Your SlideShare is downloading. ×
0
×
Saving this for later? Get the SlideShare app to save on your phone or tablet. Read anywhere, anytime – even offline.
Text the download link to your phone
Standard text messaging rates apply

Lov og rett i sosiale medier - foredrag E-Dok konferansen 11.11.2010

1,382

Published on

Dette er slides fra foredraget jeg holdt i forbindelse med Dataforeningens Edok-konferanse 11.11.2010. Den snakker om hvordan bedrifter opptrer og forholder seg (eller ikke forholder seg) til …

Dette er slides fra foredraget jeg holdt i forbindelse med Dataforeningens Edok-konferanse 11.11.2010. Den snakker om hvordan bedrifter opptrer og forholder seg (eller ikke forholder seg) til lovverket når de opptrer i sosiale medier. Foredraget tar utgangspunkt i denne bloggposten: http://bit.ly/a4Jl3E.

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
1,382
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
1
Actions
Shares
0
Downloads
5
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

Report content
Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
No notes for slide


  • Det virker jo så enkelt. Det er klart det er sånn! Ingen her som tenker at det som står der ikke stemmer, at det ikke skal regnes som markedsføring? Her et par eksempler på ting jeg har kommet over:
  • Det virker jo så enkelt. Det er klart det er sånn! Ingen her som tenker at det som står der ikke stemmer, at det ikke skal regnes som markedsføring? Her et par eksempler på ting jeg har kommet over:
  • Dette er en facebookgruppe en av mine facebook-venner er medlem av. Nå skal vi ikke henge oss opp i gramatikken her, ei heller diskutere hvorvidt solarium er sunt eller ikke (som ansatt i Kreftforeningen har jeg jo mine helt klare meninger om det), men heller navnet på gruppa. Det er vel en påstand? Dette er hva markedsføringsloven har å si om påstander:

  • La oss ta et annet eksempel:
  • Noen som ser problemet her?
  • Ikke bare har denne snusreklamen havnet på en av Kreftforeningens facebooksider - den bryter også med Tobakkskadeloven, også § 7 om forbud mot omsetning med rabatt. Noen spør om disse reglene virkelig gjelder her også - siden facebook ligger på amerikanske servere. Svaret er : jeg vet ikke. Jeg pleier å spørre advokater jeg treffer om det samme, og får sjelden konklusive svar. Gjelder det samme som for tv3 som sender fra utlandet og dermed ikke er omfattet av mange norske regler, eller gjelder det fordi man retter seg mot norske forbrukere? Jeg vet ikke.

    Så hva skyldes det da, det at så mange synder? Er det fordi man ikke tenker seg om, fordi man ikke vet bedre, eller er det med fullt overlegg fordi man regner med at overseende myndigheter ikke følger med og sanksjonerer på lovbrudd i sosiale medier? Det er nok litt av alt.
  • Med sosiale medier har vi sett de glade markedsføringsamatørers inntreden. Frisørsalongen på Rauma togstasjon har aldri hatt råd til annonsering før, men kan fint lage sin egen facebookgruppe en tirsdags kveld. Det bruker man ikke et reklamebyrå til, og salongeieren setter seg neppe inn i markedsføringsloven først. Mange ser også sitt snitt til å spare penger på markedsføringen og gjøre jobben sjøl i stedet for å sette det ut. Well, there’s no such thing as a free lunch!
  • Med sosiale medier har vi sett de glade markedsføringsamatørers inntreden. Frisørsalongen på Rauma togstasjon har aldri hatt råd til annonsering før, men kan fint lage sin egen facebookgruppe en tirsdags kveld. Det bruker man ikke et reklamebyrå til, og salongeieren setter seg neppe inn i markedsføringsloven først. Mange ser også sitt snitt til å spare penger på markedsføringen og gjøre jobben sjøl i stedet for å sette det ut. Well, there’s no such thing as a free lunch!
  • Med sosiale medier har vi sett de glade markedsføringsamatørers inntreden. Frisørsalongen på Rauma togstasjon har aldri hatt råd til annonsering før, men kan fint lage sin egen facebookgruppe en tirsdags kveld. Det bruker man ikke et reklamebyrå til, og salongeieren setter seg neppe inn i markedsføringsloven først. Mange ser også sitt snitt til å spare penger på markedsføringen og gjøre jobben sjøl i stedet for å sette det ut. Well, there’s no such thing as a free lunch!
  • Med sosiale medier har vi sett de glade markedsføringsamatørers inntreden. Frisørsalongen på Rauma togstasjon har aldri hatt råd til annonsering før, men kan fint lage sin egen facebookgruppe en tirsdags kveld. Det bruker man ikke et reklamebyrå til, og salongeieren setter seg neppe inn i markedsføringsloven først. Mange ser også sitt snitt til å spare penger på markedsføringen og gjøre jobben sjøl i stedet for å sette det ut. Well, there’s no such thing as a free lunch!
  • Sosiale medier er blitt et slags fristed, hvor holdningen er at vi bare leker oss litt, vi prøver oss frem - det tas ikke på alvor, det renes ikke som en del av den «seriøse» markedsføringen og markedsopplysningen. Det er gjerne en eller flere ildsjeler i organisasjonen som får drive frem satsningen - ofte uten at den er forankret i toppen av organisasjonen

    Her har Tone vært ute og laget en konkurranse på bloggen sin, sikkert etter forslag fra noen i managmentet «hei, kan du ikke bare lage en kort videoblogg og få folk til å sende inn bilde av seg selv i t-skjorta di? Det er en fin måte å engasjere leserne på!» Og det er det jo. Det er bare det at det ikke er lov. Når et markedsføringstiltak kan planlegges og gjennomføres fra a til å på under to minutter - da setter du deg selv i fare. Vanlig prosess (byrå, prosjektleder, ansvarlig, sjefen, sjefens sjef, juridisk avdeling, sykepleierne, generalsekretær - vs twittermelding... For la oss nå se, hva er det som gjør at vi vanligvis følger lovverket?
  • Det er de av oss som er født til å følge regler. Jeg er en sånn. Det er tross alt derfor jeg i det hele tatt bryr meg om lover og regler. Tipper arkivarer er av samme sort.

    Så har du de som frykter felleskapets fordømmelse - de av oss som holder oss i skinnet av frykt for å bli tatt på fersken.

    Men for de fleste så er det nok denna karen som gjør at vi holder oss å matta - vi vil ikke havne i trøbbel. Og det er disse som stiller oss andre i et dårlig lys. Det er de som blir eksempler for de glade amatørene («Jammen jeg har jo sett så mange andre gjøre det»), og dermed bidrar til å spre lovløsheten. Fordi det er så fristende med gratis og effektiv markedsføring, så liten lovpresedens, og så få rutiner for oppfølging av lovligheten av det som foregår i sosiale medier, er det rett og slett verdt risken - litt som å snike på trikken.
  • Det er de av oss som er født til å følge regler. Jeg er en sånn. Det er tross alt derfor jeg i det hele tatt bryr meg om lover og regler. Tipper arkivarer er av samme sort.

    Så har du de som frykter felleskapets fordømmelse - de av oss som holder oss i skinnet av frykt for å bli tatt på fersken.

    Men for de fleste så er det nok denna karen som gjør at vi holder oss å matta - vi vil ikke havne i trøbbel. Og det er disse som stiller oss andre i et dårlig lys. Det er de som blir eksempler for de glade amatørene («Jammen jeg har jo sett så mange andre gjøre det»), og dermed bidrar til å spre lovløsheten. Fordi det er så fristende med gratis og effektiv markedsføring, så liten lovpresedens, og så få rutiner for oppfølging av lovligheten av det som foregår i sosiale medier, er det rett og slett verdt risken - litt som å snike på trikken.
  • En av de største utfordringene slik jeg ser det er nettopp det at ingen faktisk har svarene pr i dag! Mange av spørsmålene som vil komme opp ved bruk av sosiale medier finnes det faktisk ikke lov-presedens for. Er for eksempel å regne som markedsføring når en av bedriftens ansatte skriver noe på veggen til bedriftens facebookside? Hva med adm dir? Kommunikasjonssjefen? Kundeansvarlig? Vaktmesteren? Eller er det bare når du skriver under «flagg» det gjelder? Spørsmålet er hvilke myndighetsgrener som skal ta ansvar for å finne ut av alt dette.

    Hva med en blogg som har flere lesere enn en gjennomsnittlig norsk avis - får man redaktøransvar da? Har en omtalt person tilsvarsrett, slik han har i andre medier? Kan en bloggpost (fra en bedrift) klages inn til PFU? Har man kildevern?

    Spiller det noen rolle at bloggeren du sender vareprøver til er over 18 år når du vet at bloggerens lesere stort sett er 13? Er det da å regne som reklame rettet mot barn?

    Hva med Absolut Vodka sin facebookside? Ingen kan hindre meg i å abonnere på den. Reklameforbudet er i effekt totalt omgått. Det ER forskjell på det å ha en internasjonall nettside (som du besøker når du kommer på det), og det å abonnere på reklame rett i newsfeeden din.

    En naken panserbabe på en billboard melder du til myndighetene - det gjør du neppe med en facebookstatus. Og er det kun den enkelte status som kan meldes, eller det totale etterlatte inntrykk etter en mnd? Og hvem skal varsle? En bedrifts «fans» er vel neppe de som har størst interesse av å gjøre nettopp det..

    DIFI - direktoratet for forvaltning og IKT - sin veileder for sosmed sa tidligere om lover, arkivverdighet etc at «dette må utledes» - det er altså ingen som har svarene enda.

    Hvem er du når du snakker? Du oppfatter deg selv som privatperson - men andre ser deg alltid som «ansatt hos» (ud, dnb nor et all)

  • Finanslovverket er særdeles viktig. Bedrifter har en mer laidback holdning til hva som publiseres i av bedriften i sosiale medier. Investor Relations-avdelingen håndterer nøkkelinformasjon på bedriftens hjemmeside - de kan reglene. Men twitterkontoen er det den nyansatte markedsføringsspiren som styrer! All den tid det finnes svært detaljerte og strenge regler for hvordan et f.eks børsnotert selskap kan omtale nøkkelinformasjon (både egen- og tredjepartsprodusert innhold) - krav om at både positive og negative ting skal rapporteres feks, er dette en risikabel strageti. En erfaren IR-ansvarlig vet dette - det gjør ikke spiren og retweeter kanskje bare positive omtaler.

    Opphavsrett - syndes konstant. Folk forsøker kanskje med å bruke CC-lisens, men glemmer å se etter kommersielt tilgjengelig innhold feks, eller feiltolker reglene til eget forgodtbefinnende.

    Ytringsfrihet: Folk har rett til å si hva du vil. Du kan ikke ha retningslinjer som sier noe annet. Du kan ikke si at ansatte ikke får snakke om bedriften i sosiale medier.

    Arbeidsrett: Hindrer retningslinjene dine varsling?

    Personvern: Hva sier du om andre, og hva sier andre om seg selv i din plattform - hvilket redaktøransvar har du?
  • Finanslovverket er særdeles viktig. Bedrifter har en mer laidback holdning til hva som publiseres i av bedriften i sosiale medier. Investor Relations-avdelingen håndterer nøkkelinformasjon på bedriftens hjemmeside - de kan reglene. Men twitterkontoen er det den nyansatte markedsføringsspiren som styrer! All den tid det finnes svært detaljerte og strenge regler for hvordan et f.eks børsnotert selskap kan omtale nøkkelinformasjon (både egen- og tredjepartsprodusert innhold) - krav om at både positive og negative ting skal rapporteres feks, er dette en risikabel strageti. En erfaren IR-ansvarlig vet dette - det gjør ikke spiren og retweeter kanskje bare positive omtaler.

    Opphavsrett - syndes konstant. Folk forsøker kanskje med å bruke CC-lisens, men glemmer å se etter kommersielt tilgjengelig innhold feks, eller feiltolker reglene til eget forgodtbefinnende.

    Ytringsfrihet: Folk har rett til å si hva du vil. Du kan ikke ha retningslinjer som sier noe annet. Du kan ikke si at ansatte ikke får snakke om bedriften i sosiale medier.

    Arbeidsrett: Hindrer retningslinjene dine varsling?

    Personvern: Hva sier du om andre, og hva sier andre om seg selv i din plattform - hvilket redaktøransvar har du?
  • Finanslovverket er særdeles viktig. Bedrifter har en mer laidback holdning til hva som publiseres i av bedriften i sosiale medier. Investor Relations-avdelingen håndterer nøkkelinformasjon på bedriftens hjemmeside - de kan reglene. Men twitterkontoen er det den nyansatte markedsføringsspiren som styrer! All den tid det finnes svært detaljerte og strenge regler for hvordan et f.eks børsnotert selskap kan omtale nøkkelinformasjon (både egen- og tredjepartsprodusert innhold) - krav om at både positive og negative ting skal rapporteres feks, er dette en risikabel strageti. En erfaren IR-ansvarlig vet dette - det gjør ikke spiren og retweeter kanskje bare positive omtaler.

    Opphavsrett - syndes konstant. Folk forsøker kanskje med å bruke CC-lisens, men glemmer å se etter kommersielt tilgjengelig innhold feks, eller feiltolker reglene til eget forgodtbefinnende.

    Ytringsfrihet: Folk har rett til å si hva du vil. Du kan ikke ha retningslinjer som sier noe annet. Du kan ikke si at ansatte ikke får snakke om bedriften i sosiale medier.

    Arbeidsrett: Hindrer retningslinjene dine varsling?

    Personvern: Hva sier du om andre, og hva sier andre om seg selv i din plattform - hvilket redaktøransvar har du?
  • Finanslovverket er særdeles viktig. Bedrifter har en mer laidback holdning til hva som publiseres i av bedriften i sosiale medier. Investor Relations-avdelingen håndterer nøkkelinformasjon på bedriftens hjemmeside - de kan reglene. Men twitterkontoen er det den nyansatte markedsføringsspiren som styrer! All den tid det finnes svært detaljerte og strenge regler for hvordan et f.eks børsnotert selskap kan omtale nøkkelinformasjon (både egen- og tredjepartsprodusert innhold) - krav om at både positive og negative ting skal rapporteres feks, er dette en risikabel strageti. En erfaren IR-ansvarlig vet dette - det gjør ikke spiren og retweeter kanskje bare positive omtaler.

    Opphavsrett - syndes konstant. Folk forsøker kanskje med å bruke CC-lisens, men glemmer å se etter kommersielt tilgjengelig innhold feks, eller feiltolker reglene til eget forgodtbefinnende.

    Ytringsfrihet: Folk har rett til å si hva du vil. Du kan ikke ha retningslinjer som sier noe annet. Du kan ikke si at ansatte ikke får snakke om bedriften i sosiale medier.

    Arbeidsrett: Hindrer retningslinjene dine varsling?

    Personvern: Hva sier du om andre, og hva sier andre om seg selv i din plattform - hvilket redaktøransvar har du?
  • Finanslovverket er særdeles viktig. Bedrifter har en mer laidback holdning til hva som publiseres i av bedriften i sosiale medier. Investor Relations-avdelingen håndterer nøkkelinformasjon på bedriftens hjemmeside - de kan reglene. Men twitterkontoen er det den nyansatte markedsføringsspiren som styrer! All den tid det finnes svært detaljerte og strenge regler for hvordan et f.eks børsnotert selskap kan omtale nøkkelinformasjon (både egen- og tredjepartsprodusert innhold) - krav om at både positive og negative ting skal rapporteres feks, er dette en risikabel strageti. En erfaren IR-ansvarlig vet dette - det gjør ikke spiren og retweeter kanskje bare positive omtaler.

    Opphavsrett - syndes konstant. Folk forsøker kanskje med å bruke CC-lisens, men glemmer å se etter kommersielt tilgjengelig innhold feks, eller feiltolker reglene til eget forgodtbefinnende.

    Ytringsfrihet: Folk har rett til å si hva du vil. Du kan ikke ha retningslinjer som sier noe annet. Du kan ikke si at ansatte ikke får snakke om bedriften i sosiale medier.

    Arbeidsrett: Hindrer retningslinjene dine varsling?

    Personvern: Hva sier du om andre, og hva sier andre om seg selv i din plattform - hvilket redaktøransvar har du?
  • Finanslovverket er særdeles viktig. Bedrifter har en mer laidback holdning til hva som publiseres i av bedriften i sosiale medier. Investor Relations-avdelingen håndterer nøkkelinformasjon på bedriftens hjemmeside - de kan reglene. Men twitterkontoen er det den nyansatte markedsføringsspiren som styrer! All den tid det finnes svært detaljerte og strenge regler for hvordan et f.eks børsnotert selskap kan omtale nøkkelinformasjon (både egen- og tredjepartsprodusert innhold) - krav om at både positive og negative ting skal rapporteres feks, er dette en risikabel strageti. En erfaren IR-ansvarlig vet dette - det gjør ikke spiren og retweeter kanskje bare positive omtaler.

    Opphavsrett - syndes konstant. Folk forsøker kanskje med å bruke CC-lisens, men glemmer å se etter kommersielt tilgjengelig innhold feks, eller feiltolker reglene til eget forgodtbefinnende.

    Ytringsfrihet: Folk har rett til å si hva du vil. Du kan ikke ha retningslinjer som sier noe annet. Du kan ikke si at ansatte ikke får snakke om bedriften i sosiale medier.

    Arbeidsrett: Hindrer retningslinjene dine varsling?

    Personvern: Hva sier du om andre, og hva sier andre om seg selv i din plattform - hvilket redaktøransvar har du?
  • Finanslovverket er særdeles viktig. Bedrifter har en mer laidback holdning til hva som publiseres i av bedriften i sosiale medier. Investor Relations-avdelingen håndterer nøkkelinformasjon på bedriftens hjemmeside - de kan reglene. Men twitterkontoen er det den nyansatte markedsføringsspiren som styrer! All den tid det finnes svært detaljerte og strenge regler for hvordan et f.eks børsnotert selskap kan omtale nøkkelinformasjon (både egen- og tredjepartsprodusert innhold) - krav om at både positive og negative ting skal rapporteres feks, er dette en risikabel strageti. En erfaren IR-ansvarlig vet dette - det gjør ikke spiren og retweeter kanskje bare positive omtaler.

    Opphavsrett - syndes konstant. Folk forsøker kanskje med å bruke CC-lisens, men glemmer å se etter kommersielt tilgjengelig innhold feks, eller feiltolker reglene til eget forgodtbefinnende.

    Ytringsfrihet: Folk har rett til å si hva du vil. Du kan ikke ha retningslinjer som sier noe annet. Du kan ikke si at ansatte ikke får snakke om bedriften i sosiale medier.

    Arbeidsrett: Hindrer retningslinjene dine varsling?

    Personvern: Hva sier du om andre, og hva sier andre om seg selv i din plattform - hvilket redaktøransvar har du?
  • Ting tyder på at det er mye barnesykdommer ute og går. Informasjonshungeren er enorm. Dette er en faksimile av webstatistikken til en bloggpost jeg skrev i midten av august - om konkurransereglene på facebook. Dere har sikkert sett dem - konkurransene man til stadighet blir invitert til; verv alle dine venner og vinn ditt. Kommenter her og vinn datt. Alt dette bryter faktisk facebooks TOS - reglene du skrev under da du takket ja til å bli med. Og som markedsfører bør man ha satt seg inn i dem. Konkurranser er faktisk ikke lov på facebook i det hele tatt! Denne posten, som forklarere reglene på forståelig norsk, skrev jeg på en halvtime en søndag ettermiddag, mest fordi jeg nettopp hadde vært i en diskusjon om reglene. Dette er statistikken 1.november - lest over 3,500 ganger. Folk ønsker åpenbart å gjøre ting riktig.

    Jeg har fått vite at til neste år skal Forbrukerrådet prioritere saker som omhandler blogging og sosiale medier - så da tror jeg også vi vil få mange avgjørelser som vil skape presedens og sørge for å gjenopprette litt orden i mediehverdagen. Men når vi nå produserer like mye innhold hver dag som verden totalt gjorde frem til 1980(?), så sier det seg selv at mer ressurser må til, og endringer må til. Man kan kanskje ikke belage seg på varsling lenger - eller kanskje man skal si at så lenge ingen plages av det så er det greit?

  • ×