1. Næringsvennlige kommuner bør belønnes
Regjeringen vil at kommuner som skaper arbeidsplasser skal belønnes med en andel av
selskapsskatten. Vi mener det er helt riktig å stimulere kommunene til å tilrettelegge for
næringsvirksomhet.
Av Rolf Einar Pedersen, Banksjef bedriftsmarked Danske Bank, Nord-Trøndelag
Sammen med revidert nasjonalbudsjett i forrige uke la regjeringen frem et forslag om at ett
prosentpoeng av selskapsskatten skal gis til kommuner som er dyktige til å tilrettelegge for
næringsvirksomhet, og som dermed skaper arbeidsplasser. Totalt skal 2.9 milliarder kroner
bli overført kommunene fra selskapsskatten.
Før 1999 fikk kommuner og fylkeskommuner henholdsvis 15 og 9 prosent av
selskapsskatten. Dette ga en del uheldige skjevfordelingseffekter bl.a. ved at en
uforholdsmessig del av selskapsskatten ble tilført kommunene der hovedkontorene i
selskapene lå. Ordningen ble derfor avviklet mot at kommunene fikk skatteinntektene fra
innbyggerne bosatt i kommunen. Dette ga en jevnere og mer rettferdig fordeling av
skatteinntektene.
Regjeringen ønsker i revidert nasjonalbudsjett at verdiskaping i privat sektor på nytt skal
tilbakeføres til kommunene. Samtidig slår regjeringen fast i Kommuneproposisjonen at de
tidligere modellene har så klare svakheter at de ikke er noe alternativ. Det foreslås i stedet
en ny modell der kommunene får tilført en del av verdiskapingen som skjer lokalt via en
indirekte modell basert på lønnssummen i privat sektor. Samlet beløp som skal overføres til
kommunene ut fra denne modellen er beregnet til kr 2,9 milliarder i 2017.
Selv om kommunene skaper arbeidsplassene er de ikke sikret skatteinntektene, ettersom de
ansatte kan bo i nabokommunene og skatteinntektene fra en ansatt går til kommunen den
ansatte er bosatt i. Kommunene gis altså større incentiver til å tilrettelegge for bosetting
enn for arbeidsplasser, og mange kommuner kan gjøre mer for å tilrettelegge for
næringslivet.
Som tidligere næringssjef i Stjørdal kommune kjenner jeg godt til utfordringer kommuner
står ovenfor, og la meg ta et eksempel for å illustrere et paradoks med dagens skattemodell.
Da Statoil skulle etablere seg i Stjørdal for 22 år siden, stilte kommunen opp med en av
byens beste tomter for å tilrettelegge best mulig for Statoil. Kommunen regulerte og
byggemodnet på 1980-tallet Tangen Næringspark på ca 120 dekar til næringsformål. Dette
er et langsiktig arbeid og kommunen har fortsatt noe areal ledig i næringsparken som
bedrifter kan etablere seg på. I forhold til skattesystemet blir ikke denne tilretteleggingen
som kommunen har gjort, honorert eller verdsatt. Ved at kommunen investerte og la til rette
arealer for næringslivet har Stjørdal opplevd god vekst i næringsliv, verdiskaping og
arbeidsplasser samt at mange fra omlandskommunene nå pendler til Stjørdal for å jobbe i
Statoil og tilsvarende kompetansebedrifter. Tilrettelegging av arealer til næringslivet er ofte
omtalt som ”utgift til inntekts ervervelse” – at det er utgifter er udiskutabelt, hvorvidt det

2. inntil nå har vært ”inntekts ervervelse” er vel mer diskutabelt. Regjeringens reform ønsker
nettopp å gi næringsvennlige kommuner økte inntekter.
Attraktive næringstomter, lite byråkrati og velvillig politisk ledelse trekkes gjerne frem når
man spør næringslivsledere og grundere hva som skal til for at de etablerer seg eller velger å
vokse videre i en kommune.
NHO lager hvert år Nærings-NM der de rangerer kommuner ut fra bedriftenes vekst og
lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets størrelse. Med 16. plass på den nasjonale
oversikten stikker Verdal seg ut som et nord-trøndersk lyspunkt. For bak der er det langt til
neste nord-trønderske kommune på 73.plass, Stjørdal (Kilde: NHO Nærings-NM 2014 – 10 års NM).
Dette viser med all tydelighet at nord-trønderske kommuner har mye å lære på
tilrettelegging for næringslivet.
Bedriftenes konkurransefortrinn starter ofte lokalt i bedriftenes eget nærmiljø. Den lokale og
regionale samfunns- og næringsutviklingen er derfor avgjørende for mange bedrifters
konkurranseevne. Samtidig er vekst og utvikling i lokalt næringsliv viktig for å skape og
opprettholde attraktive kommuner.
Regjeringen vil altså stimulere kommunene til å tenke mer på næringsutvikling, men
forslaget har likevel sine åpenbare svakheter. En del næringer er konjunkturutsatte, som for
eksempel oljenæringen. Oljebransjen vil sannsynligvis oppleve nedbemanning i årene som
kommer, uansett hvor næringsvennlig kommunen er. Med den nye modellen til regjeringen
vil de bli dobbelt straffet, både gjennom tap av arbeidsplasser og eventuell fraflytting, og
kommunene vil på toppen få mindre overføringer fra staten.
Samtidig snakker vi om ganske små beløp her. Det er én prosent av selskapsskatten, eller 2,9
milliarder, som skal fordeles på næringsvennlige kommuner over hele landet. Da er det
viktig at innretningen blir slik at det blir en reell mulighet for kommunene og at det faktisk
blir en belønning til kommunene for den veksten de får til, uavhengig av størrelse og
forutsetninger.
Det positive i forslaget er at det nå sendes et tydelig signal til alle landets ordførere og
rådmenn om å legge til rette for næringsutvikling og flere arbeidsplasser.