SlideShare a Scribd company logo

Under dusken 2009

•
•
C
Charlotte Andersen
1 of 38
Download to read offline
STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914 - 2008 NR. 1 94. ÅRGANG 15. JANUAR - 28. JANUAR HVEM FIKSER DETTE?28 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR. 9 95. ÅRGANG 11. AUGUST - 24. AUGUST 2009 NTNU FORBEREDER SEG PÅ EPIDEMIEN FRANZ FERDINAND TIL UKA 10 / 47 / LES OM BOLIGKRISEN PÅ S. 8-9 OG 28-33
Elgesetergate 1, 7030 Trondheim REDAKSJON 2 INNHOLD Tlf: 73 53 18 13 Fax: 73 89 96 71 E-post: ud@underdusken.no annonse@underdusken.no Kontortid: 9 - 16, Lucas-bygget, Singsakerbakken 2e Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Trondheim med medlemsrett i Studentersam- fundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret.Redaktørenvelgerselvsinredaksjon. UnderDuskenarbeideretterregleneiVærVarsom- plakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfor- dres til å kontakte redaksjonen. urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfor- dres til å kontakte redaksjonen. urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfor- 58 03 Leder 03 Gjestekommentaren: UKE-Torgeir 04 Meninger 07 Siden sist 08 – Vil ødelegge studentenes rykte 10 Mindre kyss, klapp og klem 12 Valg ’09: Miljøkampen 14 – Sutter på brødskalken 16 Velger bort flervalgseksamen 17 Sexy psykologi 19 Frivillighetens ansikter 20 Transit: Island 22 Dagsorden: Studievalg 24 Kronikk: Psykisk helse 28 Hovedreportasje: Storm i horisonten 36 Portrettet: Leiv-Erik Ødegaard 40 Reportasje: Svartlamon 44 Sidespor 48 Kulturkommentar: Radikalitet 49 Kulturpuls 50 Uorden i Samfundets arkiver 53 Høyteknologisk jubileumsforestilling 54 Slik blir UKE- og Samfundet-høsten 57 Kulturprofilen: Eldbjørg Raknes 58 Alfabetguide til kulturlivet 60 Kulturtegn: Nye ord 62 Anmeldelser 65 Kulturkalenderen 12 4 Meninger GRAFISK ANSVARLIG Kristin Agnethe Nymo Malvik, tlf: 90 51 00 75 MARKEDSANSVARLIG Leni Larsen Marøen, tlf: 95 23 57 01 KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG Kristin Møller Gabrielsen, tlf: 93 80 52 19 ØKONOMISJEF Harald Sigurdson, tlf: 48 23 98 77 MASKINIST Marvin Bredal Lillehaug, tlf: 41 16 02 21 JOURNALISTER Anne Skalleberg Gjerde, Bjørn Grimsmo, Eline Eidvin, Jo Anders Sollien, Karoline Aursland, Krista Indrehus, Kristin Møller Gabrielsen, Siri Lillevoll, Stine Aas Paxal, Sveinung Waalengen, Per Magnus Nordrum Riseng, Tharald Giæver og Torgeir Aanes KORREKTUR Magnus Brattset Drabløs, Bjørn Grimsmo, Sara Myhren Kornberg, Hege Lind, Knut Steinfeld og Kristine Vedal Størkersen OMSLAGSFOTO Marius Nyheim Kristoffersen DESIGNMAL Ingrid Elise Kirknes / mustasj.no TRYKK Grytting ANSVARLIG REDAKTØR Christian Eriksen, tlf: 98 48 83 98 DAGLIG LEDER Karina Iren Nilsen, tlf: 97 43 82 75 NYHETSREDAKTØR Hanne Brønmo, tlf: 90 55 97 64 REPORTASJEREDAKTØR David Bach, tlf: 41 61 51 41 KULTURREDAKTØR Marit Eline Christensen, tlf: 97 62 02 26 NETTREDAKTØR Stian Mathisen, tlf: 93 24 98 62 FOTOREDAKTØR Marius Nyheim Kristoffersen, tlf: 47 64 12 96 FOTOGRAFER Eivind Sponga, Line Skjærvik, Severin Sadjina, Simen Haugen Maske og Toril Strøm NETT Thomas Solberg ILLUSTRATØRER Asbjørn Hammervik Flø, Kristine Hovemoen Solli, Lisa Solem Sæter og Øyvind Kvarme GRAFISKE MEDARBEIDERE Katrine Elise Pedersen (kultur), Asbjørn Hammervik Flø (nyhet) , Kristin Nymo Malvik (reportasje), Stine Krogh Hagen og Thea Gunnes ANNONSE OG MARKEDSFØRING Leni Larsen Marøen DATA Espen Auran Rathne, Håvar Aambø Fosstveit, Johnny Liabø og Vytautas Zaleckas Svartlamon, Svartlamon, hær hadd vi det fint. Svartlamon, vi satt på Svartlamon, og vinka te togan som fór forbi. Comic Sans MS, baby! Reportasje 40 Hvor går veien for Studenter- samfundet? Valg ’09: Under Dusken møter SV og Venstre Les deg opp på kulturlivet i Trondheim
Illustrasjon: Uggur eddie Dæglum Ingenting er umulig I høst får du tre gylne muligheter til å forandre verden, hverdagen og måten vi går fremtiden i møte. Grip dem! seg gjennom ny teknologi usett utover kinolerretet eller uhørt kultur presentert som én av tre «UKAs artister». Studenter er som kjent det nærmeste vi kommer neste generasjons Norge, og dette er et ansvar vi i festivalorganisasjonen har vært oss bevisste fra dag én. Fra de minste legoklossene i UKA Robot Challenge,viaUKEkonferansenogtilStatoilHydrosdebattmøte om energirealiteter – Norges største kulturfestival blir ikke sin tittel som åndelig høytid verdig før vi alle gjør oss barnslige nok til både å kunne engasjere og la oss provosere. Som kjent slutter imidlertid ikke verden ved Riksgränsen. 18. oktober arrangeres TV-aksjonen 2009 til inntekt for Care og deres kvinnerettede bistandsarbeid i fattige områder. Gjennom UKA og ISFiT har Studentersamfundet lenge hatt for vane å støtte opp om TV-aksjonen med bøssebærere. UKA-09 har som stolt partner med Care tatt engasjementet et hakk videre, og målet er å samle 500 studenter som bøssebærere på selve aksjonsdagen. For å klare dette trenger vi din hjelp! Jeg oppfordrer alle til å ta fatt på oktobers mest meningsfulle søndagstur, og som takk inviterer UKA etterpå til foredrag og festivitas på det røde runde. Like viktig som kronene på bøssa er nemlig bevissthet rundt årets aksjonsformål. Sparebasert mikrofinans, kjønns- og kulturforskjeller er bare tre spennende stikkord vi ønsker åsprekunnskapom.Tankegangen«hjelptilkvinnerhjelper flere» innebærer at økonomisk selvstendige kvinner gir positive ringvirkninger for hele familier, og dermed hele lokalsamfunn. Selvfølgelig vil også kulturprogrammet til UKA farges av TV-aksjonen disse dagene – hva med en veldedighetskonsert med gjenklang? Miraklenes tid er ikke forbi. Sammen står vi på tampen av 00-tallet og kunnskapsbyenTrondheimsførste250år.Hvasomventer oss de neste årene vet ingen, men helt sikkert er det at felles engasjement er nøkkelen til store og etterspurte forandringer. Grip høstens gylne sjanser – for de som trekker i lag er nemlig ingenting umulig. Enten du kommer til Trondheim for første gang, eller vender tilbakefordittniendesemester,erdetnettoppnåtidenerinne for å la din stemme bli hørt. Du trenger ikke ha en fortid full av meninger større enn deg selv, du trenger heller ikke være den som lager mest rabalder for å bli lagt merke til. Ikke engang den sosiale belastningen det kan være å ha ti gruppemedlemskap på Facebook som du ikke står helt inne for er nødvendig. Men dumåinnseathverenestestemmeteller. Enda så banalt det høres ut. For å ta det hele i kronologisk rekkefølge, kan du allerede i dag skrive deg bak øret at siste sjanse til å stemme ved stortingsvalget 2009 er mandag 14. september.SomNTNU-studentloggerdudeg på Studweb for å velge stemmested på campus – hvis du ikke allerede har forhåndsstemt i hjemkommunen din. I et uoversiktlig medielandskap er det ikke alltid så lett å skille ut de politiske sakene som er viktigst for den enkelte. De fullstendige partiprogrammene er dessuten rause med fyllordene. På nrk. no/valg09 kan du raskt sammenligne en del sentrale standpunkter, og dessuten få en humoristiskinnføringideulikepartieneshistorie. Aftenpostens valgomat går rett på sak, og ber deg vurdere om du er enig eller uenig i et utvalg omstride påstander. Deretter vekter du hvor stor betydning disse påstandene har for deg. Kanskje ikke den mest analytiske måten å gjøre opp sin mening på, men det gir utvilsomt en pekepinn på hvor du bør starte å lete etter likesinnede i politikken. Glem heller ikke å oppsøke Samfundets valgmøter, samt den tradisjonellevalgvakenpåHuset.Valgetangårdeg. Forhåpentlig er konsekvensene av valgresultatet klare i god tid før UKA-09, den 45. i rekken, går av stabelen 1.-25. oktober (nok en grunn til å stemme der, altså…). Medfestivaltemaet«Morgendagen»vilUKA i år gi deg smakebiter på framtiden, det være Valghøsten kommer! 14.september.Notérdegdatoen.vierénmåned unnaenavdeviktigstevalgdagenesidenGroog kåre kranglet så busta føyk på 80-tallet. I disse dager starter ferden mot Stortingsvalget 2009. Både viktige og uviktige temaer vil dukke opp gjennom de neste ukene. utfordringen for oss som velgere blir å sile ut de viktige budskapene blant all nonsensen.JensStoltenbergharhelesommerengjennom spurt hva som er viktig for deg. Nå er det på tide å finne ut av akkurat det. underduskenpresenterergjennomdenestetreutga- vene deler av partienes politikk, med særlig vekt på studentrelevante saker, utdannings- og forskningspoli- tikk. på underdusken.no kan du følge med på valgsiden vår, hvor vi lenker opp alt du trenger for å kunne ta en gjennomtenkt avgjørelse. vi vil dekke forberedelsene til valget grundig, slik at alle studenter forhåpentligvis er litt bedre forberedt ved urnene. valgresultatet er mer åpent enn på mange år. vi kan endeoppmedetstortfremskrittspartiimaktposisjon,en høyre-frp-koalisjon, en borgerlig regjering med høyre, venstre og krf, en fortsettelse av den rødgrønne poli- tikkenellerenmindretallsregjeringmedArbeiderpartiet. da er det desto viktigere at studentene tar et valg, og at valget er gjennomtenkt. Selv om studentmassen er fragmentert, mer enn mange andre samfunnsgrupper, er studentene ofte de som sitter på gjerdet. da er det viktig å være klar over at vi kan utgjøre en forskjell. Er det studentboliger, studiestøtte i juni, transport eller barnehageplasser som er viktigst for deg? kanskje det er en gründerspire eller kulturutøver i deg? Les deg opp, og stem. I år teller det. *** Et nytt mediehus er dannet i toppen av vollabakken. under dusken har sammen med Student-Tv og Radio Revolt flyttet deler av produksjonen sin ut av det runde røde. de nye lokalene gir under dusken den pressee- tisk nødvendige avstanden til en av avisens viktigste dekningsområder, og gir mediene bedre produksjons- lokaler. for under duskens del vil nye lokaler gi bedre arbeidsforhold, etter mange år i slitne, dårlig opplyste og ventilerte lokaler på Samfundet. Beslutningenharikkeværtlettfattet.Tilhørighetblant Samfundets gjenger er viktig for alle under duskens medarbeidere.håpetharimangeårhviltpåetferdigpro- sjektertspøkelseavetbygg,hvisfundamentbleforstyrret av NTNus manglende råderett over egne finanser. Nå løfter vi blikket fra Samfundets egen bakgård, og tror at vi i et lengre perspektiv vil gi et bedre tilbud til Trond- heims studenter. under dusken skal også i framtiden være blant landets grundigste og mest gjennomarbei- dede studentaviser. *** velkommen til alle Trondheims nye studenter! Nyheter om det som angår dere i det daglige er vårt område – følg oss på @underdusken på Twitter og vår nyrenoverte nettside underdusken.no. CE LEdER www.underdusken.no 3 som trekker i lag er nemlig ingenting umulig. UKesjef TORGEIR BRYGE ødEGåRdEN SETT uTENfRA IhøstinvitererUnderDuskenutvalgtepersonertilå reflektererundttemaet”Studentenespåvirknings- kraft” – på hva studenter i kraft av sin kunnskap eller som gruppe kan få til på lokalt, nasjonalt og internasjonalt plan. Neste gjesteskribent er Torbjørn Digernes.
Audun Martinsen Trondheim Senterstud (Senter- ungdommen) VALG ’09 Kongen av dop norsk industri og i norsk næringsliv for å stimulere finansmarkedet, og det med hell. Pilene flater ut, og man kan øyne en optimisme i markedet igjen. Høyres og Frps markedsøkonomi med sine prinsipper om ingen inngripen fra staten, ville ikke klart å demme opp krisen vi begynner å komme oss ut av. Vekstenvihaddeførfinanskrisen slo til var ikke bærekraftig. Der gikk økonomisk profitt på bekostning av helse og særlig miljø. Dagens regjering skal skape et grønt næringsliv basert på grønn energi og innovasjon etter valget, hvis vi får danne ny regjering. Nasjonens og verdens CO2-utslipp skal ned. Island vurderer nå EU-medlemskap på grunn av finanskrisens innhogg i landet. Det vil de ikke komme godt ut av på sikt. Selvråderetten vil forsvinne og mistilpassede europeiske løsninger vil bli tredd ned over ørene på dem. Det er viktig at vi i Norge ikke følger etter i dette dragsuget slik Høyre vil, men kun forholder oss til EU gjennom EØS. Senterpartiet Sommeren har vært fylt med mang en nyhet, liten som stor: Kongen av poperdød,SteinErikHagensdøtreog formueemigrerer,svineinfluensaen inntar landet og selvfølgelig politisk kjekling. Sistnevnte er på sin plass nårmannærmersegetstortingsvalg med stormskritt, førstnevnte kunne og sies å være på sin plass. Høstens stortingsvalg kommer til å bli av stor betydning for fremtids-Norge og verden generelt. Finansmarkedet,globaloppvarming og Islands mulige EU-medlemskap vil fargelegge debatten i media. Vil vi etter valget få en mørkeblå regjering med tospannet Erna og Siv? En fortsatt rød-grønn regjering? Eller enannenkonstellasjonmedKrfeller Venstre? Hvilke av disse vil kunne sørge for nasjonens internasjonale hevd innen økonomi, miljø og utdanning? Dagens regjering har pumpet tiltakspakker i milliardklassen inn i er garantisten for at Norge ikke blir med i EU. Teknologi, forskning og utdanning står sentralt for å få alle miljø- og finansutfordringer i havn. Det er gledelig lesning at antall søkere til høyere utdanning har økt med sju prosent, og at det bygges flere studentboliger. Senterpartiet vil i kommende fireårsperiode øke antall studentboliger drastisk, gi studielån i elleve måneder samt tilføre mer midler for opprusting av universiteter og høyskoler. Som Michael Jackson er kongen av pop (og dop?) – er Høyre og Frp kun kongene av dop. De lokker barn og voksne med populistisk politisk godteri som smaker godt i starten, men gir vondt i magen – slik som svineinfluensaen. Oppblåste, og med destruktive verdier og agendaer. De er mer opptatt av sitt eget utseende og det å pipe høylytt mot regjeringen, enn å bidra i fellesskapet. De representerer ikke løsningen på den politikken landet trenger, men et «Neverland» som aldri kan gå i oppfyllelse! Thomas Bakken leder i NTNU Sosialistisk Ungdom VALG ’09 SV vil kjempe for heltidsstudenten fattigdomsgrensen, i hvert fall om vi legger EUs definisjon på fattigdom til grunn. Den beste måten for å muliggjøreheltidsstudenteneråsikre studentenematerieltogøkonomisk. Den store hodepinen for utallige studenter er de høye leieprisene i Norge, som ofte utgjør mer enn brorparten av alle utgiftene. Løsningen er ikke bare å øke studiestøtten, men å bygge ikke- kommersielle studentboliger for å tilby studenter et billig sted å bo. SU og SV har presset på for at vi nå har nådd målet om å bygge 1000 slike boliger i året, en politikk vi også vil kjempe for i tiden framover. SV sitt langsiktige mål er å øke studiefinansieringen til 2G, det vil for tiden si 145 762 kroner i året istedenfor dagens 87 600. I kommende stortingsperiode vil SV Åkunnestuderepåheltiderviktigfor å bli ferdig med studiene til normert tid,samtidigsomlæringsutbyttetblir større. Dagens situasjon er derimot en helt annen. Studenter jobber på spreng ved siden av studiene for å klare utgiftene sine. Dette mener vi i SV er feil. Studenter skal ha muligheten til å jobbe ved siden av studiene fordi de har lyst, men ikke fordi de må på grunn av dårlig økonomi. Studenter er i dag en av landets økonomisksvakestegrupper.87500 er antall kroner norske studenter får utbetalt av Statens lånekasse i 2009. Dette er hele 15 000 kroner under prioritere å utvide studiestøtten til å gjelde elleve måneder, og slik bedre studentenes økonomi. Flere mulige tiltak er å bygge ut velferdsordninger direkte opp mot studentene. Studentboliger er blitt nevnt, men også en bygging av studentbarnehagerogøktinnsatsfor å få på plass billige helsetjenester for studentervilværeviktigeelementer. Summen av alle disse tiltakene vil være at studenter får muligheten til å studere på heltid, og at vi ikke har et system som kan gå på bekostning av studiene. Norsk Studentunion kåret nylig SVs program til det beste for studentene, men for at vår politikk skalblienrealitet,ogheltidsstudenten en mulighet, må du som student stemme SV. på uNdERduSkEN.NO Meninger Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn inkludert mellomrom. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn.Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider. Bidrag kan sendes til kronikk- og debattansvarlig Kristin Møller Gabrielsen på: meninger@underdusken.no FRIST: oNSDaG 19. aUGUST Hvor går veien videre? Leiv-Erik Ødegaard leder for Studentersamfundet i Trondhjem STUDENTER- SAMFUNDET Det er viktig at også du som bare kommer innom av og til bidrar med din mening. Leiv-Erik Ødegaard Under Dusken stilte i vår spørsmål ved Studentersamfundets status, idet vi nærmer oss organisasjonens hundreårsjubileum. I kjølvannet av denne reportasjen har det kommet mange innspill både fra de som jobber på huset, de som besøker det og fra folk som ser det utenfra. Som leder av Studentersamfundet ønsker jeg debatten velkommen,ogharnaturlignokfulgtdennøye. For at Studentersamfundet skal lykkes, er det avgjørende at studentene og medlemmene forteller hva de mener Det runde røde skal være. Alt fra disko til smal kultur I debatten har det kommet frem flere momenter.MangemenerStudentersamfundet er for preget av dets interne miljø, og huset har blitt kalt en tumleplass for oss som jobber der. En del uttrykker misnøye med de mange 18-åringene som benytter huset som utested, men ikke har noen tilknytning til studentmiljøet for øvrig. Andre igjen peker på at Studentersamfundet mister sin identitet,ogatdeulike lokalenes konsepter blirforutydeligeoglite konkurransedyktige med sine motparter i sentrum. Gjennom nesten hundre år har o r g a n i s a s j o n e n og tilbudet på Studentersamfundet vokst og vokst. Det har gitt Samfundet et rikt tilbud som dekker alt fra disko til smal kultur. Idet vi nærmer oss et jubileum er det likevel betimelig å stoppe opp og vurdere hvor vi står i dag – og hvorvidt vi lykkes i å nå målene gitt i Samfundets egen formålsparagraf. Skal gjennomgå tilbudet Ifølge formålsparagrafen skal nemlig Studentersamfundet være det naturlige samlingsstedet for studentene i Trondheim, og gi et best mulig sosialt og kulturelt tilbud. Dersom det er slik at mange studenter ikke kjenner seg igjen i denne beskrivelsen, har Samfundet en utfordring. I en organisasjon som Studentersamfundet, hvor utallige generasjoner av studenter før oss har lagt ned stor innsats, er det vår plikt å sørge for at huset bevarer sin sentrale posisjon i Trondheims studentmiljø. Studentersamfundet skal ifølge formålsparagrafen også skape forutsetning for debatt. Derfor har vi opprettet www. samfundet.no/dinmening, hvor du kan fortelle hva du forventer av Samfundet. Vi kommer i høst til å gjennomgå tilbudet vårt for å finne ut hva vi kan gjøre bedre, og hva som skal til for å videreutvikle Samfundet. Men for å unngå at dette arbeidet ikke blir preget utelukkende av oss som jobber der, er det viktig at også du som bare kommer innom av og til bidrar med din mening. Samfundet er her for deg. Fram mot de neste hundre år Studentersamfundet er et unikt konsept som studerende fra alle deler av landet misunner oss. Alle studenter fortjener å oppleve det på sitt beste, og huset selv fortjener et krafttak fra oss alle – og å møte sine neste hundre år med et godt utgangspunkt. Men for å få det til trenger vi din hjelp. Vi trenger din mening. Sammen kan vi sørge for at Studentersamfundet i Trondheim blir det naturlige samlingspunkt for alle studenter. Tom Arnesveen Bachelorstudent i filosofi og studenttingsrepresentant UNIVERSITETET Privatisér NTNU Med offentlige universiteter tvinges man til å betale, enten man vil eller ikke, og resultatet blir i mange tilfeller elendig. Tom Arnesveen Min erfaring med Studenttinget er at det ikke er spesielt effektivt som talerør for studentene, og det klages stadig vekk på universitetets tilstand.Minpåstand er at den beste løsningen på begge disse problemene er å privatisere NTNU. Ved et privat NTNU ville studentene fått mye sterkere forbrukermakt, da universitetet hadde blitt avhengig av å tilby gode tjenesterforåtiltrekkesegogbeholde betalende studenter, eller bedrifter nårdetgjelderforskning.Hvisstaten ikkehaddefinansiertuniversitetene, hadde det også blitt lavere skatter, så skattebetalere hadde hatt mer igjen av pengene sine. Med en frimarkedsordning har man muligheten til å selv velge hvilket universitet man vil bruke pengene på, i stedet for at de går til universitetet politikerne foretrekker (slik det er i dag). I tillegg hadde ikke lenger pengene blitt sløst bort på byråkratiske mellomledd. Med offentlige universiteter tvinges man til å betale, enten man vil eller ikke, og resultatet blir i mange tilfeller elendig. Dagens ordning med offentlige universiteter er umoralsk og ineffektiv – forskning og høyere utdanning bør ikke være statens område, og NTNU bør privatiseres. Ikke kast søppelet ditt! Hvis du heter Ola Nordmann, kastet du 429 kilo avfall i fjor. Dette inkluderer ikke avfall fra næringsbygg eller oljeindustri, kun det søppelet du bar med deg ut ytterdøra di. Og tallet bare øker, med mer enn 100 kilo siden årtusenskiftet. Vi kjøper mer, derfor kaster vi mer. Det er vanskelig å unngå i et samfunn som tilrettelegger for bruk-og-kast-mentaliteten. Vi må sikkert lete byen rundt etter noen som vil trekke om sofaen vår, samtidig som det daglig kommer nye tilbud i posten om hvor vi kan kjøpe ny. Mens kleskjedene kappes om hårreisende lave priser, sier ingen fra hvor jeg kan få sydd i ny glidelås i favorittjakka mi. Og selvompartyteltettil50-årslagetbareviltaopp plass i garasjen livet ut, slår det oss gjerne ikke som en mulighet å leie et isteden. Hvorforikke?Ikkefordivinødvendigvishar en sykelig trang til å kjøpe noe, men fordi alt rundt oss forteller hvor det er mulig å kjøpe alt mulig. I alt mylderet drukner alternativene. Trondheim bugner av spennende virksomheter, store som små, hvor du kan kjøpe brukt eller levere inn dine gamle ting, reparereellerleie.Kanskjefinnesdettilogmed en av dem i ditt nabolag. Men hvordan skal du få vite om slike bortgjemte steder, når mange av dem ikke har markedsføringsbudsjett til å trenge seg inn i mediehverdagen din? Fredag 5. juni markerte miljøvernorganisasjonene i Trondheim Verdens miljøverndag ved å lansere nettstedet Gjenbruksguiden Trondheim og omegn. På gjenbruksguiden.no kan du bla deg fram til bedriftene som driver innenfor bruktformidling, reparasjon og utleie. Det koster ikke bedriften en krone å være oppført, og guiden er selvsagt gratis å bruke. Så ikke kast søppelet ditt. Prøv heller å unngå at det oppstår. Daniel Milford Flathagen Styringsgruppeleder i Gjenbruksguiden.no MILJØVERN Trondheim bugner av spennende virksomheter, store som små, hvor du kan kjøpe brukt eller levere inn dine gamle ting, reparere eller leie. Daniel Milford Flathagen hvA mENER du STudENTER- SAmfuNdET BøR vÆRE? Send inn meningsinnlegg til meninger@underdusken.no det er høst. Sommeren er forbi, den forsvant like så hurtig som den kom; akk hvor den gikk hurtig. Knut Hamsun (1859-1952) 4 5 www.underdusken.no «Mine velfortjente karakterer i PSY100X-serien føles ikke lenger verdt en dritt. jeg var klar over at noen brukte disse fagene som ”hvilepute”, men ikke at de ble kringkastet som ”idiotfag”. Det er allerede veldig vanskelig å være Dragvoll- student ved et universitet laget for teknologer. Vær så snill, la oss i det minste få beholde selvfølelsen og stoltheten over resultatene våre.» Cand. Psych «@Cand. Psych: Du kan fortsatt være stolt over gode karakterer, det er vel få avdesomharbruktfagenesomfyllmasseienhulletefagplan som har spesielt gode karakterer. Dette vet også institutter som skal bruke resultatene dine videre (med andre ord hvis du har Psy100x som del av en søknad for mastergrad, etc.). Det er ikke noe annerledes på Gløshaugen. Det finnes da vel fag der og som lider den samme skjebne med institutter som gremmes over effekten det har på strykprosenten og karak- tersnittene deres at servicefagene deres blir tatt av mindre enn topp-motiverte studenter.» loirooni Skipagooni I Under Dusken nr 7 gikk Sara Underland Mjelva ut mot de såkalte «lette» emnene, fag med flervalgseksamen som eneste vurderingsform. Her er noen reaksjoner fra forumet:
www.underdusken.no 7 75 åR SIdEN Atter har N.T.H. gått til det drastiske skritt å oppta en del nye studenter. Det er alltid med en viss spenning at de eldre imøteser dem. Typen den nye student er alltid gjenstand for moro,menalltidharmløsmoro.Manharselv vært ny, og det er morsomt å se de samme følelser man dengang hadde gjenspeile sig i de håpefulle åsyn. De fleste føler sig som en allerhelvedes kar, men det varer ikke lenge. Dere må ikke la festlighetene til å begynne med gi Dere et galt inntrykk av livet her. Men Dere må heller ikke tro at det er noe rent overmenneskelig som kreves for å tilegne sig de eksakte videnskaper. SIdEN SIST RETT I ØRET: Nå kan du få forelesninger fra NTNU på mp3-spilleren din. (Illustrasjons- foto: Marius Nyheim Kristoffersen) NTNU på iTunes NTNU lanserer videoforelesninger på Itunes fra og med 4. august. – Kort sagt ønsker vi å gjøre vår kunnskapsproduksjon tilgjengelig for alle interesserte, sier avtroppende prorektor ved NTNU, Julie Feilberg, til Universitetsavisa. Forelesningene vil bli spredt globalt under navnet «NTNU Open CourseWare». Over 1000 forelesninger finnes som opptak, men utfordringer med opphavsproblematikk gjør at universitetet så langt er tilbakeholdne med allmenn publisering, skriver Universitetsavisa. 5. best i Europa En ny rangeringsliste fra spanske Webometrics girNTNUen5.plassblantEuropasuniversiteter, ogen54.plassiverden.Detteplassererdemrett foran Universitetet i Oslo, melder Uniforum. Glemte konteeksamen Etter at NTNU sluttet å automatisk melde stryk og forfall til «konting», glemte rundt 150 studenter å melde seg opp til eksamen, nesten halvparten av det totale antall konteeksamner melder Universitetsavisa. Eksamensansvarlig Knut Veium ved NTNU forteller at studenter som ikke har fått med seg den nye regelen likevel har fått muligheten til å melde seg opp. Trofasthet gir bedre lønn En ny studie fra Saco viser at studenter som er trofaste mot studiestedet sitt får høyere lønn enn de som bytter studiested flere ganger. –Detvirkersomomdesomharbyttetmellom ulike institusjoner tenderer til å få en lengre overgangsperiodetilarbeidsmarkedet.Kanskje erdetslikatmangeblirmerkresne,sierøkonom Håkan Regnér ved Saco til Aftenposten. NTNU er fullt – Vi har fylt opp plassene på alle studiene vi tilbyr godt nok, derfor legger vi ikke ut noen studier på resttorget i år, sier Marit Skimmeli, seksjonssjef for rekruttering og opptak på NTNU, til adressa.no. Ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) erdet mulig å velge mellom 15 ulike studier da resttorget åpnet. Fire av utdanningene var ved skolens trondheimsavdeling. Ifølge Samordna opptak er landets høyskoler i større grad representert på Restetorget enn universitenene. – Det er det enkelte studiestedet som selv rapporterer inn hvilke studier de vil legge ut på resttorget. Generelt sett kan vi si at universitetene har få restplasser, mens høgskolene bruker restetorget mer aktivt, forklarerinformasjonsrådgiverPålKalvsjøhagen ved Samordna opptak til adressa.no. Ulovlig tilgang Doktorgradstipendiatene ved NTNU jobbet også antallet samlivsbrudd, melder Norges Handelshøyskole (NHH). Opp gjennom 1900-tallet har antallet familier som går i oppløsning økt i periodene der antall kvinner i arbeidslivet har økt, og sunket når kvinnene er blitt oppsagt på grunn av dårlig økonomi. Men i dagens samfunn, der kvinner har høy utdannelse og lønn, er det ikke lenger de som først mister jobbene når økonomien går nedover. – I dag er det innvandrere som har lavest lønn og utdannelse, og dermed de som faller utenfor i nedgangstider, forteller professor Ola H. Grytten ved NHH, som har undersøkt fenomenet. Nordlys er ikke lik sørlys I motsetning til hva man tidligere har antatt, er ikke nordlys og sørlys nødvendigvis speilbilder av hverandre. Det har stipendiat Karl Magnus Laundal og professor Nikolai Østgaard ved Universitetet i Bergen funnet ut. – Studien vår viser at data fra bare én halvkule er utilstrekkelig til å si noe om den motsatte halvkulen, forteller Østgaard. UD med å teste ut en ny programvare på journalene, og fikk tilgang av sin professor fra Norsk senter for elektronisk pasientjournal ved NTNU, skriver Dagsavisen. – Det er ulovlig å bruke identifiserbare pasientjournaler i utviklingsøyemed uten samtykke fra pasientene, uttaler seniorrådgiver Cecilie Rønnevik i Datatilsynet. Legeutdanning i Bodø Fra og med i høst vil 25 medisinstudenter kunne ta de to siste årene av studiet sitt på Nordlandssykehuset i Bodø. Grunnen til ordningen er at Universitetet i Tromsø har sprengt kapasitet, og overfører dermed deler av studentene til Bodø. Universitetet i Tromsø mener at opplæringen ikke vil få lavere kvalitet av dette, og all teoretisk og praktisk opplæring vil bli tilbudt ved Nordlandssykehuset. God økonomi gir skilsmisse Når økonomien er god, og kvinner blir mer likestilt med menn økonomisk, øker hendt: ud fOR 25 åR SIdEN Smakløs i dobbel forstanderdennye tyggegummien som en av byens mer foretaksomme grossister har sluppet ut på markedet i løpet av sommeren. Det dreier seg om 50-øres tyggegummi med sukkerglasur, klart rettet mot barn i grunnskolealder og deromkring. Den har form som pistolkuler, glasuren er sølvfarget og resultatet er meget naturtro. Produktet har slått stort an og sitter som et skudd hos nevnte målgruppe. Vi har imidlertid ikke kunnet bringe på det rene om det dreier seg om et nytt forsøk på å øke forsvarsviljen hos den oppvoksende slekt eller bare et ekstremt tilfelle av dårlig smak. 10 åR SIdEN T r o n d h e i m s d o p i n g m i l j ø har funnet sitt mekka i det nye idrettsbygget på Dragvoll. Mange av de som er utestengt fra byens private treningsstudioer har fått tegnet medlemskort i NTNUI og trener på Dragvoll, selv om de ikke er studenter. Turid Buan jobber som dopingkontrollør i Norgesidrettsforbund.Hunfortelleratogsåde harfåttrapporteromsituasjonenvedNTNUIs treningssenter. Hun ser ikke bort fra at de kommer til å utføre uanmeldte kontroller. NYHET aNNoNsErE i uNdEr duskEN? dusken.no/annonser
Innrømmer voksesmerter Rektor Torbjørn Digernes ved NTNU er enig i at den kraftige økningen i antall internasjonale studenter gir voksesmerter for universitetet. – Jeg ser at boligsituasjonen er kritisk, og at kapasiteten på norskopplæring må utvides. Vi har noe å jobbe med før vi kan si oss fornøyde, sier han. Digernesvurdererboligsituasjonengenerelt somkritisk,ogsierhanframholderendiskusjon med Kunnskapsdepartmentet. – Vi jobber også med et nytt opplæringstilbud for utenlandske studenter som skal bo og leve i Norge, forteller han. Digernes vil ikke uttale seg om budsjettet for den internasjonale mottaksuka, men sier at de midlene som trengs blir satt av. – Jeg kjenner ikke utviklingen rundt dette, men tror ikke det er hovedutfordringen, sier han. Han tror ikke man trenger å sette et tak på antall studenter i dag. – Vi har fortsatt kapasitet til flere, men jeg undervurderer ikke de problemområdene vi står overfor nå, og det er noe vi skal ta tak i, sier Digernes. UD 8 NYHET – Vil ødelegge NTNUs rykte Tekst: Hanne Brønmo hannebron@underdusken.no FOTO: Marius Nyheim Kristoffersen INTERNASJONALISERING Christian Eriksen Ansvarlig redaktør Hver høst tar Under Dusken som andre medier opp den samme saken som tidligere år:boligmangelensomrammerstudentene. Og hvert år går de samme tingene igjen. Regjeringens urettferdige kostnadstak ved bygging av hybler. Brannfarlige og ulovlige utleieenheter. Surmuling om studentenes overtagelseavnabolag.Tusenvisavstudenter ikøhossamskipnaden,sommanglerpenger til å gjøre noe med saken. Nytt av året er de internasjonale studentenes desperate boligjakt. Hvert år setter samskipnaden av 1000 studenthybler til studenter som kommer utenlandsfra, og dette har holdt i massevis. Med Berg studentby som byggeplass, og en drastisk økning i antallet internasjonale studenter, er situasjonen i år en helt annen. Over 400 internasjonale studenter står i boligkø hos SiT i år. Dette er dramatisk, ettersom begrensede eller manglende norskkunnskaper vanskeliggjør boligjakten. Gjennom universitets- og høgskoleloven har NTNU et klart definert strategisk ansvar nårdetgjelderstudentboliger.Detteansvaret adresseres gjennom rektor Digernes’ deltakelse i SiT-konsernstyret, men kan ikke stanse der. Når ledelsen ved NTNU bestemmer seg for å ta inn et større antall internasjonale studenter må de også tenke konsekvens. Det har de åpenbart ikke gjort. Studenter som Under Dusken har vært i kontakt med fortviler, og påpeker at hvis ingen permanent løsning snart åpenbarer seg,blirdenødttilådrahjemigjen.Hvisdette skjer,erdetpotensieltflerehundrestudenter som går glipp av ett eller flere semestre med utenlandsopphold – utelukkende på grunn av dårlig planlegging og tilrettelegging fra deres norske vertsuniversitet. Slikt sømmer seg rett og slett ikke for et universitet som har som mål å være fremragende. Og som studentingsleder Kvernevik påpeker: Dårligere reklame kan man knapt få. kommentar – NTNU har tatt inn for mange internasjonale studenter. Det er nå rundt 900 totalt, 200 flere enn i fjor, forteller leder Bjørnar Kvernevik ved Studenttinget NTNU. Studenttinget vil jobbe for at antallet internasjonale studenter ikke skal vokse ukontrollert. – Vi må få et tak på hvor mange internasjonale studenter NTNU skal ta inn. Ellers vil dette skade NTNUs rykte internasjonalt, sier studenttingslederen. Han får støtte av seksjonssjef Hilde Skeie ved internasjonal seksjon på NTNU. – Internasjonaliseringen er en suksess som koster. Selv om målet er at det blir flere, må alle internasjonale studenter som kommer få personlig behandling, og de krever mye mer oppfølging enn de norske studentene, forteller hun. Må innse pengemangel Et viktig aspekt er mangel på penger. – Budsjettet for mottaksuka har forblitt uendret siden oppstarten, men vi tar imot dobbelt så mange studenter. Da blir det vanskeligåopprettholdetilbudet,menerSkeie. – Tror du ledelsen ved NTNU innser at det trengs et større budsjett for å gi et fullgodt tilbud til alle? – Jeg tror de innser det, men de gjør ikke noe med det, sier hun. Skeie er overbevist om at det finnes midler sentralt for å gi et tilbud til alle internasjonale studenter. – Det finnes penger der. Jeg ønsker flere norskkurs for internasjonale studenter som kommer til Trondheim, sier hun. Må gi noe tilbake Internasjonale studenter som kommer til NTNU har krav på norskkurs, og har i tillegg fått tilbud om ulike turer og opplegg for å bli integrert i den norske kulturen. Det stadig økende antall internasjonale studenter gjør at universitetet ikke har mulighet til å gi alle det tilbudet de har krav på. – Uten å lære språk og kultur blir vitsen med utveksling borte. Kulturforståelse er mye avpoengetmedåreiseut.Skalstudentenekun sitte og jobbe med fag, kan de like gjerne være hjemme, sier Kvernevik. NTNU har planlagt å starte nettbasert norskkurs, noe han synes er problematisk. – Det er viktig å møte studentene ansikt til ansikt som en del av opplæringen, tror Kvernevik. Han mener det er for mye fokus på strategi og måloppnåelse når det gjelder de internasjonale studentene. – Det går på bekostning av innholdet og kvalitetenidettilbudetstudentenefår,sierhan. Kvernevik forteller at det også ligger en økonomisk gevinst i studentmassen, ikke bare utgifter. – NTNU får mye statsstøtte for å motta internasjonale studenter, i tillegg til at det er attraktivt for institusjonens rykte. Da må de også gi noe tilbake, mener studenttingslederen. Skeie mener at hennes avdeling klarer å ta i mot de internasjonale studentene, men ser problemet når det gjelder bolig og norskkurs. – Strikken er tøyd når det gjelder vår arbeidskapasitet. Jeg er enig med med Kvernevik i at vi må vurdere å sette et tak på antall studenter. En løsning kan være å fordele studentene på høst- og vårsemesteret, sier hun. UD Studenttingsleder frykter at antallet internasjonale studenter har overskredet universitetets kapasitet. Internasjonaliseringen er en suksess som koster Hilde Skeie, sjef for Internasjonal seksjon ved NTNU ØNSKER GRENSESETTING: Studenttingsleder Bjørnar Kvernevik ved NTNU frykter at det mangelfulle tilbudet til de internasjonale studentene vil skade univer- sitetets omdømme, og ønsker å sette et tak på antall utvekslingsstudenter for å kvalitetssikre opplegget. VANSKELIG START: 900 internasjonale studenter begynner i disse dager studier på NTNU, men mange vil verken få bolig eller norsk- opplæring på grunn av sprengt kapasitet ved internasjonal seksjon. Ny omdømme- smell www.underdusken.no 9
10 NYHET Hvordan begrense spredningen av svineinfluensa: Bruk engangslommetørklær Host eller nys i albukroken Vask hendene grundig og ofte Desinfiser hendene hvis håndvask ikke er mulig Har du fått symptomer på influensa som feber, hoste, vond hals, hodepine, verk i kroppen og dårlig allmenntilstand? Ta kontakt med lege eller legevakt via telefon for å unngå å smitte andre. Begrens nærkontakt med andre mennesker til diagnosen eventuelt er avkreftet. Avhengig av symptomene dine vil legen vurdere om du skal behandles med Tamiflu. (kilde: pandemi.no) Svineinfluensa fakta om: Mindrekyss,klappogklem Svineinfluensa Både skoler og fadderutvalg gjør flere enkle grep for å begrense spredningen av svineinfluensa, men oppfordrer nye studenter til å ta ekstra forholdsregler under startukene. Nok våtservietter: faddersjef Mariam Johnsen ved Dragvoll er forberedt på et eventuelt utbrudd av svineinfluensa i fadderukene. – Vi og våre samarbeidspartnere skal ha våtservietter tilgjengelig på alle våre arrangementer. I tillegg har vi løpende kontakt med St. Olavs Hospital og HMS, slik at vi kan ta hånd om de som eventuelt vil bli smittet. Ut over det er det ikke mye vi kan gjøre, sier faddersjef Mariam Johnsen ved Dragvoll. Hun understreker at det er uaktuelt å avlyse arrangementet. – Det skal veldig mye til for at vi skal stanse et arrangement som dette. Det kommer rekordmange nye studenter i år, og flere av dem er utvekslingsstudenter. Jeg er bekymret, men velger å ikke ta sorgene på forskudd, sier Johnsen. Også faddersjef Marthe Haugan for Quak (Fadderuka for HiST, DMMH og NKF) vil gjøre tilsvarende grep når deres fadderuke starter 17. august. – Vi deler ut hygienebrosjyrer den første dagen, og på større arrangementer vil det være antibakteriell håndvask tilgjengelig. Vi skal også ha et faddermøte der alle fadderne samles og får informasjon om hvordan de skal forholde seg til svineinfluensaen, sier hun. Økt beredskap HMS-leder Anne-Beth Holte ved NTNU opplyser at universitetet har ekstra beredskap som følge av smittefaren. På NTNUs campuser er det i tilknytning til kantiner og butikker hengt opp plakater med mer informasjon om smittebegrensning, og dispensere for desinfisering. I tillegg vil universitetet ha ekstra renhold i tida framover. – Dette skal på ingen måte legge noen demper på fadderukene. Det viktigste er at folk viser sunn fornuft; ikke deler flaske, eller klemmer og kysser for mye på hverandre, sier Holte. Unge mest utsatt De som er mest utsatt for å få sykdommen er nettopp unge, forklarer fungerende smittevernlege i Trondheim, Tove Røsstad. – Denne sykdommen er en forholdsvis snill influensa. Det som er spesielt med den er at den rammer yngre hardest. Vi vet fortsatt ikke hvorfor det er slik, men det kan tenkes at dette har mer med sosiale vaner å gjøre, sier hun. Sykdommen er imidlertid harmløs for de aller fleste. – De aller fleste blir ikke veldig syke, men om man frykter smitte bør man holde seg i ro og drikke rikelige mengder med vann. Dersom tilstanden ikke bedrer seg bør man ta kontakt med lege, sier Røsstad. Hun vil ikke råde studentene til å avlyse fadderuka, men ber dem ta forholdsregler. – Jeg vil råde folk til å utvise normal god hygiene. De som har kroniske sykdommer og svekket immunforsvar er mest utsatt for komplikasjoner. Disse bør unngå store folkemengder, som konserter der folk står tett i tett, sier hun. UD annonsere i under dusken? dusken.no/annonser Tekst Thomas Solberg OG FOTO: thomassol@underdusken.no
Ønsker å videreføre gratisprinsippet i høyere utdanning, og vil dermed fjerne studieavgiften ved statlige universiteter og høyskoler. Studenter som velger privat høyere utdannelse skal få en del av lånet omgjort til stipend. Studentsamskipnadene skal ha det utøvende ansvaret for velferdstilbudet. Vil legge til rette for bygging av minst 1000nyestudentboligerperår,ogfjerne kostnadsgrensen. Studiestøtte i 11 måneder Utvide sykelønnsordningen til 12 måneder, og sikre økonomien til studenter som blir langtidssyke. Høyere tak på inntekt før man mister studiestøtte Årlig prisregulering av studielån Venstre fakta om: 12 NYHET / valg 09 På hver side av sentrum finner du et parti med et glødende miljøengasjement. SITTEr I GRØNNE ENGER: Snorre Valen satser på stortingsplass, og ser fram til åpen valgkamp. Tekst: Hanne Brønmo hannebron@underdusken.no FOTO: Marius Nyheim Kristoffersen STORTINGSVALG Sosialistisk Venstreparti (SV) – Satser på heltidsstudenten –Vitrengerentannhelsereform.Deyngste har regningsskrekk, ikke tannlegeskrekk, sier Snorre Valen engasjert. Behovet for en tannhelsereform har skapt engasjement, og facebookgruppa som krever tannbehandlinginnunderfolketrygdsystemet har nå nesten 150 000 medlemmer. – Det viser at det er et folkekrav, sier politikeren. Han er også opptatt av å få gjort noe med boligproblematikken som preger Trondheim, samtåendredagensfinansieringavuniversitet og høyskoler. – Mange studenter har i dag dårlige vilkår med tanke på bolig. Altfor mye tilbys utenfor oppnåelig prisklasse, og dette må reguleres. I tillegg trenger vi en offensiv utbygging av nye studentboliger. Det bør være en lovfestet rett til bolig for studenter, mener Valen. Finansieringsmodellen for universiteter og høyskoler er i dag delt mellom en grunnbevilgningsdel og resultatbaserte insentiver, som forskningspublisering og produserte studiepoeng. SV-politikeren ser for seg en endring av dagens finansieringsmodell for universiteter og høyskoler. – Basisbevilgningene til universitet og høyskoler må økes, og vi vil ha vekk den delen som belønner produksjon av studiepoeng. En master blir nødvendigvis ikke dårligere om man bruker et par år over normert tid, og dette bør ikke straffes, sier han, og viser til flervalgsfagene ved NTNU som en naturlig konsekvens av dette. Romsligere studentøkonomi SVønskeratdetskalværeetreeltalternativ å være heltidsstudent, og vil ha en kraftig økning av studiefinansieringen fra dagens beløp. – Det må innføres 11 måneders studiestøtte, og vi vil øke studiefinansieringen til to ganger folketrygdens grunnbeløp, det vil si rundt 145.000 kroner årlig. I tillegg må stipendandelen økes, mener Valen. Han vil likevel gjøre det gunstig for studenter å jobbe ved siden av studiene, hvis de ønsker det. – I dag er mange avhengige av å jobbe for å overleve økonomisk, og tar til takke med dårlige arbeidsforhold fordi de må. Med økt studiefinansiering kan arbeid ved siden av studier bli et valg, og vi vil derfor øke grensa for hvamankantjenevedsidenavstudielånet.Det erflottatstudenterviljobbevedsidenav,men ikke fordi de må, mener stortingskandidaten. Han tror partiet er bedre stilt nå enn ved forrige stortingsvalg, fordi de kan fokusere på partiets egen politikk framfor det rødgrønne alternativets. – Det blir mindre viktig å snakke om kompromisser, og det blir lettere for oss å få fram våre standpunkt. Jo større vi er, jo større innflytelse har vi, så kjøttvekta har betydning, sier SV-håpet som drømmer om ti prosent oppslutning på valgdagen. Venstre -miljø og utdanning Guri Melby er stortingkandidat for Sør-Trøndelag Venstre. Som lektor ved Miljøk ampen Har som langsiktig mål å doble studiestøtten Studiestøtte i 11 måneder Minst 1000 nye studentboliger årlig Billigere kollektivreiser for studenter Kulturkort med billigere kulturopplevelser (også) for studenter Øke økonomisk støtte til studentsamskipnadens psykiske helsetilbud Gjøre det lettere å kombinere barn med studier, ved å blant annet bedre pensjonsrettighetene SVs hjertesaker: Miljø: Nei til oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Møre Alternativer til oljebasert økonomi Likelønn: Aktive tiltak for å redusere lønnsforskjellene Rettferdighet: Sosial utjevning, bolig og velferdsreformer Sosialistisk Venstreparti fakta om: allmennlærerutdanningen ved Høyskolen i Sør-Trøndelag (HiST), er hun spesielt opptatt av kunnskap og høyere utdanning. –Miljøogutdanningertosakersombådeer viktigformegpersonligogforVenstre,sierhun. Både en offensiv satsning på jernbane og motstandenmotoljeboringutenforLofotenog Vesterålen er saker partiet fronter. – Vi har som mål at det skal ta 4 timer med tog fra Oslo til Trondheim innen 2020. På den måtenskaltogutkonkurrereflysommiljøvennlig alternativ, sier Melby. Når det gjelder skole og utdanning mener politikerenatbasisbevilgningenetiluniversiteter og høyskoler har vært for lave. – Slik finansieringsmodellen er i dag, har blant annet HiST kommet dårlig ut av beregningsmodellen, og dermed fått dårlig økonomi. Grunnbevilgningen må være så stor at den ikke går utover studiekvalitet og undervisning, sier hun. Venstre har profilert seg på et borgelig regjeringsalternativ med KrF og Høyre. – Vi ser dette som det mest sannsynlige alternativet. Det er de partiene vi ser at vi kan enes med i saker om, sier hun. Hun ønsker både flere studentboliger og stipend i juni. – Vi ønsker en satsning på begge deler, noe som er realistisk. Det er har også sammenheng med at vi ikke har så mange unge politikere; da blir disse områdene lettere nedprioritert, tror Melby. Hunmenerogsåkvalitetsreformenblelansert med tanke på heltidsstudenten. – Da må det økonomisk legges til rette for det, sier politikeren. Venstreeropptattavkollektivtrafikkoghåper påforbedringnårbusstrafikkenblirsattpåanbud. – Vi var med på å vedta kollektivpakke for transportheriSør-Trøndelag,ogsatserpåeteget kollektivfeltiTrondheim.Åkjørehelligdagsruter i eksamensperioden, som skjedde tidligere i år, er et eksempel på dårlig service, mener Melby. PeridagliggerVenstrepårundtseksprosent oppslutning.Melbyfortelleratpartietharetmål på rundt syv prosent. –Dablirjegdirektevalgtsomstortingkandidat. Men vi er også fornøyde med 6 prosent, sier førstekandidaten. UD GRØNN FRAMTID: Stortingskandidat Guri Melby har ambisjoner for miljø-og utdanningspolitikken Ingen anelse om hva du skal stemme ved årets stortingsvalg? Under Duskens valgspesial guider deg fram mot 14. semptember. Dette nummeret presenterer vi Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Stortingsvalg Mange studenter befinner seg ikke i hjemkommunen under stortingsvalget. Nå kan du forhåndsstemme fram til 11. september. – Mandag åpner den ordinære forhåndsstemmegivningen. Ved alle byens biblioteker kan du forhåndsstemme fram til fredagen før valgdagen, sier Kåre Georgsen, komitésekretær i Trondheim kommune. Flesteparten av studentene er ikke registrert i Trondheim kommune, og må dermed stemme på forhånd eller dra hjem for å stemme. – På selve valgdagen er det imidlertid ikke mulighet for å stemme i andre kommuner enn ens egen hjemkommune, opplyser Georgsen. Husk å forhåndsstemme www.underdusken.no 13
5 på Bakklandet 14 NYHET Momskrølletsomførtetildenfastefrasen«Skal du sitte her eller ta med?» har nå funnet veien også til SiTs kantiner. – For at midlene SiT får skal komme studentene til gode, innføres det nå en prisdifferensiering på SiTs fristasjoner. Dette inkluderer kantinene, kafeene og idrettsbygg i førsteomgang,forklarerstyrelederGunn-Marit Fosshaug i SiT Service. Ettersom samskipnaden mottar subsidier ogkantrekkeframerverdiavgiftenforprodukter solgt til studenter, skal i praksis alle ikke- studenter betale mer. Det er dette som nå SiT priser om Husk studentkortet! Hvis ikke, kan du fra nå av risikere 25 prosent dyrere middag i SiT-kantina. formaliseres gjennom et påslag i prisen for alle som ikke kan fremvise gyldig studentbevis. Hvis man mot formodning ikke skulle ha med segstudentbevis,kanmanforvente25prosent tilleggipris,eventuelt14prosentvedtake-away. – Derfor er det kjempeviktig at alle studenter fra nå av har med seg studentkortet sitt overalt. Hvis ikke kan de ende opp med unødvendigeekstrautgifter,forklarerFosshaug. – Er dette et pålegg ovenfra som vil skape unødvendig mye bryderi, for eksempel i matkøen i kantina? – Nei, vi tror ikke det. Forhåpentligvis Priseksempel: VIDEOUTLEIE VANLIG PRIS ¹ STUDENTPRIS¹ Middag i hangaren: TAKE AWAY SPISE DER Med studiebevis 50 50 UTEN STUDIEBEVIS 57 62,50 vil dette synliggjøre overfor studentene at samskipnaden er for dem, siden det kun er de som får avslag i prisen, påpeker Fosshaug. Prisdifferensieringen kommer som følge av en ny forskrift til samskipnadsloven, som vil sikre at fristasjonsmidler og fritak for merverdiavgift kommer studentene til gode. På NTNU vil likevel også ansatte kunne spise til samme pris som studentene – regningen tar universitetet. UD –Sutter på brødskalken Ingeniørstudenter opplever at det er langt vanske- ligere å finne relevante feriejobber. Finanskrisen har ført til en generell nedgang i antallet utlyste sommerjobber. –Debransjenesomharværtmestutsattunder finanskrisenerbygg,anleggogindustri.Desom studerer ingeniørfag har derfor hatt lite tilgang på feriejobber som er relevante for studiene, sier seksjonssjef Stein Hangeland ved NAV. Rådgiver Erik Devold ved Norges ingeniør- og teknologorganisasjon (Nito) er langt på vei enig i denne beskrivelsen, men understreker at bedriftene fortsatt tar inn folk. – Det har ikke vært noe krisestemning. Bedriftene tar inn noen, men antallet er dramatisk redusert i forhold til foregående år. Det er imidlertid ikke full stopp; bedriftene tenker langsiktig og tar derfor opp noen få selv om det kanskje ikke er grunnlag for det i forhold til dagens situasjon, sier Devold. - Det har vært en nedgang både i antallet nyansettelser, midlertidige stillinger og sommervikarstillinger, sier Devold. Uheldig situasjon Prorektor Berit Johanne Kjeldstad ved NTNU ser ulempene dette medfører for studentene. –Studentenehartidligerehattstorgledeav faglige relevante jobber. Det er derfor uheldig at de må ta seg andre sommerjobber for å tjene penger. De mister dermed det ekstra tillegget som faglig relevant arbeidserfaring gir, og de mister dessuten den kontakten med næringslivet som kan være til hjelp når de skal ut i jobb i fremtiden. Hun råder studentene til å bite tennene sammen. –Detterammerikkebarestudentene,men helebransjenhardetvanskeligeresomfølgeav dagens situasjon. Studentene burde allikevel fortsette å prøve, ved å kontakte bedrifter og få en fot innenfor døren, sier Kjeldstad Nedgang over hele fjøla Pålandsbasishardetværtengenerellnedgangi antallutlystesommerjobber.Deter14prosent færre ledige sommerjobber utlyst i forhold til i fjor ifølge NAV. – I fjor og i forfjor var det veldig stor etterspørsel etter sommerjobber. Da var vi inne i en høykonjuktur, og man kunne i langt høyere grad velge og vrake. Det har vært mer konkurranse i år, forklarer Langeland. Finanskrisen har imidlertid ikke slått ut negativt i alle bransjer. – Hvis vi ser på de ulike bransjene, har det vært bra tilgang på jobber innenfor helse- og sosialyrker, samt restaurant- og serviceyrker. Det har vært dårligere tilgang på butikkjobber, som følge av at forbruket har gått noe ned grunnet finanskrisen. Men dette har tatt seg opp nå i det siste, sier Langeland. Til sammenligning har nedgangen i tilgangen på jobber generelt i forhold til i fjor vært på hele 30 prosent. – At tilgangen på sommerjobber ikke har gått like mye ned viser at det alltid vil være et behov for å finne vikarer når bedriftene skal avvikle sommerferien, sier Langeland. UD Tekst Thomas Solberg OG FOTO: thomassol@underdusken.no SOMMERJOBBER 1. Har du hatt sommerjobb i ferien? Som hva? 2. Har det vært vanskeligere enn tidligere å skaffe seg sommerjobb i år? 3. Kjenner du noen som har hatt problemer med å skaffe seg sommerjobb? Mari Garås Monsson, tar lektorutdanning ved NTNU 1.JegharhattsommerjobbsomNRK-journalist for Urørt. 2. Nei, egentlig ikke. Jeg hadde en annen jobb, men fikk tilbud om denne, og slo til. Så det var relativt enkelt. 3.Jegkjennermangesomikkeharsommerjobb. Jeg har en del veninner som har sutta på brødskalken i sommer, for å si det sånn. Fredrik Onarheim, studerer arkitektur ved NTNU 1. Ja, jeg har jobbet på et sykehjem. 2. Jeg har jobbet der tidligere, så det var ikke spesielt vanskelig å få seg jobb der. 3. Jeg har flere kamerater som har slitt med å finne jobb, men det løste seg til slutt for de fleste. Einar Krokstad, studerer elektro ved HiST 1. Ja, jeg har jobbet som montør i Statnett. 2. Jeg har jobbet der før, så det var ikke noe problem å få seg jobb der. 3. Jeg har ikke snakket noe særlig med folk, så jeg er ikke sikker. Thea Forsberg, studerer Statsvitenskap ved NTNU 1. Ja, jeg er på vei dit nå. Jeg jobber på Bristol, et konditori. 2. Jeg var heldig; faren min så en søknad på inngangsdøra og tipset meg om det. Jeg søkte, gikk på intervju, og fikk jobben. 3. Overraskende nok har ingen av dem hatt særligproblemermedåskaffesegsommerjobb. Hans Christian Bollingmo 1. Jeg har malt hus i sommer. 2. Jeg har ikke hatt noen problemer med å skaffe meg sommerjobb. 3. Jeg kjenner en del folk som ikke har sommerjobb, men de jeg kjenner har vel egentlig alltid slitt med å få seg jobber. Jeg tror ikke finanskrisen har hatt særlig innvirkning på deres situasjon. annonsere i under dusken? dusken.no/annonser
16 NYHET www.underdusken.no 17 forskningsfunn Sexy psykologi NTNU-professor har forsket på studenters sengeakti- viteter, og funnet ut at biologien styrer våre sexvaner. TEKST: Jo Anders Sollien illustrasjon:Helene Engenes Mørk Psykologiprofessor Leif Edward Ottesen Kennair har laget en undersøkelse om lyst, sexvaner og fantasier blant 1100 anonyme heterofile studenter ved NTNU. Undersøkelsen viser at biologien styrer våre vaner i sengen. Ved å sette to motstridende psykologiske teorier opp mot hverandre, har hans funn gjort denne undersøkelsen interessant internasjonalt. Kennair presenterer to teorier om menneskers sexvaner, der den ene er basert på biologiske forskjeller, mens den andre tar for seg kulturelle forskjeller. Forventet resultat – Jeg forventet å finne et mønster i ulike sexvaner, forteller Kennair. Disseopplysningeneisegselvhaddeikkegitt særlig anerkjennelse. Det er sammenligningen hans med amerikanske studier fra tidlig 90-tall som har vakt oppsikt. Gjennom en slik sammenligning konkuderer han med at menneskers sexvaner styres i større grad av biologiske forskjeller enn kulturelle forskjeller. – Kulturteoretikerne vil hevde at i et frigjort og liberalt Norge ville man i dag kunne finne andre tall enn undersøkelsen fra USA. Funnene viser imidlertid det er svært like tall for de to undersøkelsene, sier Kennair. Gutter vil ha flere I undersøkelsen oppgir guttene at de kunne tenke seg 25 sexpartnere i løpet av livet,mens jenter svarer seks eller sju på samme spørsmål. De neste to årene ser gutter for seg ti sexpartnere, mens jentene begrenser seg til to eller tre. – Dette har sammenheng med at gutter har muligheten til å kunne få en ny jente gravid hver eneste dag, mens jentene må vente minst ni måneder mellom hvert avkom. Guttene ønsker stor variasjon av partnere, mens jentene biologisk sett vil velge sine menn med omhu. De er mer kresne, sier professoren. Seksuelle utroskapsfantasier er mindre utbredt blant jenter enn gutter. Mens guttene har hyppigere fantasier om andre enn sine kjærester, svarer jentene at det tar lengre tid mellom hver gang det forekommer. 30 prosent jenter sier at de aldri har hatt noen utroskapsfantasi mot 17,5 prosent av guttene. – Begge kjønn vil ha langtidsforhold i like stor grad. Det er ingen signifikant forskjell mellom kjønnene, sier Kennair. Styrker evolusjonsteorien Siste ord er ikke sagt mellom uenige tilhengere av kulturteorien og evolusjonsteorien. – Min konklusjon er at evolusjonsteorien har blitt styrket av dataene i undersøkelsen. Kulturelle forskjeller mellom USA og Norge har ikke påvirkning på sexvaner, poengterer Kennair. UD SKADELIG Å HOLDE PUSTEN Svenske og amerikanske forskere har publisert en studie som undersøker skadene ved å holde pusten over lengre tid. Proteinet S100B kan gi antydninger til hjerneskade hvis det finnes i blodet over et visst nivå, og ble funnet blant undervannsdykkere som holdt pusten lenge. Til tross for høye nivåer av proteinet, var det godt under grensen for hjerneskader, men forskere mener det å holde pusten lenge kan bryte ned blod-hjerne-barrieren, som kontrollerer hva som beveger seg mellom blodsirkulasjonen og hjernen, skriver forskning.no BANNING GJØR DEG TØFF Personer med hendene i isvann holdt i gjennomsnitt ut 40 sekunder lenger når de ble tillatt å banne, enn når de ikke ble det, viser en fersk studie fra Keele University i England. – Banning er en så universell reaksjon når man skader seg at det må finnes en grunn til at man gjør det, sier psykolog Richard Stephens, som står bak undersøkelsen. Han anbefaler personer som skader seg til å banne, men sier det må gjøres med måte. Dersom et banneord brukes overdrevent mye mister det sin kraft, og evner dermed ikke å lindre noens smerte. ORDSAMLERE I BERGEN Ved Universitetet i Bergen jobber selskapet Aviskorpus med å samle nyord fra norske aviser. Ord som supersame og slemmisme blir registrert i egne databaser, som siden oppstarten i 1998 har samlet rundt 700 millioner ord, skriver Universitetet i Bergens nettsider. Forskerne bruker materialet til ulike bruksområder. – Arkivet kan si noe om forekomsten av nye ord i media. Hvilke ord som fester seg i språket og hvilke som forsvinner ut. Siden arkivet vårt er så oppdatert, kan man følge det fra dag til dag. Vi kan se når et ord først ble i brukt i norske medier, og hvordan det sprer seg, sier prosjektleder Gisle Andersen. RAVNER BENYTTER SPILLTEORI Spillteoretiske modeller viser at unge ravner drar fordel av å jakte i flokk, og nå har de innsett det selv. Fuglene som tidligere jaktet på egen hånd, har nå begynt å jakte i bander på opptil 30 ravner, skriver forskningsbladet Gemini. – I stedet for å lete én for én, drev de matjakt sammen, i en gjeng på kanskje 30 fugler. Disse gjengene jaktet i nærheten av hvileplassen. Som gjeng kunne de lett jage bort et hekkende par fra et kadaver, de trengte ikke vente en dag for først å rekruttere andre unge ravner fra hvileplassen, forteller biologiprofessor Jonathan Wright ved Universitetet i Cornwall som har studert atferden til unge ravner i Wales. Notert min studietid Hvorfor valgte du akkurat dette studiet? – Fordi det så greit ut, jeg visste egentlig ikke hva jeg ville bli, men det endte med at jeg fikk det moro på det jeg valgte. Hva er ditt beste studieminne? – Jeg har ikke noe bestemt øyeblikk, hele studietiden sånn generelt har satt seg igjen som et godt minne. Det var godt studentmiljø i Oslo, jeg hadde gode venner som jeg studerte med, og det ble mange spennende politiske diskusjoner. Hva er ditt verste studieminne? – Har ingen, ingen jeg kan komme på nå, ihvertfall. Jeg hadde en veldig fin studietid. Hvordan var du som student? – Jeg var en middels student, holdt meg midt på treet i begynnelsen, men det endte faktisk med at jeg kom ut som best i kullet på siste året. Har du noen råd til dagens studenter? – Det blir vel å konsentrere seg om studiene, ikke la ting komme i veien. Har man andre aktiviteter på siden, bør disse i så fall komme som et supplement til studiet. Det er også viktig å holde seg i god form, trene og få nok søvn; det hjelper godt på fokuset. av Jørgen Bøe Svendsen Idrettstrener og ekspert- kommentator for TV2 Studerte diplomøkonomi på BI Oslo Johan Kaggestad Velger bort flervalgseksamen NTNU vil ikke lenger benytte flervalgseksamen som eneste vurderingsform, men endringene trer ikke i kraft før neste høst. Tekst: Stian Mathisen stianmat@underdusken.no EKSAMEN – Jeg tror det er veldig klokt å basere karakteren i et fag på mer enn bare en flervalgseksamen, sier prodekan Olav Fagerlid ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT). SVTtilbyremnenehvoravkrysningseksamen er eneste evalueringsform. Det er særlig Psykologisk institutt som benytter denne evalueringsmetoden. Prodekanen er enig i kritikken som har blitt rettet mot flervalgseksamensomenesteevalueringsform. – Når vi i høst starter arbeidet med ny studieplan for 2010 og 2011, vil vi se spesielt på alle emner der flervalgseksamen er eneste evalueringsformoggåidialogmedfagmiljøene. Ettersom studieplanen for høsten 2009 og våren 2010 allerede er lagt kan ikke en slik endring finne sted før om et år, sier Fagerlid. Strykprosenten sank Instituttene får større inntekter dersom studentene består eksamen. Ifølge Universitetsavisa gikk strykprosenten markant ned da flervalgseksamenene ble innført i 2007. I faget sosialpsykologi sank strykprosenten for eksempel fra 12,7 til 4,7 prosent fra 2004 til 2007. Fag- og forskningspolitisk nestleder Marie RolandsenvedStudenttingetNTNUtrorønsket om at færrest mulig studenter skal stryke kan være grunnen til at «lette emner» eksisterer. – For studieinstitusjoner som sliter med økonomien er det lett å sende gjennom studentene for å få midler, uttalte hun til Under Dusken tidligere i år. – Burde skjedd tidligere Under Dusken har tidligere meldt om at avtroppende studentrepresentant Sara Underland Mjelva i NTNU-styret bestod flere psykologieksamener uten noen form for forberedelse. For å teste vanskelighetsgraden på flervalgseksamen meldte hun seg opp i tre fag høsten 2008. – Jeg hadde verken vært på en eneste forelesning eller kjøpt noen bøker. Likevel stod jeg på alle eksamenene. Med litt logisk tenkning kan man klare fagene uten noen forberedelser overhodet, mener hun. UnderlandMjelvatokoppsakeniNTNU-styret daundersøkelservisteatenbachelorgradfraNTNU var minst attraktiv blant norske arbeidsgivere. –Båderepresentantene,administrasjonenog rektoratet ble sjokkert over å høre at disse fagene var så dårlig stilt, forteller Underland Mjelva. Hun er glad for at NTNU nå velger å gå bort fra bruken av flervalgseksamen som eneste evalueringsform, men mener endringene burde kommet tidligere. – Dette burde vært gjort for lenge siden. Svakhetene ved flervalgseksamen fører til at utdanningskvaliteten ved NTNU ikke er god nok. Jeg håper dette markerer starten på et økt fokus påstudiekvalitetveduniversitetet,sierUnderland Mjelva. UD 16 NYHET Kryss i taket: Fra høsten 2010 vil ingen fag ved NTNU lenger ha flervalgseksamen som eneste vurderings- grunnlag. (illustrasjonsfoto: Eivind Sponga)
www.underdusken.no 19 annonsere i under dusken? dusken.no/annonser NTNU-styret Morten Olimb og Julia Iablokova er studentenes representanter i NTNU- styret. Dermed representerer de alle de 20 000studentenevedNTNU,Trondheimsstørste studieinstitusjon. Studentparlamentet Eirik Uthus er lederen for Studentparlamentet, det høyeste politiskeorganetforstudentenevedHøgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Her er alle skolens avdelinger representert med sine tillitsvalgte. Studentsamskipnaden i Trondheim Torun Hegre er styreleder i Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT), som er byens hovedleverandør av studentvelferd.Hitbetalerdusemesteravgiften, som går til tilbud som boliger, idrettssentre, bokhandler,helsetilbud,barnehager,rådgivning og spisesteder. Studentene har flertall i SiTs konsernstyre,ogdissestudentrepresentantene velges av Velferdstinget. Studentersamfundet Studentersamfundet ledes av Leiv-Erik Ødegaard.SammenmednestlederØydis Kristine Flateby og resten av Samfundet-styret har han spesielt ansvar for Samfundsmøtene, og at Trondheims største kulturinstitusjon gir studentene alt de begjærer av kulturelle tilbud. UKA Torgeir Bryge Ødegården leder UKA. Gjennom det siste året har Torgeir og hans disipler i UKEstyret planlagt de drøye tre ukene av oktober som utgjør Norges største kulturfestival. Studenttinget NTNU Bjørnar Kvernevik er lederen av Studenttinget NTNU (STi), det høyeste politiske organet for NTNU-studenter. Valgte representanter fra alle universitetets fakulteter jobberherforåfremmestudentenesinteresser. HiST-styret AndersGjermstadogCharlotteAndersen er studentrepresentantene i styret ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). De representerer 8000 studenter som studerer ved høyskolens åtte avdelinger rundt omkring i byen. Velferdstinget TheaIndahlMæhlumlederVelferdstinget (VT), som er et studentpolitisk organ bestående av representanter fra de lokale studentorganisasjonene. VT arbeider for studentenes velferdsrettigheter opp mot SiT, blantannetveddisponeringavsemesteravgiften og utdeling av økonomisk støtte gjennom Kulturutvalget. Frivillighetens ansikter Under Dusken presenterer studentene som jobber for at din hverdag skal bli bedre. 1 1 1 2 2 3 3 4 4 5 5 6 6 7 7 7 8 8
I 2007 kåret FN sagaøya til verdens beste land å bo i. Nå håper Island at eU skal frelse dem fra det onde. TeksT: Hanne Brønmo hannebron@underdusken.no ISLANd vERdEN RuNdT Hovedstad: Reykjavik 306 700 innbyggere Uavhengig republikk Island ble hardt rammet av finanskrisen i fjor, etter at landet opparbeidet seg forpliktelser i utlandet som er ni ganger større enn landets brutto nasjonalpro- dukt. leverte eU-søknad i juli i år (kilde: CIA World Factbook) ISLANd VIL FORENE KYPROS Studenter ved Queen’s University Belfast arbeider med et prosjekt som skal bringe sammen de greske og tyrkiske samfunnene på Kypros hovedstad Nikosia, melder University World News. Studentene, som studerer til å bli byplanleggere, arkitekter og ingeniører, skal restaurere et titall forlatte bygg. Byggene skal benyttes til kultur- og utdanningsformål, samt helsetjenester. Gjennom prosjektet ønsker studentene å sende et budskap om fredelig sameksistens fra Belfast, som er delt av religiøse skiller, til Nikosia, som er delt av nasjonale skiller. LAV DOLLAR GIR STUDIEØKNING New Zealand-dollaren, også kjent som kiwi-dollar, har sunket med 2,15 kroner i verdi det siste året. Den historisk lave valutakursen har ført at New Zealand opplever en 20 prosent økning i antall søknader fra utenlandske studenter i forhold til i fjor, melder University World News. antallet internasjonale studenter i New Zealand økte med 16 prosent også i fjor, etter en lengre nedgangsperiode grunnet færre kinesiske studenter. Studenter fra land som India og Saudi arabia har nå bidratt til å øke antallet søkere. FREMMER EUROPEISK UTDANNING en fersk rapport viser at erasmusprogrammet er drivkraften bak dagens største reformer innen høyere utdanning i europa. erasmus er et program for studentutveksling mellom europeiske land. Rapporten mener programmet var drivkraften bak Bolognaprosessen, som har ført til at 46 europeiske land nå benytter seg av et standardisert utdanningssystem bestående av bachelor-, master- og ph.d.-grader. Rapporten konkluderer med at erasmus har spilt en ledende rolle for globaliseringen av både europeisk og internasjonal høyere utdanning. AFROAMERIKANSKE STUDIER 40 ÅR Det er i år 40 år siden afroamerikanske studier ble opprettet ved San Francisco State University. afroamerikanske studier ser nærmere på kultur, litteratur, historie, politikk og religion av afrikansk opprinnelse, og ble etablert for å kritisere og styrke sosiale rettigheter for mennesker av afrikansk opphav over hele verden. Selv om fargede utgjør majoriteten av akademikerne som studerer afroamerikanske studier, blir det stadig flere hvite akademikere innen feltet, melder Chicago Tribune. 20 TraNsiT / fokus PÅ uTdaNNiNg uTENfor NorgE Revolusjonsutbrudd Sagaøya med de varme kildene har knapt 60 studerende nordmenn, viser tall fra Lånekassen. En av disse studentene er Nina Bakken. Hun har tidligere studert industriell design på NTNU, og opplevde studiehverdagen på Island som ganske lik da hun var der som utvekslingsstudent i ett år. Som norsk student har du i tillegg rett til å levere alt skriftlig materiale på norsk, en stor fordel for norske utvekslingsstudenter. – Generelt er klassene mye mindre, og mine forelesere var veldig flinke til å involvere bedrifter og organsisasjoner. De var i tillegg flinke til å følge opp tett, hvis man ønsket det, forteller hun. Universitetet «Háskóli Íslands» på Island har hovedsaklig undervisning på engelsk. Bakken forteller at karaktersystemet og grunnlaget for karaktervurdering skiller seg fra den norske ordningen. –Påindustrielldesigntelteinnleveringer gjennom året 30 prosent, bloggdeltakelse på fagbloggene 10 prosent, gruppearbeid 20 prosent og eksamen eller avsluttende essay 40 prosent. Man får med andre ord en mye mer helhetlig vurdering av arbeidet sitt gjennom året. Karaktersystemet går fra én til ti, og teller annerledes enn i Norge. Opprørsstemning – Norske studenter som kommer med klingende mynt har det annerledes. Valutaforskjellen gjør alt mye billigere, men spesielt importert mat har blitt mye dyrere. Husleie er billig, fordi markedet går dårlig, sier hun. Den økonomiske krisen i landet har gitt en rekke konsekvenser. Landet har opparbeidet seg en brutto statlig gjeld på 138 prosent av BNP. Myndighetene overtok landets tre største banker, og gitt en ubegrenset garanti for alle innenlandske innskudd i islandske forretnings- og sparebanker. Bakken jobber og tjener penger i form av islandsk valuta, og forteller at det er dyrt å livnære seg på den islandske krona. Økonomiprofessor Torolfur Mathiasson ved Universitetet i Reykjavik mener mye må til før økonomien er på rett vei. – Regjeringen går gjennom en læringsperiode nå, og gjør en god del feil. Det gjør at det blir ganske rotete tilstander i politikken også. Det skaper irritasjon i befolkningen, sier han. Student Erla Silfá Hordvik Thorgrímsdottír ved Islands kunstakademi forteller om den sterke opplevelsen det var å være til stede under demonstrasjonene utenfor Alltinget før den sittende regjeringen gikk av. – Demonstranter kastet råtten frukt og gamle sko mot Alltinget, og krevde svar på hva som hadde skjedd. Det var en ganske spesiell stemning. Jeg har nye synsvinkler på mitt eget liv og den privilegerte vestlige verden som lever i, sier hun. Selv om landets tilstand har satt en demper på feststemningen, er Reykjavik kjent for sin festkultur. Som tidligere NTNU- student med god kjennskap til studiemiljøet i Trondheim synes ikke Bakken at Reykjavik kan måles opp mot det rike fritidstilbudet for trondheimsstudenter. – Men utelivet er svært bra i Reykjavik, selv om finanskrisen endret stemningen, sier hun. Uviss EU-framtid Etter lang tids diskusjon bestemte Alltinget seg for å søke EU-medlemsskap, i håp om å sikre stabilitet etter landets økonomiske kollaps. Sosialdemokratene er varme EU-tilhengere, mens de Venstre- grønne er motstandere. Det kan likevel ta opptil tre år før landet blir et fullverdig medlem av unionen, ifølge statsminister Johanna Sigurdadottir. Tall fra ABC nyheter indikerer at 48,5 prosent av befolkningen er mot EU-medlemsskap. Landets EU-søknad har fått mye oppmerksomhet, også her hjemme. Norge kan bli berørt hvis EØS-avtalen må justeres, men politikerne strides om hvilken betydning Islands EU-medlemsskap kan ha for Norge. Bakken mener at norske medier har tatt en partisk holdning. – Jeg får inntrykket av at kanskje særlig norske medier presenterer stemningen her som er positiv enn den egentlig er her. Vi får se hvordan valget går, sier Bakken. UD DEMoNSTRERTE: Det var opptøyer utenfor alltinget da landets økonomi kollapset tidligere i år. (Foto: Scanpix) www.underdusken.no 21
www.underdusken.no 2322 dagsorden / fakta og meninger om et aktuelt tema imformasjonsrådgiver i Samordna Opptak. Pål Kalvsjøhagen intervju med Trygge valg i turbulente tider Høyere utdanning er livbøyen når arbeidsmarkedet går på grunn. sitt som en merkevare av høy kvalitet – for eksempel medieutdanningen på Høyskolen i Volda – hvordan lykkes de med det? – Det er mange høyskoler der ute av svært god kvalitet, som på ingen måte tilbyr noen annenrangs utdanning. Trenden skyldes nok heller at mange studenter foretrekker å bo i store byer. Der syns jeg egentlig at de tar litt feil, da mindre studiesteder med et godt miljø kan være et vel så spennende sted å gjennomføre utdanningen sin. De siste årene har vist at flere kvinner enn menn søker seg til høyere utdanning. Hvordan er kjønnsfordelingen blant årets førstegangssøkere i forhold til tidligere år? – For første gang på mange år øker faktisk antallet menn i forhold til kvinner. Riktignok er det fortsatt flest kvinner, men vi ser nå at menn i større grad følger etter. Dette gjelder også i de tradisjonelt kvinnedominerte studiene som førskolelærer og lærer, og er en positiv utvikling. Muligens henger Årets søkertall til høyere utdanning har økt betydelig siden i fjor. Samordna opptak (SO) opplyser i en pressemelding at det etter hovedopptaket i 2008 var 94 032 søkere – i år har tallet steget med godt over 10 000. Hva skyldes dette? – Økningen i søknadsmassen må nok ses i sammenheng med finanskrisen. Vi ser at økt arbeidsledighet og en større grad av usikkerhet gjør at flere velger å studere. Forsknings-oghøyereutdanningsministerTora Aasland kan glede seg over høye søkertall, og lover økt kapasitet. Harregjeringensoppfordringomåsøkehøyere utdanning hatt en effekt? – Det er vanskelig å si sikkert, men vi ser at allmennlærerutdanningen, som var Kunnskapsdepartementets hovedsatsning, har hatt en økning på over 30 prosent. Gnist- kampanjen som skulle lokke flere til læreryrket må demed sies å ha vært et vellykket prosjekt. Hvordan er økningen fordelt blant utdanningsinstitusjonene, og hvordan er økningen fordelt blant forskjellige fagretninger? – Det er en relativt jevn fordeling, men naturlig nok øker noen mer enn andre. Igjen har nok finanskrisen vært av betydning, da vi ser at de «trygge» yrkene er svært populære. Mange søker seg til studietilbud innen helse- eller samfunnsfag, samt lærerutdanningene. Også ingeniøryrkene har hatt en oppsving. Gjelderdetbådedetradisjonelleingeniørfagene og de som har kommet til i senere år? –Detgjelderforingeniørfaggenerelt,menviserat blantannetnanoteknologiharhattenstorøkning. Poenggrensenforåkommeinnderersværthøy. Noen utdanningstilbud har stabilt høye poenggrenser, mens andre varierer etter hvert som trender kommer og går. Var det noen store overraskelser i år? – Nei, for oss var det stort sett som forventet. Folk velger trygt i usikre tider, og flere enn før søker seg til høyere utdanning. Vi var godt forberedt på situasjonen. Verken UiO, UiB eller NTNU hadde ledige plasser på restetorget, mens flere utdanningsinstitusjoner i distriktene har kapasitet som langt overgår søkertallene. Er dette en ny trend, eller har distriktsskolene tapt terreng over lengre tid? – Dette er på ingen måte et nytt fenomen. Universitetene i de største byene har ingen problemermedåfåfyltoppstudieplassenesine, mens høyskoler i distriktene må jobbe mer for å tiltrekke seg søkere. Dette er en trend vi har vært klareoverlenge–enurbaniseringsprosess som sannsynligvis vil fortsette. Samtidig ser en at noen høyskolerlykkesiåbyggeopp studietilbudet Tekst: Ella Getz Wold ellawold@underdusken.no FOTO: Vegard Stolpnessæter DAGSORDEN også dette sammen med finanskrisen, men det er uansett en bra tendens. Er det da grunn til å tro at trenden vil snu i takt med økonomien? – Det vil jeg ikke spekulere i, men jeg håper ikke det er tilfellet – vi trenger flere menn. Høye søkertall er gode nyheter for universiteter og høyskoler, men gjør det vanskeligere for søkere å få tilbud om studieplass. Etter hovedopptaket stod nesten 9 000 kvalifiserte søkere uten tilbud om plass i følge SO. Er det dårlig samsvar mellom søkertall og kapasitet? – Nei, det er stor kapasitet fordelt på utdanningsinstitusjonene rundt omkring i landet, og fortsatt ledige plasser. Vi har i år sendt ut langt flere tilbud enn tidligere, faktisk har vi hatt en økning på nærmere syv prosent. Så lenge man er kvalifisert, og villig til å ta noe litt annet enn sitt opprinnelige førstevalg, får man alltids et tilbud om studieplass. UD Fagområder som øker mest: Estetiske fag: 27,4% økning Realfag: 19,5% økning Helsefag: 13,6% økning Lærer: 12,9% økning – og hele 34,7 % for allmennlærer Flest søkere: 1. UiO 2. HiO 3. NTNU Flest førstevalg per studieplass: 1. Norges veterinærhøgskole 2. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 3. Norges Handelshøyskole ... 7. HiST 13. NTNU Øker mest blant universitetene: 1. Universitetet i Tromsø (som har slått seg sammen med høgskolen i Tromsø) 2. Universitetet i Agder 3. Universitetet i Bergen Kilde: Samordna Opptak fakta om: 23
SENd INN kRONIkkfORSLAG TIL meninger@underdusken.no Studentlivets utfordringer Studentene er en kriseutsatt gruppe, skriver kronikkfor- fatteren Mye flott og spennende blir sagt om studentlivet:Festligheter,nyevennskap,faglige utfordringer og fremtidsmuligheter. Men livet somstudentmedførerogsåkravtilomstillinger og forandringer. I psykologien bruker vi ofte betegnelsen kriser om livssituasjoner der vi ikke uten videre kan fortsette som før. Slike situasjoner krever omstillinger og nye måter å løse problemer på. Studietida er en omstil- lingskrise som setter studenter på store prøver. Studentene er en kriseutsatt gruppe. Fra vennekrets til et nummer i massen en NTNU-student skriver: «Jeg er student, men føler meg ikke helt som andre studenter. Jeg sitter i et rom med hundre mennesker, men har likevel ingen å snakke med. Det er pause og studentene går ut av auditoriet, jeg blir sittende og lese VG. Lunsjtid, og kantinen fylles. Jeg spiser matpakken på lesesalen. Det blir ettermiddag, og de fleste går hjem, jeg sitter litt lenger. Studenter går på Samfundet, jeg kjører forbi med bussen. Kommer hjem etter åtte timer uten å ha sagt ett ord. Den siste tanken før jeg sovner: I morgen kommer en ny dag og den vil bli akkurat like ensom.» Før livet som student tar til bor de fleste hjemme. De har et sosialt nettverk av familie, venner og naboer. I studenttilværelsen må de tilpasse seg nye boformer, nye omgivelser og må etablere nye sosiale nettverk. De får riktignok store muligheter til å prøve seg frem i livet på egen hånd, men det ukjente gir mange følelsen av utrygghet og ensomhet. Fra ung til voksen: Hva vil jeg med livet mitt? Forstudenterflestfallerstudietidasammen med en periode i livet da man forlater den mer uforpliktende ungdomstida og går inn i såkalt ung-voksen-alder.Detteerenkrevendeperiode i menneskenes liv, med stadig økende forvent- ninger til voksenansvar. Mange studenter strever i denne perioden av livet fortsatt med å finne ut hva de egentlig vil, samtidig som de nå skal forsøke å mestre de daglige kravene i studentlivet. Forholdet til foreldrene kan bli vanskeli- gere i denne tiden. Foreldrene ønsker kanskje fortsatt å ha kontroll med karakterer og andre kreativitet. MartinSvarva,somvarISFIT-president2007, skriver i en kronikk med tittelen «Studentlivet i krise?» følgende i Adresseavisen 17.8.2006: «Pressituasjonen som oppstår når man starter pådenhøyereutdanningenkandogikkestikkes under en stol. I forhold til livet man har levd før man ankommer for eksempel NTNU, vil de fleste bli eksponert for flere faktorer som kanutløsepsykiskelidelsersomstress,angstog depresjon. At fokuset nå har blitt rettet mot dette problemet er særdeles viktig.» Svarvas konklu- sjoneretterminmening minst like aktuell i 2009. Nyttige råd for å møte studietilværelsen finnes i heftet «Student- livets psykologi», skrevet av kronikkforfatteren. Heftet er tilgjengelig på SiTs nettsider. ting, mens barna på sin side vil frigjøre seg. Fra klasse til forelesninger I videregående ledet lærerne undervis- ningen. De ga lekser og holdt muntlige og skriftlige prøver. Klassen var ikke større enn at lærerne hadde oversikt, besvarte spørsmål oggapersonligveiledning.Foreldrenebleholdt orientert gjennom karakterbøker. Men som student må man ta ansvaret selv. Undervis- ningen foregår i stor grad som forelesninger. Det er ikke lenger noen lærer som følger med i det daglige arbeidet, og det blir stort sett opp til studenten å ta kontakt med forelesere og veiledere. Mange studenter som var blant de flinkeste i videregående, oppdager nå at andre erlikeflinke,ellerkanskjeflinkereenndemselv. Dette kan bli en faktor som nører oppunder stressogprestasjonsangstogsomsliterpåselv- følelsen. Usikkerhet hører med til det å være student. Ingen er garantert gode resultater. En student sa mens tårene trillet: «Enten må jeg være flinkest, eller så er jeg ingen ting.» Mange studenter gruer for å be lærerne om hjelp. De er redd for å bry dem, føler at de som student bør klare seg selv eller de er redd for å bli avvist og oppfattet som dumme. Mangestudenterhavneridenfellensomkalles prokrastinering. Det innebærer for eksempel at de i stedet for å be om hjelp, begynner å utsette eksamener og innleveringer og risi- kerer å komme alvorlig på etterskudd. Husk at studenter har krav på tett oppfølging gjennom hele studieløpet. Eksamensangstogstudiestress Eksamener og karakterer fungerer som portåpnere for videre studier, stipendier og yrkeskar- riere. Det er mye som står på spill når en oppe til e k s a m e n . Derfor er eksa- m e n s a n g s t er et stort problem i studietida. En undersøkelse presentert av Norfakta i 2009 viser at nær halvparten av studentene, det vil si opp mot 100 000 studenter, går med angst for ikke å klare utdanningen. For universitet og høgskoler er dette en kraftig tankevekker, ikkeminstfordiangstoveretvisstnivårammer rasjonell tenkning, konsentrasjon, læring og BILDETEKST: Bildetekst lorem ipsum dolor sit amet. (Arkivfoto: Eivind Sponga) 24 Ronald Grini Cand. psychol fra Uio og godkjent spesialist i klinisk psykologi. Tidligere tilknyttet helsetjenesten i SiT. Studentpsyke kroNikk opp mot 100 000 studenter går med angst for ikke å klare utdanningen Ronald Grini VI SØKER MEDARBEIDERE STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914 - 2008 STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914 - 2008 NR. 1 93. ÅRGANG 15. JANUAR - 28. JANUAR TittelSide 99 GRAFIKERE - ILLUSTRATØRER - FOTOGRAFER MARKEDSFØRERER - DATA - JOURNALISTER Gå inn på www.samfundet.no/opptak/stillinger/ eller ring 997 91 079 innen 28. augustELLERRING98488398INNEN30.AUGUST
annonsere i under dusken? dusken.no/annonser ÅPEN KOMPETENT ENERGISK INKLUDERENDE ANSVARLIG ÅPENKOMPETENTENERGISKINKLUDERENDEANSVARLIG www.sit.no SiT skal bidra til at de 28 000 studentene i Trondheim får en trygg og effektiv studiesituasjon. Virksomheten omfatter bygging og drift av boliger og barnehager, spisesteder, helsetjeneste, idrett, forlag, trykkeri, fagbokhandel, lunsjvarehandel og reisebyrå. Vi har nær 400 ansatte og omsetter for over 400 millioner kroner i året. SiTs medarbeidere identifiserer seg med vårt verdigrunnlag som er: åpen, kompetent, energisk, inkluderende og ansvarlig. Vi søker yogainstruktører SiT Idrett søker instruktører til våre yogakurs i høstsemesteret 2008. Vi ønsker å komme i kontakt med deg som har gått regelmessig på yoga en stund og har lyst til å begynne å undervise. Du trenger ikke å ha gjen- nomført instruktørkurs før oppstart, med vi kan gi støtte til instruktørkurs om ønskelig. Vi kan tilby konkurransedyktige betingelser og et ungt arbeidsmiljø! Ved interesse, ta kontakt med idrettskonsulent Ragnhild Sand Kalkvik på epostadresse: Ragnhild.S.Kalkvik@sit.no
44 36 28 FOTO:SIMENMASKE 27 www.underdusken.no Svartlamon er Trondheims svar på Københavns Christiania, bare akseptert. Fristaden 40 Magisk luftrom En luksusreise i oppløsning. Den folkevalgte Barack Obama er ikke den eneste nyvalgte, unge og lovende lederen av det siste året. Tid for køkultur Antallet studenter øker mens boligbyggingen står i stampe.
www.underdusken.no Storm i horisonten 29reportasje28 Antallet studenter vil øke kraftig de neste årene. Boligkrise i dag? Kom tilbake om fem år.
reportasje30 31 www.underdusken.no Vi har flere ferdig- prosjekterte studentboliger som er klare til bygging. det vi trenger er finansiering Torun Hegre Privatliv kan vi bare glemme. Skulle det bli damebesøk må vi være kreative. Sindre Wigre TAKET ER NÅDD: Hilde Skeie ved Internasjonal seksjon på NTNU kan ikke tilby alle de internasjonale studentene bolig i år. L oic og Frederic sitter på TIRCs kafé og stirrer på hver sin PC-skjerm. Herberget for interrail-reisende turister stenger snart for sommeren. Men Loic Pirou og Frederic Sarret er ikke turister. De to unge franskmennene vil studere i Trondheim, og ser etter et hjem. – Vi skal bare være her dette semesteret. Nå bor vi hos TIRC på Samfundet, og flytter til «Tak over hodet» etterpå. StudiebyEN tilbyr midlertidig studentinnlosjering med prosjektet «Tak over hodet» på Moholt. Her er imidlertid kapasiteten sprengt, og det er krisestemning i leiren til studentene som bor på TIRC. Med få dager igjen til studiestart begynner det å bli knapt med tid til å finne seg bolig, før fadderuker og bli kjent- arrangementer er ment å ta over hverdagen. Loic og Frederic har akkurat lagt bak seg 2000 kilometer kjøring fra Frankrike til Trondheim, men har ingen tid til å hvile. Med lettere bedrøvede uttrykk forteller de om sin fortvilede situasjon. De har ikke noe sted å bo. STERK VEKST I STUDENTMASSEN. I Trondheim i 1991 var antallet studentboliger 3471. I 2009 er tallet 3568,5. Samtidig har studentmassen vokst med over 10 000 studenter. Og verre skal det bli. Stoltenberg II-regjeringens stortingsmelding nummer 44, Utdanningslinja, forteller om en regjering som satser stort på å øke antallet studenter i løpet av årene som kommer. Fra dagens 230 000 studenter anslås det en økning til 310 000 studenter i 2013. Regjeringen varsler 3800 nye studieplasser på nasjonal basis bare i 2009. Det skal satses tungt på store utdanningsområder som teknologi, realfag, helsefag og lærerutdanningen – NTNU ble i år tildelt 300 nye studieplasser av utdanningsdepartementet. Mye tilsier at denne økningen vil fortsette i årene som kommer. VIL BLI FERDIG. Therese Stenersen er en av 3300 norske studenter som fortsatt mangler et sted å bo. – Jeg ønsker bare å få denne saken ut av verden, og flytte inn et sted så snart som mulig. Hun har sett på en leilighet på nett og vært på visning i et kollektiv. Leiligheten i sentrum vil koste henne og en bofelle 7000 kroner hver, kollektivet på Byåsen 4200. For henne er det det samme. Hun må bare ha en plass å bo til HiST- immatrikuleringen 17. august. – Jeg har en uke på meg, og det suger å ikke vite noe. SiT har ingenting som er til hjelp, og i boligannonsene er det enten for dyre eller for små hybelleiligheter der man knapt har plass til en seng. Prisene er for drøye. Nå tar jeg det som det kommer, sier Stenersen. Hun orker snart ikke mer av maset og stresset det innebærer å ikke ha noe sted å bo. – Mye er revet vekk allerede, og de leilighetene som er igjen er ikke særlig attraktive med tanke på pris. Nå er alt bare jævla dritt. HJELPER TIL. I kjelleren i hovedbygget på Gløshaugen sitter tre fulltidsansatte reddende engler. Deres oppgave er å ta imot de trengende – norske som internasjonale – og bistå i deres boligsøken. Studentbolighjelpa ble lansert for første gang i år som et prøvetilbud for å hjelpe førsteårsstudenter som ikke får bolig av SiT. Når Under Dusken stikker innom, har de det travelt. Nok en franskmann leter etter bolig, og får hjelp av Studentbolighjelpa til å ringe en utleier. Prosjektleder Sverre Midthjell beskriver situasjonen som dramatisk. – I år regner vi med at nærmere 8000 studenter er ute i det private leiemarkedet. Flere studenter øker presset på boligmarkedet. Nå regner vi med at studenter må ut med gjennomsnittlig 3500 kroner i måneden for leie av en hybel, mot 3000 kroner for bare et par år siden, forteller Midthjell. TRENGER FAST BOPEL. Våre franske venner Loic og Frederic fikk på forhånd beskjed om at de ikke ville få tilbud om studentbolig via SiT, og var forberedt på å lete etter bolig selv. Men at det var så vanskelig å finne bosted i Trondheim hadde de ingen anelse om. På det private leiemarkedet møter de på problemer fordi de fleste utleiere stiller krav om ett års binding. Men de to franskmennene skal bare være i Norge fram til jul. De er ikke imponert over hjelpen de får fra NTNU og SiT. – SiT har ikke bidratt i den grad vi skulle ønske. Vårt mål er å ha et fast bosted så lenge vi skal være i Norge. Vi ser egentlig etter en to-roms bolig, men kollektiv er også et godt alternativ, forteller Frederic. Hilde Skeie ved Internasjonal seksjon på NTNU bekrefter at 200 internasjonale studenter i år må finne seg bolig på egen hånd. – Fra i fjor til i år har antallet internasjonale studenter økt med 200-300. SiT har et tak for hvor mange studentboliger som kan forbeholdes de internasjonale studentene. I dag ligger dette på 30 prosent av studentboligene. Dermed kan ikke SiT tilby alle husrom, sier Skeie. – Hva slags tilbud har dere til disse studentene? – Vi har lagt ut annonse både i Adressa og på intranettet til NTNU for å verve mennesker som kan leie ut boliger til internasjonale studenter. Utover dette må de stort sett klare seg på egen hånd. KREVER PENGER. Et stykke ned i Singsakerbakken, like ovenfor SiT-boligene i Korsgata, står sjefen sjøl og peker på en rekke med gamle trehus. Disse husene er det siste ferdigstilte prosjektet fra samskipnaden, et mindre prosjekt som gir omtrent 100 nye boenheter. Et lite, men viktig tilskudd, som er bygd med egenkapital, ifølge SiT-konsernstyreleder Torun Hegre. Hun mener det er viljen som mangler for å nå dekningsmålet. – Vi har flere ferdigprosjekterte studentboliger som er klare til bygging. Det vi trenger er finansiering, og den må komme fra Kunnskapsdepartementet. Vi har ikke midler til å finansiere alt selv, forklarer Hegre. SiT har det operative ansvaret for studenters ve og vel, herunder også bolig. Som de andre store samskipnadene er SiT et godt stykke unna det nasjonale målet for boligdekning for 20 prosent av studentene. Per i dag har SiT en dekning på 12,99 prosent av studentmassen. Hegre jobber tett på mange prosjekter som angår studenters velferd. Hun mener at departementet ikke tenker nok over konsekvensene av målene de setter seg. – Flere internasjonale studenter og flere studenter generelt i høyere utdanning påvirker en rekke faktorer, blant annet bolig. Hvis flere studenter skal komme, er også pengene til boliger nødt til å komme. FREMMEDE I PAR. Sindre Wigre endte opp i en parleilighet sammen med en kamerat fra Oslo. De deler det meste, både bad og soverom. Den kombinerte stuen og soverommet inneholder bord, flere sofaer og en dobbeltseng. Fra taket henger et modellfly i tre. Han ser seg rundt. Det viktigste var å sikre seg et sted å bo. – Det blir trangt om plassen, og privatliv kan vi bare glemme. Skulle det bli damebesøk, må vi være kreative. Det blir å gå på badet eller låse døra. I en pappeske på kjøkkenet står det en boks med etterlatte matvarer og husholdningsartikler med langvarig holdbarhet. En liten hilsen følger også med: «Bruk det dere vil. Vi håper dere kan få bruk for dette. Hilsen de gamle beboerne». – Så snart ting er på plass, skal jeg se på boligmarkedet etter hva som finnes der ute, men det er veldig dyrt, og det har vært klin umulig å finne noe så langt. Nå leter jeg etter et sted der jeg får eget rom, så får beliggenhet og pris komme i annen rekke. Han ble overrasket over at søknaden hos SiT endte med en parleilighet, men ingen av guttene har kjæreste, så de tar ikke problemene på forskudd. – Vi har felles stue og soverom i ett, og det er en dobbeltseng og en hems. Jeg tok hemsen kjapt. Det hadde vært en kjempebra leilighet hvis jeg hadde hatt kjæreste, men nå er det litt kjipt. Sindre har i alle fall et sted å bo. Det setter han pris på, for han forstår at boligkrisen rammer HARD HVERDAG: Loic Piriou og Frederic Sarret venter på et fast sted å bo. De får ingen hjelp fra SiT eller internasjonal seksjon. AV: Marit kristine vea, jo anders Sollien og christian eriksen FOTOgrafi av: marius nyheim kristoffersen
reportasje32 www.underdusken.no 33 mange. – Uten dette hadde vi nok havnet på TIRC på Samfundet. Jeg er glad for at jeg iallfall slipper det. FRYKTER BONANZA. Ettersom studentboliger aldri vil kunne dekke 100 prosent av markedet, er private aktører viktige brikker i boligpuslespillet. Et stort antall studenter i Trondheim kombinert med mangelen på adekvate boenheter har skapt et «utleiers marked». Til stadighet minnes vi om at det er fristende for utleiere å dra nytte av det trange boligmarkedet. I vår brant Trondheim igjen, da flammene slukte et større bygg i Innnherredsveien. I etterkant ble det avdekket at utleierne av bygget hadde omgjort kontorarealer til studenthybler, uten kommunal godkjenning. Den gang kommenterte Under Dusken på lederplass hvordan studenter ender opp med svarteper i boligmarkedet – særlig hvis man er sent ute. Markedssjef Eirik Jacobsen i Eiendomsmegler 1 er tydelig i sin tale. – Dersom det ikke blir bygget flere boliger kjapt, vil vi kunne få en eksplosiv stigning i prisene på leiemarkedet. Jacobsen frykter et bonanza i boligmarkedet i Trondheim hvis boligbyggingen ikke setter fart. Midt-Norge og Trondheim er hardt rammet av finanskrisen, og de siste to årene har vært preget av tilnærmet byggestopp. Samtidig er befolkningstilveksten høy. – I et slikt marked er det enkelt for useriøse eiere å utnytte desperate studenter, konstaterer Jacobsen. BEKYMRET. Studentorganisasjonene står samlet i sine krav om økte bevilgninger til studentboliger. De plasserer skylden for boligproblemene hos myndighetene. – Regjeringen må fortsette å bevilge penger til bygging av studentboliger. De har økt kostnadsrammene på grunn av iverksetting av miljøtiltak og universell utforming. NSU ønsker å fjerne kostnadstaket, som i dag ligger på 600 000 kroner, sier leder Anne Karine Nymoen i NSU. At utbyggere overholder kravet om at en hybelenhet skal koste mindre enn 600 000 å oppføre, er en forutsetning for at staten skal subsidiere bygging av studentboliger. Utdanningsminister Tora Aasland forstår bekymringen fra studentorganisasjonene knyttet til boligsituasjonen. Hun er enig i at det er for få studentboliger. – Vi har innfridd kravet fra studentorganisasjonene om å øke byggingen av antall studentboliger fra 800 til 1000 boliger. I tillegg har vi gjennom krisepakkene bevilget penger til bygging av ytterligere 300 studentboliger, sier hun. Litt valgflesk til slutt: Hun garanterer at dersom vi går inn i en ny periode med rødgrønn regjering, vil nivået på utbygging av studentboliger videreføres. Minst 1000 hybler i året, lover hun. PRIORITÉR BYENE. Rita Ottervik svinger sin burgunderrøde Subaru inn på parkeringsplassen til Trondheims største privateide studentby, Voll, mens hun svarer på spørsmål. – Satsingen er bedret fra regjeringens side. Men det er fortsatt et veldig trykk på byene. Det argumenteres med at byene er bedre stilt med et større privat boligmarked, men vi trenger studentboliger også. Byene må prioriteres høyere fra sentralt hold. De rød- og gulmalte husene ordføreren nå parkerer ved ligger et godt stykke utenfor byen. De er hjem for om lag 500 studenter, til priser i samme klasse som mer sentrumsnære boliger. Likevel har studentbyen over lengre tid ligget ute for salg. Er det ikke lønnsomt nok å drive stort? – Private utbyggere sammenligner fortjeneste med hva de kan få i markedet for eksempel ved utbygging av leiligheter for salg. Da er ikke ideelle formål det som er viktigst. TOBB og OBOS har derimot andre mål enn kun profitt, og disse bør utfordres sterkere til å samarbeide om utbygging av boliger for unge mennesker, sier ordføreren mens vi spaserer gjennom studentbyen. Hun sier seg enig i at kommunen har et ansvar for å jobbe for å bedre studentens boligtilbud. – Kommunen har snudd, fra en situasjon der man ikke bidro i det hele tatt, til å legge til rette for samskipnaden.Vi ser at vi er nødt til å være med og hjelpe, derfor subsidierer vi for eksempel Europan med 78 000 kroner per hybelenhet gjennom anskaffelse av tomt, forklarer Ottervik. Men hun innser at de ikke klarer å løse alt med SiT. – Ser du den kirka der borte? Hun peker nordover fra Voll, mot Strinda kirke og boligområdet på Brøset. – Vi jobber med planer for bydelsutviklingen av området, hvor kommunen kan gå inn på eiersiden samtidig som de er reguleringsmyndighet. Da kan det sørges for et mangfoldig og allsidig område, hvor en del av boligene kan settes av som utleieenheter. FRaMTIDEN ER NÅ. Planene er der. Tanker om mindre boligprosjekter og hele bydeler i utvikling. Dette hjelper verken Sindre, DYSTRE UTSIKTER: Sindre Wigre fortviler over boligsituasjonen. – Jeg vil ha mitt eget rom, sier han. REDDENDE ENGEL: Sverre Midthjell i Studentbolighjelpa forsøker å hjelpe studenter i bolignød. Therese, Loic eller Frederic. Men forhåpentligvis kan et spark i ræva til utdanningsministeren og Kunnskapsdepartementet bidra til at både norske og internasjonale studenter slipper å stå helt uten bolig i 2013. I mellomtiden får studentene i Trondheim klare seg som best de kan. – En permanent løsning er det eneste alternativet for oss, sukker Loic Piriou mens han leter nedover finn.no. – Vi får ingen hjelp, verken fra SiT eller Internasjonal seksjon ved NTNU. Hvis vi ikke finner en løsning innen kort tid, blir kriseløsningen å reise hjem når Tak over hodet stenger dørene i slutten av september. UD Dersom det ikke blir bygget flere boliger kjapt, vil vi kunne få en eksplosiv stigning i prisene på leie- markedet. Eirik Jacobsen, markeds- sjef i Eiendomsmegler1 VIL SAMARBEIDE: Ordfører Rita Ottervik vil bistå SiT i byggingen av nye boliger.
annonsere i under dusken? dusken.no/annonser
Under dusken 2009
Under dusken 2009
Under dusken 2009
Under dusken 2009
Under dusken 2009
Under dusken 2009
Under dusken 2009
Under dusken 2009
Under dusken 2009
Under dusken 2009
Under dusken 2009
Under dusken 2009
Under dusken 2009
Under dusken 2009
Under dusken 2009
Under dusken 2009
Under dusken 2009
Under dusken 2009

Recommended

Sammen mot mobbing!
Sammen mot mobbing!Sammen mot mobbing!
Sammen mot mobbing!Lasse Arntsen
 
Bloombase 为 KVM 企业级虚拟数据中心提供全方位信息安全保护及运算
Bloombase 为 KVM 企业级虚拟数据中心提供全方位信息安全保护及运算Bloombase 为 KVM 企业级虚拟数据中心提供全方位信息安全保护及运算
Bloombase 为 KVM 企业级虚拟数据中心提供全方位信息安全保护及运算Bloombase
 
OutSys Company Presentation
OutSys Company PresentationOutSys Company Presentation
OutSys Company PresentationOutSys
 
Optimizing the Virtual Environment
Optimizing the Virtual EnvironmentOptimizing the Virtual Environment
Optimizing the Virtual Environmentuptime software
 
Dematic Logistics Review #4
Dematic Logistics Review #4Dematic Logistics Review #4
Dematic Logistics Review #4hagenbucksw
 
Guide to Investment: Republic of Tatarstan
Guide to Investment: Republic of TatarstanGuide to Investment: Republic of Tatarstan
Guide to Investment: Republic of TatarstanInvestTatarstan
 
Mapa Mental
Mapa MentalMapa Mental
Mapa Mentaledwinfloresorozco
 
Safend- DL
Safend- DLSafend- DL
Safend- DLdanilopv
 

Recommended

Sammen mot mobbing!
Sammen mot mobbing!Sammen mot mobbing!
Sammen mot mobbing!Lasse Arntsen
 
Bloombase 为 KVM 企业级虚拟数据中心提供全方位信息安全保护及运算
Bloombase 为 KVM 企业级虚拟数据中心提供全方位信息安全保护及运算Bloombase 为 KVM 企业级虚拟数据中心提供全方位信息安全保护及运算
Bloombase 为 KVM 企业级虚拟数据中心提供全方位信息安全保护及运算Bloombase
 
OutSys Company Presentation
OutSys Company PresentationOutSys Company Presentation
OutSys Company PresentationOutSys
 
Optimizing the Virtual Environment
Optimizing the Virtual EnvironmentOptimizing the Virtual Environment
Optimizing the Virtual Environmentuptime software
 
Dematic Logistics Review #4
Dematic Logistics Review #4Dematic Logistics Review #4
Dematic Logistics Review #4hagenbucksw
 
Guide to Investment: Republic of Tatarstan
Guide to Investment: Republic of TatarstanGuide to Investment: Republic of Tatarstan
Guide to Investment: Republic of TatarstanInvestTatarstan
 
Mapa Mental
Mapa MentalMapa Mental
Mapa Mentaledwinfloresorozco
 
Safend- DL
Safend- DLSafend- DL
Safend- DLdanilopv
 
DABiS800
DABiS800DABiS800
DABiS800Ralph Andreas
 
30 Band Marks
30 Band Marks30 Band Marks
30 Band MarksBill_Rosner
 
Tieto Enator
Tieto EnatorTieto Enator
Tieto Enatorsvatle
 
Tranzeo
TranzeoTranzeo
TranzeoShahab Shahid
 
New concepts in human
New concepts in humanNew concepts in human
New concepts in humanbechikmn
 
Catalog Sew-Eurodrive
Catalog Sew-EurodriveCatalog Sew-Eurodrive
Catalog Sew-EurodriveBui Viet Phuong
 
History of the llano estacado
History of the llano estacadoHistory of the llano estacado
History of the llano estacadoMark McGinley
 
Estrategias y recursos i
Estrategias y recursos iEstrategias y recursos i
Estrategias y recursos ijkrls
 
E-group's pitch
E-group's pitchE-group's pitch
E-group's pitchi7
 
Desafios jurídicos de Internet
Desafios jurídicos de InternetDesafios jurídicos de Internet
Desafios jurídicos de InternetLoreto Corredoira
 
Girl, interrupted
Girl, interruptedGirl, interrupted
Girl, interruptedshelbi_jennett
 
Flowinspect - A Network Inspection Tool
Flowinspect - A Network Inspection ToolFlowinspect - A Network Inspection Tool
Flowinspect - A Network Inspection ToolAnkur Tyagi
 
Somerdata AROW Data Diode
Somerdata AROW Data DiodeSomerdata AROW Data Diode
Somerdata AROW Data DiodeSomerdata
 
ABP o PBL
ABP o PBLABP o PBL
ABP o PBLyosoyarual
 
Por milton william cooper
Por milton william cooperPor milton william cooper
Por milton william cooperfrostiss
 
Project life cycles models
Project life cycles modelsProject life cycles models
Project life cycles modelsprodyss
 
SPIRITUAL SON SHIP
SPIRITUAL SON SHIPSPIRITUAL SON SHIP
SPIRITUAL SON SHIPLifeJunxion
 
Construction Machines and Plants
Construction Machines and PlantsConstruction Machines and Plants
Construction Machines and PlantsXubitech
 
sneha CV
sneha CVsneha CV
sneha CVSneha Sutarkar
 
Pgq 0004-1 descrição de cargos
Pgq 0004-1 descrição de cargosPgq 0004-1 descrição de cargos
Pgq 0004-1 descrição de cargosAline Stoffels
 
Hva med fremtiden?
Hva med fremtiden?Hva med fremtiden?
Hva med fremtiden?Gamnes farm
 
Med mål og mening
Med mål og meningMed mål og mening
Med mål og meningTrondEilifsen
 

More Related Content

Viewers also liked

Tieto Enator
Tieto EnatorTieto Enator
Tieto Enatorsvatle
 
New concepts in human
New concepts in humanNew concepts in human
New concepts in humanbechikmn
 
History of the llano estacado
History of the llano estacadoHistory of the llano estacado
History of the llano estacadoMark McGinley
 
Estrategias y recursos i
Estrategias y recursos iEstrategias y recursos i
Estrategias y recursos ijkrls
 
E-group's pitch
E-group's pitchE-group's pitch
E-group's pitchi7
 
Desafios jurídicos de Internet
Desafios jurídicos de InternetDesafios jurídicos de Internet
Desafios jurídicos de InternetLoreto Corredoira
 
Flowinspect - A Network Inspection Tool
Flowinspect - A Network Inspection ToolFlowinspect - A Network Inspection Tool
Flowinspect - A Network Inspection ToolAnkur Tyagi
 
Somerdata AROW Data Diode
Somerdata AROW Data DiodeSomerdata AROW Data Diode
Somerdata AROW Data DiodeSomerdata
 
Por milton william cooper
Por milton william cooperPor milton william cooper
Por milton william cooperfrostiss
 
Project life cycles models
Project life cycles modelsProject life cycles models
Project life cycles modelsprodyss
 
SPIRITUAL SON SHIP
SPIRITUAL SON SHIPSPIRITUAL SON SHIP
SPIRITUAL SON SHIPLifeJunxion
 
Construction Machines and Plants
Construction Machines and PlantsConstruction Machines and Plants
Construction Machines and PlantsXubitech
 
Pgq 0004-1 descrição de cargos
Pgq 0004-1 descrição de cargosPgq 0004-1 descrição de cargos
Pgq 0004-1 descrição de cargosAline Stoffels
 

Viewers also liked (20)

DABiS800
DABiS800DABiS800
DABiS800
 
30 Band Marks
30 Band Marks30 Band Marks
30 Band Marks
 
Tieto Enator
Tieto EnatorTieto Enator
Tieto Enator
 
Tranzeo
TranzeoTranzeo
Tranzeo
 
New concepts in human
New concepts in humanNew concepts in human
New concepts in human
 
Catalog Sew-Eurodrive
Catalog Sew-EurodriveCatalog Sew-Eurodrive
Catalog Sew-Eurodrive
 
History of the llano estacado
History of the llano estacadoHistory of the llano estacado
History of the llano estacado
 
Estrategias y recursos i
Estrategias y recursos iEstrategias y recursos i
Estrategias y recursos i
 
E-group's pitch
E-group's pitchE-group's pitch
E-group's pitch
 
Desafios jurídicos de Internet
Desafios jurídicos de InternetDesafios jurídicos de Internet
Desafios jurídicos de Internet
 
Girl, interrupted
Girl, interruptedGirl, interrupted
Girl, interrupted
 
Flowinspect - A Network Inspection Tool
Flowinspect - A Network Inspection ToolFlowinspect - A Network Inspection Tool
Flowinspect - A Network Inspection Tool
 
Somerdata AROW Data Diode
Somerdata AROW Data DiodeSomerdata AROW Data Diode
Somerdata AROW Data Diode
 
ABP o PBL
ABP o PBLABP o PBL
ABP o PBL
 
Por milton william cooper
Por milton william cooperPor milton william cooper
Por milton william cooper
 
Project life cycles models
Project life cycles modelsProject life cycles models
Project life cycles models
 
SPIRITUAL SON SHIP
SPIRITUAL SON SHIPSPIRITUAL SON SHIP
SPIRITUAL SON SHIP
 
Construction Machines and Plants
Construction Machines and PlantsConstruction Machines and Plants
Construction Machines and Plants
 
sneha CV
sneha CVsneha CV
sneha CV
 
Pgq 0004-1 descrição de cargos
Pgq 0004-1 descrição de cargosPgq 0004-1 descrição de cargos
Pgq 0004-1 descrição de cargos
 

Similar to Under dusken 2009

Hva med fremtiden?
Hva med fremtiden?Hva med fremtiden?
Hva med fremtiden?Gamnes farm
 
Sosiale medier og journalistikk - involvering
Sosiale medier og journalistikk - involveringSosiale medier og journalistikk - involvering
Sosiale medier og journalistikk - involveringOyvind Solstad
 
Hva med fremtiden utvidet for delii
Hva med fremtiden utvidet for deliiHva med fremtiden utvidet for delii
Hva med fremtiden utvidet for deliiGamnes farm
 
En annerledes valgkamp
En annerledes valgkampEn annerledes valgkamp
En annerledes valgkampceciliestaude
 
#Valg2013: Den siste TV-valgkampen?
#Valg2013: Den siste TV-valgkampen? #Valg2013: Den siste TV-valgkampen?
#Valg2013: Den siste TV-valgkampen? UniOsloSac
 
Godhetsmagasinet 2013
Godhetsmagasinet 2013Godhetsmagasinet 2013
Godhetsmagasinet 2013IMI Kirken
 
Offentlig ekskludering på internasjonaliseringskonferanse om utdanning, ved siu
Offentlig ekskludering på internasjonaliseringskonferanse om utdanning, ved siuOffentlig ekskludering på internasjonaliseringskonferanse om utdanning, ved siu
Offentlig ekskludering på internasjonaliseringskonferanse om utdanning, ved siuStop Allwhitepanel
 
Utdanningsvalg På Nett Tromsø 16012008
Utdanningsvalg På Nett Tromsø 16012008Utdanningsvalg På Nett Tromsø 16012008
Utdanningsvalg På Nett Tromsø 16012008Oystein Johannessen
 
thekitas_pres_2023_final1.pdf
thekitas_pres_2023_final1.pdfthekitas_pres_2023_final1.pdf
thekitas_pres_2023_final1.pdfTheKITas
 
Topplederkonferansen 2018 - alle presentasjoner
Topplederkonferansen 2018 - alle presentasjoner Topplederkonferansen 2018 - alle presentasjoner
Topplederkonferansen 2018 - alle presentasjoner Frivillighet Norge
 
Arbeidsglede smitter - Kampanje 2013 Hovedorganisasjonen Virke
Arbeidsglede smitter - Kampanje 2013 Hovedorganisasjonen VirkeArbeidsglede smitter - Kampanje 2013 Hovedorganisasjonen Virke
Arbeidsglede smitter - Kampanje 2013 Hovedorganisasjonen VirkeHilde Charlotte Solheim
 
Utdanningsvalg På Nett Tromsø 16012008
Utdanningsvalg På Nett Tromsø 16012008Utdanningsvalg På Nett Tromsø 16012008
Utdanningsvalg På Nett Tromsø 16012008Oystein Johannessen
 
Utdanningsvalg På Nett Tromsø 16012008
Utdanningsvalg På Nett Tromsø 16012008Utdanningsvalg På Nett Tromsø 16012008
Utdanningsvalg På Nett Tromsø 16012008Oystein Johannessen
 
Innspill til arbeidet med framtidige strukturer i høyere utdanning
Innspill til arbeidet med framtidige strukturer i høyere utdanningInnspill til arbeidet med framtidige strukturer i høyere utdanning
Innspill til arbeidet med framtidige strukturer i høyere utdanningUiT The Arctic University of Norway
 

Similar to Under dusken 2009 (20)

Hva med fremtiden?
Hva med fremtiden?Hva med fremtiden?
Hva med fremtiden?
 
Med mål og mening
Med mål og meningMed mål og mening
Med mål og mening
 
Sosiale medier og journalistikk - involvering
Sosiale medier og journalistikk - involveringSosiale medier og journalistikk - involvering
Sosiale medier og journalistikk - involvering
 
Hva med fremtiden utvidet for delii
Hva med fremtiden utvidet for deliiHva med fremtiden utvidet for delii
Hva med fremtiden utvidet for delii
 
En annerledes valgkamp
En annerledes valgkampEn annerledes valgkamp
En annerledes valgkamp
 
#Valg2013: Den siste TV-valgkampen?
#Valg2013: Den siste TV-valgkampen? #Valg2013: Den siste TV-valgkampen?
#Valg2013: Den siste TV-valgkampen?
 
Godhetsmagasinet 2013
Godhetsmagasinet 2013Godhetsmagasinet 2013
Godhetsmagasinet 2013
 
Offentlig ekskludering på internasjonaliseringskonferanse om utdanning, ved siu
Offentlig ekskludering på internasjonaliseringskonferanse om utdanning, ved siuOffentlig ekskludering på internasjonaliseringskonferanse om utdanning, ved siu
Offentlig ekskludering på internasjonaliseringskonferanse om utdanning, ved siu
 
Utdanningsvalg 16012008
Utdanningsvalg 16012008Utdanningsvalg 16012008
Utdanningsvalg 16012008
 
Utdanningsvalg På Nett Tromsø 16012008
Utdanningsvalg På Nett Tromsø 16012008Utdanningsvalg På Nett Tromsø 16012008
Utdanningsvalg På Nett Tromsø 16012008
 
thekitas_pres_2023_final1.pdf
thekitas_pres_2023_final1.pdfthekitas_pres_2023_final1.pdf
thekitas_pres_2023_final1.pdf
 
Topplederkonferansen 2018 - alle presentasjoner
Topplederkonferansen 2018 - alle presentasjoner Topplederkonferansen 2018 - alle presentasjoner
Topplederkonferansen 2018 - alle presentasjoner
 
Arbeidsglede smitter - Kampanje 2013 Hovedorganisasjonen Virke
Arbeidsglede smitter - Kampanje 2013 Hovedorganisasjonen VirkeArbeidsglede smitter - Kampanje 2013 Hovedorganisasjonen Virke
Arbeidsglede smitter - Kampanje 2013 Hovedorganisasjonen Virke
 
merged_document
merged_documentmerged_document
merged_document
 
Utdanningsvalg På Nett Tromsø 16012008
Utdanningsvalg På Nett Tromsø 16012008Utdanningsvalg På Nett Tromsø 16012008
Utdanningsvalg På Nett Tromsø 16012008
 
Utdanningsvalg På Nett Tromsø 16012008
Utdanningsvalg På Nett Tromsø 16012008Utdanningsvalg På Nett Tromsø 16012008
Utdanningsvalg På Nett Tromsø 16012008
 
Slik treffer du hjertet - Ståle Gerhardsen
Slik treffer du hjertet - Ståle GerhardsenSlik treffer du hjertet - Ståle Gerhardsen
Slik treffer du hjertet - Ståle Gerhardsen
 
Edinburghmai2015
Edinburghmai2015Edinburghmai2015
Edinburghmai2015
 
Annonser papir
Annonser papirAnnonser papir
Annonser papir
 
Innspill til arbeidet med framtidige strukturer i høyere utdanning
Innspill til arbeidet med framtidige strukturer i høyere utdanningInnspill til arbeidet med framtidige strukturer i høyere utdanning
Innspill til arbeidet med framtidige strukturer i høyere utdanning
 

Under dusken 2009

  • 1. STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914 - 2008 NR. 1 94. ÅRGANG 15. JANUAR - 28. JANUAR HVEM FIKSER DETTE?28 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR. 9 95. ÅRGANG 11. AUGUST - 24. AUGUST 2009 NTNU FORBEREDER SEG PÅ EPIDEMIEN FRANZ FERDINAND TIL UKA 10 / 47 / LES OM BOLIGKRISEN PÅ S. 8-9 OG 28-33
  • 2. Elgesetergate 1, 7030 Trondheim REDAKSJON 2 INNHOLD Tlf: 73 53 18 13 Fax: 73 89 96 71 E-post: ud@underdusken.no annonse@underdusken.no Kontortid: 9 - 16, Lucas-bygget, Singsakerbakken 2e Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Trondheim med medlemsrett i Studentersam- fundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret.Redaktørenvelgerselvsinredaksjon. UnderDuskenarbeideretterregleneiVærVarsom- plakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfor- dres til å kontakte redaksjonen. urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfor- dres til å kontakte redaksjonen. urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfor- 58 03 Leder 03 Gjestekommentaren: UKE-Torgeir 04 Meninger 07 Siden sist 08 – Vil ødelegge studentenes rykte 10 Mindre kyss, klapp og klem 12 Valg ’09: Miljøkampen 14 – Sutter på brødskalken 16 Velger bort flervalgseksamen 17 Sexy psykologi 19 Frivillighetens ansikter 20 Transit: Island 22 Dagsorden: Studievalg 24 Kronikk: Psykisk helse 28 Hovedreportasje: Storm i horisonten 36 Portrettet: Leiv-Erik Ødegaard 40 Reportasje: Svartlamon 44 Sidespor 48 Kulturkommentar: Radikalitet 49 Kulturpuls 50 Uorden i Samfundets arkiver 53 Høyteknologisk jubileumsforestilling 54 Slik blir UKE- og Samfundet-høsten 57 Kulturprofilen: Eldbjørg Raknes 58 Alfabetguide til kulturlivet 60 Kulturtegn: Nye ord 62 Anmeldelser 65 Kulturkalenderen 12 4 Meninger GRAFISK ANSVARLIG Kristin Agnethe Nymo Malvik, tlf: 90 51 00 75 MARKEDSANSVARLIG Leni Larsen Marøen, tlf: 95 23 57 01 KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG Kristin Møller Gabrielsen, tlf: 93 80 52 19 ØKONOMISJEF Harald Sigurdson, tlf: 48 23 98 77 MASKINIST Marvin Bredal Lillehaug, tlf: 41 16 02 21 JOURNALISTER Anne Skalleberg Gjerde, Bjørn Grimsmo, Eline Eidvin, Jo Anders Sollien, Karoline Aursland, Krista Indrehus, Kristin Møller Gabrielsen, Siri Lillevoll, Stine Aas Paxal, Sveinung Waalengen, Per Magnus Nordrum Riseng, Tharald Giæver og Torgeir Aanes KORREKTUR Magnus Brattset Drabløs, Bjørn Grimsmo, Sara Myhren Kornberg, Hege Lind, Knut Steinfeld og Kristine Vedal Størkersen OMSLAGSFOTO Marius Nyheim Kristoffersen DESIGNMAL Ingrid Elise Kirknes / mustasj.no TRYKK Grytting ANSVARLIG REDAKTØR Christian Eriksen, tlf: 98 48 83 98 DAGLIG LEDER Karina Iren Nilsen, tlf: 97 43 82 75 NYHETSREDAKTØR Hanne Brønmo, tlf: 90 55 97 64 REPORTASJEREDAKTØR David Bach, tlf: 41 61 51 41 KULTURREDAKTØR Marit Eline Christensen, tlf: 97 62 02 26 NETTREDAKTØR Stian Mathisen, tlf: 93 24 98 62 FOTOREDAKTØR Marius Nyheim Kristoffersen, tlf: 47 64 12 96 FOTOGRAFER Eivind Sponga, Line Skjærvik, Severin Sadjina, Simen Haugen Maske og Toril Strøm NETT Thomas Solberg ILLUSTRATØRER Asbjørn Hammervik Flø, Kristine Hovemoen Solli, Lisa Solem Sæter og Øyvind Kvarme GRAFISKE MEDARBEIDERE Katrine Elise Pedersen (kultur), Asbjørn Hammervik Flø (nyhet) , Kristin Nymo Malvik (reportasje), Stine Krogh Hagen og Thea Gunnes ANNONSE OG MARKEDSFØRING Leni Larsen Marøen DATA Espen Auran Rathne, Håvar Aambø Fosstveit, Johnny Liabø og Vytautas Zaleckas Svartlamon, Svartlamon, hær hadd vi det fint. Svartlamon, vi satt på Svartlamon, og vinka te togan som fór forbi. Comic Sans MS, baby! Reportasje 40 Hvor går veien for Studenter- samfundet? Valg ’09: Under Dusken møter SV og Venstre Les deg opp på kulturlivet i Trondheim
  • 3. Illustrasjon: Uggur eddie Dæglum Ingenting er umulig I høst får du tre gylne muligheter til å forandre verden, hverdagen og måten vi går fremtiden i møte. Grip dem! seg gjennom ny teknologi usett utover kinolerretet eller uhørt kultur presentert som én av tre «UKAs artister». Studenter er som kjent det nærmeste vi kommer neste generasjons Norge, og dette er et ansvar vi i festivalorganisasjonen har vært oss bevisste fra dag én. Fra de minste legoklossene i UKA Robot Challenge,viaUKEkonferansenogtilStatoilHydrosdebattmøte om energirealiteter – Norges største kulturfestival blir ikke sin tittel som åndelig høytid verdig før vi alle gjør oss barnslige nok til både å kunne engasjere og la oss provosere. Som kjent slutter imidlertid ikke verden ved Riksgränsen. 18. oktober arrangeres TV-aksjonen 2009 til inntekt for Care og deres kvinnerettede bistandsarbeid i fattige områder. Gjennom UKA og ISFiT har Studentersamfundet lenge hatt for vane å støtte opp om TV-aksjonen med bøssebærere. UKA-09 har som stolt partner med Care tatt engasjementet et hakk videre, og målet er å samle 500 studenter som bøssebærere på selve aksjonsdagen. For å klare dette trenger vi din hjelp! Jeg oppfordrer alle til å ta fatt på oktobers mest meningsfulle søndagstur, og som takk inviterer UKA etterpå til foredrag og festivitas på det røde runde. Like viktig som kronene på bøssa er nemlig bevissthet rundt årets aksjonsformål. Sparebasert mikrofinans, kjønns- og kulturforskjeller er bare tre spennende stikkord vi ønsker åsprekunnskapom.Tankegangen«hjelptilkvinnerhjelper flere» innebærer at økonomisk selvstendige kvinner gir positive ringvirkninger for hele familier, og dermed hele lokalsamfunn. Selvfølgelig vil også kulturprogrammet til UKA farges av TV-aksjonen disse dagene – hva med en veldedighetskonsert med gjenklang? Miraklenes tid er ikke forbi. Sammen står vi på tampen av 00-tallet og kunnskapsbyenTrondheimsførste250år.Hvasomventer oss de neste årene vet ingen, men helt sikkert er det at felles engasjement er nøkkelen til store og etterspurte forandringer. Grip høstens gylne sjanser – for de som trekker i lag er nemlig ingenting umulig. Enten du kommer til Trondheim for første gang, eller vender tilbakefordittniendesemester,erdetnettoppnåtidenerinne for å la din stemme bli hørt. Du trenger ikke ha en fortid full av meninger større enn deg selv, du trenger heller ikke være den som lager mest rabalder for å bli lagt merke til. Ikke engang den sosiale belastningen det kan være å ha ti gruppemedlemskap på Facebook som du ikke står helt inne for er nødvendig. Men dumåinnseathverenestestemmeteller. Enda så banalt det høres ut. For å ta det hele i kronologisk rekkefølge, kan du allerede i dag skrive deg bak øret at siste sjanse til å stemme ved stortingsvalget 2009 er mandag 14. september.SomNTNU-studentloggerdudeg på Studweb for å velge stemmested på campus – hvis du ikke allerede har forhåndsstemt i hjemkommunen din. I et uoversiktlig medielandskap er det ikke alltid så lett å skille ut de politiske sakene som er viktigst for den enkelte. De fullstendige partiprogrammene er dessuten rause med fyllordene. På nrk. no/valg09 kan du raskt sammenligne en del sentrale standpunkter, og dessuten få en humoristiskinnføringideulikepartieneshistorie. Aftenpostens valgomat går rett på sak, og ber deg vurdere om du er enig eller uenig i et utvalg omstride påstander. Deretter vekter du hvor stor betydning disse påstandene har for deg. Kanskje ikke den mest analytiske måten å gjøre opp sin mening på, men det gir utvilsomt en pekepinn på hvor du bør starte å lete etter likesinnede i politikken. Glem heller ikke å oppsøke Samfundets valgmøter, samt den tradisjonellevalgvakenpåHuset.Valgetangårdeg. Forhåpentlig er konsekvensene av valgresultatet klare i god tid før UKA-09, den 45. i rekken, går av stabelen 1.-25. oktober (nok en grunn til å stemme der, altså…). Medfestivaltemaet«Morgendagen»vilUKA i år gi deg smakebiter på framtiden, det være Valghøsten kommer! 14.september.Notérdegdatoen.vierénmåned unnaenavdeviktigstevalgdagenesidenGroog kåre kranglet så busta føyk på 80-tallet. I disse dager starter ferden mot Stortingsvalget 2009. Både viktige og uviktige temaer vil dukke opp gjennom de neste ukene. utfordringen for oss som velgere blir å sile ut de viktige budskapene blant all nonsensen.JensStoltenbergharhelesommerengjennom spurt hva som er viktig for deg. Nå er det på tide å finne ut av akkurat det. underduskenpresenterergjennomdenestetreutga- vene deler av partienes politikk, med særlig vekt på studentrelevante saker, utdannings- og forskningspoli- tikk. på underdusken.no kan du følge med på valgsiden vår, hvor vi lenker opp alt du trenger for å kunne ta en gjennomtenkt avgjørelse. vi vil dekke forberedelsene til valget grundig, slik at alle studenter forhåpentligvis er litt bedre forberedt ved urnene. valgresultatet er mer åpent enn på mange år. vi kan endeoppmedetstortfremskrittspartiimaktposisjon,en høyre-frp-koalisjon, en borgerlig regjering med høyre, venstre og krf, en fortsettelse av den rødgrønne poli- tikkenellerenmindretallsregjeringmedArbeiderpartiet. da er det desto viktigere at studentene tar et valg, og at valget er gjennomtenkt. Selv om studentmassen er fragmentert, mer enn mange andre samfunnsgrupper, er studentene ofte de som sitter på gjerdet. da er det viktig å være klar over at vi kan utgjøre en forskjell. Er det studentboliger, studiestøtte i juni, transport eller barnehageplasser som er viktigst for deg? kanskje det er en gründerspire eller kulturutøver i deg? Les deg opp, og stem. I år teller det. *** Et nytt mediehus er dannet i toppen av vollabakken. under dusken har sammen med Student-Tv og Radio Revolt flyttet deler av produksjonen sin ut av det runde røde. de nye lokalene gir under dusken den pressee- tisk nødvendige avstanden til en av avisens viktigste dekningsområder, og gir mediene bedre produksjons- lokaler. for under duskens del vil nye lokaler gi bedre arbeidsforhold, etter mange år i slitne, dårlig opplyste og ventilerte lokaler på Samfundet. Beslutningenharikkeværtlettfattet.Tilhørighetblant Samfundets gjenger er viktig for alle under duskens medarbeidere.håpetharimangeårhviltpåetferdigpro- sjektertspøkelseavetbygg,hvisfundamentbleforstyrret av NTNus manglende råderett over egne finanser. Nå løfter vi blikket fra Samfundets egen bakgård, og tror at vi i et lengre perspektiv vil gi et bedre tilbud til Trond- heims studenter. under dusken skal også i framtiden være blant landets grundigste og mest gjennomarbei- dede studentaviser. *** velkommen til alle Trondheims nye studenter! Nyheter om det som angår dere i det daglige er vårt område – følg oss på @underdusken på Twitter og vår nyrenoverte nettside underdusken.no. CE LEdER www.underdusken.no 3 som trekker i lag er nemlig ingenting umulig. UKesjef TORGEIR BRYGE ødEGåRdEN SETT uTENfRA IhøstinvitererUnderDuskenutvalgtepersonertilå reflektererundttemaet”Studentenespåvirknings- kraft” – på hva studenter i kraft av sin kunnskap eller som gruppe kan få til på lokalt, nasjonalt og internasjonalt plan. Neste gjesteskribent er Torbjørn Digernes.
  • 4. Audun Martinsen Trondheim Senterstud (Senter- ungdommen) VALG ’09 Kongen av dop norsk industri og i norsk næringsliv for å stimulere finansmarkedet, og det med hell. Pilene flater ut, og man kan øyne en optimisme i markedet igjen. Høyres og Frps markedsøkonomi med sine prinsipper om ingen inngripen fra staten, ville ikke klart å demme opp krisen vi begynner å komme oss ut av. Vekstenvihaddeførfinanskrisen slo til var ikke bærekraftig. Der gikk økonomisk profitt på bekostning av helse og særlig miljø. Dagens regjering skal skape et grønt næringsliv basert på grønn energi og innovasjon etter valget, hvis vi får danne ny regjering. Nasjonens og verdens CO2-utslipp skal ned. Island vurderer nå EU-medlemskap på grunn av finanskrisens innhogg i landet. Det vil de ikke komme godt ut av på sikt. Selvråderetten vil forsvinne og mistilpassede europeiske løsninger vil bli tredd ned over ørene på dem. Det er viktig at vi i Norge ikke følger etter i dette dragsuget slik Høyre vil, men kun forholder oss til EU gjennom EØS. Senterpartiet Sommeren har vært fylt med mang en nyhet, liten som stor: Kongen av poperdød,SteinErikHagensdøtreog formueemigrerer,svineinfluensaen inntar landet og selvfølgelig politisk kjekling. Sistnevnte er på sin plass nårmannærmersegetstortingsvalg med stormskritt, førstnevnte kunne og sies å være på sin plass. Høstens stortingsvalg kommer til å bli av stor betydning for fremtids-Norge og verden generelt. Finansmarkedet,globaloppvarming og Islands mulige EU-medlemskap vil fargelegge debatten i media. Vil vi etter valget få en mørkeblå regjering med tospannet Erna og Siv? En fortsatt rød-grønn regjering? Eller enannenkonstellasjonmedKrfeller Venstre? Hvilke av disse vil kunne sørge for nasjonens internasjonale hevd innen økonomi, miljø og utdanning? Dagens regjering har pumpet tiltakspakker i milliardklassen inn i er garantisten for at Norge ikke blir med i EU. Teknologi, forskning og utdanning står sentralt for å få alle miljø- og finansutfordringer i havn. Det er gledelig lesning at antall søkere til høyere utdanning har økt med sju prosent, og at det bygges flere studentboliger. Senterpartiet vil i kommende fireårsperiode øke antall studentboliger drastisk, gi studielån i elleve måneder samt tilføre mer midler for opprusting av universiteter og høyskoler. Som Michael Jackson er kongen av pop (og dop?) – er Høyre og Frp kun kongene av dop. De lokker barn og voksne med populistisk politisk godteri som smaker godt i starten, men gir vondt i magen – slik som svineinfluensaen. Oppblåste, og med destruktive verdier og agendaer. De er mer opptatt av sitt eget utseende og det å pipe høylytt mot regjeringen, enn å bidra i fellesskapet. De representerer ikke løsningen på den politikken landet trenger, men et «Neverland» som aldri kan gå i oppfyllelse! Thomas Bakken leder i NTNU Sosialistisk Ungdom VALG ’09 SV vil kjempe for heltidsstudenten fattigdomsgrensen, i hvert fall om vi legger EUs definisjon på fattigdom til grunn. Den beste måten for å muliggjøreheltidsstudenteneråsikre studentenematerieltogøkonomisk. Den store hodepinen for utallige studenter er de høye leieprisene i Norge, som ofte utgjør mer enn brorparten av alle utgiftene. Løsningen er ikke bare å øke studiestøtten, men å bygge ikke- kommersielle studentboliger for å tilby studenter et billig sted å bo. SU og SV har presset på for at vi nå har nådd målet om å bygge 1000 slike boliger i året, en politikk vi også vil kjempe for i tiden framover. SV sitt langsiktige mål er å øke studiefinansieringen til 2G, det vil for tiden si 145 762 kroner i året istedenfor dagens 87 600. I kommende stortingsperiode vil SV Åkunnestuderepåheltiderviktigfor å bli ferdig med studiene til normert tid,samtidigsomlæringsutbyttetblir større. Dagens situasjon er derimot en helt annen. Studenter jobber på spreng ved siden av studiene for å klare utgiftene sine. Dette mener vi i SV er feil. Studenter skal ha muligheten til å jobbe ved siden av studiene fordi de har lyst, men ikke fordi de må på grunn av dårlig økonomi. Studenter er i dag en av landets økonomisksvakestegrupper.87500 er antall kroner norske studenter får utbetalt av Statens lånekasse i 2009. Dette er hele 15 000 kroner under prioritere å utvide studiestøtten til å gjelde elleve måneder, og slik bedre studentenes økonomi. Flere mulige tiltak er å bygge ut velferdsordninger direkte opp mot studentene. Studentboliger er blitt nevnt, men også en bygging av studentbarnehagerogøktinnsatsfor å få på plass billige helsetjenester for studentervilværeviktigeelementer. Summen av alle disse tiltakene vil være at studenter får muligheten til å studere på heltid, og at vi ikke har et system som kan gå på bekostning av studiene. Norsk Studentunion kåret nylig SVs program til det beste for studentene, men for at vår politikk skalblienrealitet,ogheltidsstudenten en mulighet, må du som student stemme SV. på uNdERduSkEN.NO Meninger Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn inkludert mellomrom. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn.Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider. Bidrag kan sendes til kronikk- og debattansvarlig Kristin Møller Gabrielsen på: meninger@underdusken.no FRIST: oNSDaG 19. aUGUST Hvor går veien videre? Leiv-Erik Ødegaard leder for Studentersamfundet i Trondhjem STUDENTER- SAMFUNDET Det er viktig at også du som bare kommer innom av og til bidrar med din mening. Leiv-Erik Ødegaard Under Dusken stilte i vår spørsmål ved Studentersamfundets status, idet vi nærmer oss organisasjonens hundreårsjubileum. I kjølvannet av denne reportasjen har det kommet mange innspill både fra de som jobber på huset, de som besøker det og fra folk som ser det utenfra. Som leder av Studentersamfundet ønsker jeg debatten velkommen,ogharnaturlignokfulgtdennøye. For at Studentersamfundet skal lykkes, er det avgjørende at studentene og medlemmene forteller hva de mener Det runde røde skal være. Alt fra disko til smal kultur I debatten har det kommet frem flere momenter.MangemenerStudentersamfundet er for preget av dets interne miljø, og huset har blitt kalt en tumleplass for oss som jobber der. En del uttrykker misnøye med de mange 18-åringene som benytter huset som utested, men ikke har noen tilknytning til studentmiljøet for øvrig. Andre igjen peker på at Studentersamfundet mister sin identitet,ogatdeulike lokalenes konsepter blirforutydeligeoglite konkurransedyktige med sine motparter i sentrum. Gjennom nesten hundre år har o r g a n i s a s j o n e n og tilbudet på Studentersamfundet vokst og vokst. Det har gitt Samfundet et rikt tilbud som dekker alt fra disko til smal kultur. Idet vi nærmer oss et jubileum er det likevel betimelig å stoppe opp og vurdere hvor vi står i dag – og hvorvidt vi lykkes i å nå målene gitt i Samfundets egen formålsparagraf. Skal gjennomgå tilbudet Ifølge formålsparagrafen skal nemlig Studentersamfundet være det naturlige samlingsstedet for studentene i Trondheim, og gi et best mulig sosialt og kulturelt tilbud. Dersom det er slik at mange studenter ikke kjenner seg igjen i denne beskrivelsen, har Samfundet en utfordring. I en organisasjon som Studentersamfundet, hvor utallige generasjoner av studenter før oss har lagt ned stor innsats, er det vår plikt å sørge for at huset bevarer sin sentrale posisjon i Trondheims studentmiljø. Studentersamfundet skal ifølge formålsparagrafen også skape forutsetning for debatt. Derfor har vi opprettet www. samfundet.no/dinmening, hvor du kan fortelle hva du forventer av Samfundet. Vi kommer i høst til å gjennomgå tilbudet vårt for å finne ut hva vi kan gjøre bedre, og hva som skal til for å videreutvikle Samfundet. Men for å unngå at dette arbeidet ikke blir preget utelukkende av oss som jobber der, er det viktig at også du som bare kommer innom av og til bidrar med din mening. Samfundet er her for deg. Fram mot de neste hundre år Studentersamfundet er et unikt konsept som studerende fra alle deler av landet misunner oss. Alle studenter fortjener å oppleve det på sitt beste, og huset selv fortjener et krafttak fra oss alle – og å møte sine neste hundre år med et godt utgangspunkt. Men for å få det til trenger vi din hjelp. Vi trenger din mening. Sammen kan vi sørge for at Studentersamfundet i Trondheim blir det naturlige samlingspunkt for alle studenter. Tom Arnesveen Bachelorstudent i filosofi og studenttingsrepresentant UNIVERSITETET Privatisér NTNU Med offentlige universiteter tvinges man til å betale, enten man vil eller ikke, og resultatet blir i mange tilfeller elendig. Tom Arnesveen Min erfaring med Studenttinget er at det ikke er spesielt effektivt som talerør for studentene, og det klages stadig vekk på universitetets tilstand.Minpåstand er at den beste løsningen på begge disse problemene er å privatisere NTNU. Ved et privat NTNU ville studentene fått mye sterkere forbrukermakt, da universitetet hadde blitt avhengig av å tilby gode tjenesterforåtiltrekkesegogbeholde betalende studenter, eller bedrifter nårdetgjelderforskning.Hvisstaten ikkehaddefinansiertuniversitetene, hadde det også blitt lavere skatter, så skattebetalere hadde hatt mer igjen av pengene sine. Med en frimarkedsordning har man muligheten til å selv velge hvilket universitet man vil bruke pengene på, i stedet for at de går til universitetet politikerne foretrekker (slik det er i dag). I tillegg hadde ikke lenger pengene blitt sløst bort på byråkratiske mellomledd. Med offentlige universiteter tvinges man til å betale, enten man vil eller ikke, og resultatet blir i mange tilfeller elendig. Dagens ordning med offentlige universiteter er umoralsk og ineffektiv – forskning og høyere utdanning bør ikke være statens område, og NTNU bør privatiseres. Ikke kast søppelet ditt! Hvis du heter Ola Nordmann, kastet du 429 kilo avfall i fjor. Dette inkluderer ikke avfall fra næringsbygg eller oljeindustri, kun det søppelet du bar med deg ut ytterdøra di. Og tallet bare øker, med mer enn 100 kilo siden årtusenskiftet. Vi kjøper mer, derfor kaster vi mer. Det er vanskelig å unngå i et samfunn som tilrettelegger for bruk-og-kast-mentaliteten. Vi må sikkert lete byen rundt etter noen som vil trekke om sofaen vår, samtidig som det daglig kommer nye tilbud i posten om hvor vi kan kjøpe ny. Mens kleskjedene kappes om hårreisende lave priser, sier ingen fra hvor jeg kan få sydd i ny glidelås i favorittjakka mi. Og selvompartyteltettil50-årslagetbareviltaopp plass i garasjen livet ut, slår det oss gjerne ikke som en mulighet å leie et isteden. Hvorforikke?Ikkefordivinødvendigvishar en sykelig trang til å kjøpe noe, men fordi alt rundt oss forteller hvor det er mulig å kjøpe alt mulig. I alt mylderet drukner alternativene. Trondheim bugner av spennende virksomheter, store som små, hvor du kan kjøpe brukt eller levere inn dine gamle ting, reparereellerleie.Kanskjefinnesdettilogmed en av dem i ditt nabolag. Men hvordan skal du få vite om slike bortgjemte steder, når mange av dem ikke har markedsføringsbudsjett til å trenge seg inn i mediehverdagen din? Fredag 5. juni markerte miljøvernorganisasjonene i Trondheim Verdens miljøverndag ved å lansere nettstedet Gjenbruksguiden Trondheim og omegn. På gjenbruksguiden.no kan du bla deg fram til bedriftene som driver innenfor bruktformidling, reparasjon og utleie. Det koster ikke bedriften en krone å være oppført, og guiden er selvsagt gratis å bruke. Så ikke kast søppelet ditt. Prøv heller å unngå at det oppstår. Daniel Milford Flathagen Styringsgruppeleder i Gjenbruksguiden.no MILJØVERN Trondheim bugner av spennende virksomheter, store som små, hvor du kan kjøpe brukt eller levere inn dine gamle ting, reparere eller leie. Daniel Milford Flathagen hvA mENER du STudENTER- SAmfuNdET BøR vÆRE? Send inn meningsinnlegg til meninger@underdusken.no det er høst. Sommeren er forbi, den forsvant like så hurtig som den kom; akk hvor den gikk hurtig. Knut Hamsun (1859-1952) 4 5 www.underdusken.no «Mine velfortjente karakterer i PSY100X-serien føles ikke lenger verdt en dritt. jeg var klar over at noen brukte disse fagene som ”hvilepute”, men ikke at de ble kringkastet som ”idiotfag”. Det er allerede veldig vanskelig å være Dragvoll- student ved et universitet laget for teknologer. Vær så snill, la oss i det minste få beholde selvfølelsen og stoltheten over resultatene våre.» Cand. Psych «@Cand. Psych: Du kan fortsatt være stolt over gode karakterer, det er vel få avdesomharbruktfagenesomfyllmasseienhulletefagplan som har spesielt gode karakterer. Dette vet også institutter som skal bruke resultatene dine videre (med andre ord hvis du har Psy100x som del av en søknad for mastergrad, etc.). Det er ikke noe annerledes på Gløshaugen. Det finnes da vel fag der og som lider den samme skjebne med institutter som gremmes over effekten det har på strykprosenten og karak- tersnittene deres at servicefagene deres blir tatt av mindre enn topp-motiverte studenter.» loirooni Skipagooni I Under Dusken nr 7 gikk Sara Underland Mjelva ut mot de såkalte «lette» emnene, fag med flervalgseksamen som eneste vurderingsform. Her er noen reaksjoner fra forumet:
  • 5. www.underdusken.no 7 75 åR SIdEN Atter har N.T.H. gått til det drastiske skritt å oppta en del nye studenter. Det er alltid med en viss spenning at de eldre imøteser dem. Typen den nye student er alltid gjenstand for moro,menalltidharmløsmoro.Manharselv vært ny, og det er morsomt å se de samme følelser man dengang hadde gjenspeile sig i de håpefulle åsyn. De fleste føler sig som en allerhelvedes kar, men det varer ikke lenge. Dere må ikke la festlighetene til å begynne med gi Dere et galt inntrykk av livet her. Men Dere må heller ikke tro at det er noe rent overmenneskelig som kreves for å tilegne sig de eksakte videnskaper. SIdEN SIST RETT I ØRET: Nå kan du få forelesninger fra NTNU på mp3-spilleren din. (Illustrasjons- foto: Marius Nyheim Kristoffersen) NTNU på iTunes NTNU lanserer videoforelesninger på Itunes fra og med 4. august. – Kort sagt ønsker vi å gjøre vår kunnskapsproduksjon tilgjengelig for alle interesserte, sier avtroppende prorektor ved NTNU, Julie Feilberg, til Universitetsavisa. Forelesningene vil bli spredt globalt under navnet «NTNU Open CourseWare». Over 1000 forelesninger finnes som opptak, men utfordringer med opphavsproblematikk gjør at universitetet så langt er tilbakeholdne med allmenn publisering, skriver Universitetsavisa. 5. best i Europa En ny rangeringsliste fra spanske Webometrics girNTNUen5.plassblantEuropasuniversiteter, ogen54.plassiverden.Detteplassererdemrett foran Universitetet i Oslo, melder Uniforum. Glemte konteeksamen Etter at NTNU sluttet å automatisk melde stryk og forfall til «konting», glemte rundt 150 studenter å melde seg opp til eksamen, nesten halvparten av det totale antall konteeksamner melder Universitetsavisa. Eksamensansvarlig Knut Veium ved NTNU forteller at studenter som ikke har fått med seg den nye regelen likevel har fått muligheten til å melde seg opp. Trofasthet gir bedre lønn En ny studie fra Saco viser at studenter som er trofaste mot studiestedet sitt får høyere lønn enn de som bytter studiested flere ganger. –Detvirkersomomdesomharbyttetmellom ulike institusjoner tenderer til å få en lengre overgangsperiodetilarbeidsmarkedet.Kanskje erdetslikatmangeblirmerkresne,sierøkonom Håkan Regnér ved Saco til Aftenposten. NTNU er fullt – Vi har fylt opp plassene på alle studiene vi tilbyr godt nok, derfor legger vi ikke ut noen studier på resttorget i år, sier Marit Skimmeli, seksjonssjef for rekruttering og opptak på NTNU, til adressa.no. Ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) erdet mulig å velge mellom 15 ulike studier da resttorget åpnet. Fire av utdanningene var ved skolens trondheimsavdeling. Ifølge Samordna opptak er landets høyskoler i større grad representert på Restetorget enn universitenene. – Det er det enkelte studiestedet som selv rapporterer inn hvilke studier de vil legge ut på resttorget. Generelt sett kan vi si at universitetene har få restplasser, mens høgskolene bruker restetorget mer aktivt, forklarerinformasjonsrådgiverPålKalvsjøhagen ved Samordna opptak til adressa.no. Ulovlig tilgang Doktorgradstipendiatene ved NTNU jobbet også antallet samlivsbrudd, melder Norges Handelshøyskole (NHH). Opp gjennom 1900-tallet har antallet familier som går i oppløsning økt i periodene der antall kvinner i arbeidslivet har økt, og sunket når kvinnene er blitt oppsagt på grunn av dårlig økonomi. Men i dagens samfunn, der kvinner har høy utdannelse og lønn, er det ikke lenger de som først mister jobbene når økonomien går nedover. – I dag er det innvandrere som har lavest lønn og utdannelse, og dermed de som faller utenfor i nedgangstider, forteller professor Ola H. Grytten ved NHH, som har undersøkt fenomenet. Nordlys er ikke lik sørlys I motsetning til hva man tidligere har antatt, er ikke nordlys og sørlys nødvendigvis speilbilder av hverandre. Det har stipendiat Karl Magnus Laundal og professor Nikolai Østgaard ved Universitetet i Bergen funnet ut. – Studien vår viser at data fra bare én halvkule er utilstrekkelig til å si noe om den motsatte halvkulen, forteller Østgaard. UD med å teste ut en ny programvare på journalene, og fikk tilgang av sin professor fra Norsk senter for elektronisk pasientjournal ved NTNU, skriver Dagsavisen. – Det er ulovlig å bruke identifiserbare pasientjournaler i utviklingsøyemed uten samtykke fra pasientene, uttaler seniorrådgiver Cecilie Rønnevik i Datatilsynet. Legeutdanning i Bodø Fra og med i høst vil 25 medisinstudenter kunne ta de to siste årene av studiet sitt på Nordlandssykehuset i Bodø. Grunnen til ordningen er at Universitetet i Tromsø har sprengt kapasitet, og overfører dermed deler av studentene til Bodø. Universitetet i Tromsø mener at opplæringen ikke vil få lavere kvalitet av dette, og all teoretisk og praktisk opplæring vil bli tilbudt ved Nordlandssykehuset. God økonomi gir skilsmisse Når økonomien er god, og kvinner blir mer likestilt med menn økonomisk, øker hendt: ud fOR 25 åR SIdEN Smakløs i dobbel forstanderdennye tyggegummien som en av byens mer foretaksomme grossister har sluppet ut på markedet i løpet av sommeren. Det dreier seg om 50-øres tyggegummi med sukkerglasur, klart rettet mot barn i grunnskolealder og deromkring. Den har form som pistolkuler, glasuren er sølvfarget og resultatet er meget naturtro. Produktet har slått stort an og sitter som et skudd hos nevnte målgruppe. Vi har imidlertid ikke kunnet bringe på det rene om det dreier seg om et nytt forsøk på å øke forsvarsviljen hos den oppvoksende slekt eller bare et ekstremt tilfelle av dårlig smak. 10 åR SIdEN T r o n d h e i m s d o p i n g m i l j ø har funnet sitt mekka i det nye idrettsbygget på Dragvoll. Mange av de som er utestengt fra byens private treningsstudioer har fått tegnet medlemskort i NTNUI og trener på Dragvoll, selv om de ikke er studenter. Turid Buan jobber som dopingkontrollør i Norgesidrettsforbund.Hunfortelleratogsåde harfåttrapporteromsituasjonenvedNTNUIs treningssenter. Hun ser ikke bort fra at de kommer til å utføre uanmeldte kontroller. NYHET aNNoNsErE i uNdEr duskEN? dusken.no/annonser
  • 6. Innrømmer voksesmerter Rektor Torbjørn Digernes ved NTNU er enig i at den kraftige økningen i antall internasjonale studenter gir voksesmerter for universitetet. – Jeg ser at boligsituasjonen er kritisk, og at kapasiteten på norskopplæring må utvides. Vi har noe å jobbe med før vi kan si oss fornøyde, sier han. Digernesvurdererboligsituasjonengenerelt somkritisk,ogsierhanframholderendiskusjon med Kunnskapsdepartmentet. – Vi jobber også med et nytt opplæringstilbud for utenlandske studenter som skal bo og leve i Norge, forteller han. Digernes vil ikke uttale seg om budsjettet for den internasjonale mottaksuka, men sier at de midlene som trengs blir satt av. – Jeg kjenner ikke utviklingen rundt dette, men tror ikke det er hovedutfordringen, sier han. Han tror ikke man trenger å sette et tak på antall studenter i dag. – Vi har fortsatt kapasitet til flere, men jeg undervurderer ikke de problemområdene vi står overfor nå, og det er noe vi skal ta tak i, sier Digernes. UD 8 NYHET – Vil ødelegge NTNUs rykte Tekst: Hanne Brønmo hannebron@underdusken.no FOTO: Marius Nyheim Kristoffersen INTERNASJONALISERING Christian Eriksen Ansvarlig redaktør Hver høst tar Under Dusken som andre medier opp den samme saken som tidligere år:boligmangelensomrammerstudentene. Og hvert år går de samme tingene igjen. Regjeringens urettferdige kostnadstak ved bygging av hybler. Brannfarlige og ulovlige utleieenheter. Surmuling om studentenes overtagelseavnabolag.Tusenvisavstudenter ikøhossamskipnaden,sommanglerpenger til å gjøre noe med saken. Nytt av året er de internasjonale studentenes desperate boligjakt. Hvert år setter samskipnaden av 1000 studenthybler til studenter som kommer utenlandsfra, og dette har holdt i massevis. Med Berg studentby som byggeplass, og en drastisk økning i antallet internasjonale studenter, er situasjonen i år en helt annen. Over 400 internasjonale studenter står i boligkø hos SiT i år. Dette er dramatisk, ettersom begrensede eller manglende norskkunnskaper vanskeliggjør boligjakten. Gjennom universitets- og høgskoleloven har NTNU et klart definert strategisk ansvar nårdetgjelderstudentboliger.Detteansvaret adresseres gjennom rektor Digernes’ deltakelse i SiT-konsernstyret, men kan ikke stanse der. Når ledelsen ved NTNU bestemmer seg for å ta inn et større antall internasjonale studenter må de også tenke konsekvens. Det har de åpenbart ikke gjort. Studenter som Under Dusken har vært i kontakt med fortviler, og påpeker at hvis ingen permanent løsning snart åpenbarer seg,blirdenødttilådrahjemigjen.Hvisdette skjer,erdetpotensieltflerehundrestudenter som går glipp av ett eller flere semestre med utenlandsopphold – utelukkende på grunn av dårlig planlegging og tilrettelegging fra deres norske vertsuniversitet. Slikt sømmer seg rett og slett ikke for et universitet som har som mål å være fremragende. Og som studentingsleder Kvernevik påpeker: Dårligere reklame kan man knapt få. kommentar – NTNU har tatt inn for mange internasjonale studenter. Det er nå rundt 900 totalt, 200 flere enn i fjor, forteller leder Bjørnar Kvernevik ved Studenttinget NTNU. Studenttinget vil jobbe for at antallet internasjonale studenter ikke skal vokse ukontrollert. – Vi må få et tak på hvor mange internasjonale studenter NTNU skal ta inn. Ellers vil dette skade NTNUs rykte internasjonalt, sier studenttingslederen. Han får støtte av seksjonssjef Hilde Skeie ved internasjonal seksjon på NTNU. – Internasjonaliseringen er en suksess som koster. Selv om målet er at det blir flere, må alle internasjonale studenter som kommer få personlig behandling, og de krever mye mer oppfølging enn de norske studentene, forteller hun. Må innse pengemangel Et viktig aspekt er mangel på penger. – Budsjettet for mottaksuka har forblitt uendret siden oppstarten, men vi tar imot dobbelt så mange studenter. Da blir det vanskeligåopprettholdetilbudet,menerSkeie. – Tror du ledelsen ved NTNU innser at det trengs et større budsjett for å gi et fullgodt tilbud til alle? – Jeg tror de innser det, men de gjør ikke noe med det, sier hun. Skeie er overbevist om at det finnes midler sentralt for å gi et tilbud til alle internasjonale studenter. – Det finnes penger der. Jeg ønsker flere norskkurs for internasjonale studenter som kommer til Trondheim, sier hun. Må gi noe tilbake Internasjonale studenter som kommer til NTNU har krav på norskkurs, og har i tillegg fått tilbud om ulike turer og opplegg for å bli integrert i den norske kulturen. Det stadig økende antall internasjonale studenter gjør at universitetet ikke har mulighet til å gi alle det tilbudet de har krav på. – Uten å lære språk og kultur blir vitsen med utveksling borte. Kulturforståelse er mye avpoengetmedåreiseut.Skalstudentenekun sitte og jobbe med fag, kan de like gjerne være hjemme, sier Kvernevik. NTNU har planlagt å starte nettbasert norskkurs, noe han synes er problematisk. – Det er viktig å møte studentene ansikt til ansikt som en del av opplæringen, tror Kvernevik. Han mener det er for mye fokus på strategi og måloppnåelse når det gjelder de internasjonale studentene. – Det går på bekostning av innholdet og kvalitetenidettilbudetstudentenefår,sierhan. Kvernevik forteller at det også ligger en økonomisk gevinst i studentmassen, ikke bare utgifter. – NTNU får mye statsstøtte for å motta internasjonale studenter, i tillegg til at det er attraktivt for institusjonens rykte. Da må de også gi noe tilbake, mener studenttingslederen. Skeie mener at hennes avdeling klarer å ta i mot de internasjonale studentene, men ser problemet når det gjelder bolig og norskkurs. – Strikken er tøyd når det gjelder vår arbeidskapasitet. Jeg er enig med med Kvernevik i at vi må vurdere å sette et tak på antall studenter. En løsning kan være å fordele studentene på høst- og vårsemesteret, sier hun. UD Studenttingsleder frykter at antallet internasjonale studenter har overskredet universitetets kapasitet. Internasjonaliseringen er en suksess som koster Hilde Skeie, sjef for Internasjonal seksjon ved NTNU ØNSKER GRENSESETTING: Studenttingsleder Bjørnar Kvernevik ved NTNU frykter at det mangelfulle tilbudet til de internasjonale studentene vil skade univer- sitetets omdømme, og ønsker å sette et tak på antall utvekslingsstudenter for å kvalitetssikre opplegget. VANSKELIG START: 900 internasjonale studenter begynner i disse dager studier på NTNU, men mange vil verken få bolig eller norsk- opplæring på grunn av sprengt kapasitet ved internasjonal seksjon. Ny omdømme- smell www.underdusken.no 9
  • 7. 10 NYHET Hvordan begrense spredningen av svineinfluensa: Bruk engangslommetørklær Host eller nys i albukroken Vask hendene grundig og ofte Desinfiser hendene hvis håndvask ikke er mulig Har du fått symptomer på influensa som feber, hoste, vond hals, hodepine, verk i kroppen og dårlig allmenntilstand? Ta kontakt med lege eller legevakt via telefon for å unngå å smitte andre. Begrens nærkontakt med andre mennesker til diagnosen eventuelt er avkreftet. Avhengig av symptomene dine vil legen vurdere om du skal behandles med Tamiflu. (kilde: pandemi.no) Svineinfluensa fakta om: Mindrekyss,klappogklem Svineinfluensa Både skoler og fadderutvalg gjør flere enkle grep for å begrense spredningen av svineinfluensa, men oppfordrer nye studenter til å ta ekstra forholdsregler under startukene. Nok våtservietter: faddersjef Mariam Johnsen ved Dragvoll er forberedt på et eventuelt utbrudd av svineinfluensa i fadderukene. – Vi og våre samarbeidspartnere skal ha våtservietter tilgjengelig på alle våre arrangementer. I tillegg har vi løpende kontakt med St. Olavs Hospital og HMS, slik at vi kan ta hånd om de som eventuelt vil bli smittet. Ut over det er det ikke mye vi kan gjøre, sier faddersjef Mariam Johnsen ved Dragvoll. Hun understreker at det er uaktuelt å avlyse arrangementet. – Det skal veldig mye til for at vi skal stanse et arrangement som dette. Det kommer rekordmange nye studenter i år, og flere av dem er utvekslingsstudenter. Jeg er bekymret, men velger å ikke ta sorgene på forskudd, sier Johnsen. Også faddersjef Marthe Haugan for Quak (Fadderuka for HiST, DMMH og NKF) vil gjøre tilsvarende grep når deres fadderuke starter 17. august. – Vi deler ut hygienebrosjyrer den første dagen, og på større arrangementer vil det være antibakteriell håndvask tilgjengelig. Vi skal også ha et faddermøte der alle fadderne samles og får informasjon om hvordan de skal forholde seg til svineinfluensaen, sier hun. Økt beredskap HMS-leder Anne-Beth Holte ved NTNU opplyser at universitetet har ekstra beredskap som følge av smittefaren. På NTNUs campuser er det i tilknytning til kantiner og butikker hengt opp plakater med mer informasjon om smittebegrensning, og dispensere for desinfisering. I tillegg vil universitetet ha ekstra renhold i tida framover. – Dette skal på ingen måte legge noen demper på fadderukene. Det viktigste er at folk viser sunn fornuft; ikke deler flaske, eller klemmer og kysser for mye på hverandre, sier Holte. Unge mest utsatt De som er mest utsatt for å få sykdommen er nettopp unge, forklarer fungerende smittevernlege i Trondheim, Tove Røsstad. – Denne sykdommen er en forholdsvis snill influensa. Det som er spesielt med den er at den rammer yngre hardest. Vi vet fortsatt ikke hvorfor det er slik, men det kan tenkes at dette har mer med sosiale vaner å gjøre, sier hun. Sykdommen er imidlertid harmløs for de aller fleste. – De aller fleste blir ikke veldig syke, men om man frykter smitte bør man holde seg i ro og drikke rikelige mengder med vann. Dersom tilstanden ikke bedrer seg bør man ta kontakt med lege, sier Røsstad. Hun vil ikke råde studentene til å avlyse fadderuka, men ber dem ta forholdsregler. – Jeg vil råde folk til å utvise normal god hygiene. De som har kroniske sykdommer og svekket immunforsvar er mest utsatt for komplikasjoner. Disse bør unngå store folkemengder, som konserter der folk står tett i tett, sier hun. UD annonsere i under dusken? dusken.no/annonser Tekst Thomas Solberg OG FOTO: thomassol@underdusken.no
  • 8. Ønsker å videreføre gratisprinsippet i høyere utdanning, og vil dermed fjerne studieavgiften ved statlige universiteter og høyskoler. Studenter som velger privat høyere utdannelse skal få en del av lånet omgjort til stipend. Studentsamskipnadene skal ha det utøvende ansvaret for velferdstilbudet. Vil legge til rette for bygging av minst 1000nyestudentboligerperår,ogfjerne kostnadsgrensen. Studiestøtte i 11 måneder Utvide sykelønnsordningen til 12 måneder, og sikre økonomien til studenter som blir langtidssyke. Høyere tak på inntekt før man mister studiestøtte Årlig prisregulering av studielån Venstre fakta om: 12 NYHET / valg 09 På hver side av sentrum finner du et parti med et glødende miljøengasjement. SITTEr I GRØNNE ENGER: Snorre Valen satser på stortingsplass, og ser fram til åpen valgkamp. Tekst: Hanne Brønmo hannebron@underdusken.no FOTO: Marius Nyheim Kristoffersen STORTINGSVALG Sosialistisk Venstreparti (SV) – Satser på heltidsstudenten –Vitrengerentannhelsereform.Deyngste har regningsskrekk, ikke tannlegeskrekk, sier Snorre Valen engasjert. Behovet for en tannhelsereform har skapt engasjement, og facebookgruppa som krever tannbehandlinginnunderfolketrygdsystemet har nå nesten 150 000 medlemmer. – Det viser at det er et folkekrav, sier politikeren. Han er også opptatt av å få gjort noe med boligproblematikken som preger Trondheim, samtåendredagensfinansieringavuniversitet og høyskoler. – Mange studenter har i dag dårlige vilkår med tanke på bolig. Altfor mye tilbys utenfor oppnåelig prisklasse, og dette må reguleres. I tillegg trenger vi en offensiv utbygging av nye studentboliger. Det bør være en lovfestet rett til bolig for studenter, mener Valen. Finansieringsmodellen for universiteter og høyskoler er i dag delt mellom en grunnbevilgningsdel og resultatbaserte insentiver, som forskningspublisering og produserte studiepoeng. SV-politikeren ser for seg en endring av dagens finansieringsmodell for universiteter og høyskoler. – Basisbevilgningene til universitet og høyskoler må økes, og vi vil ha vekk den delen som belønner produksjon av studiepoeng. En master blir nødvendigvis ikke dårligere om man bruker et par år over normert tid, og dette bør ikke straffes, sier han, og viser til flervalgsfagene ved NTNU som en naturlig konsekvens av dette. Romsligere studentøkonomi SVønskeratdetskalværeetreeltalternativ å være heltidsstudent, og vil ha en kraftig økning av studiefinansieringen fra dagens beløp. – Det må innføres 11 måneders studiestøtte, og vi vil øke studiefinansieringen til to ganger folketrygdens grunnbeløp, det vil si rundt 145.000 kroner årlig. I tillegg må stipendandelen økes, mener Valen. Han vil likevel gjøre det gunstig for studenter å jobbe ved siden av studiene, hvis de ønsker det. – I dag er mange avhengige av å jobbe for å overleve økonomisk, og tar til takke med dårlige arbeidsforhold fordi de må. Med økt studiefinansiering kan arbeid ved siden av studier bli et valg, og vi vil derfor øke grensa for hvamankantjenevedsidenavstudielånet.Det erflottatstudenterviljobbevedsidenav,men ikke fordi de må, mener stortingskandidaten. Han tror partiet er bedre stilt nå enn ved forrige stortingsvalg, fordi de kan fokusere på partiets egen politikk framfor det rødgrønne alternativets. – Det blir mindre viktig å snakke om kompromisser, og det blir lettere for oss å få fram våre standpunkt. Jo større vi er, jo større innflytelse har vi, så kjøttvekta har betydning, sier SV-håpet som drømmer om ti prosent oppslutning på valgdagen. Venstre -miljø og utdanning Guri Melby er stortingkandidat for Sør-Trøndelag Venstre. Som lektor ved Miljøk ampen Har som langsiktig mål å doble studiestøtten Studiestøtte i 11 måneder Minst 1000 nye studentboliger årlig Billigere kollektivreiser for studenter Kulturkort med billigere kulturopplevelser (også) for studenter Øke økonomisk støtte til studentsamskipnadens psykiske helsetilbud Gjøre det lettere å kombinere barn med studier, ved å blant annet bedre pensjonsrettighetene SVs hjertesaker: Miljø: Nei til oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Møre Alternativer til oljebasert økonomi Likelønn: Aktive tiltak for å redusere lønnsforskjellene Rettferdighet: Sosial utjevning, bolig og velferdsreformer Sosialistisk Venstreparti fakta om: allmennlærerutdanningen ved Høyskolen i Sør-Trøndelag (HiST), er hun spesielt opptatt av kunnskap og høyere utdanning. –Miljøogutdanningertosakersombådeer viktigformegpersonligogforVenstre,sierhun. Både en offensiv satsning på jernbane og motstandenmotoljeboringutenforLofotenog Vesterålen er saker partiet fronter. – Vi har som mål at det skal ta 4 timer med tog fra Oslo til Trondheim innen 2020. På den måtenskaltogutkonkurrereflysommiljøvennlig alternativ, sier Melby. Når det gjelder skole og utdanning mener politikerenatbasisbevilgningenetiluniversiteter og høyskoler har vært for lave. – Slik finansieringsmodellen er i dag, har blant annet HiST kommet dårlig ut av beregningsmodellen, og dermed fått dårlig økonomi. Grunnbevilgningen må være så stor at den ikke går utover studiekvalitet og undervisning, sier hun. Venstre har profilert seg på et borgelig regjeringsalternativ med KrF og Høyre. – Vi ser dette som det mest sannsynlige alternativet. Det er de partiene vi ser at vi kan enes med i saker om, sier hun. Hun ønsker både flere studentboliger og stipend i juni. – Vi ønsker en satsning på begge deler, noe som er realistisk. Det er har også sammenheng med at vi ikke har så mange unge politikere; da blir disse områdene lettere nedprioritert, tror Melby. Hunmenerogsåkvalitetsreformenblelansert med tanke på heltidsstudenten. – Da må det økonomisk legges til rette for det, sier politikeren. Venstreeropptattavkollektivtrafikkoghåper påforbedringnårbusstrafikkenblirsattpåanbud. – Vi var med på å vedta kollektivpakke for transportheriSør-Trøndelag,ogsatserpåeteget kollektivfeltiTrondheim.Åkjørehelligdagsruter i eksamensperioden, som skjedde tidligere i år, er et eksempel på dårlig service, mener Melby. PeridagliggerVenstrepårundtseksprosent oppslutning.Melbyfortelleratpartietharetmål på rundt syv prosent. –Dablirjegdirektevalgtsomstortingkandidat. Men vi er også fornøyde med 6 prosent, sier førstekandidaten. UD GRØNN FRAMTID: Stortingskandidat Guri Melby har ambisjoner for miljø-og utdanningspolitikken Ingen anelse om hva du skal stemme ved årets stortingsvalg? Under Duskens valgspesial guider deg fram mot 14. semptember. Dette nummeret presenterer vi Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Stortingsvalg Mange studenter befinner seg ikke i hjemkommunen under stortingsvalget. Nå kan du forhåndsstemme fram til 11. september. – Mandag åpner den ordinære forhåndsstemmegivningen. Ved alle byens biblioteker kan du forhåndsstemme fram til fredagen før valgdagen, sier Kåre Georgsen, komitésekretær i Trondheim kommune. Flesteparten av studentene er ikke registrert i Trondheim kommune, og må dermed stemme på forhånd eller dra hjem for å stemme. – På selve valgdagen er det imidlertid ikke mulighet for å stemme i andre kommuner enn ens egen hjemkommune, opplyser Georgsen. Husk å forhåndsstemme www.underdusken.no 13
  • 9. 5 på Bakklandet 14 NYHET Momskrølletsomførtetildenfastefrasen«Skal du sitte her eller ta med?» har nå funnet veien også til SiTs kantiner. – For at midlene SiT får skal komme studentene til gode, innføres det nå en prisdifferensiering på SiTs fristasjoner. Dette inkluderer kantinene, kafeene og idrettsbygg i førsteomgang,forklarerstyrelederGunn-Marit Fosshaug i SiT Service. Ettersom samskipnaden mottar subsidier ogkantrekkeframerverdiavgiftenforprodukter solgt til studenter, skal i praksis alle ikke- studenter betale mer. Det er dette som nå SiT priser om Husk studentkortet! Hvis ikke, kan du fra nå av risikere 25 prosent dyrere middag i SiT-kantina. formaliseres gjennom et påslag i prisen for alle som ikke kan fremvise gyldig studentbevis. Hvis man mot formodning ikke skulle ha med segstudentbevis,kanmanforvente25prosent tilleggipris,eventuelt14prosentvedtake-away. – Derfor er det kjempeviktig at alle studenter fra nå av har med seg studentkortet sitt overalt. Hvis ikke kan de ende opp med unødvendigeekstrautgifter,forklarerFosshaug. – Er dette et pålegg ovenfra som vil skape unødvendig mye bryderi, for eksempel i matkøen i kantina? – Nei, vi tror ikke det. Forhåpentligvis Priseksempel: VIDEOUTLEIE VANLIG PRIS ¹ STUDENTPRIS¹ Middag i hangaren: TAKE AWAY SPISE DER Med studiebevis 50 50 UTEN STUDIEBEVIS 57 62,50 vil dette synliggjøre overfor studentene at samskipnaden er for dem, siden det kun er de som får avslag i prisen, påpeker Fosshaug. Prisdifferensieringen kommer som følge av en ny forskrift til samskipnadsloven, som vil sikre at fristasjonsmidler og fritak for merverdiavgift kommer studentene til gode. På NTNU vil likevel også ansatte kunne spise til samme pris som studentene – regningen tar universitetet. UD –Sutter på brødskalken Ingeniørstudenter opplever at det er langt vanske- ligere å finne relevante feriejobber. Finanskrisen har ført til en generell nedgang i antallet utlyste sommerjobber. –Debransjenesomharværtmestutsattunder finanskrisenerbygg,anleggogindustri.Desom studerer ingeniørfag har derfor hatt lite tilgang på feriejobber som er relevante for studiene, sier seksjonssjef Stein Hangeland ved NAV. Rådgiver Erik Devold ved Norges ingeniør- og teknologorganisasjon (Nito) er langt på vei enig i denne beskrivelsen, men understreker at bedriftene fortsatt tar inn folk. – Det har ikke vært noe krisestemning. Bedriftene tar inn noen, men antallet er dramatisk redusert i forhold til foregående år. Det er imidlertid ikke full stopp; bedriftene tenker langsiktig og tar derfor opp noen få selv om det kanskje ikke er grunnlag for det i forhold til dagens situasjon, sier Devold. - Det har vært en nedgang både i antallet nyansettelser, midlertidige stillinger og sommervikarstillinger, sier Devold. Uheldig situasjon Prorektor Berit Johanne Kjeldstad ved NTNU ser ulempene dette medfører for studentene. –Studentenehartidligerehattstorgledeav faglige relevante jobber. Det er derfor uheldig at de må ta seg andre sommerjobber for å tjene penger. De mister dermed det ekstra tillegget som faglig relevant arbeidserfaring gir, og de mister dessuten den kontakten med næringslivet som kan være til hjelp når de skal ut i jobb i fremtiden. Hun råder studentene til å bite tennene sammen. –Detterammerikkebarestudentene,men helebransjenhardetvanskeligeresomfølgeav dagens situasjon. Studentene burde allikevel fortsette å prøve, ved å kontakte bedrifter og få en fot innenfor døren, sier Kjeldstad Nedgang over hele fjøla Pålandsbasishardetværtengenerellnedgangi antallutlystesommerjobber.Deter14prosent færre ledige sommerjobber utlyst i forhold til i fjor ifølge NAV. – I fjor og i forfjor var det veldig stor etterspørsel etter sommerjobber. Da var vi inne i en høykonjuktur, og man kunne i langt høyere grad velge og vrake. Det har vært mer konkurranse i år, forklarer Langeland. Finanskrisen har imidlertid ikke slått ut negativt i alle bransjer. – Hvis vi ser på de ulike bransjene, har det vært bra tilgang på jobber innenfor helse- og sosialyrker, samt restaurant- og serviceyrker. Det har vært dårligere tilgang på butikkjobber, som følge av at forbruket har gått noe ned grunnet finanskrisen. Men dette har tatt seg opp nå i det siste, sier Langeland. Til sammenligning har nedgangen i tilgangen på jobber generelt i forhold til i fjor vært på hele 30 prosent. – At tilgangen på sommerjobber ikke har gått like mye ned viser at det alltid vil være et behov for å finne vikarer når bedriftene skal avvikle sommerferien, sier Langeland. UD Tekst Thomas Solberg OG FOTO: thomassol@underdusken.no SOMMERJOBBER 1. Har du hatt sommerjobb i ferien? Som hva? 2. Har det vært vanskeligere enn tidligere å skaffe seg sommerjobb i år? 3. Kjenner du noen som har hatt problemer med å skaffe seg sommerjobb? Mari Garås Monsson, tar lektorutdanning ved NTNU 1.JegharhattsommerjobbsomNRK-journalist for Urørt. 2. Nei, egentlig ikke. Jeg hadde en annen jobb, men fikk tilbud om denne, og slo til. Så det var relativt enkelt. 3.Jegkjennermangesomikkeharsommerjobb. Jeg har en del veninner som har sutta på brødskalken i sommer, for å si det sånn. Fredrik Onarheim, studerer arkitektur ved NTNU 1. Ja, jeg har jobbet på et sykehjem. 2. Jeg har jobbet der tidligere, så det var ikke spesielt vanskelig å få seg jobb der. 3. Jeg har flere kamerater som har slitt med å finne jobb, men det løste seg til slutt for de fleste. Einar Krokstad, studerer elektro ved HiST 1. Ja, jeg har jobbet som montør i Statnett. 2. Jeg har jobbet der før, så det var ikke noe problem å få seg jobb der. 3. Jeg har ikke snakket noe særlig med folk, så jeg er ikke sikker. Thea Forsberg, studerer Statsvitenskap ved NTNU 1. Ja, jeg er på vei dit nå. Jeg jobber på Bristol, et konditori. 2. Jeg var heldig; faren min så en søknad på inngangsdøra og tipset meg om det. Jeg søkte, gikk på intervju, og fikk jobben. 3. Overraskende nok har ingen av dem hatt særligproblemermedåskaffesegsommerjobb. Hans Christian Bollingmo 1. Jeg har malt hus i sommer. 2. Jeg har ikke hatt noen problemer med å skaffe meg sommerjobb. 3. Jeg kjenner en del folk som ikke har sommerjobb, men de jeg kjenner har vel egentlig alltid slitt med å få seg jobber. Jeg tror ikke finanskrisen har hatt særlig innvirkning på deres situasjon. annonsere i under dusken? dusken.no/annonser
  • 10. 16 NYHET www.underdusken.no 17 forskningsfunn Sexy psykologi NTNU-professor har forsket på studenters sengeakti- viteter, og funnet ut at biologien styrer våre sexvaner. TEKST: Jo Anders Sollien illustrasjon:Helene Engenes Mørk Psykologiprofessor Leif Edward Ottesen Kennair har laget en undersøkelse om lyst, sexvaner og fantasier blant 1100 anonyme heterofile studenter ved NTNU. Undersøkelsen viser at biologien styrer våre vaner i sengen. Ved å sette to motstridende psykologiske teorier opp mot hverandre, har hans funn gjort denne undersøkelsen interessant internasjonalt. Kennair presenterer to teorier om menneskers sexvaner, der den ene er basert på biologiske forskjeller, mens den andre tar for seg kulturelle forskjeller. Forventet resultat – Jeg forventet å finne et mønster i ulike sexvaner, forteller Kennair. Disseopplysningeneisegselvhaddeikkegitt særlig anerkjennelse. Det er sammenligningen hans med amerikanske studier fra tidlig 90-tall som har vakt oppsikt. Gjennom en slik sammenligning konkuderer han med at menneskers sexvaner styres i større grad av biologiske forskjeller enn kulturelle forskjeller. – Kulturteoretikerne vil hevde at i et frigjort og liberalt Norge ville man i dag kunne finne andre tall enn undersøkelsen fra USA. Funnene viser imidlertid det er svært like tall for de to undersøkelsene, sier Kennair. Gutter vil ha flere I undersøkelsen oppgir guttene at de kunne tenke seg 25 sexpartnere i løpet av livet,mens jenter svarer seks eller sju på samme spørsmål. De neste to årene ser gutter for seg ti sexpartnere, mens jentene begrenser seg til to eller tre. – Dette har sammenheng med at gutter har muligheten til å kunne få en ny jente gravid hver eneste dag, mens jentene må vente minst ni måneder mellom hvert avkom. Guttene ønsker stor variasjon av partnere, mens jentene biologisk sett vil velge sine menn med omhu. De er mer kresne, sier professoren. Seksuelle utroskapsfantasier er mindre utbredt blant jenter enn gutter. Mens guttene har hyppigere fantasier om andre enn sine kjærester, svarer jentene at det tar lengre tid mellom hver gang det forekommer. 30 prosent jenter sier at de aldri har hatt noen utroskapsfantasi mot 17,5 prosent av guttene. – Begge kjønn vil ha langtidsforhold i like stor grad. Det er ingen signifikant forskjell mellom kjønnene, sier Kennair. Styrker evolusjonsteorien Siste ord er ikke sagt mellom uenige tilhengere av kulturteorien og evolusjonsteorien. – Min konklusjon er at evolusjonsteorien har blitt styrket av dataene i undersøkelsen. Kulturelle forskjeller mellom USA og Norge har ikke påvirkning på sexvaner, poengterer Kennair. UD SKADELIG Å HOLDE PUSTEN Svenske og amerikanske forskere har publisert en studie som undersøker skadene ved å holde pusten over lengre tid. Proteinet S100B kan gi antydninger til hjerneskade hvis det finnes i blodet over et visst nivå, og ble funnet blant undervannsdykkere som holdt pusten lenge. Til tross for høye nivåer av proteinet, var det godt under grensen for hjerneskader, men forskere mener det å holde pusten lenge kan bryte ned blod-hjerne-barrieren, som kontrollerer hva som beveger seg mellom blodsirkulasjonen og hjernen, skriver forskning.no BANNING GJØR DEG TØFF Personer med hendene i isvann holdt i gjennomsnitt ut 40 sekunder lenger når de ble tillatt å banne, enn når de ikke ble det, viser en fersk studie fra Keele University i England. – Banning er en så universell reaksjon når man skader seg at det må finnes en grunn til at man gjør det, sier psykolog Richard Stephens, som står bak undersøkelsen. Han anbefaler personer som skader seg til å banne, men sier det må gjøres med måte. Dersom et banneord brukes overdrevent mye mister det sin kraft, og evner dermed ikke å lindre noens smerte. ORDSAMLERE I BERGEN Ved Universitetet i Bergen jobber selskapet Aviskorpus med å samle nyord fra norske aviser. Ord som supersame og slemmisme blir registrert i egne databaser, som siden oppstarten i 1998 har samlet rundt 700 millioner ord, skriver Universitetet i Bergens nettsider. Forskerne bruker materialet til ulike bruksområder. – Arkivet kan si noe om forekomsten av nye ord i media. Hvilke ord som fester seg i språket og hvilke som forsvinner ut. Siden arkivet vårt er så oppdatert, kan man følge det fra dag til dag. Vi kan se når et ord først ble i brukt i norske medier, og hvordan det sprer seg, sier prosjektleder Gisle Andersen. RAVNER BENYTTER SPILLTEORI Spillteoretiske modeller viser at unge ravner drar fordel av å jakte i flokk, og nå har de innsett det selv. Fuglene som tidligere jaktet på egen hånd, har nå begynt å jakte i bander på opptil 30 ravner, skriver forskningsbladet Gemini. – I stedet for å lete én for én, drev de matjakt sammen, i en gjeng på kanskje 30 fugler. Disse gjengene jaktet i nærheten av hvileplassen. Som gjeng kunne de lett jage bort et hekkende par fra et kadaver, de trengte ikke vente en dag for først å rekruttere andre unge ravner fra hvileplassen, forteller biologiprofessor Jonathan Wright ved Universitetet i Cornwall som har studert atferden til unge ravner i Wales. Notert min studietid Hvorfor valgte du akkurat dette studiet? – Fordi det så greit ut, jeg visste egentlig ikke hva jeg ville bli, men det endte med at jeg fikk det moro på det jeg valgte. Hva er ditt beste studieminne? – Jeg har ikke noe bestemt øyeblikk, hele studietiden sånn generelt har satt seg igjen som et godt minne. Det var godt studentmiljø i Oslo, jeg hadde gode venner som jeg studerte med, og det ble mange spennende politiske diskusjoner. Hva er ditt verste studieminne? – Har ingen, ingen jeg kan komme på nå, ihvertfall. Jeg hadde en veldig fin studietid. Hvordan var du som student? – Jeg var en middels student, holdt meg midt på treet i begynnelsen, men det endte faktisk med at jeg kom ut som best i kullet på siste året. Har du noen råd til dagens studenter? – Det blir vel å konsentrere seg om studiene, ikke la ting komme i veien. Har man andre aktiviteter på siden, bør disse i så fall komme som et supplement til studiet. Det er også viktig å holde seg i god form, trene og få nok søvn; det hjelper godt på fokuset. av Jørgen Bøe Svendsen Idrettstrener og ekspert- kommentator for TV2 Studerte diplomøkonomi på BI Oslo Johan Kaggestad Velger bort flervalgseksamen NTNU vil ikke lenger benytte flervalgseksamen som eneste vurderingsform, men endringene trer ikke i kraft før neste høst. Tekst: Stian Mathisen stianmat@underdusken.no EKSAMEN – Jeg tror det er veldig klokt å basere karakteren i et fag på mer enn bare en flervalgseksamen, sier prodekan Olav Fagerlid ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT). SVTtilbyremnenehvoravkrysningseksamen er eneste evalueringsform. Det er særlig Psykologisk institutt som benytter denne evalueringsmetoden. Prodekanen er enig i kritikken som har blitt rettet mot flervalgseksamensomenesteevalueringsform. – Når vi i høst starter arbeidet med ny studieplan for 2010 og 2011, vil vi se spesielt på alle emner der flervalgseksamen er eneste evalueringsformoggåidialogmedfagmiljøene. Ettersom studieplanen for høsten 2009 og våren 2010 allerede er lagt kan ikke en slik endring finne sted før om et år, sier Fagerlid. Strykprosenten sank Instituttene får større inntekter dersom studentene består eksamen. Ifølge Universitetsavisa gikk strykprosenten markant ned da flervalgseksamenene ble innført i 2007. I faget sosialpsykologi sank strykprosenten for eksempel fra 12,7 til 4,7 prosent fra 2004 til 2007. Fag- og forskningspolitisk nestleder Marie RolandsenvedStudenttingetNTNUtrorønsket om at færrest mulig studenter skal stryke kan være grunnen til at «lette emner» eksisterer. – For studieinstitusjoner som sliter med økonomien er det lett å sende gjennom studentene for å få midler, uttalte hun til Under Dusken tidligere i år. – Burde skjedd tidligere Under Dusken har tidligere meldt om at avtroppende studentrepresentant Sara Underland Mjelva i NTNU-styret bestod flere psykologieksamener uten noen form for forberedelse. For å teste vanskelighetsgraden på flervalgseksamen meldte hun seg opp i tre fag høsten 2008. – Jeg hadde verken vært på en eneste forelesning eller kjøpt noen bøker. Likevel stod jeg på alle eksamenene. Med litt logisk tenkning kan man klare fagene uten noen forberedelser overhodet, mener hun. UnderlandMjelvatokoppsakeniNTNU-styret daundersøkelservisteatenbachelorgradfraNTNU var minst attraktiv blant norske arbeidsgivere. –Båderepresentantene,administrasjonenog rektoratet ble sjokkert over å høre at disse fagene var så dårlig stilt, forteller Underland Mjelva. Hun er glad for at NTNU nå velger å gå bort fra bruken av flervalgseksamen som eneste evalueringsform, men mener endringene burde kommet tidligere. – Dette burde vært gjort for lenge siden. Svakhetene ved flervalgseksamen fører til at utdanningskvaliteten ved NTNU ikke er god nok. Jeg håper dette markerer starten på et økt fokus påstudiekvalitetveduniversitetet,sierUnderland Mjelva. UD 16 NYHET Kryss i taket: Fra høsten 2010 vil ingen fag ved NTNU lenger ha flervalgseksamen som eneste vurderings- grunnlag. (illustrasjonsfoto: Eivind Sponga)
  • 11. www.underdusken.no 19 annonsere i under dusken? dusken.no/annonser NTNU-styret Morten Olimb og Julia Iablokova er studentenes representanter i NTNU- styret. Dermed representerer de alle de 20 000studentenevedNTNU,Trondheimsstørste studieinstitusjon. Studentparlamentet Eirik Uthus er lederen for Studentparlamentet, det høyeste politiskeorganetforstudentenevedHøgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Her er alle skolens avdelinger representert med sine tillitsvalgte. Studentsamskipnaden i Trondheim Torun Hegre er styreleder i Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT), som er byens hovedleverandør av studentvelferd.Hitbetalerdusemesteravgiften, som går til tilbud som boliger, idrettssentre, bokhandler,helsetilbud,barnehager,rådgivning og spisesteder. Studentene har flertall i SiTs konsernstyre,ogdissestudentrepresentantene velges av Velferdstinget. Studentersamfundet Studentersamfundet ledes av Leiv-Erik Ødegaard.SammenmednestlederØydis Kristine Flateby og resten av Samfundet-styret har han spesielt ansvar for Samfundsmøtene, og at Trondheims største kulturinstitusjon gir studentene alt de begjærer av kulturelle tilbud. UKA Torgeir Bryge Ødegården leder UKA. Gjennom det siste året har Torgeir og hans disipler i UKEstyret planlagt de drøye tre ukene av oktober som utgjør Norges største kulturfestival. Studenttinget NTNU Bjørnar Kvernevik er lederen av Studenttinget NTNU (STi), det høyeste politiske organet for NTNU-studenter. Valgte representanter fra alle universitetets fakulteter jobberherforåfremmestudentenesinteresser. HiST-styret AndersGjermstadogCharlotteAndersen er studentrepresentantene i styret ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). De representerer 8000 studenter som studerer ved høyskolens åtte avdelinger rundt omkring i byen. Velferdstinget TheaIndahlMæhlumlederVelferdstinget (VT), som er et studentpolitisk organ bestående av representanter fra de lokale studentorganisasjonene. VT arbeider for studentenes velferdsrettigheter opp mot SiT, blantannetveddisponeringavsemesteravgiften og utdeling av økonomisk støtte gjennom Kulturutvalget. Frivillighetens ansikter Under Dusken presenterer studentene som jobber for at din hverdag skal bli bedre. 1 1 1 2 2 3 3 4 4 5 5 6 6 7 7 7 8 8
  • 12. I 2007 kåret FN sagaøya til verdens beste land å bo i. Nå håper Island at eU skal frelse dem fra det onde. TeksT: Hanne Brønmo hannebron@underdusken.no ISLANd vERdEN RuNdT Hovedstad: Reykjavik 306 700 innbyggere Uavhengig republikk Island ble hardt rammet av finanskrisen i fjor, etter at landet opparbeidet seg forpliktelser i utlandet som er ni ganger større enn landets brutto nasjonalpro- dukt. leverte eU-søknad i juli i år (kilde: CIA World Factbook) ISLANd VIL FORENE KYPROS Studenter ved Queen’s University Belfast arbeider med et prosjekt som skal bringe sammen de greske og tyrkiske samfunnene på Kypros hovedstad Nikosia, melder University World News. Studentene, som studerer til å bli byplanleggere, arkitekter og ingeniører, skal restaurere et titall forlatte bygg. Byggene skal benyttes til kultur- og utdanningsformål, samt helsetjenester. Gjennom prosjektet ønsker studentene å sende et budskap om fredelig sameksistens fra Belfast, som er delt av religiøse skiller, til Nikosia, som er delt av nasjonale skiller. LAV DOLLAR GIR STUDIEØKNING New Zealand-dollaren, også kjent som kiwi-dollar, har sunket med 2,15 kroner i verdi det siste året. Den historisk lave valutakursen har ført at New Zealand opplever en 20 prosent økning i antall søknader fra utenlandske studenter i forhold til i fjor, melder University World News. antallet internasjonale studenter i New Zealand økte med 16 prosent også i fjor, etter en lengre nedgangsperiode grunnet færre kinesiske studenter. Studenter fra land som India og Saudi arabia har nå bidratt til å øke antallet søkere. FREMMER EUROPEISK UTDANNING en fersk rapport viser at erasmusprogrammet er drivkraften bak dagens største reformer innen høyere utdanning i europa. erasmus er et program for studentutveksling mellom europeiske land. Rapporten mener programmet var drivkraften bak Bolognaprosessen, som har ført til at 46 europeiske land nå benytter seg av et standardisert utdanningssystem bestående av bachelor-, master- og ph.d.-grader. Rapporten konkluderer med at erasmus har spilt en ledende rolle for globaliseringen av både europeisk og internasjonal høyere utdanning. AFROAMERIKANSKE STUDIER 40 ÅR Det er i år 40 år siden afroamerikanske studier ble opprettet ved San Francisco State University. afroamerikanske studier ser nærmere på kultur, litteratur, historie, politikk og religion av afrikansk opprinnelse, og ble etablert for å kritisere og styrke sosiale rettigheter for mennesker av afrikansk opphav over hele verden. Selv om fargede utgjør majoriteten av akademikerne som studerer afroamerikanske studier, blir det stadig flere hvite akademikere innen feltet, melder Chicago Tribune. 20 TraNsiT / fokus PÅ uTdaNNiNg uTENfor NorgE Revolusjonsutbrudd Sagaøya med de varme kildene har knapt 60 studerende nordmenn, viser tall fra Lånekassen. En av disse studentene er Nina Bakken. Hun har tidligere studert industriell design på NTNU, og opplevde studiehverdagen på Island som ganske lik da hun var der som utvekslingsstudent i ett år. Som norsk student har du i tillegg rett til å levere alt skriftlig materiale på norsk, en stor fordel for norske utvekslingsstudenter. – Generelt er klassene mye mindre, og mine forelesere var veldig flinke til å involvere bedrifter og organsisasjoner. De var i tillegg flinke til å følge opp tett, hvis man ønsket det, forteller hun. Universitetet «Háskóli Íslands» på Island har hovedsaklig undervisning på engelsk. Bakken forteller at karaktersystemet og grunnlaget for karaktervurdering skiller seg fra den norske ordningen. –Påindustrielldesigntelteinnleveringer gjennom året 30 prosent, bloggdeltakelse på fagbloggene 10 prosent, gruppearbeid 20 prosent og eksamen eller avsluttende essay 40 prosent. Man får med andre ord en mye mer helhetlig vurdering av arbeidet sitt gjennom året. Karaktersystemet går fra én til ti, og teller annerledes enn i Norge. Opprørsstemning – Norske studenter som kommer med klingende mynt har det annerledes. Valutaforskjellen gjør alt mye billigere, men spesielt importert mat har blitt mye dyrere. Husleie er billig, fordi markedet går dårlig, sier hun. Den økonomiske krisen i landet har gitt en rekke konsekvenser. Landet har opparbeidet seg en brutto statlig gjeld på 138 prosent av BNP. Myndighetene overtok landets tre største banker, og gitt en ubegrenset garanti for alle innenlandske innskudd i islandske forretnings- og sparebanker. Bakken jobber og tjener penger i form av islandsk valuta, og forteller at det er dyrt å livnære seg på den islandske krona. Økonomiprofessor Torolfur Mathiasson ved Universitetet i Reykjavik mener mye må til før økonomien er på rett vei. – Regjeringen går gjennom en læringsperiode nå, og gjør en god del feil. Det gjør at det blir ganske rotete tilstander i politikken også. Det skaper irritasjon i befolkningen, sier han. Student Erla Silfá Hordvik Thorgrímsdottír ved Islands kunstakademi forteller om den sterke opplevelsen det var å være til stede under demonstrasjonene utenfor Alltinget før den sittende regjeringen gikk av. – Demonstranter kastet råtten frukt og gamle sko mot Alltinget, og krevde svar på hva som hadde skjedd. Det var en ganske spesiell stemning. Jeg har nye synsvinkler på mitt eget liv og den privilegerte vestlige verden som lever i, sier hun. Selv om landets tilstand har satt en demper på feststemningen, er Reykjavik kjent for sin festkultur. Som tidligere NTNU- student med god kjennskap til studiemiljøet i Trondheim synes ikke Bakken at Reykjavik kan måles opp mot det rike fritidstilbudet for trondheimsstudenter. – Men utelivet er svært bra i Reykjavik, selv om finanskrisen endret stemningen, sier hun. Uviss EU-framtid Etter lang tids diskusjon bestemte Alltinget seg for å søke EU-medlemsskap, i håp om å sikre stabilitet etter landets økonomiske kollaps. Sosialdemokratene er varme EU-tilhengere, mens de Venstre- grønne er motstandere. Det kan likevel ta opptil tre år før landet blir et fullverdig medlem av unionen, ifølge statsminister Johanna Sigurdadottir. Tall fra ABC nyheter indikerer at 48,5 prosent av befolkningen er mot EU-medlemsskap. Landets EU-søknad har fått mye oppmerksomhet, også her hjemme. Norge kan bli berørt hvis EØS-avtalen må justeres, men politikerne strides om hvilken betydning Islands EU-medlemsskap kan ha for Norge. Bakken mener at norske medier har tatt en partisk holdning. – Jeg får inntrykket av at kanskje særlig norske medier presenterer stemningen her som er positiv enn den egentlig er her. Vi får se hvordan valget går, sier Bakken. UD DEMoNSTRERTE: Det var opptøyer utenfor alltinget da landets økonomi kollapset tidligere i år. (Foto: Scanpix) www.underdusken.no 21
  • 13. www.underdusken.no 2322 dagsorden / fakta og meninger om et aktuelt tema imformasjonsrådgiver i Samordna Opptak. Pål Kalvsjøhagen intervju med Trygge valg i turbulente tider Høyere utdanning er livbøyen når arbeidsmarkedet går på grunn. sitt som en merkevare av høy kvalitet – for eksempel medieutdanningen på Høyskolen i Volda – hvordan lykkes de med det? – Det er mange høyskoler der ute av svært god kvalitet, som på ingen måte tilbyr noen annenrangs utdanning. Trenden skyldes nok heller at mange studenter foretrekker å bo i store byer. Der syns jeg egentlig at de tar litt feil, da mindre studiesteder med et godt miljø kan være et vel så spennende sted å gjennomføre utdanningen sin. De siste årene har vist at flere kvinner enn menn søker seg til høyere utdanning. Hvordan er kjønnsfordelingen blant årets førstegangssøkere i forhold til tidligere år? – For første gang på mange år øker faktisk antallet menn i forhold til kvinner. Riktignok er det fortsatt flest kvinner, men vi ser nå at menn i større grad følger etter. Dette gjelder også i de tradisjonelt kvinnedominerte studiene som førskolelærer og lærer, og er en positiv utvikling. Muligens henger Årets søkertall til høyere utdanning har økt betydelig siden i fjor. Samordna opptak (SO) opplyser i en pressemelding at det etter hovedopptaket i 2008 var 94 032 søkere – i år har tallet steget med godt over 10 000. Hva skyldes dette? – Økningen i søknadsmassen må nok ses i sammenheng med finanskrisen. Vi ser at økt arbeidsledighet og en større grad av usikkerhet gjør at flere velger å studere. Forsknings-oghøyereutdanningsministerTora Aasland kan glede seg over høye søkertall, og lover økt kapasitet. Harregjeringensoppfordringomåsøkehøyere utdanning hatt en effekt? – Det er vanskelig å si sikkert, men vi ser at allmennlærerutdanningen, som var Kunnskapsdepartementets hovedsatsning, har hatt en økning på over 30 prosent. Gnist- kampanjen som skulle lokke flere til læreryrket må demed sies å ha vært et vellykket prosjekt. Hvordan er økningen fordelt blant utdanningsinstitusjonene, og hvordan er økningen fordelt blant forskjellige fagretninger? – Det er en relativt jevn fordeling, men naturlig nok øker noen mer enn andre. Igjen har nok finanskrisen vært av betydning, da vi ser at de «trygge» yrkene er svært populære. Mange søker seg til studietilbud innen helse- eller samfunnsfag, samt lærerutdanningene. Også ingeniøryrkene har hatt en oppsving. Gjelderdetbådedetradisjonelleingeniørfagene og de som har kommet til i senere år? –Detgjelderforingeniørfaggenerelt,menviserat blantannetnanoteknologiharhattenstorøkning. Poenggrensenforåkommeinnderersværthøy. Noen utdanningstilbud har stabilt høye poenggrenser, mens andre varierer etter hvert som trender kommer og går. Var det noen store overraskelser i år? – Nei, for oss var det stort sett som forventet. Folk velger trygt i usikre tider, og flere enn før søker seg til høyere utdanning. Vi var godt forberedt på situasjonen. Verken UiO, UiB eller NTNU hadde ledige plasser på restetorget, mens flere utdanningsinstitusjoner i distriktene har kapasitet som langt overgår søkertallene. Er dette en ny trend, eller har distriktsskolene tapt terreng over lengre tid? – Dette er på ingen måte et nytt fenomen. Universitetene i de største byene har ingen problemermedåfåfyltoppstudieplassenesine, mens høyskoler i distriktene må jobbe mer for å tiltrekke seg søkere. Dette er en trend vi har vært klareoverlenge–enurbaniseringsprosess som sannsynligvis vil fortsette. Samtidig ser en at noen høyskolerlykkesiåbyggeopp studietilbudet Tekst: Ella Getz Wold ellawold@underdusken.no FOTO: Vegard Stolpnessæter DAGSORDEN også dette sammen med finanskrisen, men det er uansett en bra tendens. Er det da grunn til å tro at trenden vil snu i takt med økonomien? – Det vil jeg ikke spekulere i, men jeg håper ikke det er tilfellet – vi trenger flere menn. Høye søkertall er gode nyheter for universiteter og høyskoler, men gjør det vanskeligere for søkere å få tilbud om studieplass. Etter hovedopptaket stod nesten 9 000 kvalifiserte søkere uten tilbud om plass i følge SO. Er det dårlig samsvar mellom søkertall og kapasitet? – Nei, det er stor kapasitet fordelt på utdanningsinstitusjonene rundt omkring i landet, og fortsatt ledige plasser. Vi har i år sendt ut langt flere tilbud enn tidligere, faktisk har vi hatt en økning på nærmere syv prosent. Så lenge man er kvalifisert, og villig til å ta noe litt annet enn sitt opprinnelige førstevalg, får man alltids et tilbud om studieplass. UD Fagområder som øker mest: Estetiske fag: 27,4% økning Realfag: 19,5% økning Helsefag: 13,6% økning Lærer: 12,9% økning – og hele 34,7 % for allmennlærer Flest søkere: 1. UiO 2. HiO 3. NTNU Flest førstevalg per studieplass: 1. Norges veterinærhøgskole 2. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 3. Norges Handelshøyskole ... 7. HiST 13. NTNU Øker mest blant universitetene: 1. Universitetet i Tromsø (som har slått seg sammen med høgskolen i Tromsø) 2. Universitetet i Agder 3. Universitetet i Bergen Kilde: Samordna Opptak fakta om: 23
  • 14. SENd INN kRONIkkfORSLAG TIL meninger@underdusken.no Studentlivets utfordringer Studentene er en kriseutsatt gruppe, skriver kronikkfor- fatteren Mye flott og spennende blir sagt om studentlivet:Festligheter,nyevennskap,faglige utfordringer og fremtidsmuligheter. Men livet somstudentmedførerogsåkravtilomstillinger og forandringer. I psykologien bruker vi ofte betegnelsen kriser om livssituasjoner der vi ikke uten videre kan fortsette som før. Slike situasjoner krever omstillinger og nye måter å løse problemer på. Studietida er en omstil- lingskrise som setter studenter på store prøver. Studentene er en kriseutsatt gruppe. Fra vennekrets til et nummer i massen en NTNU-student skriver: «Jeg er student, men føler meg ikke helt som andre studenter. Jeg sitter i et rom med hundre mennesker, men har likevel ingen å snakke med. Det er pause og studentene går ut av auditoriet, jeg blir sittende og lese VG. Lunsjtid, og kantinen fylles. Jeg spiser matpakken på lesesalen. Det blir ettermiddag, og de fleste går hjem, jeg sitter litt lenger. Studenter går på Samfundet, jeg kjører forbi med bussen. Kommer hjem etter åtte timer uten å ha sagt ett ord. Den siste tanken før jeg sovner: I morgen kommer en ny dag og den vil bli akkurat like ensom.» Før livet som student tar til bor de fleste hjemme. De har et sosialt nettverk av familie, venner og naboer. I studenttilværelsen må de tilpasse seg nye boformer, nye omgivelser og må etablere nye sosiale nettverk. De får riktignok store muligheter til å prøve seg frem i livet på egen hånd, men det ukjente gir mange følelsen av utrygghet og ensomhet. Fra ung til voksen: Hva vil jeg med livet mitt? Forstudenterflestfallerstudietidasammen med en periode i livet da man forlater den mer uforpliktende ungdomstida og går inn i såkalt ung-voksen-alder.Detteerenkrevendeperiode i menneskenes liv, med stadig økende forvent- ninger til voksenansvar. Mange studenter strever i denne perioden av livet fortsatt med å finne ut hva de egentlig vil, samtidig som de nå skal forsøke å mestre de daglige kravene i studentlivet. Forholdet til foreldrene kan bli vanskeli- gere i denne tiden. Foreldrene ønsker kanskje fortsatt å ha kontroll med karakterer og andre kreativitet. MartinSvarva,somvarISFIT-president2007, skriver i en kronikk med tittelen «Studentlivet i krise?» følgende i Adresseavisen 17.8.2006: «Pressituasjonen som oppstår når man starter pådenhøyereutdanningenkandogikkestikkes under en stol. I forhold til livet man har levd før man ankommer for eksempel NTNU, vil de fleste bli eksponert for flere faktorer som kanutløsepsykiskelidelsersomstress,angstog depresjon. At fokuset nå har blitt rettet mot dette problemet er særdeles viktig.» Svarvas konklu- sjoneretterminmening minst like aktuell i 2009. Nyttige råd for å møte studietilværelsen finnes i heftet «Student- livets psykologi», skrevet av kronikkforfatteren. Heftet er tilgjengelig på SiTs nettsider. ting, mens barna på sin side vil frigjøre seg. Fra klasse til forelesninger I videregående ledet lærerne undervis- ningen. De ga lekser og holdt muntlige og skriftlige prøver. Klassen var ikke større enn at lærerne hadde oversikt, besvarte spørsmål oggapersonligveiledning.Foreldrenebleholdt orientert gjennom karakterbøker. Men som student må man ta ansvaret selv. Undervis- ningen foregår i stor grad som forelesninger. Det er ikke lenger noen lærer som følger med i det daglige arbeidet, og det blir stort sett opp til studenten å ta kontakt med forelesere og veiledere. Mange studenter som var blant de flinkeste i videregående, oppdager nå at andre erlikeflinke,ellerkanskjeflinkereenndemselv. Dette kan bli en faktor som nører oppunder stressogprestasjonsangstogsomsliterpåselv- følelsen. Usikkerhet hører med til det å være student. Ingen er garantert gode resultater. En student sa mens tårene trillet: «Enten må jeg være flinkest, eller så er jeg ingen ting.» Mange studenter gruer for å be lærerne om hjelp. De er redd for å bry dem, føler at de som student bør klare seg selv eller de er redd for å bli avvist og oppfattet som dumme. Mangestudenterhavneridenfellensomkalles prokrastinering. Det innebærer for eksempel at de i stedet for å be om hjelp, begynner å utsette eksamener og innleveringer og risi- kerer å komme alvorlig på etterskudd. Husk at studenter har krav på tett oppfølging gjennom hele studieløpet. Eksamensangstogstudiestress Eksamener og karakterer fungerer som portåpnere for videre studier, stipendier og yrkeskar- riere. Det er mye som står på spill når en oppe til e k s a m e n . Derfor er eksa- m e n s a n g s t er et stort problem i studietida. En undersøkelse presentert av Norfakta i 2009 viser at nær halvparten av studentene, det vil si opp mot 100 000 studenter, går med angst for ikke å klare utdanningen. For universitet og høgskoler er dette en kraftig tankevekker, ikkeminstfordiangstoveretvisstnivårammer rasjonell tenkning, konsentrasjon, læring og BILDETEKST: Bildetekst lorem ipsum dolor sit amet. (Arkivfoto: Eivind Sponga) 24 Ronald Grini Cand. psychol fra Uio og godkjent spesialist i klinisk psykologi. Tidligere tilknyttet helsetjenesten i SiT. Studentpsyke kroNikk opp mot 100 000 studenter går med angst for ikke å klare utdanningen Ronald Grini VI SØKER MEDARBEIDERE STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914 - 2008 STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914 - 2008 NR. 1 93. ÅRGANG 15. JANUAR - 28. JANUAR TittelSide 99 GRAFIKERE - ILLUSTRATØRER - FOTOGRAFER MARKEDSFØRERER - DATA - JOURNALISTER Gå inn på www.samfundet.no/opptak/stillinger/ eller ring 997 91 079 innen 28. augustELLERRING98488398INNEN30.AUGUST
  • 15. annonsere i under dusken? dusken.no/annonser ÅPEN KOMPETENT ENERGISK INKLUDERENDE ANSVARLIG ÅPENKOMPETENTENERGISKINKLUDERENDEANSVARLIG www.sit.no SiT skal bidra til at de 28 000 studentene i Trondheim får en trygg og effektiv studiesituasjon. Virksomheten omfatter bygging og drift av boliger og barnehager, spisesteder, helsetjeneste, idrett, forlag, trykkeri, fagbokhandel, lunsjvarehandel og reisebyrå. Vi har nær 400 ansatte og omsetter for over 400 millioner kroner i året. SiTs medarbeidere identifiserer seg med vårt verdigrunnlag som er: åpen, kompetent, energisk, inkluderende og ansvarlig. Vi søker yogainstruktører SiT Idrett søker instruktører til våre yogakurs i høstsemesteret 2008. Vi ønsker å komme i kontakt med deg som har gått regelmessig på yoga en stund og har lyst til å begynne å undervise. Du trenger ikke å ha gjen- nomført instruktørkurs før oppstart, med vi kan gi støtte til instruktørkurs om ønskelig. Vi kan tilby konkurransedyktige betingelser og et ungt arbeidsmiljø! Ved interesse, ta kontakt med idrettskonsulent Ragnhild Sand Kalkvik på epostadresse: Ragnhild.S.Kalkvik@sit.no
  • 16. 44 36 28 FOTO:SIMENMASKE 27 www.underdusken.no Svartlamon er Trondheims svar på Københavns Christiania, bare akseptert. Fristaden 40 Magisk luftrom En luksusreise i oppløsning. Den folkevalgte Barack Obama er ikke den eneste nyvalgte, unge og lovende lederen av det siste året. Tid for køkultur Antallet studenter øker mens boligbyggingen står i stampe.
  • 17. www.underdusken.no Storm i horisonten 29reportasje28 Antallet studenter vil øke kraftig de neste årene. Boligkrise i dag? Kom tilbake om fem år.
  • 18. reportasje30 31 www.underdusken.no Vi har flere ferdig- prosjekterte studentboliger som er klare til bygging. det vi trenger er finansiering Torun Hegre Privatliv kan vi bare glemme. Skulle det bli damebesøk må vi være kreative. Sindre Wigre TAKET ER NÅDD: Hilde Skeie ved Internasjonal seksjon på NTNU kan ikke tilby alle de internasjonale studentene bolig i år. L oic og Frederic sitter på TIRCs kafé og stirrer på hver sin PC-skjerm. Herberget for interrail-reisende turister stenger snart for sommeren. Men Loic Pirou og Frederic Sarret er ikke turister. De to unge franskmennene vil studere i Trondheim, og ser etter et hjem. – Vi skal bare være her dette semesteret. Nå bor vi hos TIRC på Samfundet, og flytter til «Tak over hodet» etterpå. StudiebyEN tilbyr midlertidig studentinnlosjering med prosjektet «Tak over hodet» på Moholt. Her er imidlertid kapasiteten sprengt, og det er krisestemning i leiren til studentene som bor på TIRC. Med få dager igjen til studiestart begynner det å bli knapt med tid til å finne seg bolig, før fadderuker og bli kjent- arrangementer er ment å ta over hverdagen. Loic og Frederic har akkurat lagt bak seg 2000 kilometer kjøring fra Frankrike til Trondheim, men har ingen tid til å hvile. Med lettere bedrøvede uttrykk forteller de om sin fortvilede situasjon. De har ikke noe sted å bo. STERK VEKST I STUDENTMASSEN. I Trondheim i 1991 var antallet studentboliger 3471. I 2009 er tallet 3568,5. Samtidig har studentmassen vokst med over 10 000 studenter. Og verre skal det bli. Stoltenberg II-regjeringens stortingsmelding nummer 44, Utdanningslinja, forteller om en regjering som satser stort på å øke antallet studenter i løpet av årene som kommer. Fra dagens 230 000 studenter anslås det en økning til 310 000 studenter i 2013. Regjeringen varsler 3800 nye studieplasser på nasjonal basis bare i 2009. Det skal satses tungt på store utdanningsområder som teknologi, realfag, helsefag og lærerutdanningen – NTNU ble i år tildelt 300 nye studieplasser av utdanningsdepartementet. Mye tilsier at denne økningen vil fortsette i årene som kommer. VIL BLI FERDIG. Therese Stenersen er en av 3300 norske studenter som fortsatt mangler et sted å bo. – Jeg ønsker bare å få denne saken ut av verden, og flytte inn et sted så snart som mulig. Hun har sett på en leilighet på nett og vært på visning i et kollektiv. Leiligheten i sentrum vil koste henne og en bofelle 7000 kroner hver, kollektivet på Byåsen 4200. For henne er det det samme. Hun må bare ha en plass å bo til HiST- immatrikuleringen 17. august. – Jeg har en uke på meg, og det suger å ikke vite noe. SiT har ingenting som er til hjelp, og i boligannonsene er det enten for dyre eller for små hybelleiligheter der man knapt har plass til en seng. Prisene er for drøye. Nå tar jeg det som det kommer, sier Stenersen. Hun orker snart ikke mer av maset og stresset det innebærer å ikke ha noe sted å bo. – Mye er revet vekk allerede, og de leilighetene som er igjen er ikke særlig attraktive med tanke på pris. Nå er alt bare jævla dritt. HJELPER TIL. I kjelleren i hovedbygget på Gløshaugen sitter tre fulltidsansatte reddende engler. Deres oppgave er å ta imot de trengende – norske som internasjonale – og bistå i deres boligsøken. Studentbolighjelpa ble lansert for første gang i år som et prøvetilbud for å hjelpe førsteårsstudenter som ikke får bolig av SiT. Når Under Dusken stikker innom, har de det travelt. Nok en franskmann leter etter bolig, og får hjelp av Studentbolighjelpa til å ringe en utleier. Prosjektleder Sverre Midthjell beskriver situasjonen som dramatisk. – I år regner vi med at nærmere 8000 studenter er ute i det private leiemarkedet. Flere studenter øker presset på boligmarkedet. Nå regner vi med at studenter må ut med gjennomsnittlig 3500 kroner i måneden for leie av en hybel, mot 3000 kroner for bare et par år siden, forteller Midthjell. TRENGER FAST BOPEL. Våre franske venner Loic og Frederic fikk på forhånd beskjed om at de ikke ville få tilbud om studentbolig via SiT, og var forberedt på å lete etter bolig selv. Men at det var så vanskelig å finne bosted i Trondheim hadde de ingen anelse om. På det private leiemarkedet møter de på problemer fordi de fleste utleiere stiller krav om ett års binding. Men de to franskmennene skal bare være i Norge fram til jul. De er ikke imponert over hjelpen de får fra NTNU og SiT. – SiT har ikke bidratt i den grad vi skulle ønske. Vårt mål er å ha et fast bosted så lenge vi skal være i Norge. Vi ser egentlig etter en to-roms bolig, men kollektiv er også et godt alternativ, forteller Frederic. Hilde Skeie ved Internasjonal seksjon på NTNU bekrefter at 200 internasjonale studenter i år må finne seg bolig på egen hånd. – Fra i fjor til i år har antallet internasjonale studenter økt med 200-300. SiT har et tak for hvor mange studentboliger som kan forbeholdes de internasjonale studentene. I dag ligger dette på 30 prosent av studentboligene. Dermed kan ikke SiT tilby alle husrom, sier Skeie. – Hva slags tilbud har dere til disse studentene? – Vi har lagt ut annonse både i Adressa og på intranettet til NTNU for å verve mennesker som kan leie ut boliger til internasjonale studenter. Utover dette må de stort sett klare seg på egen hånd. KREVER PENGER. Et stykke ned i Singsakerbakken, like ovenfor SiT-boligene i Korsgata, står sjefen sjøl og peker på en rekke med gamle trehus. Disse husene er det siste ferdigstilte prosjektet fra samskipnaden, et mindre prosjekt som gir omtrent 100 nye boenheter. Et lite, men viktig tilskudd, som er bygd med egenkapital, ifølge SiT-konsernstyreleder Torun Hegre. Hun mener det er viljen som mangler for å nå dekningsmålet. – Vi har flere ferdigprosjekterte studentboliger som er klare til bygging. Det vi trenger er finansiering, og den må komme fra Kunnskapsdepartementet. Vi har ikke midler til å finansiere alt selv, forklarer Hegre. SiT har det operative ansvaret for studenters ve og vel, herunder også bolig. Som de andre store samskipnadene er SiT et godt stykke unna det nasjonale målet for boligdekning for 20 prosent av studentene. Per i dag har SiT en dekning på 12,99 prosent av studentmassen. Hegre jobber tett på mange prosjekter som angår studenters velferd. Hun mener at departementet ikke tenker nok over konsekvensene av målene de setter seg. – Flere internasjonale studenter og flere studenter generelt i høyere utdanning påvirker en rekke faktorer, blant annet bolig. Hvis flere studenter skal komme, er også pengene til boliger nødt til å komme. FREMMEDE I PAR. Sindre Wigre endte opp i en parleilighet sammen med en kamerat fra Oslo. De deler det meste, både bad og soverom. Den kombinerte stuen og soverommet inneholder bord, flere sofaer og en dobbeltseng. Fra taket henger et modellfly i tre. Han ser seg rundt. Det viktigste var å sikre seg et sted å bo. – Det blir trangt om plassen, og privatliv kan vi bare glemme. Skulle det bli damebesøk, må vi være kreative. Det blir å gå på badet eller låse døra. I en pappeske på kjøkkenet står det en boks med etterlatte matvarer og husholdningsartikler med langvarig holdbarhet. En liten hilsen følger også med: «Bruk det dere vil. Vi håper dere kan få bruk for dette. Hilsen de gamle beboerne». – Så snart ting er på plass, skal jeg se på boligmarkedet etter hva som finnes der ute, men det er veldig dyrt, og det har vært klin umulig å finne noe så langt. Nå leter jeg etter et sted der jeg får eget rom, så får beliggenhet og pris komme i annen rekke. Han ble overrasket over at søknaden hos SiT endte med en parleilighet, men ingen av guttene har kjæreste, så de tar ikke problemene på forskudd. – Vi har felles stue og soverom i ett, og det er en dobbeltseng og en hems. Jeg tok hemsen kjapt. Det hadde vært en kjempebra leilighet hvis jeg hadde hatt kjæreste, men nå er det litt kjipt. Sindre har i alle fall et sted å bo. Det setter han pris på, for han forstår at boligkrisen rammer HARD HVERDAG: Loic Piriou og Frederic Sarret venter på et fast sted å bo. De får ingen hjelp fra SiT eller internasjonal seksjon. AV: Marit kristine vea, jo anders Sollien og christian eriksen FOTOgrafi av: marius nyheim kristoffersen
  • 19. reportasje32 www.underdusken.no 33 mange. – Uten dette hadde vi nok havnet på TIRC på Samfundet. Jeg er glad for at jeg iallfall slipper det. FRYKTER BONANZA. Ettersom studentboliger aldri vil kunne dekke 100 prosent av markedet, er private aktører viktige brikker i boligpuslespillet. Et stort antall studenter i Trondheim kombinert med mangelen på adekvate boenheter har skapt et «utleiers marked». Til stadighet minnes vi om at det er fristende for utleiere å dra nytte av det trange boligmarkedet. I vår brant Trondheim igjen, da flammene slukte et større bygg i Innnherredsveien. I etterkant ble det avdekket at utleierne av bygget hadde omgjort kontorarealer til studenthybler, uten kommunal godkjenning. Den gang kommenterte Under Dusken på lederplass hvordan studenter ender opp med svarteper i boligmarkedet – særlig hvis man er sent ute. Markedssjef Eirik Jacobsen i Eiendomsmegler 1 er tydelig i sin tale. – Dersom det ikke blir bygget flere boliger kjapt, vil vi kunne få en eksplosiv stigning i prisene på leiemarkedet. Jacobsen frykter et bonanza i boligmarkedet i Trondheim hvis boligbyggingen ikke setter fart. Midt-Norge og Trondheim er hardt rammet av finanskrisen, og de siste to årene har vært preget av tilnærmet byggestopp. Samtidig er befolkningstilveksten høy. – I et slikt marked er det enkelt for useriøse eiere å utnytte desperate studenter, konstaterer Jacobsen. BEKYMRET. Studentorganisasjonene står samlet i sine krav om økte bevilgninger til studentboliger. De plasserer skylden for boligproblemene hos myndighetene. – Regjeringen må fortsette å bevilge penger til bygging av studentboliger. De har økt kostnadsrammene på grunn av iverksetting av miljøtiltak og universell utforming. NSU ønsker å fjerne kostnadstaket, som i dag ligger på 600 000 kroner, sier leder Anne Karine Nymoen i NSU. At utbyggere overholder kravet om at en hybelenhet skal koste mindre enn 600 000 å oppføre, er en forutsetning for at staten skal subsidiere bygging av studentboliger. Utdanningsminister Tora Aasland forstår bekymringen fra studentorganisasjonene knyttet til boligsituasjonen. Hun er enig i at det er for få studentboliger. – Vi har innfridd kravet fra studentorganisasjonene om å øke byggingen av antall studentboliger fra 800 til 1000 boliger. I tillegg har vi gjennom krisepakkene bevilget penger til bygging av ytterligere 300 studentboliger, sier hun. Litt valgflesk til slutt: Hun garanterer at dersom vi går inn i en ny periode med rødgrønn regjering, vil nivået på utbygging av studentboliger videreføres. Minst 1000 hybler i året, lover hun. PRIORITÉR BYENE. Rita Ottervik svinger sin burgunderrøde Subaru inn på parkeringsplassen til Trondheims største privateide studentby, Voll, mens hun svarer på spørsmål. – Satsingen er bedret fra regjeringens side. Men det er fortsatt et veldig trykk på byene. Det argumenteres med at byene er bedre stilt med et større privat boligmarked, men vi trenger studentboliger også. Byene må prioriteres høyere fra sentralt hold. De rød- og gulmalte husene ordføreren nå parkerer ved ligger et godt stykke utenfor byen. De er hjem for om lag 500 studenter, til priser i samme klasse som mer sentrumsnære boliger. Likevel har studentbyen over lengre tid ligget ute for salg. Er det ikke lønnsomt nok å drive stort? – Private utbyggere sammenligner fortjeneste med hva de kan få i markedet for eksempel ved utbygging av leiligheter for salg. Da er ikke ideelle formål det som er viktigst. TOBB og OBOS har derimot andre mål enn kun profitt, og disse bør utfordres sterkere til å samarbeide om utbygging av boliger for unge mennesker, sier ordføreren mens vi spaserer gjennom studentbyen. Hun sier seg enig i at kommunen har et ansvar for å jobbe for å bedre studentens boligtilbud. – Kommunen har snudd, fra en situasjon der man ikke bidro i det hele tatt, til å legge til rette for samskipnaden.Vi ser at vi er nødt til å være med og hjelpe, derfor subsidierer vi for eksempel Europan med 78 000 kroner per hybelenhet gjennom anskaffelse av tomt, forklarer Ottervik. Men hun innser at de ikke klarer å løse alt med SiT. – Ser du den kirka der borte? Hun peker nordover fra Voll, mot Strinda kirke og boligområdet på Brøset. – Vi jobber med planer for bydelsutviklingen av området, hvor kommunen kan gå inn på eiersiden samtidig som de er reguleringsmyndighet. Da kan det sørges for et mangfoldig og allsidig område, hvor en del av boligene kan settes av som utleieenheter. FRaMTIDEN ER NÅ. Planene er der. Tanker om mindre boligprosjekter og hele bydeler i utvikling. Dette hjelper verken Sindre, DYSTRE UTSIKTER: Sindre Wigre fortviler over boligsituasjonen. – Jeg vil ha mitt eget rom, sier han. REDDENDE ENGEL: Sverre Midthjell i Studentbolighjelpa forsøker å hjelpe studenter i bolignød. Therese, Loic eller Frederic. Men forhåpentligvis kan et spark i ræva til utdanningsministeren og Kunnskapsdepartementet bidra til at både norske og internasjonale studenter slipper å stå helt uten bolig i 2013. I mellomtiden får studentene i Trondheim klare seg som best de kan. – En permanent løsning er det eneste alternativet for oss, sukker Loic Piriou mens han leter nedover finn.no. – Vi får ingen hjelp, verken fra SiT eller Internasjonal seksjon ved NTNU. Hvis vi ikke finner en løsning innen kort tid, blir kriseløsningen å reise hjem når Tak over hodet stenger dørene i slutten av september. UD Dersom det ikke blir bygget flere boliger kjapt, vil vi kunne få en eksplosiv stigning i prisene på leie- markedet. Eirik Jacobsen, markeds- sjef i Eiendomsmegler1 VIL SAMARBEIDE: Ordfører Rita Ottervik vil bistå SiT i byggingen av nye boliger.
  • 20. annonsere i under dusken? dusken.no/annonser