Ved Jan Sverre Laberg, førsteamanuensis geologi, UiT

1. Tores arbeid som geolog ved UiT

3. 1. Studietiden ved Universitetet i Bergen
2. Etableringen av UIT; geologisk forskning og undervisning
3. Studier av den yngste del av lagrekka på kontinentalsokkelen og
i fjordene
a. Fjordene
b. (Andøya; kobling land - hav)
c. Barentshavet, kontinentalskråningen og dyphavet
d. (Tilbake til tertiær-perioden: hevning og erosjon)
4. Revisjon av yttergrensene for norsk kontinentalsokkel
5. Etterlatte arbeider – en status

4. Studietiden ved Universitetet i Bergen

5. Studietiden ved Universitetet i Bergen

6. Stikkord for Tore sin omfattende forskning og undervisning:
- hvordan det norske landskapet og kontinental-
sokkelen i stor grad er formet under istidene
- hvordan sporene som isen har etterlatt seg kan brukes
til å rekonstruere siste istid og derigjennom
bedre forstå tidligere tiders naturlige
klimaendringer

7. «Weichselian ice movement in South Norway
and adjacent areas»
(Vorren, 1977a)

8. (Vorren, 1977b)

9. Etableringen av UIT; geologisk forskning og undervisning

10. Etableringen av UIT; geologisk forskning og undervisning

12. (Vorren et al., 1981)

13. (Vorren & Elvsborg, 1979)

14. Studier av den yngste del av lagrekka på kontinentalsokkelen
og i fjordene

15. Fjordene

18. (Plassen & Vorren, 2002)

19. (Plassen et al., 2004)

20. Barentshavet, kontinentalskråningen og dyphavet

21. (Vorren, 2003)

22. (Vorren and Laberg, 2001)

24. (Vorren et al., 1989)

25. Revisjon av yttergrensene for norsk kontinentalsokkel

27. Utgangspunktet – 200 mils sone

28. Utgangspunktet – 200 mils sone

29. Utgangspunktet – 200 mils sone

30. Norges krav

31. Norges krav
1

32. Norges krav
1
2

33. Norges krav
1
3
2

34. Hvordan etableres yttergrensene?
• 1) 60 nautiske mil fra foten av skråningen på kontinentalsokkelen ut mot de
store havdyp
• 2) tykkelsen på sedimentene eller avleiringene
• Kyststaten kan velge den av de to som gir størst sokkel
• I dette tilfellet: uenighet om hvor foten av kontinental-skråningen ligger

35. Hvordan kunne maringeologene ved UIT bidra?
• Vorren og medarbeidere sin forskning og publikasjoner fra
Norskehavet og Barentshavet dannet endel av grunnlagsmaterialet
for Norges krav
• Rådgiver under forhandlingene

37. (Vorren et al., 1989)

38. STRATAGEM partners (2002)

39. Laberg & Vorren (2000)

41. Konklusjoner – Norskehavet
• De glasiale sedimentene på skråningen kan følges nedover til
minst 2800 m vanndyp
• Skråningsfoten i dette området ligger dypere enn 2800 m
• Akseptert av Underkommisjonen

43. •Underkommisjonen
ikke enig i Norges forslag
til nye grenser
•Utfordring for Norge:
lite data tilgjengelig
•Skråningsprosessene og de
glasiale sedimentene viktig

44. • Det endelige resultat

45. Norges utgangspunkt

46. Norges krav
1
3
2

47. Norges nye yttergrenser

48. • Det endelige resultat:
• Norges havområder økt med 234,500 km2

49. • Det endelige resultat:
• Norges havområder økt med 234,500 km2
• (Norges landareal: 385,230 km2)

50. Etterlatte arbeider – en status

51. (Vorren et al, in press)