Ses-erfaringer voksenopplæringa, oppland

Systematisk evaluering av
spesialpedagogiske tiltak (SES)
i l d i k tilt k
Eva Mølmen og Anne Sofie Børresen 18.08.11, VO i Oppland

 Utgangspunkt for prosjektet
 Framgangsmåte og gjennomføring
 Resultater- diskusjon og refleksjon.

spesialpedagogiske tiltak 2011

Utgangspunktet for SES:
 Sterke i
S k signaler f f k i
l fra forskningsmiljøer, K
ilj Kunnskapsdepartementet
k d
og U-dir at det må gjøres en innsats for å evaluere effekt av
spesialpedagogiske tiltak. Derfor prosjekt SES
 Riksrevisjonens undersøkelse (2010-11) viser betydelige
svakheter i kommunenes saksbehandling ved vurdering av
behovet for spesialundervisning og ved tildeling planlegging og
tildeling,
oppfølging av spesialundervisningen. PP-tjenestens sakkyndige
vurdering skal utrede elevens behov for spesialundervisning og
gi en tilråding om hva som vil være et forsvarlig
opplæringstilbud for eleven
 Et ønske fra Øverby å finne en målemetode for å vurdere effekt
av vår innsats


SES
 Et samarbeidsprosjekt med lokale skoler, PPT, elev og
foresatte.
foresatte Elevene i prosjektet er tilmeldt Øverby via ordinær
søknad fra PPT
 6 saker i prosjektet:
Pilot 1: 2008-2009. Fire elever
Pilot 2: Foreløpig en gjennomført sak, sak 2 i gang.
 Arbeidet med eleven følges i skjemaer:
 Trivselskjema (lærer, elev og foreldreinvolvering)
 Mål og tiltaksskjema fra Goal Attainment Scale (GAS)
g j ( )
 Oppfølging-skjema (en oversikt over avtaler og ansvar i
prosjektperioden)
Oppstart, midtveis- og sluttevaluering etter avtalte datoer, totalt
O t t idt i l tt l i tt t lt d t t t lt
over ca 6 mndr. Sluttevaluering med utgangspunkt i et
semistrukturert intervju


Goal Attainment Scale (GAS)
Goal Attainment Scale (GAS)
E
Er et verktøy til skalering av fastsatte mål,
k il k l i f ål
utforming av konkrete tiltak og til å måle
forandringer over tid
forandringer over tid
 Målene utvikles i samarbeid mellom de viktigste
personene
 Det arbeides med delmål i en avgrenset periode.
 F di ål f l ik i (3 5 å ) d i i
Fordi mål ofte er langsiktige (3‐5 år) er det vigtig
at fagpersonene er med på å lage realistiske
delmål, for å oppnå ønskede langsiktige mål
delmål for å oppnå ønskede langsiktige mål


Målformulering
Målformulering ‐ GAS
M k i l
Maksimalt være fem mål
f ål
 De skal formuleres innenfor den didaktiske
relasjonstenkningen
l j k i
 De skal anerkjennes av primærpersoner som
vesentlige
li
 De skal være så evaluerbare så mulig. Det betyr
at de skal formuleres slik at man med stor
d k lf l lik d
sikkerhet og uten diskusjon kan avgjøre om
personen har nådd målet eller ei
personen har nådd målet eller ei


SMARTE MÅL
SMARTE MÅL

S Spesifikke
M
M Målbare
Målb
A
A Attraktive
R Realistiske
T Tidsbestemte
E Evaluerbare

GAS mål
GAS mål
 Status beskrives for et gitt område og innføres i
rubrikken noe mindre enn forventet (‐1)
rubrikken ”noe mindre enn forventet” ( 1)
 Det forventede mål innføres i rubrikken
”forventet” (0)
( )
 Heretter formuleres målene som skal nås for at
personen oppnår ”noe mere enn forventet” (+1)
og ”meget mer enn forventet” (+2) og ”meget
” f ” ( 2) ”
mindre enn forventet” (‐2)
 Målene evalueres jevnlig
Målene evalueres jevnlig
 Når et mål er nådd, vurderes det, om det skal
skjerpes, eller om det skal lages et nytt
skjerpes, eller om det skal lages et nytt


Nivå Mål 1 Mål 2 Mål 3 Mål 4 Mål 5
(Beskrivelse) (Beskrivelse) (Beskrivelse) (Beskrivelse) (Beskrivelse)

Mye mer enn
forventet (+2)

Noe mer enn
forventet (+1)

Forventet (0)

Noe mindre
enn forventet
( 1)
(-1)
Status

Mye mindre
enn forventet
(-2)


Skjema 1 eksempel 1
Arbeidsperiode 8 uker Nivå Mål 1 Mål 2 Mål 3 Mål 4 Mål 5
Lære Produsere en fri Lære touch Styrke det At han
tekstbehandling tekst i faglige i kommer tids
i Word g
tekstbehandling matematikken nok inn etter
via pc friminutt
uavhengig av
det
skrivemotoriske
Mye mer enn Lagre filer med Ti linjer fri ønsker å har automatisert kommer til
forventet (+2) navn i mapper tekstproduktion arbeide med å løsning av tiden i 90 % av
i Word lære touch oppgaver med timene etter
10’er venner og friminutt
løser disse
uoppfordret
Noe mer enn Lære å opprette 7-8 linier fri Kommer i gang Kan løse kommer til
forventet (+1) mapper tekstproduktion med å øve oppgaver med tiden i 80% av
i Word touch 10’er venner timene etter
selvstendig,på friminutt
oppfordring,
men uten støtte
Forventet (0) Lære å gi filer 5-6 linier fri Kartlegging av kan forstå kommer til
navn tekstproduksjon hva han kan i prinsippet i tiden i 70% av
i Word touch 10’er venner ved tiden etter
ppg
å løse oppgaver friminutt
med støtte
Noe mindre Kan lagre en fil 3-4 linier fri Har vist Makter ikke å Kommer for
enn forventet (- tekstproduksjon forutsetninger arbeide med sent i
1) i Word for touch 10’er venner halvparten av
(status)
(t t ) timene etter
ti tt
friminutt
Mye mindre Kan skrive en 1-2 liner fri Fortsetter å Viser ingen Kommer for
enn forventet (- tekst tekstproduksjon skrive med en forståelse for sent i 70% av
2) i Word finger arbeidet med tiden etter
10 er
10’er venner friminutt


Navn: Mål nr:
GAS Nivå
Mye mer enn forventet ( +2): (Overføre fra Målskjema)
Noe mer enn forventet ( +1):
Forventet ( 0):
)
Status / baseline- Noe mindre enn forventet (-1):

Mye mindre enn forventet (-2):
( 2):

Dato Tiltak handlingsbeskrivelse
D t Tilt k og h dli b k i l Ansvar
A Evaluering
E l i
(Konkret beskrivelse av tiltaket: Hva skal de gjøre?) (Kort beskrivelse av positive / negative faktorer relatert til
GAS nivå.)


Kritiske suksessfaktorer har
vært
 At PPT kjente eleven godt før Øverby kom inn i saken, gjennom
bl.a. utredning og sakkyndig vurdering

 PPT og skole har et nært samarbeid og at PPT fulgte saken
opp i skolen i mellomperiodene
pp p

 At målene var testet SMARTE (systematiske, målbare,
attraktive, realistiske, tid
tt kti li ti k tidsavgrensede, evaluerbare) mål
d l b ) ål

 At eleven var tilstrekkelig involvert i arbeidet med mål og tiltak


Hvorfor det ikke lykkes:
 Målene var ikke tilstrekkelig testet ”SMARTE” og ikke
utarbeidet i et samarbeid
 Den didaktiske l j
D did kti k relasjonsmodellen var ikk
d ll ikke
tilstrekkelig vektlagt. Eks. rammefaktorer: Ledelsens
vilje og evne til å endre disse når ny kunnskap er
disse,
tilført (utredning med mere). Sykdom hos personalet
 Sa
Sammenhengen sa y d g vurdering, e e ed a
e e ge sakkyndig u de g, enkeltvedtak
og IOP var ikke god nok
 Elevinndragelsen ikke g nok
g god


Resultater og diskusjon
 Det har kj dd ”læring” form av øvelse i å d f mål i et
D h skjedd ”l i ” i f l drøfte ål
samarbeid
 Økt bevisstgjøring av hva som må til for å få måloppnåelse
gjø g pp

 For Øverby har det vært tilfredsstillende at målene har vært
konkret k tt t
k k t knyttet til praksis (h f hva og hvordan) og ikke b
k i (hvorfor, h h d ) ikk bare
presentere en liste med tiltak etter utredning

 Øverby har gjennom samtaler og refleksjonen kommet tettere
på den hverdagen eleven fungerer i. Vi har deltatt i
”målsømmen” og ikke bare kommet inn i en overordnet
målsømmen
diskusjon av konsekvenser for skolehverdagen som det er
vanskelig å følge opp og vurdere effekten av


Resultater og diskusjon
 Erfaringene fra prosjektet viser at det er vanskelig å
arbeide med så h grad av systematikk i praksis
b id d å høy d t tikk k i
slik at framgang kan måles. Dette samsvarer med T.
Nordahl og S. Sollied sin forskning:
S
”Når spesialundervisningen er vedtatt og igangsatt, ser det ut til at
skolene og lokal skoleeier ikke har en systematikk for å evaluere
g y
kvaliteten på det faktiske tilbudet og elevenes læringsutbytte.....Det
er store mangler når det gjelder rutiner for å vurdere kvaliteten på
halvårsrapportene og den spesialundervisningen som er
gjennomført....Internasjonal forskning viser at kontinuerlig og
systematisk evaluering er en forutsetning for gode effekter av
spesialundervisning (Nordahl,
spesialundervisning” (Nordahl 2011)
 Prosjektet sluttføres med en artikkel i Dansk skolepsykologi


Hva er mål?

 Et mål handler om noe man skal lære. Fra A
til B. Det er for eksempel ikke et mål å
samarbeide med andre om å gjøre ferdig en
arbeidsoppgave. Det er noe man gjør.
Derimot er det et mål hvis eleven skal lære å
samarbeide med andre. Et ”bredt” mål som
må gjøres mer presist for at det skal kunne
evalueres. Hvordan samarbeide ? I hvilke
situasjoner skal elevens læring vise seg ?
osv

Hva er innhold ?
 Å ”arbeide med” noe er ikke et mål – det er innhold.
”Eleven skal arbeide med enkle logisk/matematiske
oppgaver
oppgaver”.
 Det er heller ikke et mål at eleven skal ”være med å
skylle eller snitte grønnsaker
grønnsaker…. Eller bake røre
bake, røre,
piske eller tørke av bordet” osv. Det er innhold,- hva
eleven skal gjøre. Det er ikke hva eleven skal lære.


…og hva er overføringsverdien
til å arbeide med IOP?
Hvilke sammenhenger kan ligge til grunn for at det er
vanskelig å gjennomføre det systematiske arbeidet med
g gj ø y
målene?
 Den didaktiske relasjonsmodellen må vektlegges fordi den
belyser alle faktorene som må overveies når vi skal lage
evaluerbare mål
 Betydningen av det kontinuerlig arbeidet med å observere,
beskrive og reflektere
 Sammenhengen sakkyndig vurdering, enkeltvedtak og IOP er
svært viktig
 Viktigheten av SMARTE mål


Henvisninger
 Goal Attainment Scaling: Applications, Theory and Measurement.
Edited by Thomas J.Kiresuk, Aaron Smith, Joseph E.Cardillo.Lawrence
y , , p
Erlbaum Associates, Publishers.1994

 Læring i samspill Tekstsamling fra Øverby kompetansesenter (2009)
samspill.
http://www.skolenettet.no/nyupload/Moduler/Statped/Enheter/Overby/T
ekstfiler/Fagartikler/Laering-i-samspill.pdf

 Ringsmose, C (red) (2008) : Evaluering og Læring.Kognition og
Pædagogik, Dansk Psykologisk Forlag.
Følgende artikler: Nissen P : Virker Det? Dahler Larsen P: Intern og
Nissen, P.: Dahler-Larsen,
Læringsorienteret evaluering? Samt Nielsen, A.M. Mål og Evaluering
 T. Nordahl (2011). Utfordringer i spesialundervisningen. Forelesning.
Senter for praksisrettet undervisningsforskning. Trondheim 30 03 2011
undervisningsforskning 30.03


Henvisninger
 Sollied, Sissel: Undring og ubehag. Dr.avhandling
http://www.ub.uit.no/munin/bitstream/handle/10037/2
451/thesis.pdf?sequence=3
 Riksrevisjonens undersøkelse av
spesialundervisningen i grunnskolen. Dokument 3:7
(2010-2011).
(2010 2011) www.riksrevisjonen.no
ik i j
 Læring og fellesskap. Stortingsmelding nr 18 (2010-
2011)


………jeg har en plan!
jeg


Ses-erfaringer voksenopplæringa, oppland

Recommended

Recommended

More Related Content

Featured

Featured (20)

Ses-erfaringer voksenopplæringa, oppland