Presentasjon av blokk-kjedeteknologi for offentleg sektor, møte i Partnarforum 22.01.2018

1. www.vestforsk.no
Bitcoin og blokk-kjedeteknologi
- eksplosivt også for offentleg sektor?
Svein Ølnes, Vestlandsforsking, 22.01.2018

2. www.vestforsk.no
«It was the best of times, it was the worst of times,
it was the age of wisdom, it was the age of foolishness (…)”
 2017 året då Bitcoin og kryptovaluta for alvor slo gjennom
 Opptur for opne blokk-kjeder, stagnering for lukka/private
(ref. Tim Swanson)
 Kva med blokk-kjedeteknologi i offentleg sektor?
 Norge heng etter (sjå t.d. NOKIOS Teknologiradar)
 Bra at etatane gjer forsøk med teknologien, men kven tek eit overordna
ansvar? Blokk-kjedeteknologien krev samordning
2017 – gjennomslagsåret

3. www.vestforsk.no
Drivar for dagens interesse

4. www.vestforsk.no
Digital agenda for Norge

5. www.vestforsk.no

6. www.vestforsk.no
 Forskingsinstitutt lokalisert i Sogndal, stifta i 1985
 Forskingsområde:
 Klima og miljø
 Reiseliv
 Teknologi og samfunn
 Rundt 30 tilsette
 Del av forskings-infrastrukturen i Norge
Vestlandsforsking

7. www.vestforsk.no
 Forskar ved Vestlandsforsking sidan 1996
 Forskingsfelt: IT i offentleg sektor
 Interessert i Bitcoin/blokk-kjede sidan 2011
 har gjennomført master-programmet Digital Currencies ved
universitetet i Nicosia (2017)
 publisert fleire artiklar om bruk av Bitcoin og blokk-kjedeteknologi i
offentleg sektor
 eig bitcoin og andre kryptovalutaer, og ei bitcoin-gravemaskin (!)
Om meg

8. www.vestforsk.no
Innhald
 Kort introduksjon til Bitcoin og blokk-kjedeteknologi
 Mytar, mistydingar og utfordringar
 Opne og lukka blokk-kjeder
 Bitcoin/blokk-kjede som plattform og muleg infrastruktur
 Eksempel på bruk i offentleg sektor

9. www.vestforsk.no
Bitcoin – «alle blokk-kjeders mor»
Publisert 31.10.2008 (Halloween Day)
Sett i drift 03.01.2009
Har gått kontinuerleg sidan

10. www.vestforsk.no
Kva er det viktigaste med Bitcoin/blokkjede-tekn.?
 Desentralisering
 Ingen, og alle, kontrollerer blokk-kjeda
 Sensurfridom
 Eliminerer behovet for tiltrudd tredjepart
 Som Internett (TCP/IP): Så lenge transaksjonane
(informasjonen) følgjer reglane, er det ingen som bryr
seg om avsendar, innhald eller mottakar

11. www.vestforsk.no
Blokk-kjede i praksis
trans 1 …
trans 2 …
trans 3 …
trans 4 …
trans 5 …
…..
Startblokk («Genesis block»)

12. www.vestforsk.no
Blokk-kjede i praksis
trans 1 …
trans 2 …
trans 3 …
trans 4 …
trans 5 …
…..
trans 1 …
trans 2 …
trans 3 …
trans 4 …
trans 5 …
…..
Startblokk («Genesis block»)

13. www.vestforsk.no
Blokk-kjede i praksis
trans 1 …
trans 2 …
trans 3 …
trans 4 …
trans 5 …
…..
trans 1 …
trans 2 …
trans 3 …
trans 4 …
trans 5 …
…..
trans 1 …
trans 2 …
trans 3 …
trans 4 …
trans 5 …
…..
Startblokk («Genesis block»)

14. www.vestforsk.no
Blokk-kjede i praksis
trans 1 …
trans 2 …
trans 3 …
trans 4 …
trans 5 …
…..
trans 1 …
trans 2 …
trans 3 …
trans 4 …
trans 5 …
…..
trans 1 …
trans 2 …
trans 3 …
trans 4 …
trans 5 …
…..
trans 1 …
trans 2 …
trans 3 …
trans 4 …
trans 5 …
…..
Startblokk («Genesis block»)

15. www.vestforsk.no
Blokk-kjede i praksis
trans 1 …
trans 2 …
trans 3 …
trans 4 …
trans 5 …
…..
trans 1 …
trans 2 …
trans 3 …
trans 4 …
trans 5 …
…..
trans 1 …
trans 2 …
trans 3 …
trans 4 …
trans 5 …
…..
trans 1 …
trans 2 …
trans 3 …
trans 4 …
trans 5 …
…..
Startblokk («Genesis block»)

16. www.vestforsk.no
Tilbake til start: det distribuerte/desentrale Internettet
Paul Baran: «On Distributed Communications Network» (1964)
[Baran fann opp pakke-svitsjing, saman med (og uavh.) av Donald Davies, UK]

17. www.vestforsk.no
Grunnleggjande arkitektur
1. Node-til-node-teknologi («peer-to-peer»)
2. Blokk-kjede som lagringsstruktur
3. Konsensus-modell for kontroll og sikring

18. www.vestforsk.no
1. Frå klient-tenar til likeverdige nodar
Tradisjonell web-teknologi
Likeverdige nodar, ingen sentral tenar

19. www.vestforsk.no
2. Blokk-kjede som lagringsstruktur
Bitcoin kunne like godt vore kalla ei transaksjons-kjede!

20. www.vestforsk.no
3. Konsensus-modell
 Prosessen som fører til at nodane i nettverket blir einige om
1. eit sett av data
2. endringar i data
3. reglane som ligg til grunn for lagring og endring av data
 «Proof of work» er ein viktig del av konsensus-modellen i
Bitcoin
 Blokk-kjeda blir sikra ved innsats av ressursar
Graving («mining») = innsats av energi
 Det er konsensus-modellen som er den viktige innovasjonen,
ikkje blokk-kjeda!

21. www.vestforsk.no
Bitcoin i praksis (tradeblock.com)

22. www.vestforsk.no
Innhald
 Kort introduksjon til Bitcoin og blokk-kjedeteknologi
 Mytar, mistydingar og utfordringar
 Opne og lukka blokk-kjeder
 Bitcoin/blokk-kjede som plattform og muleg infrastruktur
 Eksempel på bruk i offentleg sektor

23. www.vestforsk.no
Myter og mistydingar om Bitcoin og blokkjede
1. «Blokk-kjede»/»Blockchain» som generelt omgrep er nokså
meiningslaust
 Må spesifisera kva type blokk-kjede ein snakkar om
• Open eller lukka? Kva sikkerheitsmodell?
2. Det er stor skilnad på opne og lukka blokk-kjeder
 Opne blokk-kjeder har det største innovasjonspotensialet (MIT,
Valkenburgh, ++))
 Lukka blokk-kjeder kan også vera nyttig i enkelte samanhengar
- men må stilla spørsmålet: Kvifor ikkje heller ein distr. database?
3. Ei blokk-kjede er ikkje sikker i seg sjølv
 Opne blokk-kjeder: Proof of work som sikkerheitsmodell
 Lukka blokk-kjeder: Tradisjonell, sentralisert sikringsmodell
4. Blokkjede som universalmiddel
 Blokk-kjedeteknologi kan vera nyttig på mange område, men ikkje alle

24. www.vestforsk.no
Utfordringar med blokk-kjedeteknologi
 (Opne) Blokk-kjeder er lite effektive!
 Node-til-node inneber at alle i nettverket må gjera det same
 Ingen erstatning for database-teknologi!
 “If your requirements are fulfilled by today’s relational databases, you’d
be insane to use a blockchain.” – Gideon Greenspan
 Ei lukka blokk-kjede vil ha (mykje) større kapasitet, men vil
kompromissa på desentralisering og eliminering av tredjepart
 Effektivitet (kapasitet) og grad av desentralisering står i motstrid

25. www.vestforsk.no
Opne vs. lukka blokk-kjeder
Hileman & Rauchs: «Global Blockchain Benchmarking Study» (2017)

26. www.vestforsk.no
Opne eller lukka blokk-kjeder i offentleg sektor?
 Openheit bør vera eit naturleg utgangspunkt for offentleg
sektor
 Blokk-kjedeteknologien må sjåast på som ein plattform-
teknologi og muleg informasjonsinfrastruktur
 ein informasjonsinfrastruktur må vera open
 Bør sjå på utviklinga av blokk-kjedeteknologi på same måten
som utviklinga av Internett
 i starten var det opne Internettet eit alternativ til lukka nett
 i starten av web-en var også lukka nettverk (ekstranett) ei stund i
vinden
 Må sjå ut over eigen organisasjon!
 Blokk-kjede innafor ein organisasjon gir lite meining
 Må sjå offentleg sektor samla, og gjerne også eit globalt perspektiv

27. www.vestforsk.no
Bitcoin som plattform/infrastruktur
Node-til-node-nettverk, ruting, blokk-kjede som lagring
Konsensus-reglar, inkl. «proof of work»
Valuta (t.d. bitcoin)

28. www.vestforsk.no
Bitcoin som plattform/infrastruktur
Node-til-node-nettverk, ruting, blokk-kjede som lagring
Konsensus-reglar, inkl. «proof of work»
Valuta (t.d. bitcoin)
Ekstra lag (t.d. betalings-kanalar,
side-kjeder, smarte kontraktar)

29. www.vestforsk.no
Bitcoin som plattform/infrastruktur
Node-til-node-nettverk, ruting, blokk-kjede som lagring
Konsensus-reglar, inkl. «proof of work»
Valuta (t.d. bitcoin)
Betaling
Dok.aut.
Ekstra lag (for betalings-kanalar,
side-kjeder, smarte kontraktar)
Lyn-betalingar
Smarte kontr.

30. www.vestforsk.no
Bitcoin og blokk-kjede i offentleg sektor
 Sikker lagring og verifisering av dokument
 vitnemål
 sertifikat
 arkiv-dokument
 Eksempel: Alle vitnemål frå høgare utd. lagra på blokk-kjeda
 Bevis av eigarskap
 eigedommar
 Eksempel: Matrikkelen på blokk-kjeda?
 Identitetshandtering og personvern
 sikker, desentralisert identitetshandtering
 Eksempel: MinID/eID som blokk-kjedeteknologi?
 Tenk på Bitcoin/blokk-kjede som ein ny Internett-basert
plattform!

31. www.vestforsk.no
Aktuell litteratur

32. www.vestforsk.no
Meir informasjon om Bitcoin og blokk-kjede
 «Bitcon – A Peer-to-Peer Electronic Cash System»
Satoshi Nakamoto, 2008
 «Open Matters - Why Permissionless Blockchains are
Essential to the Future of the Internet”
Peter van Valkenburgh, Coin Center
 «Blockchain Technology as a Support Infrastructure in e-
Government»
 Svein Ølnes og Arild Jansen, eGov 2017, Springer LNCS
 «Blockchain in government: Benefits and implications of
distributed ledger technology for information sharing»
 Ølnes, Ubacht og Janssen, Government Information Quartely, 2017

33. www.vestforsk.no
Andre ressursar
 Deloitte: «Will blockchain transform the public sector?» (2017)
 University of Cambridge: «Global blockchain benchmarking
study 2017»
 University of Cambridge: «Global cryptocurrency
benchmarking study 2017»
 World Economic Forum: «Realizing the Potential of
Blockchain» (2017)

34. www.vestforsk.no
Takk for meg!
E-post: sol@vestforsk.no
Denne presentasjonen:
http://www.slideshare.net/sveino/partnerforum