2. kv. 2016 wtw kvartalsrapport itp

© 2016 Willis Towers Watson. All rights reserved. Proprietary and Confidential. For Willis Towers Watson and Willis Towers Watson client use only.Kvartalsrapport – 2. kvartal 2016
Kvartalsrapport
1
Innskuddspensjon, august 2016
Innhold
Investeringsmarkedene 2
Innskuddspensjon 5
Investeringsvalg under kriser 9
Disclaimer 11
Per Atle Aaslid – Senioranalytiker
Willis Towers Watson HCB
per.atle.aaslid@WillisTowersWatson.com
Brexit; ned som en skinnfell opp som en bjørn?
Vi vil i denne rapporten se på utviklingen i investeringsmarkedene i 2.
kvartal 2016 og vurdere avkastningsresultatene til leverandørene av
innskuddspensjon i første halvår. Vi vil også drøfte kort hvordan man som
medlem i en innskuddspensjonsordning bør agere i vanskelige
investeringsmarkeder og knytte dette opp mot finanskrisen i 2008 og det
britiske EU-valget i juni.
Oppsummering
I ukene opp mot det britiske EU-valget 23. juni hadde de fleste
investorene et syn på hva utfallet ville bli og hva konsekvensene av de to
mulig utfallene ville være for investeringsmarkedene. Resultatet av
folkeavstemningen viste støtte for en «Brexit», et resultat som gikk imot
de siste markedsundersøkelsene som viste støtte for fortsatt medlemskap
i unionen. Markedene reagerte umiddelbart med å sende
aksjemarkedene nedover. Dette var som forventet, men markedet ble tatt
noe på sengen da aksjekursene snudde etter 2 dager og avsluttet
kvartalet på nesten samme nivå som før valget.
Til tross for uro og volatilitet i sammenheng med valget kunne både
norske- og amerikanske aksjer vise til et relativt sterkt andre kvartal.
Også fremvoksende økonomier viste styrke. Økt oljepris kombinert med
tegn på at amerikansk økonomi var på rett vei var noe av forklaringen på
disse resultatene. Europeiske aksjer var noe mer preget av «Brexit» og
hadde negativ avkastning. Japanske aksjer viste også svakhet grunnet en
styrket Yen-kurs og signaler om svekket innlandsforbruk.
Rente falt videre gjennom kvartalet, mye grunnet «flight-to-safety»
effekter og signaler om utsettelse av de tidligere signaliserte
rentehevningene i USA.
Forvalterne av innskuddspensjon kunne vise til relativt gode resultatet i
perioden, særlig på obligasjonsinvesteringene. Samtidig virker det som
om flere aktive forvaltere slet med å skape meravkastning i det volatile
investeringsklimaet.
De som var medlem i en innskuddspensjonsordning under finanskrisen i
2008 lærte at man kan oppleve store tap når slike kriser inntreffer. Hvis
man kunne reist tilbake i tid kunne man redusert tapet ved å allokere til en
forsiktig profil før krisen inntraff. I tiden opp mot valget i Storbritannia var
det flere som mente at en «Brexit» hadde potensialet til å utløse en krise i
samme skala som vi opplevde i 2008. Hvis man hadde agert som indikert
over skulle man valgt en forsiktig profil umiddelbart etter valget. I ettertid
så vi at de negative konsekvensene for aksjemarkedet lot vente på seg
og en reallokering til forsiktig profil hadde vært feil. WTW mener at dette
er et klart eksempel på vanskeligheten med å ha en dynamiske
tilnærming til sin innskuddspensjon. Det er vanskelig å tolke utfallet av
geopolitiske hendelser. WTW anbefaler derfor ikke å endre sitt
investeringsvalg basert på makroøkonomiske hendelser, men heller «sitte
igjennom» kriser.

Investeringsmarkedene – et tilbakeblikk
Kvartalsrapport
• Storbritannia stemmer for »Brexit»
• Europeiske lange renter følger Japan til negativt
terreng.
• Konsekvensen for aksjemarkedet etter «Brexit» lar
vente på seg.
Verdensøkonomien i perioden
Det hersker ingen tvil om at antiklimakset i kvartalet kom
23. juni, da folk gikk til valgurnene for å avgjøre
Storbritannias (UKs) framtidige medlemskap i EU.
Markedet hadde på forhånd priset inn et nei til såkalt
«Brexit» men hadde ikke tatt høyde for endringen i
opinionen slik vi så i dagene før valget. Resultatet av
valget var en 52 % oppslutning for en britisk utmeldelse
fra EU. Markedene reagerte umiddelbart med et kraftig
fall i aksjekursene de påfølgende handelsdagene.
Allerede den tredje handelsdagen snudde markedene
igjen opp og greide innen kvartalet var over å ta igjen
tapet.
Det er mange spekulasjoner rundt hva som vil skje
videre. Valget i juni var kun rådgivende, noe som i praksis
betyr at den britiske regjeringen kan se bort i fra valget og
beslutte at UK fortsatt skal være medlem i EU. Mange
spørsmål dukket opp i kjølvannet av resultatet. Hvilke
betingelser vil UK få i forhandlinger med EU ved
utmeldelse? Vil EU forsøke og avskrekke fremtidige
potensielle utmeldinger eller vil de se UK som en verdifull
framtidig handelspartner? Utfallet av disse forhandlingene
vil avgjøre hvor gode betingelser UK vil få som
samarbeidspartner med EU. Selv om markedene ikke fikk
den negative reaksjonen mange fryktet tyder mye på at vi
vil se mye usikkerhet og volatilitet også fremover.
Norge
Norge har en såkalt råvareøkonomi der oljeprisen er en
viktig faktor for bærekraften i økonomien. Samtidig har
det de siste årene vært en positiv sammenheng mellom
oljeprisen og den norske kronen. I tillegg vet vi at en svak
krone er positiv med tanke på konkurranseevnen til norsk
eksportindustri. Disse forholdene har vært sterke
bidragsytere til at norsk økonomi har klart seg relativt bra
til tross for det sterke oljeprisfallet det siste året. Da
oljeprisen falt svekket den norske kronen seg, noe som
hadde en positiv effekt på norsk eksportindustri.
Konsekvensen av dette var en marginal vekst i
arbeidsledigheten og en noe lavere økonomiskvekst enn
tidligere. Konklusjonen vi kan trekke fra dette er at norsk
økonomi er mer solid enn mange i utgangspunktet
trodde.
Et av spørsmålene mange stilte seg i dagene opp mot og
i etterkant av det britiske EU-valget var hvordan et evt.
«Brexit» vil påvirke norsk økonomi. Storbritannia er en
relativt stor handelspartner for Norge og står for ca. 20 %
av norsk eksport. Siden mesteparten av denne eksporten
er olje og gass vil trolig ikke Norges eksport til
Storbritannia bli direkte påvirket. Eventuelle problemer for
Norge er mer avhengig av hva som skjer i Eurosonen der
økt proteksjonisme og redusert frihandel kan være
negativt for norsk eksport.
Norsk inflasjon var pr. juni 3,7 %, godt over
inflasjonsmålet på 2,5 %. Noe av den høye inflasjonen
kan trolig forklares med svak krone og høye importpriser.
Hvis dette forholdet stemmer vil inflasjonen gå ned hvis
kronen igjen styrker seg. Denne problematikken er noe
av forklaringen på hvorfor sentralbanken besluttet å ikke
sette ned renten på rentemøtet 22 juni. En
rentenedsettelse vil trolig øke inflasjonen ytterligere mens
en renteheving kan redusere inflasjonen.
Norske aksjer (OSEFX) styrket seg med 4,0 % i andre
kvartal, men ligger fortsatt i negativt terreng siste året
med -3,2 %. Særlig har den økte oljeprisen vært en
positiv bidragsyter til resultatet i andre kvartal.
Energisektoren hadde et bra kvartal og kunne vis til en
avkastning på 10,2 %. Avkastningen siste året er fortsatt
sterkt preget av oljeprisfallet i 2015, da sektoren hadde
en negativ avkastning på -9,6 %. Den eneste negative
bidragsyterne av de største sektorene på Oslo Børs var
teknologi som leverte en avkastning på -7,2 % i kvartalet,
totalt -9,9 % siste året.
Den norske kronen svekket seg mot de fleste ledende
valutaer bortsett fra britiske Pund og Euro. Særlig
japanske Yen styrket seg markant med 10,8 % i kvartalet.
Britiske pund svekket seg med 5,9% og fortsatte med
dette utviklingen som startet i det foregående kvartalet.
Amerikanske dollar styrket seg noe med 1,2 % og tok
igjen noe av «tapet» fra forrige kvartal.
USA
Amerikansk økonomi viste flere tegn på at den er relativ
solid sammenlignet med økonomien til flere av sine
handelspartnere. Særlig har en jevnt fallende
arbeidsløshet og økende prisvekst ført til at man i USA
diskuterer en heving av styringsrenten, mens man i andre
økonomier som EU, og ikke minst Norge, fortsatt
2

Kvartalsrapport
senker renten.
Ved inngangen til 2016 uttalte den amerikanske
sentralbanken FED at de hadde en intensjon om 4
rentehevinger i løpet av året. Nå som vi er halvveis i året,
lar disse hevingene vente på seg. Fortsatt gir
sentralbanksjefen signaler om renteheving, men grunnet
noe lavere vekst i sysselsetning, i tillegg til internasjonal
uro, er hun skeptisk til å gjøre det. Samtidig viser
prisingen i markedet at det er mindre og mindre
sannsynlig at FED vil heve rentene i 2016.
De amerikanske rentene falt gjennom kvartalet. Mye av
forklaringen lå i markedets tvil rundt de foreslåtte
renteheving i 2016 samt «flight-to-safety» effekter etter
«Brexit». Renten på 10 årlig amerikanske
statsobligasjoner falt umiddelbart etter at resultatet var
klart med 20 basispunkter. Amerikanske aksjer, her
representert ved de 500 største selskapene i USA
S&P500, kunne vise til en avkastning på 2,5 % og
oppnådde «all-time high» i løpet av kvartalet. Det siste
året har samme indeks hatt en avkastning på 4 %, noe
som er best av samtlige indekser i denne analysen.
Japan
Japansk økonomi viste i kvartalet tegn på svakhet med
lav inflasjon og lav innlandsforbruk. Av denne grunn
valgte den japanske sentralbanken å holde renten
uendret i april, i håp om at de negative rentene kunne snu
trenden. Negative renter vil flytte kapital fra sparing til
forbruk og investeringer, noe som i teorien vil heve
inflasjonen. De japanske rentene falt gjennom kvartalet
og avsluttet kvartalet på et historisk lavt nivå. Japanske
aksjer fortsatte den svake utviklingen fra forrige kvartal og
kunne vise til en avkastning på -6,9 %. Totalt siste året
kunne Nikkei 225 vise til en avkastning på -21,6 %. Mye
av de positive resultatene til japanske aksjer siden 2012
har kommet fra japansk eksportindustri som har fått
drahjelp av en svak Yen-kurs. I 2016 har Yen styrket seg
betydelig, noe som har gitt denne industrien vanskeligere
konkurransevilkår, noe som har preget japanske aksjer.
Europa
På mange måter bommet markedet totalt på utfallet av
den britiske EU-avstemningen. I dagene før valget steg
de europeiske børsene markant i noe som kan virke som
en reaksjon på forventningen om at Storbritannia skulle
fortsette i EU. Utfallet av valget ble derimot motsatt av
hva markedet forventet, da britiske velgere stemte for en
utmeldelse fra EU. De europeiske børsene falt med 13,4
% de to første handelsdagene etter valget. Som i resten
av verden snudde sentimentet raskt og de europeiske
børsene tok igjen mye av de tapte innen utgangen av
kvartalet. Det finnes mange forklaringer på hvorfor
aksjemarkedene stabiliserte seg etter det umiddelbare
fallet etter valget. Det er 2 forklaringer som utmerker seg;
en britisk utmelding er en relativt tidkrevende prosess,
noe som innebærer at den europeiske- og britisk
økonomien har muligheten til å tilpasse seg. I tillegg er
det færre og færre som tror at EU vil klappe sammen til
tross for britisk utmelding. Europeiske aksjer maktet ikke
å ta igjen hele tapet fra perioden etter valget og endte
med en avkastning på -2,3 %. Med dette resultatet kan
de europeiske børsene vise til en avkastning på -10,7 %
det siste året.
De europeiske lange rentene startet kvartalet med en
oppgang april, men falt markant i de påfølgende
månedene. Mye av forklaringen bak dette var den
europeiske sentralbankens (ESB) stimulipakke i juni og
forventninger om nye tiltak fra ESB etter den britiske
avgjørelsen om utmelding av EU. 10 årig EMU-renten
endte på -0,13 % og fulgte med det den japanske renten
ned i negativt terreng.
Fremvoksende økonomier
Fremvoksende økonomier hadde et greit kvartal til tross
for urolighetene i verdensøkonomien. Særlig hadde den
stigende oljeprisen en positiv effekt på de råvare-
avhengige fremvoksende økonomiene. Fremvoksende
økonomier kunne vise til en avkastning på 0,8 % i andre
kvartal, noe som betyr at de siste året hadde en
avkastning på -11,7 %.
3

4
Kvartalsrapport
Fig.03 Effektiv rente – 10 årig statsobligasjoner Fig.04 Valutakurser
Fig.01 Aksjemarkedene Fig.02 Volatilitet indeksen (frykt indeksen)
Fig.05 Endring i perioden
Endring på 10 årig statsobligasjon viser endring i %-poeng.
Siste kvartal Siste år Siste kvartal Siste år
Norge 4,0 % -3,2 % USA (S&P500) 12,0 % -14,3 %
USA 2,5 % 4,0 % Tyskland (DAX) 4,7 % -19,6 %
Europa -2,3 % -10,7 % UK (FTSE) -5,5 % 4,4 %
Fremvoksende Økonomier 0,8 % -11,7 % Japan (Nikkei) 30,6 % 38,6 %
Japan -6,9 % -21,6 %
Siste kvartal Siste år Siste kvartal Siste år
Europa (EMU) -0,3 % -0,9 % USD 1,2 % 6,4 %
Japan -0,2 % -0,7 % Yen (100 Yen) 10,8 % 27,1 %
Norge -0,2 % -0,8 % GBP -5,9 % -9,6 %
UK -0,4 % -1,0 % Euro -1,4 % 6,1 %
USA -0,3 % -0,9 %
Aksjermarkeder Volatilitet
Valuta10 årig stat

5
Innskuddspensjon - leverandørene
Kvartalsrapport
Kilde figurer: Leverandørene og Willis Towers Watson Norge Fig. 09: Kun leverandører med historikk fra 1.1.2015
Fig.08 Indeksert avkastning siden 1.6.2008 Fig.09 Indeksert avkastning siden 1.1.2005
Fig.06 Avkastning siste kvartal Fig.07 Avkastning hittil i år
Kommentarene under er basert på informasjon innhentet
fra enten leverandørene direkte, leverandørenes
hjemmesider eller andre kilder som Morningstar eller
Thomson Reuters Eikon. Referanser til meravkastning
etc. er oppgitt fra leverandørene og ikke beregnet av
WTW.
Innledning
Selv om siste kvartal viste positive tendenser, kan første
halvår defineres som et krevende halvår for
aksjemarkedet og ikke minst en del aktive forvaltere.
Flere forvaltere lyktes ikke med sin forvaltning i perioden
og skapte mindreavkastning på sine fond. På samme tid
falt rentene videre, noe som var gunstig for
obligasjonsinvesteringene og da spesielt
obligasjonstunge forsiktige investeringsprofilene.
Danica
Danica leverte i 1. halvår relativt svake resultater målt
mot de andre leverandørene. Mye av forklaringen ligger i
aksjeinvesteringene, der forvalter i mange tilfeller
bommet på sin aktive forvaltning. I negativ retning var det
særlig Carnegie Worldwide og Fidelity Global
Opportunities som utmerket seg. Danicas norske fond,
Danske Invest Norske Aksjer, hadde derimot et positivt
forvalterbidrag. Selv om Danica kunne vise til noe svake
resultater på aksjeinvesteringene kunne
renteinvesteringene vise til en helt annen historie. Danica
dro nytte av de fallende rentene samtidig som forvalter
greide å skape meravkastning utover indeks. Særlig er
det viktig å nevne investeringen i høy-rente obligasjoner
som en positiv bidragsyter til resultatet.
0% 1% 3%
Storebrand
SpareBank1
Nordea
KLP
Gjensidige K
DNB
Danica Valg
Avkastning
Offensiv Moderat Forsiktig
60
80
100
120
140
160
180
30.05.08 30.11.09 31.05.11 30.11.12 31.05.14 30.11.15
Danica Valg DNB
Gjensidige Komb KLP
Nordea SpareBank1
Storebrand
70
90
110
130
150
170
190
210
230
250
31.12.04 31.12.06 31.12.08 31.12.10 31.12.12 31.12.14
Danica Valg DNB SpareBank1 Storebrand
-5% -4% -3% -1% 0% 1% 3% 4%
Storebrand
SpareBank1
Nordea
KLP
Gjensidige K
DNB
Danica Valg
Avkastning
Offensiv Moderat Forsiktig

Kvartalsrapport
Selv om Danica hadde en noe svak utvikling i 2016 gir
lenger historikk et helt annet bilde av selskapet. Danica
har vært i toppen i hele perioden fra 2005, og har ikke
opplevd nedturer i resultatene som mange av de andre
leverandørene har hatt i perioden. I perioden 1.1.2005 til
1.7 2016 kan selskapet, på balansert profil, vise til en
avkastning på 8,2 %, noe som er over 0,6 %-poeng
høyere enn SpareBank1 på andre plass. Danica har med
andre ord leverte jevnt god avkastning til sine kunder i
hele perioden.
DNB
DNB kunne siste halvår vise til gode resultater på sin
forvaltning. Særlig gjorde det de bra i 2. kvartal der de,
var helt i toppen. DNB traff med sin strategiendring i 2015
da de innførte et eget mandat i fremvoksende økonomier.
Denne aktivaklassen var en viktig bidragsyter til de gode
resultatene i perioden. De fallende rentene bidro til sterke
resultater på renteinvesteringene samtidig som forvalter
greide å skape meravkastning Forvalter leverte 6,1%
avkastning på internasjonale- og 3,2 % på norske
obligasjoner. Forvalter slå også indeks på norske aksjer
og disse investeringene bidro også positivt til resultatet til
tross for at Oslo Børs hadde en negativ avkastning i
perioden. På internasjonale aksjer leverte forvalter et
resultatet som ligger noe bak referanseindeks.
Hvis vi ser på litt lenger historikk ligger DNB noe bak,
både hvis vi ser fra 2005 og 2008. Selv om vi kan se en
positiv tendens fra forvalter de 2 siste kvartalene, preger
historikken fra 2014 og 2015 den historiske avkastningen
og vil gjøre det også fremover. En vurdering av tallene pr.
31.12.2013 hadde vist at DNB hadde ligget på andre
plass av de sikrede aktørene, kun slått av Nordea på
balansert profil. Dette kan bety at de svake årene 2014
og 2015 ikke nødvendigvis er et tegn på at systematisk
svak forvaltning, men heller noe man kan forvente med
en aktiv forvalter, da de kan bomme på enkelte
investeringsvalg. Man skal heller ikke undervurdere
valutaeffekten i disse årene. DNB var litt uheldige med at
deres svake periode sammenfalt med en periode med
store valutagevinster for de usikrede leverandørene.
Dette betød i praksis at forskjellen mellom DNB og de
beste leverandørene i 2014 og 2015 ikke kun var en
effekt av svake resultater på den underliggende
forvaltningen men også valutasvingninger.
KLP
KLP var beste leverandør i første halvår. I likhet med de
andre aktørene stod renteinvesteringene for største del
av verdiskapningen i perioden. Som eneste leverandør
greide KLP å skape positiv avkastning på den mest
aksjetunge profilen i denne analysen, P70. KLP er den
aktøren med det største mandatet i norske aksjer med
30 % på balansert- og over 33 % på offensiv profil. Med
tanke på at Oslo Børs gjorde det bedre enn globale
aksjer traff KLP bra med sin overordnede strategi i 2.
kvartal. KLP har valutasikret sin portefølje og opplevde
derfor heller ikke valutatap i perioden slik andre usikrede
forvaltere gjorde.
Siden juni 2008 har KLP levert en årlig gjennomsnittlig
avkastning på 6,5 % på balansert profil. Dette er nest
best av leverandørene uten valutasikring.
Nordea
Nordea ligger noe bak de beste på avkastning i første
halvår, men samtidig godt foran de svakeste. Mye av
forklaringen bak dette er negative forvalterbidrag på
globale aksjer. Samtidig har forvalter lyktes med
forvaltningen av fremvoksende økonomier. I løpet av
siste kvartalet valgte Nordea å øke eksponeringen i
obligasjoner fra fremvoksende økonomier på bekostning
av statsobligasjoner. I samme periode økte de
aksjeeksponeringen i Asia ex. Japan og Øst Europa
samtidig som de reduserte eksponeringen i Japan. I løpet
av første halvår tok Nordea aksjeeksponeringen ned med
5 % fra overvekt til nøytralvekt.
Nordea Aktiva Bedrift startet opp i 2008, og i perioden
juni 2008 til og med siste kvartal kan selskapet vise til
best resultat av den sikrede leverandørene med en
annualisert avkastning på 7,0 % på balansert profil. Dette
er fortsatt noe bak leverandørene med flytende valuta,
men fortsatt 0,7 %-poeng foran den neste beste av de
sikrede. I samme periode ligger Nordea 1,6 %-poeng bak
beste leverandør totalt sett som er Gjensidige. Noe av
forklaringen bak dette er valutagevinster hos usikrede
leverandører som Gjensidige.
Gjensidige Kombinert
Gjensidige ligger noe bak de beste i første halvår 2016
og da særlig på offensiv profil. På balansert og forsiktig
profil ligger de noe bedre an. Gjensidige Kombinert har
som kjent et aktivt mandat på norske aksjer som er
splittet i 2 aksjefond som er forvaltet henholdsvis av
Storebrand og Danske Invest. Begge disse fondene
greide på skape meravkastning i perioden. Negative
bidrag kom derimot fra de globale investeringene, der de
opplevde tap på både de underliggende
aksjeinvesteringene samt valuta.
Siden juni 2008 har Gjensidige Kombinert hatt best
utvikling på balansert profil av samtlige med en
6

Kvartalsrapport
avkastning på 8,5 %. Gjensidige har, i likhet med Danica,
ligget i toppen i hele perioden, noe som kan ses på som
en styrke.
SpareBank1
Som nevnt i forrige rapport endret SpareBank1 sin
valutastrategi pr. 31.12.2015, da de sikret sin globale
aksjeeksponering mot valutasvingninger. Særlig gikk det
utover Japanske aksjer som opplevde et noe svakt
kvartal, da Yen styrket seg og japanske aksjer hadde
negativ utvikling. Med forvalters forrige valutastrategi ville
noe av tapet på de underliggende japanske
investeringene bli utjevnet med valutagevinster på en
styrket Yen-kurs. SpareBank1 har som kjent en overvekt i
Japanske aksjer. Valutasikringen bidro også positivt ved
at resultatene på europeiske aksjer ikke ble ytterligere
forverret av valutatap på den svekkede Eurokursen.
SpareBank1 leverte totalt sett noe svakere resultater enn
vi har sett de siste årene. Tidligere har forvalteren truffet
bra på sin aktivaseleksjon, men opplevde i siste kvartal
noe svakere resultater her. Særlig hadde de svake
forvalterbidrag på sine amerikanske og europeiske
investeringer.
Hvis vi ser på lenger historikk, og da spesielt figur 09, ser
vi med klarhet at det skjedde et vendepunkt for selskapet
rundt 2012. Før denne tid lå de et stykke bak de beste
når det kommer til avkastning. Fra og med 2012 traff
forvalter bra med sin strategiske allokering, aktiva
seleksjon og valutastrategi. Siden 2005 ligger
SpareBank1 helt i toppen og kan vise til en annualisert
avkastning på 7,6 % i perioden på balansert profil. Noe
som er langt over avkastningsforventningene bransjen
operer med i dag.
Storebrand
Storebrand gjorde et bra første halvår 2016 og ligger
omtrent midt i gruppen når vi vurderer avkastning.
Forvalter slo indeks på både norske og globale aksjer, og
særlig norske aksjer ga et positivt bidrag til avkastningen
på porteføljene. Særlig Storebrand Trippelsmart og
Storebrand Norge I gjorde det bra mot indeks med
henholdsvis 4,5 % og 3,3 % i meravkastning (brutto).
Også faktorfondet Storebrand Global Multifaktor kunne
vise til gode resultater med en meravkastning på 2,4 %.
Private Equity hadde et svakt første halvår med en
avkastning på -5,8 %, mens eiendom kunne vise gode
resultater med en avkastning på 5,0 %. I likhet med de
andre leverandørene oppnådde forvalter meget gode
resultater på renteinvesteringene og slo sin indeks på
kreditinvesteringene.
Storebrand ligger noe bak når vi ser på lang historikk. I
perioden 2005 til 2. halvår 2016 hadde selskapet en
annualisert avkastning på 6,4 % på balansert profil. Det
er svakest av samtlige som har historikk fra denne
perioden. Mye av forklaringen bak de noe svake
resultatene ligger i et relativt sett svakt 2008 og deler av
2009. I tiden etter 2009 har selskapet levert bedre
avkastning, noe innebærer at de kommer bedre ut når vi
ser på litt kortere historikk.
7

Resultater innskuddspensjon – siste periode
Kvartalsrapport
8
Siste 1. år Siste 3 år Siste 5 år
Forsiktig 1,3 % 6,1 % 6,8 %
Moderat 1,1 % 9,7 % 9,4 %
Offensiv 0,9 % 12,7 % 11,4 %
100 % aksjer 1,0 % 16,3 % 13,5 %
DNB 30 1,7 % 5,7 % 6,2 %
DNB 50 0,2 % 6,7 % 7,1 %
DNB 80 -2,3 % 7,9 % 8,2 %
DNB 100 -4,4 % 8,4 % 8,6 %
Trygg 4,1 % 6,7 % 6,6 %
Balansert 3,1 % 10,3 % 8,7 %
Offensiv 1,9 % 13,8 % 10,6 %
Aksjer 1,2 % 15,9 % 11,8 %
Trygg 4,4 % 7,0 % 7,2 %
Balansert 3,1 % 10,4 % 9,9 %
Offensiv 1,6 % 13,8 % 12,4 %
Aksjer 0,3 % 15,8 % 14,0 %
P30 3,3 % 6,4 % 6,8 %
P50 1,8 % 7,5 % 7,7 %
P70 -0,3 % 8,2 % 8,1 %
P90 -2,2 % 8,9 % 8,5 %
AB 30 0,8 % 6,1 % 6,0 %
AB 50 0,1 % 7,7 % 7,3 %
AB 80 -1,8 % 9,4 % 8,4 %
AB 100 -2,7 % 10,4 % 9,2 %
Forsiktig 2,9 % 7,9 % 7,7 %
Moderat 2,7 % 11,8 % 10,8 %
Offensiv 2,3 % 15,7 % 13,8 %
100 % aksjer 1,7 % 19,6 % 16,4 %
Forsiktig 2,7 % 5,7 % 5,8 %
Balansert 1,0 % 8,6 % 8,2 %
Offensiv -0,3 % 10,9 % 9,6 %
Eksta Offensiv -1,4 % 11,5 % N/A
SpareBank1
Storebrand
Annualisert Avkastning (fra Norsk Pensjon)
Danica Valg
DNB
Gjensidige Aktiv
Gjensidige Kombinert
KLP
Nordea AB

Brexit og andre potensielle kriser – hva skal man gjøre
Kvartalsrapport
Det er ingenting som svir mer med sparing enn når man
ser at kapitalen krymper. Selv om man vet at man i løpet
av en lang sparehorisont vil oppleve finanskriser med
større tap enn vanlig, kommer det uansett som et sjokk
hvis man taper 25 %-30 % av kapitalen slik mange gjorde
i 2008. I juni 2016 var det geopolitiske hendelser som de
fleste i markedet mente kunne utløse aksjekrakk som
igjen ville innebære store tap for spareporteføljer.
Spørsmålet er hvordan bør man som privatperson, med
store deler av sin framtidige pensjon investert i aksjer,
agere når det ligger en slik potensiell bombe tikker.
Som medlem i en innskuddspensjonsordning sitter man
med all risiko. Dette innebærer at man i praksis også har
det overordnede ansvaret for forvaltningen gjennom valg
av risikoprofil. Det er også valg av risikoprofil som er
verktøyet man har for å posisjonere seg i markedet. Hvis
man ønsker å gjøre nettopp dette har man en aktiv eller
dynamisk holdning til sin pensjonsportefølje. Hvis man
derimot velger å ikke gjøre endringer basert på hva som
skjer i verdensøkonomien har man en statisk holdning til
sin pensjonsportefølje. Teoretisk sett vil det være optimalt
med en dynamisk holdning, men dette bygger på noen
krav som kan være problematisk å innfri i praksis slik som
innskuddspensjonsporteføljer er bygd opp;
• Man må treffe med timingen.
• Transaksjonstiden må være kort.
• Man må ha kompetanse innenfor økonomi.
• Man må følge nøye med på nyheter etc.
Av disse fire kravene er det kun kompetanse som er
enkelt å innfri. Timing av økonomiske trender er noe av
det vanskeligste man gjør og selv profesjonelle aktører
sliter med å lykkes med dette. Transaksjonstiden, dvs.
tiden fra man gjør en endring til den blir effektuert, er
relativt lang med pensjonssparing og man vil derfor, rent
matematisk, sannsynligvis alltid bomme med timingen.
Sist, men ikke minst,, er det vanskelig for «vanlige»
mennesker å få oversikt over all informasjon som er
tilgjengelig i dag og ikke minst vite hvordan man skal
agere med bakgrunn av denne informasjonen. Med
bakgrunn i dette har Willis Towers Watson (WTW) som
utgangspunkt at man ikke bør ha en dynamisk holdning til
sin portefølje.
Selv om de fleste ikke tapte mange kroner i 2008, ble
mange klar over innskuddspensjonens tapspotensiale.
Sett i ettertid skulle man opplagt ha redusert risiko når
den ene banken etter den andre gikk over ende. Samtidig
var sentimentet litt annerledes når man stod midt opp i
den store informasjonsstrømmen våren 2008, enn i dag
da man sitter med fasiten. 6 mai 2008, uttalte den
amerikanske finansministeren Hank Paulson at han
mente at det verste var bak oss. Med det antydet han at
krisen var i ferd med å bli løst. 22 mai nådde Oslo Børs
sitt høyeste nivå noensinne. Dagen etter startet nedturen
i aksjemarkedet og høsten samme år ble problemene i
amerikanske finansinstitusjoner avdekket. Oslo Børs
sank med 64 % før aksjemarkedet stabiliserte seg noe i
november samme år. Man kan da spørre seg; hva skulle
en innskuddspensjonskunde gjort da den amerikanske
finansministeren delvis friskmeldte økonomien? Dette
eksempelet, som mange fortsatt har i minne, viser hvor
vanskelig det er å time markedet, når selv profesjonelle
aktører og myndighetspersoner ikke greier å spå hva som
ville skje.
I juni 2016 fikk man igjen muligheten til å teste sine
timing-egenskaper. Markedene, klok av skade etter
tidligere kriser, hadde en klar hypotese om at et britisk ja
til «Brexit» ville ha store negative konsekvenser for
aksjemarkedene. De første dagene etter valget falt Oslo
Børs 6,2%, en markant nedgang som forventet av
markedet. Hvis vi bruker erfaringer fra 2008 som lærebok
burde man umiddelbart etter valget tatt ned risikoen. Man
kunne da, ved en senere anledning, ta opp risikoen
(kjøpe aksjer) på lavere nivåer enn man tok ned risikoen
på (selge aksjer). I ettertid ser vi at markedene reagerte
helt annerledes enn det de fleste forventet. Etter 2 dager
snudde trenden og aksjemarkedene stabiliserte seg på et
høyere nivå enn før det britiske EU-valget ved
kvartalsslutt. Hadde man valgt å følge erfaringene fra
2008 ville man ha bommet på timingen og gått glipp av
oppgangen som kom.
Hva bør man da gjøre?
Som nevnt tidligere mener WTW at man i utgangspunktet
ikke bør ha en dynamisk holdning til sin portefølje. Hva er
da fordelene med å være mer passiv eller statisk?
Selv om man har en passiv holdning forutsetter vi at man
på et eller annet tidspunkt har gjort et aktivt valg og valgt
en profil som passer med alder og risikovilje. Dette bør
gjøres i starten av spareperioden og bør revurderes i
løpet av spareperioden når ansattes økonomiske
situasjon endres. Dette vil ikke bryte med utgangspunktet
om passiv holdning til forvaltning. Uansett hvilken form for
sparing eller investering man er involvert i bør man etter
en periode revurdere sitt opprinnelige valg.
Noe av det viktigste med sparing under kriser i
aksjemarkedet er å være korrekt posisjonert når
markedet snur. Hvis man sparer i et fondsprodukt eier
9

Brexit og andre potensielle kriser – hva skal man gjøre
Kvartalsrapport
man et visst antall andeler av produktet. Dette innebærer
at man i praksis bør eie flest mulig andeler av fondet som
har falt mest når markedet snur og det stiger i verdi.
Fordelen med innskuddspensjonssparing er at
arbeidsgiver månedlig kjøper fondsandeler på vegne av
de ansatte. Dette betyr at de i nedadgående markeder,
der verdien/prisen på fondsandelene synker, vil få flere
og flere andeler for samme sparesummen. Dette betyr at,
selv om verdien på deres pensjonsbeholdning synker, vil
de få flere og flere fondsandeler i sin beholdning. Derfor,
da markedet når vendepunktet i syklusen har de flere
andeler i fondet, noe som i praksis betyr at de raskere vil
ta igjen tapet. Med andre ord, denne effekten virker som
en katalysator når markedet snur.
Hva skjer om man bommer med timingen.
Som nevnt tidligere er den optimale strategien at man
vekter seg ned i aksjer rett før markedskorreksjonen og
vekter seg opp rett før vendepunktet. Da vil man sitte på
flest andeler aksjefond da prisene stiger. Men som sagt,
er dette en veldig krevende øvelse som de fleste bommer
på. Det er flere måter å bomme med timingen, men den
vanligste er at man reagerer for tregt og selger seg ut av
aksjemarkedene når korreksjonen er godt i gang og
gjerne da markedet er i ferd med å nå vendepunktet. Hvis
man kommer i denne situasjonen er det vanlig at man i
ettertid, da gjerne når markedene er på vei opp igjen, er
for trege med å kjøpe seg inn i aksjer igjen med den
konsekvensen at man kjøper seg inn på høyere nivåer.
Her ligger det psykologi i bunnen; man selger seg først ut
når man i klarhet ser at markedet er i krise. Når
vendepunktet kommer er man klar over at man bommet
og ønsker å ta igjen tapet ved å satse på at markedene
korrigere ytterligere. Man erkjenner ikke tapet og kjøper
seg inn for seint.
Kan man ha en dynamisk holdning?
Selv om WTW i utgangspunktet advarer mot å ha en
dynamisk holdning til pensjon, kan dette være en
mulighet for enkelte kvalifiserte mennesker.
Kvalifikasjonen går da på kunnskap samt tid og ressurser
til å følge investeringsmarkedene. Hvis dette er på plass
er det viktig å ha en regel; ta tap og bytt strategi med en
gang investeringscaset viser seg å ikke holde vann. I juni
kunne investeringscaset vært å selge seg ut før valget
siden man forventet et fall i aksjemarkedet. Dette viste
seg å ikke holde vann og man burde da tatt tapet og kjøpt
seg inn i aksjemarkedet så rask som mulig. Man ville da
tatt et lite tap, men unngått større tap som beskrevet over
under avsnittet om timing. Det er bedre å innse feil og ta
mange små tap enn å ta få store tap.
WTW anbefaler derfor de fleste å ikke endre sin
risikoprofil for ofte. Det er lett å bomme. Samtidig kan
enkelte ha den kompetanse og de ressursene som
kreves for å ha en dynamisk holdning.
10

Disclaimer
Willis Towers Watson Norge er ikke ansvarlig for eventuelle feil i data fra våre databaseleverandører Thompson Reuters
eller Norsk Pensjon. Alle avkastningstall, dersom annet ikke er spesifisert, er hentet fra disse kildene. Det er ingen
garanti for at avkastning rapportert av innskuddspensjonsleverandørene før 2012 følger bransjestandarden fra Finans
Norge; «Avtale om klassifisering, rapportering, beregning av avkastning og markedsføring av investeringsporteføljer som
ikke er verdipapirfond». Dette betyr at det for enkelte leverandører kan være avvik i større eller mindre grad mot de
leverandørene som rapporterte iht. bransjestandarden også før 2012, Man bør ta hensyn til dette i vurderingen av
avkastningstall av historiske tall.
Høy historisk avkastning er ingen garanti for høy avkastning i framtiden.
11

2. kv. 2016 wtw kvartalsrapport itp

Recommended

Recommended

More Related Content

What's hot

What's hot (7)

Viewers also liked

Viewers also liked (7)

2. kv. 2016 wtw kvartalsrapport itp