SlideShare a Scribd company logo

Dom mot flyktninghjelpen på norsk, november 2015, Oslo tingrett

•
•
Dadaab Security
Dadaab Security

This is the judgment against the Norwegian Refugee Council in its original, Norwegian-language version.

Government & Nonprofit
1 of 49
Download to read offline
OSLO TINGRETT Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: 25. november 2015 i Oslo tingrett 15-032886TVr-OTrR/05 Dommerfullmektig Lena Skjold Rafoss m.alm.flm Krav om erstatning Steven Patrick Dennis mot Stiftelsen Flyktninghjelpen Advokat Knut Helge Hurum Advokat Grethe Lillian Gullhaug lngen begrensninger i adgangen tiloffentlig gjengivelse
DOM Saken gjelder krav om erstatning for økonomisk og ikke-økonomisk tap etter at Steven Patrick Dennis ble kidnappet den 29. juni 2012 mens han var ansatt i Flyktninghjelpen i Dadaab i Kenya. Sakens bakgrunn Steven Patrick Dennis er født i I975, og er canadisk statsborger. Han har en samboer som også er canadisk statsborger. Dennis ble utdannet som sivilingeniør i perioden 1994-1999, og tok i tillegg en mastergrad i internasjonale relasjoner i perioden 2009-2010 ved Universitetet i Toronto. Dennis arbeidet som ingeniør i Toronto i perioden november 1999 til juni 2002. Etter dette hadde han flere oppdrag som feltarbeider for Leger uten grenser (MSF) i perioden 2002-2011. Dette omfattet oppdrag i landene Sri Lanka, Sør-Sudan, Somalia, Elfenbenskysten, Nederland og Tsjad. Flyktninghjelpen er en uavhengig og privat stiftelse. Flyktninghjelpen er en verdensomspennende bistandsorganisasjon med mer enn 5250 ansatte i25land, herunder land i Afrika, Asia, Amerika og Europa. Stiftelsens offisielle engelske navn er Norwegian Refugee Council (NRC). Hovedkontoret er i Oslo. Stiftelsen ledes av et styre, og styret ansetter generalsekretær. Generalsekretæren forestår den daglige ledelse av virksomheten, og rapporterer til styret. Elisabeth Rassmusson var generalsekretær i2012. Jan Egeland har vært generalsekretær siden 2013. Flyktninghjelpen har hatt kontor i Nairobi siden 2006. Kontoret i Nairobi har vært Flyktninghjelpens regionskontor for Afrikas Horn siden 2011. Regionskontoret hadde i 2012 ansvaret for Flyktninghjelpens prosjekter i Etiopia, Kenya, Somalia og Yemen. Flyktningleiren i Dadaab i Kenya ble etablert av FNs høykommisjonær for flyktninger (heretter "UNHCR') i 199I, og ligger i Kenyas nordøstre provins mot grensen til Somalia. Flyktningleiren var i jtxri 2012 delt opp i fem leirer. Dette omfatter Hagadera, Dagahaley, Kambioos, IFO og IFO II. Flyktningleiren IFO II ble opprettet i januar 2012 som følge av økt flyktningstrøm. Det samlede befolkningstallet i alle fem leirene er på over 500 000 flyktninger. Flyktningleiren i Dadaab er verdens største flyktningleir basert på folketall. Flyktninghjelpen har vært til stede ved flyktningleiren i Dadaab siden 2006. Ifølge en oversikt fra UNHCR er Flyktninghjelpen en av 23 organisasjoner som har virksomhet i Dadaab. Flyktninghjelpen driver prosjekter innenfor bl.a. husly, utdanning, matvaresikkerhet, vann, sanitær og hygiene. I juni 2}l2hadde Flyktninghjelpen til sammen 120 ansatte iDadaab, hvorav 113 var lokalt ansatte og sju var internasjonale hjelpearbeidere. 2 15-032886TVr-OTrR/05
Dennis signerte arbeidskontrakt med Flyktninghjelpen den 20. juli 201 1. Han ble ansatt som "Project Manager Emergency Coordinator" iDadaab i Kenya. Kontraktsperioden var fra25.juli 2011til24. oktober 2011. Kontrakten ble senere forlenget til24.juli 2012. Etter dette ble han ansatt i stillingen som "Area Programme Support Manager" i Dadaab fra I . april 2012 til24. juli 2012. Dennis mottok 23 . juni 2012 en e-post der det fremgikk at Flyktninghjelpen, på grunn av manglende finansiering, ikke ville forlenge kontraktsperioden utover juli 2012. Dennis bekreftet at han var orientert om dette i e-post av 26. jnri2012. Han kom i den forbindelse med innvendinger til at stillingen skulle tas bort. På grunn av tørke på Afrikas Hom var det sommeren20ll en dramatisk økning i tilstrømningen av flyktninger til Dadaab. Befolkningstallet i flyktningleirene økte fra ca.270 000 flyktninger til ca. 500 000 flyktninger. FN og humanitære organisasjoner strevde med å følge opp den massive økningen i hjelpebehov. I oktober 20ll erklærte kenyanske myndigheter krig mot Al Shabaab etter flere kidnappinger av kenyanere og utlendinger. Dette førte til at Al Shabaab truet med hevn i Kenya, og det var flere bomber i Nairobi og den nordøstre provins. Politiet i Kenya ble et uttalt mål for hevnangrep fra Al Shabaabs side. Som en følge av disse forholdene ble sikkerhetssituasjonen i Dadaab sterkt forverret. FN økte risikonivået i Dadaab fra nivå 3 til nivå 4. I september 2011 ble en kenyansk sjåfør fra organisasjonen CARE kidnappet, og i oktober 20ll ble to utenlandske kvinner fra Leger uten grenser (MSF) kidnappet. Hanna Vaughan-Lee ble engasjert av Flyktninghjelpen i Nairobi til å foreta en gjennomgang av sikkerhetssituasjonen i Dadaab. Hun leverte i januar 2012 en rapport med tittelen "Context & Risk Analysis: Dadaab January 2012". Rapporten påpekte svakheter ved sikkerhetshåndteringen innad i Flyktninghjelpen, og inneholdt en liste over anbefalte tiltak for å forbedre sikkerhetssituasjonen. Sikkerhetssituasjonen i Dadaab og risikoen for kidnapping er omtalt i flere andre rapporter. Det er for retten fremlagt rapporter fra NGO Safety Program (NSP) og UNHCR. I tillegg er det fremlagt ukentlige sikkerhetsrapporter fraDadaab i perioden 20Il-20I2, Flyktninghjelpens situasjonsrapport, samt "Security plan NRC Dadaab", sist oppdatert i februar 2012. Generalsekretæren i Flyktninghjelpen, Elisabeth Rassmusson, skulle besøke Afrikas Horn og Yemen i juni20l2. I utgangspunktet var det ikke lagt opp til at hun skulle besøke Dadaab. Situasjonen i Dadaab ble imidlertid vurdert som så kritisk at Flyktninghjelpen anså det som nødvendig med et besøk der. Formålet med generalsekretærens besøk var å bidra til økt oppmerksomhet omkring situasjonen i Dadaab slik at donorer og andre ville gi mer økonomiske midler til arbeidet. I begynnelsen av juni2012 ble det derfor besluttet at generalsekretæren skulle besøke Dadaab, og at besøket skulle gjennomføres 29.juni 2015. Landdirektøren for Kenya, Qurat Ul-Ain Sadozai, områdelederen i Dadaab og den regionale sikkerhetsrådgiveren var i Dadaab den22. juni2012 for å forberede besøket. I -3- 15-032886TVr-OTrR/05
utgangspunktet var det lagt opp til at det skulle benyttes væpnet eskorte under besøket, og dette var også bestilt. Dette fremgår bl.a. av en e-post og et notat fra den lokale sikkerhetsrådgiveren 27. og 28. juni 2015. Sadozai sendte imidlertid 28. juni 2012 en e-post til områdelederen vedrørende sikkerhetsplanen for besøket. Den samme e-posten ble senere på kvelden sendt til Glenn Pettersen, som var global sikkerhetsrådgiver på hovedkontoret i Oslo. I e-posten fremgikk at det var besluttet at de likevel ikke skulle benytte væpnet eskorte under besøket. Beslutningen var tatt av Sadozai i samråd med regionsdirektøren i Nairobi, som var Hassan Khaire. Beslutningen hadde også blitt godkjent per telefon av Torill Brekke, som var utenlandssjef på hovedkontoret i Oslo. Khaire hadde forsøkt å få tak i Glenn Pettersen per telefon, men hadde ikke fått kontakt. Ingen andre sikkerhetsrådgivere ble kontaktet i forbindelse med denne beslutningen. Pettersen mottok e-posten om sikkerhetsplanen 29. juni2012, og sendte umiddelbart en e-post angående hans bekymringer for sikkerhetsopplegget. Besøket var imidlertid allerede i gang, og e-posten ble ikke lest av mottakerne før etter kidnappingen. En av de lokale sjåførene som var bestilt, ville ikke være med da han ble kjent med at det ikke skulle brukes væpnet eskorte. Flyktninghjelpen engasjerte derfor en annen sjåfør. Generalsekretæren med følge ankom Dadaab om morgenen, og fikk en kort sikkerhetsbriefing på flyplassen. Følget ankom leiren IFO II ca. kl. 09.30. De ble værende lenger enn planlagt på et av stedene, angivelig på grunn av en diskusjon om husly. Følget bestod av ti personer, og ca. kl. 11.45 dro de ut av IFO II via en vei med gjerder på begge sider. Veien har blitt beskrevet som en "trakt" man må gjennom for å komme ut av leiren. Konvoien bestod av tre hvite landcruisere med Flyktninghjelpens logo. Dennis var plassert i den første bilen sammen med sjåføren og en arìnen ansatt, som var "Deputy Shelter Manager". Generalsekretær Elisabeth Rassmusson, Khaire, områdelederen og Abdullahi Keinan var i den andre bilen sammen med sjåføren. Sadozai, en ansatt prosjektleder, og kommunikasjonsrådgiver Astrid Sehl var plassert i den tredje bilen. Da konvoien kom ut på den inngjerdede veien, ble de angrepet av seks menn som avfurte flere skudd. Sjåføren i den andre bilen klarte å snu bilen, ogkjørte bort fra stedet sammen med Rassmusson, Khaire, områdelederen og Abdullahi Keinan. Sjåføren i den tredje bilen, som var blitt engasjert samme dag, ble skutt fire ganger og døde på stedet. Sjåføren i den fbrste bilen ble skutt og alvorlig såret. Han ble bl.a. skutt to ganger i ryggen mens han lå nede på bakken på utsiden av bilen. Dennis ble skutt i låret. To andre ansatte ble også skutt og skadet. Dennis ble tatt med til den bakerste bilen, og plassert der sammen med Sadozai, Astrid Sehl og en annen ansatt. Kidnapperne satte seg inn i samme bil, og følget på seks kidnappere og fire kidnappede kjørte fra stedet. Kidnapperne plukket senere opp to personer til som var med på kidnappingsaksjonen, og som ble med på kjøreturen videre. 4 15-032886TV1-OTrR/05
Bilen med Rassmusson, Khaire, områdelederen og Abdullahi Keinan kjørte til nærmeste politistasjon, og dro senere videre til Nairobi. Det ble etablert kriseteam på hovedkontoret i Oslo og på regionskontoret i Nairobi. Glenn Pettersen dro til Nairobi, og overtok ledelsen av kriseteamet da han ankom. Etter hre dager ble det gjennomført en redningsaksjon i nærheten av grensen til Somalia, og alle de fire kidnappede ble løslatt. Redningsoperasjonen ble, etter oppdrag fra Flyktninghjelpen, gjennomført av kenyanske myndigheter og militsen Ras Kamboni. Militsen ble ledet av Sheikh Ahmed Madobe. De kidnappede ble fløyet til Nairobi etter hendelsen, og fikk medisinsk behandling. Det ble holdt debrief-møter i Nairobi. Etter dette ble det organisert hjemreise for de kidnappede. Andre ansatte som var berørt eller involvert i hendelsen ble sendt på ferie. Det ble avholdt et allmøte om saken i Oslo i slutten av august 2012. Etter dette ble det gjennomført en samling i Oslo med de kidnappede 19. til21. september2012. Glenn Pettersen igangsatte etter hendelsen et internt granskningsarbeid. Chris Allan, som var sikkerhetsrådgiver, ble bedt om å bidra i dette arbeidet. Chris Allan skrev rapporten "Review of Security Environment, Risk Management and Recommendations þllowing the 29th June Kidnap of NRC Staff'. Glenn Pettersen skrev rapporten "After Action Review Report - Dadaab Kidnapping". Rapporten er utarbeidet i en lang og en kort versjon. Rapporten ble vurdert eksternt av Nicholas Downie. Han leverte rapporten "External and independent evaluation of the Dadaab incident After Action Review Report authored by Glenn Pettersen". Rapportene til Pettersen og Downie ble gjennomgått i Flyktninghjelpens styremøte 20. september 2012. Christopher Finucane fra Humanitarian Policy ltd. ble senere engasjert til å foreta en gjennomgaîg av sikkerhetssystemene i Flyktninghjelpen. Han leverte 30. mars 2013 rapporten "A Review of Security Management Systems of the Norw e gian Refuge e C ouncil ". Rapportene ble behandlet og godkjent av styret i Flyktninghjelpen i styremøte 17. april 2013. Kortversjonen av rapporten til Glenn Pettersen ble gjort tilgiengelig for alle ansatte 7. mai2013 via elektronisk leseadgang. Flyktninghjelpen har ikke bedt om ekstern granskning av saken utover dette. Det er opplyst at det er, eller har vært, etterforskning og en straffesak mot kidnapperne i Kenya. Flyktninghjelpen opplyste under hovedforhandlingen at straffesaken fremstår som lite prioritert i Kenya, og at det har skjedd lite i denne saken. I2012 hadde Flyktninghjelpen forsikret de ansatte i form av reiseforsikring hos Europeiske, personskadeforsikring hos IF, samt uførepensjon hos Norben. Forsikringen hos Norben kunne gi uførepensjon opp til fzlte 67 ån ved fysisk skade, men forsikringsdekningen var mer begrenset ved psykisk skade. Det har vært gjennomført en à 15-032886TVr-OTrR/05
prosess overfor forsikringsselskapene. Dennis har fätt utbetalt 477 405 kroner fra Norben og 588 102 kroner fra IF. Dennis hkk sykemelding og lønn fra Flyktninghjelpen ut året 2012 med24l 654 kroner. Flyktninghjelpen har dekket hans utgifter til advokat med 60 000 kroner, samt utgifter til coaching med 12 000 kroner. I tillegg har Dennis fått forsikringsutbetaling fra Europeiske og noe kostnadsdekning med hensyn til medisinske utgifter. Oslo tingrett mottok 23. februar 2015 stevning fra Dennis med krav om erstatning fastsatt etter rettens skjønn. Flyktninghjelpen innga rettidig tilsvar 27. mars 2015 med påstand om frihnnelse. Flyktninghjelpen ønsket ikke å gjennomføre rettsmekling. Tingretten avholdt planleggingsmøte 10. april 2015. Flyktninghjelpen anmodet om at saken skulle deles slik at ansvarsgrunnlaget ble behandlet separat, men retten tok ikke anmodningen til følge. Etter begjæring fra Flyktninghjelpen avsa tingretten 28. mai20I5 kjennelse om at det skulle oppnevnes medisinsk sakkyndig i saken, jf. tvisteloven $ 25-2. Tingretten sendte den17. august 2015 brev med oppnevning og mandat til Are Holen som sakkyndig i saken. Are Holen leverte skriftlig sakkyndig erklæring den24. september 2015. Flyktninghjelpen foreslo i prosesskriv av 3. september 2015 atpartene likevel kunne forsøke rettsmekling. Rettsmeklingsmøte ble gjennomført i Oslo tingrett 30. september 2015, men partene ble ikke enige om forlik. Dennis fremsatte 9. oktober 2015 forlikstilbud. Tilbudet var at erstatningen til dekning av økonomisk tap, menerstatning og oppreisningserstatning skulle settes til 6 900 000 kroner, og at Flyktninghjelpen i tillegg skulle betale 1 000 000 kroner i erstatning for sakskostnader. Tilbudet forutsatte at Flyktninghjelpen skulle avgi en offentlig erklæring med erkjennelse av at de hadde handlet grovt uaktsomt. Flyktninghjelpen aksepterte ikke tilbudet fra Dennis. Flyktninghjelpen fremsatte forlikstilbud 1. oktober og12. oktober 2015. Det endelige tilbudet var en samlet erstatning på 3 500 000 kroner i tillegg til det som allerede var utbetalt fra forsikringsselskapene. Flyktninghjelpen tilbød at Dennis kunne få presentere saken for styret i Flyktninghjelpen, samt at Flyktningen skulle avgi en konkret offentlig uttalelse om saken. Dennis aksepterte ikke tilbudet fra Flyktninghjelpen. Tingretten avholdt et nytt planleggingsmøte 8. oktober 2015. Hovedforhandling ble gjennomført i Oslo tingrett 20. til28. oktober 2015. Dennis møtte og avga partsforklaring. Flyktninghjelpen var representert ved senior juridisk rådgiver Merethe Nedrebø og assisterende generalsekretær Geir Olav Lisle. Merethe Nedrebø avga partsforklaring. Det ble ført 15 vitner. Den sakkyndige, Are Holen, fulgte hele hovedforhandlingen, og avga forklaring. Under prosedyren erkjente Flyktninghjelpen arbeidsgiveransvar på grunn av 6 15-032886TVt-OTtR/05
svikt ved informasjonssikkerheten, og nedla derfor en endret påstand. Det vises for øvrig til rettsboken. S aks o kere ns p åstan dsg r u nn lag : I denne saken må det gjelde et prinsipp om omvendt bevisbyrde på grunnlag av bevissikringshensyn. Flyktninghjelpen har hatt all dokumentasjon om saken. Flyktninghjelpen har ikke villet opplyse om hvem som tok beslutninger, og har ikke gitt tilgang til sentrale rapporter. Flyktninghjelpen har uansett bevisbyrden for egne anførsler Partene er enige om at det foreligger en skade, og at den sakkyndiges konklusjoner om dette kan legges til grunn. Den sakkyndiges vurdering underbygges av øvrige dokumenter om Dennis sin psykiske og fysiske helse. Partene er dermed enige om at Dennis har en varig PTSD, en mild grad av klinisk depresjon, samt en begrenset, men varig skuddskade i venstre lar. Det foreligger ansvarsgrunnlag etter regelen om arbeidsgiveransvar. Flyktninghjelpen handlet grovt uaktsomt og kan også holdes ansvarlig etter regelen om organansvar. Vilkårene for oppreisningserstatning er dermed oppfult. Subsidiært anføres at det foreligger ansvarsgrunnlag etter reglene om ulovfestet objektivt ansvar og uforsvarlig ordning. Bistandsorganisasjonene er store arbeidsgivere med samme ansvar for sine arbeidstakere som andre arbeidsgivere. Saken kan gi inntrykk av at Flyktninghjelpen ikke skal ha samme arbeidsgiveransvar på grunn av deres øvrige gode gjerninger. De ansatte må imidlertid vite at arbeidsgiver dekker ryggen deres med en tilstrekkelig handtering av deres sikkerhet, og at de tas vare på hvis noe skjer. Et godt vern av arbeidstakeme vil på sikt gi økt produktivitet. Erfaringen med redningsaksjonen i denne saken har vist at det kan være mer kostbart å reagere i etterkant enn å forebygge i forkant. Sikkerhetshendelser berører også de som skal hjelpes, ved at programmer stanses eller reduseres. God sikkerhet for ansatte kan hindre dette, og vil dermed føre til at flere på sikt kan hjelpes. Bistandsorganisasjonenes virksomhet i andre land er i liten grad underlagt myndighetskontroll. Dersom det til sammenligning hadde forekommet dødsfall eller kidnapping på hovedkontoret i Norge, ville myndighetene og politiet reagert med granskning og full etterforskning. Flyktninghjelpen mäfa et oppgjør med sin kultur når det gjelder intern kritikk. Det burde vært gjennomført ekstern granskning. I denne saken har overordnede lagt skylden på underordnede for beslutninger som ble tatt høyere opp i systemet. Sikkerhetssituasjonen i Dadaab var sterkt forverret fra høsten 2011. Risikonivået var satt til fire. Neste nivå er fem, og dette innebærer evakuering. Det ble ikke gjennomført andre VIP-besøk i Dadaab på denne tiden. Det hadde vært flere kidnappingshendelser, og 7 15-032886TVt-OTtR/05
risikoen for kidnapping var høy. Det var også risiko for å bli rammet av en improvisert bombe eller veibombe, såkalt IED (improvised explosive device), men det er ikke gitt at risikoen for slike angrep økte merkbart ved bruk av væpnet eskorte. Flyktninghjelpens håndtering av de ansattes sikkerhet hadde over tid vært meget svak, både når det gjaldt forståelsen av den sikkerhetsmessige kontekst, og med hensyn til implementering av gjeldende minimum standarder. Det vises til rapportene fra Hanna Vaughan-Lee, Chris Allan og Glenn Pettersen. Det var i tillegg uklare ansvarsforhold og mangelfull opplæring i ledende stillinger. Den generelle sikkerhetshåndteringen danner et bakteppe som kan ha innvirket på uriktige beslutninger som ble tatt i forbindelse med besøket til generalsekretæren. Generalsekretærens besøk burde ikke vært gjennomført. Besøket burde i hvert fall ikke vært gjennomført uten mer konkrete sikkerhetstiltak. De konkrete feilene gjelder at det ikke var tilstrekkelig informasjonssikkerhet, at besøket ble gjennomført med høy profil, at det ble gjennomført besøk i IFO II, at varigheten av besøket strakte seg ut over anbefalt tid, samt at det ikke var sikkerhetspersonell til stede. Besøket burde heller ikke vært gjennomført uten bruk av væpnet eskorte. I enkelte tilfeller vil det ved internasjonalt bistandsarbeid være en gjenværende risiko etter at arbeidsgiver har gjort det en kan for å redusere risikoen, og der de kan be om arbeidstakers samtykke til å ta denne risikoen. I denne saken hadde Flyktninghjelpen imidlertid ikke iverksatt rimelige og nødvendige sikkerhetstiltak, og det er dermed ikke tale om en slik restrisiko. Flyktninghjelpens uaktsomme handlinger var en nødvendig betingelse for skaden. Kravet til årsakssammenheng er oppfult. Dennis har krav på full erstatning for sitt økonomiske tap, og har i tillegg krav på erstatning for sitt ikke-økonomiske tap, herunder menerstatning og oppreisning. Dennis har i sine beregninger av erstatningskravet angitt utgangspunkter, og så må retten utmåle erstatningen ut fra et bredt skjønn. Dennis kan ikke bære valutarisikoen. Saksøkerens påstand: l Steve Dennis tilkjennes erstatning for økonomisk tap, menerstatning og oppreisningserstatning fastsatt etter rettens skj ønn. 2. Steve Dennis tilkjennes sakens omkostninger. I 15-032886TVt-OTtR/05
S ø ks ø ktes p åstø n ds gru nn Iøg : Kidnappingen29. juni2012 var den mest alvorlige hendelsen i Flyktninghjelpens historie. En person ble drept, og fire ansatte ble kidnappet. De ble heldigvis løslatt fire dager senere etter en vellykket redningsaksj on. Det ble etablert kriseteam både i Nairobi og i Oslo umiddelbart etter kidnappingen. De pårørende ble informert og ivaretatt. Redningsaksjonen var forsvarlig og vellykket. Flyktninghjelpen tok imot de kidnappede på en god måte, og de har blitt fulgt godt opp i etterkant. Det foreligger omfattende bevis knyttet til en hendelse som ligger flere år tilbake i tid. Saken skal behandles etter norsk erstatningsrett, men handlingene har skjedd i en flyktningleir i Dadaab i Kenya. Konteksten kan ikke sammenlignes med erstatningssaker norske domstoler vanligvis behandler. Retten skal ikke ta stilling til om det burde vært gjennomført ekstern granskning. Flyktninghjelpens handtering av media og nasjonalisering av stillinger er heller ikke tema i saken. Retten skal legge til grunn det faktum som etter en samlet vurdering fremstår mest sannsynlig. Ved tvil om hva som er mest sannsynlig, er hovedregelen at tvilen mä gä utover skadelidte. Flyktninghjelpen bestrider at det er grunnlag for å legge bevisbyrden over på dem. Flyktninghjelpen har ikke ment å være urimelige, men har kun stilt spørsmål enhver arbeidsgiver eller skadevolder ville stilt i en erstatningssak. Flyktninghjelpen har ikke innvendinger til den sakkyndiges hovedkonklusjoner, og legger til grunn at Dennis er päført skade på grunn av kidnappingshendelsen. Han er diagnostisert med PTSD. Skaden har resultert i25 % funksjonsnedsettelse og en medisinsk invaliditet som tilsier plassering i gruppe 2. Flyktninghjelpen vil fremheve at den sakkyndige har uttalt at det kan være utsikter til bedring nar rettssaken er over. Det har ikke fremkommet opplysninger som tilsier at det er risiko for forverring. Flyktninghjelpen erkjenner at det var brudd på informasjonssikkerheten, og at denne feilen kan anses erstatningsbetingende etter regelen om arbeidsgiveransvar i skadeserstatningsloven $ 2-1. Det erkjennes at kidnapperne kan ha ffitt informasjon om besøket til generalsekretæren på grunn av denne svikten, og at det dermed foreligger årsakssammenheng. Ansvaret for informasjonssikkerheten er plassert flere steder, men det skal likevel ikke fordeles kollektivt eller til øverste leder. Den konkrete svikten skjedde ved kontoret i Dadaab, og kan ikke knyttes til regionskontoret i Nairobi eller hovedkontoret i Oslo. Informasjonssvikten danner dermed ikke grunnlag for ansvar etter regelen om organansvar. -9- 15-032886TVt-OTtR/05
Anførslene med hensyn til øvrige påberopte forhold fastholdes. Det er avdekket svakheter med hensyn til sikkerhetshåndteringen, men feilene kan ikke anses som uaktsomme eller grovt uaktsomme. I og med at de påståtte feilene knytter seg til ulike forhold, må retten i sin vurdering av ansvarsspørsmålet foreta en vurdering av hvert enkelt forhold. Etter Flyktninghjelpens syn er det ikke grunnlag for anførselen om at Flyktninghjelpen hadde en uforsvarli g sikkerhetskultur i forkant av kidnappingshendelsen. Generalsekretærens besøk var nødvendig for å sette fokus på en flyktningkrise som verden hadde mistet interessen for. Kidnappingsrisikoen var identifisert og vurdert. Beslutningen om å gjennomføre besøket uten væpnet eskorte var et resultat av en aweining av ulike risikoforhold. Bakgrunnen for beslutningen var blant annet at Flyktninghjelpen ønsket å redusere risikoen for veibomber og sørge for at besøket holdt lav profil. Det hadde ingen betydning for kidnappingen at det ikke var sikkerhetspersonell til stede på kontorene i Dadaab og Nairobi under besøket. Flyktninghjelpens handtering av kidnappingsrisikoen kan ikke anses som et markert awik fra det forsvarlige, og organisasjonen har dermed ikke opptrådt grovt uaktsomt. Vilkarene for oppreisning er ikke til stede, jf. skadeserstatningsloven $ 3-5. En dom basert på objektivt ansvar vil kunne gi enorme ringvirkninger for bistandsbransjen. Konsekvensen vil kunne være stans av viktig nødhjelpsarbeid. Dersom retten kommer til at øvrige påberopte forhold kan anses som uaktsomme, må retten vurdere vilkåret om årsakssammenheng konkret for hvert forhold. Flyktninghjelpen bestrider beregningene av erstatningskravet. I erstatningen skal det tas hensyn til utbetalinger som allerede er foretatt fra Flyktninghjelpen og forsikringsselskapene. Erstatningen skal beregnes og utbetales i norske kroner. Saksøktes påstand: 1. Flyktninghjelpen betaler erstatning til Steve Dennis fastsatt etter rettens skjønn. 2. Flyktninghjelpen tilkjennes den del av sakens omkostninger som har päløpt etter 12 oktober 2015. -10- 15-032886TV1-OTtR/05
Rettens vurdering Grunnvilkårene for erstatning - konklusjoner Etter alminnelige ulovfestede erstatningsrettslige prinsipper er det tre grunnvilkår for erstatning. Det må foreligge en skade, ansvarsgrunnlag, samt arsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og skaden. Retten har kommet til at Flyktninghjelpen er erstatningsansvarlig overfor Dennis for hans økonomiske og ikke-økonomiske tap som følge av de psykiske og fysiske skader han fikk etter kidnappingen. Retten har konkludert med at Flyktninghjelpen er erstatningsansvarlig etter regelen om arbeidsgiveransvar i skadeserstatningsloven $ 2-1. Retten har videre konkludert med at Flyktninghjelpen handlet grovt uaktsomt, og er ansvarlig etter regelen om organansvar. Vilkårene for oppreisningserstatning er dermed oppftlt etter skadeserstatningsloven $ 3-5. Retten har kommet til at det foreligger årsakssammenheng mellom ansvarsgnrnnlaget og skaden. De konkrete tapspostene behandles hver for seg. Spørsmålet om bevisbyrde har ikke kommet på spissen med hensyn til grunnvilkarene for erstatning. Det har ikke vært noen tvil som tilsier at reglene om bevisbyrde har fatt betydning. Retten har lagt til grunn at Dennis har bevisbyrden for utmåling av erstatningskravet. Skadevilkåret Partene er enige om at det foreligger en skade, og at den sakkyndiges konklusjoner kan legges til grunn. Etter bevisførselen kan retten heller ikke se at det er grunn til å betvile den sakkyndiges vurderinger og konklusjoner. Konklusjonene støttes etter rettens syn av øvrige bevis i saken, herunder den fremlagte dokumentasjon om Dennis sin psykiske og fysiske helsetilstand. Dennis er diagnostisert med posttraumatisk stressforstyrrelse (PTSD) av kronisk preg og en mild grad av depresjon. Hans psykiske helsetilstand anses som varig. Den sakkyndige har lagt til grunn at diagnosen er hendelsesutløst, og at symptomene kan relateres til kidnappingshendelsen. Som følge av skaden vil Dennis i fremtiden ha en funksjonsnedsettelse pä25 %. Hovedårsaken til funksjonstapet er hans psykiske plager og sårbarhet. Retten er enig med den sakkyndige i at lårskaden vil være ubetydelig for de fleste jobber som er aktuelle for Dennis. Under hovedforhandlingen uttalte den sakkyndige at det er grunn til å tro at Dennis i en mellomfase på 3-5 år etter rettssaken vil ha en funksjonsnedsettelse på over -11 - 15-032886TVt-OTrR/05
50 %.I denne vurderingen er det tatt hensyn til behovet for en viss omskolering. Etter bevisførselen legger retten, i likhet med den sakkyndige, til grunn at funksjonsnedsettelsen vil være over 50 o/o i en slik mellomfase. Dennis har gjennomgått hensiktsmessig medisinsk behandling og rehabilitering. Tilstanden har stabilisert seg. Han har gjennomført kompetent psyko-terapeutisk behandling over tid. Den sakkyndige uttalte at antidepressiva og sovemedisin kan hjelpe noe, men at han neppe vil ha mye å hente på videre psykoterapeutisk behandling. Dette kan imidlertid være til en viss hjelp og støtte til å mestre hverdagen. Ved fastsettelse av medisinsk invaliditet skal det foretas en samlet vurdering av både den psykiske og fysiske skaden. Retten legger, i likhet med den sakkyndige, til grunn at Dennis ut fra hans psykiske helsetilstand kan plasseres i toppen av gruppe 1, og at han, på grunn av larskaden, samlet sett kan plasseres i gruppe 2. Dette innebærer 25-34 % medisinsk invaliditet. Denne vurderingen er i samsvar med retningslinjene i Forskrift om menerstatning ved yrkesskade av 21. april1997 rc.373. Den sakkyndige fremhevet i sin forklaring at betydningen av god oppfølging og informasjon i etterkant av en slik hendelse er stor. Mennesker som opplever en kidnappingshendelse som denne vil være svært sensitive på hvordan de blir håndtert. Dette gjelder både institusjonelt og på individ-nivå. Det er viktig at det gis en oppfølging som gir den enkelte en følelse av at de blir ivaretatt. Dersom de ikke opplever at de blir ivaretatt, kan dette generelt sett føre tilhøy grad av aggresjon og motvilje. Forutsetninger for å kunne komme seg videre vil bl.a. være god debrifing, at de får klarhet i hva som skjedde og at de fär god informasjon fra arbeidsgiver. I den forbindelse viser retten til at bl.a. Astrid Sehl forklarte at hun kan forsone seg med at det ble gjort feil, men at det er vanskelig å forsone seg med at de ikke har ffitt all informasjon. Flere vitner har forklart at den mangelfulle informasjonen har gjort at det i ettertid har vært vanskelig å ha tillit til ledelsen i Flyktninghj elpen. Den sakkyndige viste til at Dennis allerede har fått behandling i form av kognitiv terapi over tid. Dette er ifølge den sakkyndige ingen dokumentert metode for behandling av PTSD. Den sakkyndige var litt forundret over at det ikke hadde vært forsøkt med antidepressiva og søvnmidler ettersom dette kan virke inn på symptomer som darlig søvn, angst og uro. Den sakkyndige fremhevet at det vil være konstruktivt for Dennis å få tankene over på noe annet enn denne saken, og at symptomene på posttraumatisk stress vil kunne dempe seg og bli borte etter at rettssaken er over. Sårbarheten vil imidlertid ikke bli borte. Den sakkyndige fremhevet at Dennis selv kan bidra til bedring, og at sentrale faktorer for en bedre hverdag kan være fysisk aktivitet, gode relasjoner, samt en god veksling mellom arbeid og hvile, og arbeid og rekreasjon. Rettens konklusjon er etter dette at skadevilkåret er oppfylt. Dennis er diagnostisert med varig PTSD og en mild grad av depresjon. Som enfølge av skaden vil han i en overgangsperiode ha en funksjonsnedsettelse på over 50 yo, mens han i fremtiden vil ha en -12- 15-032886TVt-OTtR/05
funksjonsnedsettelse pä25 oá. Hans medisinske invaliditet plasseres i gruppe 2, og dette innebærer 25-34 0/o medisinsk invaliditet. Ansvarsgrunnlaget Víl kå ren e for a r b e ídsgiv e rensv ar Skadeserstatningsloven $ 2-1 pålegger arbeidsgiveren et objektivt ansvar for skade voldt ved forsett eller uaktsomhet av arbeidstakeren under utføring av arbeid for arbeidsgiveren. Det er på det rene at ingen arbeidstakere i Flyktninghjelpen handlet med forsett. Det sentrale vurderingstema er dermed om Flyktninghjelpens ansatte handlet "uaktsomt". Dette skal etter sikker rett vurderes etter den alminnelige ulovfestede culpanormen. Ved vurderingen skal det etter loven "tas hensyn til om de lcrav skndelidte med rimelighet kan stille til virlçsomheten eller tjenesten, er tilsidesqtt".Dette innebærer blant annet at arbeidsgiveransvaret også kan omfatte anonyme og kumulative feil. Arbeidsgiver kan holdes ansvarlig dersom flere arbeidstakere har vært sammen om feilen, eller dersom flere feil til saÍr.men oppfyller skyldkravet. Det er ikke tvilsomt at arbeidsgiveransvaret også kan omfatte skade på en annen arbeidstaker. Det sentrale spørsmålet etter culpanormen er om Flyktningdelpens ansatte burde handlet annerledes for å awerge risikoen for kidnapping. Sentrale momenter i denne vurderingen er graden av risiko, risikoens art, om risikoen for skade var synbar eller påregnelig, samt om det forelå effektive og praktisk gjennomførbare handlingsalternativer. I tillegg kan det være relevant om bransjenorrner ble overtrådt. Retten skal, ut fra de angitte momentene, foreta en konkret helhetsvurdering av om Flyktninghjelpens handlemåte var uaktsom. Retten har ikke funnet rettspraksis, eller eksempler fra lovforarbeider og juridisk teori som kan sammenlignes med den virksomhet Flyktninghjelpen driver. Det foreligger dermed ikke klare retningslinjer for hvilke krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten innenfor bistandsbransjen. I lys av dette kan retten i hvert fall ikke se at det er grunnlag for å anvende en mildere aktsomhetsnorrn for arbeidsgivere innenfor bistandssektoren elìn den som gjelder for andre arbeidsgivere. Flyktninghjelpen har flere prosjekter i høyrisikoområder. Det er dermed naturlig at feltarbeidere tar en bevisst risiko ved å oppholde seg der. Ettersom Flyktninghjelpen konstant arbeider i områder med høy risiko, kan det etter rettens syn samtidig stilles krav om at organisasjonen er bevisst på risikosituasjonen, og iverksetter nødvendige og rimelige sikkerhetstiltak for å begrense risikoen så langt det lar seg gjøre. Det kan også med rimelighet stilles krav om at Flyktninghjelpen informerer ansatte om hvilken risiko som foreligger, eller dersom konkrete obligatoriske sikkerhetstiltak likevel ikke vil bli benyttet. Uten at det er vist til sammenlignbare tilfeller, er det i juridisk teori generelt lagt til grunn at kravene til forsvarlig adferd skjerpes når man beveger seg inn på risikofulte områder, jf Lødrup, Lærebok i erstatningsrett, 5. utgave s. 105. Begrunnelsen for dette er at jo større -13- 15-032886TVt-OTtR/05
risiko for skade som foreligger,jo strengere krav stilles til at arbeidsgiveren skjerper sin aktsomhet, eller vurderer alternative handlingsmåter. Retten understreker at saken ikke gjelder sikkerhetshåndteringen i Flyktninghjelpen eller bistandsbransjen generelt. Retten skal kun ta stilling til om Flyktninghjelpens ansatte handlet uaktsomt i forbindelse med kidnappingshendelsen i Dadaab. Med dette som utgangspunkt gar retten over til de nevnte momentene i uaktsomhetsvurderingen. Ris ìko en fo r kidn øppin g Sikkerhetssituasjonen i Dadaab ble sterkt forverret fra og med høsten 2011. Dette skyldtes bl.a. at kenyanske myndigheter hadde erklært krig mot Al Shabaab etter flere kidnappinger av kenyanere og utenlandske turister. I tillegg var det en dramatisk økning i tilstrømningen av flyktninger til leirene i Dadaab. FN økte risikonivået i Dadaab fra 3 til 4. Neste risikonivå er 5, som ville innebåret evakuering. Det hadde vært flere kidnappinger høsten 2011. En kenyansk ansatt fra organisasjonen CARE ble kidnappet fra leiren Hagadera den 19. september 2011, og to ansatte fra Leger uten grenser (MSF) ble kidnappet fra leiren IFO II den 13. oktober 2011. Organisasjonene hadde ikke benyttet væpnet eskorte da de ansatte ble kidnappet. I tillegg ble den Danske Flyktninghjelpen (DRC) utsatt for en kidnappingshendelse i Somalia 25. oktober 2011. Disse hendelsene underbygger at risikoen for kidnapping varhøy, og at risikoen økte dersom det ikke ble brukt væpnet eskorte. På grunn av sikkerhetssituasjonen ble det ikke gjennomført VIP-besøk etter kidnappingene høsten 20ll.Ifølge vitnet Daniel Hardy fra den danske flyktninghjelpen (DRC) foretok ingen andre ikke-statlige organisasjoner VIP-besøk på denne tiden. Han forklarte at de hadde gjennomført VIP-besøk før kidnappingene av ansatte fra CARE og Leger uten grenser, men at alle besøk ble stanset etter dette. Han forklarte at de opplevde en eskalering av sikkerhetssituasjonen, og at risikoen for kidnapping ble ansett som økende og uakseptabel. Forklaringen fra Daniel Hardy støttes av rapporten til Glenn Pettersen. Det fremgår i rapporten på s. 65 at: "Previous requests to visit field locations by senior stafffrom Oslo and Nairobi have routinely been denied over the last nine months prior to the visit of the SG, and in that time the security situation has only deteriorated". Det er fremlagt flere rapporter fra NGO Safety Program (NSP) i perioden fra høsten 2011 og frem til våren 2012.I rapportene ble det advart om at kidnappingsrisikoen var høy og økende. I en rapport fra NSP av 1 1. oktober 201 I med tittelen "Advisory: Increased threat -14- 15-032886TVt-OTtR/05
of kidnapping/carjacking in the southern section of the Kenya Somalia Border" fremgikk det at risikoen for kidnapping hadde økt. Det fremgikk at: "NGOs operating along the Kenya-Somalia border, particularly between Dadaab and Lamu, should consider this increased threat of kidnapping and carjacking and adapt their security plans accordingly." Det fremgikk videre av den samme rapporten at: "The use of armed police escorts is recommended between Dadaab and the Somalia border, and in the close proximity of the Dadaab refugee area. If possible these escorts should be clearly identified and visible to any hostile element." I tillegg fremgikk det at: "Movement in the Dadaab area, particularly with international staffs, should to the extent possible not be predictable and limited to essential duties." Etter dette kom det 27. oktober 20ll enda en rapport fra NSP med tittelen "Increased Threat of Kidnapping".Det fremgikk at: "The last months have seen a dramatic increase of kidnapping-related incidents, in Somalia and along the Somalia-Kenya border in Kenya." Under anbefalingene for området ved Dadaab fremgikk at: "The use of armed escort has become mandatory since 26/10. It is imperative that these escorts travel in separate vehicles, be clearly identified andvisible to deter potential attackers from a distance". I tillegg kom det ytterligere en rapport fra NSP av 10. april2012 med tittelen "Advisory on kidnapping threat in Dadaab and the border area". Det fremgikk at: "Information receivedfrom three dffirent and unlinked sources, including embassy source, referued to I or 2 kidnapping groups believed to be potentially operating in Dadaab and/or along the Kenyan/Somalian border. Depending on the report, target could be international stffi with one report mentioning more speci/ically German nationals". Rapportene fra NSP viser at kidnappingsrisikoen ble ansett som høy. Det forelå konkret informasjon om at det var l-2 grupper som opererte i Dadaab-området, og at de ventet på en mulighet til å gjennomføre kidnapping. I tillegg viser rapportene at bruk av væpnet eskorte ble en obligatorisk del av anbefalte sikkerhetstiltak fra slutten av oktober 2011. Ettersom kidnapping i hovedsak har vært økonomisk motivert, var internasjonalt ansatte og besøkende mer utsatt. Dette tilsier at risikoen for kidnapping økte ved et internasjonalt VIP-besøk. -15- 15-032886TVt-OTrR/05
Dette støttes av rapporten til Chris Allan. Det fremgår i rapporten på s. 6 at: "The risk dffirs between staff: international staffvulnerability is high as they represent the greatest economic prize, but the vulnerability is reduced as their movement is limited; the vulnerability Kenyan national staff is lower economically, but higher in terms of exposure". Det fremgikk av Flyktninghjelpens egen sikkerhetsplan, sist oppdatert i februar 2012, at risikoen for veibomber og kidnapping ble ansett å være "possible". Under beskrivelsen av "possible" fremgikk at det da ble regnet for å være "A reasonable probability of occurring in next 12-24 months to NRC or Staff'.I sikkerhetsplanen var det fastsatt prosedyrer med hensyn til sikkerhet, og det fremgikk at "Expatriate moyement beyond Dadaab needs to be completely escorted". Det fremgikk også av et referat fra et stabsmøte i Flyktninghjelpen i Dadaab 18. april 2012 at "Kidnap threat apparent to still be real". Opplysningene i Flyktninghjelpens egen sikkerhetsplan og referat fra stabsmøter viser at det var høy sannsynlighet for at kidnapping ville kunne skje, og at dette var kjent for Flyktninghjelpens ansatte. Sikkerhetsplanen viser også at bruk av væpnet eskorte var et sentralt og obligatorisk sikkerhetstiltak for å awerge risikoen for kidnapping. Chris Allan har på s. 5 i rapporten sin fremhevet noen fellesfaktorer med hensyn til kidnappingene som er gjennomførtiDadaab. Fellesfaktorene er at angrepene har skjedd på noen isolerte steder, hovedsakelig i leiren IFO II, at det ikke har vært brukt væpnet eskorte, at det har vært spredt informasjon i forkant om konvoiens bevegelse, at angrepene har blitt gjennomført med massive trusler om vold, samt at sjåførene blir drept. Dette tilsier at risikoen for kidnapping ville øke dersom en eller flere av disse faktorene var til stede. Det foreligger ikke opplysninger som tilsier at risikoen for kidnapping var blitt nedjustert i juni20l2. Khaire forklarte at det ikke hadde blitt gjennomført kidnappinger på ni måneder I denne perioden hadde det imidlertid ikke vært gjennomført VIP-besøk, og det hadde i tillegg blitt obligatorisk med væpnet eskorte. Retten mener at dette kan anses som en forklaring på hvorfor det ikke hadde skjedd flere kidnappinger. Rapportene fra NSP viser at det i denne perioden samtidig hadde kommet konkrete opplysninger om at det var l-2 grupper i Dadaab som ventet på en mulighet til å gjennomføre kidnapping ut fra økonomiske motiver. Risikoen for veibomber hadde økt i den samme perioden. Det foreligger imidlertid ikke holdepunkter for at risikoen for kidnapping av den grunn var blitt lavere enn tidligere. Tvert imot fremgar det i rapporten til Glenn Pettersen pà s.26 at: "the risk of IED and kidnap are equally placed in terms of likelihood and impact. However, the risk of kidnap had verbally been expressed by the Roving Security Advisor in a senior management meeting to be higher, with reference to the nature of -16- 15-032886TVt-OTtR/05
IED attacl<s, perceived prefened targets, and the limitations one has to reduce the risk of kidnapping, other than armed escort an reduction in exposure". Etter rettens syn er det helt åpenbart at skaderisikoen ved en kidnapping er alvorlig, og at slike hendelser i verste fall kan få dødelige utfall. Det fremgår av Flyktninghjelpens egen sikkerhetsplan, sist oppdatert i februar 2012, at risikoen ved kidnapping og veibomber ble definert som "critical". Under beskrivelsen av "critical" ftemgilck at risikoen ved kidnapping eller veibomber vil være "Death/severe injury/loss of vital equipment/cancellation of activities and risks the survivability of the progrqm and/or organization".lrapporten til Chris Allan er også risikoen ved kidnapping dehnert som "critical". Det fremgår i rapporten på s. 5 at: "The impact on the ffice and individuals of kidnap is critical. Manøgement would be disrupted, programme implementationwould be slowed and the team and individuals would suffer both mentally and physically". At det er risiko for alvorlige fysiske og psykiske personskader ved en kidnapping, underbygges også av selve kidnappingshendelsen i juni2012. Det ble da avfyrt flere skudd. En ansatt sjåfør ble drept, og fire andre ble skutt og såret. I tillegg er det ved kidnapping en risiko for skader og død under selve fangenskapet, og i forbindelse med en redningsaksjon. Gjennomgangen av rapportene, som var tilgjengelige for de ansatte i Flyktninghjelpen før VlP-besøket i juni 2012, viser at risikoen for kidnapping var synbar og paregnelig for Flyktninghjelpens ansatte. Dette støttes av vitneforklaringene i saken. Retten viser særlig til forklaringene fra Sadozai, lokalt ansatte og øvrig sikkerhetspersonell. Samlet sett legger retten til grunn at det varhøy grad av sannsynlighet for at kidnapping ville skje, og at risikoen ville øke ved et internasjonalt VIP-besøk. Risikoen for alvorlige skader er svært høy ved en kidnappingshendelse. Risikoens grad og art taler dermed med styrke for at det i denne konkrete situasjonen måtte stilles strenge krav til Flyktninghjelpens handtering av sikkerheten, og til at det ble iverksatt rimelige og nødvendige tiltak for å redusere og avverge risikoen for kidnapping. Bruk av væpnet eskorte som brønsjenorm Bruk av væpnet eskorte i forbindelse med bistandsvirksomhet er omdiskutert, og kan ikke anses som en generell bransjenorm. Retten viser i den forbindelse til rapporten fra Inter- Agency Standing Committee (IASC) av 27. februar 2013 med tittelen "Non-Binding Guidelines on the Use of Armed Escorts þr Humanitarian Convoys". Retten viser også til en uttalelse fra Røde Kors i Kenya av 18. juni 2015. Det fremgår at Røde Kors ikke har brukt eller bruker væpnet eskorte i sitt arbeid i Dadaab. I tillegg er det fremlagt en rapport fra International Committee of The Red Cross (ICRC) av l. desember 1995 vedrørende bruk av væpnet eskorte. Det fremgår at bruk av væpnet eskorte som et generelt prinsipp vil -17 - r 5-032886TVr-OTrR/05
kunne komme i strid med prinsippene om humanitet, uavhengighet og nøytralitet, og at dette vil kunne bidra til uønsket eskalering og svekket omdømme. Det fremgår imidlertid av rapportene fra NSP at bruk av væpnet eskorte hadde blitt obligatorisk i Dadaab siden slutten av oktober 20ll.lfølge Flyktninghjelpens egen sikkerhetsplan for Dadaab, sist oppdatert i februar 2012, fremgikk at bruk av væpnet eskorte også var obligatorisk for ansatte i Flyktninghjelpen. Det fremgikk at "NB.' Expatriate movement beyond Dadaab needs to be completely escorted".Denklare og obligatoriske retningslinjen, også intemt i Flyktninghjelpen, var dermed at det skulle benyltes væpnet eskorte ved transport mellom og utenfor leirene i Dadaab-området. Dette var fast praksis. Dette støttes av sentrale vitneforklaringer i saken. Retten viser bl.a. til forklaringene fra John Saisi, Dennis, Sadozai og Astrid Sehl, samt sikkerhetsrådgiverne Glenn Pettersen, Chris Allan og Daniel Hardy. John Nzumbi, som var sikkerhetsrådgiver i Dadaab, orienterte i en e-post av 28. juni2012 om at han ville være bortreist fra 28. juni 2012 trl30. juni 2012. Det er fremlagt et notat fra ham av 27. juni20l2 med tittelen "Briefing Notes During My Absence from 28-30 June 12".I dette notatet fremgikk blant annet at det var bestilt væpnet eskorte i forbindelse med besøket, og at dette ville bli koordinert av John Saisi. Ordlyden i notatet kan tolkes slik at det kun var bestilt en eskorte. Denne delen av notatet fremstår imidlertid som uklar. Hovedbudskapet i notatet var, slik retten forstår det, at det var bestilt eskorter via UNHCR og at dette skulle koordineres av John Saisi. John Nzumbi er i dag død, og retten fikk derfor ikke høre hans forklaring vedrørende dette. Etter bevisførselen legger retten til grunn at det var bestilt to eskortebiler. Retten har ved denne vurderingen lagt vekt på vitneforklaringen til John Saisi. Han forklarte at det var vanlig og obligatorisk å bruke væpnet eskorte i Dadaab på denne tiden. Bestillingen av eskorter ble organisert via UNHCR. John Saisi hadde drøftet besøket med UNHCR, og LINHCR hadde besluttet at det skulle være to kjøretøy som eskorter siden det var et høyprofilert besøk. Det var derfor bestilt tokjøretøy med fire politimenn i hver bil inkludert sjåføren. Sjåførene i eskortebilene skulle også være bevæpnet. Sadozai besluttet den 28. juni2012, i samråd med Khaire og Torill Brekke, at det likevel ikke skulle benyttes væpnet eskorte under besøket til generalsekretæren. Etter bevisførselen fremstår det etter rettens syn som uklart hva som var årsaken til denne beslutningen, og hva som gjorde at sikkerhetsplanen ble endret dagen før besøket. Sadozai forklarte at beslutningen ble tatt fordi de ønsket å holde lav profil og redusere risikoen for veibomber. I tillegg hadde hun noen dager før beslutningen ble tatt opplevd at eskorten ikke kunne veien. Retten legger i alle tilfeller til grunn at beslutningen var i strid med gitte forutsetninger og ñd fra den lokale sikkerhetsrådgiveren i Dadaab. Beslutningen var også i strid med fast og obligatorisk praksis i Dadaab på denne tiden. - 18 - 15-032886TVt-OTtR/05
Før beslutningen ble tatt, hadde Khaire forsøkt å få tak i den globale sikkerhetsrådgiveren i Oslo, Glenn Pettersen, uten å lykkes. Det ble ikke søkt råd hos andre sikkerhetsrådgivere i forbindelse med beslutningen. Dette støffes av rapporten til Chris Allan. Det fremgar i rapporten på s. 14 at: "No advice was sought for the changes from the security adviser but appears only to come from an undocumented conversation between Hassan Khaire and Qurat". Videre fremgår i den samme rapporten på s. 14 at: "The changes were not referued to the security adviser in the region and communicated qt a very late hour to the global security monager". Beslutningen om ikke å bruke væpnet eskorte var i strid med den gjeldende oppfatningen blant sikkerhetsrådgiverne. Dette underbygges bl.a. av e-posten Pettersen sendte om morgenen 29. juni2012 da VlP-besøket allerede var i gang. Det fremgikk at: "My only concern was whether this was the first time you have gone for no armed escort, hence no great certainty as to desired targeting of us or nor, although all experience show with some level of confidence that we are not a desired target! Considering the low level of unpredictability in the camps and its surcoundings for incidents occuruing, preparedness as to quick movement based on effective and strategic sources of information sumounding the visit, would be important for risk mitigation." Glenn Pettersen forklarte i retten at beslutningstakerne ikke hadde konferert med han om bruk av væpnet eskorte før de sendte e-posten med endret sikkerhetsplan. Etter hans syn burde Khaire, Sadozai og Torill Brekke innhentet sikkerhetsråd fra han eller andre kompetente sikkerhetsrådgivere før sikkerhetsplanen for besøket ble endret. I rapporten til Chris Allan fremgår at informasjonssikkerhet og et avskrekkende element som regel skal inkluderes i sikkerhetstiltakene, og at dette i realiteten tilsier at det burde vært benyttet væpnet eskorte. Han forklarte at vanlig bevegelse inne i leirene normalt skjedde uten eskorte, men at det skulle benyttes eskorte ved et internasjonalt eller høyprofilert besøkt. Chris Allan fremhevet i tillegg at bruk av væpnet eskorte ikke økte risikoen for veibomber. Tvert imot var væpnet eskorte et tiltak for å redusere risikoen for veibomber. Det fremgår i rapporten på s. 13 at: "A key function of any police escort is to take this role and mitigate the risk of IED attackfaced by INGO staff. SOP's outlined in the curuent security plan are designed to reflect this". Selv om beslutningen vedrørende væpnet eskorte ikke var brudd på en generell bransjenorm innenfor bistandsbransjen, var den i strid med fast og obligatorisk praksis. Beslutningen var også i strid med forutsetninger, råd og anbefalinger fra Flyktninghjelpens egne sikkerhetsrådgivere. Dette taler etter rettens syn for at Flyktninghjelpens -19- 15-032886TVt-OTtR/05
beslutningstakere burde handlet annerledes, og i hvert fall søkt råd hos kompetente sikkerhetsrådgivere før beslutningen ble tatt. Fly ktning hj e lp ens h øndlíngs ølternativer Spørsmålet er om det forelå effektive og praktisk gjennomførbare handlingsalternativer for Flyktninghj elpens ansatte. Et alternativ ville naturligvis vært å la være å gjennomføre VlP-besøket. Dette ville vært i samsvar med praksisen de siste ni månedene i dette området. Daniel Hardy i den Danske Flyktninghjelpen forklarte at det ikke hadde blitt gjennomførtVlP-besøk i denne perioden fordi kidnappingsrisikoen ble ansett som økende og uakseptabel. Glenn Pettersen mottok beslutningen fra Sadozai om sikkerhetsopplegget samme morgen som besøket skulle gjennomføres. Pettersen forklarte at det vakte en del bekymring hos ham, som han videreformidlet per e-post og per telefon til Khaire. Pettersen vurderte det imidlertid som vanskelig for ham å avlyse besøket når de allerede var i gang. Han forklarte at dersom han hadde visst om bruddene på informasjonssikkerheten, sammenholdt med den endrede sikkerhetsplanen, ville han bedt om at besøket skulle avlyses. Det må foretas en aweining mellom behovet for ansattes sikkerhet og hensynet til å få fokus på mennesker i krig, krise og nød. Jan Egeland forklarte at det er viktig at generalsekretæren, som den øverste operasjonelle leder i Flyktninghjelpen, besøker slike steder for å forstå realitetene, og for å få fokus og økt oppmerksomhet på krisesituasjoner. Dette vil igjen kunne føre til økte bistandsmidler og mer hjelp til menneskene som lever der. Ut fra den vanskelige situasjonen i Dadaab sommeren 2012, var det dermed forståelig at Flyktninghjelpen valgte å sende generalsekretæren dit. Imidlertid hadde det i flere måneder vært fast praksis at det, på grunn av den alvorlige sikkerhetssituasjonen, ikke hadde blitt gjennomført andre VIP-besøk. Med dette bakteppet måtte det forventes at arrangøÍene av besøket tok den sikkerhetsmessige situasjonen på høyeste alvor, og i hvert fall iverksatte nødvendige og rimelige sikkerhetstiltak da det ble bestemt at besøket skulle gjennomføres. Før besøket ble gjennomført, forelå det konkrete opplysninger om at det ikke var tilstrekkelig forståelse for sikkerhetshåndtering i Dadaab. Retten viser i den forbindelse særlig til rapporten fra Hanna Vaughan-Lee med tittelen "Context & Risk Analysis: Dadaab January 2012". Rapporten inneholdt en liste over flere svakheter ved sikkerhetshåndteringen, og en liste over flere anbefalte tiltak for å bedre sikkerheten. Hun forklarte i retten at det var avvik i forståelsen av sikkerhetssituasjonen, og at de ansvarlige måtte forstå at kontekst analyse er et verktøy for å kunne ta gode beslutninger om sikkerhetstiltak. Hun forklarte at det i etterkant av rapporten ble gjennomført kontekst- og analysetrening, men at øvrige anbefalte tiltak ble satt på pause. Hun rapporterte både til -20 - 15-032886TV1-OTrR/05
Khaire og til sentrale personer på hovedkontoret i Oslo om at øvrige tiltak burde følges opp, men dette ble ikke gjort. Hanna Vaughan-Lee forklarte videre at det i realiteten ikke var noen sikkerhetsadministrasjon i Dadaab, og at Flyktninghjelpen ikke hadde tilstrekkelig informasjon til å kunne ta en beslutning om å fierne væpnet eskorte ved besøket. Etter hennes oppfatning kunne kidnappingen vært awerget dersom Flyktninghjelpen hadde hatt bedre sikkerhetsforståelse- og tenkning i forkant, dersom informasjonssikkerheten hadde vært bedre, dersom de hadde fulgt anbefalingen om ikke å besøke IFO II og dersom de hadde brukt væpnet eskorte. Hun forklarte at Flyktninghjelpen hadde operert i Dadaab over tid, og at kontekstforståelsen derfor burde vært bedre. Etter hennes syn burde det i rapportene om hendelsen og de beslutningene som ble tatt i forbindelse med besøket, vært skrevet "Ile didn't really lcnow what we were doing", eller "lle did our best, but it could have been better". Sikkerhetsrådgiver Chris Allan bekreftet i retten at han kjente til rapporten fra Hanna Vaughan-Lee før kidnappingshendelsen, og at det hadde vært behov for sikkerhetsforbedringer. Han forklarte at sikkerheten ikke var tal,î så alvorlig som den kunne vært, og at implementeringen av sikkerhetstiltak burde vært bedre. Etter bevisførselen mener retten at det burde vært sterkere sikkerhetstenkning og forståelse i Dadaab-området. En mer bevisst og profesjonell handtering kunne bidratt både til økt sikkerhet generelt sett, og til velfunderte avg¡ørelser om sikkerhetstiltak i forbindelse med det konkrete besøket fra generalsekretæren. Dette støttes av rapporten til Glenn Pettersen. Det fremgår i rapporten på s. 3 at: "NRC Kenyafoiled, in this particular situation to aclmowledge the relevance of kidnap risk, and to introduce appropriate, principled, best practice preventive and reactionary measures to reduce this risk". Chris Allan konkluderte også i rapporten hans på s. 3 med at: "The recent critical incident demonstrates strongly that NRC is not currently íulfiUing its duty of care to staff This is clearly the case in Dadaab and may also be relevant in missions elsewhere". Det fremgår videre i den samme rapporten på s. 15 at: "A background of ignoring key security requirements, failing to implement, maintain and adhere to security procedures, cancelling ofthe purchase orders ofkey equipment coupledwith a reliance on a gutfeel of key managers may also have allowed staffto "just go along" with the changes in procedure. "If Hassan is there it will be alright" was the phrase used by one member of staff and this was clearly demonstrated not to be the case". -21 - 15-032886TVt-OTtR/05
Flyktninghjelpen har videre selv erkjent at det var svikt ved informasjonssikkerheten, og at kidnapperne på grunn av dette kan ha fått kjennskap til at det skulle gjennomføres et VIP- besøk den aktuelle dagen. Denne erkjennelsen støttes av øwige bevis i saken. Informasjonssikkerhet og lav profil hører' sammen. Dette kan være sentrale virkemidler for å dempe og avverge kidnappingsrisiko. Lars Christian Finstad, som har bakgrunn som politi og sikkerhetsrådgiver i Flyktninghjelpen, forklarte at et viktig element med hensyn til både informasjonssikkerhet og lav profil, er at færrest mulig skal vite om et VIP-besøk. Dette vil redusere risikoen for kidnapping og andre angrep. Denne vurderingen støttes av øvrige bevis og vitneforklaringer i saken. Sadozai forklarte at informasjonssikkerhet og lav profil var den eneste måten kidnappingsrisikoen kunne forebygges på. Andre vitner med sikkerhetsfaglig bakgrunn og kompetanse forklarte at dette er et av flere sentrale virkemidler for å dempe kidnappingsrisikoen. Retten viser i den forbindelse til forklaringene fra Glenn Pettersen, Daniel Hardy og Chris Allan. Bevisførselen har vist at det i forkant av besøket ble varslet at det skulle komme et høyprofilert besøk. Det fremståLr som usikkert om det konkret ble varslet at det var generalsekretæren som skulle komme, men det ble i hvert fall varslet at besøket var høyprofilert. Dette støttes av opplysningene i rapporten til Glenn Pettersen. Det fremgår i rapporten på s. 6 at: "Information security was inadequate, from the outset in late May many staff lmew of the proposed visit and increasingly third parties were informed. The choice of date was inappropriate, it called people in on a day that was normally a non working day and as such incentive staffmembers were given a week's notice of a VIP visit". Videre fremgår i rapporten pä s.25 at "It must have been apparent to numerous people in Dadaab that a high-profile visit wqs underway. A number of measures were set in motion in order to preparefor the visit, measures that inevitably must have alerted the community to the fact that something out of the usual was to take place." I tillegg fremgår i rapporten på s. 28 at: "Information security was not sfficiently prioritized and the failure to acknowledge the importance of information security is probably the most important contributing factor that led to NRC being targeted". Glenn Pettersen forklarte i retten at den største sikkerhetsvikten gjaldt informasjonssikkerheten. Etter kidnappingshendelsen har det vært mer bevisstgjøring i Flyktninghj elpen om at informasj onssikkerhet må prioriteres. -22- 15-032886TVt-OTtR/05
Chris Allan har i sin rapport gjennomgått nar det ble gitt informasjon om generalsekretærens besøk. Han konkluderte i rapporten på s. 11 med at: "It is clear thatfrom any number ofsources the kidnappers could have gained information that a significant visit by NRC management was due to be undertaken. Inþrmation is releqsedfar too early in the planning of visits and unnecessary changes to programme acitivity are made that only go to further flag the importance of certain visitors. It is clear that the high profile nature of the visit was signaled to all levels of the community with little regardþr the affect this had to security." Retten viser videre til forklaringen fra Yann La Bohellec. Han jobbet for Flyktninghjelpen i Dadaab fra begynnelsen av 2012. Han forklarte at det var et koordineringsmøte omtrent 10 dager før besøket der alle managerne for ulike fagområder var til stede. De ble da informert om at generalsekretæren skulle komme. Han forklarte at alle ansatte i Dadaab ble informert 5-6 dager før besøket, og at det ikke ble sagt noe spesielt om at besøket skulle holdes hemmelig. Han forklarte at området ble oppgradert som en forberedelse til besøket, og at det bl.a. ble malt steiner, satt opp gjerder og at det ble forberedt en spesiell meny mv. Sadozai forklarte at hun begynte i jobben i Kenya 4. juni 2012, og at hun da ble informert om besøket. Hun var involvert i planleggingen av besøket helt siden da. Hun forklarte at det hadde blitt kommunisert at det skulle komme et høyprofilert besøk, men at det ble holdt hemmelig at det var generalsekretæren som skulle komme. Hun forklarte at flyktningene som arbeidet i IFO II to dager før besøket fikk vite at de skulle komme inn og arbeide på fridagen sin. Hun forklarte at de også ble informert om at det skulle komme et høyprofilert besøk. Hun forklarte videre at det var fa som burde blitt informert om besøket, men at informasjonen allerede hadde "beg/nt åflyte" da hun startet i jobben. Hun forklarte at hun likevel ikke ga noen instruksjoner med hensyn til ivaretakelse av informasjonssikkerhet. John Saisi arbeidet som logistikk-koordinator for Flyktninghj elpen i 2012-2013 . Han forklarte at han fikk vite om besøket til generalsekretæren pä et allmøte med hele staben i Dadaab noen uker i forkant. Han forklarte at det var ca. 70-80 personer til stede pämøtet, og at det spesifikt gjaldt at det skulle komme et høyprofilert besøk. Han forstod det slik at det var generalsekretæren som skulle komme. Han forklarte atmøtet ble ledet av Flyktninghjelpens områdeleder i Dadaab, og at det ikke ble gitt noen instruksjoner om at informasjonen var konfidensiell. Han forklarte at dette møtetble avholdt før Sadozai kom på besøk til Dadaab. Ifølge Saisi var det ingen ansatte fra regionskontoret i Nairobi til stede på dette møtet. Han forklarte at det i forberedelsene til besøket ble gjennomført vasking og oppgradering av området. Samlet sett legger retten til grunn at det var flere brudd på informasjonssikkerheten, og at dette førte til økt risiko for kidnapping. Retten legger til grunn at kidnapperne, på grunn av svikten i informasjonssikkerhet, kunne vite om besøket på forhånd. Dette er også i samsvar -23 - 15-032886TVt-OTtR/05
med vurderingene og vitneforklaringene om at kidnappingsangrepet fremstod som planlagt. Etter rettens vurdering var det flere praktisk gjennomførbarc handlingsalternativer som kunne sørget for bedre informasjonssikkerhet, og dermed redusert risikoen for kidnapping. Flyktninghjelpen hadde til sammenligning en helt annen tilnærming til informasjonssikkerhet ved generalsekretærens forutgående besøk til Yemen i juni2012. Det fremgikk av sikkerhetsplanen at informasjon om identiteten og reiseruten til besøket ville bli holdt begrenset til nøkkelpersoner som var involvert. Det fremgikk konkret at "Identity/itinerary of the visit team will be kept restricted to only key individuals involved". Etter rettens syn burde ledelsen og arrangørene i Flyktninghjelpen gitt tilsvarende klare føringer og instrukser om hvordan informasjonssikkerheten skulle ivaretas. Dette burde vært en del av sikkerhetsplanen. I den forbindelse viser retten til at Flyktninghjelpen etter denne hendelsen også har endret praksis til at vurdering av informasjonssikkerhet skal være en standard del av en slik sikkerhetsplan. Sadozai forklarte at informasjonen om besøket "fløt" da hun startet i jobben 4. juni 2012. Etter rettens syn burde hun da vurdert om besøket burde avlyses. I alle tilfeller burde det vært vurdert endringer i programmet og sikkerhetstiltakene, og det burde vært gitt klare instruksjoner om informasjonssikkerheten. Hun burde informert sikkerhetsrådgiverne om bruddene på informasjonssikkerhet, slik at de kunne anbefalt nødvendige tiltak. Både Sadozai og Khaire forklarte at de ønsket å holde en lav profil på besøket, og at dette var en sentral årsak til at de besluttet at det ikke skulle brukes væpnet eskorte. Retten kan imidlertid ikke se at det ble iverksatt andre tiltak for at besøket skulle holde lav prohl eller for å redusere risikoen for kidnapping. Retten kan heller ikke se at fierning av eskorten var et egnet virkemiddel for at besøket skulle holde lav profil. Chris Allan konkluderte i rapporten sin på s. 15 med at: "change to SOPs - these were changed to possibly mitigate against IEDs although their ffictiveness was questionable but nothingwas reinstated to mitigate the kidnap threat and as a result this riskwas increased". Bevisførselen har vist at besøket ikke ble gjennomført med lav profil. Det ble tvert imot lansert og gjennomført som et høyprofilert besøk. Det var massive brudd på informasjonssikkerheten. Flere dager i forkant ble det gjort kjent at det skulle komme et høyprofilert besøk. Flere titalls flyktninger ble kalt inn til å jobbe på fridagen sin, og i forkant av besøket ble det ttført flere oppgraderingstiltak. Chris Allan uttalte i sin forklaring at et relevant tiltak for å holde lav profil ville vært å bruke andre typer biler. Under besøket kjørte følget imidlertid en konvoi med tre hvite -24 15-032886TVr-OTrR/05
landcruisere som var tydelig merket med Flyktninghjelpens logo. Til sammenligning ble det under generalsekretærens besøk i Yemen ikke benyttet biler som var merket med logo. Det ble ikke iverksatt noen andre tiltak for at besøket i Dadaab skulle holde lav profil utenom at den væpnede eskorten ble fiernet. I den forbindelse nevner retten at sikkerhetsrådgiverne som vitnet i saken, uttalte at fieming av eskorten ikke var et egnet virkemiddel for å avverge verken risikoen for kidnapping eller veibomber. Dette fremgår også av e-posten fra Pettersen av 29. juni2012, samt i rapporten til Chris Allan. Samlet sett forelå det flere konkrete sikkerhetstiltak som burde vært iverksatt for å sørge for tilstrekkelig informasjonssikkerhet og for at besøket holdt lav profil. Slike alternative handlinger måtte anses som praktisk gjennomførbare og effektive med hensyn til å redusere risikoen for kidnapping. I lys av den spente sikkerhetssituasjonen og den høye risikoen for kidnapping med alvorlig skadepotensiale, må slike handlinger etter rettens syn helt klart anses som rimelige og nødvendige sikkerhetstiltak. Et annet sentralt handlingsalternativ ville vært å holde seg til planen om å bruke væpnet eskorte i forbindelse med besøket. Eskortene var allerede bestilt, og handlingen ville helt klart vært praktisk gjennomførbar. Bruk av eskorte ville vært i samsvar med etablert praksis, interne sikkerhetsrutiner og klare råd fra sikkerhetsrådgivere, herunder både interne og eksterne personer med sikkerhetskompetanse. Det ble også brukt væpnet eskorte i Dadaab flere ganger daglig. Retten viser forøvrig til at det ikke var brukt væpnet eskorte ved kidnappingene høsten 2011, og at det ikke hadde vært kidnappinger etter at det ble obligatorisk med væpnet eskorte og etter at VIP-besøk ble stanset. Sadozai og Khaire forklarte i retten at en sentral del av begrunnelsen for beslutningen om ikke å bruke væpnet eskorte var å redusere risikoen for veibomber. Sikkerhetsrådgiverne som vitnet forklarte imidlertid at det ikke var holdepunkter for at risikoen for veibomber ble mindre dersom man unnlot å bruke væpnet eskorte. Det foreligger heller ikke andre opplysninger som tilsier at risikoen for veibomber økte ved bruk av væpnet eskorte. Pettersen uttalte i e-posten 29. juni20l2 at Flyktninghjelpen ikke var noe mål for veibomber. Chris Allan uttalte i sin rapport at det var eskortens jobb å dempe risikoen for veibomber, og at risikoen for slike angrep mot Flyktninghjelpens ansatte ikke økte ved bruk av væpnet eskorte. Han har vist til at det erfaringsmessig var politieskorten, og ikke konvoien, som var mål for veibomber. I e-posten av 28. juni 2012 fra Sadozai vedrørende sikkerhetsplanen fremgikk at: "The first car will stay at a significant distance ahead to ensure they are assessing the situation and are able to alert car 2 and car 3 of any changes in the situation to allow for appropriate reaction time". -25 - 15-032886TVt-OTtR/05
Sadozai forklarte i retten at tanken var at den første bilen skulle sendes foran og varsle de andre dersom de hadde sett bevegelser utenfor det ordinære. Intensjonen var i tillegg å sikre den viktigste delegasjonen med generalsekretæren som var plassert i den andre bilen. Sadozai forklarte at dersom den første bilen ble truffet av et IED-angrep, kunne de andre to bilene i konvoien unnslippe angrepet og komme seg unna. Chris Allan har konkludert med at beslutningen til Sadozai medførte en uakseptabel risiko. Beslutningen innebar at de ansatte i den første bilen i konvoien ble sendt ut foran de andre for å awerge risikoen for veibomber for resten av fiølget.Ingen av de ansatte i den første bilen, inkludert Dennis, ble varslet verken om sin funksjon som varslere med hensyn til unormale bevegelser eller den risiko de tok ved å være plassert i den første bilen. Chris Allan har i rapporten kommentert Sadozais vurdering av dette. Det fremgår i rapporten på s. 13 at: "Quite separately to the incident of kidnapping that actually occurred this exposure to risk of staffwithout their informed consent demonstrates an extreme dereliction of NRC's duty of care and in contravention of NRCs cunent securily instructions and policies". Alt dette tilsier at fierning av den væpnede eskorten ikke var et egnet sikkerhetstiltak for å redusere risikoen for verken kidnapping eller veibomber. Tvert imot steg risikoen for både kidnapping og veibomber mot de ansatte i konvoien betraktelig da det ble besluttet å fierne eskorten. Oppsummert ville det vært praktisk gjennomførbart ä bruke væpnet eskorte under besøket. I denne spesielle sikkerhetssituasjonen må det dessuten anses som et helt nødvendig og rimelig sikkerhetstiltak. Dette støttes av samtlige vitneforklaringer fra sikkerhetsrådgiverne med sikkerhetsfaglig bakgrunn, samt øvrige sentrale vitner. Et annet handlingsalternativ ville vært å legge besøket til en annen leir enn IFO II. Det fremgår av en e-post korrespondanse den26. juni20l2 at den regionale sikkerhetsrådgiveren bemerket at de av sikkerhetshensyn burde vurdere å legge besøket til Hagadera fremfor IFO II. Leiren IFO II var mindre etablert og farligere enn flere av de andre leirene i Dadaab. Kidnappingen av to ansatte fra Leger uten grenser (MSF) i oktober 2011 hadde også skjedd i IFO II. Sikkerhetsrådgiver Chris Allan forklarte i retten at denne leiren var mindre strukturert, at politiet ikke hadde full kontroll der, og at det hadde skjedd kidnappinger der tidligere. De andre leirene var mer strukturerte og trygge. I rapporten til Chris Allan fremgår på s. 15 at: "The locationþr the visit is exposed and vulnerable to attack by criminal elements. In particular the NGO sub ffice compound in lfo II althoughfenced has no guard þrce and there are compounds that qre unoccupied. This allows infiltration by armed actors. The kidnap of MSF staff took place in the same orea with a very similar modus operandi". -26 - 15-032886TVt-OTtR/05
Det fremgar videre i den samme rapporten på s. 13 at: "No consideration has been given in these measures to the kidnap incident that took place in October 2011 within afew hundred meters ofwhere the kidnap incident against MSF occurued". Vitner forklarte i retten at det ikke hadde betydning for programarbeidet og medieeksponeringen av generalsekretærens besøk om besøket ble gjennomført i IFO II eller i en av de andre leirene. Retten viser særlig til forklaringen fra kommunikasjonsrådgiver Astrid Sehl. Hun forklarte at det ikke var noe spesielt poeng i å dra til IFO II der de først og fremst skulle se på hvordan murstein ble laget. Hun forklarte at de kunne fått det samme utbyttet ved å besøke en av de andre leirene. Samlet sett legger retten til grunn at anangørene av besøket i forkant ble advart mot å besøke leiren IFO II, og at risikoen for kidnapping kunne vært redusert ved å besøke en av de andre leirene i stedet. På forhand var det videre anbefalt og lagt opp til at besøket i IFO II skulle begrenses til tretti minutter. Dette var også en forutsetning i sikkerhetsplanen som fremgår av e-posten fra Sadozai av 28. jwi 2012. Dette ville vært et praktisk gjennomførbart handlingsalternativ for å begrense risikoen for kidnapping. Besøket strakte seg imidlertid ut over anbefalt tid. I rapporten til Glenn Pettersen fremgår på s. 28 at: "It is assumed that the length of the visit qnd mode of exposure has given the attqckers time to as.re.ç.ç how the convoy was organized and also confirm the high- level nature of the visit thereby contributing to the kidnap being carried out". I tillegg burde det vært sikkerhetspersonell tilstede under besøket. Ingen sikkerhetsrådgivere var imidlertid til stede. Det fremgår i rapporten til Glenn Pettersen på s. 68 at: "This led to the responsibilityfor security being delegated to staffwith limited htowledge and skills, reducing the ability to undertake responsible and good operational judgments along the way". Beslutningstakerne burde i hvert fall fortløpende rådført seg med sikkerhetspersonell. Chris Allan har i sin rapport lagt til grunn at dette kunne førttil bedre koordinering og sikkerhetsplanlegging, og dermed også bedre sikkerhet. Flyktninghjelpen burde heller ikke hatt så mange sentrale personer i den samme konvoien. I rapporten til Chris Allan fremgår på s. 15 at: "Number of management staff exposed to riskwas reckless. The entire management chain were placed in one convoy in a high risk location". -27 - 15-032886TVt-OTtR/05
I rapporten til Glenn Pettersen fremgår at det tok tid å etablere kriseteam i Kenya etter hendelsen fordi flere sentrale personer var involvert i konvoien som ble angrepet. I tillegg fremgar i rapporten hans på s. 3 at: "The amount of key Senior Manøgers in the convoy should have been questioned by most members of the convoy. It should have been obvious that a serious incident occurring to that convoy would severely limit the organisations ability to manage a critical incident." Kidnappingen ville antagelig blitt gjennomført uavhengig av hvor mange sentrale personer som befant seg konvoien. Dersom personene i den andre bilen, herunder generalsekretæren, Khaire og områdelederen, ikke hadde kommet seg bort, ville det imidlertid vært ffi beslutningstakere igjen i området til å varsle om angrep og etablere kriseteam. Samlet sett har retten kommet til at det forelå flere effektive og praktisk gjennomførbare handlingsaltemativer som ville redusert og awerget risikoen for kidnapping. Helhetsvurdering Samlet sett legger retten til grunn at ansatte med rimelighet kunne forvente at Flyktninghj elpen iverksatte nødvendige sikkerhetstiltak i forbindelse med generalsekretærens besøk. Risikoen for kidnapping var konkret oghøy. Risikoen var i tillegg synbar og påregnelig. Skadepotensialet ved kidnapping er alvorlig og kan i verste fall medføre død eller alvorlige skader. Kidnapping kan også få konsekvenser for programarbeidet. Ut fra risikoens grad og art måtte kravene til aktsom håndtering av sikkerheten anses som skjerpet. Retten har kommet til at det forelå flere effektive og praktisk gjennomførbare handlingsalternativer som ville bedret sikkerheten. Sikkerhetsplanen som ble lagt til grunn var derimot i strid med gjeldende retningslinjer og råd fra sikkerhetskompetente personer. Etter en konkret helhetsvurdering foreligger det etter rettens syn ingen tvil om at Flyktninghjelpens ansatte handlet uaktsomt, og at vilkårene for arbeidsgiveransvar etter skadeserstatningsloven $ 2-l er oppfylt. Rettens konklusjon er at Flyktninghjelpen kan holdes ansvarlig etter regelen om arbeidsgiveransvar i skadeserstatningsloven $ 2-1. Oppreisnin gserstatnin g Vilkårene for oppreis ningserstatning Saksøker har fremmet krav om oppreisning etter skadeserstatningsloven $ 3-5. Et vilkår for oppreisningserstatning er at skadevolder har handlet forsettlig eller grovt uaktsomt. For at det skal kunne statueres ansvar for oppreisning, må forholdet kunne kn¡tes til arbeidsgiverens organer som da anses for å ha voldt skaden, jf. bl.a. Ptt2012 s. 1062. -28 - 15-032886TVt-OTtR/05
Retten må derfor både ta stilling til om Flyktninghjelpen kan holdes ansvarlig etter regelen om organansvar, og om Flyktninghjelpen handlet grovt uaktsomt. Organansvar Spørsmålet er hvem som kan identifiseres med "organet".I juridisk teori er det lagt til grunn at organansvar bør inntre når skadeforvoldelsen skyldes svikt i "lederfunl<sjoner", jf. Hagstrøm og Stenvik, Erstatningsrett, 1. utgave s. 250. Høyesterett har knyttet ansvaret til den som har den øverste kompetansen til å treffe beslutninger på det enkelte saksområde, jf. Lødrup, Lærebok i erstatningsrett, 6. utgave s. 203. Dette innebærer at avgrensningen kan forankres mer i erstatningsrettsl i ge formål sbetraktninger. I juridisk teori, jf. Lødrup, Lærebok i erstatningsrett, 6. utgave s.204, fremgår at: "Ledelsesbegrepet er imidlertid videre enn selskapets toppledelse, idet det også kan omfatte lavere trinn med den øverste selvstendige avgiørelseskompetanse, som ikke sjelden ligger på et avdelingsledernivå. Alt etter bedriftens arbeidsoppgaver og størrelse kan det lett bli mange som må identifiseres med bedriften. Det er således vedkommendes funksjon av leder som er av interesse, ikke bare hvor i organisasjonsstrukturen han befinner seg, og den ansvarsbetingende handling eller unnlatelse må være utslag av ledelsesfunksjonen." Flyktninghjelpen har erkjent at det forelå svikt ved informasjonssikkerheten. Flyktninghjelpen har imidlertid anført at svikten skjedde lokalt i Dadaab der områdelederen hadde ansvar, og ikke på ledernivä, og at vilkårene for organansvar dermed ikke er til stede. I juni20l2 var Hassan Khaire regiondirektør ved kontoret i Nairobi. Qurat Ul-Ain Sadozai startet i jobben som landdirektør for Kenya 4. juni 2012. Områdeleder i Dadaab var Marco Buono. Torill Brekke var leder for utenlandsavdelingen og fungerende generalsekretær ved Rassmussons fravær. Dennis hadde tidligere fungert som såkalt "Security Focal Point" i Dadaab, i hvert fall frem til 2. april2012. Rollen som Security Focal Point innebar athanvar lokal kontaktperson for sikkerhetsrådgiverne i Flyktninghjelpen. Retten kan ikke se at rollen medførte verken beslutningsmyndighet eller ledelsesansvar. Dennis ble spurt om å være Security Focal Point i forbindelse med besøket, men ønsket ikke dette. Under selve besøket var det en annen person som hadde rollen. Dette var Abdullahi Keynan. Han var ansatt i stilling som huslykoordinator, og hadde heller ikke sikkerhetskompetanse. Han fungerte under besøket i tillegg som tolk og guide for generalsekretæren. For øvrig var det ikke annet sikkerhetspersonell til stede i forbindelse med besøket i Dadaab. Retten bemerker at Dennis ikke hadde ansvar eller innfl¡else på sikkerhetsplanen for besøket, og at han kun kort tid i forkant fikk i oppdrag ä gi en kort sikkerhetsbriefing på 29 15-032886TVr-OTrR/05
flyplassen. Dennis hadde på dette tidspunktet ikke sett sikkerhetsdokumenter eller vært med på møter om sikkerhet de siste fire månedene. Han hadde fått vite om beslutningen vedrørende væpnet eskorte dagen før besøket, og hadde protestert på dette. Områdeleder hadde da gitt beskjed om at beslutningen var tatt på Nairobi-kontoret og vurdert av sikkerhetspersonell. De tilstedeværende hadde derfor "svelget" denne beslutningen. Bevisførselen har vist at sikkerhetsplanen ble fastsatt av landdirektøren Sadozai i e-post av 28. juni 2012. Dette støttes også av rapporten til Glenn Pettersen der det fremgår på s. 64 at Sadozai var "Responsible and decision maker. Established the SOPs for the visit in agreement with the RD (Khairø) ". Sikkerhetsplanen ble fastsatt i samråd med regiondirektøren Khaire, og etter godkjenning fra utenlandssjefen Torill Brekke, som også var fungerende generalsekretær. De var dermed ansvarlige for sikkerhetsplanen. De var ansvarlige for beslutningen om at det ikke skulle brukes væpnet eskorte. De var også ansvarlige for beslutningen om at den første bilen i konvoien skulle se etter veibomber og ta risikoen for et slikt angrep. På direkte spørsmål fra retten ble det gitt ulike svar på hvem som hadde ansvaret for informasjonssikkerheten. Jan Egeland forklarte at ivaretakelse av informasjonssikkerhet er et lederansvar, men at den enkelte også har et ansvar for dette. Sadozai forklarte at hun selv hadde det overordnede ansvaret for sikkerheten. Hun forklarte at Astrid Sehl var kommunikasjonsrådgiver, og at det derfor var hun som burde tatt ansvaret for å begrense informasjonsspredningen. Sadozai hadde imidlertid ingen kontakt med Astrid Sehl med hensyn til ivaretakelse av informasjonssikkerhet. Torill Brekke forklarte at ansvaret for informasj onssikkerhet var fordelt på landdi r ektør S adozai, re giondirektør Khaire, kommunikasjonsrådgiver Astrid Sehl og områdeleder i Dadaab. Tidligere politi og sikkerhetsrådgiver Lars Christian Finstad forklarte at det var arraîgørene av besøket, det vil si regionskontoret i Nairobi og hovedkontoret i Oslo, som hadde ansvaret for å ivareta info rma sj ons s ikkerheten. Etter rettens syn må det i en slik situasjon anses som et lederansvar ä gi føÅnger vedrørende informasjonssikkerhet. Lederen har også ansvar for å iverksette andre tiltak dersom det blir kjent at instruksene ikke er fulgt. Dette støttes av at det var landdirektør Sadozai og lederne over henne som hadde det overordnede ansvaret for sikkerhetsplanen, og at kravet om informasjonssikkerhet etter denne hendelsen har blitt tatt med som en obligatorisk del av slike sikkerhetsplaner. Sadozai forklarte at hun var kjent med at det var svikt ved informasjonssikkerheten. Hun ga likevel ikke noen instrukser vedrørende dette, og iverksatte heller ikke andre tiltak som kunne kompensere for denne feilen. Beslutningstakerne med hensyn til sikkerhetsplanen hadde etter rettens syn selv ansvar for å sikre et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag, herunder innhente råd fra sikkerhetskompetente rådgivere. Landdirekt ør Sadozai og regiondirektør Khaire var -30- 15-032886TVt-OTrR/05
ansvarlige for gjennomføringen av besøket, og hadde dermed ansvar for at det ble iverksatt nødvendige og rimelige sikkerhetstiltak. Jan Egeland forklarte at risiko må håndteres på en best mulig måte samtidig som organisasjonen skal hjelpe flest mulig. Han forklarte at dette er en aweining mellom programarbeid og sikkerhetshensyn, og at beslutningsmyndigheten derfor er lagt til linjeleder. Landdirektør Sadozai, regiondirektør Khaire og utenlandssjef Brekke var linjeledere med selvstendig avgjørelseskompetanse. De hadde beslutningsmyndighet og ansvar for at det ble iverksatt nødvendige sikkerhetstiltak. Beslutningene om sikkerhetsplan og sikkerhetstiltak i forbindelse med besøket i Dadaab ble fattet av disse tre personene. Dette tilsier etter rettens syn at Flyktninghjelpen kan holdes ansvarlig etter regelen om organansvar. Landdirektør Sadozai. regiondirektør Khaire og utenlandssjef Brekke hadde ulik informasjon om situasjonen og ulike forutsetninger for å vurdere rimelige og nødvendige sikkerhetstiltak. Ettersom beslutningene ble tatt av dem i fellesskap, kan imidlertid ikke retten se at det er grunnlag for å foreta en differensiert vurdering av dem. Retten bemerker imidlertid at landdirektør Sadozai hadde vært "Programme Director" i Kenya og Somalia tidligere. Hun var deretter landdirektør i Pakistan en periode før hun startet i jobben som landdirektør for Kenya i jtxi 2012. Det fremgår av rapporten til Chris Allan på s. 4 at konteksten i Dadaab hadde endret seg "significally" i den perioden hun hadde vært borte fra området. Ettersom hun var ny i jobben, burde hun sørget for å innhente tilstrekkelig og oppdatert informasjon om sikkerhetssituasjonen fra andre. Utenlandssjef Brekke bekreftet at hun ikke kjente til sentrale sikkerhetsrapporter fra Dadaab, herunder bl.a. rapporten fra Hanna Vaughan-Lee. Hun forklarte at disse var sendt til regionskontoret i Nairobi og Glenn Pettersen, og ikke til henne. Etter rettens syn understreker dette betydningen av at linjelederne râdfører seg med sikkerhetspersonell før beslutninger tas. Rettens konklusjon er at Flyktninghjelpen kan holdes ansvarlig etter regelen om organansvar. Grov uaktsomhet Spørsmålet er etter dette om landdirektør Sadozai, regiondirektør Khaire og utenlandssjef Brekke handlet "grovt uahsomt",jf. skadeserstatningsloven $ 3-5. Det er ikke noen skarp grense mellom den simple og den grove uaktsomhet. Ved grov uaktsomhet må awiket fra den forsvarlige handlemåte være større enn ved vanlig simpel uaktsomhet. Handlingen eller unnlatelsen må anses kvalifisert klanderverdig, og må kunne gi grunnlag for sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet. Momentene i vurderingen er -31 - 15-032886TVt-OTtR/05
de samme som etter den alminnelige culpanorrnen. Det avgjørende er om handlemåten representerer et markert avvik fra forsvarlig handlemåte. Risikoen for både kidnapping og veibomber var svært høy, og begge deler hadde et alvorlig og betydelig skadepotensiale. Dette tilsier at det måtte stilles strenge krav til at det ble iverksatt rimelige og nødvendige sikkerhetstiltak for å awerge eller dempe risikoen. Sadozai, Khaire og Brekke hadde lang fartstid og erfaring fra arbeidet i Flyktninghjelpen. Dette skjerper forventningen til at de burde vite hva som ville være relevant informasjon og et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for å kunne ta en velfundert avgSørelse med hensyn til sikkerhetsplan og nødvendige sikkerhetstiltak. Ettersom den endrede sikkerhetsplanen fravek faste retningslinjer og praksis med hensyn til bruk av væpnet eskorte, burde de sørget for å konferere med sikkerhetskompetente personer før beslutningen ble tatt. Da Khaire ikke fikk kontakt med Glenn Pettersen per telefon, burde de kontaktet andre sikkerhetsrådgivere, herunder for eksempel den lokale sikkerhetsrådgiveren, den regionale sikkerhetsrådgiveren eller sikkerhetsrådgiver Chris Allan. Flyktninghjelpen har erkjent at det var svikt ved informasjonssikkerheten, og at dette kan haførttil at kidnapperne hadde informasjon om besøket. Sadozai var kjent med at informasjonen om besøket "ÍlØt", og at det var gjort kjent at det skulle komme et høyprofilert besøk. Likevel ble det ikke lagt fiøringer for håndteringen av informasjon, og det ble ikke iverksatt andre tiltak for å kompensere for dette. I sikkerhetsplanen fremgikk at besøket skulle holde lav profil. Imidlertid ble det ikke iverksatt tiltak for å holde lav prohl utover at det ikke skulle brukes væpnet eskorte. Tvert imot var det på forhand gjort kjent i vide kretser at det skulle komme et høyprofilert besøk. Alle ansatte i Dadaab var kjent med dette, og flere titalls flyktninger var innkalt for å arbeide på fridagen sin i forbindelse med besøket. Det ble ikke foretatt andre grep for å sikre uforutsigbarhet eller lav profil. Konvoien bestod derimot av tre hvite landcruisere med Flyktninghj elpens logo. Beslutningen om at det ikke skulle brukes væpnet eskorte ble tatt dagen før besøket. Etter rettens syn fremstår det som uklart hva som var begrunnelsen for denne beslutningen, og hva som gjorde at denne beslutningen ble tatt dagen før besøket. Sadozai og Khaire forklarte at beslutningen ble tatt for at besøket skulle holde lav profil og for å redusere risikoen for veibomber. Sadozai forklarte i tillegg at hun noen dager før besøket hadde opplevd at eskorten ikke kunne veien og kjørte seg vill. Torill Brekke forklarte at det var en vanskelig aweining. Hun forklarte at det utslagsgivende for at hun godkjente beslutningen, var at den største risikoen var veibomber, og at kenyansk politi var et mål for slike angrep. -32 r 5-032886TVt-OTrR/05
Beslutningen var i alle tilfeller i strid med obligatorisk og fast praksis i området, inteme retningslinjer og planen som var gitt av sikkerhetsrådgiveren dagen før. Beslutningen ble også tatt uten at de hadde konferert med sikkerhetskompetente rådgivere. Sikkerhetsrådgiverne og andre sikkerhetskompetente personer har entydig forklart at fierning av eskorten ikke var et egnet virkemiddel for å redusere risikoen for veibomber. De har tvert imot forklart at bruk av væpnet eskorte ville redusere risikoen for både kidnapping og veibomber. Retten bemerkninger i tillegg at det ikke ble iverksatt andre rimelige og nødvendige tiltak for at besøket skulle holde lav profil. Flere andre vitner har i tillegg, i motsetning til Sadozai, forklart at eskortene var profesjonelle og kjente området godt. På denne bakgrunn legger retten til grunn at Sadozai, Khaire og Brekke enten ikke hadde sikret seg et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag, eller at beslutningen var basert på feilaktige vurderinger. Dette underbygger for øvrigat de burde konferert med sikkerhetspersonell før beslutningen ble tatt. Det fremgår i rapporten til Chris Allan på s. 16 at: "Changes to SOPs need to be considered more comprehensively before making changes and must involve the security management team in country with a chance þr the security adviser to give his or her input." Fjerning av eskorten økte risikoen for både kidnapping og veibomber. De ansatte ble imidlertid ikke informert om denne økte risikoen på en tilfredsstillende måte. Astrid Sehl forklarte at hun ikke ville blitt med dersom de 1ør besøket var i gang hadde blitt informert om at det skulle gjennomføres uten væpnet eskorte. Dette underbygges også av at en engasjert FN-sjåfør trakk seg da han fikk vite at det ikke skulle brukes væpnet eskorte. Sjåføren som ble engasjert i stedet, ble drept i angrepet. Flere ansatte i konvoien fikk ikke tilstrekkelig informasjon om endringene i sikkerhetstiltak eller mulighet til å trekke seg fra besøket. Det fremgar i rapporten til Chris Allan på s. 14 at: "It is clear that not all staff travelling with the convoy were aware of the change to security measures and no opportunity was given to challenge the decision or to withdraw from the visit in light of the changes". Dette støttes også av rapporten til Glenn Pettersen. Det fremgår pä s. 67 at: "Not all staffwere informed that the armed escort had been excluded. All staff participating in a convoy should be briefed on threats and individual actions to be taken upon the materialisation of these threats, as well as critical measures which are introducedþr mitigation of the risk". De ansatte i den første bilen, inkludert Dennis, ble ikke informert om deres rolle med hensyn til risikoen for veibomber. Etter rettens syn innebar sikkerhetsplanen en -33- 15-032886TVt-OTrR/05
uakseptabel økt risiko for de ansatte i den første bilen. Det fremgår i rapporten til Chris Allan på s. 13 at: "The procedures proposed by Qurat identify the main perceived threat os one of IED attack and the significance of the monitoring vehicles and lead vehicle would appear to be to try and spot IEDs which is extremely dfficult to do or be in a position where they would detonate the IED ahead of the SG's vehicle. At no point were any NRC staffin the monitoring vehicles or lead vehicle informed of their role in IED detection. None of the NRC vehicles are cunently equipped to withstand even the smallest of IEDs." I tillegg fremgar i den samme rapporten på s. l3 at: "Quite separately to the incident of kidnapping that actually occuned this exposure to risk of staff without their inþrmed consent demonstrates an extreme dereliction of NRC's duty of care and in contravention of NRC's curuent security instructions and policies." Ut fra en samlet vurdering mener retten at handlemåten til Sadozai, Khaire og Brekke må anses som et markert awik fra forsvarlig handlemåte. I denne vurderingen har retten særlig lagt vekt på at det forelå konkret informasjon om at det var sannsynlig at en kidnapping kunne skje, og at dette i verste fall kunne få dødelige utfall. Det forelå flere praktisk gjennomfiørbare og effektive handlingsalternativer. Likevel ble det ikke iverksatt rimelige og nødvendige sikkerhetstiltak. Tvert imot førte endringene i sikkerhetsplanen til at risikoen for kidnapping økte betraktelig. De ansatte ble ikke i rimelig tid på forhånd informert om at det var skjedd endringer i sikkerhetstiltakene, og at de som følge av dette var utsatt for økt risiko. Beslutningstakerne handlet dermed grovt uaktsomt både ved fastsettelse av sikkerhetstiltak, og ved at de ansatte ikke ble informert om deres rolle og den økte risikoen de var eksponert for. Rettens konklusjon er at Flyktninghjelpens handlemåte var grov uaktsom. Vilkårene for oppreisningserstatning er oppfylt, j f. skadeserstatningsloven $ 3 -5. Objektivt ansvar Dennis har subsidiært anført at Flyktninghjelpen er ansvarlig etter den ulovfestede regelen om objektivt ansvar og uforsvarlig ordning. Han har anført at risikoen for kidnapping var stadig, typisk og ekstraordinær, og at Flyktninghjelpen er nærmest til å bære risikoen for skaden som har oppstått. Det er vist til at kidnappingshendelsen kunne vært unngått gjennom praktisk håndterbare, effektive og rimelige tiltak. Retten har konkludert med at Flyktninghjelpen kan holdes ansvarlig etter regelen om arbeidsgiveransvar i skadeserstatningsloven $ 2-1. Retten har også konkludert med at Flyktninghjelpens handlemåte var grov uaktsom, og at Flyktninghjelpen kan holdes -34- 15-032886TVt-OTtR/05
ansvarlig etter regelen om organansvar. Det er etter dette ikke nødvendig å ta stilling til den subsidiære anførselen om ulovfestet objektivt ansvar. Vilkåret om årsakssammenheng Det tredje grunnvilkåret for erstatning er at det foreligger faktisk og rettslig årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og skaden. Ä.rsakskravet er vanligvis oppfi'lt dersom skaden ikke ville ha skjedd om handlingen eller unnlatelsen tenkes borte. Handlingen eller unnlatelsen er da en nødvendig betingelse for at skaden inntrer, jf. Rt 1992 s.64. Den uaktsomme handlemåte må fremstå som et såpass vesentlig element i årsaksbildet at det er rimelig å kn¡te ansvar til den, jf. Rt 2001 s. 302. Det er et krav om at skadefølgen må være adekvat, og at skadefølgen ikke må være for fiern og avledet, jf. bl.a. Rt 2000 s. 418. Flyktninghjelpen har erkjent at det forelå svikt ved informasjonssikkerheten, og at dette mest sannsynlig har vært en nødvendig betingelse for at kidnapperne f,rkk kjennskap til besøket. Flyktninghjelpen har dermed erkjent at vilkårene om faktisk årsakssammenheng er oppfylt. Retten er enig i at svikten ved informasjonssikkerheten må anses som en nødvendig betingelse for at kidnapperne fikk kjennskap til at det skulle gjennomføres et høyprofilert besøk denne dagen. Dette støttes av vurderingene i etterkant om at kidnappingen fremstod som planlagt. Retten har i tillegg kommet til at Flyktninghjelpens handlemåte var uaktsom på grunn av flere andre forhold. Dette omfatter, i tillegg til brudd på informasjonssikkerheten, også beslutningen om ikke å bruke væpnet eskorte, at det ble gjennomførtbesøk i leiren IFO II, at besøket i leiren strakte seg ut over anbefalt tid, samt at det ikke var sikkerhetspersonell til stede. Det ble ikke iverksatt andre tiltak for at besøket skulle holde lav profil, eller for å redusere risikoen for kidnapping og veibomber. Ansvarsgrunnlaget er dermed basert på at det forelå flere uaktsomme handlinger og unnlatelser. Ettersom Flyktninghjelpen er ansvarlig for samtlige uaktsomme handlinger og unnlatelser med hensyn til sikkerhetshåndteringen, legger retten til grunn at forholdene må vurderes samlet. Daniel Hardy arbeidet i2012 som sikkerhetsrådgiver i den danske flyktninghjelpen. Etter hans syn ville kidnappingen vært awerget dersom informasjonssikkerheten hadde vært ivaretatt, dersom sikkerhetspersonell hadde vært til stede og dersom det hadde vært benyttet væpnet eskorte. I tillegg var det etter hans oppfatning sjokkerende at så mange sentrale personer var plassert i konvoien, og at sikkerhetsansvarlig var bortreist under VIP- besøket. -35- 15-032886TVt-OTtR/05
Formålet med væpnet eskorte ville vært å avskrekke mot angrep, samt at eskorten kunne forsvart konvoien dersom de likevel ble angrepet. Det var bestilt to eskortebiler med fire bevæpnede politimenn i hver bil. Bevisførselen underbygger at disse to eskortebilene med åtte politimenn både ville hatt en avskrekkende effekt og gitt konvoien et godt forsvar. Sikkerhetsrådgiver Chris Allan forklarte at det er vanskelig å spekulere i om angrepet ville vært forhindret dersom det hadde vært benyttet væpnet eskorte. Han forutsatte imidlertid at det kun var bestilt en eskortebil med tre politimenn. Lars Christian Finstad og V/alter Scott Raelser forklarte at to biler med åtte politifolk sannsynligvis ville hatt en avskrekkende effekt. Dersom kidnapperne likevel hadde gått til angrep, ville den første eskortebilen hatt mulighet til å besvare angrepet, slik at bilene bak kunne kommet seg unna. Finstad og Raelser forklarte at det var mindre sannsynlig at resten av konvoien ville blitt skadet i en eventuell kryssild, eller at kidnappingen ville blitt gjennomført dersom det hadde vært benyttet væpnet eskorte. Politifolkene kunne også sett etter og observert faresignaler i forkant av angrepet. Raelser viste videre til at politifolkene hadde bedre våpen og var profesjonelle, og at de var bedre trent enn kidnapperne med hensyn til våpenbruk. Dette støttes av vitneforklaringene om at kidnapperne fremstod som lite trente på våpenbruk. Kidnapperne skjøt for eksempel mot den ene sjåføren på nært hold mens han lå på bakken, uten at de klarte å drepe ham. Ut fra dette legger retten til grunn at det er sannsynlig at kidnappingen ikke ville skjedd dersom det hadde vært brukt væpnet eskorte. I alle tilfeller legger retten til grunn at det er klar sannsynlighetsovervekt for at Flyktninghjelpens samlede uaktsomme handlemåte var en nødvendig betingelse for at kidnappingen skjedde. Kidnappingen ville ikke skjedd dersom det ikke hadde vært svikt ved informasjonssikkerheten og besøket hadde holdt lav profil, og dersom det hadde vært gjennomført med væpnet eskorte i en annen leir innenfor anbefalt tid, og dersom det hadde vært sikkerhetspersonell til stede. Ut fra risikosituasjonen i Dadaab på denne tiden, må kidnappingen og saksøkers skade anses som en påregnelig følge av Flyktninghjelpens uaktsomme handlemåte. Flyktninghjelpens uaktsomme handlemåte var så vesentlig i årsaksbildet at det er rimelig å knytte ansvar til den. Rettens konklusjon er etter dette at det foreligger faktisk og rettslig årsakssammenheng mellom ansvarsgrirnnlaget og skaden. Erstatningsutmåling Innledning Utgangspunktet er at Dennis har krav på full erstatning for sitt økonomiske tap. Høyesterett har imidlertid lagt til grunn at utgiftene må kunne anses som påregnelige, nødvendige og -36- 15-032886TVt-OTtR/05
Dom mot flyktninghjelpen på norsk, november 2015, Oslo tingrett
Dom mot flyktninghjelpen på norsk, november 2015, Oslo tingrett
Dom mot flyktninghjelpen på norsk, november 2015, Oslo tingrett
Dom mot flyktninghjelpen på norsk, november 2015, Oslo tingrett
Dom mot flyktninghjelpen på norsk, november 2015, Oslo tingrett
Dom mot flyktninghjelpen på norsk, november 2015, Oslo tingrett
Dom mot flyktninghjelpen på norsk, november 2015, Oslo tingrett
Dom mot flyktninghjelpen på norsk, november 2015, Oslo tingrett
Dom mot flyktninghjelpen på norsk, november 2015, Oslo tingrett
Dom mot flyktninghjelpen på norsk, november 2015, Oslo tingrett
Dom mot flyktninghjelpen på norsk, november 2015, Oslo tingrett
Dom mot flyktninghjelpen på norsk, november 2015, Oslo tingrett
Dom mot flyktninghjelpen på norsk, november 2015, Oslo tingrett

Recommended

Judgment finding Norwegian Refugee Council 'grossly negligent' in 2012 Dadaab...
Judgment finding Norwegian Refugee Council 'grossly negligent' in 2012 Dadaab...Judgment finding Norwegian Refugee Council 'grossly negligent' in 2012 Dadaab...
Judgment finding Norwegian Refugee Council 'grossly negligent' in 2012 Dadaab...Dadaab Security
 
How Norwegian Refugee Council's security failed in June 2012, Dadaab Kenya ki...
How Norwegian Refugee Council's security failed in June 2012, Dadaab Kenya ki...How Norwegian Refugee Council's security failed in June 2012, Dadaab Kenya ki...
How Norwegian Refugee Council's security failed in June 2012, Dadaab Kenya ki...Dadaab Security
 
2024 State of Marketing Report – by Hubspot
2024 State of Marketing Report – by Hubspot2024 State of Marketing Report – by Hubspot
2024 State of Marketing Report – by HubspotMarius Sescu
 
Everything You Need To Know About ChatGPT
Everything You Need To Know About ChatGPTEverything You Need To Know About ChatGPT
Everything You Need To Know About ChatGPTExpeed Software
 
Product Design Trends in 2024 | Teenage Engineerings
Product Design Trends in 2024 | Teenage EngineeringsProduct Design Trends in 2024 | Teenage Engineerings
Product Design Trends in 2024 | Teenage EngineeringsPixeldarts
 
How Race, Age and Gender Shape Attitudes Towards Mental Health
How Race, Age and Gender Shape Attitudes Towards Mental HealthHow Race, Age and Gender Shape Attitudes Towards Mental Health
How Race, Age and Gender Shape Attitudes Towards Mental HealthThinkNow
 
AI Trends in Creative Operations 2024 by Artwork Flow.pdf
AI Trends in Creative Operations 2024 by Artwork Flow.pdfAI Trends in Creative Operations 2024 by Artwork Flow.pdf
AI Trends in Creative Operations 2024 by Artwork Flow.pdfmarketingartwork
 
Skeleton Culture Code
Skeleton Culture CodeSkeleton Culture Code
Skeleton Culture CodeSkeleton Technologies
 

Recommended

Judgment finding Norwegian Refugee Council 'grossly negligent' in 2012 Dadaab...
Judgment finding Norwegian Refugee Council 'grossly negligent' in 2012 Dadaab...Judgment finding Norwegian Refugee Council 'grossly negligent' in 2012 Dadaab...
Judgment finding Norwegian Refugee Council 'grossly negligent' in 2012 Dadaab...Dadaab Security
 
How Norwegian Refugee Council's security failed in June 2012, Dadaab Kenya ki...
How Norwegian Refugee Council's security failed in June 2012, Dadaab Kenya ki...How Norwegian Refugee Council's security failed in June 2012, Dadaab Kenya ki...
How Norwegian Refugee Council's security failed in June 2012, Dadaab Kenya ki...Dadaab Security
 
2024 State of Marketing Report – by Hubspot
2024 State of Marketing Report – by Hubspot2024 State of Marketing Report – by Hubspot
2024 State of Marketing Report – by HubspotMarius Sescu
 
Everything You Need To Know About ChatGPT
Everything You Need To Know About ChatGPTEverything You Need To Know About ChatGPT
Everything You Need To Know About ChatGPTExpeed Software
 
Product Design Trends in 2024 | Teenage Engineerings
Product Design Trends in 2024 | Teenage EngineeringsProduct Design Trends in 2024 | Teenage Engineerings
Product Design Trends in 2024 | Teenage EngineeringsPixeldarts
 
How Race, Age and Gender Shape Attitudes Towards Mental Health
How Race, Age and Gender Shape Attitudes Towards Mental HealthHow Race, Age and Gender Shape Attitudes Towards Mental Health
How Race, Age and Gender Shape Attitudes Towards Mental HealthThinkNow
 
AI Trends in Creative Operations 2024 by Artwork Flow.pdf
AI Trends in Creative Operations 2024 by Artwork Flow.pdfAI Trends in Creative Operations 2024 by Artwork Flow.pdf
AI Trends in Creative Operations 2024 by Artwork Flow.pdfmarketingartwork
 
Skeleton Culture Code
Skeleton Culture CodeSkeleton Culture Code
Skeleton Culture CodeSkeleton Technologies
 
PEPSICO Presentation to CAGNY Conference Feb 2024
PEPSICO Presentation to CAGNY Conference Feb 2024PEPSICO Presentation to CAGNY Conference Feb 2024
PEPSICO Presentation to CAGNY Conference Feb 2024Neil Kimberley
 
Content Methodology: A Best Practices Report (Webinar)
Content Methodology: A Best Practices Report (Webinar)Content Methodology: A Best Practices Report (Webinar)
Content Methodology: A Best Practices Report (Webinar)contently
 
How to Prepare For a Successful Job Search for 2024
How to Prepare For a Successful Job Search for 2024How to Prepare For a Successful Job Search for 2024
How to Prepare For a Successful Job Search for 2024Albert Qian
 
Social Media Marketing Trends 2024 // The Global Indie Insights
Social Media Marketing Trends 2024 // The Global Indie InsightsSocial Media Marketing Trends 2024 // The Global Indie Insights
Social Media Marketing Trends 2024 // The Global Indie InsightsKurio // The Social Media Age(ncy)
 
Trends In Paid Search: Navigating The Digital Landscape In 2024
Trends In Paid Search: Navigating The Digital Landscape In 2024Trends In Paid Search: Navigating The Digital Landscape In 2024
Trends In Paid Search: Navigating The Digital Landscape In 2024Search Engine Journal
 
5 Public speaking tips from TED - Visualized summary
5 Public speaking tips from TED - Visualized summary5 Public speaking tips from TED - Visualized summary
5 Public speaking tips from TED - Visualized summarySpeakerHub
 
ChatGPT and the Future of Work - Clark Boyd
ChatGPT and the Future of Work - Clark Boyd ChatGPT and the Future of Work - Clark Boyd
ChatGPT and the Future of Work - Clark Boyd Clark Boyd
 
Getting into the tech field. what next
Getting into the tech field. what next Getting into the tech field. what next
Getting into the tech field. what next Tessa Mero
 
Google's Just Not That Into You: Understanding Core Updates & Search Intent
Google's Just Not That Into You: Understanding Core Updates & Search IntentGoogle's Just Not That Into You: Understanding Core Updates & Search Intent
Google's Just Not That Into You: Understanding Core Updates & Search IntentLily Ray
 
How to have difficult conversations
How to have difficult conversations How to have difficult conversations
How to have difficult conversations Rajiv Jayarajah, MAppComm, ACC
 
Introduction to Data Science
Introduction to Data ScienceIntroduction to Data Science
Introduction to Data ScienceChristy Abraham Joy
 
Time Management & Productivity - Best Practices
Time Management & Productivity - Best PracticesTime Management & Productivity - Best Practices
Time Management & Productivity - Best PracticesVit Horky
 
The six step guide to practical project management
The six step guide to practical project managementThe six step guide to practical project management
The six step guide to practical project managementMindGenius
 
Beginners Guide to TikTok for Search - Rachel Pearson - We are Tilt __ Bright...
Beginners Guide to TikTok for Search - Rachel Pearson - We are Tilt __ Bright...Beginners Guide to TikTok for Search - Rachel Pearson - We are Tilt __ Bright...
Beginners Guide to TikTok for Search - Rachel Pearson - We are Tilt __ Bright...RachelPearson36
 
Unlocking the Power of ChatGPT and AI in Testing - A Real-World Look, present...
Unlocking the Power of ChatGPT and AI in Testing - A Real-World Look, present...Unlocking the Power of ChatGPT and AI in Testing - A Real-World Look, present...
Unlocking the Power of ChatGPT and AI in Testing - A Real-World Look, present...Applitools
 
12 Ways to Increase Your Influence at Work
12 Ways to Increase Your Influence at Work12 Ways to Increase Your Influence at Work
12 Ways to Increase Your Influence at WorkGetSmarter
 
ChatGPT webinar slides
ChatGPT webinar slidesChatGPT webinar slides
ChatGPT webinar slidesAlireza Esmikhani
 
More than Just Lines on a Map: Best Practices for U.S Bike Routes
More than Just Lines on a Map: Best Practices for U.S Bike RoutesMore than Just Lines on a Map: Best Practices for U.S Bike Routes
More than Just Lines on a Map: Best Practices for U.S Bike RoutesProject for Public Spaces & National Center for Biking and Walking
 
Ride the Storm: Navigating Through Unstable Periods / Katerina Rudko (Belka G...
Ride the Storm: Navigating Through Unstable Periods / Katerina Rudko (Belka G...Ride the Storm: Navigating Through Unstable Periods / Katerina Rudko (Belka G...
Ride the Storm: Navigating Through Unstable Periods / Katerina Rudko (Belka G...DevGAMM Conference
 
Barbie - Brand Strategy Presentation
Barbie - Brand Strategy PresentationBarbie - Brand Strategy Presentation
Barbie - Brand Strategy PresentationErica Santiago
 

More Related Content

Featured

PEPSICO Presentation to CAGNY Conference Feb 2024
PEPSICO Presentation to CAGNY Conference Feb 2024PEPSICO Presentation to CAGNY Conference Feb 2024
PEPSICO Presentation to CAGNY Conference Feb 2024Neil Kimberley
 
Content Methodology: A Best Practices Report (Webinar)
Content Methodology: A Best Practices Report (Webinar)Content Methodology: A Best Practices Report (Webinar)
Content Methodology: A Best Practices Report (Webinar)contently
 
How to Prepare For a Successful Job Search for 2024
How to Prepare For a Successful Job Search for 2024How to Prepare For a Successful Job Search for 2024
How to Prepare For a Successful Job Search for 2024Albert Qian
 
Social Media Marketing Trends 2024 // The Global Indie Insights
Social Media Marketing Trends 2024 // The Global Indie InsightsSocial Media Marketing Trends 2024 // The Global Indie Insights
Social Media Marketing Trends 2024 // The Global Indie InsightsKurio // The Social Media Age(ncy)
 
Trends In Paid Search: Navigating The Digital Landscape In 2024
Trends In Paid Search: Navigating The Digital Landscape In 2024Trends In Paid Search: Navigating The Digital Landscape In 2024
Trends In Paid Search: Navigating The Digital Landscape In 2024Search Engine Journal
 
5 Public speaking tips from TED - Visualized summary
5 Public speaking tips from TED - Visualized summary5 Public speaking tips from TED - Visualized summary
5 Public speaking tips from TED - Visualized summarySpeakerHub
 
ChatGPT and the Future of Work - Clark Boyd
ChatGPT and the Future of Work - Clark Boyd ChatGPT and the Future of Work - Clark Boyd
ChatGPT and the Future of Work - Clark Boyd Clark Boyd
 
Getting into the tech field. what next
Getting into the tech field. what next Getting into the tech field. what next
Getting into the tech field. what next Tessa Mero
 
Google's Just Not That Into You: Understanding Core Updates & Search Intent
Google's Just Not That Into You: Understanding Core Updates & Search IntentGoogle's Just Not That Into You: Understanding Core Updates & Search Intent
Google's Just Not That Into You: Understanding Core Updates & Search IntentLily Ray
 
Time Management & Productivity - Best Practices
Time Management & Productivity - Best PracticesTime Management & Productivity - Best Practices
Time Management & Productivity - Best PracticesVit Horky
 
The six step guide to practical project management
The six step guide to practical project managementThe six step guide to practical project management
The six step guide to practical project managementMindGenius
 
Beginners Guide to TikTok for Search - Rachel Pearson - We are Tilt __ Bright...
Beginners Guide to TikTok for Search - Rachel Pearson - We are Tilt __ Bright...Beginners Guide to TikTok for Search - Rachel Pearson - We are Tilt __ Bright...
Beginners Guide to TikTok for Search - Rachel Pearson - We are Tilt __ Bright...RachelPearson36
 
Unlocking the Power of ChatGPT and AI in Testing - A Real-World Look, present...
Unlocking the Power of ChatGPT and AI in Testing - A Real-World Look, present...Unlocking the Power of ChatGPT and AI in Testing - A Real-World Look, present...
Unlocking the Power of ChatGPT and AI in Testing - A Real-World Look, present...Applitools
 
12 Ways to Increase Your Influence at Work
12 Ways to Increase Your Influence at Work12 Ways to Increase Your Influence at Work
12 Ways to Increase Your Influence at WorkGetSmarter
 
Ride the Storm: Navigating Through Unstable Periods / Katerina Rudko (Belka G...
Ride the Storm: Navigating Through Unstable Periods / Katerina Rudko (Belka G...Ride the Storm: Navigating Through Unstable Periods / Katerina Rudko (Belka G...
Ride the Storm: Navigating Through Unstable Periods / Katerina Rudko (Belka G...DevGAMM Conference
 
Barbie - Brand Strategy Presentation
Barbie - Brand Strategy PresentationBarbie - Brand Strategy Presentation
Barbie - Brand Strategy PresentationErica Santiago
 

Featured (20)

PEPSICO Presentation to CAGNY Conference Feb 2024
PEPSICO Presentation to CAGNY Conference Feb 2024PEPSICO Presentation to CAGNY Conference Feb 2024
PEPSICO Presentation to CAGNY Conference Feb 2024
 
Content Methodology: A Best Practices Report (Webinar)
Content Methodology: A Best Practices Report (Webinar)Content Methodology: A Best Practices Report (Webinar)
Content Methodology: A Best Practices Report (Webinar)
 
How to Prepare For a Successful Job Search for 2024
How to Prepare For a Successful Job Search for 2024How to Prepare For a Successful Job Search for 2024
How to Prepare For a Successful Job Search for 2024
 
Social Media Marketing Trends 2024 // The Global Indie Insights
Social Media Marketing Trends 2024 // The Global Indie InsightsSocial Media Marketing Trends 2024 // The Global Indie Insights
Social Media Marketing Trends 2024 // The Global Indie Insights
 
Trends In Paid Search: Navigating The Digital Landscape In 2024
Trends In Paid Search: Navigating The Digital Landscape In 2024Trends In Paid Search: Navigating The Digital Landscape In 2024
Trends In Paid Search: Navigating The Digital Landscape In 2024
 
5 Public speaking tips from TED - Visualized summary
5 Public speaking tips from TED - Visualized summary5 Public speaking tips from TED - Visualized summary
5 Public speaking tips from TED - Visualized summary
 
ChatGPT and the Future of Work - Clark Boyd
ChatGPT and the Future of Work - Clark Boyd ChatGPT and the Future of Work - Clark Boyd
ChatGPT and the Future of Work - Clark Boyd
 
Getting into the tech field. what next
Getting into the tech field. what next Getting into the tech field. what next
Getting into the tech field. what next
 
Google's Just Not That Into You: Understanding Core Updates & Search Intent
Google's Just Not That Into You: Understanding Core Updates & Search IntentGoogle's Just Not That Into You: Understanding Core Updates & Search Intent
Google's Just Not That Into You: Understanding Core Updates & Search Intent
 
How to have difficult conversations
How to have difficult conversations How to have difficult conversations
How to have difficult conversations
 
Introduction to Data Science
Introduction to Data ScienceIntroduction to Data Science
Introduction to Data Science
 
Time Management & Productivity - Best Practices
Time Management & Productivity - Best PracticesTime Management & Productivity - Best Practices
Time Management & Productivity - Best Practices
 
The six step guide to practical project management
The six step guide to practical project managementThe six step guide to practical project management
The six step guide to practical project management
 
Beginners Guide to TikTok for Search - Rachel Pearson - We are Tilt __ Bright...
Beginners Guide to TikTok for Search - Rachel Pearson - We are Tilt __ Bright...Beginners Guide to TikTok for Search - Rachel Pearson - We are Tilt __ Bright...
Beginners Guide to TikTok for Search - Rachel Pearson - We are Tilt __ Bright...
 
Unlocking the Power of ChatGPT and AI in Testing - A Real-World Look, present...
Unlocking the Power of ChatGPT and AI in Testing - A Real-World Look, present...Unlocking the Power of ChatGPT and AI in Testing - A Real-World Look, present...
Unlocking the Power of ChatGPT and AI in Testing - A Real-World Look, present...
 
12 Ways to Increase Your Influence at Work
12 Ways to Increase Your Influence at Work12 Ways to Increase Your Influence at Work
12 Ways to Increase Your Influence at Work
 
ChatGPT webinar slides
ChatGPT webinar slidesChatGPT webinar slides
ChatGPT webinar slides
 
More than Just Lines on a Map: Best Practices for U.S Bike Routes
More than Just Lines on a Map: Best Practices for U.S Bike RoutesMore than Just Lines on a Map: Best Practices for U.S Bike Routes
More than Just Lines on a Map: Best Practices for U.S Bike Routes
 
Ride the Storm: Navigating Through Unstable Periods / Katerina Rudko (Belka G...
Ride the Storm: Navigating Through Unstable Periods / Katerina Rudko (Belka G...Ride the Storm: Navigating Through Unstable Periods / Katerina Rudko (Belka G...
Ride the Storm: Navigating Through Unstable Periods / Katerina Rudko (Belka G...
 
Barbie - Brand Strategy Presentation
Barbie - Brand Strategy PresentationBarbie - Brand Strategy Presentation
Barbie - Brand Strategy Presentation
 

Dom mot flyktninghjelpen på norsk, november 2015, Oslo tingrett

  • 1. OSLO TINGRETT Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: 25. november 2015 i Oslo tingrett 15-032886TVr-OTrR/05 Dommerfullmektig Lena Skjold Rafoss m.alm.flm Krav om erstatning Steven Patrick Dennis mot Stiftelsen Flyktninghjelpen Advokat Knut Helge Hurum Advokat Grethe Lillian Gullhaug lngen begrensninger i adgangen tiloffentlig gjengivelse
  • 2. DOM Saken gjelder krav om erstatning for økonomisk og ikke-økonomisk tap etter at Steven Patrick Dennis ble kidnappet den 29. juni 2012 mens han var ansatt i Flyktninghjelpen i Dadaab i Kenya. Sakens bakgrunn Steven Patrick Dennis er født i I975, og er canadisk statsborger. Han har en samboer som også er canadisk statsborger. Dennis ble utdannet som sivilingeniør i perioden 1994-1999, og tok i tillegg en mastergrad i internasjonale relasjoner i perioden 2009-2010 ved Universitetet i Toronto. Dennis arbeidet som ingeniør i Toronto i perioden november 1999 til juni 2002. Etter dette hadde han flere oppdrag som feltarbeider for Leger uten grenser (MSF) i perioden 2002-2011. Dette omfattet oppdrag i landene Sri Lanka, Sør-Sudan, Somalia, Elfenbenskysten, Nederland og Tsjad. Flyktninghjelpen er en uavhengig og privat stiftelse. Flyktninghjelpen er en verdensomspennende bistandsorganisasjon med mer enn 5250 ansatte i25land, herunder land i Afrika, Asia, Amerika og Europa. Stiftelsens offisielle engelske navn er Norwegian Refugee Council (NRC). Hovedkontoret er i Oslo. Stiftelsen ledes av et styre, og styret ansetter generalsekretær. Generalsekretæren forestår den daglige ledelse av virksomheten, og rapporterer til styret. Elisabeth Rassmusson var generalsekretær i2012. Jan Egeland har vært generalsekretær siden 2013. Flyktninghjelpen har hatt kontor i Nairobi siden 2006. Kontoret i Nairobi har vært Flyktninghjelpens regionskontor for Afrikas Horn siden 2011. Regionskontoret hadde i 2012 ansvaret for Flyktninghjelpens prosjekter i Etiopia, Kenya, Somalia og Yemen. Flyktningleiren i Dadaab i Kenya ble etablert av FNs høykommisjonær for flyktninger (heretter "UNHCR') i 199I, og ligger i Kenyas nordøstre provins mot grensen til Somalia. Flyktningleiren var i jtxri 2012 delt opp i fem leirer. Dette omfatter Hagadera, Dagahaley, Kambioos, IFO og IFO II. Flyktningleiren IFO II ble opprettet i januar 2012 som følge av økt flyktningstrøm. Det samlede befolkningstallet i alle fem leirene er på over 500 000 flyktninger. Flyktningleiren i Dadaab er verdens største flyktningleir basert på folketall. Flyktninghjelpen har vært til stede ved flyktningleiren i Dadaab siden 2006. Ifølge en oversikt fra UNHCR er Flyktninghjelpen en av 23 organisasjoner som har virksomhet i Dadaab. Flyktninghjelpen driver prosjekter innenfor bl.a. husly, utdanning, matvaresikkerhet, vann, sanitær og hygiene. I juni 2}l2hadde Flyktninghjelpen til sammen 120 ansatte iDadaab, hvorav 113 var lokalt ansatte og sju var internasjonale hjelpearbeidere. 2 15-032886TVr-OTrR/05
  • 3. Dennis signerte arbeidskontrakt med Flyktninghjelpen den 20. juli 201 1. Han ble ansatt som "Project Manager Emergency Coordinator" iDadaab i Kenya. Kontraktsperioden var fra25.juli 2011til24. oktober 2011. Kontrakten ble senere forlenget til24.juli 2012. Etter dette ble han ansatt i stillingen som "Area Programme Support Manager" i Dadaab fra I . april 2012 til24. juli 2012. Dennis mottok 23 . juni 2012 en e-post der det fremgikk at Flyktninghjelpen, på grunn av manglende finansiering, ikke ville forlenge kontraktsperioden utover juli 2012. Dennis bekreftet at han var orientert om dette i e-post av 26. jnri2012. Han kom i den forbindelse med innvendinger til at stillingen skulle tas bort. På grunn av tørke på Afrikas Hom var det sommeren20ll en dramatisk økning i tilstrømningen av flyktninger til Dadaab. Befolkningstallet i flyktningleirene økte fra ca.270 000 flyktninger til ca. 500 000 flyktninger. FN og humanitære organisasjoner strevde med å følge opp den massive økningen i hjelpebehov. I oktober 20ll erklærte kenyanske myndigheter krig mot Al Shabaab etter flere kidnappinger av kenyanere og utlendinger. Dette førte til at Al Shabaab truet med hevn i Kenya, og det var flere bomber i Nairobi og den nordøstre provins. Politiet i Kenya ble et uttalt mål for hevnangrep fra Al Shabaabs side. Som en følge av disse forholdene ble sikkerhetssituasjonen i Dadaab sterkt forverret. FN økte risikonivået i Dadaab fra nivå 3 til nivå 4. I september 2011 ble en kenyansk sjåfør fra organisasjonen CARE kidnappet, og i oktober 20ll ble to utenlandske kvinner fra Leger uten grenser (MSF) kidnappet. Hanna Vaughan-Lee ble engasjert av Flyktninghjelpen i Nairobi til å foreta en gjennomgang av sikkerhetssituasjonen i Dadaab. Hun leverte i januar 2012 en rapport med tittelen "Context & Risk Analysis: Dadaab January 2012". Rapporten påpekte svakheter ved sikkerhetshåndteringen innad i Flyktninghjelpen, og inneholdt en liste over anbefalte tiltak for å forbedre sikkerhetssituasjonen. Sikkerhetssituasjonen i Dadaab og risikoen for kidnapping er omtalt i flere andre rapporter. Det er for retten fremlagt rapporter fra NGO Safety Program (NSP) og UNHCR. I tillegg er det fremlagt ukentlige sikkerhetsrapporter fraDadaab i perioden 20Il-20I2, Flyktninghjelpens situasjonsrapport, samt "Security plan NRC Dadaab", sist oppdatert i februar 2012. Generalsekretæren i Flyktninghjelpen, Elisabeth Rassmusson, skulle besøke Afrikas Horn og Yemen i juni20l2. I utgangspunktet var det ikke lagt opp til at hun skulle besøke Dadaab. Situasjonen i Dadaab ble imidlertid vurdert som så kritisk at Flyktninghjelpen anså det som nødvendig med et besøk der. Formålet med generalsekretærens besøk var å bidra til økt oppmerksomhet omkring situasjonen i Dadaab slik at donorer og andre ville gi mer økonomiske midler til arbeidet. I begynnelsen av juni2012 ble det derfor besluttet at generalsekretæren skulle besøke Dadaab, og at besøket skulle gjennomføres 29.juni 2015. Landdirektøren for Kenya, Qurat Ul-Ain Sadozai, områdelederen i Dadaab og den regionale sikkerhetsrådgiveren var i Dadaab den22. juni2012 for å forberede besøket. I -3- 15-032886TVr-OTrR/05
  • 4. utgangspunktet var det lagt opp til at det skulle benyttes væpnet eskorte under besøket, og dette var også bestilt. Dette fremgår bl.a. av en e-post og et notat fra den lokale sikkerhetsrådgiveren 27. og 28. juni 2015. Sadozai sendte imidlertid 28. juni 2012 en e-post til områdelederen vedrørende sikkerhetsplanen for besøket. Den samme e-posten ble senere på kvelden sendt til Glenn Pettersen, som var global sikkerhetsrådgiver på hovedkontoret i Oslo. I e-posten fremgikk at det var besluttet at de likevel ikke skulle benytte væpnet eskorte under besøket. Beslutningen var tatt av Sadozai i samråd med regionsdirektøren i Nairobi, som var Hassan Khaire. Beslutningen hadde også blitt godkjent per telefon av Torill Brekke, som var utenlandssjef på hovedkontoret i Oslo. Khaire hadde forsøkt å få tak i Glenn Pettersen per telefon, men hadde ikke fått kontakt. Ingen andre sikkerhetsrådgivere ble kontaktet i forbindelse med denne beslutningen. Pettersen mottok e-posten om sikkerhetsplanen 29. juni2012, og sendte umiddelbart en e-post angående hans bekymringer for sikkerhetsopplegget. Besøket var imidlertid allerede i gang, og e-posten ble ikke lest av mottakerne før etter kidnappingen. En av de lokale sjåførene som var bestilt, ville ikke være med da han ble kjent med at det ikke skulle brukes væpnet eskorte. Flyktninghjelpen engasjerte derfor en annen sjåfør. Generalsekretæren med følge ankom Dadaab om morgenen, og fikk en kort sikkerhetsbriefing på flyplassen. Følget ankom leiren IFO II ca. kl. 09.30. De ble værende lenger enn planlagt på et av stedene, angivelig på grunn av en diskusjon om husly. Følget bestod av ti personer, og ca. kl. 11.45 dro de ut av IFO II via en vei med gjerder på begge sider. Veien har blitt beskrevet som en "trakt" man må gjennom for å komme ut av leiren. Konvoien bestod av tre hvite landcruisere med Flyktninghjelpens logo. Dennis var plassert i den første bilen sammen med sjåføren og en arìnen ansatt, som var "Deputy Shelter Manager". Generalsekretær Elisabeth Rassmusson, Khaire, områdelederen og Abdullahi Keinan var i den andre bilen sammen med sjåføren. Sadozai, en ansatt prosjektleder, og kommunikasjonsrådgiver Astrid Sehl var plassert i den tredje bilen. Da konvoien kom ut på den inngjerdede veien, ble de angrepet av seks menn som avfurte flere skudd. Sjåføren i den andre bilen klarte å snu bilen, ogkjørte bort fra stedet sammen med Rassmusson, Khaire, områdelederen og Abdullahi Keinan. Sjåføren i den tredje bilen, som var blitt engasjert samme dag, ble skutt fire ganger og døde på stedet. Sjåføren i den fbrste bilen ble skutt og alvorlig såret. Han ble bl.a. skutt to ganger i ryggen mens han lå nede på bakken på utsiden av bilen. Dennis ble skutt i låret. To andre ansatte ble også skutt og skadet. Dennis ble tatt med til den bakerste bilen, og plassert der sammen med Sadozai, Astrid Sehl og en annen ansatt. Kidnapperne satte seg inn i samme bil, og følget på seks kidnappere og fire kidnappede kjørte fra stedet. Kidnapperne plukket senere opp to personer til som var med på kidnappingsaksjonen, og som ble med på kjøreturen videre. 4 15-032886TV1-OTrR/05
  • 5. Bilen med Rassmusson, Khaire, områdelederen og Abdullahi Keinan kjørte til nærmeste politistasjon, og dro senere videre til Nairobi. Det ble etablert kriseteam på hovedkontoret i Oslo og på regionskontoret i Nairobi. Glenn Pettersen dro til Nairobi, og overtok ledelsen av kriseteamet da han ankom. Etter hre dager ble det gjennomført en redningsaksjon i nærheten av grensen til Somalia, og alle de fire kidnappede ble løslatt. Redningsoperasjonen ble, etter oppdrag fra Flyktninghjelpen, gjennomført av kenyanske myndigheter og militsen Ras Kamboni. Militsen ble ledet av Sheikh Ahmed Madobe. De kidnappede ble fløyet til Nairobi etter hendelsen, og fikk medisinsk behandling. Det ble holdt debrief-møter i Nairobi. Etter dette ble det organisert hjemreise for de kidnappede. Andre ansatte som var berørt eller involvert i hendelsen ble sendt på ferie. Det ble avholdt et allmøte om saken i Oslo i slutten av august 2012. Etter dette ble det gjennomført en samling i Oslo med de kidnappede 19. til21. september2012. Glenn Pettersen igangsatte etter hendelsen et internt granskningsarbeid. Chris Allan, som var sikkerhetsrådgiver, ble bedt om å bidra i dette arbeidet. Chris Allan skrev rapporten "Review of Security Environment, Risk Management and Recommendations þllowing the 29th June Kidnap of NRC Staff'. Glenn Pettersen skrev rapporten "After Action Review Report - Dadaab Kidnapping". Rapporten er utarbeidet i en lang og en kort versjon. Rapporten ble vurdert eksternt av Nicholas Downie. Han leverte rapporten "External and independent evaluation of the Dadaab incident After Action Review Report authored by Glenn Pettersen". Rapportene til Pettersen og Downie ble gjennomgått i Flyktninghjelpens styremøte 20. september 2012. Christopher Finucane fra Humanitarian Policy ltd. ble senere engasjert til å foreta en gjennomgaîg av sikkerhetssystemene i Flyktninghjelpen. Han leverte 30. mars 2013 rapporten "A Review of Security Management Systems of the Norw e gian Refuge e C ouncil ". Rapportene ble behandlet og godkjent av styret i Flyktninghjelpen i styremøte 17. april 2013. Kortversjonen av rapporten til Glenn Pettersen ble gjort tilgiengelig for alle ansatte 7. mai2013 via elektronisk leseadgang. Flyktninghjelpen har ikke bedt om ekstern granskning av saken utover dette. Det er opplyst at det er, eller har vært, etterforskning og en straffesak mot kidnapperne i Kenya. Flyktninghjelpen opplyste under hovedforhandlingen at straffesaken fremstår som lite prioritert i Kenya, og at det har skjedd lite i denne saken. I2012 hadde Flyktninghjelpen forsikret de ansatte i form av reiseforsikring hos Europeiske, personskadeforsikring hos IF, samt uførepensjon hos Norben. Forsikringen hos Norben kunne gi uførepensjon opp til fzlte 67 ån ved fysisk skade, men forsikringsdekningen var mer begrenset ved psykisk skade. Det har vært gjennomført en à 15-032886TVr-OTrR/05
  • 6. prosess overfor forsikringsselskapene. Dennis har fätt utbetalt 477 405 kroner fra Norben og 588 102 kroner fra IF. Dennis hkk sykemelding og lønn fra Flyktninghjelpen ut året 2012 med24l 654 kroner. Flyktninghjelpen har dekket hans utgifter til advokat med 60 000 kroner, samt utgifter til coaching med 12 000 kroner. I tillegg har Dennis fått forsikringsutbetaling fra Europeiske og noe kostnadsdekning med hensyn til medisinske utgifter. Oslo tingrett mottok 23. februar 2015 stevning fra Dennis med krav om erstatning fastsatt etter rettens skjønn. Flyktninghjelpen innga rettidig tilsvar 27. mars 2015 med påstand om frihnnelse. Flyktninghjelpen ønsket ikke å gjennomføre rettsmekling. Tingretten avholdt planleggingsmøte 10. april 2015. Flyktninghjelpen anmodet om at saken skulle deles slik at ansvarsgrunnlaget ble behandlet separat, men retten tok ikke anmodningen til følge. Etter begjæring fra Flyktninghjelpen avsa tingretten 28. mai20I5 kjennelse om at det skulle oppnevnes medisinsk sakkyndig i saken, jf. tvisteloven $ 25-2. Tingretten sendte den17. august 2015 brev med oppnevning og mandat til Are Holen som sakkyndig i saken. Are Holen leverte skriftlig sakkyndig erklæring den24. september 2015. Flyktninghjelpen foreslo i prosesskriv av 3. september 2015 atpartene likevel kunne forsøke rettsmekling. Rettsmeklingsmøte ble gjennomført i Oslo tingrett 30. september 2015, men partene ble ikke enige om forlik. Dennis fremsatte 9. oktober 2015 forlikstilbud. Tilbudet var at erstatningen til dekning av økonomisk tap, menerstatning og oppreisningserstatning skulle settes til 6 900 000 kroner, og at Flyktninghjelpen i tillegg skulle betale 1 000 000 kroner i erstatning for sakskostnader. Tilbudet forutsatte at Flyktninghjelpen skulle avgi en offentlig erklæring med erkjennelse av at de hadde handlet grovt uaktsomt. Flyktninghjelpen aksepterte ikke tilbudet fra Dennis. Flyktninghjelpen fremsatte forlikstilbud 1. oktober og12. oktober 2015. Det endelige tilbudet var en samlet erstatning på 3 500 000 kroner i tillegg til det som allerede var utbetalt fra forsikringsselskapene. Flyktninghjelpen tilbød at Dennis kunne få presentere saken for styret i Flyktninghjelpen, samt at Flyktningen skulle avgi en konkret offentlig uttalelse om saken. Dennis aksepterte ikke tilbudet fra Flyktninghjelpen. Tingretten avholdt et nytt planleggingsmøte 8. oktober 2015. Hovedforhandling ble gjennomført i Oslo tingrett 20. til28. oktober 2015. Dennis møtte og avga partsforklaring. Flyktninghjelpen var representert ved senior juridisk rådgiver Merethe Nedrebø og assisterende generalsekretær Geir Olav Lisle. Merethe Nedrebø avga partsforklaring. Det ble ført 15 vitner. Den sakkyndige, Are Holen, fulgte hele hovedforhandlingen, og avga forklaring. Under prosedyren erkjente Flyktninghjelpen arbeidsgiveransvar på grunn av 6 15-032886TVt-OTtR/05
  • 7. svikt ved informasjonssikkerheten, og nedla derfor en endret påstand. Det vises for øvrig til rettsboken. S aks o kere ns p åstan dsg r u nn lag : I denne saken må det gjelde et prinsipp om omvendt bevisbyrde på grunnlag av bevissikringshensyn. Flyktninghjelpen har hatt all dokumentasjon om saken. Flyktninghjelpen har ikke villet opplyse om hvem som tok beslutninger, og har ikke gitt tilgang til sentrale rapporter. Flyktninghjelpen har uansett bevisbyrden for egne anførsler Partene er enige om at det foreligger en skade, og at den sakkyndiges konklusjoner om dette kan legges til grunn. Den sakkyndiges vurdering underbygges av øvrige dokumenter om Dennis sin psykiske og fysiske helse. Partene er dermed enige om at Dennis har en varig PTSD, en mild grad av klinisk depresjon, samt en begrenset, men varig skuddskade i venstre lar. Det foreligger ansvarsgrunnlag etter regelen om arbeidsgiveransvar. Flyktninghjelpen handlet grovt uaktsomt og kan også holdes ansvarlig etter regelen om organansvar. Vilkårene for oppreisningserstatning er dermed oppfult. Subsidiært anføres at det foreligger ansvarsgrunnlag etter reglene om ulovfestet objektivt ansvar og uforsvarlig ordning. Bistandsorganisasjonene er store arbeidsgivere med samme ansvar for sine arbeidstakere som andre arbeidsgivere. Saken kan gi inntrykk av at Flyktninghjelpen ikke skal ha samme arbeidsgiveransvar på grunn av deres øvrige gode gjerninger. De ansatte må imidlertid vite at arbeidsgiver dekker ryggen deres med en tilstrekkelig handtering av deres sikkerhet, og at de tas vare på hvis noe skjer. Et godt vern av arbeidstakeme vil på sikt gi økt produktivitet. Erfaringen med redningsaksjonen i denne saken har vist at det kan være mer kostbart å reagere i etterkant enn å forebygge i forkant. Sikkerhetshendelser berører også de som skal hjelpes, ved at programmer stanses eller reduseres. God sikkerhet for ansatte kan hindre dette, og vil dermed føre til at flere på sikt kan hjelpes. Bistandsorganisasjonenes virksomhet i andre land er i liten grad underlagt myndighetskontroll. Dersom det til sammenligning hadde forekommet dødsfall eller kidnapping på hovedkontoret i Norge, ville myndighetene og politiet reagert med granskning og full etterforskning. Flyktninghjelpen mäfa et oppgjør med sin kultur når det gjelder intern kritikk. Det burde vært gjennomført ekstern granskning. I denne saken har overordnede lagt skylden på underordnede for beslutninger som ble tatt høyere opp i systemet. Sikkerhetssituasjonen i Dadaab var sterkt forverret fra høsten 2011. Risikonivået var satt til fire. Neste nivå er fem, og dette innebærer evakuering. Det ble ikke gjennomført andre VIP-besøk i Dadaab på denne tiden. Det hadde vært flere kidnappingshendelser, og 7 15-032886TVt-OTtR/05
  • 8. risikoen for kidnapping var høy. Det var også risiko for å bli rammet av en improvisert bombe eller veibombe, såkalt IED (improvised explosive device), men det er ikke gitt at risikoen for slike angrep økte merkbart ved bruk av væpnet eskorte. Flyktninghjelpens håndtering av de ansattes sikkerhet hadde over tid vært meget svak, både når det gjaldt forståelsen av den sikkerhetsmessige kontekst, og med hensyn til implementering av gjeldende minimum standarder. Det vises til rapportene fra Hanna Vaughan-Lee, Chris Allan og Glenn Pettersen. Det var i tillegg uklare ansvarsforhold og mangelfull opplæring i ledende stillinger. Den generelle sikkerhetshåndteringen danner et bakteppe som kan ha innvirket på uriktige beslutninger som ble tatt i forbindelse med besøket til generalsekretæren. Generalsekretærens besøk burde ikke vært gjennomført. Besøket burde i hvert fall ikke vært gjennomført uten mer konkrete sikkerhetstiltak. De konkrete feilene gjelder at det ikke var tilstrekkelig informasjonssikkerhet, at besøket ble gjennomført med høy profil, at det ble gjennomført besøk i IFO II, at varigheten av besøket strakte seg ut over anbefalt tid, samt at det ikke var sikkerhetspersonell til stede. Besøket burde heller ikke vært gjennomført uten bruk av væpnet eskorte. I enkelte tilfeller vil det ved internasjonalt bistandsarbeid være en gjenværende risiko etter at arbeidsgiver har gjort det en kan for å redusere risikoen, og der de kan be om arbeidstakers samtykke til å ta denne risikoen. I denne saken hadde Flyktninghjelpen imidlertid ikke iverksatt rimelige og nødvendige sikkerhetstiltak, og det er dermed ikke tale om en slik restrisiko. Flyktninghjelpens uaktsomme handlinger var en nødvendig betingelse for skaden. Kravet til årsakssammenheng er oppfult. Dennis har krav på full erstatning for sitt økonomiske tap, og har i tillegg krav på erstatning for sitt ikke-økonomiske tap, herunder menerstatning og oppreisning. Dennis har i sine beregninger av erstatningskravet angitt utgangspunkter, og så må retten utmåle erstatningen ut fra et bredt skjønn. Dennis kan ikke bære valutarisikoen. Saksøkerens påstand: l Steve Dennis tilkjennes erstatning for økonomisk tap, menerstatning og oppreisningserstatning fastsatt etter rettens skj ønn. 2. Steve Dennis tilkjennes sakens omkostninger. I 15-032886TVt-OTtR/05
  • 9. S ø ks ø ktes p åstø n ds gru nn Iøg : Kidnappingen29. juni2012 var den mest alvorlige hendelsen i Flyktninghjelpens historie. En person ble drept, og fire ansatte ble kidnappet. De ble heldigvis løslatt fire dager senere etter en vellykket redningsaksj on. Det ble etablert kriseteam både i Nairobi og i Oslo umiddelbart etter kidnappingen. De pårørende ble informert og ivaretatt. Redningsaksjonen var forsvarlig og vellykket. Flyktninghjelpen tok imot de kidnappede på en god måte, og de har blitt fulgt godt opp i etterkant. Det foreligger omfattende bevis knyttet til en hendelse som ligger flere år tilbake i tid. Saken skal behandles etter norsk erstatningsrett, men handlingene har skjedd i en flyktningleir i Dadaab i Kenya. Konteksten kan ikke sammenlignes med erstatningssaker norske domstoler vanligvis behandler. Retten skal ikke ta stilling til om det burde vært gjennomført ekstern granskning. Flyktninghjelpens handtering av media og nasjonalisering av stillinger er heller ikke tema i saken. Retten skal legge til grunn det faktum som etter en samlet vurdering fremstår mest sannsynlig. Ved tvil om hva som er mest sannsynlig, er hovedregelen at tvilen mä gä utover skadelidte. Flyktninghjelpen bestrider at det er grunnlag for å legge bevisbyrden over på dem. Flyktninghjelpen har ikke ment å være urimelige, men har kun stilt spørsmål enhver arbeidsgiver eller skadevolder ville stilt i en erstatningssak. Flyktninghjelpen har ikke innvendinger til den sakkyndiges hovedkonklusjoner, og legger til grunn at Dennis er päført skade på grunn av kidnappingshendelsen. Han er diagnostisert med PTSD. Skaden har resultert i25 % funksjonsnedsettelse og en medisinsk invaliditet som tilsier plassering i gruppe 2. Flyktninghjelpen vil fremheve at den sakkyndige har uttalt at det kan være utsikter til bedring nar rettssaken er over. Det har ikke fremkommet opplysninger som tilsier at det er risiko for forverring. Flyktninghjelpen erkjenner at det var brudd på informasjonssikkerheten, og at denne feilen kan anses erstatningsbetingende etter regelen om arbeidsgiveransvar i skadeserstatningsloven $ 2-1. Det erkjennes at kidnapperne kan ha ffitt informasjon om besøket til generalsekretæren på grunn av denne svikten, og at det dermed foreligger årsakssammenheng. Ansvaret for informasjonssikkerheten er plassert flere steder, men det skal likevel ikke fordeles kollektivt eller til øverste leder. Den konkrete svikten skjedde ved kontoret i Dadaab, og kan ikke knyttes til regionskontoret i Nairobi eller hovedkontoret i Oslo. Informasjonssvikten danner dermed ikke grunnlag for ansvar etter regelen om organansvar. -9- 15-032886TVt-OTtR/05
  • 10. Anførslene med hensyn til øvrige påberopte forhold fastholdes. Det er avdekket svakheter med hensyn til sikkerhetshåndteringen, men feilene kan ikke anses som uaktsomme eller grovt uaktsomme. I og med at de påståtte feilene knytter seg til ulike forhold, må retten i sin vurdering av ansvarsspørsmålet foreta en vurdering av hvert enkelt forhold. Etter Flyktninghjelpens syn er det ikke grunnlag for anførselen om at Flyktninghjelpen hadde en uforsvarli g sikkerhetskultur i forkant av kidnappingshendelsen. Generalsekretærens besøk var nødvendig for å sette fokus på en flyktningkrise som verden hadde mistet interessen for. Kidnappingsrisikoen var identifisert og vurdert. Beslutningen om å gjennomføre besøket uten væpnet eskorte var et resultat av en aweining av ulike risikoforhold. Bakgrunnen for beslutningen var blant annet at Flyktninghjelpen ønsket å redusere risikoen for veibomber og sørge for at besøket holdt lav profil. Det hadde ingen betydning for kidnappingen at det ikke var sikkerhetspersonell til stede på kontorene i Dadaab og Nairobi under besøket. Flyktninghjelpens handtering av kidnappingsrisikoen kan ikke anses som et markert awik fra det forsvarlige, og organisasjonen har dermed ikke opptrådt grovt uaktsomt. Vilkarene for oppreisning er ikke til stede, jf. skadeserstatningsloven $ 3-5. En dom basert på objektivt ansvar vil kunne gi enorme ringvirkninger for bistandsbransjen. Konsekvensen vil kunne være stans av viktig nødhjelpsarbeid. Dersom retten kommer til at øvrige påberopte forhold kan anses som uaktsomme, må retten vurdere vilkåret om årsakssammenheng konkret for hvert forhold. Flyktninghjelpen bestrider beregningene av erstatningskravet. I erstatningen skal det tas hensyn til utbetalinger som allerede er foretatt fra Flyktninghjelpen og forsikringsselskapene. Erstatningen skal beregnes og utbetales i norske kroner. Saksøktes påstand: 1. Flyktninghjelpen betaler erstatning til Steve Dennis fastsatt etter rettens skjønn. 2. Flyktninghjelpen tilkjennes den del av sakens omkostninger som har päløpt etter 12 oktober 2015. -10- 15-032886TV1-OTtR/05
  • 11. Rettens vurdering Grunnvilkårene for erstatning - konklusjoner Etter alminnelige ulovfestede erstatningsrettslige prinsipper er det tre grunnvilkår for erstatning. Det må foreligge en skade, ansvarsgrunnlag, samt arsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og skaden. Retten har kommet til at Flyktninghjelpen er erstatningsansvarlig overfor Dennis for hans økonomiske og ikke-økonomiske tap som følge av de psykiske og fysiske skader han fikk etter kidnappingen. Retten har konkludert med at Flyktninghjelpen er erstatningsansvarlig etter regelen om arbeidsgiveransvar i skadeserstatningsloven $ 2-1. Retten har videre konkludert med at Flyktninghjelpen handlet grovt uaktsomt, og er ansvarlig etter regelen om organansvar. Vilkårene for oppreisningserstatning er dermed oppftlt etter skadeserstatningsloven $ 3-5. Retten har kommet til at det foreligger årsakssammenheng mellom ansvarsgnrnnlaget og skaden. De konkrete tapspostene behandles hver for seg. Spørsmålet om bevisbyrde har ikke kommet på spissen med hensyn til grunnvilkarene for erstatning. Det har ikke vært noen tvil som tilsier at reglene om bevisbyrde har fatt betydning. Retten har lagt til grunn at Dennis har bevisbyrden for utmåling av erstatningskravet. Skadevilkåret Partene er enige om at det foreligger en skade, og at den sakkyndiges konklusjoner kan legges til grunn. Etter bevisførselen kan retten heller ikke se at det er grunn til å betvile den sakkyndiges vurderinger og konklusjoner. Konklusjonene støttes etter rettens syn av øvrige bevis i saken, herunder den fremlagte dokumentasjon om Dennis sin psykiske og fysiske helsetilstand. Dennis er diagnostisert med posttraumatisk stressforstyrrelse (PTSD) av kronisk preg og en mild grad av depresjon. Hans psykiske helsetilstand anses som varig. Den sakkyndige har lagt til grunn at diagnosen er hendelsesutløst, og at symptomene kan relateres til kidnappingshendelsen. Som følge av skaden vil Dennis i fremtiden ha en funksjonsnedsettelse pä25 %. Hovedårsaken til funksjonstapet er hans psykiske plager og sårbarhet. Retten er enig med den sakkyndige i at lårskaden vil være ubetydelig for de fleste jobber som er aktuelle for Dennis. Under hovedforhandlingen uttalte den sakkyndige at det er grunn til å tro at Dennis i en mellomfase på 3-5 år etter rettssaken vil ha en funksjonsnedsettelse på over -11 - 15-032886TVt-OTrR/05
  • 12. 50 %.I denne vurderingen er det tatt hensyn til behovet for en viss omskolering. Etter bevisførselen legger retten, i likhet med den sakkyndige, til grunn at funksjonsnedsettelsen vil være over 50 o/o i en slik mellomfase. Dennis har gjennomgått hensiktsmessig medisinsk behandling og rehabilitering. Tilstanden har stabilisert seg. Han har gjennomført kompetent psyko-terapeutisk behandling over tid. Den sakkyndige uttalte at antidepressiva og sovemedisin kan hjelpe noe, men at han neppe vil ha mye å hente på videre psykoterapeutisk behandling. Dette kan imidlertid være til en viss hjelp og støtte til å mestre hverdagen. Ved fastsettelse av medisinsk invaliditet skal det foretas en samlet vurdering av både den psykiske og fysiske skaden. Retten legger, i likhet med den sakkyndige, til grunn at Dennis ut fra hans psykiske helsetilstand kan plasseres i toppen av gruppe 1, og at han, på grunn av larskaden, samlet sett kan plasseres i gruppe 2. Dette innebærer 25-34 % medisinsk invaliditet. Denne vurderingen er i samsvar med retningslinjene i Forskrift om menerstatning ved yrkesskade av 21. april1997 rc.373. Den sakkyndige fremhevet i sin forklaring at betydningen av god oppfølging og informasjon i etterkant av en slik hendelse er stor. Mennesker som opplever en kidnappingshendelse som denne vil være svært sensitive på hvordan de blir håndtert. Dette gjelder både institusjonelt og på individ-nivå. Det er viktig at det gis en oppfølging som gir den enkelte en følelse av at de blir ivaretatt. Dersom de ikke opplever at de blir ivaretatt, kan dette generelt sett føre tilhøy grad av aggresjon og motvilje. Forutsetninger for å kunne komme seg videre vil bl.a. være god debrifing, at de får klarhet i hva som skjedde og at de fär god informasjon fra arbeidsgiver. I den forbindelse viser retten til at bl.a. Astrid Sehl forklarte at hun kan forsone seg med at det ble gjort feil, men at det er vanskelig å forsone seg med at de ikke har ffitt all informasjon. Flere vitner har forklart at den mangelfulle informasjonen har gjort at det i ettertid har vært vanskelig å ha tillit til ledelsen i Flyktninghj elpen. Den sakkyndige viste til at Dennis allerede har fått behandling i form av kognitiv terapi over tid. Dette er ifølge den sakkyndige ingen dokumentert metode for behandling av PTSD. Den sakkyndige var litt forundret over at det ikke hadde vært forsøkt med antidepressiva og søvnmidler ettersom dette kan virke inn på symptomer som darlig søvn, angst og uro. Den sakkyndige fremhevet at det vil være konstruktivt for Dennis å få tankene over på noe annet enn denne saken, og at symptomene på posttraumatisk stress vil kunne dempe seg og bli borte etter at rettssaken er over. Sårbarheten vil imidlertid ikke bli borte. Den sakkyndige fremhevet at Dennis selv kan bidra til bedring, og at sentrale faktorer for en bedre hverdag kan være fysisk aktivitet, gode relasjoner, samt en god veksling mellom arbeid og hvile, og arbeid og rekreasjon. Rettens konklusjon er etter dette at skadevilkåret er oppfylt. Dennis er diagnostisert med varig PTSD og en mild grad av depresjon. Som enfølge av skaden vil han i en overgangsperiode ha en funksjonsnedsettelse på over 50 yo, mens han i fremtiden vil ha en -12- 15-032886TVt-OTtR/05
  • 13. funksjonsnedsettelse pä25 oá. Hans medisinske invaliditet plasseres i gruppe 2, og dette innebærer 25-34 0/o medisinsk invaliditet. Ansvarsgrunnlaget Víl kå ren e for a r b e ídsgiv e rensv ar Skadeserstatningsloven $ 2-1 pålegger arbeidsgiveren et objektivt ansvar for skade voldt ved forsett eller uaktsomhet av arbeidstakeren under utføring av arbeid for arbeidsgiveren. Det er på det rene at ingen arbeidstakere i Flyktninghjelpen handlet med forsett. Det sentrale vurderingstema er dermed om Flyktninghjelpens ansatte handlet "uaktsomt". Dette skal etter sikker rett vurderes etter den alminnelige ulovfestede culpanormen. Ved vurderingen skal det etter loven "tas hensyn til om de lcrav skndelidte med rimelighet kan stille til virlçsomheten eller tjenesten, er tilsidesqtt".Dette innebærer blant annet at arbeidsgiveransvaret også kan omfatte anonyme og kumulative feil. Arbeidsgiver kan holdes ansvarlig dersom flere arbeidstakere har vært sammen om feilen, eller dersom flere feil til saÍr.men oppfyller skyldkravet. Det er ikke tvilsomt at arbeidsgiveransvaret også kan omfatte skade på en annen arbeidstaker. Det sentrale spørsmålet etter culpanormen er om Flyktningdelpens ansatte burde handlet annerledes for å awerge risikoen for kidnapping. Sentrale momenter i denne vurderingen er graden av risiko, risikoens art, om risikoen for skade var synbar eller påregnelig, samt om det forelå effektive og praktisk gjennomførbare handlingsalternativer. I tillegg kan det være relevant om bransjenorrner ble overtrådt. Retten skal, ut fra de angitte momentene, foreta en konkret helhetsvurdering av om Flyktninghjelpens handlemåte var uaktsom. Retten har ikke funnet rettspraksis, eller eksempler fra lovforarbeider og juridisk teori som kan sammenlignes med den virksomhet Flyktninghjelpen driver. Det foreligger dermed ikke klare retningslinjer for hvilke krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten innenfor bistandsbransjen. I lys av dette kan retten i hvert fall ikke se at det er grunnlag for å anvende en mildere aktsomhetsnorrn for arbeidsgivere innenfor bistandssektoren elìn den som gjelder for andre arbeidsgivere. Flyktninghjelpen har flere prosjekter i høyrisikoområder. Det er dermed naturlig at feltarbeidere tar en bevisst risiko ved å oppholde seg der. Ettersom Flyktninghjelpen konstant arbeider i områder med høy risiko, kan det etter rettens syn samtidig stilles krav om at organisasjonen er bevisst på risikosituasjonen, og iverksetter nødvendige og rimelige sikkerhetstiltak for å begrense risikoen så langt det lar seg gjøre. Det kan også med rimelighet stilles krav om at Flyktninghjelpen informerer ansatte om hvilken risiko som foreligger, eller dersom konkrete obligatoriske sikkerhetstiltak likevel ikke vil bli benyttet. Uten at det er vist til sammenlignbare tilfeller, er det i juridisk teori generelt lagt til grunn at kravene til forsvarlig adferd skjerpes når man beveger seg inn på risikofulte områder, jf Lødrup, Lærebok i erstatningsrett, 5. utgave s. 105. Begrunnelsen for dette er at jo større -13- 15-032886TVt-OTtR/05
  • 14. risiko for skade som foreligger,jo strengere krav stilles til at arbeidsgiveren skjerper sin aktsomhet, eller vurderer alternative handlingsmåter. Retten understreker at saken ikke gjelder sikkerhetshåndteringen i Flyktninghjelpen eller bistandsbransjen generelt. Retten skal kun ta stilling til om Flyktninghjelpens ansatte handlet uaktsomt i forbindelse med kidnappingshendelsen i Dadaab. Med dette som utgangspunkt gar retten over til de nevnte momentene i uaktsomhetsvurderingen. Ris ìko en fo r kidn øppin g Sikkerhetssituasjonen i Dadaab ble sterkt forverret fra og med høsten 2011. Dette skyldtes bl.a. at kenyanske myndigheter hadde erklært krig mot Al Shabaab etter flere kidnappinger av kenyanere og utenlandske turister. I tillegg var det en dramatisk økning i tilstrømningen av flyktninger til leirene i Dadaab. FN økte risikonivået i Dadaab fra 3 til 4. Neste risikonivå er 5, som ville innebåret evakuering. Det hadde vært flere kidnappinger høsten 2011. En kenyansk ansatt fra organisasjonen CARE ble kidnappet fra leiren Hagadera den 19. september 2011, og to ansatte fra Leger uten grenser (MSF) ble kidnappet fra leiren IFO II den 13. oktober 2011. Organisasjonene hadde ikke benyttet væpnet eskorte da de ansatte ble kidnappet. I tillegg ble den Danske Flyktninghjelpen (DRC) utsatt for en kidnappingshendelse i Somalia 25. oktober 2011. Disse hendelsene underbygger at risikoen for kidnapping varhøy, og at risikoen økte dersom det ikke ble brukt væpnet eskorte. På grunn av sikkerhetssituasjonen ble det ikke gjennomført VIP-besøk etter kidnappingene høsten 20ll.Ifølge vitnet Daniel Hardy fra den danske flyktninghjelpen (DRC) foretok ingen andre ikke-statlige organisasjoner VIP-besøk på denne tiden. Han forklarte at de hadde gjennomført VIP-besøk før kidnappingene av ansatte fra CARE og Leger uten grenser, men at alle besøk ble stanset etter dette. Han forklarte at de opplevde en eskalering av sikkerhetssituasjonen, og at risikoen for kidnapping ble ansett som økende og uakseptabel. Forklaringen fra Daniel Hardy støttes av rapporten til Glenn Pettersen. Det fremgår i rapporten på s. 65 at: "Previous requests to visit field locations by senior stafffrom Oslo and Nairobi have routinely been denied over the last nine months prior to the visit of the SG, and in that time the security situation has only deteriorated". Det er fremlagt flere rapporter fra NGO Safety Program (NSP) i perioden fra høsten 2011 og frem til våren 2012.I rapportene ble det advart om at kidnappingsrisikoen var høy og økende. I en rapport fra NSP av 1 1. oktober 201 I med tittelen "Advisory: Increased threat -14- 15-032886TVt-OTtR/05
  • 15. of kidnapping/carjacking in the southern section of the Kenya Somalia Border" fremgikk det at risikoen for kidnapping hadde økt. Det fremgikk at: "NGOs operating along the Kenya-Somalia border, particularly between Dadaab and Lamu, should consider this increased threat of kidnapping and carjacking and adapt their security plans accordingly." Det fremgikk videre av den samme rapporten at: "The use of armed police escorts is recommended between Dadaab and the Somalia border, and in the close proximity of the Dadaab refugee area. If possible these escorts should be clearly identified and visible to any hostile element." I tillegg fremgikk det at: "Movement in the Dadaab area, particularly with international staffs, should to the extent possible not be predictable and limited to essential duties." Etter dette kom det 27. oktober 20ll enda en rapport fra NSP med tittelen "Increased Threat of Kidnapping".Det fremgikk at: "The last months have seen a dramatic increase of kidnapping-related incidents, in Somalia and along the Somalia-Kenya border in Kenya." Under anbefalingene for området ved Dadaab fremgikk at: "The use of armed escort has become mandatory since 26/10. It is imperative that these escorts travel in separate vehicles, be clearly identified andvisible to deter potential attackers from a distance". I tillegg kom det ytterligere en rapport fra NSP av 10. april2012 med tittelen "Advisory on kidnapping threat in Dadaab and the border area". Det fremgikk at: "Information receivedfrom three dffirent and unlinked sources, including embassy source, referued to I or 2 kidnapping groups believed to be potentially operating in Dadaab and/or along the Kenyan/Somalian border. Depending on the report, target could be international stffi with one report mentioning more speci/ically German nationals". Rapportene fra NSP viser at kidnappingsrisikoen ble ansett som høy. Det forelå konkret informasjon om at det var l-2 grupper som opererte i Dadaab-området, og at de ventet på en mulighet til å gjennomføre kidnapping. I tillegg viser rapportene at bruk av væpnet eskorte ble en obligatorisk del av anbefalte sikkerhetstiltak fra slutten av oktober 2011. Ettersom kidnapping i hovedsak har vært økonomisk motivert, var internasjonalt ansatte og besøkende mer utsatt. Dette tilsier at risikoen for kidnapping økte ved et internasjonalt VIP-besøk. -15- 15-032886TVt-OTrR/05
  • 16. Dette støttes av rapporten til Chris Allan. Det fremgår i rapporten på s. 6 at: "The risk dffirs between staff: international staffvulnerability is high as they represent the greatest economic prize, but the vulnerability is reduced as their movement is limited; the vulnerability Kenyan national staff is lower economically, but higher in terms of exposure". Det fremgikk av Flyktninghjelpens egen sikkerhetsplan, sist oppdatert i februar 2012, at risikoen for veibomber og kidnapping ble ansett å være "possible". Under beskrivelsen av "possible" fremgikk at det da ble regnet for å være "A reasonable probability of occurring in next 12-24 months to NRC or Staff'.I sikkerhetsplanen var det fastsatt prosedyrer med hensyn til sikkerhet, og det fremgikk at "Expatriate moyement beyond Dadaab needs to be completely escorted". Det fremgikk også av et referat fra et stabsmøte i Flyktninghjelpen i Dadaab 18. april 2012 at "Kidnap threat apparent to still be real". Opplysningene i Flyktninghjelpens egen sikkerhetsplan og referat fra stabsmøter viser at det var høy sannsynlighet for at kidnapping ville kunne skje, og at dette var kjent for Flyktninghjelpens ansatte. Sikkerhetsplanen viser også at bruk av væpnet eskorte var et sentralt og obligatorisk sikkerhetstiltak for å awerge risikoen for kidnapping. Chris Allan har på s. 5 i rapporten sin fremhevet noen fellesfaktorer med hensyn til kidnappingene som er gjennomførtiDadaab. Fellesfaktorene er at angrepene har skjedd på noen isolerte steder, hovedsakelig i leiren IFO II, at det ikke har vært brukt væpnet eskorte, at det har vært spredt informasjon i forkant om konvoiens bevegelse, at angrepene har blitt gjennomført med massive trusler om vold, samt at sjåførene blir drept. Dette tilsier at risikoen for kidnapping ville øke dersom en eller flere av disse faktorene var til stede. Det foreligger ikke opplysninger som tilsier at risikoen for kidnapping var blitt nedjustert i juni20l2. Khaire forklarte at det ikke hadde blitt gjennomført kidnappinger på ni måneder I denne perioden hadde det imidlertid ikke vært gjennomført VIP-besøk, og det hadde i tillegg blitt obligatorisk med væpnet eskorte. Retten mener at dette kan anses som en forklaring på hvorfor det ikke hadde skjedd flere kidnappinger. Rapportene fra NSP viser at det i denne perioden samtidig hadde kommet konkrete opplysninger om at det var l-2 grupper i Dadaab som ventet på en mulighet til å gjennomføre kidnapping ut fra økonomiske motiver. Risikoen for veibomber hadde økt i den samme perioden. Det foreligger imidlertid ikke holdepunkter for at risikoen for kidnapping av den grunn var blitt lavere enn tidligere. Tvert imot fremgar det i rapporten til Glenn Pettersen pà s.26 at: "the risk of IED and kidnap are equally placed in terms of likelihood and impact. However, the risk of kidnap had verbally been expressed by the Roving Security Advisor in a senior management meeting to be higher, with reference to the nature of -16- 15-032886TVt-OTtR/05
  • 17. IED attacl<s, perceived prefened targets, and the limitations one has to reduce the risk of kidnapping, other than armed escort an reduction in exposure". Etter rettens syn er det helt åpenbart at skaderisikoen ved en kidnapping er alvorlig, og at slike hendelser i verste fall kan få dødelige utfall. Det fremgår av Flyktninghjelpens egen sikkerhetsplan, sist oppdatert i februar 2012, at risikoen ved kidnapping og veibomber ble definert som "critical". Under beskrivelsen av "critical" ftemgilck at risikoen ved kidnapping eller veibomber vil være "Death/severe injury/loss of vital equipment/cancellation of activities and risks the survivability of the progrqm and/or organization".lrapporten til Chris Allan er også risikoen ved kidnapping dehnert som "critical". Det fremgår i rapporten på s. 5 at: "The impact on the ffice and individuals of kidnap is critical. Manøgement would be disrupted, programme implementationwould be slowed and the team and individuals would suffer both mentally and physically". At det er risiko for alvorlige fysiske og psykiske personskader ved en kidnapping, underbygges også av selve kidnappingshendelsen i juni2012. Det ble da avfyrt flere skudd. En ansatt sjåfør ble drept, og fire andre ble skutt og såret. I tillegg er det ved kidnapping en risiko for skader og død under selve fangenskapet, og i forbindelse med en redningsaksjon. Gjennomgangen av rapportene, som var tilgjengelige for de ansatte i Flyktninghjelpen før VlP-besøket i juni 2012, viser at risikoen for kidnapping var synbar og paregnelig for Flyktninghjelpens ansatte. Dette støttes av vitneforklaringene i saken. Retten viser særlig til forklaringene fra Sadozai, lokalt ansatte og øvrig sikkerhetspersonell. Samlet sett legger retten til grunn at det varhøy grad av sannsynlighet for at kidnapping ville skje, og at risikoen ville øke ved et internasjonalt VIP-besøk. Risikoen for alvorlige skader er svært høy ved en kidnappingshendelse. Risikoens grad og art taler dermed med styrke for at det i denne konkrete situasjonen måtte stilles strenge krav til Flyktninghjelpens handtering av sikkerheten, og til at det ble iverksatt rimelige og nødvendige tiltak for å redusere og avverge risikoen for kidnapping. Bruk av væpnet eskorte som brønsjenorm Bruk av væpnet eskorte i forbindelse med bistandsvirksomhet er omdiskutert, og kan ikke anses som en generell bransjenorm. Retten viser i den forbindelse til rapporten fra Inter- Agency Standing Committee (IASC) av 27. februar 2013 med tittelen "Non-Binding Guidelines on the Use of Armed Escorts þr Humanitarian Convoys". Retten viser også til en uttalelse fra Røde Kors i Kenya av 18. juni 2015. Det fremgår at Røde Kors ikke har brukt eller bruker væpnet eskorte i sitt arbeid i Dadaab. I tillegg er det fremlagt en rapport fra International Committee of The Red Cross (ICRC) av l. desember 1995 vedrørende bruk av væpnet eskorte. Det fremgår at bruk av væpnet eskorte som et generelt prinsipp vil -17 - r 5-032886TVr-OTrR/05
  • 18. kunne komme i strid med prinsippene om humanitet, uavhengighet og nøytralitet, og at dette vil kunne bidra til uønsket eskalering og svekket omdømme. Det fremgår imidlertid av rapportene fra NSP at bruk av væpnet eskorte hadde blitt obligatorisk i Dadaab siden slutten av oktober 20ll.lfølge Flyktninghjelpens egen sikkerhetsplan for Dadaab, sist oppdatert i februar 2012, fremgikk at bruk av væpnet eskorte også var obligatorisk for ansatte i Flyktninghjelpen. Det fremgikk at "NB.' Expatriate movement beyond Dadaab needs to be completely escorted".Denklare og obligatoriske retningslinjen, også intemt i Flyktninghjelpen, var dermed at det skulle benyltes væpnet eskorte ved transport mellom og utenfor leirene i Dadaab-området. Dette var fast praksis. Dette støttes av sentrale vitneforklaringer i saken. Retten viser bl.a. til forklaringene fra John Saisi, Dennis, Sadozai og Astrid Sehl, samt sikkerhetsrådgiverne Glenn Pettersen, Chris Allan og Daniel Hardy. John Nzumbi, som var sikkerhetsrådgiver i Dadaab, orienterte i en e-post av 28. juni2012 om at han ville være bortreist fra 28. juni 2012 trl30. juni 2012. Det er fremlagt et notat fra ham av 27. juni20l2 med tittelen "Briefing Notes During My Absence from 28-30 June 12".I dette notatet fremgikk blant annet at det var bestilt væpnet eskorte i forbindelse med besøket, og at dette ville bli koordinert av John Saisi. Ordlyden i notatet kan tolkes slik at det kun var bestilt en eskorte. Denne delen av notatet fremstår imidlertid som uklar. Hovedbudskapet i notatet var, slik retten forstår det, at det var bestilt eskorter via UNHCR og at dette skulle koordineres av John Saisi. John Nzumbi er i dag død, og retten fikk derfor ikke høre hans forklaring vedrørende dette. Etter bevisførselen legger retten til grunn at det var bestilt to eskortebiler. Retten har ved denne vurderingen lagt vekt på vitneforklaringen til John Saisi. Han forklarte at det var vanlig og obligatorisk å bruke væpnet eskorte i Dadaab på denne tiden. Bestillingen av eskorter ble organisert via UNHCR. John Saisi hadde drøftet besøket med UNHCR, og LINHCR hadde besluttet at det skulle være to kjøretøy som eskorter siden det var et høyprofilert besøk. Det var derfor bestilt tokjøretøy med fire politimenn i hver bil inkludert sjåføren. Sjåførene i eskortebilene skulle også være bevæpnet. Sadozai besluttet den 28. juni2012, i samråd med Khaire og Torill Brekke, at det likevel ikke skulle benyttes væpnet eskorte under besøket til generalsekretæren. Etter bevisførselen fremstår det etter rettens syn som uklart hva som var årsaken til denne beslutningen, og hva som gjorde at sikkerhetsplanen ble endret dagen før besøket. Sadozai forklarte at beslutningen ble tatt fordi de ønsket å holde lav profil og redusere risikoen for veibomber. I tillegg hadde hun noen dager før beslutningen ble tatt opplevd at eskorten ikke kunne veien. Retten legger i alle tilfeller til grunn at beslutningen var i strid med gitte forutsetninger og ñd fra den lokale sikkerhetsrådgiveren i Dadaab. Beslutningen var også i strid med fast og obligatorisk praksis i Dadaab på denne tiden. - 18 - 15-032886TVt-OTtR/05
  • 19. Før beslutningen ble tatt, hadde Khaire forsøkt å få tak i den globale sikkerhetsrådgiveren i Oslo, Glenn Pettersen, uten å lykkes. Det ble ikke søkt råd hos andre sikkerhetsrådgivere i forbindelse med beslutningen. Dette støffes av rapporten til Chris Allan. Det fremgar i rapporten på s. 14 at: "No advice was sought for the changes from the security adviser but appears only to come from an undocumented conversation between Hassan Khaire and Qurat". Videre fremgår i den samme rapporten på s. 14 at: "The changes were not referued to the security adviser in the region and communicated qt a very late hour to the global security monager". Beslutningen om ikke å bruke væpnet eskorte var i strid med den gjeldende oppfatningen blant sikkerhetsrådgiverne. Dette underbygges bl.a. av e-posten Pettersen sendte om morgenen 29. juni2012 da VlP-besøket allerede var i gang. Det fremgikk at: "My only concern was whether this was the first time you have gone for no armed escort, hence no great certainty as to desired targeting of us or nor, although all experience show with some level of confidence that we are not a desired target! Considering the low level of unpredictability in the camps and its surcoundings for incidents occuruing, preparedness as to quick movement based on effective and strategic sources of information sumounding the visit, would be important for risk mitigation." Glenn Pettersen forklarte i retten at beslutningstakerne ikke hadde konferert med han om bruk av væpnet eskorte før de sendte e-posten med endret sikkerhetsplan. Etter hans syn burde Khaire, Sadozai og Torill Brekke innhentet sikkerhetsråd fra han eller andre kompetente sikkerhetsrådgivere før sikkerhetsplanen for besøket ble endret. I rapporten til Chris Allan fremgår at informasjonssikkerhet og et avskrekkende element som regel skal inkluderes i sikkerhetstiltakene, og at dette i realiteten tilsier at det burde vært benyttet væpnet eskorte. Han forklarte at vanlig bevegelse inne i leirene normalt skjedde uten eskorte, men at det skulle benyttes eskorte ved et internasjonalt eller høyprofilert besøkt. Chris Allan fremhevet i tillegg at bruk av væpnet eskorte ikke økte risikoen for veibomber. Tvert imot var væpnet eskorte et tiltak for å redusere risikoen for veibomber. Det fremgår i rapporten på s. 13 at: "A key function of any police escort is to take this role and mitigate the risk of IED attackfaced by INGO staff. SOP's outlined in the curuent security plan are designed to reflect this". Selv om beslutningen vedrørende væpnet eskorte ikke var brudd på en generell bransjenorm innenfor bistandsbransjen, var den i strid med fast og obligatorisk praksis. Beslutningen var også i strid med forutsetninger, råd og anbefalinger fra Flyktninghjelpens egne sikkerhetsrådgivere. Dette taler etter rettens syn for at Flyktninghjelpens -19- 15-032886TVt-OTtR/05
  • 20. beslutningstakere burde handlet annerledes, og i hvert fall søkt råd hos kompetente sikkerhetsrådgivere før beslutningen ble tatt. Fly ktning hj e lp ens h øndlíngs ølternativer Spørsmålet er om det forelå effektive og praktisk gjennomførbare handlingsalternativer for Flyktninghj elpens ansatte. Et alternativ ville naturligvis vært å la være å gjennomføre VlP-besøket. Dette ville vært i samsvar med praksisen de siste ni månedene i dette området. Daniel Hardy i den Danske Flyktninghjelpen forklarte at det ikke hadde blitt gjennomførtVlP-besøk i denne perioden fordi kidnappingsrisikoen ble ansett som økende og uakseptabel. Glenn Pettersen mottok beslutningen fra Sadozai om sikkerhetsopplegget samme morgen som besøket skulle gjennomføres. Pettersen forklarte at det vakte en del bekymring hos ham, som han videreformidlet per e-post og per telefon til Khaire. Pettersen vurderte det imidlertid som vanskelig for ham å avlyse besøket når de allerede var i gang. Han forklarte at dersom han hadde visst om bruddene på informasjonssikkerheten, sammenholdt med den endrede sikkerhetsplanen, ville han bedt om at besøket skulle avlyses. Det må foretas en aweining mellom behovet for ansattes sikkerhet og hensynet til å få fokus på mennesker i krig, krise og nød. Jan Egeland forklarte at det er viktig at generalsekretæren, som den øverste operasjonelle leder i Flyktninghjelpen, besøker slike steder for å forstå realitetene, og for å få fokus og økt oppmerksomhet på krisesituasjoner. Dette vil igjen kunne føre til økte bistandsmidler og mer hjelp til menneskene som lever der. Ut fra den vanskelige situasjonen i Dadaab sommeren 2012, var det dermed forståelig at Flyktninghjelpen valgte å sende generalsekretæren dit. Imidlertid hadde det i flere måneder vært fast praksis at det, på grunn av den alvorlige sikkerhetssituasjonen, ikke hadde blitt gjennomført andre VIP-besøk. Med dette bakteppet måtte det forventes at arrangøÍene av besøket tok den sikkerhetsmessige situasjonen på høyeste alvor, og i hvert fall iverksatte nødvendige og rimelige sikkerhetstiltak da det ble bestemt at besøket skulle gjennomføres. Før besøket ble gjennomført, forelå det konkrete opplysninger om at det ikke var tilstrekkelig forståelse for sikkerhetshåndtering i Dadaab. Retten viser i den forbindelse særlig til rapporten fra Hanna Vaughan-Lee med tittelen "Context & Risk Analysis: Dadaab January 2012". Rapporten inneholdt en liste over flere svakheter ved sikkerhetshåndteringen, og en liste over flere anbefalte tiltak for å bedre sikkerheten. Hun forklarte i retten at det var avvik i forståelsen av sikkerhetssituasjonen, og at de ansvarlige måtte forstå at kontekst analyse er et verktøy for å kunne ta gode beslutninger om sikkerhetstiltak. Hun forklarte at det i etterkant av rapporten ble gjennomført kontekst- og analysetrening, men at øvrige anbefalte tiltak ble satt på pause. Hun rapporterte både til -20 - 15-032886TV1-OTrR/05
  • 21. Khaire og til sentrale personer på hovedkontoret i Oslo om at øvrige tiltak burde følges opp, men dette ble ikke gjort. Hanna Vaughan-Lee forklarte videre at det i realiteten ikke var noen sikkerhetsadministrasjon i Dadaab, og at Flyktninghjelpen ikke hadde tilstrekkelig informasjon til å kunne ta en beslutning om å fierne væpnet eskorte ved besøket. Etter hennes oppfatning kunne kidnappingen vært awerget dersom Flyktninghjelpen hadde hatt bedre sikkerhetsforståelse- og tenkning i forkant, dersom informasjonssikkerheten hadde vært bedre, dersom de hadde fulgt anbefalingen om ikke å besøke IFO II og dersom de hadde brukt væpnet eskorte. Hun forklarte at Flyktninghjelpen hadde operert i Dadaab over tid, og at kontekstforståelsen derfor burde vært bedre. Etter hennes syn burde det i rapportene om hendelsen og de beslutningene som ble tatt i forbindelse med besøket, vært skrevet "Ile didn't really lcnow what we were doing", eller "lle did our best, but it could have been better". Sikkerhetsrådgiver Chris Allan bekreftet i retten at han kjente til rapporten fra Hanna Vaughan-Lee før kidnappingshendelsen, og at det hadde vært behov for sikkerhetsforbedringer. Han forklarte at sikkerheten ikke var tal,î så alvorlig som den kunne vært, og at implementeringen av sikkerhetstiltak burde vært bedre. Etter bevisførselen mener retten at det burde vært sterkere sikkerhetstenkning og forståelse i Dadaab-området. En mer bevisst og profesjonell handtering kunne bidratt både til økt sikkerhet generelt sett, og til velfunderte avg¡ørelser om sikkerhetstiltak i forbindelse med det konkrete besøket fra generalsekretæren. Dette støttes av rapporten til Glenn Pettersen. Det fremgår i rapporten på s. 3 at: "NRC Kenyafoiled, in this particular situation to aclmowledge the relevance of kidnap risk, and to introduce appropriate, principled, best practice preventive and reactionary measures to reduce this risk". Chris Allan konkluderte også i rapporten hans på s. 3 med at: "The recent critical incident demonstrates strongly that NRC is not currently íulfiUing its duty of care to staff This is clearly the case in Dadaab and may also be relevant in missions elsewhere". Det fremgår videre i den samme rapporten på s. 15 at: "A background of ignoring key security requirements, failing to implement, maintain and adhere to security procedures, cancelling ofthe purchase orders ofkey equipment coupledwith a reliance on a gutfeel of key managers may also have allowed staffto "just go along" with the changes in procedure. "If Hassan is there it will be alright" was the phrase used by one member of staff and this was clearly demonstrated not to be the case". -21 - 15-032886TVt-OTtR/05
  • 22. Flyktninghjelpen har videre selv erkjent at det var svikt ved informasjonssikkerheten, og at kidnapperne på grunn av dette kan ha fått kjennskap til at det skulle gjennomføres et VIP- besøk den aktuelle dagen. Denne erkjennelsen støttes av øwige bevis i saken. Informasjonssikkerhet og lav profil hører' sammen. Dette kan være sentrale virkemidler for å dempe og avverge kidnappingsrisiko. Lars Christian Finstad, som har bakgrunn som politi og sikkerhetsrådgiver i Flyktninghjelpen, forklarte at et viktig element med hensyn til både informasjonssikkerhet og lav profil, er at færrest mulig skal vite om et VIP-besøk. Dette vil redusere risikoen for kidnapping og andre angrep. Denne vurderingen støttes av øvrige bevis og vitneforklaringer i saken. Sadozai forklarte at informasjonssikkerhet og lav profil var den eneste måten kidnappingsrisikoen kunne forebygges på. Andre vitner med sikkerhetsfaglig bakgrunn og kompetanse forklarte at dette er et av flere sentrale virkemidler for å dempe kidnappingsrisikoen. Retten viser i den forbindelse til forklaringene fra Glenn Pettersen, Daniel Hardy og Chris Allan. Bevisførselen har vist at det i forkant av besøket ble varslet at det skulle komme et høyprofilert besøk. Det fremståLr som usikkert om det konkret ble varslet at det var generalsekretæren som skulle komme, men det ble i hvert fall varslet at besøket var høyprofilert. Dette støttes av opplysningene i rapporten til Glenn Pettersen. Det fremgår i rapporten på s. 6 at: "Information security was inadequate, from the outset in late May many staff lmew of the proposed visit and increasingly third parties were informed. The choice of date was inappropriate, it called people in on a day that was normally a non working day and as such incentive staffmembers were given a week's notice of a VIP visit". Videre fremgår i rapporten pä s.25 at "It must have been apparent to numerous people in Dadaab that a high-profile visit wqs underway. A number of measures were set in motion in order to preparefor the visit, measures that inevitably must have alerted the community to the fact that something out of the usual was to take place." I tillegg fremgår i rapporten på s. 28 at: "Information security was not sfficiently prioritized and the failure to acknowledge the importance of information security is probably the most important contributing factor that led to NRC being targeted". Glenn Pettersen forklarte i retten at den største sikkerhetsvikten gjaldt informasjonssikkerheten. Etter kidnappingshendelsen har det vært mer bevisstgjøring i Flyktninghj elpen om at informasj onssikkerhet må prioriteres. -22- 15-032886TVt-OTtR/05
  • 23. Chris Allan har i sin rapport gjennomgått nar det ble gitt informasjon om generalsekretærens besøk. Han konkluderte i rapporten på s. 11 med at: "It is clear thatfrom any number ofsources the kidnappers could have gained information that a significant visit by NRC management was due to be undertaken. Inþrmation is releqsedfar too early in the planning of visits and unnecessary changes to programme acitivity are made that only go to further flag the importance of certain visitors. It is clear that the high profile nature of the visit was signaled to all levels of the community with little regardþr the affect this had to security." Retten viser videre til forklaringen fra Yann La Bohellec. Han jobbet for Flyktninghjelpen i Dadaab fra begynnelsen av 2012. Han forklarte at det var et koordineringsmøte omtrent 10 dager før besøket der alle managerne for ulike fagområder var til stede. De ble da informert om at generalsekretæren skulle komme. Han forklarte at alle ansatte i Dadaab ble informert 5-6 dager før besøket, og at det ikke ble sagt noe spesielt om at besøket skulle holdes hemmelig. Han forklarte at området ble oppgradert som en forberedelse til besøket, og at det bl.a. ble malt steiner, satt opp gjerder og at det ble forberedt en spesiell meny mv. Sadozai forklarte at hun begynte i jobben i Kenya 4. juni 2012, og at hun da ble informert om besøket. Hun var involvert i planleggingen av besøket helt siden da. Hun forklarte at det hadde blitt kommunisert at det skulle komme et høyprofilert besøk, men at det ble holdt hemmelig at det var generalsekretæren som skulle komme. Hun forklarte at flyktningene som arbeidet i IFO II to dager før besøket fikk vite at de skulle komme inn og arbeide på fridagen sin. Hun forklarte at de også ble informert om at det skulle komme et høyprofilert besøk. Hun forklarte videre at det var fa som burde blitt informert om besøket, men at informasjonen allerede hadde "beg/nt åflyte" da hun startet i jobben. Hun forklarte at hun likevel ikke ga noen instruksjoner med hensyn til ivaretakelse av informasjonssikkerhet. John Saisi arbeidet som logistikk-koordinator for Flyktninghj elpen i 2012-2013 . Han forklarte at han fikk vite om besøket til generalsekretæren pä et allmøte med hele staben i Dadaab noen uker i forkant. Han forklarte at det var ca. 70-80 personer til stede pämøtet, og at det spesifikt gjaldt at det skulle komme et høyprofilert besøk. Han forstod det slik at det var generalsekretæren som skulle komme. Han forklarte atmøtet ble ledet av Flyktninghjelpens områdeleder i Dadaab, og at det ikke ble gitt noen instruksjoner om at informasjonen var konfidensiell. Han forklarte at dette møtetble avholdt før Sadozai kom på besøk til Dadaab. Ifølge Saisi var det ingen ansatte fra regionskontoret i Nairobi til stede på dette møtet. Han forklarte at det i forberedelsene til besøket ble gjennomført vasking og oppgradering av området. Samlet sett legger retten til grunn at det var flere brudd på informasjonssikkerheten, og at dette førte til økt risiko for kidnapping. Retten legger til grunn at kidnapperne, på grunn av svikten i informasjonssikkerhet, kunne vite om besøket på forhånd. Dette er også i samsvar -23 - 15-032886TVt-OTtR/05
  • 24. med vurderingene og vitneforklaringene om at kidnappingsangrepet fremstod som planlagt. Etter rettens vurdering var det flere praktisk gjennomførbarc handlingsalternativer som kunne sørget for bedre informasjonssikkerhet, og dermed redusert risikoen for kidnapping. Flyktninghjelpen hadde til sammenligning en helt annen tilnærming til informasjonssikkerhet ved generalsekretærens forutgående besøk til Yemen i juni2012. Det fremgikk av sikkerhetsplanen at informasjon om identiteten og reiseruten til besøket ville bli holdt begrenset til nøkkelpersoner som var involvert. Det fremgikk konkret at "Identity/itinerary of the visit team will be kept restricted to only key individuals involved". Etter rettens syn burde ledelsen og arrangørene i Flyktninghjelpen gitt tilsvarende klare føringer og instrukser om hvordan informasjonssikkerheten skulle ivaretas. Dette burde vært en del av sikkerhetsplanen. I den forbindelse viser retten til at Flyktninghjelpen etter denne hendelsen også har endret praksis til at vurdering av informasjonssikkerhet skal være en standard del av en slik sikkerhetsplan. Sadozai forklarte at informasjonen om besøket "fløt" da hun startet i jobben 4. juni 2012. Etter rettens syn burde hun da vurdert om besøket burde avlyses. I alle tilfeller burde det vært vurdert endringer i programmet og sikkerhetstiltakene, og det burde vært gitt klare instruksjoner om informasjonssikkerheten. Hun burde informert sikkerhetsrådgiverne om bruddene på informasjonssikkerhet, slik at de kunne anbefalt nødvendige tiltak. Både Sadozai og Khaire forklarte at de ønsket å holde en lav profil på besøket, og at dette var en sentral årsak til at de besluttet at det ikke skulle brukes væpnet eskorte. Retten kan imidlertid ikke se at det ble iverksatt andre tiltak for at besøket skulle holde lav prohl eller for å redusere risikoen for kidnapping. Retten kan heller ikke se at fierning av eskorten var et egnet virkemiddel for at besøket skulle holde lav profil. Chris Allan konkluderte i rapporten sin på s. 15 med at: "change to SOPs - these were changed to possibly mitigate against IEDs although their ffictiveness was questionable but nothingwas reinstated to mitigate the kidnap threat and as a result this riskwas increased". Bevisførselen har vist at besøket ikke ble gjennomført med lav profil. Det ble tvert imot lansert og gjennomført som et høyprofilert besøk. Det var massive brudd på informasjonssikkerheten. Flere dager i forkant ble det gjort kjent at det skulle komme et høyprofilert besøk. Flere titalls flyktninger ble kalt inn til å jobbe på fridagen sin, og i forkant av besøket ble det ttført flere oppgraderingstiltak. Chris Allan uttalte i sin forklaring at et relevant tiltak for å holde lav profil ville vært å bruke andre typer biler. Under besøket kjørte følget imidlertid en konvoi med tre hvite -24 15-032886TVr-OTrR/05
  • 25. landcruisere som var tydelig merket med Flyktninghjelpens logo. Til sammenligning ble det under generalsekretærens besøk i Yemen ikke benyttet biler som var merket med logo. Det ble ikke iverksatt noen andre tiltak for at besøket i Dadaab skulle holde lav profil utenom at den væpnede eskorten ble fiernet. I den forbindelse nevner retten at sikkerhetsrådgiverne som vitnet i saken, uttalte at fieming av eskorten ikke var et egnet virkemiddel for å avverge verken risikoen for kidnapping eller veibomber. Dette fremgår også av e-posten fra Pettersen av 29. juni2012, samt i rapporten til Chris Allan. Samlet sett forelå det flere konkrete sikkerhetstiltak som burde vært iverksatt for å sørge for tilstrekkelig informasjonssikkerhet og for at besøket holdt lav profil. Slike alternative handlinger måtte anses som praktisk gjennomførbare og effektive med hensyn til å redusere risikoen for kidnapping. I lys av den spente sikkerhetssituasjonen og den høye risikoen for kidnapping med alvorlig skadepotensiale, må slike handlinger etter rettens syn helt klart anses som rimelige og nødvendige sikkerhetstiltak. Et annet sentralt handlingsalternativ ville vært å holde seg til planen om å bruke væpnet eskorte i forbindelse med besøket. Eskortene var allerede bestilt, og handlingen ville helt klart vært praktisk gjennomførbar. Bruk av eskorte ville vært i samsvar med etablert praksis, interne sikkerhetsrutiner og klare råd fra sikkerhetsrådgivere, herunder både interne og eksterne personer med sikkerhetskompetanse. Det ble også brukt væpnet eskorte i Dadaab flere ganger daglig. Retten viser forøvrig til at det ikke var brukt væpnet eskorte ved kidnappingene høsten 2011, og at det ikke hadde vært kidnappinger etter at det ble obligatorisk med væpnet eskorte og etter at VIP-besøk ble stanset. Sadozai og Khaire forklarte i retten at en sentral del av begrunnelsen for beslutningen om ikke å bruke væpnet eskorte var å redusere risikoen for veibomber. Sikkerhetsrådgiverne som vitnet forklarte imidlertid at det ikke var holdepunkter for at risikoen for veibomber ble mindre dersom man unnlot å bruke væpnet eskorte. Det foreligger heller ikke andre opplysninger som tilsier at risikoen for veibomber økte ved bruk av væpnet eskorte. Pettersen uttalte i e-posten 29. juni20l2 at Flyktninghjelpen ikke var noe mål for veibomber. Chris Allan uttalte i sin rapport at det var eskortens jobb å dempe risikoen for veibomber, og at risikoen for slike angrep mot Flyktninghjelpens ansatte ikke økte ved bruk av væpnet eskorte. Han har vist til at det erfaringsmessig var politieskorten, og ikke konvoien, som var mål for veibomber. I e-posten av 28. juni 2012 fra Sadozai vedrørende sikkerhetsplanen fremgikk at: "The first car will stay at a significant distance ahead to ensure they are assessing the situation and are able to alert car 2 and car 3 of any changes in the situation to allow for appropriate reaction time". -25 - 15-032886TVt-OTtR/05
  • 26. Sadozai forklarte i retten at tanken var at den første bilen skulle sendes foran og varsle de andre dersom de hadde sett bevegelser utenfor det ordinære. Intensjonen var i tillegg å sikre den viktigste delegasjonen med generalsekretæren som var plassert i den andre bilen. Sadozai forklarte at dersom den første bilen ble truffet av et IED-angrep, kunne de andre to bilene i konvoien unnslippe angrepet og komme seg unna. Chris Allan har konkludert med at beslutningen til Sadozai medførte en uakseptabel risiko. Beslutningen innebar at de ansatte i den første bilen i konvoien ble sendt ut foran de andre for å awerge risikoen for veibomber for resten av fiølget.Ingen av de ansatte i den første bilen, inkludert Dennis, ble varslet verken om sin funksjon som varslere med hensyn til unormale bevegelser eller den risiko de tok ved å være plassert i den første bilen. Chris Allan har i rapporten kommentert Sadozais vurdering av dette. Det fremgår i rapporten på s. 13 at: "Quite separately to the incident of kidnapping that actually occurred this exposure to risk of staffwithout their informed consent demonstrates an extreme dereliction of NRC's duty of care and in contravention of NRCs cunent securily instructions and policies". Alt dette tilsier at fierning av den væpnede eskorten ikke var et egnet sikkerhetstiltak for å redusere risikoen for verken kidnapping eller veibomber. Tvert imot steg risikoen for både kidnapping og veibomber mot de ansatte i konvoien betraktelig da det ble besluttet å fierne eskorten. Oppsummert ville det vært praktisk gjennomførbart ä bruke væpnet eskorte under besøket. I denne spesielle sikkerhetssituasjonen må det dessuten anses som et helt nødvendig og rimelig sikkerhetstiltak. Dette støttes av samtlige vitneforklaringer fra sikkerhetsrådgiverne med sikkerhetsfaglig bakgrunn, samt øvrige sentrale vitner. Et annet handlingsalternativ ville vært å legge besøket til en annen leir enn IFO II. Det fremgår av en e-post korrespondanse den26. juni20l2 at den regionale sikkerhetsrådgiveren bemerket at de av sikkerhetshensyn burde vurdere å legge besøket til Hagadera fremfor IFO II. Leiren IFO II var mindre etablert og farligere enn flere av de andre leirene i Dadaab. Kidnappingen av to ansatte fra Leger uten grenser (MSF) i oktober 2011 hadde også skjedd i IFO II. Sikkerhetsrådgiver Chris Allan forklarte i retten at denne leiren var mindre strukturert, at politiet ikke hadde full kontroll der, og at det hadde skjedd kidnappinger der tidligere. De andre leirene var mer strukturerte og trygge. I rapporten til Chris Allan fremgår på s. 15 at: "The locationþr the visit is exposed and vulnerable to attack by criminal elements. In particular the NGO sub ffice compound in lfo II althoughfenced has no guard þrce and there are compounds that qre unoccupied. This allows infiltration by armed actors. The kidnap of MSF staff took place in the same orea with a very similar modus operandi". -26 - 15-032886TVt-OTtR/05
  • 27. Det fremgar videre i den samme rapporten på s. 13 at: "No consideration has been given in these measures to the kidnap incident that took place in October 2011 within afew hundred meters ofwhere the kidnap incident against MSF occurued". Vitner forklarte i retten at det ikke hadde betydning for programarbeidet og medieeksponeringen av generalsekretærens besøk om besøket ble gjennomført i IFO II eller i en av de andre leirene. Retten viser særlig til forklaringen fra kommunikasjonsrådgiver Astrid Sehl. Hun forklarte at det ikke var noe spesielt poeng i å dra til IFO II der de først og fremst skulle se på hvordan murstein ble laget. Hun forklarte at de kunne fått det samme utbyttet ved å besøke en av de andre leirene. Samlet sett legger retten til grunn at anangørene av besøket i forkant ble advart mot å besøke leiren IFO II, og at risikoen for kidnapping kunne vært redusert ved å besøke en av de andre leirene i stedet. På forhand var det videre anbefalt og lagt opp til at besøket i IFO II skulle begrenses til tretti minutter. Dette var også en forutsetning i sikkerhetsplanen som fremgår av e-posten fra Sadozai av 28. jwi 2012. Dette ville vært et praktisk gjennomførbart handlingsalternativ for å begrense risikoen for kidnapping. Besøket strakte seg imidlertid ut over anbefalt tid. I rapporten til Glenn Pettersen fremgår på s. 28 at: "It is assumed that the length of the visit qnd mode of exposure has given the attqckers time to as.re.ç.ç how the convoy was organized and also confirm the high- level nature of the visit thereby contributing to the kidnap being carried out". I tillegg burde det vært sikkerhetspersonell tilstede under besøket. Ingen sikkerhetsrådgivere var imidlertid til stede. Det fremgår i rapporten til Glenn Pettersen på s. 68 at: "This led to the responsibilityfor security being delegated to staffwith limited htowledge and skills, reducing the ability to undertake responsible and good operational judgments along the way". Beslutningstakerne burde i hvert fall fortløpende rådført seg med sikkerhetspersonell. Chris Allan har i sin rapport lagt til grunn at dette kunne førttil bedre koordinering og sikkerhetsplanlegging, og dermed også bedre sikkerhet. Flyktninghjelpen burde heller ikke hatt så mange sentrale personer i den samme konvoien. I rapporten til Chris Allan fremgår på s. 15 at: "Number of management staff exposed to riskwas reckless. The entire management chain were placed in one convoy in a high risk location". -27 - 15-032886TVt-OTtR/05
  • 28. I rapporten til Glenn Pettersen fremgår at det tok tid å etablere kriseteam i Kenya etter hendelsen fordi flere sentrale personer var involvert i konvoien som ble angrepet. I tillegg fremgar i rapporten hans på s. 3 at: "The amount of key Senior Manøgers in the convoy should have been questioned by most members of the convoy. It should have been obvious that a serious incident occurring to that convoy would severely limit the organisations ability to manage a critical incident." Kidnappingen ville antagelig blitt gjennomført uavhengig av hvor mange sentrale personer som befant seg konvoien. Dersom personene i den andre bilen, herunder generalsekretæren, Khaire og områdelederen, ikke hadde kommet seg bort, ville det imidlertid vært ffi beslutningstakere igjen i området til å varsle om angrep og etablere kriseteam. Samlet sett har retten kommet til at det forelå flere effektive og praktisk gjennomførbare handlingsaltemativer som ville redusert og awerget risikoen for kidnapping. Helhetsvurdering Samlet sett legger retten til grunn at ansatte med rimelighet kunne forvente at Flyktninghj elpen iverksatte nødvendige sikkerhetstiltak i forbindelse med generalsekretærens besøk. Risikoen for kidnapping var konkret oghøy. Risikoen var i tillegg synbar og påregnelig. Skadepotensialet ved kidnapping er alvorlig og kan i verste fall medføre død eller alvorlige skader. Kidnapping kan også få konsekvenser for programarbeidet. Ut fra risikoens grad og art måtte kravene til aktsom håndtering av sikkerheten anses som skjerpet. Retten har kommet til at det forelå flere effektive og praktisk gjennomførbare handlingsalternativer som ville bedret sikkerheten. Sikkerhetsplanen som ble lagt til grunn var derimot i strid med gjeldende retningslinjer og råd fra sikkerhetskompetente personer. Etter en konkret helhetsvurdering foreligger det etter rettens syn ingen tvil om at Flyktninghjelpens ansatte handlet uaktsomt, og at vilkårene for arbeidsgiveransvar etter skadeserstatningsloven $ 2-l er oppfylt. Rettens konklusjon er at Flyktninghjelpen kan holdes ansvarlig etter regelen om arbeidsgiveransvar i skadeserstatningsloven $ 2-1. Oppreisnin gserstatnin g Vilkårene for oppreis ningserstatning Saksøker har fremmet krav om oppreisning etter skadeserstatningsloven $ 3-5. Et vilkår for oppreisningserstatning er at skadevolder har handlet forsettlig eller grovt uaktsomt. For at det skal kunne statueres ansvar for oppreisning, må forholdet kunne kn¡tes til arbeidsgiverens organer som da anses for å ha voldt skaden, jf. bl.a. Ptt2012 s. 1062. -28 - 15-032886TVt-OTtR/05
  • 29. Retten må derfor både ta stilling til om Flyktninghjelpen kan holdes ansvarlig etter regelen om organansvar, og om Flyktninghjelpen handlet grovt uaktsomt. Organansvar Spørsmålet er hvem som kan identifiseres med "organet".I juridisk teori er det lagt til grunn at organansvar bør inntre når skadeforvoldelsen skyldes svikt i "lederfunl<sjoner", jf. Hagstrøm og Stenvik, Erstatningsrett, 1. utgave s. 250. Høyesterett har knyttet ansvaret til den som har den øverste kompetansen til å treffe beslutninger på det enkelte saksområde, jf. Lødrup, Lærebok i erstatningsrett, 6. utgave s. 203. Dette innebærer at avgrensningen kan forankres mer i erstatningsrettsl i ge formål sbetraktninger. I juridisk teori, jf. Lødrup, Lærebok i erstatningsrett, 6. utgave s.204, fremgår at: "Ledelsesbegrepet er imidlertid videre enn selskapets toppledelse, idet det også kan omfatte lavere trinn med den øverste selvstendige avgiørelseskompetanse, som ikke sjelden ligger på et avdelingsledernivå. Alt etter bedriftens arbeidsoppgaver og størrelse kan det lett bli mange som må identifiseres med bedriften. Det er således vedkommendes funksjon av leder som er av interesse, ikke bare hvor i organisasjonsstrukturen han befinner seg, og den ansvarsbetingende handling eller unnlatelse må være utslag av ledelsesfunksjonen." Flyktninghjelpen har erkjent at det forelå svikt ved informasjonssikkerheten. Flyktninghjelpen har imidlertid anført at svikten skjedde lokalt i Dadaab der områdelederen hadde ansvar, og ikke på ledernivä, og at vilkårene for organansvar dermed ikke er til stede. I juni20l2 var Hassan Khaire regiondirektør ved kontoret i Nairobi. Qurat Ul-Ain Sadozai startet i jobben som landdirektør for Kenya 4. juni 2012. Områdeleder i Dadaab var Marco Buono. Torill Brekke var leder for utenlandsavdelingen og fungerende generalsekretær ved Rassmussons fravær. Dennis hadde tidligere fungert som såkalt "Security Focal Point" i Dadaab, i hvert fall frem til 2. april2012. Rollen som Security Focal Point innebar athanvar lokal kontaktperson for sikkerhetsrådgiverne i Flyktninghjelpen. Retten kan ikke se at rollen medførte verken beslutningsmyndighet eller ledelsesansvar. Dennis ble spurt om å være Security Focal Point i forbindelse med besøket, men ønsket ikke dette. Under selve besøket var det en annen person som hadde rollen. Dette var Abdullahi Keynan. Han var ansatt i stilling som huslykoordinator, og hadde heller ikke sikkerhetskompetanse. Han fungerte under besøket i tillegg som tolk og guide for generalsekretæren. For øvrig var det ikke annet sikkerhetspersonell til stede i forbindelse med besøket i Dadaab. Retten bemerker at Dennis ikke hadde ansvar eller innfl¡else på sikkerhetsplanen for besøket, og at han kun kort tid i forkant fikk i oppdrag ä gi en kort sikkerhetsbriefing på 29 15-032886TVr-OTrR/05
  • 30. flyplassen. Dennis hadde på dette tidspunktet ikke sett sikkerhetsdokumenter eller vært med på møter om sikkerhet de siste fire månedene. Han hadde fått vite om beslutningen vedrørende væpnet eskorte dagen før besøket, og hadde protestert på dette. Områdeleder hadde da gitt beskjed om at beslutningen var tatt på Nairobi-kontoret og vurdert av sikkerhetspersonell. De tilstedeværende hadde derfor "svelget" denne beslutningen. Bevisførselen har vist at sikkerhetsplanen ble fastsatt av landdirektøren Sadozai i e-post av 28. juni 2012. Dette støttes også av rapporten til Glenn Pettersen der det fremgår på s. 64 at Sadozai var "Responsible and decision maker. Established the SOPs for the visit in agreement with the RD (Khairø) ". Sikkerhetsplanen ble fastsatt i samråd med regiondirektøren Khaire, og etter godkjenning fra utenlandssjefen Torill Brekke, som også var fungerende generalsekretær. De var dermed ansvarlige for sikkerhetsplanen. De var ansvarlige for beslutningen om at det ikke skulle brukes væpnet eskorte. De var også ansvarlige for beslutningen om at den første bilen i konvoien skulle se etter veibomber og ta risikoen for et slikt angrep. På direkte spørsmål fra retten ble det gitt ulike svar på hvem som hadde ansvaret for informasjonssikkerheten. Jan Egeland forklarte at ivaretakelse av informasjonssikkerhet er et lederansvar, men at den enkelte også har et ansvar for dette. Sadozai forklarte at hun selv hadde det overordnede ansvaret for sikkerheten. Hun forklarte at Astrid Sehl var kommunikasjonsrådgiver, og at det derfor var hun som burde tatt ansvaret for å begrense informasjonsspredningen. Sadozai hadde imidlertid ingen kontakt med Astrid Sehl med hensyn til ivaretakelse av informasjonssikkerhet. Torill Brekke forklarte at ansvaret for informasj onssikkerhet var fordelt på landdi r ektør S adozai, re giondirektør Khaire, kommunikasjonsrådgiver Astrid Sehl og områdeleder i Dadaab. Tidligere politi og sikkerhetsrådgiver Lars Christian Finstad forklarte at det var arraîgørene av besøket, det vil si regionskontoret i Nairobi og hovedkontoret i Oslo, som hadde ansvaret for å ivareta info rma sj ons s ikkerheten. Etter rettens syn må det i en slik situasjon anses som et lederansvar ä gi føÅnger vedrørende informasjonssikkerhet. Lederen har også ansvar for å iverksette andre tiltak dersom det blir kjent at instruksene ikke er fulgt. Dette støttes av at det var landdirektør Sadozai og lederne over henne som hadde det overordnede ansvaret for sikkerhetsplanen, og at kravet om informasjonssikkerhet etter denne hendelsen har blitt tatt med som en obligatorisk del av slike sikkerhetsplaner. Sadozai forklarte at hun var kjent med at det var svikt ved informasjonssikkerheten. Hun ga likevel ikke noen instrukser vedrørende dette, og iverksatte heller ikke andre tiltak som kunne kompensere for denne feilen. Beslutningstakerne med hensyn til sikkerhetsplanen hadde etter rettens syn selv ansvar for å sikre et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag, herunder innhente råd fra sikkerhetskompetente rådgivere. Landdirekt ør Sadozai og regiondirektør Khaire var -30- 15-032886TVt-OTrR/05
  • 31. ansvarlige for gjennomføringen av besøket, og hadde dermed ansvar for at det ble iverksatt nødvendige og rimelige sikkerhetstiltak. Jan Egeland forklarte at risiko må håndteres på en best mulig måte samtidig som organisasjonen skal hjelpe flest mulig. Han forklarte at dette er en aweining mellom programarbeid og sikkerhetshensyn, og at beslutningsmyndigheten derfor er lagt til linjeleder. Landdirektør Sadozai, regiondirektør Khaire og utenlandssjef Brekke var linjeledere med selvstendig avgjørelseskompetanse. De hadde beslutningsmyndighet og ansvar for at det ble iverksatt nødvendige sikkerhetstiltak. Beslutningene om sikkerhetsplan og sikkerhetstiltak i forbindelse med besøket i Dadaab ble fattet av disse tre personene. Dette tilsier etter rettens syn at Flyktninghjelpen kan holdes ansvarlig etter regelen om organansvar. Landdirektør Sadozai. regiondirektør Khaire og utenlandssjef Brekke hadde ulik informasjon om situasjonen og ulike forutsetninger for å vurdere rimelige og nødvendige sikkerhetstiltak. Ettersom beslutningene ble tatt av dem i fellesskap, kan imidlertid ikke retten se at det er grunnlag for å foreta en differensiert vurdering av dem. Retten bemerker imidlertid at landdirektør Sadozai hadde vært "Programme Director" i Kenya og Somalia tidligere. Hun var deretter landdirektør i Pakistan en periode før hun startet i jobben som landdirektør for Kenya i jtxi 2012. Det fremgår av rapporten til Chris Allan på s. 4 at konteksten i Dadaab hadde endret seg "significally" i den perioden hun hadde vært borte fra området. Ettersom hun var ny i jobben, burde hun sørget for å innhente tilstrekkelig og oppdatert informasjon om sikkerhetssituasjonen fra andre. Utenlandssjef Brekke bekreftet at hun ikke kjente til sentrale sikkerhetsrapporter fra Dadaab, herunder bl.a. rapporten fra Hanna Vaughan-Lee. Hun forklarte at disse var sendt til regionskontoret i Nairobi og Glenn Pettersen, og ikke til henne. Etter rettens syn understreker dette betydningen av at linjelederne râdfører seg med sikkerhetspersonell før beslutninger tas. Rettens konklusjon er at Flyktninghjelpen kan holdes ansvarlig etter regelen om organansvar. Grov uaktsomhet Spørsmålet er etter dette om landdirektør Sadozai, regiondirektør Khaire og utenlandssjef Brekke handlet "grovt uahsomt",jf. skadeserstatningsloven $ 3-5. Det er ikke noen skarp grense mellom den simple og den grove uaktsomhet. Ved grov uaktsomhet må awiket fra den forsvarlige handlemåte være større enn ved vanlig simpel uaktsomhet. Handlingen eller unnlatelsen må anses kvalifisert klanderverdig, og må kunne gi grunnlag for sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet. Momentene i vurderingen er -31 - 15-032886TVt-OTtR/05
  • 32. de samme som etter den alminnelige culpanorrnen. Det avgjørende er om handlemåten representerer et markert avvik fra forsvarlig handlemåte. Risikoen for både kidnapping og veibomber var svært høy, og begge deler hadde et alvorlig og betydelig skadepotensiale. Dette tilsier at det måtte stilles strenge krav til at det ble iverksatt rimelige og nødvendige sikkerhetstiltak for å awerge eller dempe risikoen. Sadozai, Khaire og Brekke hadde lang fartstid og erfaring fra arbeidet i Flyktninghjelpen. Dette skjerper forventningen til at de burde vite hva som ville være relevant informasjon og et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for å kunne ta en velfundert avgSørelse med hensyn til sikkerhetsplan og nødvendige sikkerhetstiltak. Ettersom den endrede sikkerhetsplanen fravek faste retningslinjer og praksis med hensyn til bruk av væpnet eskorte, burde de sørget for å konferere med sikkerhetskompetente personer før beslutningen ble tatt. Da Khaire ikke fikk kontakt med Glenn Pettersen per telefon, burde de kontaktet andre sikkerhetsrådgivere, herunder for eksempel den lokale sikkerhetsrådgiveren, den regionale sikkerhetsrådgiveren eller sikkerhetsrådgiver Chris Allan. Flyktninghjelpen har erkjent at det var svikt ved informasjonssikkerheten, og at dette kan haførttil at kidnapperne hadde informasjon om besøket. Sadozai var kjent med at informasjonen om besøket "ÍlØt", og at det var gjort kjent at det skulle komme et høyprofilert besøk. Likevel ble det ikke lagt fiøringer for håndteringen av informasjon, og det ble ikke iverksatt andre tiltak for å kompensere for dette. I sikkerhetsplanen fremgikk at besøket skulle holde lav profil. Imidlertid ble det ikke iverksatt tiltak for å holde lav prohl utover at det ikke skulle brukes væpnet eskorte. Tvert imot var det på forhand gjort kjent i vide kretser at det skulle komme et høyprofilert besøk. Alle ansatte i Dadaab var kjent med dette, og flere titalls flyktninger var innkalt for å arbeide på fridagen sin i forbindelse med besøket. Det ble ikke foretatt andre grep for å sikre uforutsigbarhet eller lav profil. Konvoien bestod derimot av tre hvite landcruisere med Flyktninghj elpens logo. Beslutningen om at det ikke skulle brukes væpnet eskorte ble tatt dagen før besøket. Etter rettens syn fremstår det som uklart hva som var begrunnelsen for denne beslutningen, og hva som gjorde at denne beslutningen ble tatt dagen før besøket. Sadozai og Khaire forklarte at beslutningen ble tatt for at besøket skulle holde lav profil og for å redusere risikoen for veibomber. Sadozai forklarte i tillegg at hun noen dager før besøket hadde opplevd at eskorten ikke kunne veien og kjørte seg vill. Torill Brekke forklarte at det var en vanskelig aweining. Hun forklarte at det utslagsgivende for at hun godkjente beslutningen, var at den største risikoen var veibomber, og at kenyansk politi var et mål for slike angrep. -32 r 5-032886TVt-OTrR/05
  • 33. Beslutningen var i alle tilfeller i strid med obligatorisk og fast praksis i området, inteme retningslinjer og planen som var gitt av sikkerhetsrådgiveren dagen før. Beslutningen ble også tatt uten at de hadde konferert med sikkerhetskompetente rådgivere. Sikkerhetsrådgiverne og andre sikkerhetskompetente personer har entydig forklart at fierning av eskorten ikke var et egnet virkemiddel for å redusere risikoen for veibomber. De har tvert imot forklart at bruk av væpnet eskorte ville redusere risikoen for både kidnapping og veibomber. Retten bemerkninger i tillegg at det ikke ble iverksatt andre rimelige og nødvendige tiltak for at besøket skulle holde lav profil. Flere andre vitner har i tillegg, i motsetning til Sadozai, forklart at eskortene var profesjonelle og kjente området godt. På denne bakgrunn legger retten til grunn at Sadozai, Khaire og Brekke enten ikke hadde sikret seg et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag, eller at beslutningen var basert på feilaktige vurderinger. Dette underbygger for øvrigat de burde konferert med sikkerhetspersonell før beslutningen ble tatt. Det fremgår i rapporten til Chris Allan på s. 16 at: "Changes to SOPs need to be considered more comprehensively before making changes and must involve the security management team in country with a chance þr the security adviser to give his or her input." Fjerning av eskorten økte risikoen for både kidnapping og veibomber. De ansatte ble imidlertid ikke informert om denne økte risikoen på en tilfredsstillende måte. Astrid Sehl forklarte at hun ikke ville blitt med dersom de 1ør besøket var i gang hadde blitt informert om at det skulle gjennomføres uten væpnet eskorte. Dette underbygges også av at en engasjert FN-sjåfør trakk seg da han fikk vite at det ikke skulle brukes væpnet eskorte. Sjåføren som ble engasjert i stedet, ble drept i angrepet. Flere ansatte i konvoien fikk ikke tilstrekkelig informasjon om endringene i sikkerhetstiltak eller mulighet til å trekke seg fra besøket. Det fremgar i rapporten til Chris Allan på s. 14 at: "It is clear that not all staff travelling with the convoy were aware of the change to security measures and no opportunity was given to challenge the decision or to withdraw from the visit in light of the changes". Dette støttes også av rapporten til Glenn Pettersen. Det fremgår pä s. 67 at: "Not all staffwere informed that the armed escort had been excluded. All staff participating in a convoy should be briefed on threats and individual actions to be taken upon the materialisation of these threats, as well as critical measures which are introducedþr mitigation of the risk". De ansatte i den første bilen, inkludert Dennis, ble ikke informert om deres rolle med hensyn til risikoen for veibomber. Etter rettens syn innebar sikkerhetsplanen en -33- 15-032886TVt-OTrR/05
  • 34. uakseptabel økt risiko for de ansatte i den første bilen. Det fremgår i rapporten til Chris Allan på s. 13 at: "The procedures proposed by Qurat identify the main perceived threat os one of IED attack and the significance of the monitoring vehicles and lead vehicle would appear to be to try and spot IEDs which is extremely dfficult to do or be in a position where they would detonate the IED ahead of the SG's vehicle. At no point were any NRC staffin the monitoring vehicles or lead vehicle informed of their role in IED detection. None of the NRC vehicles are cunently equipped to withstand even the smallest of IEDs." I tillegg fremgar i den samme rapporten på s. l3 at: "Quite separately to the incident of kidnapping that actually occuned this exposure to risk of staff without their inþrmed consent demonstrates an extreme dereliction of NRC's duty of care and in contravention of NRC's curuent security instructions and policies." Ut fra en samlet vurdering mener retten at handlemåten til Sadozai, Khaire og Brekke må anses som et markert awik fra forsvarlig handlemåte. I denne vurderingen har retten særlig lagt vekt på at det forelå konkret informasjon om at det var sannsynlig at en kidnapping kunne skje, og at dette i verste fall kunne få dødelige utfall. Det forelå flere praktisk gjennomfiørbare og effektive handlingsalternativer. Likevel ble det ikke iverksatt rimelige og nødvendige sikkerhetstiltak. Tvert imot førte endringene i sikkerhetsplanen til at risikoen for kidnapping økte betraktelig. De ansatte ble ikke i rimelig tid på forhånd informert om at det var skjedd endringer i sikkerhetstiltakene, og at de som følge av dette var utsatt for økt risiko. Beslutningstakerne handlet dermed grovt uaktsomt både ved fastsettelse av sikkerhetstiltak, og ved at de ansatte ikke ble informert om deres rolle og den økte risikoen de var eksponert for. Rettens konklusjon er at Flyktninghjelpens handlemåte var grov uaktsom. Vilkårene for oppreisningserstatning er oppfylt, j f. skadeserstatningsloven $ 3 -5. Objektivt ansvar Dennis har subsidiært anført at Flyktninghjelpen er ansvarlig etter den ulovfestede regelen om objektivt ansvar og uforsvarlig ordning. Han har anført at risikoen for kidnapping var stadig, typisk og ekstraordinær, og at Flyktninghjelpen er nærmest til å bære risikoen for skaden som har oppstått. Det er vist til at kidnappingshendelsen kunne vært unngått gjennom praktisk håndterbare, effektive og rimelige tiltak. Retten har konkludert med at Flyktninghjelpen kan holdes ansvarlig etter regelen om arbeidsgiveransvar i skadeserstatningsloven $ 2-1. Retten har også konkludert med at Flyktninghjelpens handlemåte var grov uaktsom, og at Flyktninghjelpen kan holdes -34- 15-032886TVt-OTtR/05
  • 35. ansvarlig etter regelen om organansvar. Det er etter dette ikke nødvendig å ta stilling til den subsidiære anførselen om ulovfestet objektivt ansvar. Vilkåret om årsakssammenheng Det tredje grunnvilkåret for erstatning er at det foreligger faktisk og rettslig årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og skaden. Ä.rsakskravet er vanligvis oppfi'lt dersom skaden ikke ville ha skjedd om handlingen eller unnlatelsen tenkes borte. Handlingen eller unnlatelsen er da en nødvendig betingelse for at skaden inntrer, jf. Rt 1992 s.64. Den uaktsomme handlemåte må fremstå som et såpass vesentlig element i årsaksbildet at det er rimelig å kn¡te ansvar til den, jf. Rt 2001 s. 302. Det er et krav om at skadefølgen må være adekvat, og at skadefølgen ikke må være for fiern og avledet, jf. bl.a. Rt 2000 s. 418. Flyktninghjelpen har erkjent at det forelå svikt ved informasjonssikkerheten, og at dette mest sannsynlig har vært en nødvendig betingelse for at kidnapperne f,rkk kjennskap til besøket. Flyktninghjelpen har dermed erkjent at vilkårene om faktisk årsakssammenheng er oppfylt. Retten er enig i at svikten ved informasjonssikkerheten må anses som en nødvendig betingelse for at kidnapperne fikk kjennskap til at det skulle gjennomføres et høyprofilert besøk denne dagen. Dette støttes av vurderingene i etterkant om at kidnappingen fremstod som planlagt. Retten har i tillegg kommet til at Flyktninghjelpens handlemåte var uaktsom på grunn av flere andre forhold. Dette omfatter, i tillegg til brudd på informasjonssikkerheten, også beslutningen om ikke å bruke væpnet eskorte, at det ble gjennomførtbesøk i leiren IFO II, at besøket i leiren strakte seg ut over anbefalt tid, samt at det ikke var sikkerhetspersonell til stede. Det ble ikke iverksatt andre tiltak for at besøket skulle holde lav profil, eller for å redusere risikoen for kidnapping og veibomber. Ansvarsgrunnlaget er dermed basert på at det forelå flere uaktsomme handlinger og unnlatelser. Ettersom Flyktninghjelpen er ansvarlig for samtlige uaktsomme handlinger og unnlatelser med hensyn til sikkerhetshåndteringen, legger retten til grunn at forholdene må vurderes samlet. Daniel Hardy arbeidet i2012 som sikkerhetsrådgiver i den danske flyktninghjelpen. Etter hans syn ville kidnappingen vært awerget dersom informasjonssikkerheten hadde vært ivaretatt, dersom sikkerhetspersonell hadde vært til stede og dersom det hadde vært benyttet væpnet eskorte. I tillegg var det etter hans oppfatning sjokkerende at så mange sentrale personer var plassert i konvoien, og at sikkerhetsansvarlig var bortreist under VIP- besøket. -35- 15-032886TVt-OTtR/05
  • 36. Formålet med væpnet eskorte ville vært å avskrekke mot angrep, samt at eskorten kunne forsvart konvoien dersom de likevel ble angrepet. Det var bestilt to eskortebiler med fire bevæpnede politimenn i hver bil. Bevisførselen underbygger at disse to eskortebilene med åtte politimenn både ville hatt en avskrekkende effekt og gitt konvoien et godt forsvar. Sikkerhetsrådgiver Chris Allan forklarte at det er vanskelig å spekulere i om angrepet ville vært forhindret dersom det hadde vært benyttet væpnet eskorte. Han forutsatte imidlertid at det kun var bestilt en eskortebil med tre politimenn. Lars Christian Finstad og V/alter Scott Raelser forklarte at to biler med åtte politifolk sannsynligvis ville hatt en avskrekkende effekt. Dersom kidnapperne likevel hadde gått til angrep, ville den første eskortebilen hatt mulighet til å besvare angrepet, slik at bilene bak kunne kommet seg unna. Finstad og Raelser forklarte at det var mindre sannsynlig at resten av konvoien ville blitt skadet i en eventuell kryssild, eller at kidnappingen ville blitt gjennomført dersom det hadde vært benyttet væpnet eskorte. Politifolkene kunne også sett etter og observert faresignaler i forkant av angrepet. Raelser viste videre til at politifolkene hadde bedre våpen og var profesjonelle, og at de var bedre trent enn kidnapperne med hensyn til våpenbruk. Dette støttes av vitneforklaringene om at kidnapperne fremstod som lite trente på våpenbruk. Kidnapperne skjøt for eksempel mot den ene sjåføren på nært hold mens han lå på bakken, uten at de klarte å drepe ham. Ut fra dette legger retten til grunn at det er sannsynlig at kidnappingen ikke ville skjedd dersom det hadde vært brukt væpnet eskorte. I alle tilfeller legger retten til grunn at det er klar sannsynlighetsovervekt for at Flyktninghjelpens samlede uaktsomme handlemåte var en nødvendig betingelse for at kidnappingen skjedde. Kidnappingen ville ikke skjedd dersom det ikke hadde vært svikt ved informasjonssikkerheten og besøket hadde holdt lav profil, og dersom det hadde vært gjennomført med væpnet eskorte i en annen leir innenfor anbefalt tid, og dersom det hadde vært sikkerhetspersonell til stede. Ut fra risikosituasjonen i Dadaab på denne tiden, må kidnappingen og saksøkers skade anses som en påregnelig følge av Flyktninghjelpens uaktsomme handlemåte. Flyktninghjelpens uaktsomme handlemåte var så vesentlig i årsaksbildet at det er rimelig å knytte ansvar til den. Rettens konklusjon er etter dette at det foreligger faktisk og rettslig årsakssammenheng mellom ansvarsgrirnnlaget og skaden. Erstatningsutmåling Innledning Utgangspunktet er at Dennis har krav på full erstatning for sitt økonomiske tap. Høyesterett har imidlertid lagt til grunn at utgiftene må kunne anses som påregnelige, nødvendige og -36- 15-032886TVt-OTtR/05