2. Side 1
Nyrokokko - en ny stil?
Nyrokokkoen hadde sitt utspring fra Frankriket, og ble raskt
populært gjennom hele Europa. Tiden for denne stil- epoken
startet rundt 1840 - tallet og ble brukt til 1880 - årene. I disse
årene var det mange forandringer i deler av Europa. Mange
steder var det folketrangt, og mange ønsket å skaffe sitt eget
sted og levebrød, og mange utvandret til USA. Europeerne
tok med seg denne stilen, og den ble like populær, og minst
like mye brukt som i Europa.
Det var flere forandringer i ending i dette århundret, og
industrien blomstret. Det var tiden for oppfinnerne, og mange
av oppfinnelsene ble brukt i hjemmene. Det ble laget maski-
ner som produserte møbler, og gjorde det lettere å
masseprodusere. Dette var også en billig og tidsbesparende
oppfinnelse, og dette gav middelklassen kjøpekraft, og de
kunne nå kjøpe det de tidligere ikke hadde råd til.
Forskjellene på rokokkoen fra gammelt av, og den nye
versjonen, er at man satte mer pris på komfort i den nye, og
det resulterte i at springfjær ble satt inn i putene på stoler og
sofaer. Det var heller ikke så strengt med møbelplassering,
man kunne nå sette stoler i hjørner, skråstilt, og man hadde
gjerne runde bord midt i rommet med stoler rundt.
Nyrokokko er for det meste en innredningsstil, og mye av det
som er typisk for stilen er forenklinger og komfortendringer av
den gamle rokokkoen.
2
3. Møblementet i nyrokokkoens tid
Av Historismens stiler, er det nyrokokkoens møbler
man ser oftest. Det er en tommefingerregel om at
den gamle rokokkoen fra 1700 - tallet var
asymetrisk i detaljene, og de hadde gjerne detaljer
som lå skjevt på midtaksen på møbelet eller
gjenstanden.
Det var symmetri og forenkling som gjaldt for den
nye rokokkoen. Og det kan lett tenkes at
nyrokokkoens designere misforstod
rokokkostilen, men de ville forbedre og vidreukvikkle
det opprinnelige.
Møblene var gjerne laget i mahognni, og stoppen
hadde fått springfjær, noe som gjorde nyrokokkoen
en behagelig stil.
Et typisk salongmøblement fra nyrokok-
koens tid. Legg merke til det blomstrede
trekket, og at alle elementer i dekoren er
symmetriske. Den tilhørende stolen har
såkalt ”ballongrygg” – navnet forklarer vel
seg selv. De svungne bena på stolen, av
såkalt ”cabriole”-type, er også helt typiske.
Et typisk salongmøblement fra nyrokokkoens
tid. Legg merke til det røde plysjtrekket, og at
alle elementer i dekoren er symmetriske. Lik-
evel er hovedformene på møblene beholdt
fra 1700-tallets rokokko.
Salongens interiør
I Historismen ble møblene mer forseggjort og litt
tyngre, og detaljene var mange. Pynteputer og
potteplanter ble populært. Det skulle helst være
store planter, som bregner eller palmer.
I nyrokokkoen kunne man bryte opp den strenge
møbelsettingen, og kunne nå sette møbler på skrå
i hjørner, eller plassere et rundt bord midt i rommet
med stoler og sofa eller sjeselong ved.
I Nyrokokkoens periode ble fotografiet mer
tilgjengelig for folk flest, og uttrykket “horror vacui”-
redsel for tomme flater, kom fra denne tiden. Man
hang ikke bare opp bilder av familie og hendelser,
man hang også opp broderier og trykk. Rammene
var gjerne kraftige og forgyldet.
Speil var veldig populært. De får et rom til å se
større ut, og alle forfenbgelige mennesker liker å se
seg selv i speilet. Disse speilene hadde gjerne små
konsollbord under seg. Jo større speilflate, jo bedre.
På dette bildet ser vi ei stue som er innredet i nyrokokkostil.
Stuen er kalt Grønnstua, og er bevart på Heggedal Hovedgård.
3
4. Klesdrakter og stil
Her er et bilde av klesstilen som var popoulær i nyrokokkoen.
Kvinnene hadde smale liv, krinoliner og kø fo å vise rikdommen til
mennene, og mennene selv hadde et enkelt snitt, som også skulle
fremheve en smal siluett.
I tiden 1840 - 1880 var preget av stilforvirring, og i begynnelsen
av nyrokokkoen var det store kjoler, med brede krinoliner og
smale vepseliv, som var i vinden. Etterhvert som byene ble
større, og trafikken økte, ble det fare for at kjolene hang seg opp
i trikker og vogner, og kunne føre til store ulykker.
Derfor ble krinolinen byttet ut med køer på kjolen, og korset-
tene fikk et nytt utseende og navn. Helsekorsettene skulle heise
bysten og smalne inn magen, og køene skulle hjelpe til å lage en
S- illusjon. Disse korsettene var helsefarlig, da innvollene kunne
bli skadet, og til og med flyttet, og mange kvinner, og faktisk
mange menn, fikk svake muskler i ryggen, og mange hadde
store problemer uten korsettene. Kjolene kunne også brukes
uten kø, for en veldig smal siluett.
Norsk utvikling - Jernbanen
I 1829 lagde engelskmannen George Stephenson
damplokomotivet “The Rocket”, i samarbeid med sin sønn.
I 1850 årene laget sønnen hans, Robert Stephenson, Norges
første offentlige jernbane. Den ble kalt Hovedbanen, men det
korrekte navnet er Norsk Hoved- Jernbane.
Anleggsarbeidet startet i 1851 og strekningen Oslo - Eidsvoll
stod ferdig 1. september 1854.
Dette startet ideen om å lage flere offentlige jernbaner, gjerne i
tilknyttning med transport til vanns.
I årene mellom 1862 og 1883 åpner man mange mer eller
mindre løsrevne jernbanestrekninger.
De første strekningene, Hamar- Grundsetbanen og
Kongsvingerbanen, ble åpnet i 1862, og etter dette fulgte bl.a.
Størebanen, Randsfjordbanen, Drammenbanen, Rørosbanen,
Jærbanen, Hedmarksbanen og Vossebanen.
Dette bildet viser et gammelt damplokomotiv på Østbanestasjonen.
4
5. Kilder
Stoff
• Læreboken Stillære, rom og
møbelkunst fra 1850 til i dag
• Blomqvist kunstblog
blog.blomqvist.no
• Skolenettet.no
• Teknologisk fremsyn
teknologiskfremsyn.wikispaces.com
• Wikipedia.org
Bilder
• Industribilde
fabrikkplan.no
• Stue
heggedalhovedgaard.no
• Utvandringsbilde
home.no/niwish/html/amerika.htm
• Lokomotiv
arbark.no
• Kjole/klær
skolenettet.no
• Møbler
blog.blomqvist.no
5
