Funksjon tusen ver 150514-NAVN. - Kopi

Hvilken funksjon har “tusenårsriket” i rammen av
Johannes’ åpenbaring?
En presentasjon og kritisk vurdering av “tusenårsriket” i noen teologiske og
populærteologiske fremstillinger skrevet i Norge på 1900-tallet – i lys av
nyere eksegetisk diskusjon
Slavisa Josifovic
Veileder:
Reidar Hvalvik
Masteroppgaven er gjennomført som ledd i utdanningen ved Det teologiske Menighetsfakultet
og er godkjent som del av denne utdanningen
Det teologiske Menighetsfakultet, våren 2015
AVH5015: Masteravhandling, 30 ECTS
Master i Teologi

Hvilken funksjon har tusenårsriket i rammen av Johannes` åpenbaring?
AVH 5015
2
2

AVH 5015
3
3
Innholdsfortegnelse
1. Innledning............................................................................................................................................ 5
1.1 Ulike tolkningsmodeller.................................................................................................................... 5
2. En presentasjon og kritisk vurdering av ”tusenårsriket” i teologisk og populærteologisk litteratur
skrevet i Norge på 1900-tallet. .............................................................................................................. 10
2.1. T. B. Barratt, Står Jesu gjenkomst for døren? Tusenårsriket og de siste ting. (Oslo 1935;
minneutgave 1951)................................................................................................................................ 10
2.2 Olav Valen-Sendstad, Tusenårsriket og Jesu gjenkomst. Kommer tusenårsriket i fremtiden eller
hører det nutiden til? (1941) ................................................................................................................. 19
2.3 Olaf Moe, Bibelens siste bok, en utlegning av Johannes` åpenbaring (1960)................................ 24
2.4 Erling Utnem, Jesu gjenkomst - verdens håp” (1992) .................................................................... 28
3. Nyere representative kommentarer til Åp ......................................................................................... 37
3.1. Mealy om tusenårsriket .................................................................................................................. 38
3.2 Beale om tusenårsriket .................................................................................................................... 46
4. En vurdering av de norske bidragene i lys av nyere eksegetisk debatt ............................................. 62
5. Avsluttende overveielser................................................................................................................... 65
Litteraturliste......................................................................................................................................... 69

AVH 5015
4
4
Forord
Det er rimelig å betrakte Åp som en serie med ”sirkulære” visjoner. Dette kan illustreres ved
en spiralaktig narrativ utvikling. Fortellingens spiral, bygget opp av løkker med serier av
visjoner, er ment å få leserne til å innse sin egen avmakt i møte med trengslene og døden.1
Men, når intensiteten har nådd sitt høydepunkt, overføres leserne fra utålelige omstendigheter
og inn i Guds nærvær.
I historiens løp har begrepet ”de tusen år” (Åp 20,4-6) blitt tolket på ulike vis. Men uansett
har det blitt til oppmuntring og trøst for alle lesere.
I denne oppgaven er alle bibelsitatene hentet fra Bibelselskapets Bibel 2011.
Jeg takker min veileder prof. Reidar Hvalvik for imøtekommenhet og svært god hjelp og gode
råd. Takk også til familien Ekgren for deres gode hjelp. I tillegg retter jeg en takk til L. M. for
hjelp med editeringen.
S. J.
Oslo
2015
1
Koester, R. Craig s. 39.

AVH 5015
5
5
1. Innledning
I tolkningen av Åp har det gjennom alle tider vært en stor diskusjon om noen få vers i Åp 20,
som har gitt opphav til ulike forståelser/forestillinger om et “tusenårsrike”. I denne
avhandlingen vil jeg se på hvordan norske teologer og forfattere på 1900-tallet har bidratt med
sine tilnærminger til dette temaet.
Det ble ikke skrevet noen vitenskapelig kommentar til Åp i Norge på 1900-tallet; det
nærmeste vi kommer er Olaf Moes noe mer populærvitenskapelige kommentar.2
Men det ble
skrevet flere populære bøker om emnet. I denne avhandlingen vil jeg – i tillegg til Moes
kommentar – omtale og vurdere noen av disse. De er skrevet av forfattere fra ulike teologiske
og kirkelige tradisjoner: Pinsevennen Thomas Barratt, lutheranerne Olav Valen-Senstad (som
stod i en augustinsk tradisjon) og Erling Utnem (som stod i en kiliastisk tradisjon). Plassen
tillater ikke å ta med flere, men disse bør være ganske representative for det som ble skrevet i
Norge i det forrige århundre.
I denne avhandlingen vil jeg presentere synspunktene til de nevnte forfatterne og foreta en
kritisk vurdering av disse i lys av nyere eksegetisk diskusjon. Av plasshensyn må også
omtalen av nyere eksegese bli kortfattet. Jeg har valgt å ta utgangspunkt i bidragene til Mealy
og Beale. Hensikten med gjennomgåelsen av deres eksegese er å gi en oppdatert
referanseramme for min egen vurdering. Også Mealeys og Beales eksegese vil bli gjort til
gjenstand for en kritisk vurdering. Denne kritikken vil bli gjort med utgangspunkt i
forfatternes egen hermeneutiske tilnærming.
1.1 Ulike tolkningsmodeller3
Det er gunstig å fremstille de ulike tolkningshistoriene til Åp og tusenårsriket ved fire
dominerende lesemåter, utviklet langs en tidshistorisk linje. Hver lesemåte har egne
betingelser knyttet til tidsepoken de oppstod i.4
1) Futuristisk
2) Kirkehistorisk
2
Dertil kommer Lars Eritslands bidrag i Bibelverket (Fortolkning til Johannes’ åpenbaring; Oslo, 1978). Til
Egil Wyllers kommentar, se nedenfor under omtalen av Erling Utnem.
3
Hvalvik R. 2006. 373.
4
Synnes M. 1996. 9-11.

AVH 5015
6
6
3) A-historisk
4) Tidshistorisk
Den Futuristisk modellen fokuserer primært på fullendelsen av visjoner i framtiden. Åp 2-3
antas å handle om kirkens historie, Åp 4-22 angår hendelser umiddelbart før Jesu gjenkomst.
Tolkningen var gjeldende i oldkirken inntil Konstantin gjorde kristendommen til statlig
religion i Romerriket. I det siste århundre er den aktualisert i USA som en premillenaristisk
tolkning. Tolkningens svakhet er at Åp får liten relevans for de første leserne.
Kirkehistorisk modell ble fullt utviklet da Augustin adopterte rekapitulasjonsteorien som var
utarbeidet av Victorinus av Pettau på 300-tallet. Premissen er at de syv visjonene i Åp gjengir
de samme hendelser. Hver skildring har det samme utgangspunktet, så øker innsikten med
hvert påfølgende syn. Rekapitulasjonsteorien er også anvendt på ”de tusen år” i Åp 20.
Essensen her er at Åpenbaringens visjoner angår kikens tid mellom Jesu komme og
gjenkomst. Problemet med lesemåten er at budskapet til de opprinnelige adressatene overføres
til begivenhetene i historien. I Åp er det ikke gitt noe entydig profetisk budskap som uten
videre kan gjenkjennes i historien.5
A-historisk/idealistisk modell fremhever den tidløse kampen mellom Gud og de onde kreftene
i verden. Tolkningen innebærer en symbolsk-allegorisk metode, og kobler gjerne fri fra
historiske referanser. En betydelig svakhet ved modellen er fraværet av det eskatologiske
perspektivet. Tilnærmingen medfører altså at Åps budskap om kirkens kamp gjennom tidene,
som kulminerer med dom og nyskapelse, uteblir.
Tidshistorisk modell omtales også som fortids- eller preteristisk tolkning grunnet dens fokus
på den historiske konteksten. Modellen bygger på den historiske metode som legger vekt på
hva teksten betydde for dens første lesere/tilhørere. Victorinus av Pettau (død ca. 400 e.Kr.)
fremhevet allerede på 300-tallet at Åp er adressert til forfulgte kristne i Lilleasia mot slutten
av det første århundre. Svakheten her er at det eskatologiske oppgjøret med Guds fiender ikke
er forenlig med en allerede avgjort kamp mellom kirken og dens fiender (Romerriket) i første
århundre.
5
Koester, 2014.: Sir Isac Newton, matematiker og fysiker, har prøvd over lengre tid å korrelere Åps syner med
historiske begivenheter.

AVH 5015
7
7
Israels forventning om Messias komme, som stadig uteble, var avgjørende for utformingen av
modellen for et messiasrike som overgang til den nye tidsalder. Men i stedet for et jordisk
messiasrike, ble det stadig mer utviklet en forestilling om en nyskapt verden. Det er rimelig å
anta at skildringen av ”de tusen år” i Åp 20 knytter an til denne tradisjonen. Derfor bør Åp 20
tolkes i lys av dens forbindelser til GT og den øvrige jødiske apokalyptikk.
1.2 Begrepsavklaringer
I tilknytning til noen av tolkningsmodellene finnes det en særegen terminologi som jeg kort
skal gjøre rede for:
Termen millennium er satt sammen av de to latinske ordene mille `tusen` og annum `år`.
Millenarisme (millennialisme) er den latinske ekvivalenten til den opprinnelige greske termen
killiasmen.
Millenarismen tolker ”de tusen år” prima faciae (i.e. bokstavelig) som endetidens
materialisering av Jesu og martyrenes herrevelde på jorden, Åp 20,1-10. Skildringene av
tusenårsriket er konkrete. Fremgangsmåten beskjeftiger seg vanligvis ikke med en
kontekstuell tekstanalyse.
Ifølge millenaristene er det en hensikt med den tusenårige regjeringen av Kristus og (fysisk)
oppstandne martyrer (og konfessorene). Martyrene skal få sin rett og oppreisning i løpet av en
virkelig historisk epoke på (den gamle) jorden, forut for evighetsriket.
Millenarismen deles i: A) Premillenarismen som bygger på forventningen om at Jesu
gjenkomst, dertil Satans binding, utløser tusenårsrikets regime i historisk forstand. B)
Postmillenarismen som forutsetter Jesu komme i etterkant av tusen år med fred og overflod på
jorden.
Blant kirkefedre i oldkirken var det hovedsakelig en forståelse av tusenårsriket: De forventet
en jordisk virkeliggjøring eller ”materialisering” av håpet om en tusen år lang periode av fred
og velstand på jorden, med et betydelig større Jerusalem (jf. Justin, Dialoger 80-81). 6
6
R.J. McKelvey, 3: Justin Martyr (c. 100-165), (Dialogue 80-81).

AVH 5015
8
8
Kirkefedre som Papias, Barnabas, Justin Martyr, Irenaeus, Tertullian, Hippolytus,
Commodianus, Victorinus og Lactantius var tilhengere av millenarisme, som på deres tid var
kalt kiliasme.7
Amillenaristene avviser denne bokstavelige, materialistiske tolkningen. De fastslår derimot at
den første oppstandelsen er de troendes gjenfødelse. Samt, millenniet realiseres (faktisk) i
intervallet mellom Jesu første komme (nærmere bestemt ved seieren på korset, oppstandelsen)
og hans gjenkomst.
Amillenarismen oppsto som en stor endring i tilnærmingsmåten til eskatologien da Tyconius,
en nordafrikansk forfatter på 300-tallet, foreslo at tusenårsriket hadde allerede begynt med
Jesu første komme.8
Denne tolkningen fikk tilslutning fra flere kristne, og ettersom Augustin
(354-430) adopterte den, tiltok dens utbredelse. Augustin videreutviklet en tolkning av
tusenårsriket basert på en åndelig eskatologi – amillenarismen. Dette vil ikke si at Augustin
benekter millenniet (tusenårsrikets realisering), men at han forstår det på det åndelige plan.
Augustin overfører millenniets funksjon til kirkens historiske rolle.9
Scenariet i postmillenarismen avviker fra amillenarismen idet Satans binding forblir en
fremtidig akt. Amillenaristene betviler at tusenårsriket har en adskilt, tydelig funksjon.
Men at den jødiske forventningen om et kommende messiansk fredsrike allikevel har hatt
oppslutning blant kristne teologer, vitner Ireneus` avvisning av amillenarismen om. Hans
tolkning av Åp 20,4-6, som foreligger i Adversus Haeresis 5.32.1, stammer fra slutten av det
andre århundret og opprettholder en form for millenarisme. Her er tolkningens høydepunkt:
”For i det er det rettferdig, at i det skaperverket der de har slitt og blitt plaget, blitt prøvd på
alle måter ved lidelse, at i det skulle de motta belønning for sin lidelse; og at de i det
skaperverket der de ble drept på grunn av sin kjærlighet til Gud, der skal de bli vekket opp
igjen; i det skaperverket der de var slaver, i det skal de herske. For Gud er rik i alle ting og
alle ting er hans”.10
7
R.J. McKelvey, 3.
8
Koester, R. Craig 7.
9
Augustin, De Civitate Dei bok 20 og 18.53.
10
Ireneus, Adversus Heresies 5.32.1, Ante-Nicene Fathers Volume I (1995) s. 561. Oversettelse: Hovdelien O.
2001. 118.

AVH 5015
9
9
Flere moderne tolkninger av tusenårsriket er i særlig grad påvirket av den såkalte
dispensasjonalismen: På 1800 tallet ble det utviklet et fortolkningssystem for ”dispensations”,
som på norsk kunne forstås som et tidsskjema, i.e. en ordnet fordeling av hendelsesforløpet.
Disse perioder eller husholdninger angår den jordiske frelsesplanen utelukkende for det
jødiske folk.11
Tolkningen forutsetter videre at de tusen år er en optimal misjonstid da
jødefolket gjenopptar sin gudgitte ledelse. Dertil insisteres det på at det er på jorden GTs
løfter går i oppfyllelse. Hedningemenigheten er imidlertid opprykket til himmelen og hersker
derfra i tusen år. Både hedningemenigheten og det jødiske folk er tenkt som Guds folk. Et
særtrekk ved tolkningen er et usynlig (åndelig) Kristi komme for å hente
hedningemenigheten, forut for hans ordinære gjenkomst for å dømme folkeslagene.12
I følge
dispensasjonalismen utspilles ”de tusen år” mellom Jesu usynlige komme og gjenkomsten.
Dispensasjonalismen var utarbeidet av John Nelson Darby (en anglikansk prest i Irland; 1800-
1882), og er en form for premillenaristisk endetidslære. Cyrus Ingerson Scofield har utgitt en
bibelutgave med fotnoter og referanser basert på dispensasjonalismen, og har bidratt betydelig
til dens utbredelse. (Se nedenfor).
11
Skarsaune, 99ff.: J. N. Darby oppfattet det jødiske folk som Guds jordiske folk, og det kristne folk, kirken,
som Kristi himmelske legeme.
12
Skarsaune 101: Kirken er tenkt som åndelig. Den har altså ikke del i GTs profetløfter som er jordiske og
gjelder kun jødene.

AVH 5015
10
10
2. En presentasjon og kritisk vurdering av ”tusenårsriket” i
teologisk og populærteologisk litteratur skrevet i Norge på 1900-
tallet.
2.1. T. B. Barratt, Står Jesu gjenkomst for døren? Tusenårsriket og de siste ting. (Oslo
1935; minneutgave 1951).
Thomas Ball Barratt (1862-1940) brakte pinsebevegelsen til Norge, og var dens sentrale
skikkelse og ubestridte leder i den norske pinsebevegelsens inntil sin død.13
Min fremstilling av de norske bidragene vil være sammenfattet og oversiktspreget. Det er
imidlertid en særegenhet ved Barratts publikasjon, som trekker i retning av en futuristisk
forståelse med klare politiserende tendenser, som jeg unnlater å gjennomgå. Dessuten er
drøftelsen av tusenårsriket strødd utover den øvrige analysen og dermed fragmentert.
Etter å ha blitt døpt i Den hellige ånd i 1906, endret Barratt syn på det eskatologiske
hendelsesforløpet.14
At Kristus kommer etter tusenårsriket, at den endelige dommen deretter
finner sted og så forgår verden, er ikke et hendelsesforløp han lenger kunne akseptere. Barratt
har i denne boken forsøkt å systematisere denne dreiningen i endetidsskjemaet ved først å
avvise flere fortolkninger som falske.
Først: Det at Jesu komme skjer ved dødsøyeblikket er en misforståelse fordi oppstandelsen,
møtet med Herren i luften (jf Tess 4,17) og dommen uteblir (jf Joh 5,28-29; 1Tess 4,13-18;
1Kor 22,23; 15,51-55).15
Deretter: Den vilkårlige åndeliggjøringen (e.g. Origenes` lære) av Kristi komme som
utelukker tusenårsrikets realisering på jorden, mangler grunnlag i Skriften.
Han er også kritisk overfor postmillenarismen: Læren om at tusenårsriket skulle inntre i
verden idet menneskenes moralske utvikling når et høydepunkt, forutsetter at verden vil forgå
ved Jesu komme. Men, motargumentet er utsagnet i 2 Tess 2,1-5 som sier at frafallet må
13
https://nbl.snl.no/Thomas_Barratt
14
Barratt, IX-X.
15
Barratt, 1.

AVH 5015
11
11
komme først. Tusenårsriket skal altså ikke opprettes av etisk høyt utviklede mennesker før
Kristi komme, men ettersom han åpenbarer seg fra himmelen.
Jesu komme i to akter
Barratt fremholder at Kristi annet komme, som er hans synlige åpenbaring i verden, ikke
sammenfaller med bortrykkelsen av de hellige. Herrens usynlige komme i luften (parusien) er
for å hente sin brud som er de hellige (jf 1 Tess 4,17), mens hans synlige opptreden
(epifaneia) vil utløse det endelige oppgjøret med ondskapen (se nedenfor). Etterlatte etter de
helliges bortrykkelse er de troende som i likhet med de døsige jomfruer manglet olje (i.e.
Ånden).16
Dermed har Åndens og menighetens tid opphørt, og den antikristelige trengselstid
har begynt. Omsatt til dispensasjonalistisk tidsskjema: Avslutningen på nådens
tidshusholdning markerer starten på trengselstiden17
på sju år.
Kronologiske beregninger som utgjør et betydelig innslag i Barratts analyse, baserer seg på de
profetiske årstall og uker i Dan 9.18
Nøkkelen er at en uke er lik tidsrommet på syv år (jf Dan
9,2,24), mens uttrykket tid regnes som et år (i.e. utgjør 360 kalenderår)19
. Tidsangivelsen på
42 måneder i Åp 11,2,3 er oppfattet som 1260 ”dagår”, og tydes etter fordoblingen som
”hedningenes tid” på 2520 år (jf Barratts henvisning til Dan 12,9).20
Daniels profeti om sytti
(jf 9,20-27) uker (i.e. 70 ”åruker” er lik 490 år) angår tidsfristen for Jesu første komme,
Jerusalems (i.e. den hellige stads og helligdommens) ødeleggelse samt til slutt jødenes
frelsestid (jf den messianske dom)21
. Hedningenes tid (i.e. husholdning) skulle avsluttes i den
sekstiniende uken, men ”da jødene forkastet Jesus, så stanset tidsuret for deres vedkommende
og Gud begynte noe nytt, noe som hadde vart skjult i Gud (Ef 3,9)”.22
Derfor blir den
syttiende uken likevel en del av hedningenes tid. Ved slutten av de siste syv år, som er satt på
vent, skal det jødiske folket innpodes i det gamle tre (jf Rom 11, 15-20), altså frelses. Men av
trengselstiden på syv år er bruden skånt for den siste halvdel, som er spesifisert som den store
trengsel, selv om hun skal bli værende i de første to (evt. de første tre og et halvt) av sju år.23
16
Barratt, 12; 126.
17
Barratt, 132.
18
Barratt, 16.
19
Barratt, 26.
20
Barratt, 26.
21
Barratt, 139 f.
22
Barratt, 22.
23
Barratt, 137.

AVH 5015
12
12
Et avgjørende moment i Barratts tidsskjema er at opptakelsen av brudeskaren og bryllupet
inntreffer forut for Herrens dag (jf 1Tess 1,10; 2Tess 2,1-3).24
Her ser vi hos Barratt en tilsynelatende lite følgeriktig redegjørelse for den messianske dom,
noe som illustrerer Barratts metode og den indre inkonsistens i boken: Barratt fastholder at
den messianske dom inntreffer før tusenårsriket, og har jødenes befrielse fra trengselstiden
som formål, altså har jordiske implikasjoner.25
Men i innledningen er det påstått at jødene skal
særlig lide under den antikristelige trengselstid, og at for ”levningen” blant dem, i likhet med
alle folkeslag, som overlever prøvelsene betyr det overgangen til den nye tidsalder.26
I Barratts gjennomgåelse finnes det henvisninger til flere tolkninger, deriblant til boken De
siste ting av professor Ole Hallesby.27
Synet på Herrens komme i to akter er felles, men en
forskjell hos Hallesby er at første komme er for å hente bruden etter trengselstiden, altså ved
inngangen til tusenårsriket, og annet komme er ved den endelige, messianske dom etter
tusenårsriket. Det første komme er kun synlig for de troende, mens det andre i etterkant av
tusenårsriket er synlig for alle.28
Denne diskrepans i tidspunktet for bortrykkelsen av bruden
er av avgjørende betydning, og gir seg utslag i deres ulike endetidsperspektiver. Etter min
vurdering er Hallesby sin teologiske refleksjon å foretrekke, men med forbehold om at det
med en dobbel gjenkomst er omstridt (se nedenfor ang. Hallesbys forklaring og min
merknad).
Dessuten er Lammets bryllup i følge Hallesby inngangen til tusenårsriket, noe som strider mot
Barratts forståelse av bryllupet som beskrevet i Åp 19, 7-9. For Hallesby betyr ”denne Kristi
forening med sin brud en ny epoke for vår slekt, og at de herliggjorde troende skal nå regjere
verden sammen med Kristus (Åp 20,1-6), og det i tusen år”29
.
Hallesby anfører Åp 12 (jf. ”kvinnen som et bilde på Israel og barnet som bildet på
menigheten, bruden”)30
som bakgrunnen for Barratt og hans meningsfeller sin påstand om at
24
Barratt, 148.
25
Barratt, 139 f.
26
Barratt, XI
27
Barratt, 131 ff.
28
Barratt, 140.
29
Barratt, 140 f; Ole Hallesby, De siste ting.
30
Barratt, 164 f; Ole Hallesby, De siste ting.

AVH 5015
13
13
bruden skal opptas før den antikristelige trengselen. Det er imidlertid i følge Hallesby ”den
lille ventende flokk av troende”, bruden, som Antikrist vil samle hele verden mot.31
Tusenårsriket
Det er åpenbart at Barratt følger det dispensasjonalistiske endetidsskjema som projiserer
tusenårsriket som en arena for realisering av GTs profetløfter. Som en del av dette konseptet
fremholdes også nyskapelsen av en frodig jord som appellerer til sanser, samt Israels
partikularisme i Guds økonomi (dvs. frelsesplan). Altså, det at tusenårsriket skal opprettes når
Kristus åpenbarer seg synlig (epifaneia), forutsetter at Satan blir bundet i avgrunnen. Ved å
godta denne premissen, avvises den oppfatningen at verden vil forgå ved Kristi komme.32
Videre underbygges denne tolkningen ved å ty til Sak 14,1-7 (”Den dagen skal han stå med
føttene på Oljeberget”) og til Åp 1,7. Dermed er Kristus og de helliges regjering på jorden
etablert i etterkant av verdensrikenes undergang (jf Dan 2,44-45). Tusenårsriket og den
påfølgende Kristi og Faderens evige rike kan derimot ikke ødelegges (jf Dan 7,14).
Iscenesettelse av tusenårsriket er belyst ut fra den antatte doble gjenkomsten. Bruden (ved
opprykkelsen) og martyrene (jf Åp 20,4) er dem som får del i den første oppstandelsen.33
Det
er ytterligere utledet en differensiering på bakgrunn av Åp 20,4-6: Her er bruden forstått som
de eldste som setter seg på troner, mens de to andre grupper er de som var blitt halshogd og de
som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde.34
”Den første oppstandelsen fullbyrdes ved
overgangen til tusenårsriket”.35
De andre som dør i sine synder, skal derimot ikke bli oppreist
før etter tusenårsrikets slutt (Åp 20,5).
Følgelig er tusenårsrikets funksjon definert som gjenopprettelsen av rettferdighet på jorden,
og dens sabbatshvile. Dessuten er et tyngdepunkt i Barratts analyse det at Israel innehar en
egen plass og tidshusholdning i Guds frelsesplan, og likeledes i tusenårsriket.36
Det skal nevnes at Barratt i sin bok henviser til utleggelsene av Åp ved J. N. Darby, A. C.
Gaebelein, dr. E. W. Bullinger, dr. C. I. Scofield m.fl., som høyst autoritative.37
31
Ole Hallesby, De siste ting.
32
Barratt, 2, 5.
33
Barratt, 154.
34
Barratt, 160.
35
Barratt, 162.
36
Barratt, 258.
37
Barratt,142.

AVH 5015
14
14
2.1.1. Kommentar/vurdering av Barratt
Hos Barratt fremkommer det at han i hovedsak støtter seg til forståelsen av de tusen år som
fremlagt ved opphavsmannen 38
til dispensasjonalismen, og andre som videreførte den.
Tolkningen avviker fra den tradisjonelle idet den forutsetter at det er hedningekristne som
utgjør kirken, og at deres husholdning er en parentes i Guds frelseshistorie med Israel.
Adskillelse mellom disse vises konsekvent slik at hedningekristne blir bortrykket ved Jesu
første gjenkomst, forut for trengselstiden. Ved den andre, synlige, Jesu gjenkomst (epifaneia)
slutter trengselstiden, samt at tusenårsriket inntrer, noe som tyder på en premillenaristisk
utvikling der Israels særegne status gjør at dens husholdning gjenopptas. Nøkkelteksten er
Daniels profeti om de sytti (år)uker i Dan 9,20-27 (jf. Jer 25; 29).
Mot dette kan det innvendes at det er et kjennetegn ved apokalypsen at GT-tekster aldri
forekommer som ordrette sitater, men bare i form av omskrivinger som viser Guds
troverdighet, uten å røpe et nøyaktig fremtidsscenario. Av den grunn er det problematisk å
hevde at det profetiske tidsuret ble stoppet da jødene forkastet Kristus. Det er heller ikke
forsvarlig å tolke dette (tidsurets stans) som et tidsgap mellom hendelsene i Dan 9,26 og 9,27,
som kirkens fortløpende historie fra begynnelsen til endetiden.39
Likeså er det påfallende at
konteksten i de to aktuelle versene ikke antyder en tidsforskjell dem imellom. Samtidig er
henvisningen til at ordet ”menighet” ikke forekommer i Åp 4-19, ikke tilstrekkelig til å hevde
at den er opprykket. Systemet er bygd på en litteralistisk hermeneutikk, men makter ikke å
fortolke symbolene i Åp konsekvent bokstavelig. At det vekselvis tillates en symbolsk
utlegning, slik at oliventrærne og lysestakene i Åp 11,4 står for mennesker, mens dyret med
”ti horn og sju hoder” i 13,1 er forstått som en mann med økonomisk makt i 13,18, er to
illustrasjoner40
på dette avviket fra en litteralistisk tolkning. Den tilsiktede standarden for
bibelsk profeti, forstått som historien skrevet på forhånd, er undergravd i dispensasjonalismen
ved å forestille seg det nye Jerusalem som jordisk, eller å tolke piler som missiler eller
kampfly, o.a.
38
Skarsaune 33; John Nelson Darby; selv om utsettelsen (”den profetiske parentes”) av den syttende åruken var
en oppfatning Hippolyt fastholdte allerede på omtrent 200-tallet.
39
Koester, 20ff.
40
Koester, 26.

AVH 5015
15
15
Hallesby fastholder imidlertid at tusenårsriket varer mellom den første - og den siste
oppstandelsen.41
Tusenårsriket faller altså inn i rekken som den siste muligheten til frelse,
siden dommen stadig blir utsatt.42
Funksjonen til tusenårsriket er således den eskatologisk-
soteriologiske, idet det varsles og formidles som den siste frelsemulighet. Etter min
oppfatning, med forbehold om Jesu dobbel gjenkomst, er Hallesbys tolkning å foretrekke.
Parusien i ”to omganger”
Nedenfor følger en mer inngående overveielse om hvorvidt bortrykkelsen er ”aktuell”.
Imidlertid kan det bemerkes ang. Åp 12 at et av Skriftens hovedbudskap, inklusive i Åp, er at
Gud skal være med sitt folk uansett omstendigheter, e.g.: 1Mos 15,1; Sal 66,2; 118,6; Jes
41,10;… 43,2; 2Tim 4,17; Heb 13,6; Matt 10,28; Åp 2,26; 2,9-13; 3,10; 12,11; 13,10; 14,12.
Og Jesus bygger altså sin kirke helt til sin gjenkomst, og hele tiden gjelder at ”dødsrikets
porter skal ikke få makt over den [i.e. kirken].” (Matt 16,18). Det er derfor ikke “behov” for
noen bortrykkelse og heller ikke er en dobbel gjenkomst. Det er best å forstå Jesu gjenkomst
som endegyldig. Gjenkomsten skjer på dommedag, altså innebærer den en historisk
avsluttende dom og nyskapelse.
Jesu gjenkomst i to akter, som innebærer opprykkelsen av de troende for at de skal skånes
mot de kommende trengslene, er en omstridt oppfatning. Grunnen til kontroversen er at
parousien er rimeligst å forstå som Guds endegyldige og avsluttende inngrep i frelsehistorisk
henseende. Tanken om bortrykkelsen [egentlig: tatt opp/bort (ἁρπάζω)] som den første akt i
gjenkomsten er i første rekke utledet fra teksten i 1Tess 4-5. Tankesettet er bygd opp ved å
påvise at eskatologien hos Paulus (jf.1Tess 4,13-18 samt 2Tess 2,3-4), samsvarer med den hos
forfatteren av Åp (jf. 3,10-11; 4,1 samt Åp 13,1-8). Fra dispensasjonalistisk hold fremheves
det også at ordet ”menighet” forekommer hyppig i Åp 1,1-3,22, for så å utebli helt til 22,16.43
Men motargumentet mot forståelsen av gjenkomsten i to omganger er at Åp er sentrert rundt
utholdenhetsmotivet til de hellige og deres stødige etterfølgelse av Lammet midt i
trengselstiden. Dessuten er skildringene av martyrenes lidelse nedtegnet nettopp i de midtre
kapitler (Åp 13,7,19; 14,12; 17,6)44
. Og det er neppe noe som antyder at blodvitnene/de
hellige ble omvendt etter trengselstidens begynnelse, slik at bortrykkelsen av menigheten
41
Barratt, 133; Ole Hallesby, De siste ting.
42
Barratt, 139; Ole Hallesby, De siste ting.
43
Koester, 22.
44
Koester, 25.

AVH 5015
16
16
forut for trengselstiden (pre-tribulation) kan harmonisere med grunntonen i Åp og Skriften
ellers.
Temaet om Jesu gjenkomst var det som tradisjonelt ble lest i 1 Tess 4,16-17 inntil de siste par
århundre. Fra da av begynte i tillegg forestillingen om opprykkelsen å versere.45
De som
fastholder synet om en dobbel gjenkomst, støtter seg også til tekster i Matt 24,36-44; Luk
17,20-37, men en lesning i en bredere kontekst antyder heller gjenkomst enn en bortrykkelse.
Jesus drar veksler på historien om Noah som ble igjen med sine, mens alle andre mennesker
og levende vesener ble tatt av storflommen. Derfor betyr utsagnet ”én blir tatt med, én blir
igjen.” (Matt 24,40-41), ikke at noen tas opp fra jorden, men at vedkommende er dømt og
mister livet i motsetning til dem som ble igjen i livet.46
Witherington påpeker at på Jesu tid
betydde det å bli tatt av myndighetene, at noen ble arrestert for å dømmes.47
Den aktuelle
teksten om Jesu gjenkomst i Matt 24,36 (”Men den dagen og timen kjenner ingen”) er bygget
primært på en analogi med budskapet om Noah som ble igjen da andre plutselig ble tatt av
storflommen. Det er påfallende at Paulus betegner sin skildring av parusien som ”et ord fra
Herren” (1Tess 4,15), og av det følgende fremkommer det at det siktes til en altomfattende
offentlig begivenhet: ”For når befalingen lyder, når erkeengelen roper og Guds basun høres,
da skal Herren selv stige ned fra himmelen, og de døde i Kristus skal stå opp først.” (1Tess
4,16). Det er etter alt å dømme ingenting hverken i Dan eller Åp som hentyder til
bortrykkelsen av menigheten ved inngangen til trengselstiden eller alternativt i tusenårsriket.
Perikopen 1Tess 4,16-17 omhandler derimot en bortrykkelse av de oppstandne i skyene for å
møte Herren i luften (se nedenfor).
Forestillingen om parusien og oppstandelsen i den jødiske tradisjonen (rabbinske midrasjer48
)
inneholder ikke noen forutsetninger om at Messias kommer tilbake to ganger. Slike indisier
finnes heller ikke i GT (e.g. Dan 7,13 mfl.) og NT.49
.
45
Koester, 22.
46
Witherington: 2005, 112.
47
Witherington: 2005, 112.
48
Jf. C. R .Moss; J. S. Baden, 1 Thessalonians 4.13-18 in Rabbinic Perspective: Det pedagogiske ved at Korahs
sønner er forvisset om sin frelse (jf. Sal 46,3) er felles med Paulus` trøst og forsikring til tessalonikerne om å bli
tatt opp for å møte Herren. De andre blir derimot ikke (tatt opp i luften og) reddet fra å falle i Sheol.
49
Jf. Witherington: 2005, 131: Den sekulære betydningen av parusien forsterker forestillingen om Jesu komme
som en offentlig begivenhet. Hans tilbakekomst er egentlig fra utenfor historien og inn i vår verdens historie, og
nettopp for å avslutte den

AVH 5015
17
17
Satt i et helhetlig skriftperspektiv må det sies at påstanden om Jesu gjenkomst i to akter samt
en dobbel oppstandelse av de frelste strider imot fremstillingen i Dan 12,2; John 5,28-29;
Matt 25,31-46; Apg 24,15; og Åp 11,15-18, tekster som alle hentyder til en endegyldig
gjenkomst og oppstandelse. Det er imidlertid to adskilte grupper, idet den ene oppstår til det
evige liv, mens den andre til fordømmelsen. Allikevel er det mulig å tolke Joh 5,28-29 som to
oppstandelser, adskilt i tid. Men det er ingen indisier på en bortrykkelse av kirken forut for
eller midt i den sjuårs trengselstid.
I tillegg til i 1Tess 4,17, forekommer omtalen av en bortrykkelse også i følgende
sammenhenger: Apg 8,39; 2Kor 12,2-4; og Åp 12,5. Det er i prinsippet Gud som leder sitt
folk gjennom trengslene. Dette er vist tydelig med Israel i Egypt og ørkenen, og konsekvent
videreført under vekslende omstendigheter for Guds tjenere/folk i GT og NT. Noen ganger er
trengslene til og med ikke bare tillatt, men nettopp villet av Gud. Hensikten er at kirken etter
sitt vesen skal være kontinuerlig tjenende og fullt virksom med å forkynne evangeliet inntil
Jesu endelige komme som en endehistorisk hendelse.
Ifølge Paulus er parusien en endegyldig og øyeblikkelig avslutning på jordens historie, og
bortrykkelsen betyr bare at de oppstandne og forvandlede samles rundt Kristus: ”brått, på et
øyeblikk, ved det siste basunstøt. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i
uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet” (1Kor 15,52). Likeledes er det i 1Tess 5,3
stadfestet at Herrens dag er det endegyldige domsoppgjøret: Når de sier: "Fred og ingen fare",
da kommer plutselig undergangen over dem, brått som riene over en kvinne som skal føde.
Og de kan ikke slippe unna.”
Termen παρουσία om Jesu gjenkomst sammenholdt med ἐπισυναγωγή (at vi samles hos Ham)
i 2Tess 2,1, beskriver den endegyldige gjenkomsten på Herrens dommedag (jf. 2Tess 2,2)
som Paulus allerede har adressert i 1Tess 5 (5,2: ”For dere vet godt at Herrens dag kommer
som en tyv om natten”).50
Intet skarpt skille mellom Israel og kirken
At jødenes særstilling i Guds frelsesplan er uomstridt, fremkommer i bl.a. Rom 1,16; 3,1ff;
11. Men i Rom 3,9; 29f; 9,6-7; 9,8-13; 24; 10,12 (”For her er det ikke forskjell på jøde og
greker”) og 15,9 utvides frelsesperspektivet til å innbefatte alle folkeslag. Dertil redegjøres for
50
Witherington: 2005,129.

AVH 5015
18
18
Guds suverenitet med henblikk på soteriologi, særlig hans utvelgelseshandling i 8,28 og 9,24-
30ff.
I Åp viser imidlertid innsiktene i Guds frelsesplan at Guds folk er en flernasjonal størrelse
(enhet), og det uten at Israels særstilling fremkommer. Bøe har systematisert det flernasjonale
aspektet ved Åp ved å henvise til Åp 5,9; 7,9 (jf. ” av alle nasjoner og stammer, folk og
tungemål”), og til og med til 7,1-8 grunnet at i visjonen figurerer ”fire engler”, ” jordens fire
hjørner” og ”jordens fire vinder” (jf. 7,1-3) som geografisk og nasjonalt universalistiske.51
Et
annet argument for Åpenbaringens ”nøytralitet” er at Israel, Jerusalem og jødene i noen
tilfeller får negative omtaler: Åp 3,9; 11,8. I Åp er GT-tradisjoner formidlet på det symbolske
og metaforiske plan slik at de virker universelle. Derfor er tradisjoner om Gog og Magog
fratatt geografiske forbindelser med Israel, og istedenfor utvidet til områder som ”jordens
høyslette” (jf. 20,9). Likeledes er entallsform ”folk” (λαός) i Esek 37,27 blitt til det
flernasjonale soteriologiske - ”menneskene” (τῶν ἀνθρώπων (Åp 21,3)) - (eng. humankind).52
I Åp 20 kan det ikke spores noe av særegenheten ved eller fremhevingen av Israels rolle, og
heller ikke dets geografiske område eller beliggenhet. Unntaket er vendingen ”de helliges leir
og den elskede by” i 20,9. Men den overførte betydningen om Jerusalem som tatt opp fra
jorden er å foretrekke her. Den jødiske tradisjonen om et mellomrike tilsier også en slik
forståelse, men en forskjell er at i Åp 20 figurer martyrene som beærede borgere, og ikke
jødene.53
I NT gis det generelt ikke en fremskutt eller overordnet plass til Israel i soteriologisk
henseende. Tendensen er snarere å fremstille Israel som en arketype for Guds folk. I NTs
eskatologisk-soteriologiske perspektiv vises imidlertid kirken som Guds folk. Den er altså
likestilt med Israel ved å bli podet inn i og ved Kristus i et og samme tre som er bildet på
Guds folk (Rom 11,13-24). Israel kan altså oppfattes typologisk slik at de som blir nye
skapninger, er Abrahams egentlige barn og arvinger etter løftet; altså en del av Guds Israel (jf.
Gal 3,7; 3,29; 6,16).54
51
Bøe 341.
52
Bøe 341
53
Bøe 342.
54
Koester 25.

AVH 5015
19
19
2.2 Olav Valen-Sendstad, Tusenårsriket og Jesu gjenkomst. Kommer tusenårsriket i
fremtiden eller hører det nutiden til? (1941)
Olav Valen-Sendstad (1904–1963) var Cand.theol. 1928, sogneprest i Jelsa 1931–41, res.kap.
i St. Johannes menighet i Stavanger 1941–55. Dr.philos. 1948 på avhandlingen Virkelighet og
virkelighetsforståelse. Valen-Sendstad skrev flere bemerkelsesverdige verker, deriblant: Karl
Barths panteistiske teologi og den norske kirke (1935), Forsonet med Gud (1936), Drømmen
om den frie vilje (1939), Ordet som aldri kan dø (1949) og Konkordieboken (1957).
I boken siktes det til en avklaring av tusenårsriket i lys av Skriften som helhet. Men i det
inngående tekstarbeidet utelukkes en vilkårlig bruk og kombinering av skriftsteder. Det
overordnende prinsippet er at ”Skriften skal fortolke seg selv”.55
Som et metodisk grep sammenstiller Valen-Sendstad det augustinske (kirkelige)56
med det
kiliastiske (i.e. millenaristiske) syn. Dessuten påviser han at Åpenbarinsboken kjennetegnes
ved bruken av billedspråk, litterære virkemidler, ulike innfallsvinkler så vel som at forfatteren
utdyper skildringene slik at tidslinjen sporadisk danner sirkler. Sendstad innrømmer en
overensstemmelse mellom hans og Augustins syn, bortsett fra det som angår den første
oppstandelse.57
Gjenkomsten58
I følge det kirkelige syn sammenfaller tidspunktet for Jesu gjenkomst med dommedag. Den
kiliastiske (i.e. millenaristiske) tolkningen skjelner imidlertid mellom Jesu usynlige
gjenkomst for å bortrykke de troende og å etablere tusenårsriket, og dets slutt, som er den
andre, synlig, gjenkomsten, samt dommedag.
Valen-Sendstad bemerker at kiliastene i sin tolkning av gjenkomsten griper til tekster i NT
som utelukkende omhandler utgangen på livet for de troende. Samtidig leser de sine
oppfatninger om tusenårsriket inn i relevante skriftsteder i NT som ikke omtaler de vantros
skjebne. Det gjelder følgende steder: 1Tess 4,16; Luk 17,34; Matt 24,40; Heb 9,28. Årsaken
til tausheten om de vantro hos NTs forfattere er nettopp fokuset på det trøstende budskapet (jf
1Tess 4,16 [“og de døde i Kristus skal stå opp først”]) ved evangeliet om gjenkomsten (jf
55
Valen-Sendstad, 34.
56
Valen-Sendstad, 25ff.
57
Valen-Sendstad, 43.
58
Valen-Sendstad, 23-31.

AVH 5015
20
20
1Tess 4,18 [”Trøst og sett mot i hverandre med disse ordene!”]). Når dommen over de vantro
allikevel skildres (jf 2Tess), så er det gjort med omhu, og i bakgrunnen av det trøstende ordet
om gjenkomsten.
For å imøtegå oppfatningen om et tusenårig forløp mellom en ”første” og en ”andre”
gjenkomst, viser Valen-Senstad til Joh 5,28ff; 6,39f; 6,54 og Matt 25,32. Dessuten fremholder
han at det ikke finnes belegg for et mellomrike i NT, bortsett fra i Åp 20.
I sin bevisføring for at ”gjenkomstens dag er dommens dag” anvender Valen-Sendstad tanken
om Guds orden (jf 1Kor 14,33). Ytterligere sammenholdes de eskatologiske utsagn i 1Kor
15,22f; 1Tess 4,16, med Åp 19-20 for å danne et samstemt bilde om Guds bestemte orden for
gjenkomst, oppstandelse og dom. Ordene om oppstandelsen av de troende i Joh 3,18; 11,26
som er i den første avdelingen 59
i dommens orden, underbygger samstemmigheten i
rekkefølgen av domshandlinger i 1Kor 15 og Åp 19-20. 60
Dersom Matt 25,31-46
sammenstilles med Åp 19-20 som skildringen av samme sak, så bortfaller en tusenårig
tidsforskjell mellom ”den første og andre gjenkomsten”. Ordens Gud skal først stille ”sauene
på sin høyre side [så] geitene på sin venstre” (jf Matt 25,33). Sendstad fastslår dermed at
”gjenkomstens dag er dommens dag”.
Tusenårsriket
Valen-Sendstads målsetting er et oppgjør med det kiliastiske synet preget av sensasjonalisme,
sanselighet, samt dets spekulative teologi. Derfor er det anvendt en metode som innebærer
motbevisning av millenaristiske påstander. Selve utgangspunktet er spørsmålet om omtalen av
fremtidige hendelser i Åp 4,1 og 19-20 ved at ”det som skal skje heretter” tilsier en
kommende tusenårsperiode.
Metoden bygger på en systematisert sammenstilling samt assosiering av ”de tusen år” i Åp
med andre relevante skriftsteder. Først identifiseres engelen i Åp 20,1 som Jesus på bakgrunn
av Åp 1,18; Matt 16,19; o.a. Dernest fremlegges skriftbevis for at djevelen er bundet (jf Matt
12,29), dømt (jf Joh 16,11), styrtet ned fra himmelen (jf Luk 10,18), avvæpnet (jf Kol 2,15)
og tilintetgjort (jf Heb 2,14) da Jesus ofret seg på Golgata. “Avgrunnen” er på ingen måte å
forstå som materialistisk, men som en fullstendig adskillelse fra Gud (jf Luk 16,23), siden den
59
Jf. 1Kor 15,23: ”Hver i sin tur/egen avdeling.”
60
Valen-Sendstad, 31: Jf. Paulus utsagn om at ” Den siste fienden som blir tilintetgjort, er døden.” (1Kor 15,26)
samstemmer med ” Så ble døden og dødsriket kastet i ildsjøen” (Åp 20,14).

AVH 5015
21
21
nemlig er et oppholdssted for onde ånder (jf Luk 8,31; Åp 9,1) utenfor det fysiske rommet. I
den forbindelse er “lenken” et symbol for evangeliet (jf Ef 6,13; 1Joh 5,18; Matt 10,1).61
Nøkkelen er et symbol på makt til å åpne eller stenge (jf. Åp 1,18;3,7;9,1; Matt 16,19).62
Dog
er djevelen fremdeles løs, noe Skriften viser (1Pet 5,8; Ef 6,11; 2Kor 11,14), så vel som vår
livserfaring. Herved insisterer Valen-Sendstad på at slike motsetninger i Skriften har en
entydig løsning i Jesu soningsverk som den høyeste norm. Det er nemlig lammets
stedfortredende offer på Golgata som har forårsaket djevelens nederlag, og derav er han
fortsatt bundet. Forventningen om en fremtidig binding av djevelen er derimot et
materialistisk feilgrep. I likhet med nøkkelen og lenken, er også tusenårsriket et billedlig
uttrykk.63
Denne innfallsvinkelen er avgjørende for Valen-Sendstads syn på tusenårsriket.
Valen-Sendstad avveier det kiliastiske syn mot det kirkelige augustinske syn. Det kiliastiske
syn forutsetter at den fremtidige legemlige oppstandelse er ved Jesu første komme for å hente
de troende, for så å regjere med dem i tusenårsriket. Augustin, som utformet det kirkelige syn,
forsto imidlertid den første oppstandelse som åndelig, eller som gjenfødelsen ved troen (jf Joh
5,25; Rom 6,4f). Hans oppfatning er at den troende menighet er presteskapet (jf Åp 1,6; 5,10;
1Pet 2,5) som regjerer med Guds Ord i verden (jf Matt 18,15f).
Valen-Sendstad reiser innvendinger mot den kirkelige fortolkningen ved å henvise til tekstens
ordlyd og omtalen av de halshogde martyrer som ble levende. I tillegg til at teksten omtaler
levendegjørelsen fra legemlig død, er det også plausibelt å anta at martyrenes gjenfødelse ved
troen er tilsiktet lenge før de er født. Herved er kiliastenes påstand om den legemlige
oppstandelsen erkjent gyldig. Men, til forskjell fra kiliastene fastholder Valen-Sendstad at den
legemlige oppstandelsen har skjedd på tidspunktet for den evig gyldige forsoningen på
Golgata (jf Matt 27,50f). Følgelig er det i Åp 20,4 skildret trosvitner fra gammeltestamentlig
tid (jf 1Mos 5,24; Heb 11,5ff; 12,1f; Matt 17; 2Kong 2,11; Jes 57,1; Luk 16,23) som ble
blodvitner i kampen mot en av de ”forbilledlige”64
, ”arketypiske” antikrister i deres samtid
(e.g. Dan 3,1f; m.fl.; GTs apokryfer). De avgjørende momentene i utleggelsen er å fremholde
orden i eskatologien, samt legge til grunn Skriftens samstemte bevitnelse om at djevelen var
blitt bundet på Golgata, samtidig med at den første oppstandelsen inntraff. I tolkningen
61
Valen-Sendstad, 49ff.
62
Valen-Sendstad, 44f.
63
Valen-Sendstad, 54f.
64
Se fotnote 72. (evt.: antikrister med samme ånd/holdning; min forklaring).

AVH 5015
22
22
presiseres ytterligere at tusenårsriket har det jordiske så vel som det himmelske aspektet ved
seg. Den himmelske siden vises i det at vitneskaren fra GTs tid har fått del i den første
oppstandelsen, og regjerer nå sammen med Kristus som prester og konger. Den himmelske
menighet tegnes også som en sky av vitner omkring Guds menighet på jorden (jf. Heb 12,1).
Den jordiske siden ved tusenårsriket er en virksom menighet av omvendte syndere som i kraft
av å være Jesu etterfølgere regjerer med ham her og nå. Deres prestegjerning er å forvalte
Guds ord, mens som konger regjerer de ved å bevare den sanne læren, og ved sitt vitnesbyrd å
dømme den ugudelige verden. Følgelig består det ”himmelsk – jordiske” tusenårsriket av den
”hellige, alminnelig kirke” i himmelen så vel som av ”de helliges samfunn” på jorden, som i
det synlige samles om Ordet og nådemidlene, mens i det usynlige opptrer som prester hos
Gud.
Et av de sentrale holdepunkter i Valen-Sendstads fortolkning er at Satans binding faller inn i
tidsrammen for seieren på Golgata, og at disse to hendelser er uløselig forbundet. Av den
grunn følger at det at kiliastene flytter Satans binding og fengsling til en gang i framtiden, er
en tolkning som avviker fra korsteologien. Valen-Sendstad innvender mot kiliastenes
eskatologi at den hviler på bruken av egne betingelser. Dette gjelder tidspunktet for opptreden
til, og virksomheten av Antikrist i historien. Han fastholder at til tross for tvetydigheten, så
sikter teksten i Åp til arketypiske/karakteristiske antikrister, disse har forfulgt trosvinter fra
gammeltestamentlig tid (jf. martyrer i Åp 20,4).65
Dertil kommer en ytterlig gjendrivelse av kiliasmen som Valen-Sendstad forankrer i Guds
løfter og evangeliets tilsagn. Det at Jesu rike ikke er av denne verden (Joh 18,36),
sammenholdt med at det allikevel er nær, er et uttrykk for at Guds fredsrike finnes her i
verden uten å være av dens vesen og natur. Guds rike er nemlig en virkelighet som består av
fred (jf Luk 2,14; Ef 2,14; Rom 5,1; Fil 4,7) og glede (jf Joh 16,24; 3,29) i den nåværende
verden, på tross av dens ondskap. Det er således ikke et rike som byr på kjødets sanselige
nytelser som forgår, men derimot er det et evig fredsrike av benådede syndere. Dessuten
mangler det kiliastiske synet en forklaring på at tusenårsriket både grunnlegges og går til
grunne, ved (og på tross av) ugudelige tilstander i verden.
65
Valen-Sendstad, 60ff: ”Den siste Antikrist hører endetiden til. Men de forbilledlige antikrister hører GTs tid
til.”

AVH 5015
23
23
I følge Valen-Sendstad er tusenårsriket fremlagt som et ”profetisk syn av evangeliets tidsalder
fra Kristi første komme i kjød til hans gjenkomst i herlighet til dom”.66
Samt at som gjenfødte
ved Ordet og troen er vi berettigede borgere av tusenårsriket.
Det at kiliasmen øver sterk innflytelse på endog oppriktige kristne67
har virket utløsende i
Valen-Sendstads fremstilling. Derfor kjennetegnes hans tilnærming ved en trang til å avskaffe
det sensasjonspregede ved emnet. For øvrig fastslår han at saken er lite oppbyggelig for troen.
Et avgjørende moment i hans fremstilling er at det er lagt til grunn at den litterære
rekkefølgen i Åpenbaringsboken 19-20 ikke er en historisk rekkefølge i den siste tid.
Bakgrunnen for Valen-Sendstads forståelse av teksten er at læren om et fremtidig tusenårsrike
kan spores tilbake til forvrengingen av Messias` åndelige rike til et politisk verdensrike i
senjødedommen.68
For Valen-Sendstad blir dermed tusenårsrikets funksjon redusert til et profetisk samsyn av
evangeliets tidsalder som avsluttes med frafall.
2.2.1. Kommentar/vurdering av Valen-Sendstad
Valen-Sendstad legger vekt på Åpenbaringens symbolske karakter, så vel som på det faktum
at framstillingen av tusenårsriket er eiendommelig, og uten paralleller i NT. Hans fremheving
av ”Skriftens samstemte bevitnelse” om Jesu soningsverk som den høyeste norm og
grunnlaget for Satans varige bundethet, er underbygd ved å påvise at mangelen på tanken om
tusenårsriket i Jesu ord og paulinsk litteratur veier tungt. Det er også godt resonnert for Guds
orden i eskatologien, særlig med henblikk på å motbevise gjenkomsten i to omganger. Jesu
doble gjenkomst er forsøkt avvist med begrunnelsen i skriftsteder som: Joh 5,28ff; 6,39f; 6,54
og Matt 25,32, og kunne med fordel blitt utdypet (se ovenfor 2.1.4). Likeledes er påstanden
om at ”gjenkomstens dag er dommens dag” forsvarlig forankret i prinsippet om Guds orden
(jf. Kor 14,33), og videreført ved at Åp 19-20 er vurdert opp mot 1Kor 15,22f; 1Tess 4,16.
Påstanden om at den første oppstandelsen i Åp 20,4 angår GT trosvitner som var ofre for
typiske antikrister, er imidlertid kontroversiell (sml. Beale og Mealy). Lite eller ingenting i
hele Åpenbaringsboken tyder på at forfatteren skildrer hendelser som i Dan 3,1f o.a. i GT.
66
Valen-Sendstad, 69.
67
Valen-Sendstad, 56.
68
Valen-Sendstad, 74. "Senjødedommen" var samtidens begrep for det vi i dag omtaler som
"tidligjødedommen".

AVH 5015
24
24
Dette inkluderer også tvetydigheten ved teksten i Åp 20,4 om trosvitner som ble gjort til
blodmartyrene på GTs tid av typiske antikrister evt. av den siste antikrist. Tvert om kommer
formaningene som er rettet mot de syv kristne menighetene fra Jesus, og Jesu vitnesbyrd er
årsaken til deres offerdød (jf. 20,4). Og i Åp for øvrig er det ikke spor av at forfatteren bruker
henvisninger til GTs troshelter som virkemidler til formaning, slik som det er anvendt i Heb
11,5ff. Uansett er det et godt forsøk å tidfeste Satans binding samt den første oppstandelsen
av GTs trosvitner til tidspunktet for Jesu oppstandelse. Allikevel er det å anse Kristi seier på
Golgata som normativ, og med Satans binding som en ubestridelig følge, en viss måte å
argumentere seg bort fra både livserfaring og skriftsteder som vitner om Satans fortsatte virke
(1Pet 5,8; Ef 6,11; 2Kor 11,14). På bakgrunn av Kol 2,15 og Heb 2,14 hevdes det at Satan er
avvæpnet og tilintetgjort samtidig med Kristi seier på Golgata. Og det til tross for
skildringene i Åp 20,7-10 av Satan som løslates, forfører og leder folkeslagene til angrep mot
de hellige kristne martyrer.
Vel å merke, utleggelsen til Valen-Sendstad er preget av noen vilkårlige utveier som ikke kan
begrunnes hermeneutisk. F.eks. på den ene siden påpeker han det tvetydige ang. teksten om
de oppstandne martyrene, mens han på den andre siden samtidig simpelthen fastholder at
martyrene var ofre for de typiske GT antikrister, og ikke for den siste Antikrist.. Han avviser
kiliasmen ved å hevde at det ikke holder å bygge fortolkningen av hele teksten om
tusenårsriket på denne tvetydigheten.
Valen-Senstads gjennomgåelse av kiliasmen, samt hans kritiske analyse av Augustins
amillenarisme, gir gode premisser for en ”allerede nå” og ”ennå ikke” forståelse av de tusen
år.
Valen-Sendstads bok har som formål å påvise svakheter ved kiliasmen. Selv om den er preget
av noen dogmatiske vinklinger, viser den mange av kiliasmens problemer og kommer med
gode alternative tolkninger – basert på en tolkning av Skriften som helhet.
2.3 Olaf Moe, Bibelens siste bok, en utlegning av Johannes` åpenbaring (1960)
Olaf Edvard Moe (1876–1963), var dosent i nytestamentlig teologi ved Universitetet i Oslo
1906–16, og professor ved Menighetsfakultetet 1916–53. Han skrev flere verker om Paulus
og den apostoliske kirke samt vitenskapelige kommentarer til Johannesevangeliet (1937) og

AVH 5015
25
25
Romerbrevet (1932).69
I motsetning til disse to kommentarene er Bibelens siste bok, en
utlegning av Johannes` åpenbaring av mer populærteologisk karakter.
Boken gir en løsning på tusenårsrikets betydning på bakgrunn av GTs profeti og apokalyptikk
(e.g. Dan 7-12), så vel som NTs eskatologi (e.g. Matt 24-25; Mark 13; 1Tess 4; 1Kor 15).
Den hermeneutiske nøkkelen til utleggelsen bygger på forståelsen av synenes symbolikk (jf.
Åp 1,1,9,20; 4; 5; 6; 12,3,9) som forgreiner seg i det spiritualistiske og alternativt det
historiserende.70
Moe foretrekker den siste fortolkningen grunnet betingelser som fremgår av
den tekstuelle sammenhengen og den bibelske analogien fra GT og NT. Den historiserende
tolkningen er kjennetegnet ved en realistisk og likefrem gjengivelse av tekstens betydning, og
er som sådan ikke anvendelig på skildringer av den oversanselige verden (jf. 2Mos 33,20; Joh
1,18; 1Tim 6,16)71
. Likeledes er fremtiden i Åp fremsatt ved syner med et forholdsvis
symbolsk innhold, noe som vises i bruken av begreper som omhandler konkrete gjenstander
og handlinger i den nåværende verden, så vel som bilder fra frelseshistorien som peker mot
framtiden.72
En del av denne symbolske fremstillingen av framtiden er at frelseshistoriens
fullendelse i den nye pakt er utformet etter den gamle pakts mønster mht. Israels folk og dets
historie (e.g. de egyptiske plager i Åp 8 og 16, det babylonske verdensrike i Åp 17-18,
Jerusalem i Åp 21).73
I Åpenbaringens tolkningshistorie er rekapitulasjonsteorien om at hendelsesforløpet ikke er
kronologisk fremskridende, blitt revidert74
, slik at fremskritt mellom rekkene av syner også er
forstått som en progresjon i tid.75
Tusenårsriket
Moe sammenfatter tolkningshistorien76
på følgende måte: I kirkens martyrtid ble Åp 20 tolket
endehistorisk idet Ireneus og Hyppolyt fastholdt den kiliastiske forventningen om et
69
https://snl.no/Olaf_Edvard_Moe
70
Moe, Olaf 1960. 27.
71
Moe, 25.
72
Moe, 25.
73
Moe, 26.
74
Moe, 36ff: Det er anført noen innvendinger mot rekapitulasjonsteorien. For eksempel rommer ikke 6,1-8,1
hele innholdet av den forseglede boken. Moe erstatter rekapitulasjonsteorien med ”den progressive eller
kronologiske oppfatning”, som går ut på at en rekke syner vokser fram og oppløser seg i en ny syvfoldighet.
Enden er nærstående, men likevel skytes fram. Åps fremtidssyner tegner en fremadskridende utvikling, men
rekapitulasjonsteorien kan anvendes på bl.a. Åp 12. Jf. Åp som en parallell til Matt 24.
75
Moe, 35ff.
76
Moe, 42ff og 251ff.

AVH 5015
26
26
forherliget overgangsrike, mens Origenes og Klemens forventet et åndelig Kristi komme som
skulle utløse en bedre tid på jorden. I tiden fra Konstantin til ca. 1600 var
rekapitulasjonsteorien dominerende, ettersom Augustin identifiserte tusenårsriket med Guds
nærværende riket på jorden. Dette kirkehistoriske syn rådet i et tusen år, for så å vike for den
tidshistoriske fortolkningsmetode som innskrenket Åpenbaringens fremtidshorisont til
forfatterens historiske situasjon. Dertil kom den tradisjonshistoriske oppfatningen. Den sikter
mot å spore Åpenbaringens røtter tilbake til urgammel mytologi og astrologi. Siden de
ovenfor nevnte tolkningsmåter er utilstrekkelige, er den endehistoriske tolkningen av
betydning, med visse forbehold om at Åp er like mye en trøstens bok for sin samtids kristne,
som at den gir et aktualiserende innblikk i eskatologi77
.
Om tusenårsriket78
skriver Moe: Kristi rikes seiertid på tusen år (Åp 20) er satt i kontrast til de
tre og et halvt år (Åp 12 og 13) med trengselstid. Begge tallangivelsene er runde tall som i Åp
har en tilsiktet symbolsk betydning. De tusen år er først omtalt som en periode hvor Satan er
bundet (jf. Åp 20,2f). Etter å ha blitt styrtet ned fra himmelen (jf Åp 12ff) er han satt
maktesløs i avgrunnen. Dersom scenen i Åp 20,4 sees i lys av Dan 7,9. 22f, er det
nærliggende å anta at det er martyrene og de trofaste bekjennere (i.e. konfessorer) som
skildres innsatt på tronene. Deres dommermakt, som impliserer en alminnelig regjeringsmakt,
springer ut av (den saligheten og helligheten) at de fikk del i den første oppstandelsen. Å
betegne levendegjørelsen som ”den første oppstandelse” er å forstå likefremt, og når den er
holdt sammen med at de andre ikke sto opp før ved den alminnelige oppstandelsen (jf. Åp
20,12ff: ”Og jeg så de døde, både store og små”), innebærer det at oppstandelsen utfoldes i to
etapper. Paulus uttrykker en lignende skjelning mellom etapper i oppstandelsen. Kristus selv
er førstegrøden, og den ledsages av de som hører ham ved hans gjenkomst. Så kommer til
slutt tilintetgjørelsen av den siste fienden, døden (jf. 1Kor 15,23ff og 1Tess 4,16f).
Moe fremholder at Kristi gjenkomst beskrevet i Åp 19 er synlig, samt at martyrene og de
standhaftige kristne får forklarede legemer ved oppstandelsen, noe som markerer inngangen
til tusenårsriket. Samtidig forblir de øvrige mennesker på jorden under uendrede vilkår som
forgjengelighet, synd og død. Siden disse to livsformer eller tilstander, av naturlige og andre
grunner er uforenlige, er – som antydet i NT ellers (jf. 1Tess 4,17; Matt 24,40f; Luk 17,34f) –
de oppstandne rykket bort fra jorden ved Jesu gjenkomst. For at de tusen år skal bli en stor
77
Moe, 44-51.
78
Moe, 249,ff.

AVH 5015
27
27
misjonstid må menigheten av dem som hører Kristus til, finnes på jorden. De er altså ikke tatt
opp til himmelen. Herved fremhever Moe tusenårsrikets analogi med den tusenårige
sabbatshvile som stammer fra den jødiske inndeling av tiden i seks perioder på tusen år, i
samsvar med skapelsesuken som avsluttes med den syvende dagen som hviledag. En nærmere
bestemmelse er at: ”kirken skal ha en sabbatstid, der som en hvile peker tilbake til den
forbigangne tids kamper og trengsler, og til like som en forsabbat peker hen på den
tilkommende herlighet”.79
Følgelig sammenfattes tusenårsrikets funksjon som en opprettelse
og utvikling av Kristi rettferdige rike allerede på den nåværende jorden, altså som et organisk
overgangstrinn til rikets fullendelse i den kommende verden.
I følge Moe utøver de oppstandne sin regjeringsmakt fra himmelen, over den øvrige
menneskeheten på jorden som nå er fri for Satans fristende makt. Tusenårsriket er således en
beleilig tid for de oppstandnes virke som prester, altså (den lengste historiske epoke) når
Kristi rike fremmes for fullt, og målbæres til den nye, evige utfoldelsen.
2.3.1. Kommentar/vurdering av Olaf Moe
Moe legger en likefram forståelse av scenen i Åp 20,4 til grunn for sin utleggelse. Denne
første oppstandelsen markerer inngangen til tusenårsriket, men herved oppstår spørsmålet om
skjebnen til de andre i Åp 19. Riktignok fastholder Moe at Kristi komme i Åp 19 er synlig.
Men i Åp 19,21 sies det at de andre ble drept, noe som i 19,18 presiseres som ”alle
mennesker”. Dessuten: i 11,15-18 kunngjøres det at Kristi herredømme i verden tar
utgangspunkt i at de døde skal dømmes. Sammenholdt utgjør disse utsagnene et
argumentasjonsgrunnlag for at ”de tusen år” ikke lar seg forestille som de oppstandnes
regjering over øvrige levende mennesker på jorden. (Se ovenfor om Jesu gjenkomst i to
omganger). Mot dette kan det innvendes: En argumentasjonslinje for at noen mennesker, noen
av folkeslagene, allikevel overlever Kristi komme i Åp 19 og blir igjen på jorden gjennom ”de
tusen år”, tar utgangspunkt i at Åp 19,19.21 er ”hærene” drept, og ikke folkeslagene.80
Denne
innvendingen kan imøtegås ved å nevne at Åp ikke åpner for en nøytral posisjon i kampen.81
Tolkingsmodellen til Moe er ellers konvensjonell. Styrken er omtalen av at de tusen år skiller
den første, de troendes oppstandelse i Åp 20,4, fra den alminnelige dommen i Åp 20,12ff.
79
Moe, 253f.
80
G. Osborne, 702.
81
Koester 2014, 777; Mealy, 120-42.

AVH 5015
28
28
2.4 Erling Utnem, Jesu gjenkomst - verdens håp” (1992)
Erling Utnem (1920–2006), var rektor ved det praktisk-teologiske seminar,
Menighetsfakultetet 1970–73 og biskop i Agder 1973–83. Han utgav flere bøker om
endetiden, bl.a. Visst skal jorden bli ny! (1987) og Jesu gjenkomst - verdens håp (1992). Det
er den siste boken som er viktigst for spørsmålet om tusenårsriket. Det er for øvrig av
interesse å notere at en annen norsk forfatter som skrev en kommentar til Johannes’
åpenbaring, Egil A. Wyller, sier at ”Erling Utnem sitt syn på tusenårsriket i det vesentlige
konvergerer med mitt”.82
Hovedpreget ved utleggelsen er en omfattende gransking og etterprøving av tekstens (i.e. Åp
20,1-10) kryssreferanser i Skriften, støttet av innslag av en grunnspråklig analyse. Saklige
spenninger er avløst ved å sammenstille Åpenbaringens eskatologi med parallelle tekster og
således bekreftes dens berettigede og fullverdige plass i kanon. I sin fremstilling legger
Utnem vekt på at teksten om tusenårsriket må leses i lys av andre tekster som omhandler
endetid og relaterte emner. I tillegg er det av betydning at Åp er preget av symbolspråk og
visjonært innhold, noe som forutsetter kjennskap til GT og den jødiske apokalyptikk.
Tusenårsriket er innledningsvis betegnet som ”sabbatstid” eller den sluttetappe der alle
profetier om den messianske frelsesfylde skal oppfylles.83
Standpunktet om bortrykkelsen av
menigheten av de førstefødte (jf. Heb 12,23) eller en førstegrøde, er belagt i e.g. Åp 14,4f og
henger sammen med Israels tilknytning til tusenårsriket som Guds redskap. Selve funksjonen
Israel har som Guds menighet i tusenårsriket er belyst ut fra bl.a. tradisjonen om at Gog-
profetiene relaterer til slutten av messiastiden.
Satans binding
Selv om Satan har mistet sin posisjon (jf. Åp 12,9) som anklageren for Guds trone (jf. Job
1,8f; Sak 3,1), så er han fremdeles virksom på det jordiske plan. Hans strategi går ut på
forførelse og ødeleggelse (jf. Ef 2,2: 1Pet 5,8). Dertil er det tydeliggjort at Satan ble avvæpnet
ved Jesu seier på Golgata (jf. Kol 3,15; Ef 1,20-23)84
. Tolkningshistorien viser at betydningen
av Jesu stedfortredende offer er ulikt forstått med hensyn til konsekvenser for Satans virke.
Den tolkningen som Augustin utarbeidet, forutsetter at følgen av Jesu første komme omtales i
Åp 20, noe som innebærer at Satans binding skjedde ved Jesu seier på Golgata og vedvarer
82
Apokalypsen, Johannes I (Oslo 1997), 189.
83
Utnem, 13.
84
Utnem, 37.

AVH 5015
29
29
ved troen på evangeliet. Men dette synet medfører at sammenhengen mellom kapittel 19 og
20 brytes. Det hersker nå imidlertid en bred enighet blant eksegetene, sier Utnem, om at disse
to kapitlene utgjør en narrativ kontinuitet, idet Jesu gjenkomst i kap. 19 kommer foran Satans
binding i kap. 20. Dessuten, det faktum at Satan slippes løs igjen for en kort tid (jf. Åp 20,3)
viser en midlertidig tilstand, men bindingen ved evangeliet er derimot en gang for alle,
uavbrutt og kan ikke omstøtes.85
Disse to bindinger er altså ikke identiske, og den første som
skjedde ved Kristi seier på Golgata, er en forutsetning for den andre ved inngangen til
tusenårsriket. Av den grunn er Satans binding i Åp 20,1-3 det neste, men ikke endegyldige
grepet i hans nedkjempelse (jf. Åp 20,3). Hensikten er at alle verdens riker frigjøres fra Satans
makt (jf. Luk 4,5), så vel som å bytte ut hans oververdslige herskermakt (jf. Ef 2,2; 1Pet 5,8)
med Guds regime.
Utnem argumenterer for at en del av menneskeheten forblir levende etter den store trengselen.
Han henviser til en logisk konsekvens av utsagn om at Jesus skal styre folkene med jernstav
(jf. Åp 19,15), at Satan ikke skal forføre folkene (jf. Åp 20,3) samt at det store Gogopprøret
blant folkene skal skje ved slutten av tusenårsriket (jf. Åp 20,8f). Dermed er det ved Satans
binding skapt et nytt åndelig klima som gjør at tusenårsriket fungerer som en opptrapping av
frelsesfylde for folkeslagene.
Den første oppstandelse
Visjonen av ”den store hvite flokk” i Åp 7,9f er gjengitt i Åp 15,2-4 som skaren som sto på
glasshavet, og begge er en foregripelse av den oppstandne kirken som er ”førstegrøden” av
Jesu menighet (jf. Åp 14,1-4).86
Begrunnelsen er at det kun er i den oppstandne tilstand at det
oppnås tilgang til Guds trone og å skue Guds ansikt. Uttrykket førstegrøde innebærer en
senere storinnhøsting.
I Åpenbaringsboken fremstilles hele menighetens tid i lys av endetidsoppgjøret ved at det
fremsettes trøst til dem som skal lide for sin tro, så vel som løfte om at den som seirer, skal få
del i den første oppstandelsen (jf. Åp 2,7,11,17; 3,5,21).87
Dermed er det i Åp 20 omtalt en
legemlig oppstandelse for dem som har lidt og dødd for sin tro, og den skjer etter Jesu
gjenkomst. Den første oppstandelsen er altså ikke en åndelig gjenfødelse av mennesker som
85
Utnem, 39.
86
Utnem, 44.
87
Utnem, 42.

AVH 5015
30
30
kommer til tro på evangeliet.88
”De tusen år” er følgelig ikke kirkens tid inntil gjenkomsten,
men gudsrikets tid som Jesu gjenkomst utløser.
Det at oppstandelsens forløp er delt, finnes det belegg for i NT, ifølge Utnem:I 1Kor 15,22-25
omtaler Paulus oppstandelsens faser ved at alle skal bli levende ved Kristi gjenkomst, ”men
hver i sin orden”.89
At de øvrige skal bli tilbake (jf. Matt 24,39-40), tyder på at oppstandelsen
skjer i etapper. Og at det er flere avdelinger i oppstandelsen enn Kristi sin og så alles, finnes
det hentydninger til i 2Tess 2,1; 1Tess 4,13-18; 1Kor 15,51-54. Det fremkommer for øvrig av
ord i 1Tess 4,1790
og likeså av beskrivelsen i Åp 19-20 at Jesus kommer på en synlig-for- alle
måte for å bortrykke menigheten.
Tusenårsriket
Den Guds vrede som utøses over jordens befolkning, er opptakten til vredesdommer til
fortapelse. Trengslene fungerer derfor som en test av trosintegritet, samt virker korrigerende
idet de troende føres unna mørkets gjerninger til et hellig liv. Det andre aspektet ved
trengslene er at de driver de vantro til bot og omvendelse. Følgelig er menighetens nærvær
under trengslene uomgjengelig nødvendig for at de botferdige skal kunne oppsøke
frelsetilflukt, altså fellesskapet med de troende.91
Samtidig viser Utnem til det patristiske vitnesbyrd og oldkirkens lære om tidsløpet mellom
Jesu himmelfart og gjenkomst som menighetens uunngåelige lidelse for sin tro (jf. 1Pet 2,20-
21). Men trengslene er likeså en anledning til de troendes tjeneste som martyrer og
menighetens modning, og som sådan danner de forutsetningene for Jesu gjenkomst og hans
binding av Satan. 92
Hovedforutsetningen for Satans binding er imidlertid Jesu seier på
Golgata.
Men Utnem avviser dispensasjonalismens eskapisme fra lidelse for troen. J. N. Darby lærer at
Jesu kommer først for å hente menigheten (i.e. bruden), og så igjen etter syv års trengselstid
88
Utnem, 39. Om bindingen av Satan ved evangeliet: ”Et Guds ord kan ham binde” (Luther).
89
Utnem, 44.
90
”Deretter skal vi som er igjen og ennå lever, bli rykket bort sammen med dem i skyene for å møte Herren i
luften. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid.”(1Tess 4,17 B11) (min utheving).
91
Utnem, 63-66.
92
Utnem, 68.

AVH 5015
31
31
for å knuse Antikrist og etablere tusenårsriket. Dette strider mot Åpenbaringens trøstebudskap
til menighetene, som skal utsettes for trengsler og martyrium.93
En avgjørende argumentslinje for Utnems syn er avledet fra utviklingen i den jødiske
eskatologien. Nærforventningen er felles for oldkirken og jødedommen, og stammer fra den
profetiske eskatologi. Ett nytt element var tilført denne endetidslæren i de siste århundrer før
Kristus, da oppstandelsestroen ble skapt i Israel i form av en forventning om at også de
paktstro døde får del i det framtidige messiasriket.94
Dermed oppsto en todelt modell for
messiasriket. Dens ene fasett er den timelige manifestasjonen av Guds rike som fullendes og
så forvandles til den andre fasetten som er den tidløse, evige tilværelsen for de oppstandne.
Det at Messiastiden forløper i to etapper, var således etablert både i den rabbinske og
apokalyptiske tradisjon på Jesu tid, så vel som i den apostoliske læren, mener Utnem.
Tusenårsriket er derfor et uttrykk for Messiastidens dennesidighet, altså den første tidsetappen
da Messias skal herske på jorden. Som tusen år med fred og rettferdighet er det et nødvendig
ledd i innhøstingen av mennesker for det evige liv. Det potensielle nytestamentlige belegg for
at Jesus kommer til å utøve sin kongemakt på jorden etter sin gjenkomst, finnes i 1Kor 15,23-
27 og kan sammenfalle med ”de tusen år” i Åp.
Argumentet for at menighetene – adressatene i Åp – var fortrolige med tidsbegrepet ”de tusen
år”, er dets forekomst i oldkirkens skrifter. Samtidig vitner de rabbinske kilder fra tiden før og
etter Kristus at det er forskjell mellom Messiastiden som utfoldes i denne tidsalder, og den
kommende tidsalder (olam haba).95
Utnem siterer en Talmud-tekst til støtte for dette:”Alle
profetene talte bare om tiden til og med Messias` dager, men den kommende verden kjenner
bare Gud til.” (Talmud Berakhoth)
All ekte profetisk eskatologi uttrykker således en nærforventning om at løftene skal oppfylles
i denne tidsalder. I stedet for å være en avslutning på frelseshistorien, vil Jesu gjenkomst
utløse dens opptrapping.96
I den forbindelse fremholder Utnem sin forståelse av Israels
ubestridelige funksjon som frelsesredskap som strekker seg til fullbyrdelsen av frelsesplanen.
93
Utnem, 54-55.
94
S. 108. Utnem viser til troen på legemlig oppstandelse i Dan 12,2 og 13 og tanken om kosmisk nyskapelse i
Jes 65,17; 66,22.
95
Utnem, 111.
96
Utnem, 114.

AVH 5015
32
32
Som en følge av at (visse)97
Guds løfter til Israel ikke er overførbare, og med nødvendighet
skal oppfylles, beholder det sin status som det utvalgte folket som skal lede misjonen i
tusenårsriket (i.e. den messianske frelsesfylden) inntil fullendelsen. Utnem henviser i sin
bevisføring for Israels faste stilling som Guds utvalgte folk til en lang rekke belegg i både GT
(e.g. Jer 31,35f; Esek 20,32; 36,22-24; 40-44; Jes 53; 62,1-4; o.a.) og NT (e.g. Rom 3,1-4; 9-
12; Apg 3,19-21; o.a.).
Ut fra et teologihistorisk perspektiv imøtegår Utnem kategorisk videreføringen av den
hellenistiske spiritualiseringen av tusenårsriket og Jerusalem innenfor dette riket. Utviklingen
i fortolkningen tyder på at kirkefedrene inntil det tredje århundre fastholdt en forståelse av
tusenårsriket konkretisert på jorden (e.g. Papias, Justin, Ireneus, Tertullian, Hippolyt m. fl.)98
.
Denne historisk-realistiske forståelsen av profetiene om gjenreisning av Jerusalem under ”de
tusen år” var alminnelig i hele kirken. Vendepunktet kom da denne forståelsen ble fortrengt
av gresk hellenistiske tenkning i det tredje og fjerde århundre. 99
Åndeliggjøringen av
profetiene, overføringen av løftene om den messianske frelsestid for Israel til kirken samt at
endetidsløftenes oppfyllelse forventes plassert i himmelen, bidrar alle til en
aveskatologisering av Guds rike.100
De som fremstilles som oppstandne i Åp 20,4-6 er ikke bare jøder eller bare martyrer, men
alle de seirende trosvitner under hele den økumeniske kirkes trengselstid.101
Det at disse og
Kristus skal føre frelseshistorien til ende i ”de tusen år”, er noe som fremviser
nødvendigheten av tusenårsriket på jorden i denne tidsalder. Tusenårsriket er således tenkt og
tilrettelagt for den store innhøstingen av menneskeheten, og dets fremste funksjon er av
soteriologisk art. De oppstandne (i.e. den forklarede menigheten) regjerer imidlertid fra
himmelen. Som den forløste, herliggjorte delen av slekten kan den ikke sidestilles med den
gammeljordiske delen. Grunnen er at den jordiske menigheten i ”de tusen år” skal vandre i tro
og ikke i beskuelse.102
97
Utnem, 102. Eksempelvis får Esek 40-44 en høyere oppfyllelse ved overføring av betydningen av (begrepet)
tempelplassen i Jerusalem til den kristne menighet der ord og sakrament forvaltes.
98
Utnem, 113.
99
Utnem, 144.
100
Utnem, 140.
101
Utnem, 52.
102
Utnem, 53.

AVH 5015
33
33
I tusenårsriket tilegnes frelsen også ved troen, som skapes ved forkynnelsen av Guds ord og
sakramentene. Det herliggjorte, nyskapte Jerusalem er av den grunn uforenlig med den gamle
jorden, og kan heller ikke være innenfor denne tidsalder.
Som en kjernebeskrivelse av den siste etappen av Messiastiden, siterer Utnem Hallesby om
den framtidige realiseringen av tusenårsriket: ”Nå har først evangeliet fått sine indre og ytre
betingelser for å vise sine iboende krefter til frelse og til å omskape både individ, hjem og
samfunn. Verden fylles av et stille, rikt og skjønt liv i Gud etter kjærlighetens lov, med sosial
rettferdighet, mellomfolkelig fred og naturlivets oppblomstring.”103
Tusenårsriket utspiller seg på historisk arena ettersom Satan er kastet ut, og den forklarede
menighet er hos Gud i himmelen. Det er denne sluttfasen av Messiastiden, som ble utløst ved
Jesu første komme, da alle profetier om den messianske frelsesfylde skal oppfylles.104
2.4.1. Kommentar/vurdering av Utnem
Utnems fremstilling favner vidt med hensyn til skriftreferanser. Men en slik hermeneutikk
preget av nokså vilkårlige koblinger skriftsteder imellom, er problematisk. Av den grunn blir
både premissene og saksområdene i utleggelsen uklare. Dermed består bevisbildet av
referanser som ikke henger sammen og synes som en forutinntatt løsning på problemet med
de tusen år.
Spørsmålet om rollen til Israel vis-à-vis kirken forvansker forståelsen av tusenårsriket og gjør
hermeneutiske forutsetninger upresise. Innvendingen mot helleniseringen i det tredje århundre
er utilstrekkelig. Gitt at det hos teologer i urkirken, som Origenes og Klemens av Aleksandria,
kommer fram en dreining mot den hellenistiske filosofi, er det allikevel den jødiske
tradisjonen som alltid har vært en referanseramme. Dessuten har kristne i det første og andre
århundre også vært mottakelig for hellenistisk tankesystem.105
Samtidig er det påfallende at
Utnem henviser til kirkefedrenes oppfatning av tusenårsriket som Kristi herrevelde på jorden,
siden ingen av dem har skilt mellom kirken og det etniske Israel.106
103
Utnem, 144.
104
Utnem , 13.
105
Stanley E. Porter 334.
106
Witherington 131; Skarsaune 54: “De (Justin, Ireneus og andre av kirkefedrene) mente at kirken erstattet
jødene som Guds folk”. Se også ovenfor.

AVH 5015
34
34
Utleggelsen av teksten om Jesu gjenkomst i Åp 19-20 (og 1Tess 4,17), som fremholder at
Jesus kommer på en synlig-for- alle måte for å bortrykke menigheten, er omstridt.107
Hverken Beale, Mealy, Valen-Sendstad eller Mosbech er av den oppfatningen at de øvrige
(i.e. de utenfor menigheten) skal bli tilbake etter parusien.108
Forklaringen til de to første
omtales nedenfor, mens Mosbechs er som følger:
Tusenårsrikets utgangspunkt er den første oppstandelsen som martyrene og de troende får del
i, mens alle andre forblir døde. At de andre forblir i dødsrikets varetekt i tusen år, er en
foregripelse av den alminnelige verdensdommen i Åp 20,11-15. Det er uttrykkelig betont at
allerede ved den første oppstandelsen blir de troende utskilt, noe som betyr at resten (i.e. de
andre), er de fortapte som får sin dom avsagt i vers 13-15.109
Utnem søker altså å påvise koblingen mellom tusenårsriket i Åp og den jødiske eskatologi.
Det er god grunn til å bekrefte potensielle likheter mellom tusenårsriket i Åp, og det israelske
fremtidshåp om et messiansk herlighetsrike på jorden. I jødedommen etter det Babylonske
eksilet er den opprinnelige jordisk-sanselige forestillingen om messiasriket, sammenholdt
med den påfølgende universalistiske, oversanselige formen for tilværelse. Denne utfoldelsen i
to faser er også hovedpreget ved Åpenbaringens eskatologi (se Mosbech).110
Allerede Mosbechs samtids dominerende vitenskapelige fortolkning går ut på at tusenårsriket
er et utslag av de gamle nasjonaljødiske forventninger om en jordisk lykksalighetstilstand.
Dette gamle fremtidshåpet ble aldri fortrengt av forestillingen om de fullkomne, oversanselige
”ny himmel og jord”.111
Dessuten var kirkefedre ikke helt immune mot påvirkning fra samtidig jødisk eskatologi, som
på den tiden gjennomgikk en videreutvikling i takt med de aktuelle historiske brytninger112
–
107
Se ovenfor 2.1.1.
108
Se 2.1.1 ovenfor om gjenkomsten i to omganger.
109
Mosbech, 358f.
110
Det ”senere” eskatologiske tostadiumsmønsteret kan spores tilbake til Henoksboken, til den jødiske delen av
de Sibyllinske orakler (III 652 ff.), til 4 Ezra 7,28ff (der Messias` rike varer i 400 år), til Baruks apokalypse 40,3,
(evt. 1Kor 15,23ff). Til slutt er det verdt å nevne ulike Talmudutsagn som skjelner mellom Messias` dager og
den kommende verden preget av den evige salighet. Se Mosbech 355ff, og Skarsaune 46ff ”Hva bringer
endetiden?”
111
Mosbech, 362
112
Witherington B.33. Et historisk riss vil kunne påvise at den jødiske apokalyptiske litteratur opptok i seg ulike
fremmede litterære strømninger, og at den var påvirket av de endrende historisk-sosiale kår. For øvrig formidler
ikke nødvendigvis den jødiske apokalyptiske litteratur noe eskatologiske budskap.

AVH 5015
35
35
e.g. templets fall år 70 e.Kr.113
Og åndeliggjøringen har preget jødedommen så vel som kristen
toneangivende teologi.
Det virker som om Utnem overser at Jesu første komme samt soningsverk sperrer for en full
anvendelse av den rabbinske modellen fra tiden før, og særlig etter Kristus. Det er den som
skjelner mellom Messiastiden som utfoldes i denne tidsalder og den kommende tidsalder. En
viss analogi er rimelig holdbar, men fordi rabbinerne ikke gjenkjenner Messias i Jesus,
undergraves karakteren i deres nærforventning. For øvrig har det vist seg at den rabbinske
tidsregningen har gitt seg utslag i minst to tidsskjemaer, idet den tidligere ”skuffelsen” over at
Messias ikke kom rundt tidspunktet for tempelets fall i år 70 e.Kr.,114
krevde en løsning som
er kjent fra år 240 e.Kr. Om denne utviklingen i jødedommen vitner ordene til rabbineren Rab
(død 247 e.Kr.): ”Alle beregnede terminer er passert – nå avhenger det hele av bot og gode
gjerninger (Sanh. 97B).”115
Dernest, det at Utnem fremhever Israels fortsatte privilegerte plass i Guds økonomi/
frelsesplan, er uforenlig med paulinsk teologi om utvelgelsen og paktslutningen. Den første
utvelgelsen på det kollektive plan er ”i Israel”, mens den andre er ”i Kristus” (jf. Gal 3,28-
29).116
Likeså er den nye pakt den overordnede, endegyldige, og ikke bare et tillegg til det
som stadfestes i Rom 9,4. Samtidig vises Guds rettferdighet på det individuelle plan ved at
han benåder og frelser jøder på samme vis som hedninger: ”Gud lukket alle inne i ulydigheten
for å kunne forbarme seg over alle.” (Rom 11,32).117
Riktignok er det rent etniske aspektet (jf.
Rom 9,4ff; 11,1ff.) ved Paulus` utredning av soteriologien bevart, idet (en rest av) Israel visst
skal vende om fra sin forherdelse og vantro. Det hele er en bevegelse som tiltar i styrke ved at
hedninger og Israel innbyrdes motiveres til å komme til tro (egges til å bli misunnelig; Rom
11,14).
Denne avhandlingens omfang tillater ikke en inngående undersøkelse av profetiske utsagn og
deres karakter. Det er imidlertid nødvendig å fremheve Jesu verk som det skjellsettende
referansepunktet for tolkning av profetilitteratur (jf. Matt 11:1: ”For alle profetene og loven
har spådd inntil Johannes”; Luk 16:16; mfl.) Utgangspunktet er at Guds troverdighet,
113
Skarsaune O.47 [e.g. Kirkefader Ireneus tolker skriftstedet i Jes 64,3 på nøyaktig samme vis som rabbi
Johanan (død 279 e.Kr.)].
114
Skarsaune 40.
115
Skarsaune 40.
116
Witherington 144.
117
Se 2.1.1 ovenfor.

AVH 5015
36
36
integritet og suverenitet ikke kan betviles, mens mekanikken, og de forhold, som gjør at
profetiene går i oppfyllelse, trolig er uransakelige (jf Rom 11,33ff). Av disse grunner kan
Utnems påstand om at tusenårsriket fungerer som tid og arena for endetidsløftenes
oppfyllelse, ikke opprettholdes. Heller ikke er den soteriologiske funksjon av tusenårsriket på
jorden i denne tidsalder sannsynlig. 118
Et gjennomførlig alternativ er at endetidsløftene
allikevel skildres oppfylt i og ved det nye Jerusalem og virkeligheten det medbringer. Således
bortfaller ”kravet” om at tusenårsriket nødvendigvis er på jorden i denne tidsalder.
118
Se ovenfor.

AVH 5015
37
37
3. Nyere representative kommentarer til Åp
Diskusjonen omkring ”de tusen år” er fremdeles levende. Jeg har valgt å hente de innsiktene
fra Mealys og Beales utlegninger som åpner for et nytt perspektiv. Hensikten er dermed å
belyse de norske bidragene ut fra en aktuell synsvinkel som disse nyere kommentarene byr
på.
Utvalget for gjennomgåelsen av Mealys eksegese som en millenaristisk modell, og Beales
som en amillenaristisk, selv om ingen av disse er henholdsvis fullt representative, tvinger seg
frem grunnet verkenes detaljerte og forholdsvis unike løsninger. Det at Beale (og flere andre
kjente eksegeter) i sin analyse referer til Mealys monografi om tusenårsriket, som i sin tur
henviser til, og bygger på andres eksegese av Åp 20, gjør utleggelsene relevante (ikke minst
grunnet deres rike kildetilfang).
Presentasjonen av den teologiske utviklingen innenfor forståelsen av tusenårsriket i Norge, er
ment som et teologisk- historisk riss, med potensialet for å belyse hermeneutiske betingelser
som står bak verkene. Mealys og Beales kommentarer tjener altså her som en oppdatert
referanseramme for resonnementene i de norske utleggelsene. I disse to nyere utlegningene er
det i større grad tatt hensyn til strukturanalyse, og til måten forfatteren av Åp har tilegnet seg
aktuelle GT tekster og motiver fra jødisk apokalyptikk på. Mealy og Beale har også lagt vekt
på at det er mulig å tolke Åp i Skriftens kontekst alene. De har likevel tatt hensyn til at
ekstrakanoniske (utenombibelske) kilder ofte er av betydning der parallellismer er saklige og
påfallende.
Mer generelt, så handler det i Åp heller ikke om en profetisk innsikt som projiserer fremtiden
med full nøyaktighet. Dette nettopp fordi apokalyptiske syner er til støtte for troens liv, som
etter sitt vesen og hensikt forutsetter det uforutsette.

AVH 5015
38
38
3.1. Mealy om tusenårsriket
J. Webb Mealy, har skrevet sin doktoravhandling om tusenårsriket og dommen i
Åp 20. Monografien har vakt oppmerksomhet i forskningskretsene, og er fortsatt relevant.
Mealy åpner for at fortellingen om tusenårsriket kan utlegges mht. forbindelser eller
assosiasjoner til resten av Åp, samt relevante tekster utenfor Åpenbaringsboken.
Ved å belyse denne kontekstuelle - og intertekstuelle avhengigheten av fortellingen, foreslår
Mealy følgende hendelsesforløp: 1) Jesu parousia = begynnelsen av tusenårsriket = nytt
skaperverk = nedstigning av det nye Jerusalem som Guds trone; 2) slutt på tusenårsriket =
oppstandelse av de uomvendte = den store endelige kamp = den store endelige straffedom.119
En evaluering av Mealys fortolkning, som er basert på en kontekstbetinget prima faciae
lesemåte, hører med i kapittelet om tusenårsriket nedenfor.120
Med hensyn til litterære forbindelser har perikopen 20,1-10 en nærmere kontekst avgrenset til
tekstutsnittet 19,11-21,8. Kontekstens tematiske inndeling er følgende: Parousia (19,11-21),
tusenårige fengsling av Satan (20,1-3), martyrenes oppstandelse og regjering i tusen år (20,4-
6), Satans løslatelse, eskatologiske angrep, nederlag og straff (20,7-10), den endelige dommen
(20,11-15), og det nye skaperverket og det nye Jerusalem (21,1-8).121
Det at kosmologien 122
i Åpenbaringsboken forutsetter det trefoldige skaperverkets
oppbygning vises også i synet av de døde som sto foran Guds trone (Åp 20,12), etter at land
og himmelhvelving var revet ned ved parousien. Da ville avgrunnen, som er dødsriket, vært
avdekket, og dets innbyggere stilt for Guds trone.
119
Mealy. 209.
120
Mealy. 94. Mealy argumenterer for at synet på Åp. 19,11-21 og 20,7-10 som to adskilte bilder av en
domshendelse er underbygd ved å innhente den generelle oppfatning at oppstandelsen og dommen finner sted
ved parousia, utenfra Åp. (e.g. modellene til Schnackenburg og Fiorenza).
Mealy. 29.
121
Mealy, 59.
122
Mealy, 167. Himmelhvelvingen er forestilt som en fast flate over jorden som tjener som et lokk over
avgrunnen av underjordiske vanner, jf. 1Mos 1,1-10; 7,11; 8,2; Job 38,16; Sal 104,6; 135,6; Ords 3,20; 8,24,27-
28; Esek 26,19; 31,15.

AVH 5015
39
39
Da jord og himmel flyktet (jf. Åp 20,11)123
etterlot de avgrunnen og dem som holdt til der (jf.
Åp 20,12), noe som setter scenen for dommen av de døde foran Guds trone. Ut fra et helhetlig
tidsperspektiv i fortellingen sammenfaller dette vendepunktet med parousien.
Mealy har utviklet en forståelse av Johannes` kosmologi på bakgrunn av en analogi, nemlig
omtalen av et “teltslør” i GT124
, eller at templets slør (jf. 1Kong 6) tilsvarer jordens
himmelhvelving. Altså er enten GTs telthelligdom 125
(jf. 1Krøn 16) eller GTs tempel
grunnbildet, mens dets `kopi` er jorden adskilt fra himmelen med et slør (jf. Åp 15:5: ”Etter
dette så jeg at tempelet i himmelen, vitnesbyrdets telt, ble åpnet.”). I Åp 20,11 rapporteres det
at himmelhvelvingen ble revet ned, fordi den gamle, nåværende æons verden gikk i
oppløsning ved inntreden av det nye skaperverket. Denne omveltingen er skildret ved synet
av Guds trone som avløser det gamle skaperverket.
Parousien er skjellsettende fordi før denne hendelsen var Guds hellighet og herlighet bak det
glassaktige havet (i.e. sløret), mens i etterkant av den blir Guds nærvær umiddelbart for
jordens innbyggere. Beskrivelsene av skaperverkets oppløsning ved Guds komme i Jes 64,1;
34,4; 51,6; Sal 102,26, er hos Johannes sammenfattet i Åp 6,14 som en åpenbaring av Guds
og Lammets trone. I Åp 6,15 omtales selve parousien.
I Åp er det en voksende spenning mellom den delen av menneskeheten som er samlet rundt
sin fiendtlighet mot Gud, og Jesus med sine etterfølgere. Denne fiendtligheten kulminerer i
den altomfattende kampen i Åp 19,19.126
For å belyse dommen i Åp er det gunstig å forutsette
at Johannes bygger på den GTs profetiske tradisjon, som fremstiller den eskatologiske
dommen som en kamp (jf. Åp 11,15-19 og 19,19)127
.
Det er primært selve teksten som tilsier at alle mennesker dør ved parousien: Etter at dyret
med den falske profeten ”ble kastet levende i ildsjøen som brenner med svovel” (Åp. 19,20),
123
Budskapet er at det gamle skaperverket skal gå i oppløsning på Herrens dag jf. Åp 6,14; 16,20; Sal 102,25-26;
Jes 51,6. Utrykket skildrer møtet mellom Skaperen og skaperverket på dommedagen. Mealy hevder at scenen i
Åp 20,11 bør kronologisk kobles til Åp 6,14-17 og 16,18-20, noe som resulterer i at alle tre skildrer parusien –
altså sammenfaller i tid. Se Mealy, 160-167. For utskifting av det gamle skaperverket jf. Åp 21,1 og 2 Pet 3ff.
124
(e.g. Sal 102,2 (Du svøper lyset om deg som en kappe, du spenner himmelen ut som en teltduk), og i Jes
40,22 (Han troner over jordens krets, og de som bor der, er som gresshopper. Han brer himmelen ut som et slør
og spenner den ut som et telt til å bo i).
125
Jf. 2Mos 29,42,ff; 4Mos 7,89. ”Samlingsteltet” e.g. ‫ד‬ֵ֖‫ֶל־מֹוע‬‫ה‬ֹֽ‫א‬(2Mos 29:42).
126
Mealy. 72
127
Mealy, 72.

AVH 5015
40
40
tydeliggjøres av menneskehetens utslettelse i Åp 19:21: ”De andre ble drept med sverdet som
går ut av rytterens munn. Og alle fuglene spiste seg mette av kjøttet deres”.
Dersom det settes et likhetstegn mellom avgrunnen og dødsriket (gr. hades), er det rimelig å
sammenligne Åp 19,19-20,3 med Jes 24,21-22.128
Likhetstrekk mellom straffedagen i Jes
24:22 (”De skal samles som fanger i et hull, stenges inne i et fengsel og langt om lenge få sin
straff”), og den midlertidige straffen av Satan (20,1-3) samt de uomvendte (19,21) i påvente
av dommen, er påfallende. Siden Jesus allerede har nedkjempet alle (jf. Åp 19,11-21) som har
ranet jorden til seg og ”ødelegger den” (jf. Åp 11,18), kan det følgelig påvises en
overensstemmelse mellom skildringen i Åp 11,18 og Åp 20,4. Det er nemlig profetien129
om
at de hellige skal få sin lønn130
, som skjer ved parousien i Åp 19,11. Altså er de harme
hedningefolkene tatt av dage, og nå beskrives de hellige som får jorden i lønn (jf. Åp 20,4:
”hersket som konger sammen med Kristus i tusen år.”).
Det virker som at Daniel stedvis har vært i bakgrunnen for Åpenbaringens eskatologi, især
mht. de helliges seier og domsscenen. Grunnen til dette er flere innlysende fellestrekk
vedrørende skildringene dem imellom: “Videre så jeg: Tronstoler ble satt fram, og en som var
gammel av dager, tok sete” (Dan 7,9), “Tusen på tusen tjente ham, titusener på titusener sto
foran ham. Retten ble satt og bøker åpnet” (Dan 7,10).
“Jeg så på mens dette hornet førte krig mot de hellige og vant over dem inntil den gamle av
dager kom. Da fikk Den høyeste hellige sin rett, og tiden kom da de hellige tok over riket”
(Dan 7,21–22). Både i den greske (τὴν κρίσιν ἔδωκε τοῖς ἁγίοις (Dan 7,22) og i den
arameiske/hebraiske teksten ( ‫י‬ ֵ֖‫יש‬ִ‫ד‬ַ‫ק‬ְ‫ל‬ ‫ב‬ ִִ֔‫ה‬ְ‫י‬ ‫ָ֣א‬‫ינ‬ִ‫ְד‬‫ו‬(Dan 7,22 )) står det egentlig at dommermakt
(i.e. domsmyndighet, eventuelt makt til å holde dom) var gitt til de hellige. Alternativt kan
dette forstås som at ”dommen var gitt i deres favør”).131
Således er det rimelig å forstå Åp
20,4 som en skildring av at de som har seiret settes på troner (jf. Åp 2,26-27: 3,11,21).132
128
Mealy.99.
129
”De greske verb i aorist i Åp 11,18 tilsvarer de hebraiske `profetiske perfektum` former. Mealy fotnote s. 106.
130
(jf. ”nå skal du lønne dine tjenere profetene, de hellige og dem som frykter ditt navn, små og store,) (Åp
11:18).
131
[eng. perhaps v:22 )reading ‫ְד׳‬‫ו‬: [‫א‬‫נ‬‫ְט‬‫ל‬‫ְש‬‫ו‬ ‫ב‬ִ‫ְת‬‫י‬]‫ִב‬‫ה‬ְ‫י‬( ; MT however = judgement was given in
favour of ] BDB leksikon 10876 ]‫ין‬ ִּ‫ד‬ 10878[
132
Mealy, 108.

AVH 5015
41
41
I Dan 7,22 er det de nedkjempede hellige som fikk riket, og på lignende vis er det martyrene i
Åp 20,4 som fikk en gunstig dom, nemlig oppstandelsen, for så å herske som konger. Derfor
kan skildringen i Åp 20,4 best oppfattes som flerdimensjonal, og med flere innlagte
holdepunkter for utlegning. Her er en rimelig løsning som fanger tvetydigheten i scenen med
martyrenes rehabilitering: i Åp 20,4 kan en forestille seg martyrene som har mottatt Guds
dom i deres favør, og nå er de satt på troner og gitt riket.133
Det er klart at Åp 20,4 viser at tallet på martyrene og deres medtjenere og søsken som var
drept som dem var fullendt (jf. Åp 6,11). Bruken av det relative/ubestemte pronomenet i
flertall med konjunktiven (καὶ οἵτινες, Åp 20:4) i betydningen ”og de som”, kan indikere at
utsagnet betegner de som var aktivt bekjennende i sin tro, men var ikke utfordret til å dø for
den.134
Denne forståelsen forutsetter at adgangsbetingelsen er at en aktivt bekjenner sin tro på
Jesu soning. Fokuset i Åp 20,4 er imidlertid at martyrene under Guds alter (jf. 6,9-11) er
rehabilitert. Johannes` intensjon er helst å oppmuntre de kristne til å holde ut til døden. Altså
er det en formaning om at ingen av dem skal vike tilbake for martyrdøden dersom
omstendighetene tilsier det.
I Åp 20,7-10 er temaet den siste kampen. Dersom plottet i Jes 24,21-22 antas hypotetisk å
være mønsteret for Johannes` eskatologi, så kan Gog og Magog anses som de gudsfiendtlige
nasjonene etter deres oppstandelse. Deres kroppsliggjøring i Åp 20,7-10 er nødvendig for at
de skal frigjøres og så straffes.
Dommen mot djevelen er beskrevet i Åp 20,10, dommen mot de gudsfiendtlige mennesker i
Åp 20,11-15. I forhold til hendelsesforløpet fastholder Mealy at fremtreden av Guds trone i
Åp 20,11 sammenfaller med Jesu komme (parusien) i Åp 19,11-21 og synet av troner i Åp
20,4. På samme måte kan Åp 20,12, Åp 11,15-18 og Åp 20,4 oppfattes som fremstilling av
den samme domsscenen. I korte trekk går Mealys tolkning ut på at dommen som er den
enestående hendelsen, finner sted ved parousien. Ulike vinklinger (jf. 11,15-18; 20,4; 20,12)
utdyper scenarioet for domsprosedyren.135
133
Mealy, 109.
134
Mealy. 112.
135
Mealy henviser til Metzger ang. en mulig sammenheng i Åp 20,7-10 og 20,11-15. Det er et spørsmål om
dommen i Åp 20, i samsvar med Esekiels beretning, er en enestående begivenhet som Johannes gjengir som to
komplementære syner: først i 20,7-10, og så annerledes skildret i 20,11-15. Metzgers poeng kan opprettholdes,
Åp 19,11-21 og 20,4-6 beskriver samme hendelse som i Åp 20,11-15, og utfyller hverandre.

AVH 5015
42
42
Poenget er at Åp 19,11-21 og 20,4-6 virker som to utfyllende scener om samme hendelsen
som i Åp 20,11-15.136
Først skjer dommen kollektivt. Guds motstandere nedkjempes, og får ikke del i den første
oppstandelsen (jf. Åp. 19,11-21 og 20,7-10). Etter et tusen år er det dom på det individuelle
plan (jf. Åp 20,11-15). Mealy forstår begge domsakter forent under ett. Men det er en
utstrekning i tid på et tusen år dem imellom. Mellom det første stadiet i dommen (jf. 20,4-6 og
parallelt 20,11-12) på begynnelsen av tusenårsriket, og gjengjeldelse etter gjerninger ved dets
slutt (jf. 20,7-10 og parallelt 20,13-15) avvikles altså den rettferdige straffen på et tusen år.
Tusen år symboliserer den maksimale levetid for et menneske på jorden i følge den jødiske
tradisjonen.
Etter tusenårsriket har de uomvendte sonet den rettferdig utmålte straffen bestående av at de
ikke fikk del i oppstandelsen i løpet av en optimal levetid - de tusen år. Nå er de igjen satt
overfor valget mellom liv og død (e.g. Sal 1). Utfallet er at de forblir de samme opprørske
gudsfiender. Ildsjøen og svovel er et straffemiddel som minner om Sodoma og Gomorra (jf.
1Mos 19,24-28).137
Tusenårsrikets utstrekning i tid skaper et paradoks innenfor denne enestående
domsprosedyren. Den tidløse (i.e. atemporale) tilstanden på dommedagen er grunnen til at det
ikke er mulig å forvandle den idømte straffen på et tusen år til en soning i en realtid som den
vi kjenner til her og nå.
Det at de uomvendte ikke viser tegn på anger og heller ikke vil motta tilgivelse for synder er
avspeilet i Johannes` fremstilling av den eskatologiske dommen, som både en kamp og en
rettergang for Guds (og martyrenes) domstol.138
I følge Mealy er Esekiels profetier mønstermarkører for Åpenbaringens fortellingslinje især i
kap. 19 og 20. Esekiels profetiske tale er til en viss grad avbildet i både Åpenbaringens
motiver og i Johannes` fortellerstil. I særlig grad er det merkbart i Åp kap. 19 og utover.
Fortellingsflyten i Esekiel 36-40 er fortellingsmønsteret for Åp 20-21.
Oppstillingen viser likheter mellom Åpenbaringsbokens og Esekiels eskatologi.
136
Mealy 178.
137
Mealy,178.
138
Mealy, 187.

AVH 5015
43
43
Johannes` åpenbaring Esekiel
1. Den første oppstandelsen (20,4) og Det
messianske tusenårsriket (20,4-6).
Levendegjørelse av de tørre knoklene
(37,1-14).
Det forente kongerike under David i
messiasrollen (37,15-28).
2. Den endelige kampen mot Gog og
Magog (20,7-10).
Den endelige kampen mot Gog og
Magog (38-39).
2a. Den andre oppstandelsen (20,11-15). ------------------------------------------------
3. Nedstigningen av det himmelske
Jerusalem (21-22).
Synet av det Nye Tempelet og det Nye
Jerusalem (40-48).
En særegenhet ved Esekiels profeti er dens tofoldige forutsigelse mot Gog og Magog: Først i
38,1-4, under Israels trygge omgivelser og velstand som var lovet av Gud (jf. 37) til for alltid
å være den fredelige messiasalderen (jf. 38,8; 11-14). Deretter, som omtalt i den forutgående
teksten, kunngjøres det i vers 39,1-2 at Gog og Magog (39,6) skal bli beseiret i forkant (jf.
39,21-29) av opprettelsen av den fredelige messiasalderen. Dersom Johannes skjelner mellom
de to kampene og omstendighetene i Esekiel 38 og 39, så kan det antas at han anser kampen
ved Harmageddon, som er en forutsetning for tusenårsriket (jf. Åp 19,17-18), som
oppfyllelsen av Esekiel 39,17-20. Mens kampen på slutten av tusenårsriket (jf. Åp 20,7-10)
har han følgelig forstått som oppfyllelsen av Esekiel 38,1; 38,22.139
Det er en analogi mellom tusenårsriket og løftet i Esekiel om at Gud skal gjenopprette,
dernest berge sitt folk ved å fortære med ild fiendtlige folkeslag personifiserte i Gog og
Magog med sine allierte gudsfiendtlige nasjoner. De uomvendte forblir de bitre opprørere og
kjemper mot Gud og hans folk til den siste liten.
3.1.1 Kommentar til Mealy
139
Mealy 132.

Funksjon tusen ver 150514-NAVN. - Kopi

Funksjon tusen ver 150514-NAVN. - Kopi

Recommended

Recommended

More Related Content

Viewers also liked

Viewers also liked (8)

Similar to Funksjon tusen ver 150514-NAVN. - Kopi

Similar to Funksjon tusen ver 150514-NAVN. - Kopi (7)

Funksjon tusen ver 150514-NAVN. - Kopi