkludere de ansatte i utvikling av mål og tiltak
• Utfordringen: Som leder må jeg ha en liten avstand til daglig drift, mens behovet i
biblioteket tilsier at jeg må delta for å få skranke- og arrangementskabalen til å gå opp
• Mulighet: I et mellomstort bibliotek tror jeg denne deltakelse også gir en styrke fordi den
praktiske gjennomføring av f eks et arrangement, gir håndfaste erfaringer og viser «slik
kan dette gjøres»
• Da vet de ansatte at jeg også til en viss grad kjenner på dere utfordringer
• Balansegangen mellom å være leder og å være produsent (bibliotekar)
• Det er ikke et mål for meg ikke å være involvert i daglig drift, men det må begrenses slik at
det ikke går ut over avstanden til tjenesten og min tid til ledelse og administrasjon

8. MINE TANKER OM BIBLIOTEKLEDELSE 2
BIBLIOTEKLEDERMØTET I SON 25.2.2015
BIRGITHE SCHUMANN-OLSEN, BIBLIOTEKSJEF I ØVRE EIKER KOMMUNE
• Hvilke forventninger har mine ansatte til meg som leder?
• Kunne kjempe vår sak oppover i administrasjonshierarkiet
• Vært tydelig og kunne «stå i kampen» om det trengs
• Sette i gang nye aktiviteter og utvikle de ansatte og biblioteket
• Lytte til den enkelte og være støttende
• Forløse potensialet i den enkelte arbeidstaker
• Hvilke forventninger har jeg til dem og hvordan kommuniserer jeg de?
• Hvilke forventninger tror de at jeg har til dem?

9. FAGUTDANNET SJEF ELLER IKKE?
BIBLIOTEKLEDERMØTET I SON 25.2.2015
BIRGITHE SCHUMANN-OLSEN, BIBLIOTEKSJEF I ØVRE EIKER KOMMUNE
• Aslak Sira Myhre: «[…] ledelse er ikke et fag, et yrke eller en egenskap. Skal jeg
lede noe, trenger jeg to ting: At jeg kan noe om feltet, og at jeg vet hvor jeg vil»
(Aftenposten 27.9.14)
• Jeg har opplevd dårlig leder med mastergrad i ledelse.
• Som fagutdannet kan jeg automatisk noe om feltet.
• Men kan fagutdannelsen sperre for viljen og/eller evnen til å tenke nytt?
• Kan kompetansen fra andre felt i kultursektoren være like viktige, kanskje
spesielt i en omstillingsprosess?
• Er det ledervegring i bibliotekfeltet?
• Største faren er at bibliotekarutdanningen ikke kvalifiserer til å bli leder – at vi få
en utdanning som utdanner ledere, ikke bare yrkesutøvere og forskere –

10. LITTERATURHUS + BIBLIOTEK = SANT? TJA …
BIBLIOTEKLEDERMØTET I SON 25.2.2015
BIRGITHE SCHUMANN-OLSEN, BIBLIOTEKSJEF I ØVRE EIKER KOMMUNE
• Georg Arnestad: Om 10 år er litteraturhusene borte
• Aslak Sira Myhre: Hensikten med lovrevideringen er å melde bibliotekene inn
i kultursektoren
• Biblioteksjefen skal bli autonom på linje med teatersjefene
• Hva kan bibliotekene lære av litteraturhusene?
• Arrangementskompetanse
• Debatt
• Servering og kommersialisering?
• Konsept-tanken: Å gi forbrukeren merverdien av en tjeneste

11. BIBLIOTEKLEDERMØTET I SON 25.2.2015
BIRGITHE SCHUMANN-OLSEN, BIBLIOTEKSJEF I ØVRE EIKER KOMMUNE
• «Tussmørk torsdag presenterer: …….» Et konsertarrangement i Øvre Eiker bibliotek
• Hensikten: Å teste ut et arrangementskonsept, jobbe med å bygge en merkevare og
derigjennom øke profesjonaliteten vår
• Konseptet: En helhetsopplevelse som skal inneholde mer enn bare arrangementet
• Vi rigger en intimscene og lager cafébord
• 18 års aldersgrense og kr. 100,- for billetten.
• Vi selger alkohol, mineralvann og nøtter i bibliotekbaren
• Musikerne skal få honorar (kr. 1000,- pr. musiker)
• Merkevaren:
• Kvalitet og egenart
• Profesjonalitet

12. ERFARING:
Idé hos en av de ansatte, all praktisk organisering og konseptutvikling gjøres av to ansatte
Koblingen mot nasjonale føringer og litteraturhusutfordringen er mine bidrag til prosjektet
Gjennomføring medfører praktisk deltakelse fra leder: Rigging og rydding + synliggjøring av ny
sjef – handler også om tilgang på og bruk av annet personale
Ønsker å gi ansatte prosjektledelse, for sjefen kan lett bli dominerende …
BIBLIOTEKLEDERMØTET I SON 25.2.2015
BIRGITHE SCHUMANN-OLSEN, BIBLIOTEKSJEF I ØVRE EIKER KOMMUNE

13. DEBATTBIBLIOTEKET
BIBLIOTEKLEDERMØTET I SON 25.2.2015
BIRGITHE SCHUMANN-OLSEN, BIBLIOTEKSJEF I ØVRE EIKER KOMMUNE
• Utvikler en ny arrangementstype
• Krever strategisk planlegging og igangsetting, mot, forstand og tyngde i møte med
evt. administrativ motstand – en sjefsoppgave
• Utfordringen: At jeg hadde satt meg selv opp i ryddeteamet, uten å tenke på at
biblioteksjefen egentlig bør snakke med folk etter debatten og bygge lokalt nettverk
• Erfaringen fra Drammen:
For avisa er biblioteket interessant så lenge man har et team som sammen jobber fram
en sak til å bli et debattarrangement. Hvis ikke biblioteket er på og med, finner de seg
andre arenaer. Vi er altså ikke interessante kun som et lokale, men som en
samarbeidspartner
Har jeg ikke samfunnsengasjerte medarbeidere må jeg jobbe med å utvikle dette hos de
ansatte og samtidig ta jobben selv, fordi jeg mener denne typen arrangement er viktig