Lars Håkonsens innlegg til KDs referansegruppe for ulovlig fildeling

1. Lars Håkons en, 20.05.2010
Noen samfunnsøkonomiske
perspektiver på problemer og
muligheter knyttet til digitaliserte
kulturgoder.
(Basert bl.a. på artikkelen
”Ulovlig fildeling av musikk
– hva bør gjøres når ny teknologi svekker
opphavsretten? ”
(Lars Håkonsen og Knut Løyland,
S amfunnsøkonomen nr. 6/2009)

2. M oderne versjon av Adam S miths berømte ”usynlige
hånd”:
M arkeder med fri prisdannelse og omsetning sørger –
under ideelle betingelser – for effektiv ressursbruk
(størst mulig samfunnsøkonomisk overskudd (S O )).
I alle tilfeller der markedene ikke sørger for høyest mulig
S O , har vi innslag av ulike former for markedssvikt.
Fagfeltet kulturøkonomi er i stor grad en systematisk
gjennomgang av ulike former for markedssvikt med
særlig relevans for kultursektoren – og en legitimering
av ulike former for politikk for å bøte på markedssvikten.

3. D en samfunnsøkonomisk optimale prisen på et gode er
alltid lik grensekostnaden ved produksjon av godet.
Kostnadsstrukturen er en sentral kilde til markedssvikt
for en rekke kulturgoder: Høye faste kostnader og lave
grensekostnader gjør det umulig å oppnå lønnsomhet
(kostnadsdekning) hvis prisen settes lik
grensekostnaden.
D igitaliserte kulturmedier er ekstremvarianten av dette,
siden grensekostnaden ved å slippe til en ekstra bruker
er null eller tilnærmet null.
E n rekke kulturgoder har dermed blitt goder uten
rivalisering – ett av kjennetegnene ved ”kollektive goder”.

4. ”S amfunnsregnskap” for å ta betalt for et gode der
grensekostnaden ved en ekstra bruker er null.
P ris
E tterspørsel
80 kr
X 80 X0 X
(mengde)

5. ”S amfunnsregnskap” for å ta betalt for et gode der
grensekostnaden ved en ekstra bruker er null.
P ris
E tterspørsel
80 kr
X 80 X0 X
(mengde)

6. ”S amfunnsregnskap” for å ta betalt for et gode der
grensekostnaden ved en ekstra bruker er null.
P ris
E tterspørsel
80 kr
Inntekt for bransjen
X 80 X0 X
(mengde)

7. ”S amfunnsregnskap” for å ta betalt for et gode der
grensekostnaden ved en ekstra bruker er null.
P ris
E tterspørsel
80 kr
Inntekt for bransjen
Tap for forbrukerne
Netto
samf.øk tap
X 80 X0 X
(mengde)

8. ”S amfunnsregnskap” for å ta betalt for et gode der
grensekostnaden ved en ekstra bruker er null.
P ris
E tterspørsel
80 kr
Netto
samf.øk tap
X 80 X0 X
(mengde)

9. ”S amfunnsregnskap” for å ta betalt for et gode der
grensekostnaden ved en ekstra bruker er null.
P ris
E nhver pris > 0 gir her et
E tterspørsel samfunnsøkonomisk tap.
Isolert sett ikke ønskelig å
hindre fildeling og nedlasting !
80 kr
C opyright som
”necessary evil”,
Netto D epoorter et al
samf.øk tap
(2009)
X 80 X0 X
D epoorter et al. (2009) finnes (sammen med flere andre artikler om samme tema) i et spesialnummer
omkring copyright og fildelingsproblematikk i R eview of Law and E conomics, vol. 5, nr.3, desember 2009. (mengde)

10. Idealet er ut fra dette – isolert sett – en slags
”verdensserver/ verdensbibliotek” der alle noter, alle
tekster, alle musikkinnspillinger og alle filmer fritt
tilgjengeliggjøres etter hvert som de blir produsert.
(M en blir de da produsert? )
Tilsynelatende sterk konflikt mellom modeller som i)
sikrer optimal bruk av det som allerede finnes og ii)
modeller som sørger for finansiering av nye
kulturgoder.
Fildelingen har bragt oss nærmere i), men foreløpig
uten å gå for mye ut over ii)?

11. O berholzer-G ee og S trumpf (2009):
”The publication of new books rose by 66 % over the 2002-2007
period. S ince 2000, the annual release of new mus ic albums has
more than doubled, and worldwide feature film production is up by
more than 30 % since 2003. At the same time, empirical research
on file sharing documents that consumer welfare increased
substantially due to the new technology.”… … .
”While file sharing disrupted some traditional busines s models in
the creative industries, foremost in music, in our reading of the
evidence there is litte to suggest that the new technology has
dis couraged artistic production. Weaker copyright protection, it
seems , has benefited society.”
(”File-S haring and C opyright. Working P aper 09-132. Harvard
Bus iness S chool)

14. Hva kan sikre fortsatt produksjon av ny
kunst selv om fildelingen fortsetter?
1. S alg av album og låter er ikke eneste inntektskilde
2. Alle tradisjonelle salgsinntekter bortfaller ikke selv
om vi lar være å jakte på fildelere
3. S tort potensial for kostnadsbesparelser som ennå
ikke er tatt ut. B ransjen og verdikjeden kan bli mye
slankere. D et vil i prinsippet holde med 1
nettbutikk – ”verdensserveren” – som kan
distribuere all innspilt musikk. R esten av
distribusjonsapparatet kan bli sykepleiere… …
4. Tilnærmet umulig å forutse alle mulige tilpasninger
og nye forretningsmodeller bransjen kan utvikle
under kraftig endrede rammebetingelser.

15. 3-4: ”G arasje+P C ”-innspillinger
1-4: Ingen grunn til bekymring for at all komponering
og innspilling av musikk vil opphøre selv om vi
ikke trapper opp kampen mot fildeling.
Likevel (selvsagt) svært uklart hvordan verden vil bli
hvis vi fullstendig gir opp kampen mot fildeling og
aktivt legger til rette (verdensserveren) for gratis
bruk av alle typer digitaliserte kulturgoder.
Noe nytt tilfang vil helt sikkert fortsatt komme, men
kanskje for lite og – igjen kanskje – med for liten
variasjon i sjangre m.v.

16. D ette er ikke noe nytt - mange utgivelser av musikk,
bøker, filmer osv. ville uansett aldri blitt gitt ut hvis den
rene markedsinntekten var eneste finansieringskilde.
Kulturpolitikk med ulike
former for
produksjonsstøtte,
prosjektstøtte har lenge
vært brukt for å sikre mål
om bredde i repertoar og
sjangre.
Kan åpenbart utvides for å kompensere for sviktende
markedsinntekter for flere sjangre – hvis nødvendig.

17. K onklus jon (1)
Vi er allerede på vei (i full fart) mot et annet system.
S tatus Q uo er (som vanlig… .) en illusjon.
D eler av aktuelle virkemidler for å erstatte
markedsinntekt med andre inntektskilder finnes
allerede, og kan bygges ut. (O g nye forretningsmodeller
vi ennå ikke kjenner, vil utvikles.)
Alt må ikke være 100 % på plass med en gang.
M usikkbransjen er tross alt ikke av vital betydning for
verdensøkonomien og velferd… … (P .R omer)

18. K onklus jon (2)
P ass opp for målforskyvning!
D et er ikke et mål i seg selv å opprettholde bransjen
og distribusjonskanalene som de tradisjonelt har vært
fra f.eks. 1950 til 2000.
P ublikums velferd er målet, ikke å opprettholde
inntjening og sysselsetting for musikkforlag,
forlagshus, lydteknikere eller typografer! (P . R omer)
Frigjøring av ressurser som blir overflødiggjort av ny
teknologi er en samf.øk. fordel, ikke en ulempe!

19. K onklus jon (3)
E r vi for feige til å tenke helt nytt om organisering og
distribusjon av denne type goder?
M å f.eks. ordbøker, oppslagsverk, leksikon,
telefonkatalog eller akademiske journaler være
kommersielt baserte goder?
D ette er egentlig bare databaser med viktig og nyttig
informasjon som flest mulig bør bruke mest mulig.
O ffentlig ansvar for å finansiere vedlikeholdet av slike
databaser kombinert med gratis bruk høres ut som en
mye bedre modell?

20. K onklus jon (4)
Trenger åpenbart ikke bli samme løsning/ politikk
overfor alle typer digitaliserte kulturgoder; fortsatt
marked for noe, andre distribusjonsmodeller for annet.
O ptimalt med gradvis synkende nyproduksjon etter
hvert som ”the backlist” med topp kvalitet blir lengre
og lengre? (sakte død for nyinnspillinger av klassisk
musikk – hvor mange måter kan B eethovens symfoni
nr. 3 spilles inn på? )
Ny teknologi krever nye vurderinger om grensene
mellom politikk, marked og reguleringer – vi er bare i
startgropa… …