BI-Barometeret er en kvantitativ undersøkelse som tar sikte på å måle BI-modenheten i norske virksomheter. Den gjennomføres årlig for å kunne se på utviklingen innen dette området.

1. 10. august 2015

2. 2
Innholdsfortegnelse
SAMMENDRAG.........................................................................................................................................................3
1 INTRODUKSJON..............................................................................................................................................4
1.1 BESKRIVELSE AV UNDERSØKELSEN ........................................................................................................................4
1.2 MULIGE SVAKHETER VED UNDERSØKELSEN .........................................................................................................5
1.3 BESKRIVELSE AV MODENHETSMODELLEN.............................................................................................................6
2 GJENNOMGANG AV RESULTATER ............................................................................................................7
2.1 OVERORDNET RESULTAT..........................................................................................................................................7
2.2 TRENDER 2013-2015.............................................................................................................................................8
2.3 BRUK OG FORRETNINGSMESSIG VERDI...................................................................................................................9
2.4 FINANSIERING OG STYRING................................................................................................................................... 13
2.5 TEKNISK LØSNING .................................................................................................................................................. 14
2.6 RESULTATER BASERT PÅ ULIKE ROLLER............................................................................................................. 16
2.7 RESULTATER BASERT PÅ SELSKAPETS STØRRELSE........................................................................................... 18
2.8 ÅPENT SPØRSMÅL – HVA ER DEN VIKTIGSTE BI UTFORDRINGEN I DIN BEDRIFT?....................................... 18
2.9 BIG DATA ................................................................................................................................................................. 19
3 ANBEFALINGER...........................................................................................................................................21
3.1 FÅ STYRING PÅ BI – LEGG EN BI-STRATEGI OG ETABLER ET BICC................................................................ 21
3.2 FÅ POSITIV AVKASTNING PÅ BI-INVESTERINGENE ........................................................................................... 21
3.3 DYRKE OG GRO DEN ANALYTISKE KULTUREN I ORGANISASJONEN.................................................................. 22
3.4 PREDIKER HVA SOM KAN SKJE I FREMTIDEN (PÅ GODT OG VONDT)............................................................... 22
3.5 TØR Å SATSE PÅ NYE DATA/KILDER, TEKNOLOGI OG KOMPETANSE .............................................................. 22
4 VEDLEGG – DETALJERTE RESULTATER AV BI-BAROMETERET .................................................23
4.1 SVAR PÅ KVANTITATIVE SPØRSMÅL .................................................................................................................... 23

3. 3
Sammendrag
BI-Barometeret er en kvantitativ undersøkelse som tar sikte på å måle BI-modenheten i norske
virksomheter. BI-Barometeret måler 16 områder innen Business Intelligence, og graderer svarene på en
skala fra en til fem. Resultatene presenteres i en modenhetsmodell over fem nivåer; Nivå 1: De passive,
Nivå 2: De nysgjerrige, Nivå 3: De fokuserte, Nivå 4: De opplyste, Nivå 5: De gjennomgripende (nærmere
beskrivelse av modenhetsmodellen følger).
Årets undersøkelse hadde 56 respondenter. Dette er ikke nok til å være statistisk signifikant, og vil derfor
kun gi en indikasjon på reell BI-modenhet i Norge. Det er da også vanskelig å vurdere om trenden i
forhold til tidligere år er reelle eller tilfeldige, siden få avvik gir relativt store utslag.
Noen av de sentrale funn i årets BI-barometer undersøkelse er:
 25% oppfatter BI som forretningskritisk for sin virksomhet. 4% svarer i tillegg at BI driver
markedet/forretningen.
 32% svarer at BI-løsningen også benyttes til å predikere fremtid, men her er det en inkonsistens
mellom to spørsmål. I et annet spørsmål blir respondenten bedt om å krysse av hvilke typer
output BI-løsningen gir, og her har kun 13% krysset av alternativet «Prediksjoner og
strategikart». En mulig forklaring på dette kan være at disse ikke bruker BI-løsningen til
strategikart og opplever at begge må være oppfylt for å kunne krysse av.
 5% av BI-løsningene genererer også automatiserte handlinger. Dette er, i tillegg til (og gjerne i
kombinasjon med) prediksjon, et av områdene vi mener har størst potensiale for å generere høy
forretningsmessig verdi, og i ytterste forstand endre markedet. Smartere produkter og tjenester
er sentrale trender.
 57% har virksomhetsovergripende datavarehus, men kun 29% har sentral styring via et BI-
kompetansesenter (BICC) eller tilsvarende (IT-drevet eller organisert under forretning)
I år er det tatt inn modenhetsmåling og tilleggsspørsmål om Big Data, som kommenteres adskilt, da de
ble lagt inn sent i prosessen. Big Data hadde undersøkelsens laveste modenhetsnivå, noe som ikke er
overraskende med tanke på at dette er et relativt nytt område.
Hovedkonklusjonen fra BI-Barometeret 2015 er at det ligger fortsatt vesentlig uutnyttet potensiale i BI-
løsningene, blant annet gjennom bruk av mer avansert analyse og automatiserte beslutninger.
Dataunderlag og underliggende arkitektur er modne områder, og alt bør derfor ligge til rette rent
teknisk. Vi ser dog at utviklingen innen Big Data er i stor bevegelse på verdensbasis, og Norske miljøer
kan fort bli hengende etter på dette området. For å få optimal avkastning av BI i dag, og for å være i
stand til å henge med verdensutviklingen fremover, må norske virksomheter utnytte data bedre og ta i
bruk de nye analyse- og teknologimulighetene som finnes.

4. 4
1 Introduksjon
BI-Barometeret er en kvantitativ undersøkelse som tar sikte på å måle BI-modenheten i norske
virksomheter. Målsetningen med undersøkelsen er ikke å avdekke i hvilken grad norske virksomheter
benytter løsninger for beslutningstøtte, men tar i større grad sikte på å vise modenheten blant de
organisasjoner som har igangsatt et BI-initiativ – enten man er helt i startgropen eller er en erfaren BI-
bruker. BI-Barometeret måles for tredje gang i 2015, og er ment å være en årlig undersøkelse som gjør
det mulig å se utviklingen over tid. Undersøkelsen er anonym.
1.1 Beskrivelse av undersøkelsen
BI-Barometeret måler 16 kjerneområder innen Business Intelligence, og rangerer svarene på en skala fra
en til fem. I tillegg har vi i år tatt inn modenhetsmåling på Big Data, men denne holdes adskilt, da den
ble lagt inn midtveis i undersøkelsens periode. 3 tilleggsspørsmål er stilt for å kunne knytte spørsmålene
til respondentens rolle, virksomhetens størrelse og bransje. Det er også tatt inn et åpent spørsmål om
viktigste BI-utfordring, samt 2 spørsmål om forståelse og opplevd verdi av Big Data.
Tabell 1: Områdene som BI-barometeret måler:
Område Spørsmål Skala (1..5)
1 Finansiering Hvordan finansieres drift og utvikling av BI-
løsningen?
Fra individuell finansiering til finansiering
gjennom sentralisert BICC
2 Utbredelse Hvordan vil du beskrive utbredelsen av BI-
løsningen i din organisasjon?
Fra enkeltløsning til konsernløsning og
eksterne brukere
3 Styring Hvordan styres drift og utvikling av BI-løsningen? Fra avdeling/prosjekt til forretningsdrevet BICC
4 Arkitektur Hvordan vil du beskrive arkitekturen i BI-
løsningen?
Fra individuelle løsninger til
virksomhetsomspennende BI
5 Verktøy Hvilke BI verktøy er i bruk? Fra regneark og faste rapporter til scorecards /
analyse og integrering i kjerneprosesser
6 Relevans Hva er din oppfatning av BI-løsningen? Fra enkle behov til forretningskritisk
7 Verdi I hvilken grad oppfatter du at BI-løsningen gir
forretningsmessig verdi?
Grad av forretningsmessig verdi (1 – 5)
8 Analyse Hva bidrar BI-løsningen med? Fra enkel deskriptiv analyse til prediksjon og
preskripsjon
9 Oppdatering I hvilken grad gjøres datafangst fra
kildesystemene ofte nok i forhold til ditt behov?
Grad av frekvens på datafangst ift. behovet (1
– 5)
10 Beslutningsstøtte Hvilken type beslutningsunderlag gir BI-
løsningen?
Fra statusrapportering til automatiserte
handlinger
11 Output I hvilken form kommer output fra BI-løsningen?
(sett kryss ved alle som er gjeldende)
Regneark, rapporter, dashboard / varslinger,
prediksjoner / strategikart, regelmotor
12 Erfaring Hvor erfaren er virksomheten i bruken av BI-
løsninger?
Fra nystartet til moden med veletablert og
stabil løsning
13 Dataomfang Hva er omfanget av data i BI løsningen? Fra individuelle data til komplett datavarehus
og både strukturerte og ustrukturerte data
14 Datakvalitet I hvilken grad kan man stole på dataene i
datavarehuset?
Grad av datakvalitet (1 – 5)
15 Tilgjengelighet Hvordan er brukernes tilgang til informasjon fra
BI-løsningen?
Fra rapportering som krever IT-
/spesialkompetanse til selvbetjeningsløsning
16 Brukere Hvem er brukerne av BI-løsningen? Fra kun analytikere/controllere til alle som har
behov
BI-Barometeret 2015 åpnet registreringen i juni 2014, og løp frem til juni 2015. Det var totalt 56
respondenter som deltok i undersøkelsen i denne perioden.

5. 5
Respondentene representerer bedrifter av følgende størrelse:
Figur 1: Antall respondenter i forhold til bedriftsstørrelse
Følgende bransjer er representert i undersøkelsen:
Figur 2: Antall respondenter i forhold til bransje
Respondentene innehar følgende roller:
Figur 3: Respondentenes roller
Merk at roller er multiopsjonsvalg, altså at en respondent kan ha krysset av flere roller, for eksempel ser
vi av Figur 3 at 5 av 32 BI fagpersoner også mellomledere, mens 7 av 14 på IT er også BI fagpersoner.
Ingen respondenter har krysset av for Toppleder, Salg- og kundebehandling eller Produksjon/leveranse i
2015.
1.2 Mulige svakheter ved undersøkelsen
Det er kun 56 respondenter på undersøkelsen i 2015. Dette vil i beste fall gi en indikasjon på reell BI-
modenhet i Norge, og kan ikke sies å være statistisk signifikant.
Respondentene er BI-fagpersoner eller -brukere og derfor er det svært få svar på nivå 1 av modellen.
Dette har delvis sammenheng med hvilke kanaler som er benyttet til å få inn svar.
Det er også en klar skjevdeling av respondentenes rolle, da 70% definerer seg som BI-fagpersoner
og/eller IT. Av de resterende 30%, som må antas å være BI-brukere, er det ingen respondenter som har
krysset av for Toppleder, Salg- og kundebehandling eller Produksjon/leveranse.

6. 6
1.3 Beskrivelse av modenhetsmodellen
Resultatene fra undersøkelsen presenteres i en modell som beskriver modenheten innen de ulike
nivåene. Formål med modenhetsmodellen er å gi et bilde av organisasjonens modenhet på nivå 1..5.
Figur 4: Modenhetsmodellen
Nivå 1 – De Passive
Disse organisasjonene har ikke et forhold til Business Intelligence, evt. er det gryende interesse spredt i
organisasjonen. Rapportering skjer i stor grad i Excel med manuelle uttrekk, og det er lite automatisert
eller strukturert rapportering.
Nivå 2 – De nysgjerrige
Her har interessen for og kompetanse om BI tatt seg opp. Ildsjeler prøver ut den første BI-løsningen, og
skaper engasjement. Man etablerer de avdelingsvise BI-løsninger, og fokus er på å rapportere fortid.
Nivå 3 – De fokuserte
Organisasjonen modnes. Man går bort fra avdelingsvise initiativ og etablerer felles datavarehus for flere
divisjoner. Man har felles sentralisert tilgang til BI-verktøyene. Fokus er på å forklare fortid og
monitorere nåtid. Man sentraliserer også styringen av BI.
Nivå 4 – De opplyste
Man har etablert et enterprise datavarehus for hele virksomheten, og mange etablerer en
organisatorisk enhet til styring av BI, et såkalt BI Competency Center (BICC). Organisasjonene
igangsetter ofte initiativ for predikering av hva som kan skje (fremtid) i tillegg til å rapportere på fortid
og monitorere nåtid. Man iverksetter mer standarder og automatiserer rutiner for sikring av
datakvalitet.
Nivå 5 - De gjennomgripende
BI er integrert i organisasjonens kjerneprosesser. BI benyttes også for eksterne brukere (kunder,
partnere og leverandører). Man har et fullpopulert datavarehus med alle relevante datakilder
integrert, inkludert eksterne og ustrukturerte data (også Big Data). BI-løsningen driver markedet.
Det er ikke uvanlig at en organisasjon kan være på ulikt nivå innen ulike områder av BI.
BI også for
eksterne brukere
(kunder,
partnere,
leverandører).
BI er integrert i
kjerne-
prosessene.
Fullpopulert DVH
inkl eksterne og
ustrukturerte
data.
BI-løsningen
driver markedet.
De gjennom-
gripende
Enterprise DVH
for hele
virksomheten.
Forklarer fortid,
nåtid og
predikerer hva
som vil skje
(fremtid).
Innfører BICC.
Automatiserte
rutiner for
sikring av
datakvalitet.
De opplyste
DVH for en eller
flere divisjoner.
Fokus på å
forklare fortiden
og monitorere
nåtiden.
Felles
sentralisert
tilgang til BI.
Sentraliserer
styringen av BI.
De fokuserte
Ildsjeler prøver
ut første BI-
løsning, og flere
kommer til.
Avdelingsvise
datamarts.
Fokus på å
forklare hva som
har hendt.
De nysgjerrige
BI er ikke-
eksisterende
eller kun hos
individuelle
ildsjeler.
Manuelle
uttrekk.
Excel nightmare.
De passive

7. 7
2 Gjennomgang av resultater
2.1 Overordnet resultat
Respondentene av undersøkelsen signaliserer at det eksisterer en rimelig god BI-modenhet innen deres
virksomheter. Snittutregning av resultatene viser at vekten av svarene ligger mot den midtre til øvre
delen av skalaen i modenhetsmodellen.
Figur 5: Resultatet for BI-barometeret 2015 representert i et radardiagram. Skalaen går fra 2 til 4, noe som forsterker
forskjellene visuelt.
Radardiagrammet i Figur 5 tydeliggjør en del klare mønstre for de 16 måleområdene:
 Vi ser at BI-løsningen i seg selv ansees som relativt moden, gjennom stor utbredelse (2), moden
arkitektur (4), rett oppdateringsfrekvens (9), stort dataomfang (13), god datakvalitet (14), god
tilgjengelighet (15) og stort spekter av brukere (16). Hele 57% melder at de har et
virksomhetsomspennende datavarehus. Et paradoks er at modenhet på verktøy (5), analysebruk
(8), beslutningsstøtte (10) og output (11) har lavere score. Disse er løsningens bruksdimensjoner
 På den andre siden ser vi lav modenhet når det gjelder finansiering (1) og styring (3). Kun 29%
svarer at drift og utvikling styres av et BI Competency Center (BICC), og kun 23% har sentral
finansiering av drift og utvikling
 En interessant observasjon er at BI-løsningens verdi (7) oppleves som relativt høy, men ikke som
forretningskritisk (6 Relevans). Kun 25% anser løsningen som forretningskritisk

8. 8
2.2 Trender 2013-2015
Figur 6: Trender 2013 - 2015
Siden dette er BI-barometerets tredje undersøkelse, skulle det nå trendene ha fremkommet tydeligere,
men på grunn av for få respondenter kan tilsynelatende trender som fremkommer i Figur 6 tilskrives
tilfeldig variasjon. Vi vil derfor være forsiktige med refleksjoner rundt utviklingen i forhold til tidligere år,
men enkelte større avvik vil bli kommentert i påfølgende kapitler.

9. 9
2.3 Bruk og forretningsmessig verdi
Figur 7: Resultatene for BI-Barometeret 2015 med utheving av spørsmålsområdene som omhandler bruk og forretningsmessig
verdi.
Spørsmålene knyttet til bruk og forretningsmessig verdi kan være interessant å se i sammenheng:
 Verktøy: Svaralternativene til dette spørsmålet tar inn den naturlige utviklingen i forhold til
sluttbrukerverktøybruk i en BI-løsning: Det vil alltid være en grunnstamme som tar ut
rapportene i regneark. Dette regnes som modenhetsnivå 1. Deretter kommer det på plass egne
BI-rapporteringsverktøy med ad-hoc muligheter. Etter hvert som modenheten øker, vil man ta i
bruk OLAP, Dashboards etc. Det høyeste modenhetsnivået innebærer i tillegg at BI er integrert i
virksomhetens kjerneprosesser, som i praksis betyr at BI integreres i operasjonelle verktøy og
arbeidsflater (og ikke bare dedikerte BI-verktøy). Her ligger svarene relativt jevnt fordelt på
midten, og kun 14% har BI integrert i kjerneprosessene. Se Figur 8.
 Relevans: Kun 25% svarer at BI-løsningen er forretningskritisk eller drivende for
forretningen/markedet. Bare 4% svarer at BI driver forretningen/markedet, se Figur 9. Dette
betyr at det er langt igjen til BI har blitt utnyttet til sitt fulle potensial. Amazon og Netflix er
begge eksempler på hvordan integrering av BI i kjerneprosessene har endret måten å drive
forretningen på, men dette er bare begynnelsen: Svært mange bransjer kommer til å preges av
BI etter hvert som forbrukerne blir vant til og forventer «smarte» tjenester og produkter.
 Verdi: 50% svarer at BI-løsningen gir høy forretningsmessig verdi (4 eller 5), og 30% svarer
middels (3), se Figur 10. Dette er til en viss grad et paradoks i forhold til relevans:
Respondentene svarer at BI har høy verdi, men at det ikke er virksomhetskritisk.
 Analyse: Svaralternativene til dette spørsmålet følger den analytiske modenhetskurven, som
starter med å analysere fortid og nåtid (som kan kalles deskriptiv analyse), mens man med et
høyere modenhetsnivå også vil bruke analyse til prediksjon, samt koble prediksjonene til (gjerne
automatiserte) anbefalinger (preskriptiv analyse). Her melder 32% at de bruker analyse
prediktivt. Ved første øyekast, kan dette se ut som en stor oppgang fra tidligere år, men merk at
det i år ikke er noen som har krysset av svaralternativ 5 (inkluderer deskriptiv analyse). Når det
gjelder bruk av prediksjonsanalyse, ligger den en viss inkonsistens i besvarelsen sett i forhold til
spørsmål 11 Output, der kun 13% har krysset av at de bruker «Prediksjoner og Strategikart». Vi
tolker det dithen at de som ikke har strategikart som en del av BI-løsningen har valgt å ikke
krysse av dette punktet. Se Figur 11
 Beslutningsstøtte: Under halvparten (46%) benytter BI aktivt i handlinger og beslutninger, mens
resten svarer at BI kun benyttes til status- og avviksforståelse. Kun 5% benytter BI til
automatiserte beslutninger. Se Figur 12. Dette er et paradoks i forhold til at 80% mener at BI-
løsningen har middels til høy forretningsmessig verdi.

10. 10
 Output: Dette er et flervalgsalternativ og således litt på kanten i forhold til modenhetsmodellen.
Punktet er en friere variant av spørsmål 5 Verktøy og spørsmål 10 Beslutningsstøtte.
Utfordringen å definere modenhet på samme linje som de to andre punktene, er at her står
outputtypene hver for seg, og ikke akkumulert per nivå. Det er vanskelig å forsvare at en som
kun krysser av svaralternativ 5 (Triggere for handlinger basert på regler) og ingen av de andre,
har høyere modenhet enn en som har krysset av 1, 2, 3 og 4. I årets rapport har vi derfor valgt å
beregne modenhet i forhold til antall output, dvs. kun ett kryss er lav modenhet, mens alle 5
alternativer avkrysset gir høy modenhet. Dette resulterte i undersøkelsens laveste score, da
respondentene i snitt krysset av 2,4 alternativer. Se Figur 13.
 Tilgjengelighet: 79% svarer at brukerne selv kan ta ut informasjonen gjennom en BI-portal uten
spesialkompetanse eller at man må sende forespørsel til IT. Se Figur 14.
 Brukere: Svarene viser at de fleste har et relativt stort spekter av brukere, og hele 30% melder at
alle som har behov for det er brukere av BI-løsningen. Se Figur 15.
Figur 8: Svaralternativer og resultater til spørsmål 5 Bruk.
Figur 9: Svaralternativer og resultater til spørsmål 6 Relevans.

11. 11
Figur 10: Svaralternativer og resultater til spørsmål 7 Verdi, gruppert på: 1 og 2 (lav verdi), 3 (middels verdi), 4 og 5 (høy verdi).
For detaljert oversikt, se VEDLEGG – Detaljerte resultater av BI-barometeret.
Figur 11: Svaralternativer og resultater til spørsmål 8 Analyse.
Figur 12: Svaralternativer og resultater til spørsmål 10 Beslutningsstøtte.

12. 12
Figur 13: Svaralternativer og resultater til spørsmål 11 Output (flervalg)
Figur 14: Svaralternativer og resultater til spørsmål 15 Tilgjengelighet, gruppert i forhold til lav tilgjengelighet (1 og 2) der
tilgangen til informasjon er avhengig av individets kompetanse eller forespørsel til IT, og middels til høy tilgjengelighet (3 - 5)
med felles BI-portal der brukerne selv kan ta ut informasjonen. For detaljert oversikt, se VEDLEGG – Detaljerte resultater av BI-
barometeret.
Figur 15: Svaralternativer og resultater til spørsmål 16 Brukere.
2013 2014 2015
Regneark 48 32 40
Statiske og interaktive rapporter 58 40 48
Dashboard og varslinger 33 35 33
Prediksjoner og strategikart 8 9 7
Triggere for handling basert på regler 10 10 7
Antall avkryset totalt 157 126 135
Antall respondenter i undersøkelsen 74 53 56
Snitt antall avkrysset 2,1 2,4 2,4
År

13. 13
2.4 Finansiering og styring
Figur 16: Resultatene for BI-Barometeret 2015 med utheving av Finansiering og Styring
Finansiering og styring er to av de områdene som kommer dårligst ut på modenhetsanalysen:
 Finansiering: Her svarer hele 75% at BI-løsningen finansieres av en enkelt interessent, avdeling
eller divisjon (se Figur 18). En virksomhet ansees å ha høy BI-modenhet når drift og utvikling
finansieres gjennom en sentral fellesfunksjon (BI Competency Center – BICC), fremfor
individuelle initiativ. Dette punktet har en vesentlig negativ utvikling siden i fjor (ned fra 3,22 til
2,58 – se Figur 17), men her ligger det dessverre en svakhet i undersøkelsen som mest
sannsynlig er forklaringen: Tidligere år stod det «Individ/leder» i svaralternativ 1, mens i årets
undersøkelse ble det utvidet til «Individ/leder/prosjektvis». Ordet «prosjektvis» har nok ført til
forvirring på dette punktet. Drift er én ting, og bør ikke finansieres prosjektvis, men det er ikke
uvanlig (eller umodent) at større utviklingsprosjekter må søke egen finansiering. Rett forståelse
av svaralternativ 1 skal være at datavarehusets finansiering sikres av kun individuelle
interessenter (fremfor felles satsning).
 Styring: Kun 29% svarer at drift og utvikling styres sentralt av et BICC (se Figur 19). Dette ser ut
til å korrelere relativt bra med finansieringen.
Figur 17: Trend for Finansiering.
Figur 18: Svaralternativer og resultater til spørsmål 1 Finansiering, gruppert på om de finansieres av BICC eller ikke. For helt
detaljert oversikt, se VEDLEGG – Detaljerte resultater av BI-barometeret.

14. 14
Figur 19: Svaralternativer og resultater til spørsmål 3 Styring, gruppert på om løsningen styres av BICC eller ikke. For helt
detaljert oversikt, se VEDLEGG – Detaljerte resultater av BI-barometeret.
2.5 Teknisk løsning
Figur 20: Resultatene for BI-Barometeret 2015 med utheving av spørsmålsområdene som omhandler teknisk løsning (back end).
Om vi ser på spørsmålene knyttet til «back end» av teknisk løsning, så ansees BI-løsningen som relativt
moden:
 Utbredelse: Flertallet av BI-løsningene brukes på tvers av hele virksomheten (61%), se Figur 21
 Arkitektur: 57% melder at de har et virksomhetsomspennende datavarehus bak BI-løsningen, se
Figur 22
 Oppdatering: 55% mener at datafangsten fra kildesystemene gjøres ofte nok i forhold til
behovene, se Figur 23
 Erfaring: Vi velger å også ta med «erfaring» i tilknytning til teknisk løsning: 29% er i gang med sin
første BI-løsning, mens resten har erfaring med flere leveranser, se Figur 24
 Dataomfang: Dataomfang går på i hvilken grad dataene favner den totale virksomheten. Her
svarer 75% at man dekker hele virksomheten, se Figur 25
 Datakvalitet: 73% svarer at men i stor grad (4 eller 5) kan stole på dataene i datavarehuset, se
Figur 26

15. 15
Figur 21: Svaralternativer og resultater til spørsmål 2 Utbredelse, gruppert på om løsningen er konsernløsning eller ikke. For
detaljert oversikt, se VEDLEGG – Detaljerte resultater av BI-barometeret.
Figur 22: Svaralternativer og resultater til spørsmål 4 Arkitektur, gruppert på: 1 og 2 (lav modenhet), 3 (middels modenhet), 4 og
5 (høy modenhet). Vi ser her at 57% ligger i den øvre delen av modenhetsskalaen. For detaljert oversikt, se VEDLEGG –
Detaljerte resultater av BI-barometeret.
Figur 23: Svaralternativer og resultater til spørsmål 9 Oppdatering, gruppert: på 1 og 2 (for liten grad), 3 (middels), 4 og 5 (i stor
grad). For detaljert oversikt, se VEDLEGG – Detaljerte resultater av BI-barometeret.

16. 16
Figur 24: Svaralternativer og resultater til spørsmål 12 Erfaring, gruppert på om man er i gang med første BI-løsning eller om
man har lengre erfaring. For detaljert oversikt, se VEDLEGG – Detaljerte resultater av BI-barometeret.
Figur 25: Svaralternativer og resultater til spørsmål 13 Dataomfang, gruppert på om dataene dekker kun deler av virksomheten
eller hele. For detaljert oversikt, se VEDLEGG – Detaljerte resultater av BI-barometeret.
Figur 26: Svaralternativer og resultater til spørsmål 14 Datakvalitet, i hvilken grad man kan stole på dataene, gruppert på: 1 og
2 (i liten grad), 3 (middels), 4 og 5 (i stor grad). For detaljert oversikt, se VEDLEGG – Detaljerte resultater av BI-barometeret.
2.6 Resultater basert på ulike roller
Figur 27: Snitt-score i forhold til rolle

17. 17
Figur 28: Snitt-score pr spørsmål i forhold til rolle
Det er interessant å sammenligne svarene i forhold til ulike roller. BI fagperson er her definert som alle
som har krysset av dette alternativet, uavhengig av om de også har krysset av noen av de øvrige
rollealternativene. IT er de som har krysset av IT, men som ikke har krysset av BI fagperson. Forretning
er de øvrige, altså de som hverken har krysset av for IT eller BI fagperson. I Figur 27 ser vi at
forretningssiden i snitt gir noe lavere score enn BI fagpersoner, og at IT i snitt gir høyest score. I Figur 28
ser snittet pr spørsmål. Noen interessante observasjoner er:
 BI fagpersoner gir lavere score enn de andre på: Finansiering (1), utbredelse (2) og styring (3)
 Når det gjelder relevans (6) og verdi (7), så ser vi at Forretning er helt konsekvente, mens BI
fagpersoner og IT svarer svært ulikt på disse: De svarer høy verdi, men mindre forretningskritisk
 Forretning mener at oppdateringsfrekvensen (9) i langt mindre grad møter behovet enn det BI
fagpersoner og IT oppfatter. Det gjelder også datakvalitet (14), hvor IT er vesentlig mer positive.
 Forretning gir generelt lavere score på bruksomfang, som verktøy (7), analyse (8),
beslutningsstøtte (10), output (11) og omfang av brukere (16)

18. 18
2.7 Resultater basert på selskapets størrelse
Figur 29: Snitt-score pr spørsmål i forhold til bedriftsstørrelse
Figur 29 viser score i forhold til bedriftens størrelse. Vi har her gruppert på de over og under 800
ansatte. Det er relativt liten forskjell på aggregert nivå (Snitt alle), men om vi går ned på hvert enkelt
spørsmål, er det noen interessante observasjoner:
 Større virksomheter har spesielt høyere modenhet på finansiering (1) og styring (3), men også
arkitektur (4), utbredelse (2) og dataomfang (13)
 Motsatt vei, er det spesielt punktet på analyse (8), der de mindre selskapene gir høyere score. I
praksis betyr dette at færre av de store virksomhetene har begynt å ta i bruk prediksjonsanalyse
2.8 Åpent spørsmål – hva er den viktigste BI utfordringen i din bedrift?
Undersøkelsen inkluderer også et åpent spørsmål om den viktigste BI-utfordring i bedriften for tiden. I
Tabell 2 er alle svar listet opp og kategorisert, og Figur 30 viser resultatet i henhold til denne
kategoriseringen av svarene.
Det er påfallende at utfordring med forankring og ledelse er blant de tre største BI-utfordringene. Dette
kan tilskrives overvekten av respondenter blant BI- og IT fagpersoner (70%).
For øvrig kommer manglende struktur, kompetanse og modenhet høyt opp på listen.

19. 19
Tabell 2: Alle svar på åpent spørsmål om største BI-utfordring, med kategorisering:
LEDELSE
FINANSIERING
DATAKVALITET
YTELSE
LEVERANSETID
FORANKRING
MODENHET
KOMPETANSE
DATASTYRING
BI-STRATEGI
STRUKTUR
HELHETLIGHET
FLEKSIBILITET
Umoden teknisk og BI messig organisasjon X
Dårlig BI-ledelse X
Forstå verdien av informasjon som ligger i it-systemene til virkosmhetsstyring og
prediksjon
X X X
Finansiering X
Inkonsistens Datakvalitet Mangel på helheltlig BI arkitektur X X
Bruk av løsningen, datakvalitet X X
Performance Lead time X X
Forankring hos gamle brukere X
Få brukerne til å ta beslutninger basert på data kontra magefølelsen. X X
Modenhet X
Bidar med relevant kompetanse innenfor analyse X
Strategiske fokus og prioriteringer X X X
To ulike løsninger X
Internal politics, lack of central strategy and direction X X X X
Få folk til å forstå viktighetene av direkte tilgang til alle potensielle kildedata X X X
Å få forankring og forståelse hos ledelsen. X X
Midler til modernisering av datavarehuset og uenighet om varig integrering av
analyseplattform og produksjonssystemer.
X X X
Treg utvikling. Behovene endrer seg raskt og datavarehuset henger etter. Mange short-cuts
for å henge med har ført til omfattende forvaltning, manglende oversikt etc. Manglende
forankring av begreper er en utfordring.
X X X X
Jobbe med å se helheten i løsningen, og felles BI-strategi X X
Holistic view and lack of unified processes. X X
Tilby gode sluttbrukeropplevelser for ad hoc analyse med god datakvalitet og -sikkerhet
uten at BI-løsningens langsiktige fleksibilitet og vedlikeholdbarhet reduseres.
X X
Data management X
Få nyttig styringsinformasjon direkte fra verktøyet X
Manglende modenhet, mangel på kunnskap og engasjement fra ledelsen, mangel på
forståelse for nytteverdi, dårlig datakvalitet (både masterdata og transaksjon).
X X X X X
Structur og organisasjon. Resurser. X X X
At all ledelse har riktig og felles kompetanse innen alle aspekter av BI, og evne og vilje til å
gjøre nødvendige justeringer når det viser seg nødvendig / gå nye veier.
X X X
Figur 30: Resultat etter kategorisering av BI-utfordringer
2.9 Big Data
Big Data spørsmålene ble lagt til sent i undersøkelsen, og det var derfor kun 27 respondenter. Ikke alle
av disse besvarte de to åpne spørsmålene.
I forkant av selve modenhetsmålingen på Big Data, ba vi respondenten forklare kort hva vedkomnes
organisasjon legger i begrepet. 11 respondenter svarte, og i Tabell 3 er alle svar listet opp og
kategorisert:

20. 20
Tabell 3: Alle svar på åpent spørsmål om hva som legges i begrepet Big Data, med kategorisering:
INGENTING
BUZZ
ANALYTICS
EKSTERNEDATA
USTRUKTURERTE
DATA
STORE
DATAMENGDER
Ikke behov
Org. har ikke forhold til big data X
Overhodet ingenting. Ingen med beslutningsmyndighet vet hva dette uttrykket betyr. X
Brukes ikke da dette er et dårlig og oppbrukt begrep X
Motebegrep for å skape blest om BI. For ikke lenge siden var begrepet "in memory: X
Depends on who you ask, and what their agenda is. X
Noe mer bruk av ekstern data, men mest nye muligheter for bedre analyse av
eksisterende transaksjonsdata. Økning av datavolum er ikke det mest vesentlige.
X X
Unstructured data X
Data som kan bidra til å gi grunnlag for beslutninger, enten det er interne data eller
eksterne offentlige kilder.
X X
Ustrukturert store datamengder knyttet til Marked, FoU, Prosess/ Ind.IT X X
Innhenting, bearbeiding og analyse av store datamengder - strukturerte og
ustrukturerte - fra kilder både innenfor og utenfor organisasjonen
X X X
Figur 31: Svarkategoriene til Big Data-begrepet fordelt på bedriftsstørrelse
Selve modenhetsanalysen fulgte deretter i spørsmål 19, se Figur 32. Ikke uventet var modenheten på
dette området lavt, med en snitt på 2,2.
Figur 32: Spørsmål om Big Data med svaralternativer
Til slutt ba vi respondentene forklare kort eventuelt formål og antatt/målt nytteverdi av Big Data i sin
virksomhet. Kun 6 personer svarte på dette:
 Antatt verdi er negativ, altså at kostnadene ved involvering i Big Data er lavere enn gevinsten.
 vanskeøig å anslå uten en mer tydelig def av hva big data er
 Enhanced business and decision value
 Ingen nytteverdi
 Prediktiv analyse og sammenligning av interne tall mot markedet generelt
 Mine personlige vurderinger: Bedre prediksjon av migrasjonsstrømmer, og dermed muligheter
for raskere å tilpasse organisasjonen til endringer i sammensetning og volum av de som kommer
til landet => lavere risiko for mangel på mottaksplasser, og for at det bygges restanser i
vedtaksfattingen. NB: Tror dette ligger langt frem i tid, siden vi har mange laverehengende
frukter å høste først. Antar også at det vil være krevende å få til. Bedre beslutningsgrunnlag i
den enkelte utlendingssak, ut fra bedre muligheter for å etterprøve informasjon både om søker
og om opprinnelsesland/område.

21. 21
3 Anbefalinger
Ut fra undersøkelsen kan man gi noen generelle anbefalinger til norske virksomheters BI-bruk. Dette vil
ikke nødvendigvis være relevant for alle virksomheter, men er anbefalinger som vil kunne øke
modenheten og gi økt avkastning av BI-investeringene. Virksomheter med store ambisjoner innen BI-
området anbefales å gjennomføre en mer skreddersydd og dyptgående modenhetsundersøkelse, gjerne
i forbindelse med etablering eller revidering av sin BI-strategi.
3.1 Få styring på BI – legg en BI-strategi og etabler et BICC
Så mange entydige meldinger om dårlig BI-styring på tvers av responsen kan indikere at mange ikke har
en klar BI-strategi som implementeres og forvaltes systematisk. Ved å identifisere hvilke elementer i
forretningsstrategien som kan (og bør) understøttes av BI-løsningene, kan man legge en prioritert plan
for innhenting av relevante data og utvikling av nødvendige BI-tjenester, hvor forretningsmessig nytte er
basis for prioriteringen. Et BICC som er ansvarlig for etablering, implementering og forvaltning av BI-
strategien vil i mange tilfeller være selve katalysatoren for å sikre en planmessig modning i bruken av BI,
og dermed økt forretningsmessig verdi. Undersøkelsen viser at under en tredjedel av virksomhetene har
et BICC, så potensialet her er stort.
3.2 Få positiv avkastning på BI-investeringene
Mange virksomheter ligger i området rundt nivå 3 på modenhetsaksen. Dette indikerer at de har tatt de
største investeringene i å bygge et godt BI-fundament, slik som datavarehus, dataintegrasjon og kanskje
iverksatt tiltak rundt forbedring av datakvaliteten.
Men avkastning på investeringen kommer primært etter at man begynner å realisere gevinstene fra den
forretningsmessige nytteverdien som grunninvesteringene muliggjør. Det vil si når man implementerer
og bruker aktivt BI-løsninger som gir ny innsikt og bedre beslutninger. Dette kan være front-end
løsninger for brukerne som setter dem i stand til å se avvik, mønstre, trender og avvik raskere og
enklere. Det kan være selvbetjeningsløsninger, som gir brukerne kontroll over rapport- og
analyseutvikling. Det kan være mobile BI-løsninger, som med sitt enkle brukergrensesnitt øker
brukeradopsjonen og dermed det generelle innsiktsnivået i organisasjonen.
Figur 33: Investering vs. avkastning
Undersøkelsen viser at de fleste virksomheter opererer med output fra BI-løsningen i form av regneark
og statiske eller interaktive rapporter. Dette kan være greit for enkelte brukergrupper, men vil ikke være
riktig verktøy for alle brukere. Rett verktøy tilpasset oppgavene vil øke verdien man får ut av løsningen.

22. 22
Anbefalingen er derfor ikke å stoppe på nivå 3 men sørge for å gjøre de relativt små grepene som skal til
for å gi en positiv business-case. Det er sluttbrukerne som realiserer gevinstene fra BI!
3.3 Dyrke og gro den analytiske kulturen i organisasjonen
Ta steget opp fra dagens «analyseøyer» og tenk helhetlig analytisk kultur og mentalitet på tvers av
organisasjonen. Lag en plan for løpende tilrettelegging av nye muligheter for analyse og visualisering.
Undersøkelsen viser at det gjenstår betydelig potensial for bedre utnyttelse av BI.
Bygg opp kontinuerlig den analytiske evnen i organisasjonen ved å oppmuntre medarbeiderne til å
innovere og bruke aktivt Analytics og nye verktøy, samt å gi dem muligheter til å vise verdien av deres
arbeid. Etabler gjerne belønningsmodeller for ekstraordinær innsats og resultater – dette kommer til å
vise seg på bunnlinjen!
Etabler gjerne et felles kompetansesenter for Analyse/Analytics som samler de dyktigste
forretningsanalytikere, data scientists, nøkkelrepresentanter for brukerne og aktuelle BI-fagfolk m.fl. Det
vil lønne seg å kunne dele på disse dyrebare ressursene og gjenbruke analysekunnskap, modeller,
algoritmer osv. samt å skape et samlet analytisk miljø som gror sin fagkompetanse og erfaringer
gjennom tett samarbeid.
3.4 Prediker hva som kan skje i fremtiden (på godt og vondt)
Undersøkelsen indikerer at majoriteten av virksomhetene ikke benytter BI-løsningen til å predikere hva
som kan skje i fremtiden, men kun rapporterer hva som har skjedd («post-mortem») og evt monitorerer
hva som skjer i nåtid. De mest modne BI-brukerne inkluderer også prediktive analyser mht fremtiden
(f.eks risiko, markedsutvikling, produkttrender), og får ofte svært gode resultater av dette. Dette kan
bidra strekt til bunnlinjen med f.eks prediksjon av fremtidig kundefrafall (churn), avansert forecasting og
estimering av kjøpssannsynlighet på kampanjer, simulering av ulike produktstrategier osv. Det er i denne
konteksten viktig å påpeke at prediksjon ikke gir verdi uten tilknyttede handlinger og tiltak.
Forhåndsdefinerte handlinger i tilknytning til prediksjon blir vanligvis kalt preskriptiv analyse.
Avanserte analyser og prediksjon krever egne løsninger og spesialisert kompetanse, og dette kan være
årsaken til at så vidt få har implementert slike løsninger p.t. Men avkastningen er som regel høyere enn
investeringen, så dette kan være noe å se på for flere norske virksomheter.
3.5 Tør å satse på nye data/kilder, teknologi og kompetanse
Tør å satse på (ny) teknologi fremfor manuell innsats for å kunne utnytte alle relevante (big) data fullt ut
på en effektiv måte. Betro den forretningskritiske oppgaven om å transformere data til verdifull innsikt
og kunnskap, til kompetente spesialister (f.eks. Data Scientists). Tenk data, teknologi og kompetanse i
sammenheng. Etabler gjerne en Data Science Lab for å bygge opp intern kompetanse. Undersøkelsen
viser en del sprikende modenhet på beslektede områder hvor man f.eks. har satset på moderne
arkitektur og teknologi men mangler nok kompetanse og ressurser for å kunne oppnå størst mulig
avkastning av investeringen.
Utnytt det fulle potensialet til nye Big/Small/Fast/osv. data og nye verktøy (f.eks. in-memory
plattformer, håndholdte enheter, moderne visualiseringsverktøy osv) ved å øke kontinuerlig data- og
analysebruken i hele bedriften. Sørg for at kompetansesenteret for Analyse vokser i takt med
virksomheten.
De nye trendene i verdensutviklingen innen BI driver stadig nye muligheter og stadig høyere
forventninger til BI og dens rolle i virksomheten, og dette gjør at virksomheter som kanskje var svært
modne tidligere risikerer å falle under gjennomsnittet om de ikke henger med i denne utviklingen.

23. 23
4 VEDLEGG – Detaljerte resultater av BI-barometeret
4.1 Svar på kvantitative spørsmål
1 Finansiering
Hvordan finansieres drift og utvikling av BI-løsningen?
2 Utbredelse
Hvordan vil du beskrive utbredelsen av BI-løsningen i din organisasjon?
3 Styring
Hvordan styres drift og utvikling av BI-løsningen?

24. 24
4 Arkitektur
Hvordan vil du beskrive arkitekturen i BI-løsningen?
5 Verktøy
Hvilke BI verktøy er i bruk?
6 Relevans
Hva er din oppfatning av BI-løsningen?

25. 25
7 Verdi
I hvilken grad oppfatter du at BI-løsningen gir forretningsmessig verdi?
8 Analyse
Hva bidrar BI-løsningen med?
9 Oppdatering
I hvilken grad gjøres datafangst fra kildesystemene ofte nok i forhold til ditt behov?

26. 26
10 Beslutningsstøtte
Hvilken type beslutningsunderlag gir BI-løsningen?
11 Output
I hvilken form kommer output fra BI-løsningen? (sett kryss ved alle som er gjeldende)
12 Erfaring
Hvor erfaren er virksomheten i bruken av BI-løsninger?

27. 27
13 Dataomfang
Hva er omfanget av data i BI løsningen?
14 Datakvalitet
I hvilken grad kan man stole på dataene i datavarehuset?
15 Tilgjengelighet
Hvordan er brukernes tilgang til informasjon fra BI-løsningen?

28. 28
16 Brukere
Hvem er brukerne av BI-løsningen?