1. havnepromenadenr
D a g e n s t i l s t a n d og a k t u e l l e p l a n e
“Sortland har vokst seg stor, både utover og bortover. Kvartaler
har blitt fylt ut i sjøen, og strandlinja har blitt forskjøvet med
et par hundre meter, slik at Strandgata i dag fremstår som en
innlandsvei.Vekk er alle hukene som før kunne innby til spennende
oppdagelser, flott natur og lune møteplasser. Borte er nærheten
til vannet. Sortlandsbekken er lagt i rør. Den blå byen ved sundet
har ironisk nok blitt byen med vannskrekk. Vi sortlendinger har
verdens fineste sund rett utenfor kaikanten.Vi må ta det i bruk,
leke med det, kjæle med det, flørte, inkludere og invitere det med.
Stryker vi det med bølgene, tror jeg det vil smile stort tilbake.”
Sitat: Sverre Bjørstad Graff
tssone
m
°
e/no
18 °- 7
inter fro
ol-maan
in the w
oktober:
0,9 °
onomi/s
rth and
er: 0 °.no/astr
k No
desemb
o de the ter
anddate
is frbilm pun
ww.time
00 ×
ummer 400
Kilde: w
on e_Bsob 6
g in L
a cti
d dired_Ima
nt winownlo
mina_UTIL.D klima.no
LET
E dO
: RheR.PoRT
WTCd_OT D st. Kilde: www.e
BA inH
a
South-E
e
Herdigh
12
: 5-7
sharki.
http://
oslo.dn
CH_OR
BLUE AN
al/BAT
pls/port
LAA340:
mi.no/
RTLET_U
D GREEN
DER.PO
Planlagt havnepromenade
Eksisterende havnepromenade
ex=1
100
50
del nipp
86 Mid
lavvann
ann
ring lavv
ann
del lavv
63 Mid
del sp
40 Mid
nomiske
ste astro
0 Lave rtnull
0 Sjøka
n (LAT)
tidevan
Selneselvas utløp:
Området ved Selneselvas utløp fremstår
som uberørt kystlinje.
Fri sikt og nærhet til
sundet er åpenbare
kvaliteter ved stedet.
Mangel på tilgang og
tilrettelegging gjør
området utilgjengelig
for offentligheten.
0
Plasskrevende
næring: De ulike
bedriftene bruker området som lagringsplass.
Det er anlagt vei langs
vannet. Mange av disse
plassene har meget
gode forhold med
tanke på utsikt, sol og
nærhet til sundet.
-50
Hurtigruta: Her
ankommer turister
Sortland. Som havnepromenade er kaia
utilgjengelig for offentlig ferdsel pga sikkerhetsmessige grunner
i forhold til lasting og
lossing av båten.
Sortlandsbrua:
Fylling under brua
lager en odde ut i
sundet. Området står
i dag tomt og består
av planerte fyllmasser.
Området kan være en
potensiell møteplass
langs havnepromenaden med kvaliteter
knyttet til Sortlandsbrua og nærheten til
sundet.
l
interval l
gjentaks
rval
ed 5 års s gjentaksinte rvall
år
te
vvann m
-30 La vvann med 10 års gjentaksin tervall
-38 La vvann med 20 års gjentaksin tervall
-44 La ann med 50 års gjentaksin tervall
vv
0
in
-52 La vvann med 10 0 års gjentaks intervall
-58 La vvann med 20 0 års gjentaks intervall
-64 La vvann med 50 00 års gjentaks
-70 La vvann med 10
-76 La
Blåbrygga: Potensiale
for flere serveringsteder langs brygga er
stort, og skjerming
mot vind er helt nødvendig for få til dette.
Fravær av belysning begrenser vinterbruken
av området.
Mellom havn og
bru: Området preges
av store utendørs lagerplasser og parkering
av lastebiler. Utsikten
er god og brua danner
et sentralt motiv med
den omkringliggende
majestetiske naturen.
Stedets kvaliteter gir
gode forutsetninger
for en attraktiv havnepromenade her.
-100
Boliger ved torget:
Fasaden mot sentrum
fremstår som lite
levende og innbydende.
Promenaden oppleves
som ganske så privat.
Variasjon i materialer
gir lite inntrykk av en
helhetlig utforming.
Kystvakta: I forlengelsen av havneområdet ligger kystvaktas
anlegg. Dette er et
militært anlegg, og som
havnepromenade er
kaia derfor utilgjengelig
for offentlig ferdsel
pga sikkerhetsmessige
grunner.
12
Sjøparken: Nytt
boligprosjekt med fire
leilighetskomplekser.
Slik promenaden er
planlagt vil den antagelig resultere i en
gangvei som oppleves
som privat atkomst til
boligene.
Dato: 22.07.11
Sortland havn:
Sortland havn er en
moderne trafikk,
fiskeri, stykkgods og
industrihavn som er
regionalt viktig. Som
havnepromenade er
kaia utilgjengelig for
offentlig ferdsel pga
sikkerhetsmessige
grunner.
ember 20
Kulturfabrikken:
Sortlands nye kulturarena blir en viktig
møteplass for Sortland. Bryggeanlegget
blir en naturlig del av
havnepromenaden,
og utformingen bør
gjenspeile de kulturelle
verdiene som legges til
grunn for kulturfabrikken.
24. sept
Torget: Torget er en
sentral møteplass i
Sortland. Bryggeanlegget er en viktig del
av havnepromenaden.
Steintrappa er eneste
stedet i sentrum hvor
man kan få nærkontakt
med vannet. Opphold
begrenses av lokalklima.
o
w.eklima.n
. http://ww
RTLAND
o
OSE, SO
hoyde.n
6 - VINDR
.sevann
E: FIG. 1
ttp://www
VENSTR
TVERK, h
ENS KAR
ND. STAT
AMK Eiendom as
Kjempenhøy Sortland
Frydenlund Strand:
Nye boliger/næring,
kontor, småbåthavn og
“signalbygg”. Promenaden er her samlet
som en bred trasé
på sørsiden av boligbyggene. Dette muliggjør en velfungerende
promenade, der det
private og det offentlige er tydelig adskilt.
I SORTLA
Planforslag
Opparbeidet promenade: Her er det
fast dekke, benker,
beplantning, belysning
og tydelig offentlighet.
Men mangel på vedlikehold, nærkontakt
med vannet og lune
oppholdsområder kan
være årsaker til at den
ikke fungerer optimalt.
IDEVANN
Kjempenhøy: Nytt
boligprosjekt der
havnepromenaden
er planlagt å gå på
A40-3 3D Skisse
innsiden, og langs
nordsiden av blokkene. Den vil antagelig
oppleves som privat
og langs nordsiden av
blokkene få ekstremt
dårlige solforhold.
IONS
Naksteinøra: Aktuelt
transformasjonsområde vurderes regulert
til bolig/næring. Enkelte
segmenter fremstår
som “uberørt” fjære.
Gode muligheter for å
sikre kvalitativ tilrettelegging av havnepromenaden gjennom
regulering av området.
OUNDAT
Plasskrevende
næring: De ulike
bedriftene bruker fyllingen ut i sundet som
lagringsplass. Mange
av disse plassene har
meget gode forhold
med tanke på utsikt,
sol og nærhet til sundet. Det er ingen grunn
til at disse områdene
ikke kan tilrettelegges
for fri ferdsel.
F
ATURAL
Sørhavna: Boliger er
plassert rett ved vannet i tilknytning til en
småbåthavn. Tilrettelegging av havnepromenade her vil kreve
omfattende tiltak for å
skille offentlig og privat
sone på en god måte.
2: THE N
Plasskrevende
næring: De ulike
bedriftene bruker fyllingen ut i sundet som
lagringsplass. Mange
av disse plassene har
meget gode forhold
med tanke på utsikt,
sol og nærhet til sundet. Det er ingen grunn
til at disse områdene
ikke kan tilrettelegges
for fri ferdsel.
Mandag
GROUP
Prestelva: Området
ved Prestelvas utløp
fremstår som uberørt
kystlinje. Fri sikt og
nærhet til sundet er
åpenbare kvaliteter
ved stedet. Mangel på
tilgang og tilrettelegging gjør området
utilgjengelig for offentligheten.
E FOR T
IVÅSKISS
RÅLEN /
av 1
Side 1
IG. 17 - N
OVER: F
D, VESTE
&p_Ind
832329
ORTLAN
rvalId=
REAS / S
&p_Inte
467403
URBAN A
atchId=
Lob?p_B
URES IN
mage_B
STRUCT
nload_I
TIL.Dow
1:5000
VINDROSE
Problemstilling: Hvordan kan havnepromenaden utformes med
hensikt å styrke Sortlands forhold til sundet?
Jordbru ferd til S
bbgås:
in
Kortne
t
en på s
ebbgås
gjess. E
for Kortn ert 6000-7000
bb
tr
t Korne
det regis ger) har gjort a
in
(bevilgn
t
ya er de
Fisk:
å Langø
sfisk: P
å ørret.
Innland
nge sm e pre
ulig å fa
dr
Det er m vor det er min
h
lven e
Hinnøya dre sjøørret i e ppe
o
in
det er m
av elven
mingen
oppdem
.
sentrum
laa 340 E v e n R e i n s f e lt K ro g h 2 0 1 2
2. nordlyset s u n d e t
Sortlands ansikt mot
Helhetlig formkonsept:
En bølgende, lysende blå tråd, med visuelle
referanser til nordlyset skaper en helhetlig
havnepromenade, samtidig som den er med på å
definere nye møterom og funkjoner. “Nordlyset”
styrker Sortlands forhold til sjøen ved å
tilrettelegge for fysisk kontakt med vannet, og ved
å legge til rette for aktiviteter som er knyttet til
de ulike funkjonene langs havneområdet. På denne
måten blir ulike aktiviteter dratt ned og ut mot
sundet.
Langs promenaden vil “Nordlyset” ta mange ulike
former, fra enkel oppmerking av trasé, til mer
avanserte former med fokus på flerfunksjonalitet.
Referansen til nordlyset og Blåbyen vil være
gjennomgående elementer som kan være med
å styrke Sortlands identitet. “Nordlyset” vil gi
promenaden et gjennomgående formspråk som
kan tydeliggjøre offentlig tilgang der det er tvil om
dette.
“Nordlyset” vil fremheve og tilrettelegge for
opplevelsen av Sortlands kvaliteter og tilbud, samt
sikre at sosiale og rekreative verider blir ivaretatt
i et voksende Sortland.
“Nordlyset” vil blandt annet ta form i nytt
belysningsanlegg, men også vise seg i andre
former, ofte som en flerfunksjonell konstruksjon.
“Nordlyset” er ikke tenkt som en gjennomgående
struktur fra elv til elv, men heller at den opptrer
der det er hensiktsmessig og der det er behov for
tydeliggjøring av havnepromenaden.
Belysning
“Nordlyset” i form av et belysningsanlegg kan
være med på å skape helhet og tydeliggjøre
havnepromenadens trasé. Slyngende stolper
i varierende høyde med integrert lysarmatur
viser vei, samtidig som de er med på å
definere promenadens uttrykk. Både effekten
av belysningen og anleggets dagidentitet gir
assosiasjoner til det slyngende nordlyset. Et
helhetlig belysningsanlegg åpner for bruk
vinterstid, og vil kunne gi folk en unik opplevelse
av sundet i mørketiden.
+
For å skape variasjon kan stolpene ha ulik avstand,
ulik tykkelse, variere i materiale og farge. Her er
det også muligheter for å referere til Blåbyens
fargepalett.
Med dagens teknologi kan man styre og
programmere lysanlegg digitalt. På den måten
kan anlegget gi funksjonelt lys, og samtidig brukes
som effektbelysning ved spesielle anledninger.
Refleksjon i sundet vil gi en fin effekt sett fra båt.
Dette kan ha attraksjonsverdi for bl.a. turister
som kommer med hurtigruta.
=
Deksel av sink
eller tilsvarende
LEDflex eller
tilsvarende
Strømtilførsel i
midten av stolpe
Tverrsnitt av stolpe med integrert lysarmatur
Refleksjon fra belysningen i sundet
laa 340 E v e n R e i n s f e lt K ro g h 2 0 1 2
3. Sentrumsnære boligområder
LAVVANN
Næringsområder på utfylling
H Ø YVANN
1:1000
1:1000
For å tydeliggjøre promenaden i de sentrumsnære boligområdene,
kan slyngende stolper vise traséens vei. Promenadens uttrykk brukes
her som oppmerking, og på den måten kan man motvirke den
private opplevelsen der traséen går tett på boligblokkene. Mange av
boligprosjektene som er planlagt har traséen gjennom bebyggelsen, og
her er det overgangene som er de viktigste områdene å tydeliggjøre.
Ved å utnytte fyllmassene i disse områdene kan man anlegge
gangsti ved vannkanten som del av havnepromenaden.
En slyngende sti med belysning gir visuelle referanser til
nordlyset, og bidrar til et helhetlig formspråk. Belysningen
åpner for bruk vinterstid, og vil kunne gi folk en unik
opplevelse av sundet i mørketiden.
Tidevannsforskjellen kan utnyttes i utformingen til å skape
en variert promenade som skifter karakter ved høyvann og
lavvann. De grove massene kan formes slik at det ved høyvann
tillates at vannet trenger gjennom grunnen og fyller området
mellom gangsti og fastland. På denne måten vil gangstien ved
høyvann oppleves som frigjort fra fastland, mens ved lavvann
vil den være en del av fjæra.
Plan, snitt og illustrasjon over viser hvordan dette prinsippielt
kan løses. Utformingen gir en variert og stadig skiftende
promenade som setter fokus på tidevannet, og kan være med
på å skape undring og begeistring. I tillegg vil man få gode
muligheter for nærkontakt med vannet for de som ønsker
dette. På denne måten vil man styrke Sortlands forhold til
sundet.
Konstruksjonen kan tas i bruk på flere måter, f. eks. som en
lekeskulptur eller sitteelement der de bredere stolpene tillater dette.
Belysning kan integreres om man tar hensyn til lek og annet bruk
når man planlegger armaturene, og sørger for at disse er konstruert
deretter.
Andre tiltak for å hindre at promenaden kommer i konflikt med
boligenes private soner i fremtiden, kan være å utvide regulert bredde
fra de 3 meterne som er kravet i dag. Spesielt ut mot vannet der
promenaden går langs bebyggelse. Her bør man definere en privat, og
en offentlig sone.
Nordlysets trasé
Vekst og utvidelse av Sortland sentrum gir grunnlag for å regulere
service/næring i første etasje i nye boligprosjekter. På denne måten
kan fasadene aktiviseres, og konflikten med private soner vil ikke være
tilstede. Denne aktiviseringen av fasadene kan bidra til en variert og
levende havnepromenade med sosiale, rekreative og urbane kvaliteter.
1:10000
laa 340 E v e n R e i n s f e lt K ro g h 2 0 1 2
4. Sentrum
I sentrum er det
rom for utforming
som setter fokus
på kontakten med
vannet. Det er her
det er mest aktivitet,
og det er her man bør
skape en attraktiv sjøfront
med en innholdsrik og variert
havnepromenade. Illustrasjonen
til høyre viser et mulig scenario der
sentrum er utformet med fokus på
havnefronten og kontakt med sundet.
Scenario: Sentrum utformet med fokus på havnefronten og kontakt med sundet
Benker langs promenaden er et viktig
innslag om man skal tilrettelegge for opphold
og sosiale opplevelser. En slyngende benk gjør at folk
kan velge om de vil sitte sammen med andre (inne i buene), eller for
seg selv (ytterst i buene). Lokalklima langs havnepromenaden er av
slik natur at all tilrettelegging for opphold må innebære skjerming
av vinden. Illustrasjonen over viser et forslag til utforming av benk
med integrert vindskjerm av plexiglass mellom stolpene. Den buede
formen, samt mulighetene for å sitte på begge sider av vindskjermen
sikrer lune sitteplasser uansett vindretning.
Benken er en viktig sosial
arena i byrummet
Nærkontakt med sundet i
nedsunken gangbru
Undervannskikkert gir nærkontakt med
sundet på en unik måte
Nedsunken gangbru
For å skape nærkontakt med vannet på en annerledes måte,
kan promenaden strekke seg ut i vannet som en gangbru.Ved
å la konstruksjonen flyte kan gulvet i brua være på et lavere
nivå enn vannflaten. På denne måten vil man oppleve det som
om man går i vannet.
Om gangbrua utformes etter prinsippene for universell
utforming, kan man tilby en opplevelse av nærhet til sjøen for
mennesker med begrenset fremkomlighet og mennesker med
andre begrensninger. Opplevelsen av vannkanten på denne
måten kan vekke begeistring og undring hos unge og gamle.
Som en avansert flytebrygge holdes konstruksjonen oppe
av flyteelementer. Illustrasjonen over viser en mulig løsning
der formspråket knytter seg til promenadens øvrige uttrykk,
med integrert belysning og vindskjerm. Innslaget kan bidra til
en variert havnepromenade, og styrke Sortlands forhold til
sundet.
Detalj av undervannskikkert
Undervannskikkert
Noen utvalgte stolper kan fungere som undervannskikkerter.
Som et omvendt periskop vil man kunne se hva som rører
seg i vannet under brygga. Utformingen er tilsynelatende lik
de øvrige stolpene slik at oppdagelsen av denne funksjonen
kan bli et overraskelsesmoment.
Nordlysets trasé
Det krystallklare vannet i sundet vil gi god sikt, og hvis man
konstruerer “kikkerten” slik at den kan vris rundt, får man
mulighet til å selv velge hvor man vil se. Dette kan muligens
også være aktuelt å bruke i undervisningssammenheng.
1:10000
På denne måten kan man styrke Sortlands forhold til sundet
ved å skape nysgjerrighet og begeistring blandt unge og
gamle.
laa 340 E v e n R e i n s f e lt K ro g h 2 0 1 2
5. Kulturfabrikken
Utilgjengelig havnefront
Topplist
LEDflex skjult
inne i topplist
Skilt med info om
havnepromenaden
Scene langs havnepromenaden knytter
kulturelle og sosiale opplevelser med
nærheten til sundet
Skilting langs traséen der
havneområdet er utilgjengelig
Havnepromenaden langs kulturfabrikken bør utformes
basert på de kulturelle verdiene som den nye kulturarenaen
i Sortland legger til grunn. Det mest radikale resultatet vil
kanskje være om havnepromenaden tok form i en utscene,
der opplevelsen av kulturelle innslag kan knyttes sammen
med nærheten til sundet. En scene i vannet med Sortlands
natur som unikt bakteppe vil kunne gi opplevelser som
styrker folks relasjon til sundet. Illustrasjonen over viser et
mulig scenario der scenen er en forlengelse av den slyngende
havnepromenaden.
Tverrsnitt av skilt med
integrert belysning
Strekningen der havna ikke er tilgjengelig for offentligheten
trenger noe som informerer om promenadens videre trasé.
Her kan det være aktuelt å bruke skilt som viser vei. Skiltene
kan informere om havnepromenaden og dens innhold, men
også fungere som oppslagstavle der man f. eks. kan finne
informasjon om aktuelle kulturelle arrangementer.
Skiltene kan utformes slik at det visuelle uttrykket
kommuniserer en sammenheng med havnepromenadens
formspråk. I illustrasjonen over er skiltet buet og i lista på
toppen er det felt inn en stripe med LED-lys. Skiltet blir
vasket av lyset fra toppen og ned på begge sider. På denne
måten kan skiltet oppleves som en lysskulptur fra avstand,
men samtidig ha en informativ funksjon på nært hold.
Nordlysets trasé
Skiltet kan også brukes i andre områder langs
havnepromenaden der det er behov.
1:10000
laa 340 E v e n R e i n s f e lt K ro g h 2 0 1 2
6. Sortlandsbrua
Uberørt fjære
Møteplass under Sortlandsbrua
med nærhet til sundet
Området under Sortlandsbrua har unike
kvaliteter, og kan utvikles til en møteplass
der brua og nærheten til sundet er naturlige
fokuspunkter. En samlingsplass med rom
for større folkemengder kan være aktuelt
i forbindelse med ulike arrangementer og
markeringer.
Opphøyet gangvei vekselvis ute i vannet
og inne på fjæra
Her kan det f. eks legges til rette for
bålplass, noe som gjør at området kan
brukes vinterstid også.Vindforholdene på
stedet gjør at områder for lengre opphold
må skjermes. Illustrasjonen over viser et
mulig scenario der plassen er tilrettelagt
med bålplass og vindskjerm.
Om prosjektet der brua lyssettes blir
realisert, vil dette gi området et innslag
som kan berike havnepromenaden i den
lange mørketida. Sortlandsbrua kan på
denne måten styrkes som identitetskapende
element. Den nye møteplassen vil bidra til å
styrke Sortlands forhold til sundet.
Områdene ved utløpet til Selneselva og
Prestelva har unike kvaliteter som kan
berike havnepromenadens variasjon.
Om Sortlands vekst fortsetter vil den
“uberørte” fjæra i fremtiden muligens bli
vurdert som aktuelt utbyggingsområde. Om
man vil bevare disse unike områdene er det
viktig å sikre disse gjennom regulering. Slike
områder vil ha store rekreative verdier i en
urban setting.
Nordlysets trasé
1:10000
laa 340 E v e n R e i n s f e lt K ro g h 2 0 1 2
For å gjøre disse områdene mer tilgjengelig,
kan en opphøyet gangvei, vekselvis ute i
vannet og langs fjæra, gi folk en opplevelse
av disse unike kvalitetene. Illustrasjonen
over viser en mulig løsning der stolpene
fungerer som rekkverk og belysning.
Formspråket kan knyttes til resten av
promenaden, og belysningen vil legge til
rette for bruk under den lange mørketiden.
Om Prestelva i sør og Selneselva i nord
utvikles til blågrønne korridorer fra
marka og helt ned til sundet, kan man
få til en sammenhengende runde fra
havnepromenaden, opp Selneselva, langs
lysløypa i marka og ned Prestelva til
havnepromenaden igjen. Dette grepet kan
bidra til å skape en attraktivt by der sosiale
og rekreative verdier blir ivaretatt.
