3. Kort beskrivelse om mitt forslag til diplomtema
Mitt utgangspunk for diplom handler om rom i rommet. Eller nærmere beskrevet et
offentlig rom i byen med overlappende dagens service og funksjoner.
Plassen er et anlegg som i dag har sin hovedfunksjon i å tjene de som kommer kun for
å handle eller de som har et spesielt sportslig ærend ved området (på kveldstid). Med
andre ord det er et blandet bruk av offentlige og halvoffentlige tjenester. Området ligger
over to plan og har sin opphav som rekreasjons området der mangelen for
idrettsaktiviteter ikke var tilstrekkelige på 1970 tallet i hovedstaden Sarajevo, Bosnia
Hercegovina. Karakteristiske trekk ved området kan sammenlignes med andre
urbanistiske prosjekter ellers i Øst Europa fra den tid. Men det som er litt vesentlig å
nevne i begynnelsen som introduksjon, er at plassen har et stort åpent rom, plattform
som er midtpunktet og umiddelbart beskriver romforholdet i mellom mennesker. Eller
der mennesket vanskelig finner sitt skala.
Innledning
Alle mennesker kan rom og alle kan si hvordan de opplever rommet de befinner seg
i. Dette er noe som fleste av oss kan vedkjenne seg med og vi vet når vi er komfortable
eller ukomfortable med eller i et rom. Derfor begynner mange å beskrive sine fysiske
omgivelse kvantitativt, men klarer ikke å sette den type rå informasjon i system og få
svar. Andre tyr til assosiasjoner. Noe som de har opplevd eller kan si seg enig i enten i
skala eller tekstur. Referanser er ofte egne opplevelse av lignende rom eller stemning,
men ettersom disse alltid er en del av større kontekst kan man ikke isolere og analysere
det fysiske alene.
4. I dagens kultur, spesielt i Vestlig kultur er man preget av media press og
masseproduksjon. Massekulturen har gjort det lettere for noen med sine
opplevelsespakker eksempelvis reklame, der en blir instruert i bruken av en bestemt
fysisk setting. Fagfolk har under sin kompetanse en rett til å beskrive rommets kvaliteter
etter sine ferdigheter. De er med på å designe en setting der to eller flere mennesker
skal møtes og utveksle sine opplevelser. Men også fagfolk, bare ved største
anstrengelse, i stand til å isolere det fysiske fra sin kontekst. Streben etter det optimale
rommet i enhver situasjon gjør arkitekten klar over at det er nettopp de ulike
situasjonene en fysisk virkelighet opptrer i, som avgjør hvorvidt en lykkes og at en på
det beste kan ha intensjon om et rom med grunnlag i de gitte sosiale samt de fysiske
forholdene som eksisterer på stedet og hvordan dette påvirker mennesket.
Sosialantropologer og andre lærde strides om hvordan mennesket oppfatter rom,
om det er kroppen eller intellektet som er instrumentet mennesket anvender og er det
dermed bevisst eller ubevisst oppførsel det utøver når det tar en fysisk setting i bruk. I
denne oppgaven har jeg tenkt å se nærmere på dette tema. Jeg vil se på hvordan
rombegrepet ble definert og hvilken betydning det har i forhold til møte i offentlig rom.
Det er mange måter å definere rommet på. Jeg skal gå inn på drøfting av menneskelig
skala i rommet og dens begreper med utgangspunkt i sosialantropologiske tekster. Det
må også nevnes at min litteraturliste har omfanget tekster som jeg har kommet over på
egen hånd som har bidratt til å utdype mitt tema.
Historie
Utvalgt området til min diplom har endret mitt syn på offentlig rom gjennom årene og
er en viktig faktor for valget av mitt yrke. Med tanken på at jeg har utvandret fra min
tidligere hjemby, Sarajevo, har det med tiden vært vanskeligere å være kjenne
seg ”hjemme i sin egen stue”. Med dette mener jeg at det offentlige rommet sånn som
det var i Sarajevo for tjue år siden, har endret sitt karakter dramatisk. Dette skyldes
mange faktorer uten at jeg skal gå inn på det i oppgaven, men en av de viktigste er
krigen som fysisk har endret mitt diplomområdet på godt og vondt.
Når et sted, en plass endrer karakter gjennom regimer og krig har det mye å si
hvordan kommende offentlige rom skal planlegges med tanken på at de kan endre seg
fra dag til dag (teoretisk sett). Dette er også med på å forme sansene og måten de
menneskene som bruker dette rommet tenker og opplever plassen på (møtet mellom
to).
Essensen og utrykket ved offentlige rom på Øst-Europeiske trakter kommer som
regel til synet gjennom religion, politikk eller økonomi. Dersom man analyserer videre vil
5. en se at det er flere lag ved offentlig rom som sammen skaper et forhold mellom
subjektet og omgivelsene.
Når to mennesker går forbi hverandre på gaten har de to valg. Enten å legge merke
til hverandre bevisst eller ubevisst. Uansett er det vesentlig fysisk tilstedeværelse av og
for begge parter. Menneskets forhold til rom er altså ubevisst og ikke intellektuell, slik
som arkitektene ikke bare liker å tro, men behandler som fakta i sitt arbeid.
Personen i offentlig rom
Erving Goffman skriver at personens ”virkelige” holdninger kan man få via indirekte
måter og handlinger. Gjennom uttalelse eller gjennom hans ufrivillige, talende
handlinger (Vårt rolle til daglig. En studie i hverdagslige dramatikk. 1992). Goffman
skriver også om forhold i det offentlige rom, der man gjennom forskjellig type bevisst
eller ubevisst skuespill kommer i kommunikasjon med ”den andre”. Dette utdyper han
med det som han kaller for ”communicative behaviour” (Goffman, Relation in public
spaces), som synes å komme frem under strenge normative regler. Til å kunne ha
kontroll på dette plan, forklarer Goffman, at en fremhever generell element av forsvarlig
opptreden og utøver en disciplin ovenfor kroppen som gjør at en er klar for ansikt-til-
ansikt interaksjon. Sunne holdninger synes å komme til lyset her. I hverdagslige
situasjoner oppstår det naturlige reaksjoner der en handler etter moralens etikk. Hvis du
sitter på en overfylt buss og en elder dame kommer inn, vil de fleste tenke at det er
riktig å reise seg opp og tilby sin plass til de elder.
Rommet (space)
Når man snakker om rom, tenker de fleste umiddelbart på noe fysisk definert. Om
man ser bort fra verdensrommet, ser vi rom som en avgrensning i tre dimensjoner, som
igjen på mange måter danner grunnlaget for all vår eksistens.
Da er det naturlig at ordet rom anvendes i så mange sammenhenger og ilegges så
mange betydninger, både av vitenskapsmann og menigmann. Alle vitenskapene har sin
definisjon av rommet og alle definisjonene er ulike; fra å gjelde fysisk virkelighet til å
være en kategori.
Her vil jeg som eksempel utheve to typer rom som viser ytterpunkter i definisjon av
rom, det empiriske fenomenologiske rommet som er det rom som umiddelbart erfares
gjennom lyd, følelser, begivenheter i motsetning til det kognitive mentale rommet som er
forestilt rom basert på oppfatningen av objekter, materialitet, strukturer (Pløger 1997).
Forholdet mellom disse to definisjonene representerer på mange måter forholdet
mellom de to påstandene jeg baserer denne oppgaven på, fordi resultatet kan være likt
selv om man kommer til det ad to ulike veier.
6. Viktigheten av korrekt begrepsliggjøring av rommet kan likevel ikke benektes, selv
om all streben bare resulterer i mindre holistiske eller, rettere sagt, mer spesialiserte
definisjoner. Derfor vil jeg nå presentere tre ulike definisjoner av rombegrepet innen
samfunnsteorien, kategorisert av Kirsten Simonsen (Pløger 1997). Alle har som mål å
beskrive forholdet mellom den fysiske virkeligheten og de sosiale prosessene som
finner sted i den, eller den fysiske virkelighetens rolle for de sosiale prosessene som
finner sted i den, andre faktorer tatt i betraktning.
Retningen i samfunnsteorien som behandler rommet som materiell struktur
representerer en sammenheng forutsatt av tre praksiser. Først produseres (1) de
materielle omgivelser, så brukes (2) de og dermed får en bruksverdi for ulike handlinger.
For å kunne brukes må de materielle omgivelsene leses eller tolkes (3) og det resulterer
i at de tilegnes symbolsk mening.
Den andre retningen tillegger ikke rommet slik betydning, men ser på det som en av
faktorene. Det bygde miljøet kan skape nødvendige fysiske forhold, men kan ikke alene
sørge for at en planlagt utvikling lykkes. Andre faktorer som politiske eller sosiokulturelle
forhold har vel så mye å si.
Den tredje retningen gir rommet den mest passive rolle. Det fysiske miljøet har ingen
innvirkning på og ingen betydning for sosiale prosesser annet enn at det er et aspekt
ved alle sosiale handlinger at de alltid utspiller seg i rom. Her gjør Simonsen tid og rom
til konteksten for handlingen, som dermed knytter de uatskillelig sammen.
Denne definisjonen paralyserer på mange måter arkitektens arbeid, fordi den etter en-
skal-ikke-gjøre-samme-feil-to-ganger prinsippet gjør hver situasjon unik og dermed
fratar arkitekten muligheten å ha en intensjon med et rom.
Mennesket
I foregående kapittel har menneskets erfaring av og i rom stått sentralt, mennesket
som sanser, tolker, bearbeider inntrykk ved kognitive prosesser, danner begrep om sin
omverden, kollektivt eller individuelt. Men alt begynner med sansing. Det er her vi kan
diskutere hvorvidt mennesket bruker rom bevisst eller ubevisst.
Når en står på området der jeg starter min diplom, er det uoversiktlig hvor plassen
begynner og hvor den ender. Rommet er definert at andre bygninger som har sin
hovedfasade mot det åpne rommet, plattåen. Dette fraviker også et menneskelig skala,
kroppen. Det vil si plassen i seg selv er tilsynelatende firkantet åpen rom, fliselagt og
mottagelig for deltagelse av publikum, men det er allikevel mange koder en må tolke
dersom det spaseres over det åpne rommet. Dette setter våre sanser og normer på
prøve. Ikke minst om det oppstår mikro situasjoner der to møtes under ”åpne forhold”
(der som regel er ved en benk, ved siden av en butikk eller planlagt møte – konsert ).
Det er flere koder som settes på prøve når vi møter andre vi ikke kjenner i et fremmed
miljø. Her kan det refereres til psykisk tilstedeværelse og det Goffman kaller for face-to-
7. face interaksjon. Der Goffman forteller om hvordan et utrykk er med på å forme våre
sanser og forhåndsbeslutte hva vi tenker om de vi møter. En norm som støtter en
offentlig orden, der orden er som regel tradisjonelt definert, regulert ikke bare som face-
to-face relasjon, men også nødvendighet til utrykk som ikke behøver umiddelbar kontakt
mellom personer. Dette er noe som Goffman videre utdyper gjennom forskjellige stadier
av ansikter og dens sosiale betydning. Hvordan påvirker dette vårt skala som
menneske?
I det følgende vil jeg i korthet se på fakta om mennesket, kroppens anatomi og dens
basale funksjoner. Dette for å ha sammenligningsgrunnlag idet en skal se hvor mye av
adferden baserer seg på menneskets fysikk, proporsjoner og sanseapparatet, og hvor
mye er bevisst handling basert på resonnement.
Mennesket beveger seg ved normal gange i en fart på ca. 5 km/t. Hele
sanseapparatet er finstemt i forhold til denne farten. Mesteparten av sansene er
orientert frontalt. Ifølge (Hall) er det to typer sanseorganer. Den ene kategorien er
mottakere av informasjon på avstand, altså øyne, ører og nese, mens den andre må
være i direkte fysisk kontakt for å motta informasjon, altså hud, membraner og muskler.
Alle sansene har ulike funksjonsområder og ulik grad av spesialisering.
Synet er den mest dominerende sansen. Horisontalt er synsvinkelen nesten 180°,
mens den er noe mindre vertikalt i tillegg til at synsaksen er 10° nedover for å kunne se
bedre hvor vi går, som ytterligere begrenser synet oppover. Mennesket kan se utrolig
langt, eksempelvis stjernene på nattehimmelen, men det er opp til ca.100 m det kan
nyttiggjøre seg av i den daglige omgangen med verden. Denne avstanden kalles sosial
siktfelt. På en 70 meters avstand er vi i stand til oppfatte hva en person gjør eller kjenne
igjen folk vi kjenner. Dette er avstanden en tilskuer høyest oppe på tribunen ser en
fotballkamp fra. På en avstand på 30-35 m klarer vi å oppfatte ansiktstrekk. De dårligste
setene i teateret er så langt fra scenen. Ca. 25 m er nok for å oppfatte følelser eller
humør hos en annen person. Innen avstand på ca.3 m ser vi detaljert nok for å ha
normal menneskelig kontakt.
Hørselen er noe mindre effektiv. Innen 7 m er vi i stand til å høre normal samtale,
mens en enveis kommunikasjon kan foregå uanstrengt på opp til 35 m.
Svake lukter kan vi kjenne på 1 meters avstand, eksempelvis lukten av et annet
menneske. Sterkere lukter som for eksempel parfyme kan vi lukte i radius på 2-3 m.
Utover dette må lukten være veldig sterk før vi oppfatter den ( matlaging, drivstoff ).
Mennesket har en viss utstrekning i rom som er noenlunde lik for de fleste voksne
individer. Kroppen vår er et finstemt måleinstrument også når det gjelder ting vi er i
direkte kontakt med. Proporsjonene vi finner i kroppen er også de størrelsene vi føler
oss komfortabel med når det gjelder andre objekter vi omgis med. Arkitektene har, fra
Da Vinci (etter Vitruvius) til Le Corbusier (modulor), forsøkt å sette disse målene i et
system får å være til hjelp i utforming av de fysiske omgivelsene for mennesket.
8. På bakgrunn av disse fakta er det mulig å presist fastslå avstander til andre
personer i ulike situasjoner som en person føler seg komfortabel med. Hall opererer
med fire typer sosiale avstander. Det intime rommet er opp til en halv meter og er
forbeholdt de fortroligste, kjæreste og nære venner. Det er tenkelig, og teknisk mulig
pga lengden på armene, at fysisk kontakt forekommer ved denne avstanden. Mellom
0,5 og 1,3 m finner vi personlig rom. Ved denne avstanden foregår det samtale mellom
gode venner, og vi finner den under familiemiddagen. Her er det interessant å merke
seg lukteevnen på 1 meters avstand (ovenstående). Det sosiale rommet befinner seg
mellom 1,3 og 3,7 m. Den vanlige samtale føles komfortabel. Ofte er sofagrupper
arrangert innen denne avstanden. Igjen er det interessant å merke seg lukteevnen. Alt
over 3,7 m er det offentlige rommet. Denne avstanden føles komfortabel i en
klassesituasjon eller hvis en vil være passiv deltaker i en situasjon. Fakta opplysninger
er hentet fra Neufert Architect's Data, som I dette tilfellet refererer til E.T. Halls The
Hidden Dimension (1966).
Oppsumering
Idet ovenstående har jeg forsøkt å vise hvordan mennesket eksisterer og
overlever i og
med sine umiddelbare reaksjoner til et ukjent miljø. Mange prøver å berherske
og kontrollere
kroppens viktigste funksjoner til vårt overlevelsesmekanisme. E.T. Halls
naturvitenskapelige
ståsted forklarer menneskelig adferd ut fra teori om biologisk arv, begrunnet
med fakta og
obsrvasjoner. Påstanden er at mennesket handler instinktivt og ikke kongnitivt, i
møte med
fysiske omgivelser. Etter å ha studert arkitektur og ettersom man bruker det
som et redskap til å
kunne trene sego pp som arkitekt, eller en fagperson, til å kunne gjøre rede for
hva som er et
godt rom å være i eller ei ser jeg at det er mennesker som avgjør det
spørsmålet.
9. I denne oppgaven har jeg ønsket å komme nærmere en drøftning av hvordan
mennesket
forholder seg til rommet, der vitenskapelige fakta ligger til grunn. Mennesket er
i stor grad styrt
av instinkter som basere seg på sanseapparatets finfølelse og
menneskekroppens utstrekning i
rom. I tillegg er vi utstyrt med intellektet som er i stand til å bearbeide erfaringer
og sette dem i
system, også kalt adferdsmønstre. Avhengig av gyldigheten til de ulike
erfaringene, altså hvor
mange individer de gjelder for og i hvilke situasjoner, kan vi skille mellom koder
og normer som
gjelder for hele menneskeheten, kulturforskjeller, individuelle variasjoner og
engangsforeteelser.
Og det viktigste, i alle fall for meg, er konsekvensen av denne måten å tenke
mennesket i rom
på – faktagrunnlaget ved utforming av fysisk miljø og muligheten til å forutsi
dets bruk.
Kilder
1________________Erving Goffman ,BEHAVIOUR IN PUBLIC PLACES
2________________Erving Goffman , Vårt rolle til daglig. En studie i hverdagslige
dramatikk. 1992 Utdrag
3________________E.T.Hall, “Anomaly in architecture – an anthropological view”,
American Inst. of Architects Journal, juli 1963, Washington
10. 4_____E.T.Hall,The Hidden Dimension. Man’s Use of Space in Public and Private,
utdrag : kap.11,The Bodley Head, 1966, London
5___________________________________J.Aspen, J. Pløger, På sporet av byen,
utdrag : forord av J.Pløger, Spartacus Forlag, 1997, Oslo
