SlideShare a Scribd company logo
1 of 3
Download to read offline
168 : LEDERNYTT 2015 LEDERNYTT 2015 : 169LEDERNYTT 2015 : 169168 : LEDERNYTT 2015
HELSEBRINGENDE
optimisme
Flere studier viser at optimistiske ledere har bedre helse og sterkere immunforsvar enn sine
mer pessimistiske kolleger. I tillegg takler de situasjoner som oppstår på en bedre måte enn de
som ser mer negativt på ting, og de har bedre sosiale relasjoner. Men hva betyr det egentlig å
være optimistisk, hvordan påvirker det deg som leder - og kan optimismemusklene trenes?
TEKST: INGER LISE KONTOCHRISTOS
FOTO: ISTOCK.COM OG PRIVAT
D TEMA | HELSE & LEDELSE | OPTIMISME
nedbemanning. Du får ikke gjort
noe med selve beslutningen om ned-
bemanning, men hva kan du påvirke
selv? Du finner en aktiv tilnærming til
løsning. For noen er dette helt naturlig,
mens andre må øve for å klare det.
Positiv affekt
En studie utført av Cohen og Press-
man viser at positiv affekt påvirker
livslengde, sykdom og smerte. Høy
grad av positiv affekt gir også for-
bedret søvnkvalitet og lavere fore-
komst av stresshormoner.
Vivoll Straume forklarer at positiv
affekt handler om følelser, og at dette
er noe som endrer seg hele tiden.
– Følelser er fysisk, som alt annet.
Du kan ikke tenke en tanke eller
føle en følelse uten at det skjer noe i
kroppen. Dette styres av det autonome
nervesystemet. Vi er genetisk pro-
grammert til å reagere på fare-
situasjoner - hjertet slår raskere,
pusten går fortere, blodet må ut til
musklene. Men der steinaldermen-
neskets faresituasjoner varte i den
halvtimen det tok å unngå å bli spist
av en løve, kan dagens stressituasjoner
vare mye, mye lengre. Høyt stressnivå,
engstelse, tidsfrister, krav, forventnin-
ger og ubehag - du tåler det i kortere
perioder, men over lang tid har det
negativ effekt på systemet. Når du
står ovenfor en fight-or-flight-situa-
sjon, kan energien nemlig ikke brukes
på viktige prosesser i kroppen, som
fordøyelse og immunforsvar. Det er
ikke for ingenting at stress og nervø-
sitet kan gi dårlig mage. Når følelsene
derimot svinger tilbake til positive fø-
lelser, slår hjertet roligere, fordøyelsen
slås på igjen, temperaturen reguleres
og immunforsvaret slås på, og kanskje
sover du også bedre om natta, forkla-
rer Vivoll Straume.
Relasjoner og løsninger
Vår fysiske helse er ikke det eneste
som drar fordel av optimistiske tanker
TTre typer optimisme
Lisa Vivoll Straume har doktorgrad i
positiv psykologi og er en av Norges
fremste eksperter innen dette feltet.
Hun forklarer at optimisme innen
psykologi skiller mellom optimistiske
personlighetstrekk, som handler om
din personlighet og er mer stabilt,
optimistisk forklaringsstil, som er
hvordan man gjerne forklarer årsaken
til situasjoner og mulige utfall, og po-
sitiv affekt, som er følelsene man sitter
med i en gitt situasjon. Dine personlig-
hetstrekk er ikke så lett å endre, men
du kan gjøre noe med de to sistnevnte.
Og det er gode nyheter, fordi
studier viser at nettopp optimistisk
forklaringsstil og positiv affekt har
påvirkning på god helse.
Som Vivoll Straume forklarer:
– Optimistisk forklaringsstil hand-
ler om det mentale - blant annet å finne
ut hva i en situasjon du kan endre, og
hva du ikke kan gjøre noe med. For
eksempel i en omstillingsprosess med
Selv om både holdninger
og følelser kan virke vanskelige å påvirke,
er det faktisk en god del du kan gjøre for å trene
deg til å bli mer optimistisk.
170 : LEDERNYTT 2015 LEDERNYTT 2015 : 171
Mestringstro
Jonas Linkas har blant annet master-
grad psykologi og jobber med hel-
sepsykologi. Han viser til hvordan
optimisme når det gjelder egne evner
– eller mestringstro – påvirker egen
atferd.
– Mestringstro er kort forklart
troen på at vi kan lykkes. Med en
slik tro, våger vi for det første å sette
oss høye mål og sette i gang arbeidet
med å oppnå dem. For det andre gjør
mestringstro at vi ikke gir opp når vi
møter utfordringer. Hvis vi derimot
mangler mestringstro (og optimisme),
vil vi lettere tolke motgang som bevis
for at vi ikke lykkes, og dermed gi opp.
Mestringstro gjør at vi begynner på,
og fortsetter med, å gjøre ting som er
bra for helsen vår Det kan være ulike
former for helseatferd, som for eksem-
pel kosthold, trening og røykeslutt. På
samme måte vil mestringstro hjelpe
deg med ting du vil oppnå på jobb –
du tør å prøve helhjertet og du gir deg
ikke så lett ved motgang, forklarer
Linkas.
– Psykisk sett får du en bredere og
mer utvidet oppmerksomhet, bedre
selvkontroll, holder ut lengre og har
mer motivasjon og iver etter å nå må-
lene du har satt deg. Du får også mer
Følelser er fysisk,
som alt annet. Du kan
ikke tenke en tanke
eller føle en følelse
uten at det skjer noe
i kroppen. Dette
styres av det auto-
nome nervesystemet.
En studie utført av Cohen
og Pressman viser at positiv
affekt påvirker livslengde,
sykdom og smerte. Høy
grad av positiv affekt gir
også forbedret søvnkvali-
tet og lavere forekomst av
stresshormoner.
D TEMA | HELSE & LEDELSE | OPTIMISME
og følelser. Det har også effekt både
på det mentale - og på livskvaliteten
generelt.
– Spesielt to faktorer er viktige i
denne sammenhengen. Det ene er
relasjoner, det andre er hvor løsnings-
orientert du er.
Det er vanskelig å bygge en relasjon
til et annet menneske hvis man er sint,
frustrert eller usikker. Positive følelser
gjør at du åpner opp, kroppsspråket
inviterer til kontakt, og du lytter bed-
re. Du kan ikke lede deg andre - eller
deg selv, for den saks skyld - hvis du
ikke kan bygge relasjoner.
Negative følelser påvirker også hvor
løsningsorientert du blir. Slike følelser
er laget for å få oss til å flykte eller
kjempe, eller rette opp i en situasjon
som er ubehagelig eller farlig. Dermed
blir du handlingsspesifikk - du snevrer
opplevd kontroll over situasjonene du
er i, mindre frykt og angst og mindre
bekymring og grubling. Pessimistiske
tanker gjør at kroppen reagerer som
om disse tankene var virkelige.
– Optimisme gjør at man fysisk
opplever mindre smerter og bedre
effekt av diverse medisiner og behand-
linger. Vi har alle hørt om placebo-
effekten, men studier viser at det ikke
bare er troen på at du får ekte medi-
siner når du faktisk får sukkerpiller
som er interessant. Forventningene
til hvordan «medisinen» virket, ble
nemlig i en studie forsterket når test-
personene fikk to sukkerpiller i stedet
for én. I tillegg var større piller mer
effektive enn små piller, fargede piller
virket bedre enn grå piller, og ordene
«ny og forbedret virkning» ga også
en sterkere effekt. Men dette har også
inn fokuset og blir oppmerksom på
små detaljer. Hvis du for eksempel
skal krysse en vei og det plutselig
kommer en bil i 150 kilometer i timen,
tenker du ikke på hva du skal ha til
middag eller utfordringene i dagens
styremøte, sier Vivoll Straume.
Hun viser til et eksperiment utført
på leger som ble satt til å diagnos-
tisere en vanskelig leversykdom.
De delte inn legene i tre grupper.
Den første gruppen ble «primet» på
negative følelser, det vil si de ble satt
i konstruerte negative situasjoner. En
annen gruppe ble primet på positive
følelser, mens en tredje gruppe ble
holdt nøytral. Den første gruppen var
mer negative, færre diagnostiserte
pasienten riktig, de brukte lenger tid
og overså flere relevante symptomer.
Vivoll Straume understreker at det
ikke betyr at de er dårligere leger -
de er bare mennesker. Når man ikke
er påvirket av negative følelser, åpner
man opp, reflekterer, prosesserer
info på en annen måte og ser flere
løsninger.
– En annen positiv effekt av opti-
mistisk forklaringsstil, er at du som
leder har mindre behov for å kontrol-
lere andre og lettere for å gi ansvar,
sier Vivoll Straume.
Lisa Vivoll Straume: Doktorgrad i
psykologi og gründer og faglig leder
i Mind AS, som driver leder- og organisa-
sjonsutvikling (www.mind.no)
Jonas Linkas: Mastergrad i helse-
og sosialpsykologi. Utvikler evidens-
baserte selvhjelpsprogrammer på nett
og mobil i Changetech AS.
170 : LEDERNYTT 2015 LEDERNYTT 2015 : 171
172 : LEDERNYTT 2015
motsatt effekt - hvis du ikke tror på en
behandling, fungerer gjerne ikke selv
ekte medisin.
Så det du tror på, og din optimis-
tiske forventning, påvirker faktisk
konkret hvordan kroppen din reage-
rer, forklarer Linkas.
Trening i praksis
Selv om både holdninger og følelser
kan virke vanskelige å påvirke, er det
faktisk en god del du kan gjøre for å
trene deg til å bli mer optimistisk.
– Det viktigste er å ta et valg - skal
jeg fortsette som før eller endre? Tren
på å fokusere på det du selv kan gjøre,
det du selv kan påvirke. Legg bort det
du ikke får gjort noe med. Og ikke
krev at andre skal endre seg, da er det
liten sjanse for å lykkes. Begynn med
deg selv, råder Vivoll Straume.
Og hun mener du bør lage et pro-
sjekt ut av endring, ikke bare sett det
som et mål.
D TEMA | HELSE & LEDELSE | OPTIMISME
– Det handler om noe mer omfatten-
de enn et mål - nemlig hvordan du for-
holder deg til deg selv og menneskene du
møter. Brainstorm rundt løsninger, ikke
fokuserer på problemene. Og involver
gjerne andre, slik at du får tilbakemel-
ding når du lykkes, fortsetter hun.
Også Linkas fremhever at du må ta
en avgjørelse på at du faktisk ønsker å
bli mer optimistisk. Ikke bare for-
søke innimellom - men gjøre det til en
vane å snu de negative sidene og være
tålmodig.
Ditt beste mulige jeg
– En av de best dokumenterte teknikk-
ene for optimisme er å finne den den
best mulige deg (best possible self). Den
innebærer å visualisere og skrive ned
en best mulig fremtid. Professor Sonja
Lyubomirsky ved University of Califor-
nia anbefaler at du trener den optimis-
tiske tankegangen ved å visualisere deg
selv ett til ti år inn i fremtiden, og se
for deg at du har oppnådd alt du ønsker
deg. Det anbefales å skrive det ned, helst
minst 15 minutter om gangen. Gjør det
så ofte det passer for deg, og ta med alle
temaer som berører livet ditt. Studier
har vist at denne øvelsen øker positiv
affekt og reduserer negativ affekt. Du
trener fantasien din til å tenke positivt
i stedet for at den henger seg opp i be-
kymring og frykt for negative hendelser,
sier Linkas.
Han foreslår også andre teknikker
du kan bruke for å trene optimisme-
musklene.
– Å minne deg selv på ting du har
oppnådd i fortiden, noe som styrker
mestringstroen
– Takknemlighet, som hjelper deg
å legge merke til alt det positive som
skjer
– Legg merke til negative tanker og
forsøk å snu dem så fort som mulig,
enten ved å tenke positivt eller distra-
here deg med andre aktiviteter. D
172 : LEDERNYTT 2015
Selv om både
holdninger og følelser
kan virke vanskelige å
påvirke, er det faktisk
en god del du kan gjøre
for å trene deg til å bli
mer optimistisk.

More Related Content

Viewers also liked (20)

Beautiful hands
Beautiful handsBeautiful hands
Beautiful hands
 
Herramientas de la web 2
Herramientas de la web 2Herramientas de la web 2
Herramientas de la web 2
 
Lista 5° Ano | Ensino Fundamental I
Lista 5° Ano | Ensino Fundamental ILista 5° Ano | Ensino Fundamental I
Lista 5° Ano | Ensino Fundamental I
 
Marlyn
MarlynMarlyn
Marlyn
 
Acropolis Essay 2015
Acropolis Essay 2015Acropolis Essay 2015
Acropolis Essay 2015
 
Gomer
GomerGomer
Gomer
 
España física
España  físicaEspaña  física
España física
 
Ecorregiones del perú
Ecorregiones del perúEcorregiones del perú
Ecorregiones del perú
 
POWER PONIT 3.5
POWER PONIT 3.5POWER PONIT 3.5
POWER PONIT 3.5
 
Eu Dependo De Ti
Eu Dependo De TiEu Dependo De Ti
Eu Dependo De Ti
 
SEO + Social - Social Web Day
SEO + Social - Social Web DaySEO + Social - Social Web Day
SEO + Social - Social Web Day
 
Web 2.0
Web 2.0Web 2.0
Web 2.0
 
Andreagranizosociales
AndreagranizosocialesAndreagranizosociales
Andreagranizosociales
 
Blogs 4d
Blogs 4dBlogs 4d
Blogs 4d
 
LA Profile_final
LA Profile_finalLA Profile_final
LA Profile_final
 
El sermon-del-monte-vol2
El sermon-del-monte-vol2El sermon-del-monte-vol2
El sermon-del-monte-vol2
 
Margarida
MargaridaMargarida
Margarida
 
gatonegropucesi
gatonegropucesigatonegropucesi
gatonegropucesi
 
Fontes de documentacion europea
Fontes de documentacion europeaFontes de documentacion europea
Fontes de documentacion europea
 
Resposta da lista para teste 2 e provao
Resposta da lista para teste 2 e provaoResposta da lista para teste 2 e provao
Resposta da lista para teste 2 e provao
 

Similar to optimisme

P2 nina mjøsund hvordan forstå psykisk helse-12 6 2017
P2   nina mjøsund hvordan forstå psykisk helse-12 6 2017P2   nina mjøsund hvordan forstå psykisk helse-12 6 2017
P2 nina mjøsund hvordan forstå psykisk helse-12 6 2017karibrattegaard
 
LØFT-artikkel Veilederforum AB
LØFT-artikkel Veilederforum ABLØFT-artikkel Veilederforum AB
LØFT-artikkel Veilederforum ABAnne-Britt Markman
 
Utviklingstøttende behandlingsmetoder, metaforer og narrativer
Utviklingstøttende behandlingsmetoder, metaforer og narrativerUtviklingstøttende behandlingsmetoder, metaforer og narrativer
Utviklingstøttende behandlingsmetoder, metaforer og narrativerSvein Øverland
 
"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)
"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)
"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)Einar Lunga
 
Liudalen salutogen metode
Liudalen   salutogen metodeLiudalen   salutogen metode
Liudalen salutogen metodekaribrattegaard
 
Hvordan være lykkelig
Hvordan være lykkeligHvordan være lykkelig
Hvordan være lykkeligGamnes farm
 
Funksjonelle analyser og verdier i et akuttperspektiv
Funksjonelle analyser og verdier i et akuttperspektiv Funksjonelle analyser og verdier i et akuttperspektiv
Funksjonelle analyser og verdier i et akuttperspektiv Martin Myhre
 
Fra Winnicott til White: familieterapi i kontekst
Fra Winnicott til White: familieterapi i kontekstFra Winnicott til White: familieterapi i kontekst
Fra Winnicott til White: familieterapi i kontekstSvein Øverland
 
Test slides Ingstne
Test slides IngstneTest slides Ingstne
Test slides IngstneKyrre Hegg
 
Traumeforståelse og selvskading
Traumeforståelse og selvskadingTraumeforståelse og selvskading
Traumeforståelse og selvskadingSvein Øverland
 
Miljøterapi – i møte med pasienter i psykiatrisk behandling.utenoppgaver
Miljøterapi – i møte med pasienter i psykiatrisk behandling.utenoppgaverMiljøterapi – i møte med pasienter i psykiatrisk behandling.utenoppgaver
Miljøterapi – i møte med pasienter i psykiatrisk behandling.utenoppgaverNina Sletteland
 
Master overvekt relatert til traume 09 2013 kl .16.55
Master   overvekt relatert til traume  09 2013 kl .16.55Master   overvekt relatert til traume  09 2013 kl .16.55
Master overvekt relatert til traume 09 2013 kl .16.55lisethuve13
 
Bacheloroppgave Folkehelse og helsefremmende arbeid
Bacheloroppgave Folkehelse og helsefremmende arbeidBacheloroppgave Folkehelse og helsefremmende arbeid
Bacheloroppgave Folkehelse og helsefremmende arbeidCaroline Østensjø
 
P1 arne holte del 1d - forebygging
P1   arne holte del 1d - forebyggingP1   arne holte del 1d - forebygging
P1 arne holte del 1d - forebyggingkaribrattegaard
 
GettingBetterAtWhaWeDoNorsk
GettingBetterAtWhaWeDoNorskGettingBetterAtWhaWeDoNorsk
GettingBetterAtWhaWeDoNorskBarry Duncan
 
Barn og unge som utsettes for traumatiske opplevelser, rvts november 2010
Barn og unge som utsettes for traumatiske opplevelser, rvts november 2010Barn og unge som utsettes for traumatiske opplevelser, rvts november 2010
Barn og unge som utsettes for traumatiske opplevelser, rvts november 2010RVTS Vest
 
20170613 famfokusert beh
20170613  famfokusert beh20170613  famfokusert beh
20170613 famfokusert behkaribrattegaard
 

Similar to optimisme (20)

P2 nina mjøsund hvordan forstå psykisk helse-12 6 2017
P2   nina mjøsund hvordan forstå psykisk helse-12 6 2017P2   nina mjøsund hvordan forstå psykisk helse-12 6 2017
P2 nina mjøsund hvordan forstå psykisk helse-12 6 2017
 
LØFT-artikkel Veilederforum AB
LØFT-artikkel Veilederforum ABLØFT-artikkel Veilederforum AB
LØFT-artikkel Veilederforum AB
 
Utviklingstøttende behandlingsmetoder, metaforer og narrativer
Utviklingstøttende behandlingsmetoder, metaforer og narrativerUtviklingstøttende behandlingsmetoder, metaforer og narrativer
Utviklingstøttende behandlingsmetoder, metaforer og narrativer
 
"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)
"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)
"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)
 
Liudalen salutogen metode
Liudalen   salutogen metodeLiudalen   salutogen metode
Liudalen salutogen metode
 
Hvordan være lykkelig
Hvordan være lykkeligHvordan være lykkelig
Hvordan være lykkelig
 
Funksjonelle analyser og verdier i et akuttperspektiv
Funksjonelle analyser og verdier i et akuttperspektiv Funksjonelle analyser og verdier i et akuttperspektiv
Funksjonelle analyser og verdier i et akuttperspektiv
 
Fra Winnicott til White: familieterapi i kontekst
Fra Winnicott til White: familieterapi i kontekstFra Winnicott til White: familieterapi i kontekst
Fra Winnicott til White: familieterapi i kontekst
 
Test slides Ingstne
Test slides IngstneTest slides Ingstne
Test slides Ingstne
 
LøFt
LøFtLøFt
LøFt
 
Et bedre liv!
Et bedre liv!Et bedre liv!
Et bedre liv!
 
Traumeforståelse og selvskading
Traumeforståelse og selvskadingTraumeforståelse og selvskading
Traumeforståelse og selvskading
 
Miljøterapi – i møte med pasienter i psykiatrisk behandling.utenoppgaver
Miljøterapi – i møte med pasienter i psykiatrisk behandling.utenoppgaverMiljøterapi – i møte med pasienter i psykiatrisk behandling.utenoppgaver
Miljøterapi – i møte med pasienter i psykiatrisk behandling.utenoppgaver
 
Master overvekt relatert til traume 09 2013 kl .16.55
Master   overvekt relatert til traume  09 2013 kl .16.55Master   overvekt relatert til traume  09 2013 kl .16.55
Master overvekt relatert til traume 09 2013 kl .16.55
 
Bacheloroppgave Folkehelse og helsefremmende arbeid
Bacheloroppgave Folkehelse og helsefremmende arbeidBacheloroppgave Folkehelse og helsefremmende arbeid
Bacheloroppgave Folkehelse og helsefremmende arbeid
 
P1 arne holte del 1d - forebygging
P1   arne holte del 1d - forebyggingP1   arne holte del 1d - forebygging
P1 arne holte del 1d - forebygging
 
Problemformulering
ProblemformuleringProblemformulering
Problemformulering
 
GettingBetterAtWhaWeDoNorsk
GettingBetterAtWhaWeDoNorskGettingBetterAtWhaWeDoNorsk
GettingBetterAtWhaWeDoNorsk
 
Barn og unge som utsettes for traumatiske opplevelser, rvts november 2010
Barn og unge som utsettes for traumatiske opplevelser, rvts november 2010Barn og unge som utsettes for traumatiske opplevelser, rvts november 2010
Barn og unge som utsettes for traumatiske opplevelser, rvts november 2010
 
20170613 famfokusert beh
20170613  famfokusert beh20170613  famfokusert beh
20170613 famfokusert beh
 

optimisme

  • 1. 168 : LEDERNYTT 2015 LEDERNYTT 2015 : 169LEDERNYTT 2015 : 169168 : LEDERNYTT 2015 HELSEBRINGENDE optimisme Flere studier viser at optimistiske ledere har bedre helse og sterkere immunforsvar enn sine mer pessimistiske kolleger. I tillegg takler de situasjoner som oppstår på en bedre måte enn de som ser mer negativt på ting, og de har bedre sosiale relasjoner. Men hva betyr det egentlig å være optimistisk, hvordan påvirker det deg som leder - og kan optimismemusklene trenes? TEKST: INGER LISE KONTOCHRISTOS FOTO: ISTOCK.COM OG PRIVAT D TEMA | HELSE & LEDELSE | OPTIMISME nedbemanning. Du får ikke gjort noe med selve beslutningen om ned- bemanning, men hva kan du påvirke selv? Du finner en aktiv tilnærming til løsning. For noen er dette helt naturlig, mens andre må øve for å klare det. Positiv affekt En studie utført av Cohen og Press- man viser at positiv affekt påvirker livslengde, sykdom og smerte. Høy grad av positiv affekt gir også for- bedret søvnkvalitet og lavere fore- komst av stresshormoner. Vivoll Straume forklarer at positiv affekt handler om følelser, og at dette er noe som endrer seg hele tiden. – Følelser er fysisk, som alt annet. Du kan ikke tenke en tanke eller føle en følelse uten at det skjer noe i kroppen. Dette styres av det autonome nervesystemet. Vi er genetisk pro- grammert til å reagere på fare- situasjoner - hjertet slår raskere, pusten går fortere, blodet må ut til musklene. Men der steinaldermen- neskets faresituasjoner varte i den halvtimen det tok å unngå å bli spist av en løve, kan dagens stressituasjoner vare mye, mye lengre. Høyt stressnivå, engstelse, tidsfrister, krav, forventnin- ger og ubehag - du tåler det i kortere perioder, men over lang tid har det negativ effekt på systemet. Når du står ovenfor en fight-or-flight-situa- sjon, kan energien nemlig ikke brukes på viktige prosesser i kroppen, som fordøyelse og immunforsvar. Det er ikke for ingenting at stress og nervø- sitet kan gi dårlig mage. Når følelsene derimot svinger tilbake til positive fø- lelser, slår hjertet roligere, fordøyelsen slås på igjen, temperaturen reguleres og immunforsvaret slås på, og kanskje sover du også bedre om natta, forkla- rer Vivoll Straume. Relasjoner og løsninger Vår fysiske helse er ikke det eneste som drar fordel av optimistiske tanker TTre typer optimisme Lisa Vivoll Straume har doktorgrad i positiv psykologi og er en av Norges fremste eksperter innen dette feltet. Hun forklarer at optimisme innen psykologi skiller mellom optimistiske personlighetstrekk, som handler om din personlighet og er mer stabilt, optimistisk forklaringsstil, som er hvordan man gjerne forklarer årsaken til situasjoner og mulige utfall, og po- sitiv affekt, som er følelsene man sitter med i en gitt situasjon. Dine personlig- hetstrekk er ikke så lett å endre, men du kan gjøre noe med de to sistnevnte. Og det er gode nyheter, fordi studier viser at nettopp optimistisk forklaringsstil og positiv affekt har påvirkning på god helse. Som Vivoll Straume forklarer: – Optimistisk forklaringsstil hand- ler om det mentale - blant annet å finne ut hva i en situasjon du kan endre, og hva du ikke kan gjøre noe med. For eksempel i en omstillingsprosess med Selv om både holdninger og følelser kan virke vanskelige å påvirke, er det faktisk en god del du kan gjøre for å trene deg til å bli mer optimistisk.
  • 2. 170 : LEDERNYTT 2015 LEDERNYTT 2015 : 171 Mestringstro Jonas Linkas har blant annet master- grad psykologi og jobber med hel- sepsykologi. Han viser til hvordan optimisme når det gjelder egne evner – eller mestringstro – påvirker egen atferd. – Mestringstro er kort forklart troen på at vi kan lykkes. Med en slik tro, våger vi for det første å sette oss høye mål og sette i gang arbeidet med å oppnå dem. For det andre gjør mestringstro at vi ikke gir opp når vi møter utfordringer. Hvis vi derimot mangler mestringstro (og optimisme), vil vi lettere tolke motgang som bevis for at vi ikke lykkes, og dermed gi opp. Mestringstro gjør at vi begynner på, og fortsetter med, å gjøre ting som er bra for helsen vår Det kan være ulike former for helseatferd, som for eksem- pel kosthold, trening og røykeslutt. På samme måte vil mestringstro hjelpe deg med ting du vil oppnå på jobb – du tør å prøve helhjertet og du gir deg ikke så lett ved motgang, forklarer Linkas. – Psykisk sett får du en bredere og mer utvidet oppmerksomhet, bedre selvkontroll, holder ut lengre og har mer motivasjon og iver etter å nå må- lene du har satt deg. Du får også mer Følelser er fysisk, som alt annet. Du kan ikke tenke en tanke eller føle en følelse uten at det skjer noe i kroppen. Dette styres av det auto- nome nervesystemet. En studie utført av Cohen og Pressman viser at positiv affekt påvirker livslengde, sykdom og smerte. Høy grad av positiv affekt gir også forbedret søvnkvali- tet og lavere forekomst av stresshormoner. D TEMA | HELSE & LEDELSE | OPTIMISME og følelser. Det har også effekt både på det mentale - og på livskvaliteten generelt. – Spesielt to faktorer er viktige i denne sammenhengen. Det ene er relasjoner, det andre er hvor løsnings- orientert du er. Det er vanskelig å bygge en relasjon til et annet menneske hvis man er sint, frustrert eller usikker. Positive følelser gjør at du åpner opp, kroppsspråket inviterer til kontakt, og du lytter bed- re. Du kan ikke lede deg andre - eller deg selv, for den saks skyld - hvis du ikke kan bygge relasjoner. Negative følelser påvirker også hvor løsningsorientert du blir. Slike følelser er laget for å få oss til å flykte eller kjempe, eller rette opp i en situasjon som er ubehagelig eller farlig. Dermed blir du handlingsspesifikk - du snevrer opplevd kontroll over situasjonene du er i, mindre frykt og angst og mindre bekymring og grubling. Pessimistiske tanker gjør at kroppen reagerer som om disse tankene var virkelige. – Optimisme gjør at man fysisk opplever mindre smerter og bedre effekt av diverse medisiner og behand- linger. Vi har alle hørt om placebo- effekten, men studier viser at det ikke bare er troen på at du får ekte medi- siner når du faktisk får sukkerpiller som er interessant. Forventningene til hvordan «medisinen» virket, ble nemlig i en studie forsterket når test- personene fikk to sukkerpiller i stedet for én. I tillegg var større piller mer effektive enn små piller, fargede piller virket bedre enn grå piller, og ordene «ny og forbedret virkning» ga også en sterkere effekt. Men dette har også inn fokuset og blir oppmerksom på små detaljer. Hvis du for eksempel skal krysse en vei og det plutselig kommer en bil i 150 kilometer i timen, tenker du ikke på hva du skal ha til middag eller utfordringene i dagens styremøte, sier Vivoll Straume. Hun viser til et eksperiment utført på leger som ble satt til å diagnos- tisere en vanskelig leversykdom. De delte inn legene i tre grupper. Den første gruppen ble «primet» på negative følelser, det vil si de ble satt i konstruerte negative situasjoner. En annen gruppe ble primet på positive følelser, mens en tredje gruppe ble holdt nøytral. Den første gruppen var mer negative, færre diagnostiserte pasienten riktig, de brukte lenger tid og overså flere relevante symptomer. Vivoll Straume understreker at det ikke betyr at de er dårligere leger - de er bare mennesker. Når man ikke er påvirket av negative følelser, åpner man opp, reflekterer, prosesserer info på en annen måte og ser flere løsninger. – En annen positiv effekt av opti- mistisk forklaringsstil, er at du som leder har mindre behov for å kontrol- lere andre og lettere for å gi ansvar, sier Vivoll Straume. Lisa Vivoll Straume: Doktorgrad i psykologi og gründer og faglig leder i Mind AS, som driver leder- og organisa- sjonsutvikling (www.mind.no) Jonas Linkas: Mastergrad i helse- og sosialpsykologi. Utvikler evidens- baserte selvhjelpsprogrammer på nett og mobil i Changetech AS. 170 : LEDERNYTT 2015 LEDERNYTT 2015 : 171
  • 3. 172 : LEDERNYTT 2015 motsatt effekt - hvis du ikke tror på en behandling, fungerer gjerne ikke selv ekte medisin. Så det du tror på, og din optimis- tiske forventning, påvirker faktisk konkret hvordan kroppen din reage- rer, forklarer Linkas. Trening i praksis Selv om både holdninger og følelser kan virke vanskelige å påvirke, er det faktisk en god del du kan gjøre for å trene deg til å bli mer optimistisk. – Det viktigste er å ta et valg - skal jeg fortsette som før eller endre? Tren på å fokusere på det du selv kan gjøre, det du selv kan påvirke. Legg bort det du ikke får gjort noe med. Og ikke krev at andre skal endre seg, da er det liten sjanse for å lykkes. Begynn med deg selv, råder Vivoll Straume. Og hun mener du bør lage et pro- sjekt ut av endring, ikke bare sett det som et mål. D TEMA | HELSE & LEDELSE | OPTIMISME – Det handler om noe mer omfatten- de enn et mål - nemlig hvordan du for- holder deg til deg selv og menneskene du møter. Brainstorm rundt løsninger, ikke fokuserer på problemene. Og involver gjerne andre, slik at du får tilbakemel- ding når du lykkes, fortsetter hun. Også Linkas fremhever at du må ta en avgjørelse på at du faktisk ønsker å bli mer optimistisk. Ikke bare for- søke innimellom - men gjøre det til en vane å snu de negative sidene og være tålmodig. Ditt beste mulige jeg – En av de best dokumenterte teknikk- ene for optimisme er å finne den den best mulige deg (best possible self). Den innebærer å visualisere og skrive ned en best mulig fremtid. Professor Sonja Lyubomirsky ved University of Califor- nia anbefaler at du trener den optimis- tiske tankegangen ved å visualisere deg selv ett til ti år inn i fremtiden, og se for deg at du har oppnådd alt du ønsker deg. Det anbefales å skrive det ned, helst minst 15 minutter om gangen. Gjør det så ofte det passer for deg, og ta med alle temaer som berører livet ditt. Studier har vist at denne øvelsen øker positiv affekt og reduserer negativ affekt. Du trener fantasien din til å tenke positivt i stedet for at den henger seg opp i be- kymring og frykt for negative hendelser, sier Linkas. Han foreslår også andre teknikker du kan bruke for å trene optimisme- musklene. – Å minne deg selv på ting du har oppnådd i fortiden, noe som styrker mestringstroen – Takknemlighet, som hjelper deg å legge merke til alt det positive som skjer – Legg merke til negative tanker og forsøk å snu dem så fort som mulig, enten ved å tenke positivt eller distra- here deg med andre aktiviteter. D 172 : LEDERNYTT 2015 Selv om både holdninger og følelser kan virke vanskelige å påvirke, er det faktisk en god del du kan gjøre for å trene deg til å bli mer optimistisk.